LUFTFARTSTILSYNETS REAKSJONSPOLICY 1. Prinsipper for bruk av reaksjonene Luftfartstilsynet vil jevnlig oppdage overtredelser av luftfartslovgivningen. I de fleste tilfeller vil dette være forhold som blir ivaretatt gjennom ordinær tilsynsoppfølging, som en fortløpende lukking av avvik etter en inspeksjon. Det normale er at avvik rettes av tilsynsobjektene når de er gjort oppmerksom på forholdet. I de tilfeller hvor den normale tilsynsprosessen viser seg å være utilstrekkelig, der tilsynsobjektene etter gjentatte pålegg unnlater å rette avvik, vil det kunne oppstå behov for bruk av reaksjoner. Slike saker skal behandles etter retningslinjene i denne policyen og Luftfartstilsynets bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Overtredelsen går i disse tilfellene over til å behandles som en reaksjonssak, og ikke som en del av ordinær tilsynsvirksomhet. Alle ansatte i Luftfartstilsynet som blir kjent med overtredelser av luftfartslovgivningen som kan bli en reaksjonssak, skal varsle nærmeste leder om forholdet. Dette er for å sikre at alle potensielle reaksjonssaker blir fanget opp og blir vurdert, slik at det kan føres en ensartet reaksjonspraksis i Luftfartstilsynet. Denne policyen gjelder også saker der Luftfartstilsynet blir kjent med overtredelser på annen måte enn gjennom ordinær tilsynsvirksomhet, for eksempel gjennom tips. Etter gjeldende luftfartslov kan Luftfartstilsynet gi advarsel, pålegg, tilbakekalle, suspendere eller begrense et sertifikat, rettighet, godkjenning eller tillatelse, ilegge overtredelsesgebyr, ilegge tvangsmulkt eller politianmelde et forhold. Luftfartstilsynet skal normalt bare benytte overtredelsesgebyr og tvangsmulkt i unntakstilfeller der det foreligger alvorlige brudd på regler eller vedtak. Det er en betingelse at de øvrige reaksjonsformene ikke er like gode eller bedre egnet. Kjerneområdet for bruk av de økonomiske reaksjonene er når den aktuelle overtredelsen ikke er alvorlig nok til å anmeldes, men hvor andre virkemidler ikke er tilstrekkelig effektive Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt er nye reaksjonsformer som kan benyttes overfor både virksomheter og enkeltpersoner. For å få erfaring med bruk av reaksjonene skal Luftfartstilsynets i første omgang bruke disse reaksjonene overfor virksomheter, og som hovedregel ikke mot enkeltpersoner. Luftfartstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr før det er gitt utfyllende forskriftsbestemmelser om utmåling. Når det gis nye forskrifter eller forskrifter endres skal Luftfartstilsynet vurdere om hjemmel for overtredelsesgebyr skal fastsettes i den konkrete forskriften. I tillegg skal det med utgangspunkt i retningslinjene om utmåling i luftfartsloven 13a-5 og Prop. 83 L (2011-2012), vurderes å ta inn utfyllende bestemmelser om utmåling i samme forskrift. Policyen skal oppdateres etter hvert som vi får praksis i bruk og utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Luftfartstilsynets reaksjonspolicy skal revideres ved behov. 2. Retningslinjer for behandling av overtredelser av luftfartslovgivningen Retningslinjene skal bidra til en effektiv og formålstjenlig behandling av overtredelser av luftfartslovgivningen og skal ivareta det grunnleggende kravet om at like saker skal behandles likt. Alle saker om overtredelser må gis en individuell vurdering. Ved å ha et bevisst forhold til de ulike reaksjonsformer, de hensyn som ligger bak og kunnskap om normalreaksjon for de mest hyppige
overtredelsene, vil saksbehandlingen bli mer effektiv og resultatet mer forutsigbart. Retningslinjene danner grunnlaget for behandlingen av overtredelser og klargjør hvilke hensyn som ligger bak Luftfartstilsynets bruk av reaksjoner, hvilke reaksjonsformer vi har og hvordan overtredelser generelt bør behandles. Retningslinjene i policyen utfylles av saksbehandlingsprosedyrer for de enkelte reaksjonene og en reaksjonsoversikt/presedensarkiv. Disse skal samlet være et verktøy for å oppnå en formålseffektiv og korrekt saksbehandling og bidra til oppfyllelse av Luftfartstilsynets målsettinger og virksomhetside. 2.1 Hensyn bak Luftfartstilsynets behandling av overtredelser Luftfartstilsynets oppgave er å ivareta de hensyn som følger av punktene under. 2.1.1 Flysikkerhet Luftfartstilsynets behandling av overtredelser skal påvirke aktørene i luftfarten til sikkerhetsfremmende adferd. 2.1.2 Human Factors Overtredelse av luftfartslovgivningen kan skyldes en rekke omstendigheter, både ytre påvirkning fra miljøet rundt enkeltpersonen og faktorer ved personen selv. Dette kan for eksempel være: Press fra arbeidsgiver/markedet Mangelfulle rutiner i virksomheten/organisasjonen Sviktende ledelse i virksomheten/organisasjonen Ukultur i virksomheten/organisasjonen Overtredelsen ble foretatt for å optimalisere/effektivisere Uhell, forglemmelse, stress, simpel uaktsomhet Uerfarenhet, mangel på kunnskap om reglene, mangel på trening/opplæring Dårlig vær Dårlig utstyr Uhensiktsmessig, uoversiktlig eller vanskelig tilgjengelig regelverk Ved valg av reaksjon bør det tas hensyn til årsakene til overtredelsen, overtrederens grad av skyld, holdninger og forbedringspotensiale, handlingens objektive grovhet og skadeevne. Som en del av vurderingen rundt holdninger og forbedringspotensiale vil gjentakelse være et moment. Har vedkommende tidligere fått en advarsel eller en annen reaksjon for brudd på samme regel eller andre deler av luftfartslovgivningen, kan det være et tegn på dårlig holdning og manglende vilje til å endre adferd. Der overtredelsen er begått for å optimalisere, bør det undersøkes om dette er en rutinemessig overtredelse blant operatørene, om den er flysikkerhetsmessig forsvarlig eller om den er eksempel på en uakseptabel trend. Et eksempel på optimalisering kan være at piloter endrer rekkefølgen på sjekklisten fordi de mener det vil gi en bedre og mer logisk rekkefølge. Hvis praksisen er forsvarlig bør det vurderes å endre regelverket, hvis det motsatte er tilfelle må markedet strammes opp. Løsningen vil ikke være å reagere mot hver enkelt overtreder fordi det lett kan skape en følelse av urettferdighet fordi «alle gjør det». Det vil være vanskelig for tilsynet å få en oversikt over alle som på et eller annet tidspunkt har brutt den aktuelle regelen, og vi bør derfor henvende oss til virksomheten eller organisasjonen. Også i øvrige saker er det svært viktig å se på faktorer rundt overtredelsen og i større grad se på forholdene i virksomheten/organisasjonen. Overtredelsen kan være et utslag av mangler ved virksomheten/organisasjonen, og det bør vurderes om reaksjonen rettes dit.
2.1.3 Just Culture og opprettholdelse av rapporteringsviljen Luftfartstilsynet skal ikke iverksette reaksjoner mot noen for handlinger, unnlatelser eller beslutninger som er i samsvar med deres erfaringer og opplæring. Grov uaktsomhet og forsettlig overtredelse aksepteres likevel ikke. Dette innebærer en aksept for at det er menneskelig å gjøre feil, og at det er mer effektivt å lære av egne og andres feil, enn å straffe den som har feilet. Luftfartstilsynet er avhengig av stor rapporteringsvilje hos aktørene i luftfarten for å kunne gjøre et best mulig sikkerhetsarbeid. Det som blir rapportert er grunnlaget for analyser hvor formålet er å identifisere risiko og sikre riktig risikohåndtering. Forskrift om varslings- og rapporteringsplikt ved luftfartsulykker og luftfartshendelser fastsetter en varslings- og rapporteringsplikt for nærmere angitte persongrupper. Luftfartsloven kapittel XII inneholder regler hvor det viktigste formålet er å beskytte rapportøren mot negative konsekvenser av å rapportere eller mot frykten for negative konsekvenser av å rapportere. Beskyttelsesreglene er grunnleggende i en åpen sikkerhetskultur, en Just Culture. Formålet med en slik kultur er å beskytte personer som kan bidra til å belyse hvorfor en ulykke eller hendelse har inntrådt, eller hvordan mulige årsaker til fremtidige ulykker kan fjernes. Det sentrale er at rapportøren ikke skal la være å dele informasjon av frykt for sanksjoner. Dette betyr at kulturen skal være «non-punitive» og «just». Ved ulykker og hendelser vil det ofte være alvorlige eller mindre alvorlige overtredelser av luftfartslovgivningen. For å ivareta hensynet til en Just Culture, skal opplysninger som rapporteres som en del av det obligatoriske rapporteringssystemet ikke benyttes til å ilegge reaksjoner. Luftfartsloven 12-28 første ledd fastsetter uttrykkelig at det er forbud mot å tilbakekalle sertifikater som er utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten og mot å ilegge overtredelsesgebyr når Luftfartstilsynet får informasjon jf. luftfartsloven 12-9 og 12-20. Unntak fra dette når det gjelder sertifikater følger av luftfartsloven 12-28 andre ledd. Beskyttelsesreglene gjelder likevel ikke for grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser. EU har vedtatt en ny forordning nr. 376/2014 om rapportering, analyse og oppfølging av hendelser i sivil luftfart (rapporteringsforordningen). Denne ventes å tre i kraft 15. november i EU, og etter planen omtrent samtidig i Norge. Forordningen vil erstatte gjeldende rapporteringsforskrift og luftfartsloven vil bli endret. Forordningen medfører ingen større endringer sammenliknet med gjeldende norsk regelverk. Både reglene om tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og de reglene som er gitt for å beskytte personer som rapporterer sikkerhetsrelevante opplysninger, har som formål å forbedre flysikkerheten. 2.1.4 Allmenn og individualprevensjon Allmennprevensjon innebærer at bruk av reaksjoner for brudd på luftfartslovgivningen, motvirker overtredelser fra øvrige aktører i luftfarten. Den forebyggende effekten oppnås ved at reaksjonen virker avskrekkende, men også ved at den virker moraldannenede og over tid vanedannende. For at en allmennpreventiv virkning skal kunne oppnås må trusselen om reaksjon være reell. Effekten vil også avhenge av håndhevelsesfrekvensen og risikoen for at overtredelsen blir oppdaget. Individualprevensjon innebærer at den det reageres mot ikke begår nye overtredelser. For at reaksjonen skal ha den ønskede virkning bør den ilegges så raskt som mulig etter at overtredelsen er begått eller oppdaget. 2.1.5 Sikre respekt for og tillit til Luftfartstilsynet som myndighet og de regler som gjelder Respekt og tillit oppnås ved at de øvrige hensyn i punkt 2.1.1 til 2.1.4 ivaretas, og ved at Luftfartstilsynet viser handlekraft og reagerer ved overtredelser. For å sikre tillit i markedet må regelverket og Luftfartstilsynets reaksjoner være fornuftige. Hensynet til likebehandling, forutberegnelighet og åpenhet overfor tilsynsobjektene er grunnleggende ved bruk av reaksjoner.
2.2 Retningslinjer for bruk av de ulike reaksjonene Nedenfor følger retningslinjer for når de ulike reaksjoner bør benyttes. Retningslinjene i dette avsnittet er ment som en veiledning og særlige forhold ved den enkelte sak kan føre til at de må fravikes i større eller mindre grad. Oversikten er ikke uttømmende og andre reaksjoner kan tenkes, men disse vil være de mest vanlige. 2.2.1 Momentliste I det følgende presenteres hvilke momenter som kan virke skjerpende eller formildende når man skal vurdere hvilke reaksjonstyper (se pkt. 2.3) som er egnet i den enkelte sak. Listen er hentet fra strafferetten og er ikke ment å være uttømmende. Momentene er bearbeidet for å passe bedre til den sikkerhetskulturen som vi forsøker å oppnå med retningslinjene. Det minnes også om redegjørelsen om human factors i punkt 2.1.2 i retningslinjene. I. Handlingens objektive grovhet Eksempler/kommentarer skadens størrelse handlingens farlighet handlingssituasjonen totalhavari vs. ingen skade reelt ikke luftdyktig vs. utløpt luftdyktighetsbevis human factors, ukultur i klubb II. Overtrederens subjektive skyld Eksempler/kommentarer graden av forsett/uaktsomhet motiv alder tidligere vandel beruselse overlegg vs. feiltagelser/forglemmelser lovbrudd begått for å hjelpe andre kan virke formildende, økonomisk motiv kan virke skjerpende ung alder kan muligens virke formildende betydning for vurderingen av skikkethet skjerpende III. Momenter utenfor selve handlingen Eksempler/kommentarer den skyldiges forhold etter overtredelsen tidsforløpet reaksjon overfor medskyldige gjentagelse viser klar anger - mildere reaksjon lang tid siden forøvelsen - mildere reaksjon reaksjoner mot flere bør stå i forhold til hverandre skjerpende ved brudd på regler i luftfartsloven (brudd på andre regler bør fanges opp ved vandelsvurdering)
2.3 Reaksjonstyper advarsel tilbakekall, suspensjon eller begrensning av sertifikat, rettighet, godkjenning, tillatelse tvangsmulkt overtredelsesgebyr politianmeldelse Kombinasjoner av ovennevnte reaksjoner kan være hensiktsmessig. 2.3.1 Advarsel Med advarsel menes at Luftfartstilsynet uttrykker en kritisk holdning til overtredelsen/overtrederen. I praksis betyr advarsel at tilsynsobjektet tilskrives og informeres om faktum i saken og hvilke regler som er overtrådt. Avslutningsvis opplyses det i brevet om at Luftfartstilsynet ser alvorlig på overtredelsen, men at vi likevel velger å avslutte saken med en advarsel. Det bør også fremgå hvilke momenter som har vært avgjørende for at man velger å avslutte dette med en advarsel til tross for at man ser alvorlig på hendelsen. Advarsel er en hensiktsmessig reaksjonsform i mange saker om overtredelse. En advarsel tas som regel alvorlig av mottageren og antas å ha en oppdragende virkning. Advarsel vil derfor ofte være den mest typiske reaksjonen med mindre det foreligger momenter i skjerpende eller formildende retning. For innehavere av luftfartssertifikater kan det være hensiktsmessig å presisere at nye overtredelser kan medføre en generell vurdering av vedkommendes skikkethet til å inneha sertifikatet. Advarsel vil ofte være typisk reaksjon i følgende tilfeller forutsatt at det ikke foreligger skjerpende omstendigheter (se pkt. 2.2.1): flyging med utløpt miljøbevis/luftdyktighetsbevis eller uten bevis medbrakt i fartøyet tjenestegjøring med utløpt luftfartssertifikat eller tilhørende rettigheter unnlatelse av å etterkomme eller handle i strid med anvisning fra trafikkledelsen som vedkommende plikter å følge unnlatelse av å rapportere luftfartshendelse/ulykke landing med luftfartøy uten grunneiers, eventuelt politiets, tillatelse vedlikeholdsarbeid uten gyldig rettighet lavtflyging uten tillatelse charterflyging uten tillatelse brudd på konsesjonsreglene 2.3.2 Tilbakekall, suspensjon, begrensning av sertifikater, rettigheter, godkjenninger og andre tillatelser herunder suspensjon på stedet 2.3.2.1 Tilbakekall av sertifikater, rettigheter, godkjenninger og tillatelser, herunder pålegg om teoretiske og praktiske prøver Luftfartstilsynet har mulighet til å trekke tilbake rettigheter og godkjenninger der innehaveren ikke lenger fyller vilkårene for å inneha dem. Overtredelser av luftfartslovgivningen kan medføre at man ut fra flysikkerhetsmessige hensyn ikke lenger anser det forsvarlig at vedkommende innehar rettigheten/godkjenningen. Dette gjelder både enkeltpersoner og operatører/selskaper. Dersom rettigheten/godkjenningen er tilbakekalt, må personen eller selskapet kvalifisere seg på nytt på samme måte som ved en første gangs utstedelse.
Godkjenninger og tillatelser, slik som lisens/aoc eller driftstillatelse, kan også tilbakekalles. Dette gjelder også godkjenninger knyttet til person, slik som flygesjef, verkstedssjef og lignende. De konkrete hjemlene for tilbakekallingen er noen ganger å finne direkte i luftfartsloven, i forskrift eller i vilkårene som blir gitt ved utstedelsen. For selskapet/bedriften vil tap av godkjenning/tillatelse medføre betydelige økonomiske konsekvenser. Tilbakekall bør forbeholdes svært alvorlige tilfeller der driften av selskapet utgjør en klar sikkerhetsmessig risiko. Men ettersom Luftfartstilsynet også ivaretar hensynet til en samfunnstjenlig luftfart, bør tilbakekall også vurderes der et selskap forsettlig setter seg ut over regler som ivaretar dette hensynet. Typiske tilfeller vil være at Luftfartstilsynet under inspeksjon avdekker forhold av en slik karakter at det ikke er forsvarlig å la selskapet fortsette driften eller at selskapet tidligere har fått mange anmerkninger og flere sjanser til å rydde opp, men ikke har vist evne/vilje til forbedring. Tilbakekall av sertifikat, rettighet, godkjenning eller tillatelse kan tenkes benyttet ved alvorligere overtredelser, der flere bestemmelser er overtrådt eller gjentagelse, for eksempel: skjødesløs manøvrering av luftfartøy tilbakekall av personlige rettigheter mangelfullt vedlikeholdsarbeid tilbakekall av personlige rettigheter og/eller av selskapets godkjenning vedvarende mangelfulle rutiner eller ukultur i selskap eller organisasjon tilbakekall av selskapets godkjenning og/eller av personlig godkjenning som flyplassjef og lignende Et tilbakekall må ikke nødvendigvis være fullstendig. Det kan for eksempel være praktisk å begrense en godkjenning eller en tillatelse, noe som innebærer et delvis tilbakekall. Tilbakekallet kan ha sammenheng med avviket og således være et kompenserende tiltak for å gjenopprette flysikkerheten. En annen mulighet er å begrense godkjenningen eller tillatelsen der det, ut fra en vurdering av generell reduksjon av risiko, oppnås størst flysikkerhetsmessig gevinst. Eksempler på delvis tilbakekall kan være begrensning av den teknisk/operative godkjenningen av en flyplass, som følge av avvik avdekket ved inspeksjon eller tilbakekall av aksept for et selskaps daglige leder med frist for å ansette en ny. En del overtredelser av luftfartslovgivningen skyldes manglende kvalifikasjoner, forglemmelser, uerfarenhet eller uvitenhet, enten på det teoretiske eller praktiske plan. Ved å gi pålegg om trening eller avleggelse av praktiske eller teoretiske prøver, vil man forhåpentligvis heve personens kompetanse og sikkerhetsnivå. Luftfartstilsynet bør samtidig sikre seg at pålagte prøver faktisk avlegges og bestås. For å hindre at en ukvalifisert person fortsetter sin virksomhet i luftfarten er det nødvendig å midlertidig tilbakekalle (suspendere) rettigheten inntil prøve er avlagt og bestått. Det er viktig å være klar over at Luftfartstilsynet ved tilbakekall av sertifikater ikke kan benytte opplysninger om brudd på flyoperative eller flytekniske bestemmelser som er innkommet i forbindelse med pliktig rapportering av ulykker og hendelser, se luftfartsloven 12-28. Unntak gjelder dersom den som har gitt opplysningene ikke oppfyller medisinske krav eller av andre grunner er klart uskikket til å inneha sertifikatet. 2.3.2.2 Suspensjon Retten til å fatte vedtak om suspensjon av operative sertifikater/rettighetsbevis er hjemlet i luftfartsloven 5-6. Bestemmelsen gir Luftfartstilsynet på visse vilkår rett til å tilbakekalle et sertifikat for bestemt tid, inntil videre eller for resten av gyldighetstiden. Dersom Luftfartstilsynet finner grunn til å anta at det foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekall, kan vi straks sette sertifikatet ut av kraft inntil spørsmålet om tilbakekalling er avgjort. Merk at suspensjon av sertifikat er et enkeltvedtak og vedkommende som suspenderer må ha vedtakskompetanse. Suspensjon på stedet antas å være mest praktisk for ansatte i seksjon for allmennfly, der tilsynsobjektene har personlige rettigheter og kontrollen via organisasjon gjerne er svakere.
Luftfartstilsynet har som nevnt i kapittelet over også hjemmel til å trekke tilbake de aller fleste godkjenninger, tillatelser eller konsesjoner som blir gitt av oss dersom vilkårene for å inneha tillatelsen ikke foreligger. Så lenge det finnes hjemmel til å tilbakekalle har tilsynet ut fra prinsippet fra det mer til det mindre også hjemmel til å trekke midlertidig (suspendere). I utgangspunktet skal man ved saker om tilbaketrekking følge forvaltningslovens regler om varsel før vedtak blir fattet, men dersom man har klare indikasjoner på at det foreligger en alvorlig risiko for flysikkerheten, kan varsel unnlates med hjemmel i forvaltningsloven 16 tredje ledd a). 2.3.3 Politianmeldelse Der Luftfartstilsynet anser det nødvendig med politietterforskning av et tilsynsobjekt for å avklare om det foreligger et straffbart forhold, må saken anmeldes til politiet. En politianmeldelse er en anmodning fra Luftfartstilsynets side til politi og påtalemyndighet om å etterforske overtredelsen. Resultatet kan enten bli dom (fengsel eller bøter), frifinnelse, ileggelse av forelegg, påtaleunnlatelse eller henleggelse. Hvis det i den konkrete saken er hensiktsmessig, kan det med fordel avklares med politiet om en anmeldelse vil bli fulgt opp. Dersom det på et tidlig stadium er klart at politiet ikke vil følge opp en anmeldelse, bør overtredelsesgebyr vurderes i stedet. En størst mulig enhetlig anmeldelsespraksis er en viktig forutsetning for å ivareta rettssikkerheten til de virksomheter Luftfartstilsynet er i kontakt med. Tilsynsobjekter skal gis en mest mulig rettferdig behandling. Luftfartstilsynets bruk av reaksjoner skal være forholdsmessig, det vil si at de skal stå i forhold til lovbruddets grovhet. Politianmeldelse skal derfor forbeholdes de grovere overtredelsene, gjentatte lovbrudd og de sakene der det er særlig viktig for Luftfartstilsynet å reagere. Dette kan for eksempel være grunnleggende spørsmål for Luftfartstilsynets myndighetsutøvelse (prinsipielle saker). Brudd på luftfartslovgivningen varierer sterkt i type og alvorlighetsgrad. Luftfartstilsynet forvalter et svært skjønnsmessig regelverk, som forutsetter konkrete vurderinger av hvert enkelt tilfelle. I dette ligger at det må tas helt konkrete vurderinger av de forhold som avdekkes, når mulig reaksjon skal fastsettes. I vurderingen av om regelbruddet er så grovt at det kvalifiserer for anmeldelse, er relevante momenter blant annet handlingens eller unnlatelsens karakter, avvikenes grovhet og omfang, klanderverdighet, fare- og skadepotensiale og eventuelt faktisk inntrådt skadefølge. For brudd på luftfartslovgivningen antas det at straff kun har allmenn- og/eller individualpreventiv virkning der overtredelsen er begått forsettlig eller grovt uaktsomt. Dersom overtredelsen skyldes forhold som vedkommende ikke er herre over eller som er unnskyldelige, kan straff ha en motsatt effekt ved at vedkommende føler seg urettferdig behandlet, noe som igjen kan svekke respekten for reglene og myndighetene som håndhever dem. Ved brudd på luftfartslovgivningen vil bøter i seg selv sjelden ha noen avskrekkende effekt av betydning, men prosessen med involvering av politi og påtalemyndighet kan tenkes å ha en slik effekt. Luftfartsmiljøet er lite og saken kan derfor bli raskt kjent, noe som vil kunne føles som et onde. Anmeldelse kan ha sin berettigelse i følgende tilfeller: det finnes ikke andre hensiktsmessige tiltak (ingen tillatelser å trekke, advarsel ikke tilstrekkelig streng reaksjon, overtredelsesgebyr ikke aktuelt) andre tiltak har ikke hatt den ønskede effekt, gjentagelse særdeles alvorlige overtredelser, foretatt med forsett eller grov uaktsomhet, Luftfartstilsynet mistenker alvorlige overtredelser, men har ikke kapasitet eller mulighet til å innhente tilstrekkelig bevis eller ikke har lykkes i dette. For eksempel der det er nødvendig med vitneavhør. Eksempel på en kombinasjon av første og tredje punkt kan oppstå i forbindelse med aktører i markedet som bevisst opererer i både i gråsonen av og i strid med regelverket. Dersom Luftfartstilsynet ikke følger opp slike aktører, kan dette oppfattes som unnfallenhet av resten av
markedet. På sikt kan en slik oppfatning føre til svekkelse av Luftfartstilsynets omdømme og redusert respekt for luftfartslovgivningen. Straff vil i enkelte tilfeller derfor kunne medføre en flysikkerhetsmessig gevinst og av den grunn være både hensiktsmessig og berettiget. Anmeldelse kan tenkes benyttet ved: utførelse av tjeneste under påvirkning av alkohol/medikamenter, jf. luftl. 6-11 manglende pliktmessig avhold, jf. luftl. 6-12 flyging med luftfartøy som ikke er luftdyktig gjentatt flyging uten å inneha sertifikat/rettighet flyging med passasjerer uten å inneha sertifikat manglende forsikring ervervsmessig flyging uten driftstillatelse/aoc der det er begått flere overtredelser av en viss grovhet 2.3.4 Tvangsmulkt Se Luftfartstilsynets bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. 2.3.5 Overtredelsesgebyr Se Luftfartstilsynets bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. 2.3.6 Generelt Ved valg av reaksjonstype bør det vurderes hvorvidt reaksjonen: er hensiktsmessig om den står i rimelig forhold til overtredelsen er berettiget er nødvendig