En kulturskole for alle? Kulturskolerådets lederkonferanse 2019 Ola Ola K. K. Berge Kulturskolerådets lederkonferanse 2019 25. april 2019 1
Agenda Kort om kulturskolefeltet (i lys av hvordan vi forstår det i arbeidet med Et kunnskapsgrunnlag om kulturskolen på oppdrag fra Udir). Visjonen «en kulturskole for alle» Om deltagelse og tilgang i norsk kulturpolitikk Kartlegge salens syn på noen viktige verdier knyttet til slik deltagelse Diskusjon kulturskolen for alle, implikasjoner og operasjonaliseringer 2
Kort om kulturskolefeltet Telemarksforsking/NTNU arbeider med et kunnskapsgrunnlag om kulturskolen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Her skal vi: fremskaffe et kunnskapsgrunnlag om kulturskolene. Kunnskapsgrunnlaget skal gi en oversikt over feltet empirisk og diskutere funn i lys av annen forskning og kunnskap på feltet. Prosjektet skal bidra til å gi en oversikt over hvilket tilbud kulturskoletilbudet gir i kommunene, hvordan arbeidet er organisert og hvilke målgrupper tilbudet er rettet inn mot. Videre vil det være viktig å få frem hvilke utfordringer og muligheter kommunene står ovenfor på dette feltet. Det er også ønskelig med kunnskap om hvilket bidrag kulturskolene gir til kommunenes annen kulturelle virksomhet. Ferdigstilles august 2019. Inngår i KMD og KUDs kommende Stortingsmelding om barn og ungdomskultur. 3
Kort om kulturskolefeltet I arbeidet med å lage et kunnskapsgrunnlag om kulturskolen, opererer vi med kulturskole på tre samfunnsnivå: Mikronivået (institusjon) Mesonivået (lokalsamfunn/kommune) Makronivået (stat) I tillegg opererer vi med tre aktørnivå: Ansatte Eiere Brukere De ulike nivåene er relasjonelt knyttet sammen både internt og eksternt. 4
Kort om kulturskolefeltet Helt sentralt i dette feltet, både som pedagogisk og kunst- og kulturpolitikkfelt, står spørsmålet om deltagelse og bruk av kulturskolen. Sentralt i kulturskolefeltet står visjonen om «En kulturskole for alle» 5
«En kulturskole for alle» Kilde: Drammen kulturskoles hjemmesider 6
«En kulturskole for alle» Andelen norske barn og unge som deltar i organiserte fritidsaktiviteter er stor, sammenliknet med andre land. To tredjedeler av alle ungdomsskoleelever og ca. halvparten av alle videregåendeskoleelever deltar i organiserte fritidsaktiviteter (Ungdata 2018). Når det gjelder kulturskolen, er tallene ifølge Ungdata: Deltagelse på Kulturskoleaktiviteter siste måned Antall ganger: % N Ingen ganger 79,4 404916 1-2 ganger 3,6 18350 3-4 ganger 4,0 20481 5 ganger eller oftere 4,1 20679 Total 91,0 464426 System missing 9,0 45707 Total 100,0 510133 7
«En kulturskole for alle» Så hva innebærer egentlig «for alle»? Betyr det at alle skal delta? Eller, at alle som ønsker kan delta, dvs. at alle skal ha like muligheter? alle som har ferdigheter? Og hvordan er kulturskolen rigget for å leve opp til visjonen om en kulturskole «for alle»? (Det siste diskuterer vi mye i kunnskapsgrunnlagets analysedel, den får dere se engang i høst. Det første skal vi se litt nærmere på nå, med utgangspunkt i norsk kulturpolitikk og forskingen som omgir den). 8
Om deltagelse og tilgang i norsk kulturpolitikk Spørsmålet om deltagelse og tilgang til kulturgoder har lang historie i norsk kulturpolitikk. Henger tett sammen med det viktigste målet for moderne kulturpolitikk i Norge, nemlig å demokratisere kulturen, Dvs., «å gi folk flest rimelig tilgang til kulturtilbud» (Mangset og Hylland 2017). Det er et mål i seg selv å gi alle mennesker tilgang til kulturopplevelser. Slik tilgang legitimerer dessuten kulturpolitikk og bruk av offentlig midler til kultur. 9
Om deltagelse og tilgang i norsk kulturpolitikk Men hva mener vi egentlig med «demokratisering av kulturen» i denne sammenhengen? Mangset og Hylland (2017) nevner tre betydninger: Flere får formell tilgang (like muligheter) uten at de nødvendigvis tar tilbudet i bruk. Flere tar i bruk tilbud, men uten at ulikheter mellom grupper reduseres. Avstanden mellom grupper når det gjelder bruk reduseres (reell tilgang). Spørsmålet om bruk knytter an til bredere debatter om: Høy-/lavkultur Bredde/kvalitet Kulturskolen som arena for rekruttering til kunstlivet / møte med kunst Brukeres (og ikke-brukeres) sosiokulturelle status 10
11
Om deltagelse og tilgang i norsk kulturpolitikk Studier som har undersøkt barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter viser at ungdom fra lavere sosiale lag er underrepresentert (Bakken, 2016, Lie Andersen og Bakken 2018). Enten fordi de aldri har vært med, eller fordi frafallet er betydelig høyere blant ungdom fra lavere sosiale lag enn blant ungdom i høyere sosiale lag. Deltakelse i organiserte kulturaktiviteter som kulturskoler, kor, korps og orkester har særlig skjev rekruttering; fritidsklubber og ungdomshus appellerer i størst grad til ungdom med lav sosioøkonomisk status. 12
Telemarksforskings undersøkelse fra 2009 (Gustavsen og Hjelmbrekke) viser at kulturskoletilbudet ikke når lavinntektsfamilier. Forklaringen er flerdelt. Prisnivået ser ut til å være en sentral forklaring. Moderasjonsordninger og friplassordninger fører til øket deltagelse. Bredde i tilbudet ser ut til å virke svært positivt på deltagelse fra ulike grupper i samfunnet. Samarbeid mellom kulturskolene og øvrige kommunale etater, øker muligheten for bredde i deltagergruppen. Samarbeid mellom kulturskolen, barnehagen, grunnskolen og SFO, og kulturskoletilbudet som en del av det obligatoriske tilbudet for alle, virker positivt inn på målsettingen om "kulturskolen for alle". 13
Om deltagelse og tilgang i norsk kulturpolitikk Til slutt: Deltagelse henger sammen med frafallsproblematikk, ikke minst i kulturskolen der det er så lett å falla fra. Kan man si at tilgangen er god nok, dersom mange faller fra? Er frafall et problem eller demokratisk gode? 14
15
Takk for oppmerksomheten berge@tmforsk.no