ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 26. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 1 / 27
Temaer for dagens forelesning Mer om optimalt valg av godekombinasjon for gitt budsjett Virkning av økt pris; etterspørselskurve Virkning av økt inntekt; Engel-kurve Dekomponering av virkning av økt pris: substitusjonseffekt og inntektseffekt Konsumentoverskudd, et mål for nytteeffekt av prisendringer Arbeidstilbud analysert ved hjelp av samme modell Figurer fra Bernheim og Whinston og fra Wikipedia (Engel, s. 11) Vil også håndtegne noen figurer for å gå mer i detalj Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 2 / 27
To ulike familier av indifferenskurver Figure 4.6: Plotting Indifference Curves I figuren til venstre møter indifferenskurvene aksene Figure 4.3: A Family of Indifference Curves I figuren til høyre møter de ikke aksene Formula for indifference curves is B = U/S U is well-being, or utility To find a particular curve, plug in a value for U, then plot the relationship between B and S Hvordan kan vi beskrive med ord forskjellen mellom preferansene for disse to personene? Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 3 / 27 4-11
Avslutning forrige forelesning (fig. 5.6) Når inntekt og priser er gitt, er budsjettmengden gitt (grønn) Det beste valget er det punktet i denne mengden som bringer aktøren til høyest Figure mulig indifferenskurve 5.6: Choosing Among Når indifferenskurvene er fallende og konvekse, vil det typisk skje i et tangeringspunkt Affordable (men det fins unntak; Bundles fig. 5.9) Høyre figur viser overlapp; da er det mulig å finne høyere kurve Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 4 / 27
gure 5.9: A Boundary Solution Ikke alltid indre løsning (fig. 5.9) ndle C is the best ordable bundle Preferansene kan være slik at kjøp av den ene varen bare vil skje hvis den er veldig billig s also a boundary ution I figuren gjelder dette for brød (langs loddrett akse) Med den budsjettlinja som er vist, vil forbrukeren ikke kjøpe brød Beste valg er i punkt C Bare hvis P B blir svært liten, budsjettlinja svært bratt, vil denne forbrukeren kjøpe brød Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 5 / 27
Ikke indre løsning? Figure 4.12: Perfect Subst Hva slags løsninger vil følge av forskjellige prisforhold? Gjentar fig. 4.12 med preferanser mellom to perfekte substitutter Rettlinjede indifferenskurver, en halv sterk tablett fyller alltid samme behov som en svak tablett ( kanskje ikke hundre prosent realistisk) Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 6 / 27
Virkning av en prisendring (fig. 5.11) Som vist forrige gang: Hvis en pris endres, mens inntekten og den andre prisen (P B ) er uendret, vil budsjettlinja dreie rundt punktet M/P B på loddrett akse Effekten på forbrukerens valg kan vises ved kurve gjennom tangeringspunktene Figure 5.11: Effect of a Chang Kalles pris-konsum-kurven the Price of Soup on Consump Ser ikke alltid ut som i denne figuren, se fig. 5.14 og 5.16 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 7 / 27
5 Virkning av prisendring i (S, P S )-diagram (fig. 5.12) Vi fant pris-konsum-kurven (forrige side) ved å se på beste valg for ulike P S Kan også tegne inn de samme beste valgene i et annet diagram Her er S på vannrett akse og P S på loddrett Kalles individuell etterspørselskurve Figure 5.12: Individual Demand Nesten alltid fallende, law of Curve demand (B&W for Soup s. 174), men unntak mulig Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 8 / 27
Virkning av inntektsendring (fig. 5.17) Tilbake til (S, B)-diagram med indifferenskurver I stedet for prisendring, hva med en inntektsendring? Holder prisene konstante Parallellforskyver budsjettlinja Figuren viser nye tangeringspunkter Kurve gjennom disse: Inntekts-konsum-kurve I dette eksempelet: Voksende i Figure 5.17: Effect of a Chang diagram Income on Consumption Men mange unntak (fig. 5.18, 5.19) Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 9 / 27
Mindreverdige og normale goder Forutsetter nå at prisene er konstante; ser bare på inntektsendring For ethvert utgangspunkt (ett eller annet punkt i (S, B)-diagrammet, eller mer generelt, en eller annen kombinasjon av mengder av de tilgjengelige godene) definerer vi, for hver forbruker, to typer goder Mindreverdige goder (eng. inferior goods) er goder (varer eller tjenester) som forbrukeren vil kjøpe mindre av når inntekten øker Normale goder (eng. normal goods) er goder som forbrukeren vil kjøpe mer av når inntekten øker For ethvert utgangspunkt vil minst ett gode være normalt (siden vi har forutsatt ikke-metning; en inntektsøkning vil bli brukt) Vanlig å bruke begrepene mindreverdige versus normale goder også for økonomien som helhet (B&W s. 152, smør og margarin i UK) Dreier seg om virkning av en inntektsøkning for alle forbrukere; må forutsette alle får like stor relativ endring i inntekt Samme gode kan være mindreverdig for noen og normalt for andre, så vi må regne med at hva som er mindreverdig og normalt for økonomien samlet, vil avhenge av inntektsfordelingen i utgangspunktet, ikke bare av samlet inntekt Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 10 / 27
Virkning av inntektsendring i (S, I )-diagram (fig. 5.20) Slik vi studerte virkninger av prisendring i to typer diagram, kan vi studere virkninger av inntektsendring i to typer diagram, (S, B) og (S, I ) (men samme underliggende realitet) Ikke lenger mengdene av to ulike goder på aksene (og ikke lenger noen indifferenskurver), men mengden av ett gode på vannrett akse og inntekt (I ) på loddrettfigure akse 5.20: Engel Curves for Soup and Potatoes Disse kurvene kalles Engel-kurver (Ernst Engel, 1857) Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 11 / 27
Skift i individuell etterspørsel (fig. 5.22) Har studert virkning av pris- og inntektsendring hver for seg Virkning av prisendring ble illustrert i to typer figurer; den andre av disse var et (S, P S )-diagram I denne figuren kan vi også studere virkning av inntektsendring Siden inntekt ikke er vist langs noen av aksene i figuren, vil virkning av inntektsendring være et skift i den individuelle etterspørselkurven Fant virkning av inntektsendring forutsatt konstante priser Figure 5.22: Changes in Incom Ett slikt sett av virkninger (fra fig. 5.17, 5.20) svarer derfor til uendret Shift PDemand S, en vannrett linje i (S, P S )-diagrammet Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 12 / 27
Dekomponering av virkning av prisendring (kap. 6) I kap. 5 viser B&W hvordan en kan studere virkningene av prisendring og inntektsendring på etterspørselen fra en forbruker Men virkningene kan gå i flere retninger, og det er nyttig å kunne gå mer i dybden I kap. 6 viser B&W hvordan en kan dekomponere virkningen av en prisendring: En substitusjonseffekt som skyldes at prisforholdet (helningen på budsjettlinja (i absoluttverdi)) (f.eks. P S P B ) er endret En inntektseffekt som skyldes at en prisøkning gir redusert kjøpekraft (evt. at en prisreduksjon gir økt kjøpekraft) Det er lettere å analysere den samlede endringen i etterspørselen hvis en kan dele den opp i to på denne måten Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 13 / 27
Kompensert priseffekt (fig. 6.1) Figurene viser kompenserte priseffekter (a) Effekt av en prisøkning på etterspørselen når forbrukeren får en inntektskompensasjon, B C (b) Effekt av en prisnedgang på etterspørselen når forbrukeren får en negativ inntektskompensasjon, dvs. må avgi inntekt, D E I begge tilfeller er kompensasjonen slik at forbrukeren akkurat kommer tilbake til sitt opprinnelige nyttenivå, Effects altså samme indifferenskurve som i utgangspunktet, A Endret P S gir kompensert priseffekt både på S og på B; konsentrerer oss om S, effekt av varens egen pris Figure 6.1: Compensated Price Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 14 / 27
Kompensert priseffekt som del av samlet priseffekt (fig. 6.2) Vanligvis blir det ikke gitt noen kompensasjon ved prisendring Uansett ville det være vanskelig å gi nøyaktig riktig kompensasjon; krever at man kjenner individuelle indifferenskurver I figurene vises samlet (ukompensert) priseffekt A B og A D Kan dekomponere i kompensert priseffekt og inntektseffekt Den kompenserte priseffekten kalles en substitusjonseffekt Figure 6.2: Substitution and Income Effects Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 15 / 27
Dekomponering betyr ikke at samlet effekt er annerledes Samlet (ukompensert) effekt av en prisendring kan dekomponeres i en substitusjonseffekt og en inntektseffekt Viktig å merke seg: Dette betyr ikke at vi av den grunn påstår at samlet effekt er noe annet enn det vi hadde funnet før vi dekomponerte For å finne inntektseffekten må vi tegne den nye budsjettlinja, dvs. vi må finne samlet effekt og deretter beregne inntektseffekten residualt, altså som en differanse mellom den samlede effekten og punktet (C i fig. 6.2(a), E i fig. 6.2(b)) som viste substitusjonseffekten Substitusjonseffekten kan vi derimot finne separat (basert på indifferenskurven) når vi kjenner endringen i prisforholdet; det dreier seg bare om å finne et tangeringspunkt med den nye helningen; her trenger vi ikke først beregne den samlede effekten Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 16 / 27
Substitusjonseffekten er negativ (fig. 6.3) Kan vise teoretisk at substitusjonseffekten av økt P S på etterspørsel etter S er negativ Med bare en annen vare blir effekten på denne (B) positiv Intuitivt opplagt: Skal flytte langs en indifferenskurve, venstre figur Høyre figur viser samme resultat uten å forutsette avtakende MSB Hvis A er foretrukket med budsjettlinje L 1 og B med budsjettlinje L 2, kan ikke B ligge nedenfor X Figure 6.3: Direction of the Substituti Effect for a Price Increase Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 17 / 27
Samlet effekt av økning i egen pris vanligvis negativ, og omv., effekt av reduksjon i egen pris er positiv (fig. 6.4) Siden vi vet retningen på substitusjonseffekten, kan vi også vite retning på samlet effekt? Figuren viser prisreduksjon, samlet effekt A B Substitusjonseffekt A C er positiv For normalt gode vil inntektseffekten også være positiv Men for mindreverdig gode er inntektseffekten negativ, som vist i figuren Figure 6.4: Direction of the Income Effect for a Price Incre Likevel svært uvanlig at denne er så sterk at samlet effekt blir negativ Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 18 / 27
Figure 6.5: Giffen Good Uvanlig tilfelle: Giffen-gode (fig. 6.5) Hvis et gode er mindreverdig, og inntektseffekten er stor nok (i absoluttverdi), kan samlet effekt av en reduksjon i egen pris bli redusert etterspørsel Giffen goods are inferior, and the amount purchased increases as the price rises Income effect is larger than the substitution effect Illustrert i figuren for poteter (vannrett akse); samlet effekt A D På tross av positiv substitusjonseffekt av prisnedgangen, A C, er samlet effekt i dette tilfellet negativ Poteter i Irland 1847, shochu i Japan 1988 (B&W s. 176) Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 19 / 27
Bruk av etterspørselskurve til å måle forbrukerens nytte Prinsippielt vanskelig å finne mål for folks velferd eller nytte Ikke klart hva slags skala en skal måle dette med Også vanskelig å sammenlikne mellom personer Men mulig å måle endringer i nytte ved å måle betalingsvillighet Begrenset ambisjon: Nytte av endret forbruk av ett gode; målt i penger; uten å avklare hva disse pengene blir brukt til Eksempel: Hvor stor er økningen i nytte ved å subsidiere et gode? Eller: Hvor stor er økningen i nytte ved å tilby et gode gratis? Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 20 / 27
Konsumentoverskudd (fig. 6.6) Individuell etterspørselskurve viser betalingsvilje Venstre figur: Betalingsvilje 4000 for en datamaskin, 3000 for den neste, 2000 for den tredje, 1000 for den fjerde Ved pris 1500 er etterspørselen tre datamaskiner Differanse mellom etterspørselskurve og prislinje viser konsumentoverskudd, 2500+1500+500=4500 Når godet Figure er fint delbart, 6.6: 6: blir Consumer konsumentoverskudd Surplus = areal mellom etterspørselskurve og prislinje Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 21 / 27
Konsumentoverskudd for hele markedet (fig. 6.7) Figure 6.7: Change in Consumer Surplus Et mulig mål for samlet økt nytte for alle forbrukere i et marked vil være å summere p betalingsvilje for alle, basert på forrige side When price = $2, consumer surplus is grey and brown shaded areas Kan måle dette som When arealetprice under samlet = $4, consumer etterspørselskurve, surplus minus is grey faktisk area betalt pris Brown area is change in consumer surplus Figuren viser eksempel på effekten av økt bensinpris (fra 2 til 4 dollar per gallon) Redusert konsumentoverskudd er gult areal 6-20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 22 / 27
Arbeidstilbud, B&W avsn. 6.4 Har hittil betraktet forbrukerens inntekt som en gitt størrelse Vil nå i stedet tenke oss at hele eller deler av inntekten kommer fra lønnsarbeid Først: Antar at arbeideren fritt velger arbeidstid Frikonkurranse: Arbeideren betrakter timelønna som en gitt størrelse Antar arbeideren har preferanser mellom forbruksvare (mat) og fritid Bare en forbruksvare åpenbart en sterk forenkling; bidrar til å få fram viktige poeng Disse to betraktes som goder; indifferenskurver av vanlig type Antar fritid er bedre enn arbeid; foretrekker mer fritid framfor mindre Trenger ikke anta at arbeideren misliker arbeidet, bare relativt Vanlig å anta at fritid er normalt gode, dvs. ønsker mer ved høyere inntekt Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 23 / 27
Valg av arbeidstid (fig. 6.10) Figure 6.10: Labor-Leisure Leisure Choice Figuren viser budsjettlinje der maksimal daglig arbeidstid er 14 timer With Dette the regnes dark også red som maksimal fritid, dvs. 10 preferences, Javier av døgnets 24 timer chooses regnes ikke 8 hours som fritid, of leisure men som (6 hours nødvendig of rekreasjon og hvile work) per day With the light red preferences, Javier chooses not to work Antar arbeidsfri inntekt = 30P F Figuren viser indifferenskurver for to ulike arbeidere En arbeider velger indre løsning C, med 8 timer fritid En annen velger løsning på randen, A, uten tangering, med 14 timer fritid Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 24 / 27
Effekten av lønnsøkning (fig. 6.11) Lønnsøkning har ingen effekt for den som ikke arbeider, A i fig. (a) Bevegelse fra A mot venstre i figuren betyr å selge fritid og kjøpe mat Høyere timelønn betyr at for ethvert nivå på fritid (og arbeid) blir budsjettet for mat større; budsjettlinja dreies rundt A, med urviseren Figure 6.11: Leisure Demand and Labor Supply Curves Figuren viser eksempel der arbeidstilbudet først øker, så avtar Avtakende arbeidstilbud ved lønnsøkning skyldes stor inntektseffekt Fig. (b) viser samme realitet i et annet diagram (jfr. fig. 5.12 og 5.20) Ved siden av fritid er også arbeidstid vist som egen kurve; sum = 14 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 25 / 27
Dekomponering av effekt av lønnsøkning (fig. 6.12) Figure 6.12: Effects of Increase in Wage Rate Som tidligere kan vi dekomponere Increase effekt in wage av rate lønnsøkning leads to opposing income and substitution Totaleffekt i figuren er C E effects Substitusjonseffekt er C F Income effect Inntektseffekt er F E overwhelms substitution Selv om effect fritid er normalt gode, vil inntektseffekten mer enn Wage increase results in oppveie substitusjonseffekten reduced number of labor hours Skyldes at forbrukeren her opptrer som netto selger av tid, ikke kjøper 6-31 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 26 / 27
gure 6.13: Effect of Wage Rate on Labor Force Participation Effekten av lønnsøkning på deltakelse i arbeidsmarked (fig. 6.13) Antar at arbeideren fritt velger hvor mye hun/han vil arbeide age lower than the ge represented on the De som ikke arbeider, må ck budget ha indifferenskurver line cannot som d Javier til høyre to i enter fig. 6.10 the or force Løsning på randen, ikke tangering; liten lønnsøkning har null effekt I virkeligheten fins det også ufrivillig arbeidsløshet makroøkonomi age increase rotates Hvis lønnsøkning er stor budget line upward nok, vil ny tangering være d can (f.eks. entice i G) til him venstre to for oose A, to med work fritid (e.g., mindre enn by 14 lecting bundle G) Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011 27 / 27