Aksjonsgruppe for eldre og funksjonshemmede leietakere i husleieregulerte boliger i Oslo Ved Anne Helset Drammensveien 54B 0271 Oslo Til Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kjære Magnhild Meltveit Kleppa Oslo, 16. mai 2008 Takk for at du har vist interesse og forståelse for situasjonen til leietakere i husleieregulerte boliger i Oslo og Trondheim, og at vi har fått en forskningsrapport om dette, initiert av Departementet og utført ved NIBR. Vi er glade for at undersøkelsen blir fulgt opp av en administrativ arbeidsgruppe, der Kommunal og regionaldepartementet, Oslo kommune og Husbanken arbeider med tiltak som kan vil gi oss mulighet til å bli boende i våre hjem. Vi har inntrykk av at det er vanskelig, ja kanskje umulig, for folk som ikke selv har opplevd noe liknende, å forstå hvilken belastning det er å leve med trussel om ufrivillig å måtte flytte fra et hjem en har hatt lenge. Vissheten om økte leier har bidratt til fysisk og psykisk uhelse, til nattevåk, til daglig uro og tap av glede og trivsel i hverdagen. Nå håper vi det vil la seg gjøre å finne fram til ordninger som kan kjennes akseptable for alle; myndighetene, utleierne og leietakerne. Som den berørte part drister vi oss til å komme med forslag til løsninger. Vi baserer oss på egne erfaringer og samtaler i aksjonsgruppen, og på det vi har lært ved å snakke med andre i samme situasjon. Vi håper forslagene blir mottatt med velvilje og vurdert seriøst. Om Aksjonsgruppen Aksjonsgruppen for eldre og funksjonshemmede leietakere i husleieregulerte boliger i Oslo består av alderspensjonister og uføretrygdete og yrkesaktive middelaldrende. Noen av dem som deltar er over 80 år, og vi har støtte av leietakere som er seniorer på over 90. Aksjonsgruppens arbeid begrenser seg til boliger og leietakere i privateide og ofte seksjonerte gårder, der de fleste eier leiligheten de bor i. Som leietakere 1
kan vi ofte kjenne oss som en lite ansett restkategori i dette selskapet av selveiere. For alle i aksjonsgruppen er botiden lang, ikke sjelden fra 50 til over 60 år. De fleste er i dag enslige. Noen av alderspensjonistene er ektepar. Blant disse er en av ektefellene varig svekket eller syk. Noen av de yngste (50+) bor sammen med en av foreldrene som i dag er avhengig av deres hjelp. Mange har hatt omsorg for familiemedlemmer hjemme fram til disse døde. De enslige pensjonistene er enker eller enkemenn. For mange i aksjonsgruppen er hjemmene våre barndomshjem eller besteforeldrehjem for barn og barnebarn, og hjemme også for våre søsken. Ingen i aksjonsgruppen ser seg i stand til å kunne betale markedsleie eller gjengs leie for leilighetene vi bor i. Noen må i dag ha økonomisk hjelp av nær familie for å klare seg etter sju år med årlige økninger i grunnleia på mellom 10 og 20 prosent. De fleste har undersøkt- og undersøker stadig alternativer til dagens boligsituasjon. Alternativene ser ut til å være små av to grunner. For det første fordi leieprisnivået i Oslo er svært høyt. For det andre fordi det å flytte vil bety ikke å ha sikkerhet for mer enn tre år av gangen i et nytt leieforhold. Vi frykter at flytting fra boligen vi har i dag, vil bety at vi vil måtte flytte flere ganger, og at vi ikke vil kunne kjenne trygghet med en varig bolig. Aksjonsgruppens ønsker og mål er at de som i dag bor i husleieregulerte boliger, og som har lang botid, kan bli boende. Husleia må være på et nivå som gjør at vi kan ha en akseptabel levestandard. Vi ønsker at tiltak som skal sikre dette, skal være treffsikre (nå fram til alle berørte). Vi vil at tiltakene skal være slik, at ingen skal måtte kjenne seg som fattige og som klienter. Vi ønsker videre at tiltakene har en form som sikrer oss mot press fra utleierne. Forslag til løsninger Nedenfor presenterer vi tre forslag til løsninger. Første forslag er myntet på fortsatt regulering, eller regulering livet ut for middelaldrende og eldre leietakere med lang botid. Det andre forslaget er at regulerte boliger får endret status, og at de blir seniorboliger. Det tredje forslaget er at det utarbeides ordninger som gir leietakerne det her er snakk om mulighet til å kjøpe boligen. Forslag 1: Regulering livet ut Det opprettes en punkt-regulering av gjenværende regulerte boliger. Leien reguleres etter husholdningens inntekt, og det gis botidsrabatt ut fra hvor lenge den enkelte har bebodd leiligheten. 2
Vi mener en ny regulering bør etableres også ut fra det, at de gamle gårdene vi bor i er nedbetalt, ut fra teknisk standard og ut fra vårt bidrag til vedlikehold gjennom mange år. Mange av gårdene har behov for rehabilitering og oppussing. Som leietakere skal vi betale vår andel av dette som en del av leien, slik vi har gjort til nå. Kompensasjon til eiere Ordningen med fortsatt regulering eller frysing av leie vil ventelig by på motstand fra utleiere, som ser fram til å kunne få markedsleie for alle sine utleieobjekter. En ordning kunne kanskje være å be eierne søke om kompensasjon fra det offentlige for tapt markedsleie. Vi ser flere betenkeligheter med en slik ordning, men den ville kunne ha en fordel: at det ble kjent hvor mange regulerte leieforhold som finnes, gjennom det at eierne ville være interessert i å få dette registrert for å kunne gjøre krav på kompensasjon. Bostøtte Å utvide tilgangen på bostøtte, vil måtte bety at en kan tjene mer og bo dyrere enn det som er tilfelle for en som mottar bostøtte i dag. Bostøtte vil kunne være en løsning for de av oss som er i en låst inntektssituasjon (trygd eller pensjon) og som har bolig der leieprisen ikke vil bli for høy etter 2009/2010. Imidlertid bor mange av oss i leiligheter som vil få en markedsleie som bare kan betales av folk med svært høy inntekt, av kriminelle med svarte penger eller av kollektiver av unge mennesker. Vi anser derfor bostøtte som en løsning som vil kunne hjelpe få av oss. Skattemessig likestilling mellom eiere og leietakere Dette er et forslag som i sin tid ble framsatt av stortingsmann og finansminister Gudmund Restad. Vi kjenner ikke til hvor langt dette forslaget ble drøftet og hvordan det var tenkt gjennomført i praksis. Ordningen ville bety at det å være leietaker ble likestilt med det å være eier. Aksjonsgruppen mener det ville være et ledd i å rehabilitere det å leie som en aktverdig og varig boform, i stedet for dagens politikk og praksis, som sier at det å leie skal være en midlertidig boform, og at det å eie skal være normalen, også i storby. Aksjonsgruppen består av mennesker som aldri har hatt råd til å kjøpe bolig, eller som har ansett det å leie som en tryggere og bedre boform, ut fra situasjonen vår på arbeidsmarkedet (inntekt og helse). Vi tror mange av dagens unge vil være i samme situasjon over livsløpet, og derfor være interessert i å bli skattemessig tilgodesett på samme måte som de blir, som er i stand til å bli boligeiere. Leieboerforeningens forslag til løsninger Aksjonsgruppen er kjent med at Leieboerforeningen har utarbeidet en modell for løsning, der det foreslås reguleringsstøtte, meldeplikt for eiere av regulerte 3
boliger før økning i leie og en ordning med transport av leiene via en tredje part, noe som vil kunne hindre press på leietakerne fra eierne. Aksjonsgruppen er meget takknemlig for Leieboerforeningens initiativ og støtter forslagene til løsninger. Vi har likevel valgt å omtale løsningene vi har framlagt her og som har vært diskutert i aksjonsgruppen. Forslag 2: Omgjøring av regulerte boliger til seniorboliger I Oslo kommunes Bystyremelding nr 2/2008; Bystyremelding om sosiale boligvirkemidler i Oslo kommune (Byrådsak 50/08), sies det bl.a.: Innleie av boliger til vanskeligstilte fra private eiendomsselskaper benyttes som en av flere metoder for å dekke behovet for boliger til vanskeligstilte. Antallet innleide boliger til denne gruppen økes. (s. 31) Som vanskeligstilte på boligmarkedet regnes i denne sammenhengen ikke alminnelige pensjonister eller arbeidstakere som har bolig, men som nå er i ferd med å miste hjemmet sitt på grunn av høye og økende leier. Alder, helseproblemer og økonomi gjør at mange av oss ikke kan delta på det ordinære leiemarkedet i Oslo. Mange vil av sosiale og helsemessige grunner også være avhengig av fortsatt å kunne bo der vi bor i dag. Vi mener en løsning ville være om kommunen leide inn noen av de regulerte leilighetene og ga dem status som seniorboliger. For mange ville dette være et bedre alternativ enn å søke trygdebolig/servicebolig eller ordinær kommunal bolig. Dette ville kanskje også være en billigere løsning for samfunnet enn andre alternativer. Forslag 3: Kjøp av leiet bolig Som eldre leietakere med lang botid har vi vært med på å holde ved like eldre bebyggelse som en del av husleia vi har betalt og ved vedlikehold av egen bolig. Men vi har ikke hatt de fordeler som eiere av bolig har når det gjelder skatt og formuesøkning. Enkelte har opplevd at leiligheten de bor i har vært eller er gjenstand for spekulasjon. Den kan ha blitt solgt til en billig pris og i strid med loven for eierseksjoner. Ved slike eierskifter har leietakerne mistet sin kjøpsrett. Juridisk er de rettsløse, fordi de som leietakere ikke regnes å ha interesse i forhold til eiendommen. Ut fra slike erfaringer mener vi at gamle leietakere nå bør gis en ny rett til å kjøpe boligen de har leiet gjennom mange år. Dette vil i særlig grad være aktuelt for de yngste av de eldre leietakerne, som kanskje har 20 til 30 år igjen å leve. Her vil vi også måtte be om en botidsrabatt, og en finansieringsordning som gjør dette mulig. Vi har tenkt at et slikt tiltak kan ses i sammenheng med regler for innløsning av festeavtaler. Ut fra vårt lekmannsskjønn ser vi ingen forskjell på lange 4
festeavtaler og tidsubestemte leiekontrakter. I begge tilfeller dreier det seg om disposisjonsformer som har betydd at en har kjent trygghet for det å kunne bo. Vi vil spørre om den administrative arbeidsgruppen kan undersøke mulighetene for at et slikt forslag skal kunne la seg realisere. Vi vil også spørre om det kunne tas initiativ for å etablere tiltak mot boligspekulasjon, der vanlige folk blir tapere, og der de som har mest og som noen ganger tillater seg å handle i strid med loven, blir vinnere. Forslag til nødvendige tiltak i tilfelle vi blir tvunget til å flytte. Bydelenes og statens rolle. Bydelenes rolle Hjelp til flytting For mange middelaldrende og eldre vil en ufrivillig flytting medføre en fysisk, psykisk og økonomisk belastning. Tilknytning er viktig i eldre år. Nettverk og tilhørighet er kilde til identitet og trivsel. En tvunget flytting vil medføre helserisiko. Mange, og i sær de eldste av oss, vil ha behov for oppsøkende støtte og hjelp i flytteprosessen og oppfølging etter at flyttingen har funnet sted. Hjemmetjenesten, sosialkontoret, boligkontoret og eldresentrene/seniorsentrene i bydelene peker seg naturlig ut som ansvarlige for slike oppgaver. Det kan være nødvendig at bydelene tilbyr de eldste praktisk og økonomisk hjelp til selve flyttingen, etter at det først er gitt hjelp til å finne en tilfredsstillende bolig, helst i samme bydel som den gamle boligen. Seniorrådene og rådene for funksjonshemmede i bydelene vil kunne ha som oppgave å ha oppmerksomheten rettet mot dette arbeidet. Statens rolle Spørsmål om kompensasjon ved flytting Mange leietakere har selv finansiert oppussing og modernisering av leilighetene de bor i som går ut over det vedlikeholdet som er leietakeres plikter i et leieforhold. De lave leiene har gjort at vi har hatt råd til dette, og den lange botiden har gjort det naturlig å oppjustere boligen. Vi vil reise spørsmål om leietakere med lang botid i noen grad kan få kompensert sine tidligere kostnader dersom de må flytte. Vi går ut fra at leieforholdet har en verdi som blir frigjort for eier, til tap for leietakeren, som mister sitt hjem. Vi mener leietaker bør få en kompensasjon for dette. Vi ønsker at det blir laget retningslinjer for en ordning som i noen grad kan kompensere for en eventuell tvungen flytting fra boligen en har hatt lenge. 5
Aksjonsgruppen mener det burde diskuteres om det å være leietaker på permanent basis er forskjellig fra det å bo midlertidig til leie, for eksempel med en treårs leiekontrakt. Det å leie på ubestemt tid har innvirkning på forholdet en har til boligen, for hvordan en behandler den og for hvordan en forholder seg til naboer og nærmiljø. Ut fra de erfaringene vi har med det å bo til leie over lang tid, og det vi nå erfarer av leieforhold med en kortere tidshorisont i nabolaget, ser det ut til å dreie seg om forskjellige måter å bo på. Bortfall av husleiereguleringen har betydd at leietakernes kontrakt, som inntil nylig har hatt høy bruksverdi og sikret en trygg ramme for tilværelsen, er blitt nærmest verdiløs. Retten til boligen faller bort når vi ikke lenger har råd til å betale husleia. Dette oppfatter vi slik: ikke å ha kjøpt bolig, er straffbart. Vi mener straffen, at vi mister hjemmet vårt, er hard. Vi synes ikke vi har fortjent dette. Håpet er, at våre myndigheter vil kunne se saken ut fra et slikt perspektiv når ulike tiltak for leietakere med lang botid i husleieregulerte boliger blir drøftet. Vi håper forslagene og spørsmålene vi har reist vil gi anledning til samtaler mellom ansvarlige myndigheter og aksjonsgruppen. Kanskje kan tanker vi har framsatt komme til nytte i forhold til den administrative arbeidsgruppens mandat om å utarbeide et system for informasjon til leietakere i husleieregulerte boliger og eiere av disse boligene. Vi setter vår lit til at Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra til at bydelene kan hjelpe oss med å skaffe alternativ bolig dersom det ikke blir mulig å finne ordninger som gir oss varig trygghet i boligen vi har i dag. På vegne av Aksjonsgruppen for eldre og funksjonshemmede leietakere i husleieregulerte boliger i Oslo. Med vennlig hilsen Kari Snildal Merethe Hannestad Anne Helset 6
Kopi til Eldreombudet i Oslo kommune Oslo kommune ved byrådsleder Erling Lae og ordfører Fabian Stang Helse- og sosialkomiteen, Oslo bystyre Bydelsutvalgsledere, Eldreråd/seniorråd og råd for funksjonshemmede i bydelene Frogner, Gamle Oslo, St Hanshaugen, Grünerløkka og Sagene Politiske partier, avdeling Oslo Rivertzke beboerforening på Sagene NIBR ved Susanne Søholt og Ingar Brattbakk Husbanken ved Trygve Molland NBBL ved Tore Johannesen Statens Seniorråd Statens Råd for funksjonshemmede KS LO Huseiernes Landsforbund ved Peter Batta Stortinget Kirkens bymisjon Leieboerforeningen 7