Dato: 11. desember 2009 Byrådssak 1443/09 Byrådet Høringsuttalelse - Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov - Leksehjelp, skyss og politiattest ASKI SARK-2000-200900902-30 Hva saken gjelder: Det foreligger brev fra Kunnskapsdepartementet den 3.11.2009 med invitasjon til å gi uttalelse til forslag til endringer i lov 17.juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova). Forslaget omfatter følgende endringer: Innføre plikt til skoleeier å tilby elever på 1.-4. årstrinn leksehjelp. Innføre rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordningen. Innføre krav om politiattest ved tilsetting i musikk og kulturskoler. Endring i opplæringslovens 13-7 sjette ledd (tekniske endringer). Endringene foreslås å tre i kraft fra 1.august 2010. Bakgrunnen for høringen er å finne i St.meld. nr 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen, hvor viktigheten av opplæringen i fag, daglig fysisk aktivitet og leksehjelp blir understreket. Skolens rolle som sosial utjevner skal styrkes og alle elever bør derfor tilbys gratis leksehjelp. I Prp. 1 S (2009-2010) er det foreslått å avsette midler til gratis leksehjelp på til sammen åtte uketimer etter obligatorisk skoletid fordelt fra 1.-4. årstrinn. Departementet begrunner forslaget som et målrettet tiltak innenfor strategien tidlig innsats for bedre læring. Høringen finnes på departementet sin hjemmeside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2009/foreslar-lovfestet-gratisleksehjelp.html?id=583716. Høringsfristen er satt til den 31.12.2009. 1
Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 5 vedtatt av bystyret 24.4.2006, sak 102: "Byrådet avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ubegrunnet opphold bystyrets kontor til orientering." Byråden for barnehage og skole innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byrådet mener at det er uheldig at det blir innført plikt til skoleeier å tilby leksehjelp etter skoletid ut fra uheldig innblanding i kommunalt selvstyre. I tillegg bør foreldre og foresatte være hovedansvarlig for å hjelpe elevene i grunnskolen med lekser. Det forutsettes imidlertid at forslaget om leksehjelp ivaretar muligheten for den enkelte kommune til å tilpasse og organisere tilbudet gjennom lokale forhold. Byrådet forutsetter også at fylkeskommunene finner praktiske løsninger på skoleskyss, jf. opplæringslovens 13-4. 2. Byrådet er positiv til forslag om rett til skyss for elevgrupper som har behov for det, men forutsetter at forslaget ikke medfører økte utgifter for kommunen, og at eventuelle merutgifter fullfinansieres med statlig kompensasjon. Byrådet mener også at det er fylkeskommunens ansvar å sørge for skyss for disse elevgruppene, jf. 13-4 i opplæringsloven. Det etterlyses klarere og mer reelle retningslinjer rundt reisefølge- og tilsynsopplegget, spesielt når en foreslår å forskriftsfeste dette til og fra skolefritidsordningen. 3. Melding om vedtak oversendes Bystyrets kontor. Filip Rygg byråd for barnehage og skole 2
Saksutredning: 1. Høringsbrev Det foreligger brev fra Kunnskapsdepartementet den 3.11.2009 med invitasjon til å gi uttalelse til forslag til endringer i lov 17.juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova). Forslaget omfatter følgende endringer: Innføre plikt til skoleeier å tilby elever på 1.-4. årstrinn leksehjelp. Innføre rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordningen. Innføre krav om politiattest ved tilsetting i musikk og kulturskoler. Endring i opplæringslovens 13-7 sjette ledd (tekniske endringer). Endringene foreslås å tre i kraft fra 1.august 2010. Bakgrunnen for høringen er å finne i St.meld. nr 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen, hvor viktigheten av opplæringen i fag, daglig fysisk aktivitet og leksehjelp blir understreket. Skolens rolle som sosial utjevner skal styrkes og alle elever bør derfor tilbys gratis leksehjelp. I Prp. 1 S (2009-2010) er det foreslått å avsette midler til gratis leksehjelp på til sammen åtte uketimer etter obligatorisk skoletid fordelt fra 1.-4. årstrinn. Departementet begrunner forslaget som et målrettet tiltak innenfor strategien tidlig innsats for bedre læring. Høringen finnes på departementet sin hjemmeside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2009/foreslar-lovfestet-gratisleksehjelp.html?id=583716. Høringsfristen er satt til den 31.12.2009. Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov - Leksehjelp, Skyss og Politiattest 2 Gratis leksehjelp Departementet mener at et tilbud om leksehjelp for elever på 1-4. årstrinn vil være et virkemiddel for å stimulere elever til bedre gjennomføring av videregående opplæring. Dette kan bidra til sosial utjevning gjennom inkludering, bedre rammer for læringsutbytte og økt sosial trivsel. Tilbudet skal tilpasses lokale forhold, og det er ikke gitt at en på 1. årstrinn har det samme behovet for leksehjelp som en på 4.årstrinn. Kommunen står fritt til å organisere tilbudet, og det antas at tilbudet ofte vil bli organisert i tilknytning til skolefritidsordningen. Kommunene pålegges å tilby leksehjelp, og er ansvarlig for organiseringen og gjennomføringen av tilbudet. Selv om leksehjelpstilbudet ikke blir en del av den ordinære grunnopplæringen, skal det være læringsstøttende til arbeidet i den ordinære skolen, og det er derfor foreslått at det skal underlegges skoleleder administrativt, eller privat styre hvis privat skole. En forskriftshjemmel åpner opp for at departementet kan gi utfyllende forskrifter/retningslinjer til kommunen om tilbudet. Behov for nærmere regulering av tilbudet 3
vil vurderes av regjeringen, blant annet om det bør settes krav til kvalifikasjoner for leksehjelperen. 2.1 Gjeldende rett I opplæringslovens Kap. 13 finnes det pr. i dag to bestemmelser som regulerer fritidsaktiviteter og som ikke er en del av grunnskole- eller den videregående opplæringen. Det er 13-6 om musikk og kulturskoletilbud og 13-7 om skolefritidsordningen. Det finnes ingen bestemmelser i opplæringsloven om tilbud om leksehjelp for elever som ønsker det, slik som det her foreslås. 2.2 Departementets forslag til endringer Departementet foreslår å innta en bestemmelse i opplæringslovens 13-7a om at kommunen skal ha et tilbud om leksehjelp etter skoletid for elever fra 1.-4. årstrinn. Tilbudet skal omfatte 8 uketimer gratis leksehjelp fra 1.-4. årstrinn, og skal tre i kraft fra høsten 2010. Tilbudet skal være gratis for elevene og det skal være frivillig å delta. Leksehjelpstilbudet skal være et virkemiddel for å få svakere elever til bedre gjennomføring av videregående, (frafallsproblematikk) og sikre sosial utjevning gjennom inkludering, økt sosial trivsel og læringsutbytte. Forslaget innebærer ingen endring i skolens frihet til å bestemme om og hvor mye lekser som skal gis. Tilbudet skal være administrativt underlagt rektors ledelse. Kommune/skoleeier står for øvrig fritt til å organisere leksehjelpstilbudet slik de mener er mest hensiktsmessig. Det antas at dette ofte vil innebære at leksehjelp tilbys i regi av skolefritidsordningen. Leksehjelperne bør ha politiattest på lik linje med andre som arbeider med barn i skolen. Dette omfattes som oftest av de ordinære retningslinjene i 10-9 og 13-7, men det foreslås at det understrekes at de alminnelige kravene også omfatter leksehjelperne. Departementet vil ikke innføre rett til skyss til elevene etter leksehjelpstilbudet siden deltakelse i leksehjelpstilbudet er frivillig. Det eksisterer heller ingen rett til skyss etter skolefritidsordningen. En vil likevel at kommunene og fylkeskommunene skal finne praktiske løsninger på dette. 2.3 Økonomiske og administrative konsekvenser. I statsbudsjettet for 2010 har regjeringen foreslått å bevilge totalt ca 177,6 mill. kr. til åtte timer gratis leksehjelp fordelt på 1.-4.årstrinn. Kommunene vil få økt rammetilskudd for gjennomføringen. For å sikre kvalitet er det lagt til grunn fagarbeiderlønn i den statlige overføringen og 25 prosent ekstra til administrasjon slik at pedagoger kan tilrettelegge/forberede tilbudet. Det legges til grunn at kommunen og fylkeskommunen finner praktiske løsninger til skyss i forbindelse med leksehjelpen. Eventuelle merkostnader knyttet til dette dekkes innenfor fylkeskommunens og kommunens gjeldende rammer. 2.4 Byrådets kommentar 4
Byrådet er opptatt av leksehjelp og har gjennom flere år avsatt kommunale midler slik at skolene kan tilby leksehjelp til elevene. Nesten alle skolene i Bergen kommune har i dag tilbud om leksehjelp. Lovfestet rett til leksehjelp er noe byrådet opplever som en uheldig innblanding i det kommunale selvstyret. I tillegg er det viktig at foreldre og foresatte er involvert, og ansvarlig for å følge opp leksene til barna i grunnskolen. Foreldrenes ansvar skal styrkes, ikke svekkes. Om forslaget likevel skulle bli vedtatt vil det være viktig med fleksible lokale løsninger på hvordan en vil organisere leksehjelpen. Byrådet er av den oppfatning at behovet er større for leksehjelp på 4. årstrinn enn det vil være på 1. årstrinn. Det er derfor viktig at en lokalt får muligheten til å organisere fordelingen av de 8 tildelte uketimene til leksehjelp. Det bør derfor være mulighet å fritt organisere tilbudet med tanke på årstrinn, tidspunkt og tilgjengelig skolefritidstid. Byrådet mener imidlertid at det er positivt at det sikres en faglig forankring av tilbudet. Påslaget til 25 prosent administrasjon gjør at lærer kan få kompensasjon for samarbeid med den som skal utøve "leksehjelpen". Det bør sikres at den som skal utøve leksehjelpen har den nødvendige faglige kvalifikasjonen til dette. Spesielt hvis tilbudet i hovedsak skal rettes mot 3.-4. årstrinn. Byrådet forutsetter at fylkeskommunene finner praktiske løsninger på eventuelle skyssordninger til og fra skolefritidsordningen, jf. opplæringslovens 13-4. 3 Rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordningen I stortingsmelding nr 25 (2005-2006) "Mestring, muligheter og mening", har Rambøll Management, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, fulgt opp med rapporten "Kartlegging av fritidstilbudet til barn og unge med funksjonshemming." I rapporten ble transport og skyss pekt på som en av hindringene for deltakelse i fritidstilbudet for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Rapporten viser også at det er et ønske om transport til og fra skolefritidsordningen, og at denne skulle være gratis. Gratis skyss til og fra skolefritidsordningen vil også bidra til at foreldre og foresatte i større grad vil kunne være i fulltidsjobb. I opplæringslovens 7-3 gir elever med funksjonshemming eller midlertidig sykdom rett til skyss uavhengig av lengde og varighet på skyssen. Skyssretten gjelder bare om skaden/funksjonshemmingen gjør det nødvendig med skyss til og fra skolen. I gjeldende opplæringslov gjelder ikke skyssretten til og fra skolefritidsordningen. Som et tiltak for inkludering av barn med funksjonshemming i skolefritidsordningen, vurderes det å innføre rett til skyss for disse. Denne retten skal være tilsvarende dagens som gjelder fra og til skolen. Dette blir knyttet til skolefritidsordningen sin åpningstid om morgenen og ettermiddagen. Skyssen må organiseres slik at den går i fornuftige tider før og etter skolefritidsordningen, og at barnet får en akseptabel reisetid. Rett til nødvendig reisefølge og tilsyn når det er nødvendig før/etter skolefritidsordningen er også foreslått innført. 5
Kommunene er imidlertid ikke forpliktet til å gi skyss i skolens ferie. Departementets forslag innebærer derfor ikke rett til skyss til og fra i skolens ferier. Men det bes spesielt om høringsinstansenes synspunkt på en eventuell innføring av rett til skyss til og fra skolefritidsordningen i skolens ferier. Rett til skyss for funksjonshemmede vil også gjelde for private skolefritidsordninger som kommunen har tilsyn med. 3.1 Gjeldende rett Rett til skyss er regulert i opplæringsloven 7-1 første ledd. Denne gir elever i grunnskolen rett til gratis skyss til og fra skolen, dersom veien er av en viss lengde, om skoleveien er farlig, eller vanskelig. Når elevene har behov for skyss på grunn av funksjonshemming, eller midlertidig skade og sykdom har de rett til skyss uavhengig av disse kriteriene. Denne bestemmelsen er regulert i opplæringslovens 7-3. Vilkår for skyssretten gjelder bare om funksjonshemmingen, skaden eller sykdommen gjør det nødvendig med skyss. Det finnes ingen bestemmelser som gir rett til skyss til og fra skolefritidsordningen. Pr. i dag er det opp til kommunene og fylkeskommunen om barna som deltar på skolefritidsordningen gis tilbud innen skoleskyssordningen. 3.2 Departementets forslag til endringer Departementet foreslår å endre opplæringsloven 7-3 slik at elever med funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom har rett til skyss til og fra skolefritidsordningen som kommunen har ansvar for, i opplæringslovens 13-7. Endringen foreslås tatt inn i et nytt annet ledd i opplæringslovens 7-3. Plikt til å ha skolefritidsordning gjelder bare i skoleåret. I skolens ferier er ikke kommunen forpliktet til å ha et slikt tilbud. Mange kommuner har likevel skolefritidsordning i skolens ferier. Departementets forslag om rett til skyss omfatter ikke rett til skyss til og fra skolefritidsordningen i skolens ferier. Departementet foreslår i tillegg en tilføyelse i 7-4 om reisefølge og nødvendig tilsyn slik at elever som har rett til skyss til skolefritidsordningen, også vil ha rett til nødvendig reisefølge og tilsyn når det blir ventetid før og etter skolefritidstiden. Tilsvarende endringer vil gjelde for private skoler, og om kommunen benytter private skolefritidsordninger etter opplæringslovens 13-7. 3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser I opplæringsloven 13-4, fremgår det at fylkeskommunen har ansvaret for de fleste skyssrettighetene i grunnskolen. Kommunen må dekke delene av fylkeskommunens utgifter som tilsvarer vanlig persontakst. Departementet vurderer det slik at mange av barna som i dag har skyssrettigheter knyttet til en funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom foregår i egne transportmidler som taxi og lignende. Det vil derfor ikke utgjøre noen stor forskjell i kostnader om denne foregår før og etter skolefritidsordningen, enn før og etter skoletid som den gjør i dag. Enkelte 6
samkjøringsordninger må reorganiseres fordi noen fortsatt vil ha behov for transport og tilsyn før og etter skoletid, mens andre vil ha dette før og etter skolefritidstid. Departementet ber særlig om fylkeskommunens og kommunenes vurdering av forslagets økonomiske og administrative konsekvenser. Dersom forslaget gir merkostnader av betydning, vil en eventuelt komme tilbake til tiltaket med senere års forslag til statsbudsjett. 3.4 Byrådets kommentar Rett til skyss for barn med funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom til og fra skolefritidsordningen, er et positivt forslag for å inkludere disse barna i skolefritidsrelaterte aktiviteter. Byrådet har imidlertid følgende merknader til forslaget: Byrådet forutsetter at det er fylkeskommunen, (opplæringslovens 13-4) som får ansvar for skyssrettighetene for dem med nedsatt funksjonsevne til og fra skolefritidsordningen, slik det er regulert i gjeldende skoleskyssordning. I Bergen kommune er skolefritidsordningen åpen alle virkedager 11 måneder i året med unntak av 5 planleggingsdager, men med et tillegg på ca. 30 langdager, da skolen har stengt. Skolefritidsordningen har for øvrig stengt i juli måned. Bergen kommune har i dag en samarbeidsavtale om skoleskyss, rettigheter og ansvar med fylkeskommunen. Skyss til og fra skolefritidsordningen for barn som har rett til det vil medføre økte kostnader for kommunen ift. skyss, reisefølge og tilsyn. Spesielt når flere barn vil ta imot tilbudet. Skal det i tillegg innføres rett til skyss i skolens ferie, vil dette medføre økte kostnader for fylkeskommunen og kommunene. Bergen kommune har allerede i dag en betydelig kostnad med tilsyn og reisefølge for barn som har rett til det jf. opplæringslovens 7-3. Byrådet ønsker klarere og mer reelle retningslinjer for reisefølge-, og tilsynsopplegget, slik at en heller kan bruke mer midler til opplæring enn reisefølge. Pr. i dag har kommunen betydelige kostnader ved reisefølgeopplegget. Byrådet forutsetter derfor at departementet tar hensyn til og finansierer økte kostnader ved skyss, reisefølge og tilsyn til skolefritidsordningen. Hvis en foreslår at retten også skal gjelde når skolen har stengt, vil dette kreve at staten kompenserer med økt tilskudd til kommunene. 7