Evaluering av «Snakketøyet»

Like dokumenter
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Pasientens innsyn i egen journal: brukerundersøkelse

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Fagdag barn som pårørende

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Brukerveiledning for elektronisk versjon av HEVD-verktøyet RBUP ØST OG SØR THOMAS TOLLEFSEN

Barn som pårørende. helsepersonell?

Antall besvarelser: 87. Erfaringskonsulentundersøkelsen 2018

BUP FANA OG YTREBYGDA LISBETH ROSENLUND

Har lovgivningen vært en suksess?

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

Kartleggingsverktøy for mestringsenheten ved søknad eller henvendelse om tjenester. versjon 05/sept2017

Barnespor for helsepersonell

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare.

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kerstin Söderström

Kartlegging av private tolketjenester i 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR)

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten. Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse

Dalane seminaret

Først noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for:

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2

Sluttrapport For prosjektnummer Når barn og unge blir pårørende og etterlatte, et filmprosjekt

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Barn som pårørende satsning og lovendring

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Spesialisert habilitering

Pasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Rapport publisert Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Kommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse.

«Hør på meg og snakk til meg!»

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Last ned Pappa'n min er syk i tankene sine - Anne Kristine Bergem. Last ned

Sluttrapport for POP gruppe nr: 8. Prosjektets tittel: Pilotprosjekt Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende

3. Arbeidsbeskrivelse Ansvar Handling - Registrering i DIPS

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

BARN SOM PÅRØRANDE AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL. Eit samarbeid mellom kommunane Aurland, Lærdal og Årdal. Aurland kommune Vangen

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

TRONDHEIM KOMMUNE. Tilbud på gård. Brukerundersøkelse

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

BARNEANSVARLIGE PÅ ABK

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

ROM MED BARNET I FOKUS

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Kartlegging av datingkulturen i Filadelfiakirken

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Mål for KLB. NOU 2017:16 På liv og død Palliasjontil alvorlig syke og døende.

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november God Jul og Godt Nyttår

Mamma eller pappa har epilepsi

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

Regional pasienterfaringsundersøkelse i Helse Vest

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken Utarbeidet av: Oddvar Solli

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

Innbyggerundersøkelsen i Helsedataprogrammet

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Last ned Da pappa fikk kreft - Anne Kristine Bergem. Last ned

Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering

Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

2018 Svarprosent: 81% Antall besvarelser: 208 Årsrapport

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse

Intervjuguide ungdom som har/ har hatt kreft

22/ Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)

Transkript:

RAPPORT 04/2019 Evaluering av «Snakketøyet» Helsepersonells erfaringer med et digitalt verktøy i arbeid med barn som pårørende Manskow U.S.

Evaluering av «Snakketøyet» Helsepersonells erfaringer med et digitalt verktøy i arbeid med barn som pårørende. Rapportnummer 04-2019 Prosjektleder Unn Sollid Manskow Forfatere Unn Sollid Manskow ISBN 978-82-8242-093-8 Dato 20.02.2019 Oppsummering Denne rapporten er en evaluering av et digitalt verktøy, Snakketøyet, l bruk i arbeid med barn som er pårørende. Evalueringen er u ørt av Nasjonalt senter for e-helseforskning. Vi beskriver brukernes erfaringer med bruk av Snakketøyet. Utgiver Nasjonalt senter for e-helseforskning Postboks 35 9038 Tromsø E-post: mail@ehealthresearch.no Internet: www.ehealthresearch.no Antall sider 27 Emneord Barn som pårørende, erfaringer fra helsepersonell, digitalt verktøy Det kan frit kopieres fra denne rapporten hvis kilden oppgis. Brukeren oppfordres l å oppgi rapportens navn, nummer, samt at den er utgit av Nasjonalt senter for e-helseforskning og at rapporten i sin helhet er lgjengelig på www.ehealthresearch.no. 2019 Nasjonalt senter for e-helseforskning

Sammendrag Bakgrunn Nasjonalt senter for e-helseforskning har gjennomført en evaluering av det digitale verktøyet «Snakketøyet». Snakketøyet er utviklet av BarnsBeste nasjonalt kompetansenetverk for barn som pårørende. Materiale og metode Både kvan ta v og kvalita v lnærming er brukt for å innhente mest mulig bredde- og dybdekunnskap om bruk og nyte av Snakketøyet som verktøy. Det er brukt et online spørreskjema lgjengelig på Snakketøyets netside samt individuelle intervjuer av helsepersonell som har kjennskap l Snakketøyet i sin arbeidshverdag. Totalt 59 personer besvarte spørreundersøkelsen mens 4 sykepleiere ble intervjuet. Resultater Det var en stor overvekt av kvinner som deltok i evalueringen (85 %), nesten halvparten var sykepleiere og de aller fleste arbeidet i spesialisthelsetjenesten (93 %). De fleste respondenter (> 80 %) anså Snakketøyet som et vik g og ny g verktøy i arbeidet med barn som pårørende. Samtaleguidene ble anset som spesielt ny ge. Forbedringspotensiale var relatert l bedre lgjengelighet, et enklere design og at Snakketøyet må bli bedre kjent for potensielle brukere. Anbefalinger Det anbefales at BarnsBeste i hovedsak jobber for å gjøre Snakketøyet bedre kjent hos dem som skal støte og ivareta barn som pårørende. Små justeringer på utseende, innhold og design bør også vurderes i det videre arbeidet.

Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 Bakgrunn og mål...4 1.1 Bakgrunn for prosjektet...4 1.2 Mål med prosjektet...4 2 Fremgangsmåte...4 2.1 Innhen ng av data...4 2.1.1 Spørreundersøkelse...4 2.1.2 Intervju av helsepersonell...5 3 Resultater...5 3.1 Spørreskjemaundersøkelse...5 3.1.1 Beskrivelse av respondenter...5 3.1.2 Design, navigering, språk og mengde informasjon...5 3.1.3 Nyteverdi av Snakketøyet...5 3.1.4 Behov for supplerende opplæring, nyte og u ordringer ved Snakketøyet...6 3.1.5 Informasjonskilder for samtaler med foreldre og barn...7 3.2 Intervju av helsepersonell...7 3.2.1 U ordring med å rekrutere respondenter manglende kjennskap l Snakketøyet...7 3.2.2 Bekrivelse av respondenter...7 3.2.3 Kunnskapsformidling...8 3.2.4 Brukervennlighet (design, språk, navigering)...8 3.2.5 Nyteverdi...8 3.2.6 Forbedringspotensiale...8 4 Hovedfunn og videre anbefalinger...8 4.1 Anbefalinger for videre arbeid med Snakketøyet...9

4 1 Bakgrunn og mål 1.1 Bakgrunn for prosjektet Snakketøyet er et digitalt verktøy utviklet av BarnsBeste - nasjonalt kompetansenetverk for barn som pårørende i samarbeid med psykiater og barnepsykolog. Det ble utviklet eter at BarnsBeste over d opplevde stor eterspørsel eter samtaleverktøy for helsepersonell for hvordan de kan snakke med barn og foreldre om foreldres sykdom. Snakketøyet ble lansert i mai 2014, og er utviklet for helsepersonell og andre voksne med mål om å støte og ivareta barn som pårørende i hverdagen. Utviklingen begrunnes også med bakgrunn i Helsepersonelloven ( 10a) som beskriver helsepersonells plikt l å ivareta mindreårige barns behov for informasjon og nødvendig oppfølging som følge av foreldre eller søskens psykisk sykdom, rusavhengighet, alvorlig soma sk sykdom og skade. Spesialisthelsetjenesteloven ( 3-7a) pålegger alle helseins tusjoner å ha barneansvarlig personell. 1.2 Mål med prosjektet Målet med prosjektet var å evaluere hvordan Snakketøyet fungerer i forhold l å være et prak sk, informa vt og lgjengelig verktøy for samtaler med foreldre og barn. Prosjektet skal skaffe vik g erfarings basert kunnskap som er relevant for BarnsBestes videre arbeid med samtaler. Prosjektet evaluerte følgende områder/effektmål: - Brukernes kunnskapsutvikling og nyte av Snakketøyet når de snakker med voksne om barnas situasjon - Brukernes kunnskapsutvikling og nyte av Snakketøyet når de snakker med barn som pårørende - Brukernes opplevelse av om verktøyet er ny g (hva, hvordan og hvorfor) - Brukernes opplevelse av hva som er posi vt og hva som savnes av informasjon i Snakketøyet - Informasjon om brukerne: kjønn, alder, type helsepersonell, andre, type virksomhet - Snakketøyets brukervennlighet i form av design, navigering, mengde informasjon etc. 2 Fremgangsmåte 2.1 Innhen ng av data For å få både en bred og mer dyptgående forståelse av hvordan brukerne opplever Snakketøyet, ble vi enige om å bruke en kvan ta v lnærming i form av et spørreskjema og en kvalita v lnærming i form av intervjuer. 2.1.1 Spørreundersøkelse Et strukturert netbasert spørreskjema (Questback) ble lagt ut som en link på netsiden l Snakketøyet i perioden oktober-desember 2018. Hensikten var å nå flest mulig brukere av Snakketøyet. Respondentene var anonyme og ingen personlig informasjon ble registrert. Nasjonalt senter for e-helseforskning hadde hovedansvar for å utvikle spørreskjemaet og BarnsBeste la det ut på netsiden l Snakketøyet. E-helseforskning bearbeidet og analyserte dataene fra spørreskjemaet.

5 Skjemaet hadde 22 spørsmål som det tok ca. 3-5 minuter å besvare (vedlegg 1). De fleste spørsmål ble besvart på en skala fra 1-5, der 1 var «i svært liten grad» og 5 var «i svært stor grad». I llegg var det fritekstspørsmål om Snakketøyets nyte og u ordringer, om brukerne har behov for supplerende opplæring, samt forslag l utvikling eller forbedring. Det ble også kartlagt hvor brukerne søker eter informasjon om samtaler med foreldre og barn. 2.1.2 Intervju av helsepersonell Semi-strukturerte intervjuer ble foretat eter at spørreundersøkelsen var avslutet. Et utvalg av helsepersonell (sykepleiere) ble rekrutert som informanter. Kriteriet for deltagelse var at de hadde kjennskap l og noe erfaring med bruk av Snakketøyet i barn som pårørende-arbeid. Målet var å få dybdeinformasjon om nyten av Snakketøyet i praksis samt å få utdypet tema eller problems llinger som ikke ble dekt i spørreundersøkelsen. Intervjuene fokuserte på erfaringer med Snakketøyet innen følgende temaer: brukervennlighet, prak sk nyteverdi, kunnskapsformidler og forbedringspotensial (vedlegg 2). Intervjuene ble u ørt i januar 2019. 3 Resultater 3.1 Spørreskjemaundersøkelse 3.1.1 Beskrivelse av respondenter Totalt 59 personer besvarte spørreundersøkelsen. I forkant var det es mert en respons på 150-200 svar ut fra dligere loggføring av antall brukere som brukte netsiden l Snakketøyet i ulike dsperioder. BarnsBeste informerte om spørreundersøkelsen i sosiale medier, barnsbeste.no og l sine netverk lokalt, regionalt og nasjonalt. Tross dete ble responsraten mye lavere enn forventet. En u ordring var lgjengeligheten l spørreskjemaet som var vanskelig å finne da lenken av tekniske grunner ikke ble lagt l på første side av Snakketøyet som ønskelig. Av respondentene var det flest kvinner (85 %). I all hovedsak jobbet de i spesialisthelsetjenesten (93 %) og nær halvparten var sykepleiere (47 %). De fleste var barneansvarlige (82 %) og hadde brukt Snakketøyet flere ganger dligere (64 %). En detaljert oversikt over alle respondenter vises i Tabell 1 (vedlegg). 3.1.2 Design, navigering, språk og mengde informasjon Respondentene var generelt fornøyd med disse 4 områdene. Best score fikk spørsmålet «I hvilken grad er språk brukt i Snakketøyet forståelig for deg?» der 91 % var fornøyd i stor eller svært stor grad, eterfulgt av mengde informasjon der ca. 80 % i stor eller svært stor grad var fornøyd. Se også tabell 2 for en mer detaljert beskrivelse (vedlegg). Beskrivelse Score 1-3 (%)* Score 4-5 (%)* Design 22,3 75,9 Navigering 22,3 77,8 Språk 7,4 90,8 Mengde informasjon 18,5 79,6 *Score 1= i s vært l i ten grad, 2=i l iten grad, 3=hve rken/eller, 4= i s tor gra d, 5= i s vært s tor gra d 3.1.3 Nyteverdi av Snakketøyet Samtaleguidene

6 Det er 3 ulike samtaleguider i Snakketøyet med informasjon og konkrete eksempler. Spørsmålet var «I hvilken grad er følgende samtaleguider ny ge for deg?». Tabellen viser at respondentene syntes at samtaleguidene var veldig ny ge: Samtaleguide Gjennomsnit score (1-5) Helsepersonell og barn 4,18 Helsepersonell og foreldre 4,25 Andre voksne og barn 3,92 *Score 1= i s vært l i ten grad, 2=i l iten grad, 3=hve rken/eller, 4= i s tor gra d, 5= i s vært s tor gra d Direkte nyte i barn som pårørende-arbeid Over halvparten av brukerne svarte at Snakketøyet var ny g for dem i barn som pårørende-arbeid, og ca. en av tre anså det som svært ny g. Veldig få av brukerne (7 %) brukte Snakketøyet som et hjelpemiddel direkte under samtalene (for eksempel ved bruk av netbret). Kompetanseheving I gjennomsnit svarte brukerne at Snakketøyet i stor grad har gjort dem bedre i stand l: å forberede og gjennomføre samtaler med foreldre/foresate om barnets situasjon og behov, samt å forberede og gjennomføre en samtale med barn om deres situasjon og behov. 44 % svarte at Snakketøyet i stor grad og 27 % i svært stor grad har git dem kunnskap om behovet l barn som pårørende. 41 % oppga at de i stor grad har fåt økt sine ferdigheter i å samtale med foreldre og barn ved å bruke Snakketøyet. Samme resultat fremkom i spørsmålet om Snakketøyet har git deg ferdigheter i å snakke med barn når de var bekymret. 3.1.4 Behov for supplerende opplæring, nyte og u ordringer ved Snakketøyet Det var 3 fritekstspørsmål i spørreskjemaet. Alle 59 respondenter besvarte spørsmålene om nyte og u ordringer. Enkelte tok opp flere temaer i samme svar, mens mange svar ikke lot seg kategorisere («ingen kommentar», «vet ikke», «usikker», «ikke noe spesielt» etc.). Følgende beskrivelse oppfates som hovedtemaer i svarene: Behov for supplerende opplæring utover Snakketøyet Det var ønskelig med flere spesifikke ps om hvordan de kan gjennomføre samtaler og hva som er fornu ig å si og ikke si l barn, samt å simulere barnesamtaler eller samtaler med pårørende og barn. De ønsket også å øve på prak ske situasjoner med kolleger. Beskriv hva du anser som ny g med Snakketøyet Snakketøyet fungerer som en kunnskapsformidler hvor man får gode ps l hvordan snakke med barn. Det gis prak ske og konkrete eksempler, veiledning l samtaler, og en inndeling i forhold l barnas alder. Det ble fremhevet som spesielt ny g for de som er uerfarne med slike samtaler, da en får informasjon om hva en samtale kan inneholde.

7 God brukervennlighet med et godt visuelt utrykk, gode og relevante spørsmål, oversiktlig og enkel netside, ps l spørsmål, fint design, konkret og jordnært, samt enkelt og let å bruke. Prak sk nyte med ps l samtale delt inn i aldersgruppe, gode konkrete eksempler. Snakketøyets lgjengelighet ble beskrevet som god, det var greit å finne frem l netsiden. Beskriv hva du anser som u ordrende med Snakketøyet Respondentene beskrev hva de savnet informasjon om i Snakketøyet. Det gjaldt barn som pårørende l eterlate, døende pårørende, pårørende ved kre sykdom, voksne i fengsel, ulykker, rusproblema- kk samt råd relatert l samtaler med tenåringer og unge voksne. U ordringer med brukervennlighet inkluderte blant annet at det var vanskelig å finne frem på netsiden, samt å finne selve netsiden, begrensninger i design og innhold, for mye tekst og at man bør bruke mer symboler istedenfor ord. Noen er ikke fornøyd med layout og design uten at det beskrives mer detaljert. Andre ønsker mer kor atet informasjon i Snakketøyet. Andre forhold som påvirker respondentenes bruk av Snakketøyet Det var også prak ske hindringer med å bruke netstedet. Noen hadde lite d l å bruke Snakketøyet eller fordype seg i temaet i en travel hverdag. Andre svarte at arbeid med barn som pårørende ikke er prioritert på deres arbeidsplass, at de ikke har PC/netbret lgjengelig ved samtaler, eller at de glemmer å bruke netsiden. At Snakketøyet er ukjent på arbeidsplassen eller for potensielle brukere ble også beskrevet, samt at noen mener det ikke er naturlig å bruke det l samtaler. Noen har begrenset lgang l internet på arbeidsplassen. 3.1.5 Informasjonskilder for samtaler med foreldre og barn I et fritekstspørsmål spurte vi hvor respondentene søkte eter informasjon om samtaler med foreldre og barn. De 5 hyppigst nevnte kildene var: BarnsBestes netsider, barneansvarlige, pårørendeveilederen, Google.no og kollegaer. 3.2 Intervju av helsepersonell 3.2.1 U ordring med å rekrutere respondenter manglende kjennskap l Snakketøyet Det var en stor u ordring med å få deltagere l intervju tross ak v spredning av informasjon om evalueringen i nasjonale og lokale netverk, samt en betydelig innsats fra BarnsBeste og forsker ved E- helseforskning. Det ble tydelig i rekruteringsarbeidet og intervjuene at mange innen soma kk, psykiatri og rus, kommunehelsetjeneste, skole og barnehage etc. ikke kjente l Snakketøyet og ikke hadde brukt det i sin arbeidshverdag. Dermed ble det vanskelig å få med informanter som hadde kjennskap l og ak vt hadde brukt Snakketøyet. 3.2.2 Bekrivelse av respondenter Totalt 4 respondenter ble intervjuet, alle var sykepleiere innen soma kk i spesialisthelsetjenesten. Erfaring fra arbeid med barn som pårørende varierte fra 3 l 25 år, og alle var barneansvarlig på ulike nivå i organisasjonen. Alle hadde kjennskap l Snakketøyet og hadde brukt verktøyet flere ganger. Tre av intervjuene ble gjennomført på telefon på grunn av avstand, et foregikk på respondentens arbeidsplass.

8 3.2.3 Kunnskapsformidling Flere av deltagerne brukte Snakketøyet l undervisning av andre kollegaer, barneansvarlige, annet helsepersonell (leger, psykologer, helsesøstre) samt undervisning l lærere, barnehageansate og andre voksne. Verktøyet har git noen trygghet i jobben relatert l barn som pårørende, og en bevissthet om hva man bør tenke på i samtaler med barn og ungdom. En nevnte også at Snakketøyet ble brukt som informasjon l foreldre når de skal snakke med sine barn. En respondent utrykte at hun hadde så mye erfaring nå at hun ikke brukte Snakketøyet i praksis lengre, men anbefalte, underviste og informerte kollegaer og andre om hvordan det kan brukes. 3.2.4 Brukervennlighet (design, språk, navigering) I hovedsak er sykepleierne fornøyd med brukervennligheten: bra design, fint utseende, enkelt å bruke og passe mengde informasjon lpasset brukergruppene. En opplevde at det er for mye tekst, lit uoversiktlig og vanskelig å navigere mellom boblene/sidene, og at det er vanskelig å finne frem l selve netsiden via BarnsBeste.no da en må via flere undermenyer først. En savnet mer virkelige bilder i istedenfor illustrasjoner, for å skape nærhet l temaene. Det ble også nevnt at ikonene l venstre på startsiden er vanskelige å finne. 3.2.5 Nyteverdi De fleste sykepleierne opplevde Snakketøyet generelt veldig posi vt og mener det har en nyteverdi i praksis i forhold l: å forberede seg l og bli mer trygg i samtaler, å bli bevisst hvor vik g det er å samtale med barn og undervise andre. Flere respondenter brukte Snakketøyet i undervisning av helsepersonell, fagpersoner i ulike sektorer samt andre voksne (foreldre, andre familiemedlemmer). Det oppleves at Snakketøyet gir konkrete råd og veiledning som er ny g, gir god forberedelse l samtaler og kan brukes også mer generelt l å snakke med barn om vanskelige ng. De ulike samtaleguidene var spesielt ny ge for respondentene. En brukte det i starten av sin rolle som barneansvarlig for å bli kjent, og senere mest i undervisning av andre fagpersoner. Snakketøyet ble brukt i forberedelse av samtaler og den aldersbestemte informasjonen ble nevnt som vik g. Respondentene bruker ikke Snakketøyet direkte i samtalene men mest l forberedelser i forkant. En respondent syntes det var vanskelig å bruke det i praksis og foretrakk andre hjelpemidler (for eksempel alderskort). 3.2.6 Forbedringspotensiale Flere forslag l forbedring ble trukket frem: tydeligere menyer på netsiden, lleggsinformasjon som illustrasjonsvideoer med eksempel på samtaler, e-læring og en papirversjon av informasjonen i Snakketøyet i form av en brosjyre. Flere nevnte at voksne som ikke er helsepersonell bør få nyte av Snakketøyet; lpasset informasjon og opplysning om Snakketøyet l de som ikke er helsepersonell, som lærere, førskolelærere/barnehageansate, foreldre og andre voksne. Det savnes mer informasjon om hvordan samtale med og forberede samtaler med foreldre om barn i førskolealder. Alle respondentene opplevde at Snakketøyet som verktøy i hverdagen var for lite kjent på arbeidsplassen og blant kollegaer, og flere trakk dete frem som det vik gste forbedringspotensialet. 4 Hovedfunn og videre anbefalinger Hovedfunn av evalueringen er at Snakketøyet er et informa vt og godt verktøy i barn som pårørendearbeid. Verktøyet gir ny ge råd og veiledning l å forberede en samtale. Mange brukere har økt sine

9 ferdigheter i forhold l samtaler med barn og voksne. I intervjuene kom det spesielt frem at barneansvarlige bruker Snakketøyet ak vt i undervisning av kollegaer, helsepersonell, andre fagpersoner og voksne. For de som kjenner verktøyet og bruker det, oppleves det som veldig ny g. Et vik g hovedfunn er dog at det er for lite kjent for potensielle brukere. 4.1 Anbefalinger for videre arbeid med Snakketøyet Som resultat av evalueringen har vi følgende anbefaling l BarnsBestes videre arbeid med Snakketøyet: Synliggjøre Snakketøyet Den vik gste anbefalingen er at BarnsBeste arbeider for å gjøre Snakketøyet mer kjent for potensielle brukere i alle deler av helsetjenesten og andre sektorer som møter og arbeider med barn som pårørende (skole, barnehage, BUP, psykolog, rus etc.). Som resultatene viser, var en stor andel av informantene fra spesialisthelsetjenesten og de fleste som deltok i evalueringen var barneansvarlige. Dete tyder på at Snakketøyet hverken er kjent eller brukt noe særlig i de nevnte miljøene. BarnsBeste bør derfor prøve å nå alle deler av helsetjenesten og andre sektorer som er vik ge i arbeid med barn som pårørende med informasjon om og synliggjøring av Snakketøyet. Evalueringen viste at flere eterlyste at verktøyet også var lpasset andre fagpersoner som lærere og barnehageansate, samt foreldre og andre voksne. Det bør vurderes om man skal endre målgruppe fra helsepersonell l «alle». De fleste respondentene er barneansvarlige, og det anbefales at BarnsBeste ak vt bruker det nasjonale netverket av barneansvarlige i det videre arbeidet. Brukervennlighet Mange var fornøyde med design, språk og navigering i Snakketøyet. En bør likevel se på følgende områder som var beskrevet som u ordrende: En enklere og raskere lgang l selve netsiden, for eksempel en direkte link via forsiden l BarnsBestes netside. Det anbefales også å vurdere om bruk av «boblene» for å gå inn i ulike tema kan forenkles. Det bør vurderes om Snakketøyet kan lpasses og integreres i ulike kompetanseportaler i barn som pårørende-arbeid i helsetjenesten og andre sektorer. Kunnskap Snakketøyets brukere er generelt veldig fornøyd med innholdet. Verktøyet er brukervennlig, gir økt kompetanse og trygghet, og er ny g i det daglige for å forberede og gjennomføre samtaler med foreldre og barn. Brukerne savner noen områder, og BarnsBeste bør vurdere å legge inn følgende informasjon: Barn som pårørende l eterlate foreldre, barn som pårørende l døende og barn som pårørende l pasienter med rusproblema kk. Supplerende opplæring BarnsBeste bør vurdere å lenke l illustrasjonsvideoer som viser samtaler med barn og voksne via Snakketøyet.

10 Vedlegg Tabell 1. Beskrivelse av respondenter Beskrivelse av respondenter Antall (n) = 59 Kjønn, kvinne 50 (84,7 %) Alder 18-30 8 (13 6) 31-45 24 (40,7) 46-60 18 (30,5) Over 60 9 (15,3) Fagperson 45 (90 %) Sykepleier 21 Sosionom 6 Fysio-/ergoterapeut 4 Barnevernspedagog 2 Psykolog 1 Lege 1 Lærer/førskolelærer 1 Miljøterapeut 4 Annet 5 Privatperson 4 (10 %) Forelder 3 Annet 1 Arbeidsområde (n=45) 1 Spesialisthelsetjenesten 42 (93,3 %) Soma kk 15 Psykiatri 7 Rus 1 Kommune/fylkeskommune 3 (6,7) Barnehage 1 Barneansvarlig, ja (n=41) 33 (81,8) Brukt Snakketøyet dligere Ja, flere ganger 38 (64,4) Ja, en gang 7 (11,9) Nei 14 (23,7)

11 Tabell 2. Snakketøyets design, navigering, språk og mengde Grad 1. Design (%) 2. Navigering (%) 3. Språk (%) 4. Mengde I svært liten grad 1,9 1,9 0,0 0,0 I liten grad 5,6 7,4 0,0 7,4 Hverken/eller 14,8 13,0 7,4 11,1 I stor grad 61,1 66,7 55,6 57,4 I svært stor grad 14,8 11,1 35,2 22,2 Vet ikke/annet 1,9 0,0 1,9 1,9 1. Design: «I hvilken grad synes du at designet på netsiden får frem hensikten med Snakketøyet og mo verer deg l å bruke det?» 2. Navigeringsmuligheter: «I hvilken grad vurderer du at navigeringsmulighetene inne i Snakketøyet er enkel å bruke?» 3. Språk: «I hvilken grad er språket brukt i Snakketøyet forståelig for deg?» 4. Informasjonsmengde: «I hvilken grad anser du mengden av informasjon i Snakketøyet l å være passende for deg?» (%)

18.2.2019 QuestBack Snakketøyet(1) Snakketøyet er et digitalt verktøy utviklet for helsepersonell og andre voksne som ønsker å støtte og ivareta barn som er pårørende. Vi ønsker nå å evaluere om Snakketøyet er et hensiktsmessig verktøy for samtaler med foreldre og barn. Denne spørreundersøkelsen inneholder ulike spørsmål relatert til hvilken nytte du har opplevd ved å bruke Snakketøyet. Spørreskjemaet inneholder også en kartlegging av hvilken brukergruppe du tilhører, arbeidsområde, relasjon til barnet, kjønn og alder. Denne undersøkelsen kan bringe inn viktig kunnskap som er relevant i forhold til BarnsBestes videre arbeid med samtaler. Spørreskjemaet inneholder ingen personsensitive opplysninger og alle svar er anonyme og kan ikke gjenkjennes. Det tar kun få minutter å besvare undersøkelsen. Din identitet vil holdes skjult. Når skjult identitet brukes i undersøkelser, vil ingen identifiserbar informasjon, som f.eks. nettlesertype og -versjon, IP-adresse, operativsystem eller e-postadresse, bli lagret med svaret. Dette er for å beskytte respondentens identitet. 1) * Kjønn Kvinne Mann 2) * Alder https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 1/13

18.2.2019 QuestBack 18-30 31-45 46-60 Over 60 år 3) Bruker du Snakketøyet som privatperson eller fagperson? Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 2/13

18.2.2019 QuestBack Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Følgende betingelser må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Dersom spørsmålet Nivå 1 inneholder noen av disse alternativene Fagperson og Dersom spørsmålet Nivå 2 inneholder noen av disse alternativene Sykepleier Annet Fysio-/ergoterapeut Barnevernspedagog Sosionom Miljøterapeut Lærer/førskolelærer Psykolog Lege Helsesøster 4) Hvilken virksomhet arbeider du i? https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 3/13

18.2.2019 QuestBack Nivå Område Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Følgende betingelser må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Dersom spørsmålet Nivå 1 inneholder noen av disse alternativene Fagperson og Dersom spørsmålet Nivå 2 inneholder noen av disse alternativene Sykepleier Annet Fysio-/ergoterapeut Barnevernspedagog Sosionom Miljøterapeut Lærer/førskolelærer Psykolog Lege Helsesøster Annet Trener https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 4/13

18.2.2019 QuestBack Fritidsleder Annen familie Søsken Forelder 5) Barneansvarlig Ja Nei https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 5/13

18.2.2019 QuestBack Det er 3 ulike samtaleguider i Snakketøyet med informasjon og konkrete eksempler. Vi ønsker å kartlegge om du opplever samtaleguidene som ny ge i barn som pårørende-arbeid / i møte med foreldre og barn. 6) * I hvilken grad er følgende samtaleguider nyttige for deg? I I svært I I svært liten liten stor stor Vet grad grad Hverken/eller grad grad ikke Helsepersonell og barn Helsepersonell og foreldre Andre voksne og barn 7) * I hvilken grad er Snakketøyet nyttig for deg i barn som pårørende-arbeid? I svært liten grad I liten grad Hverken/eller I stor grad I svært stor grad Annet Vet ikke 8) * I hvilken grad har Snakketøyet gjort deg i bedre stand til: https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 6/13

18.2.2019 QuestBack I I svært I I svært liten liten stor stor Vet grad grad Hverken/eller grad grad ikke å forberede en samtale med foreldre/foresatte om barnets situasjon og behov å gjennomføre samtaler med foreldre/foresatte om barnets situasjon og behov å forberede en samtale med barn om deres situasjon og behov å gjennomføre en samtale med barn om deres situasjon og behov 9) * I hvilken grad har Snakketøyet gitt deg kunnskap om behovet til barn som pårørende? I svært liten grad I liten grad Hverken/eller I stor grad I svært stor grad Vet ikke 10) * Bruker du Snakketøyet som et hjelpemiddel direkte inn i samtalene (for eksempel ved bruk av Ipad)? Ja Nei 11) * I hvilken grad har du økt dine ferdigheter i samtaler med foreldre og barn ved å bruke Snakketøyet? https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 7/13

18.2.2019 QuestBack I svært liten grad I liten grad Hverken/eller I stor grad I svært stor grad Vet ikke 12) * I hvilken grad har Snakketøyet gitt deg ferdigheter i å snakke med barn når du er bekymret I svært liten grad I liten grad Hverken/eller I stor grad I svært stor grad Vet ikke https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 8/13

18.2.2019 QuestBack 13) Har du behov for supplerende opplæring utover Snakketøyet i å samtale med barn som pårørende, vennligst beskriv: 0/4000 14) * I hvilken grad synes du at designet på nettsiden får frem hensikten med Snakketøyet og motiverer deg til å bruke det? I svært liten grad I liten grad Hverken/eller I stor grad I svært stor grad Annet 15) * I hvilken grad vurderer du at navigeringsmulighetene inne i Snakketøyet er enkel å bruke? I svært liten grad I liten grad Verken/eller I stor grad I svært stor grad 16) * I hvilken grad er språket brukt i Snakketøyet forståelig for deg? https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 9/13

18.2.2019 QuestBack I svært liten grad I liten grad Hverken/eller I stor grad I svært stor grad Annet 17) * I hvilken grad anser du mengden av informasjon i Snakketøyet til å være passende for deg? I svært liten grad I liten grad Hverken/eller I stor grad I svært stor grad Annet https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 10/13

18.2.2019 QuestBack For at Snakketøyet skal være best mulig tilrettelagt for deg som bruker, er det viktig for oss å få informasjon både om hva som oppleves som nyttig med verktøyet, og hva du opplever som utfordrende med Snakketøyet for deg. 18) * Beskriv hva du anser som nyttig og utfordrende med Snakketøyet slik det fremstår idag: * Nyttig: * Utfordrende: 19) * Har du ideer til forbedring og/eller videreutvikling av Snakketøyet, vennligst beskriv her: 0/4000 20) * Har du brukt Snakketøyet tidligere? Nei Ja, en gang Ja, flere ganger Vi ønsker å kartlegge hvordan du fikk vite om Snakketøyet https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 11/13

18.2.2019 QuestBack 21) * Informasjon om Snakketøyet Via Barneansvarlig Sosiale medier Fagdager Konferanse Pårørendeveileder Kollega Via opplæring på arbeidsplassen Plakat/informasjonsmateriell Familie/nettverk Annet 22) * Hvor søker du vanligvis etter informasjon om samtaler med foreldre og barn? Send https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 12/13

18.2.2019 QuestBack 100 % fullført Copyright www.questback.com. All Rights Reserved. https://web2.questback.com/quests/questdesigner/previewpage.aspx?questid=5242917&sid=dqwedkjeyl&ppk=byepup5ihn 13/13

INTERVJUGUIDE EVALUERING AV SNAKKETØYET Presentasjon og introduksjon Spørsmål Hvordan fikk du kjennskap til Snakketøyet? Hvordan opplever du å bruke Snakketøyet? Hvilke erfaringer har du med bruk av Snakketøyet i praksis? På hvilken måte har Snakketøyet en nytteverdi i dine møte med barn som pårørende-arbeid? Kan du gi noen eksempler på dette? Hvordan opplever du at Snakketøyet gir deg konkrete tips på hvordan samtale med barn? Hva synes du er positivt med Snakketøyet? Kan du beskrive og gi eksempler på hvordan du opplever nyttigheten av Snakketøyet direkte relatert til din jobb? Kan du si noe om forbedringspotensiale slik du opplever det? Hvordan opplever du brukervennligheten til verktøyet? Hvordan opplever du designet til nettsiden? Hva synes du om språket på siden? Hva synes du om illustrasjonene? Hvordan opplever du navigeringsmulighetene på siden? Hva har du fått ut av å bruke Snakketøyet innen barn som pårørende-arbeid? På hvilken måte er det relevant for deg?

Kan du si noe om hva som ville nyttig for deg til bruk i praksis utenom det som allerede er på nettsiden i dag? Kan du si noe om det er områder innen arbeidet med barn som pårørende du ser som ikke dekkes i Snakketøyet? Er det noen tema eller utfordringer du ønsker å si noe om relatert til Snakketøyet som vi ikke har vært innom?