Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Landbruk i arealplaner FM i Oslo og Akershus Solveig Viste, 9.juni 2015
Hva er en regional plan? Prosess Utarbeides i samarbeid med stat, fylke og kommuner og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen, når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Form og legitimitet Langsiktig og målrettet med langsiktig perspektiv, minst 12 år. Handlingsprogram for gjennomføring av planen, som rulleres årlig. Legges til grunn for regionale organers virksomhet, og for kommunal og statlig planlegging og virksomheter i regionen. Ønsker Funksjonell, praktisk anvendelig Nyttig verktøy i kommunenes arealplanlegging og ressursforvaltning. Bidra til koordinering, rolledeling og samordning mellom aktører på lokalt og regionalt nivå i fylket. Inneholde strategier som har et regionalt perspektiv, og som følges opp av regionale retningslinjer.
En regional plan om masseforvaltning fordi: En ikke-fornybar ressurs som vi forbruker stadig mer av pga. befolkningsvekst. Mange konflikter med miljø- og samfunnsinteresser ved etablering av uttak, mottak og transport. Næringen ønsker forutsigbarhet for uttak og mottak, og kontroll med ulovlig masseflytting. Kommunene får stadig flere henvendelser og etterspør oversikt, retningslinjer og veiledning.
Mål med planen 1. Sikre byggeråstoffer og uttaksområder for fremtidige behov i Akershus. 2. Sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering. Stimulere til at all plassering av masser og deponering skal skje på sikkert og lovlig vis. 3. Sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser. 4. Redusere miljø- og samfunnsbelastning fra areal for massemottak, massehåndtering og massetransport.
Avgrensing Tema + Byggeråstoff pukk og grus + Overskuddsmasser - Snø, slam, alunskifer, farlig avfall Geografi + Akershus (+) Oslo (-) Nabofylkene Tid Regional plan: 12-30 år -> 100-300 år.
Definisjoner Masseforvaltning Mineralressurs: En ikke-fornybar ressurs på lik linje med kull, gass, olje. Byggeråstoff Pukk: fast fjell Grus: naturgrus Overskuddsmasser Rene, naturlige masser Inert avfall Lett forurensede masser Forurensede masser Arealer for mottak av masser Deponi, vesentlig terrengendringer, bakkeplanering. Massemottak, fyllinger, utfyllinger, tipp, arealer for midlertidig lagring, jordforbedring osv. osv.
Lovverk og myndighet Plan- og bygningsloven Mineralloven Forurensingsloven med forskrifter Sektorlovverket Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljøer Friluftsliv Marka Jord Skog Vannressurs Folkehelse Mat Veg Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen Fylkeskommunen Kommunen Mattilsynet
Status og utfordringer 1. Befolkningsvekst 2. Kommunal forvaltning 3. Oslo kommune 4. Markedet 5. Uttak og forbruk av byggeråstoffer 6. Arealer for mottak av masser 7. Gjenbruk av overskuddsmasser 8. Miljø- og samfunnsbelastning
Nasjonalt viktige pukkforekomster Nr Forekomst Drivere Kommune Viktighet Volum, m3 Levetid 508 Steinskogen pukkverk Franzefoss Bærum 1 Nasjonalt viktig > 20 mill m3 > 50 år 503 Vinterbro pukkverk Franzefoss Ås 1 Nasjonalt viktig > 10 mill m3 526 Bjønndalen Feiring Bruk Nittedal 1 Nasjonalt viktig > 50 mill m3 501 Feiring bruk Feiring Bruk Lørenskog 1 Nasjonalt viktig > 30 mill m3 > 20 år Nasjonalt viktige grusforekomster Forekomst, grus Kommune Viktighet Utnyttbart Str Levetid vol.mill.m3 1 Vilberg Ullensaker 1 Nasjonalt viktig 22 >30 mill m3 > 50 år 2 Hovinmoen Ullensaker 1 Nasjonalt viktig 10 >30 mill m3 > 50 år 4 Kurilbakken Ullensaker 1 Nasjonal viktig 21 >30 mill m3 > 50 år 53 Uttak av byggeråstoff Kartfesting og kvalitetsvurdering av forekomster av byggeråstoff Nasjonalt viktig Regionalt viktig Lokalt viktig
Kriterier for vurdering av egnethet og konsekvenser Foreslåtte kriterier for vurdering av egnethet og konsekvenser. Data fra ulike databaser på regionalt nivå. Vurdering av konfliktgrad for den enkelte forekomsten er ikke gjort. Danner grunnlag for Plankategori 1: Kan tas ut Plankategori 2: Kan tas ut Plankategori 3: Anbefales ikke å tas ut. Må gjøres i samarbeid med den enkelte kommunen. Jfr. Rogaland fylkeskommune Beskrivelse av ressursen Et meget stort pukkverk som driver i en basaltserie av permisk a noe kontaktmetamorf og har en uryddig lagdeling som represente lavastrømmer vestlig retning. Bergart Basalt Levetid > 50 år Utnyttbart volum > 20 mill m3 Vurdering av ressursenes Nasjonalt viktig Beliggenhet Astand til regionsenter ca 8, 8 km Sandvika Avstand til lokalt senter ca 8, 8 km Sandvika Avstand til hovedveg ca 500 meter til fylkesveg 168 (Gamle Ringeriksvei) Konsekvenser for Bebyggelse som blir berørt Nærmiljø Bebyggelse i nærheten Konsekvenser for miljø Friluftsliv Ligger inntil Markagrens/ligger delvis innenfor grensen Kulturminner og Ingen kjente forekomser kulturmiljø Kulturlandskap Kulturlandskap syd for uttaket Naturområde Landskapsvernområde syd for forekomsten, Vilt Biologisk mangforld viktig område for biologisk mangfold syd/øst for uttaket Vernede Vassdrag Aktsomhetsområder Forurensing Vann Flomsoner Skredfareområder Kvikkleirefareområde Andre hindre Naturressurser Dyrka arealer Jordsmonn Mineralressurser Løsmasser Grunnvann Søndre del utløpsområde for skredsteinsprang Blandingsskog / skog - ikke dyrkbare arealer
Pukk i framtida Pukk: Nok fjell, men ikke uten utfordringer: Tilgang til fast fjell med kvalitet til veg og betong Miljø- og samfunnskonflikter Omfattende kartlegging av framtidige forekomster er ikke gjort. Behov til 2040: 192 mill. tonn
Pukk i framtida - driftsforhold Pukkverk i drift pr. 2011: 29 Pukkverk i drift pr. 2035 med dagens konsesjoner: 16
Grus i framtida Norge: 5 milliarder m3 (5.321 forekomster) Akershus: 124 mill. m3 Ullensaker: 48 mill. m3 Nasjonalt viktig i Ullensaker: 25 mill. m3 Behov til 2040: 64 mill. tonn Levetid: Akershus: 70 år Ullensaker: 27 år Nasjonalt viktig: 14 år
Massemottak Kartlagt og kvalitetssikret 91 lokaliteter i 21 kommuner Rene, naturlige masser Lett forurensede masser/inert avfall Forurensede masser Driftsforhold Planstatus Er ikke kvalitetssikret hos kommunene etter kartlegging.
Vurdering av 61 nye mottak - Egnethet - Konsekvenser Skjønnsmessig vurdering Regionalt nivå Test av metode 53 egner seg 8 er det knyttet usikkerhet til Egnethet Negativt1 2 3 4 Positivt 5 Ukjent Nærhet til sentrale utbyggingsområde >20 km <5 km Volum tilpasset lokale behov Over- eller underkapasitet Dekker behovet Fremkommelighet Etterbruk Konsekvenser Negativ konsekv Eksisterende veg blir ødelagt Nytt jordbruks areal 1-2 3 4 Naturtype- nærhet til naturtyper av ulik verdi Verdi A Verdi B Verdi C Ingen Vilt nærhet til vilt forekomster Svært viktig Viktig Lokalt viktig Ingen verdi Jordbruk - Matkorn Beite Skogbruk - skogbruk 3 eller 4 Høy bonitet Lav bonitet Landskap - Helhetlig kulturlandskap Direkte berørt, God økologisk tilstand Mulig avrenning Vannmiljø - nærhet til elv / vassdrag av betydning Grunnforhold- erosjon og kvikkleire risiko Svært høy høy middels liten Kulturminner- nærhet til kulturminner, kulturlandskap eller fredete bygg. Friluftsliv - nærhet til frilufts område Naturressurser- nærhet til viktig forekomster Nærmiljø transportrute (lukt, støv, støy, osv.) - Nærmiljø deponi (lukt, støv, støy, osv.) - Direkte berørt, nasjonal verdi I frilufts område Bygges ned, nasjonal verdi Lokal verdi Nært Nært, lokal verdi Randson e Dels nært Dels nært Grad av påvirkning langs kjørerute, Grad av påvirkning nærmiljøet til deponi, Ikke nært Ikke nært Kort på god veg Utnytte nytt areal Ingen konsekv. 5 - Ukjent Ikke jordbruk Ikke skogbruk Skult i landskapet Ikke avrenning Ingen kjente
Restvolum hvor og hvor mye? 40 mill.m3 (59 mottak) Nedre Romerike: 44 % (Sørum, Skedsmo) Øvre Romerike: 37 % (Eidsvoll) Vestregionen: 17 % (Bærum) Follo: 6 %
Framtidig behov for mottak Rene, naturlige masser: Restvolum: 54 mill. tonn Kapasitet på 50-60 år Forurensede masser og lett forurensede masser/inert avfall: Restvolum: 12,4 mill. tonn Kapasitet på ca. 20 år Usikkerhet: Tallgrunnlaget Realisering av planene Regional fordeling av mottakene
Forslag til masseforvaltning for framtiden Mellomlagre i de sentrale utbyggingsområdene. Få, men store deponi for forurensede masser. Et i hver region. Mange, både små og store deponi for rene naturlige masser. Alle kommuner bør ha nærhet til deponi for rene, naturlige masser.
Gjenbruk Mellomlagre etableres i de sentrale utbyggingsområdene Det ansees som helt avgjørende med effektive og attraktive mottaksområder. Effektive i betydningen god kapasitet og med god sortering og behandling av alle typer masse for økt gjenvinning og fordeling til rette mottak. Attraktive i betydningen tid og kostnad ved å være tilgjengelige der de trengs i de største utbyggingsområdene. Hva kan gjenbrukes? Hvordan kan det gjenbrukes? Hvordan skape et marked for gjenbruk?
Redusere miljø- og samfunns- belastningen Kriterier/sjekkliste Forslag til: Kriterier for vurdering av egnethet og konsekvenser for forekomster av byggeråstoff samt konfliktkart. Kriterier for vurdering av egnethet og konsekvenser for mottak. Vurdering av utslipp av CO2 v/ transport av råstoff Nesten all transport av pukk og grus på veg. Totalt transportarbeid, Akershus, 2012: 113,4 mill. tonnkilometer Transportarbeid, Oslo, 2012: 16,5 mill. tonnkilometer. Tilsvarer et utslipp på 16 000 tonn CO2 (5 %)
Retningslinjer Regional plan med kart og retningslinjer for arealbruk: Legges til grunn for regionale organers virksomhet, og for kommunal og statlig planlegging og virksomheter i regionen. Er grunnlag for veiledning fra fylkeskommunen Er grunnlag for innsigelse hvis planforslag er i strid med regional plan.
Mål strategier handling Mål: Hvor skal vi? Sikre byggeråstoffer og uttaksområder for fremtidige behov i Akershus. Sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering. Stimulere til at all plassering av masser og deponering skal skje på sikkert og lovlig vis. Sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser. Redusere miljø- og samfunnsbelastning fra areal for massemottak, massehåndtering og massetransport. Strategier: Hvordan kommer vi dit vi skal? Handlingsprg: Hva må vi gjøre for å komme dit vi skal?
Framdrift Plan A Høring des. 2015-feb. 2016 Vedtak i fylkestinget mai 2016