Markedsrapport oktober 2011



Like dokumenter
Markedskommentar P.1 Dato

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

Markedskommentar P. 1 Dato

Markedsrapport mars 2012

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedsrapport november 2013

Markedsrapport desember 2012

Markedskommentar

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Januar 2015

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedsrapport. 4. kvartal P. Date

Makrokommentar. Juni 2018

Makrokommentar. August 2015

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

Makrokommentar. November 2018

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Månedens Holberggraf November 2008

Markedsrapport januar 2011

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. Juli 2017

Makrokommentar. Juli 2018

Makrokommentar. Oktober 2018

Markedsrapport november 2011

Makrokommentar. Juni 2015

Markedsrapport oktober 2012

Markedsrapport mai 2012

Markedsrapport 3. kvartal 2016

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

Makrokommentar. Januar 2018

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Mai 2016

Markedsrapport juli 2012

Markedsrapport desember 2011

Kvartalsrapport for Pensjon 3 kvartal 2017

Markedsrapport januar 2013

Makrokommentar. Mars 2018

Solid oppgang på Oslo Børs gav årsbeste

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Oktober 2017

Ukesoppdatering makro. Uke februar 2015

Markedsrapport. 3. kvartal P. Date

Makrokommentar. Desember 2017

Markedsuro. Høydepunkter ...

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. August 2016

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

Makrokommentar. Oktober 2016

Markedsrapport mars 2013

Hovedstyret. 3. februar 2010

Makrokommentar. November 2017

Makrokommentar. April 2019

Makrokommentar. August 2018

Makrokommentar. Desember 2016

Markedsrapport august 2012

Makrokommentar. April 2017

Makrokommentar. Januar 2016

Markedsrapport november 2014

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet august 2012

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. Mai 2017

Markedsrapport juli 2013

Makrokommentar. Mai 2019

Makrokommentar. Mars 2016

Markedsrapport september 2011

Markedsrapport mars 2014

Markedsrapport april 2013

Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer sine vekstanslag for 2003

Markedsrapport april 2014

Makrokommentar. September 2018

Hovedstyremøte. 31. mai Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent. Verden Nord- Vest- Amerika Europa

Makrokommentar. Mai 2018

Utbytte Avkastning Oppstart : 26. mai 2003

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september.

Makrokommentar. Januar 2019

Månedsrapport. Fortes rentefond på topp. Juni 2012

Makrokommentar. August 2014

Økonomiske perspektiver

Markedsrapport august 2013

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Februar 2019

Makrokommentar. August 2017

Makrokommentar. Desember 2018

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Europa og Norge etter den store resesjonen

Metaller & Energi Prisendring i USD 6 % 5 % 0 % Gull. Kobber. Alumium. Landbruksprodukter 15 % 2 % -1 % -2 % Hvete. Ris. Gummi

Markedsrapport september 2012

Makrokommentar. August 2019

Makrokommentar. April 2018

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

MÅNEDENS HOLBERgRAF. Mars 2008

Markedsrapport januar 2014

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Utbytte Avkastning Oppstart : 26. mai 2003

Makrokommentar. November 2014

Transkript:

Markedsrapport oktober 2011 Oslo, 4. november 2011 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Det økonomiske nyhetsbildet ble også i oktober preget av problemene i europeisk økonomi og eurosamarbeidet. Etter hvert som investorene ble mer optimistiske til europeiske politikeres evne til å gjennomføre økonomiske og politiske tiltak, steg prisene på både råvarer og aksjer. Verdien av euro steg, og den internasjonale verdien av NOK steg enda mer. Konjunkturer og råvarer Verden er fortsatt todelt med hensyn til økonomisk vekst. Industrialiserte land sliter generelt med å få i gang ny økonomisk vekst. Etter flere år med meget sterk vekst møter samtidig flere av de store landene med fremvoksende økonomi innenlandske kapasitetsbeskrankninger, som gjør at landene har inflasjonspress. Veksten i slike land er derfor i ferd med å avta, men er fortsatt meget høy. For verden under ett synes det som om den økonomiske veksten i år og til neste år vil kunne være på et fortsatt godt nivå, i området 3% til 3,5%, om lag som gjennomsnittet av veksten i de siste 40 årene. En stor andel av denne veksten vil være i land med fremvoksende økonomi. Mulighetene til å kunne oppnå en enda høyere vekst vil kunne bli begrenset av fortsatt høye energipriser. Av de industrialiserte landene synes USA å være i ferd med å oppnå en tilfredsstillende vekst, med siste veksttall for BNP (brutto nasjonalprodukt) på 2,5%. Både detaljhandel og industriproduksjonen synes å vokse i USA. Prisene i USA er også i ferd med å øke, men ikke i boligmarkedet. Arbeidsledigheten i USA er fortsatt høy, men det er tegn til at sysselsettingen øker.

I eurosonen er arbeidsledigheten høy. Vekstforventningene er meget lave, tilnærmet null, til tross for at de siste tallene for industriproduksjonen overrasket positivt. Selv om den europeiske detaljhandelen er svak, ble det i oktober offentliggjort høye prisstigningstall. I 2011 har råvareprisene fulgt to distinkte utviklingskanaler. I årets 4 første måneder steg råvareprisene sterkt. Deretter har råvareprisene i de siste 6 månedene falt. Innenfor denne siste trenden av fallende råvarepriser representerte prisutviklingen i oktober en jevn oppadgående korreksjon. Den fallende trenden synes likevel ikke å være brutt. Rogers internasjonale råvareindeks steg i oktober med 8% i USD, tilsvarende 2% i NOK. Siden årsskiftet er råvareindeksen -4% i USD og -9% i NOK. Oljeprisene steg, og Brent oljen ble notert til 110 USD ved månedsskiftet. Siden årsskiftet er dette en økning på 16% i USD og 10% i NOK. Naturgassprisene steg også i både USA og Europa. Kullprisene var imidlertid ikke med på prisoppgangen innenfor energisektoren. Metallprisene viste en generell oppgang. Kobberprisene steg mer enn aluminiumsprisene, men begge metaller er fortsatt rimeligere verdsatt i USD enn ved årets start. I takt med en svekkelse av den internasjonale verdien av USD steg gullprisene. Økningen var likevel ikke sterk nok til å bringe gullprisene opp til de historiske rekordnivåene som ble registrert i august og september. Landbruksprodukter steg generelt ikke mye, men det var en særlig oppgang i maisprisene, som nå er noe høyere enn ved årets start. Prisoppgangen på hvete var mer beskjeden, og både hvete- og sukkerprisene har falt mer enn -20% i USD siden årets start. Bomullsprisene er ned hele -29% i USD siden årsskiftet, slik at en kan fortsatt forvente lave priser på klær. 4 3 2 1 14 % 11 % 14 % 13 % 3 % 11 % Metaller & Energi Prisendring i USD 8 % 25 % 7 % 7 % 16 % 6 % 21 % 3 % Oktober Hittil i år -1-2 -3-4 Sølv Kobber -17 % Eur. Naturgass Nikkel -21 % Diesel Am. Naturgass -11 % Olje (brent) Gull Alumium -1 Kull -7 % 4 3 2 1 23 % 7 % 9 % 3 % 4 % 19 % 4 % Landbruksprodukter Prisendring i USD 3 % 3 % 2 % Oktober Hittil i år -1-2 -3-4 -5 Appelsin Juice Mais Ris Bomull -29 % Kakao -11 % Hvete -21 % Soyabønner -13 % -1 % Kaffe -6 % -1 % Gummi -22 % -2 % Sukker -2

12 10 8 6 4 2 0 2 4 6 8 jun. 07 des. 07 jun. 08 des. 08 jun. 09 des. 09 jun. 10 des. 10 jun. 11 1) Vektet med BNP vekter (PPP) Kilde: IMF, Thomson Reuters og Norges Bank BNP vekst i G20 industriland og G20 fremvoksende økonomier 1) Årlig vekst. 2.kv 2007 2 kv. 2011 G20 fremvoksende økonomier G20 industriland 12 10 8 6 4 2 0 2 4 6 8 Renter og valuta Den sterke verdiøkningen av USD i september ble i stor grad reversert i oktober. Siden årsskiftet har verdien av USD nå svekket seg mot de fleste valutaer med unntak av noen innenfor kategorien land med fremvoksende økonomi. Dette gjelder for eksempel sørafrikanske rand, mexikanske pesos og brasilianske real. Svekkelsen av USD i oktober skjedde samtidig som forhåpningene økte om at de økonomiske og politiske problemene i euroområdet vil bli løst. Siden årsskiftet har verdien av både EUR og JPY styrket seg med om lag 4% mot USD. Den japanske sentralbanken har i år intervenert flere ganger for å hindre en for sterk oppgang i valutakursen på JPY. Det er i Japan stor frykt for at japanske eksportører og industri er i ferd med å tape internasjonal konkurransekraft på grunn av en for høy valutakurs. De siste tallene for Japans handelsstatistikk viser at landets import nå er høyere enn eksporten. Det er mulig at dette dels skyldes stort behov for gjenoppbygging etter naturkatastrofene tidligere i år. Verdien av NOK steg sterkt i oktober. Sammenlignet med valutakursene ved årets start er NOK er nå igjen høyere verdsatt i forhold til de fleste store internasjonale valutaer. Unntaket er CHF (sveitsiske franc) som nå har bundet valutaen mot euro for å unngå ytterligere oppgang. I forhold til Euro har NOK styrket seg med noe over 1% i år, og EUR var verdsatt til 7,7 NOK ved månedsskiftet. Mot USD har NOK styrket seg med noe over 5 %, og USD var verdsatt til 5,52 NOK ved månedsskiftet. De siste månedenes nedgang i rentenivåene for langsiktig statsgjeld ble delvis reversert i oktober. Rentenivåene for både amerikanske, tyske og norske 10 års statsobligasjoner steg alle i oktober måned. Det absolutte rentenivået er fortsatt svært lavt i alle de tre nevnte landene, i intervallet 2% til 2,7%. Vi vil på nytt minne om at rentenivået for tiden er lavere enn inflasjonen i mange land i OECD området. Investorene stilles derfor overfor negative realrenter når de skal ta stilling til de forskjellige investeringsalternativene. For å illustrere sentralbankenes villighet til å tilføre likviditet kan vi henvise til Storbritannia. Der viser de siste tallene for konsumprisveksten at den nå er om lag 5%, samtidig som sentralbankrenten er lave 0,5%. Sentrale valutaer mot NOK Pr. 31.10.11 Pr. 31.12.2010 %-endring hittil i år USD 5,52 5,83 5,4% EURO 7,70 7,80 1,3% SEK 0,85 0,87 1,6% GBP 8,90 9,09 2,1% JPY 7,08 7,18 1,4% CHF 6,33 6,24 1,4%

Valutakursutvikling % vis endring YTD. USD og Euro mot NOK, samt Euro mot USD 12 % 12 % 1 1 8 % 8 % 6 % 6 % 4 % 4 % 2 % 2 % 2 % 2 % 4 % 4 % 6 % 6 % USD 8 % 8 % EUR 1 1 EURUSD 12 % 12 % des. 10 jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 Kilde: Bloomberg Innenfor euroområdet er rentebildet for langsiktig statsgjeld svært uklart. 10 års italiensk statsgjeld har periodisk vært handlet til over 6%. Hvilke rentesatser den greske statsgjelden eventuelt handles til synes å være en mer akademisk problemstilling. I land med fremvoksende økonomi har det vært økende vilje til å sette opp sentralbankrenten og reservekravene til bankene i forsøk på å begrense inflasjon og vekstbobler. I oktober ble sentralbankrenten i India økt til 8,5%. Den tilsvarende kinesiske rentesatsen er 6,56%. Sentrale rentenivåer (pr. 31.10) Sentralbankrente 3 mnd. rente 10 års statsobl USA 0,25 0,43 2,11 Euro 1,50 1,59 2,03 Norge 2,25 3,04 2,70 Geopolitiske forhold Aldri tidligere har vel et så lite land som Hellas (i økonomisk forstand) evnet å holde verdens oppmerksomhet rettet mot seg så lenge på grunn av statsfinansielle problemer. Forklaringen er at det ikke er Hellas som er det egentlige problemet. Politikerne i EU må fastsette nye spilleregler for hvordan medlemslandene skal tilpasse seg den felles valutaen i eurosamarbeidet. De historiske unnlatelsessyndene til de europeiske politikerne som skapte eurosamarbeidet er nå kommet tydelig frem i dagen. Det kan være flere løsninger på den situasjonen som EU og Hellas er kommet opp i, men alle fordrer politiske prosesser og nye vedtak dersom ikke hele EU skal forvitre. Ved denne prosessen vil vi forhåpentlig etter hvert kunne få et EU hvor politikerne i alle land må vise større finansiell ansvarlighet. Dette vil igjen kunne føre til bedre utnyttelse av landenes økonomiske ressurser og større verdiskapning. Kanskje vil endog EUs sjenerøse landbrukspolitikk bli endret i denne prosessen. I vår forrige markedsrapport hevdet vi: Stadig flere mener nå at løsningen for Hellas synes å være en form for rask restrukturering av gresk gjeld, som vil måtte omfatte en større form for ettergivelse av gjelden. Ut i fra de markedsmessige prisene på gresk statsgjeld synes også en slik løsning å være nærliggende. Samtidig må Hellas forplikte seg til fortsatte reformer og innstramminger i den offentlige økonomien. Ved en slik løsning vil flere private banker måtte ta store tap. Det vil derfor måtte skje en tilførsel av ny, til dels offentlig, egenkapital til noen av de bankene som blir rammet, slik at de kan fortsette virksomheten. Ved at banker blir påført tap ved kredittgivning til land i eurosonen vil banksystemet i fremtiden komme til å foreta den kredittvurderingen som tidligere har vært unnlatt. Tysklands Merkel og Frankrikes Sarkozy synes også å ha tatt politisk ansvar ved at det på kvelden torsdag den 27. oktober var blitt fremforhandlet en plan for å redde euroen fra sammenbrudd.

Planen hadde tre punkter: (1) Hellas får slettet halvparten av statsgjelden til private banker. (2) Bankene i Europa tvinges til å styrke egenkapitalen med over 100 milliarder euro. (3) Det europeiske krisefondet, EFSF, skal tilføres mer kapital ved egen opplåning. Kapitalbasen er tenkt å være rundt 1.000 milliarder euro. Fondet skal kunne bistå euroland som sliter med opplåningen, les Italia. Detaljene i planen var imidlertid ikke fastsatt. Manuskriptet til Siste akt av Den greske tragedien er derfor fortsatt under utarbeidelse. Ikke minst overrasket det verdenssamfunnet at den greske statsminister Papandreou om kvelden den 31. oktober kunngjorde at han ville ha en folkeavstemming blant grekerne om avtalen. I så fall ville en slik avstemming i realiteten bli en avstemming om Hellas skal gå ut av EU. Fra og med 1. november er det for øvrig blitt utnevnt en ny sentralbanksjef i den europeiske sentralbanken, ECB, italieneren Mario Draghi. En av hans oppgaver bør være å nå frem til Italias statsminister Berlusconi med et budskap om at ytterligere innstramninger og nye reformer i italiensk økonomi er nødvendig. I Storbritannia trengte statsminister Cameron støtte fra Labour-opposisjonen for å forhindre at det ble krevd en folkeavstemming om Storbritannias medlemskap i EU. Borgerkrigen i Libya anses nå avsluttet etter at tidligere president Gaddafi er drept og hans tilhengere har gitt opp kampen. Borgerkrigen var relativt blodig, og landets fremtidige politiske utvikling synes usikker. Det varsles at det skal avholdes valg innen åtte måneder. I FNs sikkerhetsråd nedla for øvrig Russland og Kina veto mot en resolusjon som fordømte den syriske regjeringens behandling av demonstrantene. Demonstrasjoner mot president Saleh i Jemen blir også møtt med geværkuler og vold, og landet er nå politisk meget ustabilt. I Egypt har det vært voldsomme kamper mellom koptere og egyptiske sikkerhetsstyrker, med mange døde og skadde. Kopterne, som utgjør 8% av landets befolkning, protesterte mot religiøs diskriminering og nedbrenningen av en kirke. Det planlagte valget til et nytt parlament avventes med spenning. Også i oktober måned har det vært flere tilfeller av selvmordsbombere og bombeattentater rundt omkring i verden, som har forårsaket mange døde. Herunder kan det nevnes nye kraftige episoder i Afghanistan og Somalia. Kenya har sent militære styrker inn i den sydlige delen av Somalia og angrepet islamistgruppen Shabab, som har svart med aksjoner i Kenya. Mange tyrkiske soldater ble i oktober drept i kamper med kurdere. Tyrkiske soldater tok seg også inn nord i Irak i jakten på militante kurdere. I det nye landet Sør-Sudan har en såkalt sørsudansk frigjøringshær, SSLA, rettet et militsangrep mot regjeringshæren i landet. Kampene har visstnok resultert i minst 75 drepte. President Obama har bekreftet at alle de 39.000 gjenværende amerikanske soldatene i Irak skal være ute av landet innen årets utgang. Tunisia var det første arabiske landet i år med folkelige omveltninger i styreformen, og i oktober ble det avholdt valg til et nytt parlament. Et islamsk parti som var forbudt under det tidligere regimet fikk minst 41% av representantene, men med en betydelig lavere velgeroppslutning. Landets nye politiske retning er uklar, men det antydes et mer religiøst rettet (islamsk) styresett. I Syria har det vært nye demonstrasjonene og nå også streiker, mot styresmaktene. Motreaksjonen fra president Assad og hans tilhengere fortsetter å være blodig. Så langt er anslaget at 3.000 mennesker er drept. Den baskiske separatistgruppen ETA, som også har vært en terroristgruppe, har erklært at de vil gjøre slutt på bruken av vold. Spansk og fransk politi har i de siste årene i stor grad lykkes i å hindre ETAs aktiviteter. Av naturkatastrofer har det vært flere i oktober. Et kraftig jordskjelv i Tyrkia har krevd mange døde. Videre har voldsomme flommer i Thailand krevd mange ofre og medført store materielle skader. Det antydes at flommen vil kunne medføre mangel på spesielle teknologiske produkter som er blitt produsert i flomområdene. Herunder antas det at prisene på harddisker i datamaskinene vil kunne øke i tiden fremover.

En av de store utfordringene for å opprettholde veksten i verdens verdiskapning er at politikerne fortsetter med frihandelspolitikken og ikke tyr til proteksjonisme. I oktober kom en gledelig melding om at den amerikanske Kongressen godkjente tre forskjellige frihandelsavtaler mellom USA og Sør-Korea, Colombia og Panama. Avtalene ble inngått for mer enn 5 år siden, men ble først nå ratifisert, på grunn av frykt for at avtalene vil skape arbeidsledighet. Flere steder i verden, herunder London, New York, Los Angeles, San Fransisco, Madrid og Roma er det blitt satt i scene store protestaksjoner mot kapitalismen. Både i London og New York har protestantene nå i lengre tid slått opp teltleirer. Demonstrantene i de nevnte byene synes å ignorere at landenes styresett i utgangspunktet er basert på demokratiske prinsipper. London er derfor ikke ensbetydende med Kairo ved Themsen. Et likhetstrekk mellom London og Kairo er likevel at begge byer huser mange fattige og arbeidsløse som ikke kan se noen snarlig bedring i sine levekår. Internasjonale aksjemarkeder Verdens aksjemarkeder viste en bred og sterk verdiutvikling i oktober, en oppgang som tildels mer enn utlignet nedgangen i september. Siden den norske kronen styrket seg, var utviklingen målt i kroner ikke like kraftig. Verdensindeksen steg +10% målt i USD, men kun +4% i NOK. Regnet fra årsskiftet er verdensindeksen negativ, -3% målt i USD og -7% regnet i NOK. Inntil siste dag i oktober var det et kraftig rally i det amerikanske aksjemarkedet. Aksjeindeksen S&P 500 lå an til å registrere den beste måneden siden 1974 etter å ha steget over 14%. Fasiten ved utgangen av måneden ble +11% målt i USD og +5% i NOK. Dette var derved den sterkeste månedlige kursoppgangen siden desember 1991. Særlig sterk var oppgangen for aksjer innen olje / olje service. Den sterke aksjeoppgangen kom etter fremleggelsen av EU-ledernes skisse til løsning av problemene i euroområdet. Samtidig bidro flere gode amerikanske økonomiske nøkkeltall til de økte aksjekursene. Fra årsskiftet er denne indeksen over de 500 største amerikanske selskapene nå også positiv med +1% i USD, men negativ med -4% i NOK. Morgans Stanleys indeks for aksjeselskaper i land med fremvoksende økonomi, viste som vanlig en mer ekstrem variant av retningen på markedet. Indeksen steg hele +13% i USD og +7% regnet i NOK. Fra årets start er likevel denne indeksen negativ med -16% i USD og -12% i NOK. Det har vært bekymring for at lavere vekst i Europa og USA vil føre til lavere etterspørsel etter eksportproduktene fra land med fremvoksende økonomi. Også på børsene i Europa var det oppgang i oktober. Bloomberg European 500 indeksen la på seg +8% målt i euro og +5% målt i NOK. Fra årsskiftet er denne indeksen over 500 store europeiske selskaper negativ med -10% i NOK. 5 % 5 % 1 15 % 2 25 % Prosentvis endring i aksjemarkedene 3 siste måneder (regnet i NOK) 5 % 5 % 1 15 % 2 25 % 3 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 3 Osefx Fondsindeksen Morgan Stanley World BE500 Europa Kilde: Bloomberg

Prosentvis endring i aksjemarkedene 3 siste måneder (regnet i NOK) 5 % 5 % 5 % 5 % 1 1 15 % 15 % 2 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 2 BE500 Europa NKY Japan S&P 500 USA Kilde: Bloomberg Det Japanske aksjemarkedet hadde en svakere verdiutvikling med en oppgang på +3% i lokal valuta, men -3% regnet i NOK. De japanske myndighetene mener at valutaen deres er overvurdert, og er bekymret for at en for sterk JPY fører til at det innenlandske næringslivet ikke er konkurransedyktig mot omverdenen. Nikkei 225 indeksen er fra årets start negativ med -11% i JPY og -12% regnet i NOK. Norsk økonomi Avkastning aksjeindekser Lokal valuta I NOK Oktober YTD Oktober YTD MSCI World 10,4 % 2,7 % 4,3 % 7,9 % S&P 500 Index 10,9 % 1,3 % 4,9 % 4,2 % Bloomberg 7,5 % 9,6 % 5,4 % 10,8 % European 500 Nikkei 225 3,3 % 10,5 % 3,4 % 12,2 % MSCI Emerging Markets Oslo Børs Fondsindeks 13,2 % 11,5 % 7, 16,3 % 10,2 % 17,5 % 10,2 % 17,5 % I begynnelsen av oktober fremla den norske regjeringen utkast til statsbudsjett for 2012. I statsbudsjettet legges det til grunn at norsk økonomi vil vise en god vekst til tross for internasjonal uro. Anslaget er at norsk BNP vil vokse med 2,4%, og at det såkalte fastlands-bnp vil vokse med hele 3,1%. Begge de nevnte vekstanslagene er høyere enn årets vekst. Den i internasjonalt sammenheng høye norske veksten er forankret i forutsetningen om en oljepris på 575 kroner fatet, som er noe lavere enn dagens oljepris. Det antas videre at det private konsumet vil vokse med hele 4%. Oljeinvesteringene forutsettes å øke med 11% og boliginvesteringene med 10%. Bedriftenes investeringer utenom oljesektoren tror man at vil vokse mindre enn 4%. Arbeidsledigheten antas fortsatt å være lav, i overkant av 3%. Det oppfattes derfor at det vil være en fare for ytterligere nedlegging av norske industriarbeidsplasser. Hovedbudskapet fra Regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet var at det var stramt og nøkternt av hensyn til industrien. Frykten hos politikerne er at en enda høyere pengebruk over statsbudsjettet vil føre til økte renter og sterkere kronekurs, som igjen vil ødelegge industriens konkurranseevne. Det kan i den forbindelse kanskje være betimelig å hevde at det i de siste årene er økte norske lønningene fremfor den norske valutakursen som har bidratt til strukturendringene i norsk næringsliv. Høye lønningene er signaler om at arbeidskraften er etterspurt, og derfor bør flyttes til den næringen som er villig til å betale mest. Det er nettopp ved slike strukturendringer at norsk levestandard har kunnet nå dagens høye nivå. Når norsk kontinentalsokkel først inneholder olje er det økonomisk fornuftig at bønder og fiskere tar seg arbeid i oljenæringen.

I hvilken grad bønder og fiskere skal finne seg arbeid i statlig byråkrati, finansiert over statsbudsjettet, er det opp til politikerne å avgjøre ved bevilgninger og prioriteringer. Politikerne har i så måte et stort direkte ansvar for lønnsdannelsen i Norge. Dette skjer dels ved de lover og regler som er vedtatt for arbeidsmarkedet, men ikke minst ved den etterspørsel etter og tilbud av arbeidskraft som er en følge av de årlige statsbudsjettene. Nye tiltak som vil kunne bedre tilbudet av arbeidskraft synes ikke å være særlig prioritert i det siste statsbudsjettet. Heller ikke synes det å være noen del av offentlig forvaltning som tenkes vesentlig redusert eller effektivisert. Med det stramme norske arbeidsmarkedet burde statsbudsjettet i større grad inneholdt planer for å frigjøre og effektivisere offentlig ansatt arbeidskraft. Dette ikke minst med tanke på det store økte behovet for arbeidskraft som vil komme innenfor helseog alderdomssektoren i årene fremover. I sum er det antatt at statsregnskapet for 2012 vil gi totale inntekter til staten på 1.237 milliarder kroner. Av dette er 801 milliarder kroner beregnet å komme fra skatter og avgifter fra fastlands-norge. Med totale utgifter over statsbudsjettet på 1.006 milliarder kroner antas overskuddet i statsbudsjettet å være 231 milliarder kroner. Justert overskudd inkludert antatt overskudd i oljefondet er imidlertid hele 346 milliarder kroner. Forannevnte høye tall forklarer hvilken utrolig frihetsgrad de norske politikerne har. Det er derfor forståelig at det ikke frister politisk å foreta upopulære innstramninger som kan bidra til en bedre ressursanvendelse i det norske samfunnet. Alderspensjonene vil i 2012 allerede trekke langt mer ut av statskassen enn tidligere forutsatt, på grunn av en strøm av unge nye pensjonister. Folketrygden svarer derfor alene for mer enn halvparten av den reelle veksten i statens utgifter til neste år. Det bør derfor kanskje allerede nå foreslås endringer i den nylig vedtatte pensjonsreformen. Oppsamlingen av de store midlene i oljefondet synes i stor grad å være begrunnet av hensyn til de store fremtidige utbetalingene til den nye bølgen av alderspensjonister i årene fremover. Herunder har regjeringsmedlemmene med sine svært gunstige pensjonsordninger en egeninteresse av at fremtidig høye statspensjoner skal kunne bli honorert. Vi vil i årene fremover antagelig få en ny diskusjon om pensjonssystemet for ansatte i stat og kommune. Kommunebudsjettene er i ferd med å bli kvalt av pensjonsforpliktelsene. Ansatte i privat sektor går samtidig i økende grad over til innskuddspensjon på grunn av den dårlige forutsigbarheten i avkastningen til de tradisjonelle pensjonskassene. Når en skreller vekk politikerspråket og går til statsbudsjettet for 2012 finner man i realiteten ut at det legges opp til en økt bruk av oljepenger med 10 milliarder kroner. Denne økningen er blitt kritisert av mange økonomiske kommentatorer. Vi ser likevel ingen grunn til å slutte oss til hylekoret som kritiserer nivået på bruken av oljepenger i seg selv. Nivået kan ikke sees uavhengig av hvordan ressursbruken i statsbudsjettet er innrettet med hensyn til virkninger i den samlede innenlandske etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft. Vi synes derfor det er mer interessant å diskutere de prioriteringene som politikerne foretar i statsbudsjettet. Ut i fra de store linjer synes statsbudsjettet for 2012 dessverre bare å være mer av den tidligere førte politikken. Det synes vanskelig å finne særlig endringer i de politiske tiltakene eller prioriteringer med hensyn til offentlig ressursbruk. Den lenge misskjøttede norske samferdselspolitikken er dog tiltenkt litt økte bevilgninger, men alt arbeid skal fortsatt ta lang tid, både i planlegging og utbygging. Som en digresjon kan det nevnes at den nye riksvei 7 til Bergen og Hallingdal fortsatt planlegges å gå gjennom en såkalt miljøgate i Sokna med maksimal hastighet 40 km/timen, fordi lokalpolitikerne har ønsket det. I utgangspunktet bør bruk av oljepenger i norsk økonomi kunne forsvares, dersom det i Norge eller utenlands er ledige ressurser som kan brukes i Norge og vil gi økt velferd og verdiskapning for norske skattebetalere. Det bør derfor ikke være noe mål i seg selv at de norske oljeinntektene ikke skal benyttes i Norge. De fleste norske skattebetalere vil antagelig heller velge en større utskifting av den gamle bilparken i Norge med en import av mer sikre og miljøvennlige biler fremfor de fordringene som oljefondet nå har på italiensk statsgjeld. En slik norsk import ville bidratt til å øke etterspørselen i bilfabrikkene (kanskje også de italienske), og redusere arbeidsledigheten i verden.

I så måte er det kanskje ikke stor forskjell på de norske og kinesiske politikernes gjerrighet på vegne av egne konsumenter i forhold til mulig levestandard. Norge og Kina er to av de få landene som for tiden samler opp store fordringer på andre land. Noen skattebetalere vil kanskje etter hvert også se det ironiske i at vi i Norge betaler høyere skatter (både inntektsskatt, formuesskatt, merverdiavgift og bilskatter) og har høyere pensjonsalder enn befolkningen i de landene i Europa som har statsfinansielle problemer og hvor Norge investerer overskuddet i statsregnskapet. Den foran nevnte investeringen i italiensk statsgjeld utgjør nå om lag to år av samferdselsdepartementets budsjett på 32 milliarder kroner. Investeringen i italiensk statsgjeld er dels instruert av politikerne i Finansdepartementet ved de fastsatte forvaltningsprinsippene. Ledelsen av oljefondet har tidligere i år søkt om å få slippe de indeksmessige bestemmelsene for forvaltningen av obligasjonsporteføljen, men har ikke fått svar. Derfor er dagens regler i realiteten slik at desto mer et land har i gjeld, desto mer skal oljefondet investere av våre midler. Norges Bank fremlegger sine såkalte pengepolitiske rapporter tre ganger i året. Årets siste rapport ble fremlagt etter Sentralbankmøtet den 19.oktober. Deler av Norges Banks vurdering var bl.a. som følger: Veksten i norsk økonomi holder seg fortsatt godt oppe, men bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter noe lavere vekst fremover. Det private forbruket utvikler seg svakere enn ventet. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ser ut til å holde seg på et litt lavere nivå enn anslått i forrige rapport, selv om sysselsettingen fortsatt øker mye. Prisstigningen er lav. Den underliggende inflasjonen vil trolig være mellom 1,25% og 1,5% fram mot neste sommer. Hovedstyret har som utgangspunkt for sin drøfting at renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nære 2,5%. Hovedstyret merker seg at analysene i denne rapporten innebærer en betydelig nedjustering av rentebanen. Hovedstyret mener at utsiktene og risikobildet nå tilsier at styringsrenten holdes på dagens nivå en god stund fremover. Skulle uroen ute forsterkes, påslagene i pengemarkedet holde seg høye og utsiktene for vekst og inflasjon bli ytterligere svekket, kan renten bli satt ned. Hvis uroen i finansmarkedene avtar og det er utsikter til høyere vekst og inflasjon, kan renten gå opp. Hovedstyret vedtok på sitt møte 19.oktober at styringsrenten bør ligge i intervallet 1,75% til 2,75% i perioden fram til neste rapport legges fram 14. mars 2012, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. I samme møte vedtok Norges Bank at sentralbankrenten ble holdt uendret på 2,25%. Ut i fra den siste pengepolitiske rapporten til Norges Bak kan vi derfor forvente at det norske rentenivået vil forbli lavt i minst et halvt år fremover. Det norske aksjemarkedet I august og september hadde selskaper notert på Oslo Børs en meget svak verdiutvikling, som også var oppsiktsvekkende negativ i forhold til utviklingen i andre aksjebørser i industrialiserte land. På samme måte var den positive verdistigningen på Oslo Børs i oktober betydelig større enn de fleste andre aksjebørser. Oslo Børs fondsindeks (OSEFX) steg med 10,2% i oktober. Til sammenligning steg verdensindeksen (MSCI World) 4,3% regnet i NOK. Etter årets 10 første måneder er likevel verdiutviklingen ved Oslo Børs fortsatt vesentlig svakere enn verdensindeksens utvikling. Fra årsskiftet har Fondsindeksen falt -17,5% mot - 7,9% for verdensindeksen (i NOK). Som vi argumenterte i vår forrige månedsrapport, synes den større volatiliteten i det norske aksjemarkedet å skyldes de spesielle eierforholdene til norske aksjer og de norske lovreglene for livsforsikringsselskaper og pensjonskassers risikobærende evne. I de to første virkedagene i oktober var det stor børsnedgang på Oslo Børs, og årets laveste notering ble registrert den 4.oktober. Fra og med den 5.oktober var det imidlertid en sterk børsoppgang frem mot månedsskiftet, i påvente av at problemene i eurosonen ville bli løst.

I år har det vært en relativt stor forskjell i verdiutviklingen for de to norske aksjeindeksene OSEFX (fondsindeksen) og OSEBX (hovedindeksen), hvor OSEBX har viste en betydelig bedre utvikling. Forklaringen på dette er den sterke verdiutviklingen i år for Statoil og Telenor, som har høyest kapitalisert verdi på Oslo Børs. Til sammen har de to en indeksvekt på om lag 34% i OSEBX mot 18% i OSEFX. I år har Statoil og Telenor vært blant de få norske selskapene med positiv verdiutvikling, henholdsvis 7% og 9%. Denne gode verdiutviklingen står i sterk kontrast til det forholdet at om lag 75% av indeksens selskaper har vært utsatt for en verdinedgang på mer enn -10% hittil i år. Flere store selskaper har i oktober avlevert kvartalsregnskaper som i forhold til analytikernes forventninger, har gitt negative overraskelser. Den etterfølgende kursreaksjonen har ikke alltid vært som forventet. Investorene synes for tiden å ha egne forventninger til selskapenes inntjening, som til dels kan avvike mye fra de såkalte konsensusestimatene til analytikerne i meglerhusene. Det er også mulig at investorene har valgt å ta på seg de lange brillene og ikke la seg distrahere av kortsiktige historiske resultater. I vår forrige markedsrapport hadde vi følgende utsagn om forventningene til det norske aksjemarkedet: Innen en 6 måneders periode holder vi det som meget mulig at det norske aksjemarkedet (fondsindeksen) kan stige hele 40%, samtidig som nedsiden ikke bør være større enn -10% i forhold til de markedsnivåene som ble registrert ved utgangen av september Vi antok derved at utfallsrommet for OSEFX vil være i intervallet 298 til 469 poeng innen utgangen av mars neste år. Med samme utfallsrom for OSEBX tilsvarer det et indeksintervall i området 313 til 488 poeng. Den historiske toppnoteringen for Oslo Børs er fra 19. juni 2007 og den gang var OSEFX og OSEBX notert til henholdsvis 533 og 524 poeng. Vi tror således at det vil være et stykke frem i tid til at vi kan notere nye toppnoteringer. Selv etter den siste månedens kursstigning synes den implisitte risikopremien i det norske aksjemarkedet fortsatt å være høy. Investorene legger til grunn en nedgang i selskapenes inntjening i de neste to årene. Selv om noen norske eksportbedrifter har møtt litt mer markedsmessig motvind i de siste månedene, tror vi at prisingen av det norske aksjemarkedet generelt er for lav. Uroen rundt europroblematikken og frykten for manglende økonomisk vekst vil etter hvert finne noen løsninger. Investorenes bekymringer vil derved bli mindre, og frykten vil bli erstattet med grådighet. I forhold til rentebærende papirer synes flere norske aksjer fortsatt å kunne tilby en forventet meget god avkastning. Dette er bærebjelkene for en god kursoppgang i det norske aksjemarkedet. Den største trusselen for kursutviklingen i det norske aksjemarkedet er nivået på oljeprisen. Oljeprisen er imidlertid fortsatt betydelig høyere enn ved årets start. Vurdert etter aksjekursene på Oslo Børs bør det derfor i dag være innregnet betydelige buffere mot oljeprisfall. Oversikt over våre fonds historiske utvikling Våre fond: Spar Aktiv Farmasi Altern. Energi OSEFX MSWI (i NOK) Avkastning oktober 2011 12,7% 10,0% 0,9% 4,6% 10,2% 4,3% Avkastning hittil i år -14,1% -9,9% -3,5% -31,5% -17,5% -7,9% Årsavkastning 2010 23,0% 16,5% 9,3% -14,2% 22,3% 13,8% Årsavkastning 2009 82% 55% 19% -2% 70% 9% Årsavkastning 2008-48% -42% -8% -51% -57% -23% Årsavkastning 2007 21% 19% -6% 15% 10% -4% Årsavkastning 2006 34% 35% 7% 4% 33% 9% Årsavkastning 2005 54% 48% 32% 16% 40% 21% Standardavvik 2010 25% 21% 7,9% 22% 25% 16% Standardavvik 2009 21% 17% 13% 28% 23% 18% Fondets størrelse (mill.kr.) 1034 78 119 9 - - Netto andelsverdi pr. 31.10.11 4850,2084 27506,5446 10661,0894 2202,0692

Fondsfinans Spar Oktober 2011 I oktober var det en meget positiv verdiutvikling for selskaper notert på Oslo Børs. For mange investorer var nok dette en etterlengtet kursoppgang, ettersom de to forutgående månedene hadde gitt en stor negativ verdiutvikling. Fondsindeksen steg med 10,2% og viser etter 10 måneder i år derved en negativ verdiutvikling på -17,5%. I oktober var verdiutviklingen for Fondsfinans Spar svært positiv, og fondet steg hele 12,7%. Siden årsskiftet er verdinedgangen for Fondsfinans Spar -14,1%, som også er en del bedre enn fondsindeksen. Ut i fra avkastningsdata for de siste 5 årene viser Fondsfinans Spar fortsatt best verdiutvikling av alle aksjefond med norsk investeringsmandat. Til tross for en meget sterk oppgang i aksjeverdiene på Oslo Børs i oktober viste hele 11 av fondsindeksens 60 selskaper en negativ kursutvikling. Videre var det bare 25 av selskapene, dvs. noe over 40%, som klarte å slå gjennomsnittsavkastningen. Den gode verdioppgangen kan derfor i stor grad tilskrives en sterk verdiutviklingen for børstungvekterne ; Yara (+17%) og Statoil (+12%). Samtidig var det en god utvikling for de to andre børstungvekterne DnB (+9%) og Telenor (+9%). Siden årsskiftet er verdiutviklingen for Telenor og Statoil positiv med hhv. 9% og 7%. Bare 9 av de 60 selskapene som inngår i de to nevnte norske indeksene viser positiv verdiutvikling hittil i år. Kursoppgangen på Oslo Børs skjedde til tross for at flere store selskaper avleverte kvartalsregnskaper som var svakere enn analytikernes forventninger. Fondets meget gode verdiutvikling i oktober skyldtes en kombinasjon av at det var kun noen få og mindre investeringer som viste verdinedgang samtidig som en del investeringer viste en meget solid kursoppgang. Best verdiutvikling i måneden viste våre investeringer i: Det norske Oljeselskap (+76%), Noreco (+46%), Kværner (+38%), Aker (+34%), RCL (+29%), Songa (+22%) og WWASA (+19%). Den gode kursoppgangen for flere av våre investeringer innenfor olje- og oljeservicesektoren kan tilskrives ytterligere verifisering av det nye store oljefunnet på norsk kontinentalsokkel. Fondet har for tiden ingen investeringer i oppdrett eller fiskeri, som i oktober viste en generelt svak utvikling. Ved utgangen av oktober består porteføljen av de samme selskapene som ved månedens start. Vektingen av de enkelte selskapene er imidlertid blitt til dels betydelig endret, ved kursutviklingen og ved kjøp og salg. I fondet har vi bl.a. redusert investeringene i Norsk Hydro, Orkla og DnB. Samtidig har vi økt investeringene i bl.a. Songa Offshore, Norwegian Property, Yara og Kværner. Egenkapitalinvesteringene ved utløpet av måneden er fordelt på 31 selskaper, hvorav 29 er notert på Oslo Børs, 1 på utenlandsk børs og 1 er unotert. Fondet var nesten fullinvestert i aksjer og egenkapitalbevis ved utgangen av måneden. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: Statoil 6,5% Royal Caribbean Cruises 6,5% DNB NOR 6,3% Yara 5,6% Kvaerner 5,0% Subsea 7 SA 4,7% Siem Offshore 4,6% Norsk Hydro 4,5% Songa Offshore 4,5% Petroleum Geo Service 4,4% Materialer & Industri 26,2 % Konsumentvarer Forbruksvarer Forsyning & Helsevern 10,9 % Bankinnskudd 0,5 % Energi 38,6 % (Til sammen 52,5% av porteføljen) IT/Telecom 6,5 % Finans 17,3 % Andelsverdi: 4 850,2084

Fondsfinans Aktiv Oktober 2011 I oktober var det en meget positiv verdiutvikling for selskaper notert på Oslo Børs. For mange investorer var nok dette en etterlengtet kursoppgang, ettersom de to forutgående månedene hadde gitt en stor negativ verdiutvikling. Fondsindeksen steg med 10,2% og viser etter 10 måneder i år derved en negativ verdiutvikling på -17,5%. I oktober var verdiutviklingen for Fondsfinans Aktiv meget god, og fondet steg 10%. Siden årsskiftet er verdinedgangen for Fondsfinans Aktiv -9,9%. Ettersom fondet er et kombinasjonsfond som normalt skal være 80% investert i aksjer som er notert på Oslo Børs, anser vi denne verdiutviklingen for fondet hittil i år som meget god. Til tross for en meget sterk oppgang i aksjeverdiene på Oslo Børs i oktober viste hele 11 av fondsindeksens 60 selskaper en negativ kursutvikling. Videre var det bare 25 av selskapene, dvs. noe over 40%, som klarte å slå gjennomsnittsavkastningen. Den gode verdioppgangen kan derfor i stor grad tilskrives en sterk verdiutviklingen for børstungvekterne ; Yara (+17%) og Statoil (+12%). Samtidig var det en god utvikling for de to andre børstungvekterne DnB (+9%) og Telenor (+9%). Siden årsskiftet er verdiutviklingen for Telenor og Statoil positiv med hhv. 9% og 7%. Bare 9 av de 60 selskapene som inngår i de to nevnte norske indeksene viser positiv verdiutvikling hittil i år. Kursoppgangen på Oslo Børs skjedde til tross for at flere store selskaper avleverte kvartalsregnskaper som var svakere enn analytikernes forventninger. Fondets meget gode verdiutvikling i oktober skyldtes en kombinasjon av at det var kun noen få og mindre investeringer som viste verdinedgang samtidig som en del investeringer viste en meget solid kursoppgang. Best verdiutvikling i måneden viste våre investeringer i: Det norske Oljeselskap (+76%), Noreco (+46%), Kværner (+38%), Aker (+34%), RCL (+29%), Songa (+22%) og WWASA (+19%). Den gode kursoppgangen for flere av våre investeringer innenfor olje og oljeservicesektoren kan tilskrives ytterligere verifisering av det nye store oljefunnet på norsk kontinentalsokkel. Fondet har for tiden ingen investeringer i oppdrett eller fiskeri, som i oktober viste en generelt svak utvikling. Ved utgangen av oktober består porteføljen av de samme selskapene som ved månedens start. Vektingen av de enkelte selskapene er imidlertid blitt til dels betydelig endret, ved kursutviklingen og ved kjøp og salg. I fondet har vi bl.a. redusert investeringene i Orkla, DnB, Det norske Oljeselskap, RCCL og Norsk Hydro. Samtidig har vi økt investeringene i Songa Offshore, Aker Solutions, Kværner, Norwegian Property, og PGS. Egenkapitalinvesteringene ved utløpet av måneden er i 31 selskaper, hvorav 30 er notert på Oslo Børs, og 1 er unotert. Av fondets formuesmasse var drøye 84% investert i norske aksjer og egenkapitalbevis ved utgangen av måneden. Investeringsgraden er følgelig redusert etter den gode kursoppgangen i oktober. Likviditetspostene er i bankinnskudd og norske bankobligasjoner med renteløpetid under et år. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: Statoil 4,9% Royal Caribbean Cruises 4,7% Yara International 4,4% DnB NOR 4,4% Siem Offshore 4,3% Kvaerner 4,3% Aker Solution 4,0% Norsk Hydro 3,9% Petroleum Geo Service 3,9% Subsea 7 3,9% Konsumentvarer Forbruksvarer Forsyning & Helsevern 12,6 % IT/Telecom 5,3 % Materialer & Industri 22,3 % Sertifikater og obligasjoner 9, Bankinnskudd 6,5 % (Til sammen 42,8% av porteføljen) Andelsverdi: 27 506,5446 Finans 12,2 % Energi 32,1 %

Fondsfinans Farmasi - Bioteknologi Oktober 2011 Med den sterke utviklingen i internasjonale aksjemarkeder i oktober var aksjer innen helsesektoren av de svakeste. Dette gjaldt både i USA, Europa og i land med fremvoksende økonomi. Aksjer i sektoren hadde likevel overalt en positiv utvikling regnet i lokal valuta. Verdensindeksen for de store selskapene i helsesektoren (MSCI World Health Care) steg med 5,2% i USD men var negativ med -0,6% regnet i NOK. Etter årets ti første måneder har verdenshelseindeksen nå en positiv verdiutvikling på 7,3% regnet i USD tilsvarende 1,5% i NOK. Verdien av Fondsfinans Farmasi-Bioteknologi utviklet seg i oktober positivt med 0,9%, og hadde derved en bedre utvikling enn verdenshelseindeksen. Hittil i år er fondets utvikling svakt negativ, med en verdiutvikling på -3,5%. I felles valuta hadde europeiske helseaksjer en noe bedre utvikling enn de amerikanske selskapene i sektoren i oktober. Hittil i år har imidlertid europeiske helseaksjer vist en svakere utvikling enn amerikanske helseaksjer. Investorene frykter antagelig at problemene i de europeiske statsfinansene vil komme til å ramme inntjeningen i de europeiske helseselskapene. Investorene i amerikanske helseaksjer synes å ha fått mindre frykt for virkningene av president Obamas mulige helsereformer. I USA har både Abbot Labs og Amgen inngått avtaler som koster selskapene hhv. 1,3 milliarder USD 0,8 milliarder USD med bakgrunn i selskapenes tidligere markedsføringspraksis for noen av produktene. Begge selskapene steg imidlertid i kurs i USD i oktober. EUs domstol The European Court of Justice avgjorde i oktober at metoder for å utvinne stamceller fra menneskefostre og benytte dette til vitenskapelige forsøk, ikke kan patenteres. Dette oppfattes som et tilbakeslag for europeisk bioteknologiindustri. Bestemmelsen begrenser imidlertid ikke slike forsøk ut i fra etiske retningslinjer, men forbyr patentering. Avgjørelsen kan føre forskning ut av Europa. Av fondets investeringer steg de aller fleste i verdi regnet i lokal valuta. Siden verdien av NOK styrket seg en del ble det en jevn fordeling av antall selskaper med kursoppgang og kursnedgang. Bevegelsene var relativt små, men noen av våre større investeringer hadde en god positiv utvikling. Derved ble fondets totalavkastning også positiv. To av investeringene steg med 10% regnet i NOK, amerikanske Humana og tyske Bayer. Kun et selskap falt noe mer enn 10%, danske Ambu. Etter at budgiver økte prisen for oppkjøpet av norsk/britiske Axis Shield valgte vi å selge resten av aksjene. Vi har investert i et nytt selskap. Det er i det mellomstore belgiske selskapet UCB, som er et farmasi/ bioteknologi- selskap Ved utgangen av september består porteføljen av investeringer i 30 selskaper, hvorav snaue 6 % av porteføljen er investert i 2 selskaper notert på Oslo Børs. Øvrige investeringer er notert på utenlandske børser og er i utenlandsk valuta. Fondet er nesten fullinvestert. Våre 10 største aksjeinvesteringer Fordeling på undergrupper: AztraZeneca 7,2% Bayer 6,6% Novartis 5,3% Quest Diagnostics 4,4% Abbot Laboratories 4,3% Pfizer 4,0% Merck 4,0% Humana 3,9% Photocure 3,9% TEVA Pharmaceutical 3,8% Bioteknologi 10,5 % Helsetjenester 21,9 % Medisinsk utstyr og Diagnostika 12,3 % Bankinnskudd 0,6 % (Til sammen 47,4% av porteføljen) Andelsverdi: 10 661,0894 Farmasi 54,7 %

Fondsfinans Alternativ Energi Oktober 2011 Aksjer innen alternativ energi sektoren steg i oktober! Likevel var oppgangen for sektoren mindre enn for det generelle aksjemarkedet. Pga. den norske kronens styrkelse ble avkastningen for de fleste indeksene i sektoren negativ målt i NOK. Unntaket var den amerikanske Wilderhill NEX indeksen som viste en verdioppgang i oktober på +5,6% i NOK og +11,7% i lokal valuta. Den tyske Renewable Energy Industrial Index (RENIXX) viste et verdifall på -1,6% i NOK, men oppgang på +0,4% i euro. Verdiutviklingen for de to indeksene fra årets start er negativ med -32,8 % for NEX-indeksen og -46,7% for RENIXX-indeksen. Fondsfinans Alternativ Energi gav i oktober en positiv avkastning på +4,6%. Fra årsskiftet er verdiutviklingen dessverre negativ med -31,5%. Likvel er dette tildels betydelig bedre enn de fleste markedsindeksene fondet kan sammenlignes med. Det var særlig aksjer innen den (kostnadsledende) kinesiske solarindustrien som steg kraftigst i oktober. Trolig var ikke dette pga. at det ser lysere ut for industrien, men en reaksjon opp igjen etter det massive fallet disse aksjene har opplevd de siste månedene. Avkastningen for våre kinesiske representanter i fondet var; Trina Solar (+25%), Renesola (+25%) og JA Solar (+17%). For europeiske spillere ser sitasjonen noe vanskeligere ut, der flere av markedsaktørene peker på at finansinstitusjonene har strammet inn på prosjektfinansieringen av solparker i europa. Den meget etterlengtede etterspørselsøkningen i 2. halvår i år har derfor vært svakere enn ventet. I vindsektoren er situasjonen fortsatt vanskelig, med marginpress. Selskapsverdiene er nå kommet så kraftig ned at vi tror mulighetene for konsolidering og oppkjøp i bransjen er tilstede. Markedsverdien til verdens største vindturbinprodusent Vestas Vind er eksempelvis nå bare på 17 mrd. danske kroner. Selskapet er priset på rekordlave prisingsmultipler både relativt mot sektoren og absolutt mot historiske nivåer og lider av investorenes misstillit mot ledelsen. Aksjene i fondet var de samme ved månedens inngang som ved utgang. Porteføljevektene enkeltselskapene i mellom er likevel endret. I oktober var steg 23 av fondets 30 investeringer i verdi, mens 7 viste kursfall. For fondets del bidro særlig dem brasilianske sukker og etanol produsenten Cozan ltd til fondets avkastning etter en oppgang på 20%. Andre tungvektere i porteføljen som General Cable Corp (+14%) og Siemens (+10%) bidro også i betydelig grad til avkastningen. Våre store norske investeringer i Hafslund (-2%) og Arendals Fossekompani (-4%) var dem som ødela mest for fondets avkastning. Fondets formuesmasse hadde følgende valutaeksponering ved utgangen av oktober: 44% USD, 23% Euro, 23% NOK, 5% CHF, 3% CAD og 2% DKK. Kontantandelen var 8%. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: Arendals Fossekompani 9,0% COSAN 8,7% Hafslund 6,3% Maxwell Technologies 6,0% Myr Group 5,2% Centrais Electricas 4,8% ABB 4,6% Siemens 3,8% EDP Renovaveis 3,6% General Cable Corp 3,4% Energiproduksjon 24,9 % Smart Grid, kabler og transmisjon 19,3 % Geothermal 2,3 % Bio 11,8 % Sol 13,6 % (Til sammen 55,5% av porteføljen) Andelsverdi: 2 202,0692 Lagring 6,5 % Vind 11,5 % Bankinnskudd 7,6 % Diverse 2,6 %

Avkastning siste 36 mnd Fondsfinans Spar vs OSEFX 15 Fondsfinans Spar 125 % OSEFX Fondsindeksen 10 75 % 5 25 % 25 % 5 okt. 08 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 Avkastning siste 36 mnd Fondsfinans Aktiv vs OSEFX 125 % Fondsfinans Aktiv 10 OSEFX Fondsindeksen 75 % 5 25 % 25 % okt. 08 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 Avkastning siste 36 mnd Fondsfinans Farmasi Bioteknologi 5 4 3 2 1 1 2 okt. 08 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 Avkastning siste 36 mnd Fondsfinans Alternativ Energi 2 2 4 6 okt. 08 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11