Fylkesmannen i Vestland V E R N S K O G S k o g s o m d e l a v l ø y s i n g a S k o g s k j ø t s e l s o m s k r e d d e m p e n d e t i l t a k g i r s t o r s a m f u n n s n y t t e P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B 2 0 1 9, B E R G E N, S I M O N W O L F F
B A K G R U N N Arbeid rundt klimatilpassing Naturskade - flaum, jordskred og steinsprang, snøskred Hogstmoden skog Regulering av utbyggingsområde Ny statleg planretningslinje N A T U R F A R E F O R U M N V E N I B I O N G I V E S T F O R S K S K O G K U R S L A N D B R U K S D I R E K T O T R A T E T L O V V E R K O G A N S V A R Fylkesmannen har overordna ansvar for skog ift. naturskade -> vernskog -> Skogbrukslova 12 "eit område der det er spesielt viktig å sikre at skogen opprettholder vern-funksjonen" P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B 2 0 1 9, B E R G E N, S I M O N W O L F F
PILOTPROSJEKT I BERGEN KOMMUNE PROSJEKT VERNSKOG, 20.FEB 2019, BERGEN, SIMON WOLFF
DRIKKEVATNKJELDE - BERGEN PLANTING NEDBØR AVRENNING UTVASKING STORM VASSVEGAR TRESLAG SKJØTSEL HOGST FRILUFTSLIV HABITAT PROSJEKT VERNSKOG, 20.FEB 2019, BERGEN, SIMON WOLFF
FORYNGING SKJØTSEL TRESLAGSAMANSETING HOGSTMÅTE
G R U P P E H O G S T S K J E R M H O G S T P L U K K H O G S T
E K S P E R T I S E F R Å A L P E N E
E K S E M P E L U L L E N S V A N G H O R D A L A N D P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B 2 0 1 9, B E R G E N, S I M O N W O L F F
E K S E M P E L S V E I T S F R U T I G E N P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B 2 0 1 9, B E R G E N, S I M O N W O L F F
EKSEMPEL BAYERN PROSJEKT VERNSKOG, 20.FEB 2019, BERGEN, SIMON WOLFF
K L I M A E R I E N D R I N G Utfordring Ekstremvær Ekstremt mykje dårleg vær Ekstreme konsekvensar av vær Varmt om vinteren -> lite frost i bakken -> utfordring med storm aukande Storm kjem ofte saman med mykje nedbør Tal på skadd trer vil auke -> fare for biol. skade Potensial Funksjonorientert arealbruk Andre treslag Nye hogstmetodar og maskinar Nye tekn. fjernmåling Bruk av tre Binde CO₂ (utvida vekstareal) Produsere O² Naturskaderisiko er komplekst P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B 2 0 1 9, B E R G E N, S I M O N W O L F F
S T O R M F E L L I N G F R A M T I D S S K O G E N??? S K O G O G T R E, 1. J U N I 2 0 1 8, O S L O, S I M O N W O L F F
U T F O R D R I N G A R E T T E R H O G S T F R A M T I D S S K O G E N??? S K O G O G T R E, 1. J U N I 2 0 1 8, O S L O, S I M O N W O L F F
S T A B I L I S E R A N D E E F F E K T A V V E G E T A S J O N Djupe røter auke stabiliteten og reduserer fare for grunne skred Binder jordpartiklar Røter auke infiltrasjonskapasiteten til jorda slik at overflateavrenninga vert redusert Vassinnhaldet i jorda vert redusert ved opptak gjennom plantane Intersepsjonen Alle hindringar eller ruheiter i vassvegen reduserer strømingshastigheita for overflateavrenning U T L Ø Y S A N D E F A K T O R E F F E K T K O N S E K V E N S
K A R T F E S T E A R E A L Skogen bidra til å redusere omfang av naturskade I dag er skogens effekt lite vurdert og i liten grad utnytta - fokus på tømmerprod. Potensial for skogbruket for å redusere risiko som t.d. skadeflaum eller jordskred Viktig å definere område der skogen tene som vern mot naturfare K V A A R E A L S K A L E I N K A R T F E S T E? R E V I D E R I N G A V V E R N S K O G G R E N S A R? P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B 2 0 1 9, B E R G E N, S I M O N W O L F F
E K S E M P E L S V A R T E D I K E T SKJØTELSPLAN # K L I M A O M S T I L L I N G, 2 5. A P R I L 2 0 1 8, S O G N D A L, S I M O N W O L F F
K V A E R N Ø K K E L E N? S K J Ø T S E L Målretta/funksjonsorientert bruk av naturressursane Varig vegetasjonsdekke (ulike alder) Hogstform tilpassa til helling og terreng Betre vegnett Val av treslag med fokus på funksjon, stad og klima Minst 3 ulike treslag i bestand O R G A N I S E R I N G Planlagt forvalting og skjøtsel av skog Kompensasjon for skogeigaren Tilskot for meir kostnadskrevjande tiltak Kurs og opplæring på ulike nivå Forankring i kommunale planarbeid Lage eksemplar P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B 2 0 1 9, B E R G E N, S I M O N W O L F F
P R O S E S S OMSTILLING TAR TID MEN ER EIN SJANSE UTFORDRING Risikoforståing og erfaring Eksempel - frå snauflate til andre hogstmåte Kven kan lage skjøtselsplanar? Korleis bør kommunen forankre dette i planen? Kven gjennomføre/utføre tiltak? Tilskot - tilpassa skjøtsel? Skogfagleg kompetanse på plan og beredskap Skogfagleg kompetanse i kommunen VERE KREATIV Bruk ressurspersonar og lage prosjekt Skjønsmidlar (FM) Tilskot til nærings- og miljøtilskot i skog (NMSK) Tilskot til kommunale klimatiltak (FK) Utviklingsfond for skogbruket P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B 2 0 1 9, B E R G E N, S I M O N W O L F F
G O D E E K S E M P E L O G E N G A S J M E N T INTEGRERT SKOGBEHANDLING I RISIKOOMRÅDE FOR NATURSKADE Tverrfagleg samarbeid Skogfaglegkomponente førebyggende tiltak Økonomisk betrakning viktig for framtidig prosess Forståing og akseptane i kommunen og blant skogeigarane Utviklingsmogelegheit for næringa Samarbeid med utanlandske partnarar Overføringsverdi mellom kommunane Uavhengig og profesjonell rådgjeving i område der skog er av vesentleg tyding ift. naturfare Kompetanseprogram m.a. i samarbeid med skogkurs og NIBIO P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B 2 0 1 9, B E R G E N, S I M O N W O L F F
FRAMTIDS(VERN)SKOGEN Skjøtsel tilpassa topografi, klima, jord og lokale behov Struktur og samansetting av treslag ulik effekt på avrenning, jordsmon Fokus på vitalitet, stabilitet -> forynging, skjøtsel, hogstform Omstilling og klimatilpassing er ein sjanse for skogeigaren og næringa Trong for gode eksempel og kost-nytte analyse SAMANHANDLING MELLOM STAT,KOMMUNEN, GRUNNEIGAREN, ENTREPRENØR, KOMPETANSESENTER VIL FØRE TIL GODE, LANGSIKTIGE LØYSINGAR PROSJEKT VERNSKOG, 20.FEB 2019, BERGEN, SIMON WOLFF
Everything, what is against nature, will not last for long. Charles Darwin (1809-1882) P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B 2 0 1 9, B E R G E N, S I M O N W O L F F
P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B 2 0 1 9, B E R G E N, S I M O N W O L F F