Universitetet i Stavanger Styret



Like dokumenter
Senteret er opprettet for å styrke innovasjonsforskningen ved UiS og IRIS, og er en langsiktig satsing innen forskningsområdet.

US 70/10 Utviklingen av forskningssentre ved UiS

Universitetet i Stavanger. Møteinnkalling

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige

Retningslinjer for SFF virksomhet ved Det medisinske fakultet Bakgrunn

Styrings- og administrasjonsreglement for Institutt for musikkvitenskap

Universitetet i Stavanger Styret

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskaplige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Forskningsprogramledelse - Forskningsprogramledere, Forskningsutvalg, Forskningsforum, Doktorgradsutvalg

ILNs styreseminar februar 2017 Om instituttstyrets arbeid, god styrekultur og styremedlemmenes rolle

Styrings- og administrasjonsreglement for Det medisinske fakultet, UiO

Universitetet i Stavanger Styret

ADMINISTRASJONSREGLEMENT FOR INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG SKOLEUTVIKLING DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

Styrings - og administrasjonsreglement for Psykologisk institutt

Styrings- og administrasjonsreglement for Det medisinske fakultet, UiO

Styringsreglement for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), fastsatt av Styret i S-sak 9/09, 25. februar 2009

Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret permanente regler

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Organiseringen av forskningen ved Kjemisk institutt

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret

ADMINISTRASJONSREGLEMENT FOR INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

Forskningsstrategi

REGLEMENT FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Endringer som angår prodekaner og visedekaner er foreslått under 1.1, 3.1.2, 4.2.

Arkivkode: Fakultetsstyresak 81 Saksnr.: 2013/9976 Møte: 3. november 2016

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Styreopplæring. Grunnleggende fakta og noe til refleksjon

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD)

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa.

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Styrings- og administrasjonsreglement for Det odontologiske fakultet (OD) Institutt for klinisk odontologi (IKO) Institutt for oral biologi (IOB)

Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Informasjonsansvarlig: : Kristofer Henrichsen

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Godkjenning av innkalling og saksliste

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Møtebok. fra. Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

UNIVERSITETET I OSLO. DET HUMANISTISKE FAKULTET Institutt for lingvistiske og nordiske studier REFERAT FRA INSTITUTTSTYREMØTE 8/2008. Mandag 6.10.

Universitetet i Stavanger Styret

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Sakstittel: Organisering av Satsning i materialvitenskap og nanoteknologi (SMN).

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

UNIVERSITETET I BERGEN

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Arktisk senter for logistikk (ArcLog)

Fakultet for kunstfag

UNIVERSITETET I BERGEN

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM STAVANGERUNIVERSITETSSJUKEHUS(SUS), HELSESTAVANGERHF OG UNIVERSITETETI STAVANGER(UIS)

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

Styring og ledelse. Stillingsbeskrivelse dekanstillinger

SAK FS-31/2018. Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Styringsstruktur

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

UNIVERSITETET I BERGEN

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Ove Njå (UiS) Kristi Cecilie Grønvold Bache (SNLA) Randi Ballangrud (NTNU Gjøvik) Adrian Lorentsson (ekstern repr., Mental Helse Ungdom)

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Dette dokumentet erstatter "Krav og retningslinjer for SFF" fra 2011.

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

Hva fikk vi ut av EU-forskningen?

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(ntnu)

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS)

Universitetet i Stavanger Styret

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

Universitetskommunen Trondheim 3.0

Transkript:

Universitetet i Stavanger Styret US 111/12 Opprettelse av Center for IP-Based Service Innovation (CIPSI) ephortesak: 2012/3805 Saksansvarlig: Helge Ole Bergesen, forskningsdirektør Møtedag: 28.11.2012 Informasjonsansvarlig: Helge Ole Bergesen, forskningsdirektør Saken gjelder: Det foreslås å etablere et Center for IP-based Service Innovation (CIPSI) ved Universitetet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger (IRIS), for å realisere et felles mål om å styrke anvendt IKT-forskning. Senteret skal ha tverrfaglig samarbeid med sentrene CIAM, SEROS og CenSE, samt Institutt for helsefag (IH) og IRIS. Det er senterets intensjon å knytte til seg Lyse og IBM som strategiske, industrielle samarbeidspartnere. Både Lyse og IBM har uttrykt samme intensjon. Senterets ambisjon er å bli et internasjonalt synlig og anerkjent forskningsmiljø og i løpet av en periode på ti år å etablere seg på et faglig nivå tilsvarende de vitenskapelige kriteriene til Norges Forskningsråd sine sentre for fremragende forskning. Høy forskningskvalitet skal kombineres med å søke løsninger på relevante problemstillinger for næringsliv og offentlig sektor og å formidle slik innsikt til et relevant publikum til nytte for verdiskaping og velferdsutvikling i regionen og landet forøvrig. Senteret har per i dag identifisert tre sentrale satsingsområder: velferdsteknologi og e-helse (et regionalt satsingsområde), smart-utilities (f.eks. smart-grid, smart city, smart-trafikk, automatisert energi-sparing), integrerte operasjoner (i offshorevirksomhet, teknologioverføring til landbasert), Oppretting av senteret vil kreve en betydelig investering i teknisk utstyr. Når det foreligger en konkret plan med budsjett for dette, vil ledelsen arbeide for å finne midler gjennom universitetsfondet og de industrielle samarbeidspartnerne. Senteret vil bli organisert gjennom en konsortieavtale med IRIS i tråd med etablert praksis. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner etableringen av Center for IP-based Service Innovation (CIPSI). 2. Universitetsdirektøren gis mandat til å fremforhandle og undertegne konsortieavtale for senteret i tråd med beskrivelsen i denne saken. Stavanger, 20.11.2012 John B. Møst universitetsdirektør 1/1

US 111/12 Opprettelse av Center for IP-Based Service Innovation (CIPSI) Intern behandling I styresak 56/08 ble det fastlagt prinsipper for organisering av forskningssentre utviklet i samarbeid mellom UiS og andre parter. Styret sluttet seg til disse og ba samtidig administrasjonen fastsette retningslinjer for drift av slike sentre. Slike retningslinjer ble fastsatt av universitetsdirektøren i skriv av 26. januar 2010 og er lagt til grunn for behandlingen av denne saken. Det foreslås å etablere et Center for IP-based Service Innovation (CIPSI) ved Universitetet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger (IRIS) for å realisere et felles mål om å styrke anvendt IKT-forskning. Senteretableringen er et tiltak i 2012-2014 handlingsplanen for Institutt for Data- og Elektroteknikk (IDE) godkjent i instituttstyremøte den 4. oktober 2011 og i et instituttallmøte i mars 2012. Saken ble behandlet i for styret ved det Teknisk-Naturvitenskapelige fakultet (TN) 23.10.2012 med slikt vedtak: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet godkjenner at nytt forskningssenter, Center for IPbased Service Innovation (CIPSI), etableres for en periode på fem år. Senteret skal organisatorisk være tilknyttet Institutt for data- og elektroteknikk. Planene for etableringen av senteret er blitt forelagt for forskningsutvalget som ikke hadde innvendinger til disse. Samarbeidspartnere Senteret skal ha tverrfaglig samarbeid og pågående prosjekter innen integrerte operasjoner for olje og gass, smart-grid, effektiv energi-styring og helse- og velferdsteknologi sammen med sentrene CIAM, SEROS og CenSE samt Institutt for helsefag (IH) og IRIS. Det er senterets intensjon å knytte til seg Lyse og IBM som strategiske, industrielle samarbeidspartnere. Både Lyse og IBM har uttrykt samme intensjon. Senterets formål Senteret er opprettet for å styrke og samordne anvendt IKT-forskning ved UiS og IRIS, sammen med industrielle støttespillere som LYSE og IBM. Dette representerer en langsiktig satsing innen flere tverrfaglige fagområder som betraktes som særs viktig for utviklingen av regionen, og hvor det foregår stor forskningsaktivitet nasjonalt og internasjonalt. Senterets ambisjon er å bli et internasjonalt synlig og anerkjent forskningsmiljø og i løpet av en periode på ti år å etablere seg på et faglig nivå tilsvarende de vitenskapelige kriteriene til Norges Forskningsråd sine sentre for fremragende forskning. Høy forskningskvalitet skal kombineres med å søke løsninger på relevante problemstillinger for næringsliv og offentlig sektor og å formidle slik innsikt til et relevant publikum, til nytte for verdiskaping og velferdsutvikling i regionen og landet forøvrig. Forskere som er tenkt tilknyttet senteret, har allerede per i dag gode relasjoner nasjonalt og internasjonalt, som det kan ses i prosjektlisten nedenfor. Senteret skal være en initiativtaker til forskning i nær kontakt med næringsliv og offentlig sektor og i samarbeid med fagfeller ved andre akademiske institusjoner og forskningsinstitutter både nasjonalt og internasjonalt. Senteret skal legge til rette for å utdanne forskere som kan bidra til å etablere ny teknologisk virksomhet i regionen, samt å styrke den teknologiske forståelsen og bidra til å skape positive holdninger til nyskaping i eksisterende virksomheter. Senteret vil videre bidra til å styrke den forskningsbaserte undervisningen ved UiS, gjennom å arbeide for og påvirke utforming av mer innovative curricula og å involvere studenter i senterets aktiviteter. Senteret vil rekruttere og beholde dyktige forskere i senteret og i regionen. Senteret har per i dag identifisert tre sentrale satsingsområder: velferdsteknologi og e-helse (et regionalt satsingsområde), smart-utilities (f.eks. smart-grid, smart city, smart-trafikk, automatisert energi-sparing), integrerte operasjoner (i offshorevirksomhet, teknologioverføring til landbasert), Innen velferdsteknologi og aldring er ambisjonen å bli den motor/kraft regionen trenger innen området i tett tverrfaglig samarbeid med Institutt for helse, IRIS og andre regionale aktører som kommunene, SUS, SAFER, LYSE, IBM, CISCO, Viju og Laerdal Medical. Dette er helt i tråd med hvordan de fremste miljøene organiserer seg i EU. En enkel fremstilling av prioriteringene er vist i figuren nedenfor. 2/2

Velferdsteknologi (hjemmeomsorg, e helse, e seng, digital pasient, simuering & trening, ) Smart utilities (smartgrid, smart by, smart trafikk, auto energi sparing, ) Integrerte operasjoner (auto boring, big data behandling, santtid miljøovervåkning, undervannstyring, ) IKT Prosjektfinansiering Senteret bygger på det nåværende programområdet DISCOS ved UiS, og har mottatt følgende midler: 50 KNOK (2010), 50 KNOK (2011), 150 KNOK (2012). Programområdet er pr i dag involvert i følgende pågående eller fullførte prosjekter: A4Cloud, EU FP7 ICT IP prosjekt (2012 2016). Prof. Rong er representant i General Assembly. UiS andel av EU finansiering: 952 KEURO SEEDS, EU FP7 ICT STREP prosjekt (2011 2014). Prof. Rong er representant i General Assembly. UiS andel av EU finansiering: 563 KEURO SCC-Computing, EU FP7 ICT CSA prosjekt (2012 2013). Prof. Rong leder arbeidspakke innen cloud computing. UiS andel av EU finansiering: 69 KEURO Purdue-Stavanger, SIU Nord-Amerika (2012 2016). UiS leder prosjektet. UiS andel av SIU finansiering: 2,0 MNOK Safer@Home, NFR VERDIKT BIP prosjekt (2011-2014), eies av Altibox AS, prosjektleder Prof. Rong. UiS andel av NFR finansiering: 6,3 MNOK ERAC, NFR VERDIKT KMB prosjekt: ERAC (2012 2016). Prof. Rong leder arbeidspakke for sikkerhetsplattform. UiS andel av NFR + Lyse finansiering: 4,8 MNOK Tidal News, NFR VERDIKT prosjekt (2010 2014), ledes av UiO. Hein Meling leder arbeidspakke om pålitelighet. UiS andel av NFR finansiering: 3,0 MNOK IDP-DC, NFR SUPTEK prosjekt (2008-2012). Prof. Rong er prosjektleder. UiS andel av NFR finansiering: 4,5 MNOK IS-Home, NFR VERDIKT BIP prosjekt (2007-2011), eies av Altibox AS, prosjektleder Prof. Rong. UiS andel av NFR finansiering: 5,3 MNOK SWACOM, NFR VERDIKT forskningsprosjekt (2006-2009), prosjektleder Prof. Rong. UiS andel av NFR finansiering: 9,3 MNOK GeoData, regional VRI prosjekt (2011-2012), eies av GeoPlayground AS, prosjektleder Prof. Rong. UiS andel av NFR finansiering: 100 KNOK AutoConRig, NFR PETROMAKS prosjekt (2008 2011) ledes av National Oilwell Varco AS. Kontaktperson Chunming Rong. Hein Meling veileder IRIS stipendiat Integrated Operation in the High North IOHN, Joint Industry Project (2008 2012). Prof. Rong er styremedlem. UiS andel av finansiering fra næringsliv: 1MNOK. 3/3

Egenandeler og incentiver fra statsfinansieringen Bidrag i form statsmidler og overheadmidler kan skje på følgende måter: Statsfinansierte stipendiatstillinger Tidsbruk av fast ansatte ved UiS Tilgang og bruk av infrastruktur ved UiS Andel av tilbakeførte indirekte kostnader (overhead, OH) Andel av resultatbasert omfordelingen i statsbevilgningen (RBO) Tilbakeføring og omfordeling baseres på de til enhver tid gjeldende reglene for overføring av egenandeler og incentiver mellom sentre og fakultet ved TN, basert på den eksisterende prosjektportefølje tilknyttet senteret. Et overslag pr i dag er vist i tabellen nedenfor: Type finansiering (alle tall i 1000 NOK) UIS prosjekt andel (2013-2016) Antatt OH tilbakeføring til CIPSI (2013-2016) Antatt RBO tilbakeføring til CIPSI (2013-2016)* NFR 14100 687 1300 EU 11880 3014 1700 Annet 2200 100 100 * RBO utjevnes over 3 år. NFR-tall er basert på 6 NFR prosjekter hvor det kommer inn ca. 4 MNOK med ca. 1,3 MNOK til CIPSI fordelt over 8-9 år. EU-tall er basert på 3 EU prosjekter hvor det kommer ca. 13 MNOK med ca. 5 MNOK til CIPSI fordelt over 8-9 år Videre finansiering Det er mange og gode finansieringsmuligheter (både EU og NFR) innenfor de identifiserte fokusområdene. CIPSI vil derfor ha mange muligheter for å skaffe nye prosjekter i fremtiden. Senteret vil søke trenge strategisk finansieringsstøtte. Oppretting av senteret vil kreve en betydelig investering i teknisk utstyr. Når det foreligger en konkret plan med budsjett for dette, vil ledelsen arbeide for å finne midler gjennom universitetsfondet og de industrielle samarbeidspartnerne. Sammen med IBM i Stavanger og andre aktører i regionen, deltar senteret i IBM Global-systemets program Smarter Cities Challenges, som en del av regionens satsing innen aldring/velferdsteknologi. Andre bidragsytere: Siden 2010, har forskningsgruppen hatt en årlig etableringsstøtte på 100K fra Lyse/Altibox. Etter avtale vil også Logica Norge AS støtte senteret med 25K årlig (2012 2016) med formål å tilrettelegge for studentarbeid. Det foregår forhandlinger med Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) om et årlig støtte til senteret for å gjennomføre strategisk forskningssamarbeid. Infrastruktur I 2011 ble et forskningslaboratorium på 60 m2 etablert i KE-huset ved UiS med fibertilkobling til demo-leiligheter ved Altibox/LYSE. Gruppen har også bygget et lite datasenter med 39 noder med en TB minne og en datalagring av 200 TB. Det foreligger planer for en kraftig styrking av datasystemene. Det foregår også diskusjon med IT-drift om å dele det planlagte serverrommet i det nytt SV bygget, for å huse vår framtidig større infrastruktur. Kommersialisering Professor Chunming Rong har et tett samarbeid med Prekubator, bl.a. gjennom to internasjonale patenter om sikker informasjonslagring i nettskyen. En av dem er allerede godkjent i Norge og blir nå lisensiert til General Storage Technology AS (GST) i Norge. Senterets organisering Senteret er basert på programområdet DISCOS. Etter behandling i UiS-styret, skal det fremforhandles en konsortieavtale for å regulere organisering og drift av senteret samt rettigheter og plikter mellom konsortiets partnere. Vedlagt følger til orientering utkast til konsortieavtale. 4/4

Styring og ledelse CIPSI skal ha: - Styre med styreleder bestående av inntil fem medlemmer som representerer konsortiepartene og eksterne medlemmer. - Senterleder Styrets sammensetning Styret ved CIPSI skal ha en representant for hver av konsortiepartene med personlige vararepresentanter som har møterett. I tillegg kan styret ha inntil tre eksterne medlemmer. Oppnevning av styremedlemmer skjer ved at hver konsortiepart utpeker sin representant og vararepresentant. Eksterne styremedlemmer oppnevnes i samråd mellom konsortiepartene. Styreleder utpekes av konsortiepartene i fellesskap. Styrets mandat Styret for senteret oppnevnes for to år om gangen og er dets øverste organ. Styret har ansvar for å: fastlegge overordnede retningslinjer for virksomheten innenfor rammen av gjeldende lover, forskrifter og regler samt rammebetingelser og strategier utformet av konsortiepartenes styrer godkjenne strategier og planer for senteret vedta budsjett og sørge for årlig regnskap og årsrapport til konsortiepartene fastlegge intern organisering ved behov komme med innspill til innstilling til vedkommende konsortiepart i forbindelse med direkte tilsettinger knyttet til senteret Styret kan oppnevne et rådgivende fagpanel for senteret representert ved fremtredenen nasjonale/ internasjonale fagfolk. Når det gjelder egenandeler gitt fra statlig finansiering, inklusiv donasjoner og eventuelle gaveforsterkningsmidler, delegeres budsjettdisponeringsmyndigheten fra Universitetsdirektøren, via dekan, til senterets styre som kan delegere videre til senterleder. Alle beslutninger i senterstyret treffes etter delegasjon fra og på vegne av konsortiepartene. Styrets møter Styreleder innkaller til møtene og leder dem. Det fastsettes en møteplan for hvert semester. I tillegg kan styret innkalles til møte dersom ledelsen hos konsortiepartene ber om det. Senterleder Senterleder blir tilsatt av den konsortiepart som konsortiepartene blir enige om. For den første 5-årsperioden utnevnes senterleder av UiS. Senterleder rapporterer til styret for senteret i alle spørsmål, er sekretær for styret, forbereder saker i samråd med styreleder og iverksetter styrets vedtak. Senterlederen har overordnet ansvar og myndighet med hensyn til alle oppgaver som ikke eksplisitt er lagt til senterstyrets myndighetsområde, og har generell fullmakt til å avgjøre enkeltsaker. Organisasjon Medarbeidere som knyttes til senteret er ansatt hos en av konsortiepartene. Det lages egne avtaler for hver enkelt ansatt hos konsortiepartene som bruker hele/deler av sin arbeidstid i senteret. Avtalen signeres av den ansatte, en representant for konsortieparten og senterleder. Personalansvaret for engasjert personale som tilknyttes senteret avtales i hvert enkelt tilfelle. Den daglige driftsledelsen av senterets aktivitet legges til senterleder for ansatte som har sin hovedaktivitet ved senteret. Spørsmålet om undervisningsforpliktelser avgjøres i den enkelte avtale eller i den enkelte tilsetting når det dreier seg om nye medarbeidere som tilknyttes UiS. 5/5

Ved UiS er Institutt for Data- og Elektroteknikk (IDE) ved det teknisk og naturvitenskapelige fakultet (TN) vertsinstitutt for CIPSI-senteret. Lokalisering Senteret lokaliseres på Ullandhaug, fortrinnsvis ved UiS. Det er et mål at ansatte tilknyttet senteret skal kunne sitte fysisk samlet og i nærheten av relevante fagmiljøer. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner etableringen av Center for IP-based Service Innovation (CIPSI). 2. Universitetsdirektøren gis mandat til å fremforhandle og undertegne konsortieavtale for senteret i tråd med beskrivelsen i denne saken. Stavanger, 20.11.2012 John B. Møst universitetsdirektør Helge Ole Bergesen forskningsdirektør Vedlegg: utkast til konsortieavtale 6/6