SAK 14 RESOLUSJONER Bakgrunn En resolusjon er en formell fellesuttalelse, for eksempel om en politisk sak. I Grønn Ungdoms vedtekter står det at landsmøtet skal behandle resolusjoner. Hvis landsmøtet (LM), som er Grønn Ungdoms høyeste organ, vedtar en resolusjon, betyr det at Grønn Ungdom skal mene og/eller fremme det som står i resolusjonen. Frist for innsending av resolusjoner var 23. januar. Fra Oslo Grønn Ungdom var det da kommet inn 2 resolusjoner. Utover disse 2 har Arbeidsutvalget utarbeidet 6 resolusjoner, og det har kommet inn 1 resolusjon fra Finnmark, etter fristen. Jamfør 6.1 er det landsstyret (LS) som innstiller på saker til landsmøtet. Landsstyret behandlet alle de 9 nevnte resolusjonene på landsstyremøtet 6-8 (LS04). februar. Landsstyret innstilte da på at 7 av resolusjonene behandles, men har ikke innstilt på hvilke av de 9 resolusjonene som skal behandles og vedtas. Landsstyret går god for alle de 9 resolusjonene. Under behandlinga på landsstyremøtet ble det gjort enkelte mindre endringer i resolusjonenes innhold, som nå er ført inn i resolusjonene. For de opprinnelige forslagene kan delegater se sakspapirene til landsstyret. Drøfting Resolusjonene er politiske uttalelser til eksternt og/eller internt bruk. Resolusjonene kan være signaler til samfunnet og mediene om Grønn Ungdoms politiske standpunkter, eller beskjeder til Miljøpartiet De Grønne om politikken vår eller organisasjonens struktur. Da landsmøtet ikke har ubegrenset med tid til å behandle resolusjonene, er det landsstyrets mening at et begrenset utvalg av de innsendte forslagene skal behandles. Resolusjonene bør gjenspeile et mangfold av Grønn Ungdoms politikk og dekke de signalene vi ønsker å kommunisere både utad, og fram mot Miljøpartiet De Grønnes landsmøte denne våren. Dette bør landsmøtet huske på når det eventuelt skal velges ut et antall som behandles. Landsstyrets mening Landsstyret mener behandlingen av resolusjoner bør skje i to omganger. Først må det avgjøres hvor mange og hvilke av resolusjonene som behandles. Resten forkastes. Landsstyrets innstilling 1
Landsstyret innstiller til landsmøtet at landsmøtet behandler følgende 7 resolusjoner. Med vennlig hilsen Anna Serafima S. Kvam, Arbeidsutvalgsmedlem Oslo, 11. februar 2015 R2: Norge må bidra på hjemmebane! Desember 2015 avvikles COP21 (Conference of the Parties) i Paris. Verden trenger sårt at deltakerlandene evner å få på plass en forpliktende og ambisiøs klimaavtale. Grønn Ungdom krever at Norge tilbyr å forplikte seg til å gjennomføre klimarettferdige utslippskutt på hjemmebane. Tradisjonelt sett er det vestlige industriland som Norge som bærer ansvaret for den økologiske krisa verden står overfor. Samtidig er det land som oss som i minst grad merker resultatene av denne krisa. Det er i tillegg vi som har mest penger til å beskytte oss mot klimaendringene, og best forutsetninger for å iverksette en storstilt grønn omstillingspolitikk. Paradoksalt nok har hittil vestlige og rike land som Norge bidratt i minimal grad internasjonalt ved å forplikte seg rettferdige utslippskutt på hjemmebane. Dette er et grovt eksempel på den klimaurettferdigheten som hersker mellom land i det globale nord og land i det globale sør. Det er på svært høy tid at Norge går foran som et godt forbilde internasjonalt. Første skritt på veien er klimaforhandlingene i Paris. I 2015 har vi beveget oss inn i en svært kritisk tidsperiode. Skal vi ha mulighet til å unngå fatal temperaturstigning må verdens industriland begynne å kutte sine utslipp med over 8% årlig. Det er på overtid at vi får på plass en internasjonal klimaavtale. Tidligere har det vist seg svært utfordrende å komme til enighet i klimaforhandlingene. Ubalansen mellom ressurssterke vestlige land og sårbare utviklingsland har vanskeliggjort prosessen. Det er derfor nødvendig at den norske forhandlingsdelegasjonen viser i Paris at Norge er villig til å ta sitt klimarettferdige ansvar. Grønn Ungdom krever at: Norge under klimaforhandlingene i Paris 2015 sier seg villig til å forplikter seg til klimagassutslipp på hjemmebane med over 60% innen 2030. 2
Norge under klimaforhandlingene i Paris 2015 forplikter seg til å bidra med finansieringshjelp til utviklingsland, for å sikre 1) landenes mulighet til å bygge opp klimanøytral infrastruktur, og 2) landenes mulighet til å redusere skadevirkningene av pågående klimaendringer gjennom klimatilpasning. R3: Krav til norsk våpeneksport Norge produserer i dag krigsmateriell som har blitt eksportert til stater som Libya, Saudi Arabia og Bahrain. Disse landene begår grove menneskerettighetsbrudd, og er langt fra demokratiske. Grønn Ungdom krever derfor at offentligheten må få innsyn i søknadsprosessene som gjennomføres i tilknytning til eksport av krigsmateriell fra Norge. Eksport av våpen og krigsmateriell skjer til tross for at Norge har ett regelverk som krever at vi tar hensyn til demokrati og menneskerettigheter når en eksportlisens skal vurderes. Samtidig har norske politikere og sivilsamfunnet lite innsyn i søknader om eksportlisens som ligger til behandling. Mulighet til å føre kontroll med eksporten er dermed også begrenset. Dette fører til at politikere slippe å stå til ansvar for at norsk krigsmateriell selges til autoritære diktaturer. Derfor er det nødvendig at den norske offentligheten får innsyn i søknadsprosessene underveis. Slik kan det kan bli en offentlig debatt rundt de aktuelle søknadene mens de behandles. Grønn Ungdom krever at: Det må være åpent for offentligheten under søknadsprosessen hvem som er forventet å ende opp med krigsmateriellet til slutt. Eksportmeldingen må inneholde en begrunnelse for hvorfor en søknad ble avslått eller godkjent, og den må legges frem på vårhalvåret året etter eksporten er gjennomført. Det skal opprettes ett utvalg på stortinget som må godkjenne alle søknader som hvor mottakerland søker om nytt krigsmateriell. På den måten må politikerne stå til ansvar for disse avgjørelsene løpende. R4: Sterkere yrkesfaglige linjer Grønn Ungdom mener det er svært problematisk at frafallet på yrkesfaglige linjer er på 45%. En slik situasjon krever tiltak både i 3
grunnskolen, i overgangen mellom grunnskole og videregående, og på de yrkesfaglige skolene. Om ti år anslås det at Norge har behov for 90.000 nye fagarbeidere. Dette betyr at behovet for å starte en ny giv i yrkesfagene er akutt. Mens frafallet på de yrkesfaglige linjene er høyt, står samtidig flere tusen norske yrkesfagelever hvert år uten en lærlingplass å gå til ved endt skolegang. Det hersker gjengs enighet om at det er knyttet en lavere status til de praktiske fagene i skolen sammenlignet med de teoretiske. Et slikt statusproblem kan bidra til å forklare både det høye frafallet på yrkesfaglige linjer, og mangelen på politisk handlekraft til å imøtekomme problemstillingen. Idealiseringen av de teoritunge fagene preger i for stor grad den norske skolen. Når det er lite rom for elever i grunnskolen til å bli utfordret, få utvikle seg og blomstre innenfor praktiske fag, kan dette redusere læringslyst og motivasjon hos de elevene som er mindre teoriorientert. Grønn Ungdom mener derfor løsningen på yrkesfagenes problem, er å innføre muligheten til å velge praktiske og estetiske fag allerede i barneskolen. Når elevene i 10. klasse skal velge videregående skole er det viktig at de møter en kompetent rådgivningstjeneste. Da må utdanningsvalget til den aktuelle eleven vurderes ut fra flere vilkår enn hva karakterboka sier. I dag er det bare anbefalte retningslinjer som gis til rådgivere ved norske skoler. Dette er ikke tilfredsstillende. Grønn Ungdom mener antall skoleplasser som tilbys på hver yrkesfaglige linje må stå i forhold til behovene som finnes i arbeidslivet. Samtidig vet vi at det ikke er slik i dag at behovet for arbeidskraft står i samsvar med antall tilbudte lærlingplasser. Når skoleplasser skal deles ut må det være alltid være samfunnets behov, og ikke enkeltbedriftenes vilje til å tilby lærlingplasser, som bestemmer antall skoleplasser som tilbys på hver linje. I dag er antall lærlingplasser som tilbys innenfor en rekke sektorer altfor få. Grønn Ungdom foreslår derfor følgende tiltak for å redusere frafallet på de yrkesfaglige linjene, og skape sterkere fagmiljøer på de yrkesfaglige skolene: Innføre mulighet til å velge praktiske og teoretiske fag fra 5. klasse i barneskolen. Sette formelle krav til alle som skal ansettes som utdannings og yrkesfaglige rådgivere i norsk grunnskole og videregående skole. Sette ned et utvalg som i hvert fylke skal vurdere følgende for alle yrkesfaglige linjer: balansen mellom antall skoleplasser som tilbys, og framtidsbehovet for arbeidskraft innenfor det aktuelle yrket. Når tilbudte skoleplasser står i forhold til samfunnets behov er det selvsagt at det skal være nok lærlingplasser til alle elever som får skoleplass. 4
Sette ned et utvalg som vurderer resultatene av regjeringas innstramminger i lærlingklausuler 1. Utvalget bør vudere om fylkeskommuner og kommuner også på sikt skal innføre slike klausuler. Pålegge kommunene å ta i mot lærlinger innen helse og oppvekstfagene, der elever står uten lærlingplass. R5: Nei til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden! Selskapene Nordic Mining og Nussir ASA har søkt tillatelse om å få dumpe giftig gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden. Grønn Ungdom sier nei til å ødelegge norske fjorder! Å tillate gruvedeponi i fjorder er å tillate forurensing av norske fjorder og gambling med marint liv i områdene. Nordic Mining har søkt om å deponere opp til 6 millioner tonn avgangsmasse på bunnen av Førdefjorden hvert år, eller 17 lastebillass i timen i femti år. Havforskningsinstituttet (HI) frykter at et sjødeponi i Førdefjorden vil utslette alt liv i fjorden i flere tiår fremover og at kjemikaliene som blir dumpet vil kunne spre seg til andre deler av fjordsystemet. I Repparfjorden har Nussir ASA søkt tillatelse om å få dumpe 30 millioner tonn utslipp på 30 meters dyp gjennom en tidsperiode på 20 år. Det tilsvarer et årlig utslipp på opp til 1400 tonn kobber, 588 tonn krom og 240 tonn nikkel. Tidligere erfaringer med kobberutvinning ved Folldal Verk og tilhørende sjødeponi Repparfjorden mellom 1972 og 1978 viser at sjødeponiet medførte sterk nedgang i fisket i området samt endringer i landskapet under vann. Det kan vi ikke akseptereø I tillegg til de åpenbare miljøødeleggende effektene av sjødeponi er det paradoksalt at Norge fremstiller seg som en miljønasjon samtidig som vi er et av kun fem land i verden som fortsatt tillater sjødeponi. Det er ikke ofte Norge må sammenligne seg med Malaysia og Papa Ny-Guinea på miljøfronten. Med bakgrunn i dette sier Grønn Ungdom nei til å gå baklengs inn i fremtiden og nei til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden! R6: Vi krever et fritt Vest-Sahara 1 Kontraktsklausul som pålegger alle bedrifter som deltar i anbud på offentlige bygg, å ansette et antall lærlinger. 5
Vest-Sahara har vært okkupert i 40 år, og marokkanske myndigheter fortsetter å begå alvorlige overgrep mot Vest-Saharas folk. FNs spesialrapportør mot tortur samt årlige rapporter fra FNs generalsekretær fastslår et akutt behov for en permanent og uavhengig overvåkning av menneskerettighetssituasjonen av territoriet. FNs operasjon i Vest-Sahara, MINURSO, har ikke mandat til å rapportere om overgrepene som begås. Hvert år blokkerer Frankrike, Marokkos nære allierte, muligheten for menneskerettigheter i MINURSO-mandatet. Flere norske selskaper er dessverre delaktige i kontroversielt næringsliv i det okkuperte Vest-Sahara. Bedriftenes aktiviteter, som omfatter oljevirksomhet, shipping og fiskeri, er både politisk og etisk svært problematiske. FNs juridiske kontor har fastslått at bruken av territoriets ressurser er i strid med folkeretten hvis bruken ikke representerer ønskene og interessene til Vest-Saharas folk. Fiskeavtalen mellom marokkanske myndigheter og EU som gir fiskere fra EU rett til å fiske i Vest-Sahara har startet opp igjen. I fjor ble det avslørt at utrangerte norske fiskebåter eksporteres for å delta i ulovlig fiske i farvann utenfor Vest-Sahara. Den første oljeboringen i Vest-Saharas fiskerike farvann ble igangsatt i desember 2014. Grønn Ungdom krever at: Norge anerkjenner den Sahrawiske Arabiske Demokratiske Republikk (SADR) som selvstendig stat. Utenriksdepartementet uttaler sin støtte offentlig og tydelig overfor franske myndigheter til at MINURSO skal få et mandat til å rapportere på menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara, og at Frankrike må støtte det samme. Norge oppfordrer Marokko til å oppheve blokaden av Vest-Sahara og tillater parlamentarikere, journalister, menneskerettighetsaktivister og andre internasjonale observatører å bevege seg fritt i landet. EU avslutter fiskeavtalen med Marokko som gir fiskere fra EU rett til å fiske i Vest-Sahara. Norge og EU arbeider for full stans av all petroleumsrelatert aktivitet i Vest- Sahara. Statens Pensjonsfond Utland trekker seg ut av investeringer i selskaper som i strid med folkeretten har inngått avtaler om oljeleting og oljeutvinning i territoriet. Norge arbeider for internasjonale sanksjoner mot folkerettsstridig næringsvirksomhet i okkupert område. R7: Utenriksministeren må fordømme USAs torturbruk Fra Landsstyret, forberedt av Oslo GU Den amerikanske Kongressens rapport om etterretningstjenesten sin bruk av tortur er skremmende lesning. Ikke lenger går det an å hevde at USA simpelthen drev med utvidede avhørsteknikker. Tortur utført på en rekke fanger, holdt i hemmelige fengsler med allierte land som vertskap, var godkjent i alle ledd tross sterke bekymringsmeldinger fra de som utførte handlingene. 6
Det er positivt at Kongressen har gjennomført granskningen som endte i denne rapporten. Nå er det essensielt at det ikke blåser over, og at landet tar et oppgjør med tankesettet og mekanismene som kunne lede til dette fraværet av dømmekraft. Miljøpartiet De Grønne ber utenriksminister Børge Brende kreve av USA holder noen ansvarlige for handlingene. Når det er en av våre allierte som har bedrevet en slik avskyelig praksis, er det desto viktigere at Norge er tydelige i sin tale. Miljøpartiet De Grønne krever at utenriksminister Børge Brende fordømmer USAs tidligere bruk av tortur. R8: Handelsavtalene TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet Fra Landsstyret, forberedt av Oslo GU Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdom mener at tynt funderte lovnader om økt økonomisk vekst flere arbeidsplasser i Norge ikke kan gå på bekostning av vår selvråderett og vårt demokratiske handlingsrom. Vi sier nei til udemokratiske handelsavtaler med irreversible konsekvenser! Regjeringen er for tiden i forhandlinger om en ny, massiv handelsavtale kalt TISA. Samtidig risikerer vi å bli hardt rammet av en annen avtale som nå fremforhandles mellom EU og USA, TTIP-avtalen. Utad presenterer Regjeringen et forledende og lite realitetsorientert bilde av konsekvensene samfunnet står overfor om avtalene inngås slik vi nå kjenner dem. Retorikken som brukes fokuserer på økonomisk vekst og arbeidsplasser. I beste fall er det snakk om minimale positive effekter. Disse overskygges fullstendig av de negative. Samtidig har avtaletekstene og forhandlingsprosessen har vært sterkt preget av hemmelighold. Lekkasjer har sikret oss kunnskapen vi i dag har om avtalene. En av flere de kontroversielle elementer i TISA-avtalen er en klausul som vil hindre Norge i å ved et senere tidspunkt gå tilbake på konkurranseutsetting av et eller flere markeder, som er avtalens primære mål. Ved ny kunnskap om at konkurranseutsettingen slo negativt ut på samfunnet, vil Norge stå handlingslammet igjen. TTIP-avtalen legger til rette for multinasjonale selskapers rett til å bli tilkjent erstatning dersom Norges lover legger bånd på deres inntjeningsmuligheter. Dette vil skje gjennom overnasjonale organer, og vil være utenfor demokratisk kontroll. Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdom vil advare på det sterkeste mot å inngå avtaler som kan medføre ikke-reversibel konkurranseutsetting av nasjonale markeder, eller hindre folkets mulighet til å innføre lover som anses å være formålstjenlige for samfunnet. Å stramme inn demokratiets handlingsrom for kommende generasjoner på denne måten er både frekt og egoistisk. Regjeringen må tenke seg godt om før de serverer selvråderetten vår på sølvfat til utenlandske investorer. 7
R9: Reintallet må ned! Fra Landsstyret, forberedt av Grønn Ungdom Finnmark I reindriftsåret 2013/2014 døde omlag 100.000 reinsdyr på Finnmarksvidda hvorav flesteparten døde av sult. Tidlig i 2014 varslet landbruks- og matminister Sylvi Listhaug tvangsslakting på 40.000 rein i Finnmark. Nå truer mange reindriftsutøvere med å gå til felles søksmål mot staten fordi reduksjonsplanen trosser folkeretten. Grønn Ungdom krever at reindrifta innrettes slik at hensynet til naturmangfold, samisk kulturarv og dyrevelferd ivaretas. At reduksjonsplanen handler med forholdsmessig reduksjon gjør det problem bart for reindriftsutøvere som vil drive med kontinuitet og økonomisk stabilitet. Dette betyr at hver siidaandel(enkeltpersoner eller andre poler med eierandeler i siidaen) i en siida(familie) må redusere med samme prosentvise sats. Dette vil gå kraftig utover de med minst rein og betyr at mange reindriftutøvere, spesielt de med mindre flokker, risikerer og måtte slutte.vi må jobbe for å sikre at fremtidige generasjoner kan få muligheten til å utøve reindrift, og dermed muligheten til å videreføre den samiske reindriftskulturen. Viktige beiteområder blir gradvis nedbygd av kraftutbygging, veier, hyttebyer, gruvedrift og annen form for arealinteresser. Reindrifta må få en sterkere stemme i saker som kan bidra til en bærekraftig, økologisk og økonomisk balansert næring. All form for næringsvirksomhet og arealinteresser som planlegges på reindriftens beiteareal må skje i tett samarbeid med reindriftsnæringen. Alle er enige om at reintallet må reduseres, både utøverne og Stortinget. For en næring som kanskje er den viktigste bæreren av samisk språk og kultur, er det viktig å ta vare på deres kulturarv slik at også kommende generasjoner kan få et forhold til samisk kultur og historie. Sametinget jobber i dag for å ivareta disse premissene, og er et nærliggende organ med god kjennskap til reindriftskulturen og utfordringene næringen står ovenfor. Derfor mener vi at departementet må revurdere Sametingets rolle i forvaltningen av reindrifta. Med henvisning til Norske Reindriftsamers Landsforbund s(nrl) reindriftskrav til behandlingen av reindriftsavtalen 2015/2016 er vi enig om at samspillet mellom økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er en grunnleggende premiss for utformingen av reindriftspolitikken. Grønn Ungdom krever at: Stortinget må revurdere Sametingets rolle i forvaltningen av reindriftsnæringen. Reduseringsplaner alltid må skje innenfor akseptable juridiske, økonomiske og økologiske rammer, i god samtale med reindriftsnæringen. Samtidig som det tas høyde for økologisk bærekraft i form av redusering av reintallet, må arealvernet om beiteområder styrkes. Reindriftsnæringa må inkluderes i planprosesser som angår deres beiteområder, slik at arealkonflikter i mindre grad oppstår. 8
9