20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 06 Tilstandsrapport eksisterende bygg - Estetiske kvaliteter - Byggeteknikk Borealis ARKITEKTERas 45
46
Borealis Arkitekter as Storgata 124 Boks 1131, N-9261 Tromsø Telefon 77 66 34 00 Tefax 77 66 34 01 tromsoe@borealisark.no Borealis Arkitekter as Drammensveien 145 A Boks 675 Skøyen, N-0214 Oslo Telefon 24 11 49 90 Telefon 24 11 49 91 E-post oslo@borealisark.no 47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
Oppdragsgiver Bodø Kommune Rapporttype Tilstandskontroll 2012-06-20 RÅDHUSKVARTALET, MULIGHETSSTUDIE TILSTANDSKONTROLL BYGGETEKNIKK 60
2 (11) TILSTANDSKONTROLL BYGGETEKNIKK Oppdragsnr.: 7111065 Oppdragsnavn: Rådhuskvartalet mulighetsstudie Dokument nr.: RIB-10 Filnavn: Rådhuskvartalet - tilstandsrapport Oppdragsgiver Revisjon For kommentar Dato 2012-06-19 Utarbeidet av Geir Grimstad Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse [Tekst] Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 19.06.2012 For kommentar Rambøll Terminalveien 10 Postboks 1363 NO-8001 BODØ T +47 75 55 13 00 www.ramboll.no Rambøll 61
TILSTANDSKONTROLL BYGGETEKNIKK 3 INNHOLD 1. Innledning, bakgrunn, forutsetninger 2. Vedlegg 3. Referanser 4. Rådhuset 4.1 Generelt 4.2 Grunn og fundamenter, bæresystem 4.3 Yttervegger 4.4 Innervegger 4.5 Dekker 4.6 Yttertak 5. Biblioteket 5.1 Generelt 5.2 Grunn og fundamenter, bæresystem 5.3 Yttervegger 5.4 Innervegger 5.5 Dekker 5.6 Yttertak 6. Banken 6.1 Generelt 6.2 Grunn og fundamenter, bæresystem 6.3 Yttervegger 6.4 Innervegger 6.5 Dekker 6.6 Yttertak 7. Vedlegg 7.1 Tegninger 62 Ramboll
4 (11) TILSTANDSKONTROLL BYGGETEKNIKK 1. Innledning, bakgrunn, forutsetninger Denne rapport er utarbeidet etter oppdrag fra Bodø Kommune v/snorre Leivseth. Rapporten er utarbeidet som en visuell gjennomgang av eksisterende 3 bygninger, Rådhuset, Biblioteket og Banken, tidligere Norges Banks Bodø-avdeling. Rapporten er utarbeidet etter befaringer i byggene i perioden januar-februar 2012. Rambøll har utført miljøundersøkelser av alle 3 bygg med prøvetakinger og laboratorieundersøkelser, resultatene herfra er sammenfattet i egne rapporter. Det er ikke tatt materialprøver eller gjort andre undersøkelser utover miljøundersøkelsene. Som grunnlag for våre vurderinger er i tillegg til befaring benyttet tegningsmateriale av eksisterende bygninger. 2. Vedlegg Rapporten har følgende vedlegg : 1. Kopi av plantegninger, se nedenfor 2. Oversiktskart 3. Referanser Som grunnlag for våre vurderinger er i tillegg til befaring benyttet følgende tegninger : 1. Blakstad & Munthe-Kaas, Oslo 1958: Bodø Rådhus, Div. planer, snitt og fasader. 2. Blakstad & Munthe-Kaas, Oslo 1965: Bodø Rådhus, Bibliotekfløy, langsnitt. 3. Kristian K. Prestrud, Rådg. ing. MRIF, Oslo 1965: Bodø Rådhus, Bibliotekfløy, div. oppriss, planer, snitt og detaljer 4. Arkitektstudio AS, Bodø 1992: Planer, snitt og fasader Norges Bank Bodø Avdeling, ombygging og rehabilitering Rambøll 63
TILSTANDSKONTROLL BYGGETEKNIKK 5 4. Rådhuset 4.1 Generelt Rådhuset er oppført i perioden 1958-59 i tre etasjer, kjeller og loft. Byggets to fløyer deles av hovedinngang med trapperom. Østfløy inneholder kontorer, vestfløyas øverste etasje (3. etg.) rommer den store bystyresalen, formannskapssalen og div. andre møterom. 1. og 2. etasje i Vestfløy rommer kontorer. Helt mot vest er Rådhustårnet med klokke og klokkespill plassert. 4.2 Grunn og fundamenter, bæresystem Rådhuset er i sin helhet fundamentert på løsmasser. Det har ikke vært mulig å skaffe tegninger av fundamentene, men snitt opptegnet etter grunnundersøkelser tidlig på 1950-tallet viser at grunnen består av relativt fast leire over fjell. Det er i forbindelse med mulighhetsstudien utført grunnundersøkelser som bekrefter disse antakelsene. Grunnundersøkelsene omfatter boringer i hele det aktuelle området for ny bygningsmasse i kvartalet. Rapport utarbeidet av Sweco viser at grunnen består av meget fast leire (Bodøleire) over fjell. Fjelloverflaten er registrert å ligge ca. 15-22 m under dagens terrengnivå. Ut fra grunnforholdene og vår vurdering av konstruksjonen forøvrig antas at eksisterende Rådhus er fundamentert med stripefundamenter på stedlig leirgrunn. Det er ikke registrert setningsriss eller andre tegn til problemer med grunnforhold eller fundamentering. Bygget antas relativt grunt fundamentert. Ved tilbygg eller oppføring av ny bygningsmasse nord for Rådhuset vil forskjeller i fundamentnivå måtte ivaretas. Dersom det eksempelvis blir behov for to kjellerplan til parkering vil nivåforskjellene bli nokså store. Dette kan løses ved seksjonsvis undergraving og understøp. Grunntrykk under fundamenter kan ifølge Sweco settes til ca. 400 kn/m2. Bæresystemet er konvensjonelt og enkelt utført med enveisdekker som spenner i tre felt mellom yttervegger via søyle-dragersystem langs korridorveggene. Dekkenes spennvidder er 5,4 3,2 5,4 m. Dragerne langs korridorvegger spenner ca. 4,6m. Søylene måler 50x30 cm, dragerne har en høyde på 30 cm under UK dekke. I kjelleretasjen bæres dekket delvis av kontinuerlige vegger langs korridorens begge sider. Avstivning er ivaretatt via gavlvegger. 4.3 Yttervegger Ytterveggene er generelt utført som plasstøpte betongvegger med tykkelse 15 cm. På innvendig side er det faststøpt 15 cm isolasjon av Siporex gassbetong med pusset overflate. Utvendig er betongveggene pusset med en grov, farget skvettpuss. Det har ikke vært mulig å framskaffe armeringstegninger av bygget. Det er ikke observert tegn til armeringskorrosjon av betydning. Veggtykkelser og vanlig konstruksjonspraksis i perioden tyder på at betongveggene er enkeltarmert, dvs. at armeringen har en overdekning på ca. 6-8 cm. Områder rundt dør- og vindusåpninger kan være dobbeltarmert med derav følgende redusert betongoverdekning og større fare for armeringskorrosjon pga. karbonatisering. Vinduer i kontorarealer ble ca. 1980 skiftet ut med aluminiumsvinduer med tolags isolerglass. 64 Ramboll
6 (11) TILSTANDSKONTROLL BYGGETEKNIKK I trapperom og vestfløyas saler er vinduene ikke utskiftet siden bygget var nytt, vinduene er her delvis ettlags glass i rammer av malt stål. Det er delvis montert ekstra glass på innvendig side for å bedre på dugg-problemer om vinteren. 4.4 Innervegger Innervegger består generelt av enten pusset, ½ steins tegl eller 10 cm platekledd bindingsverk. Innerdører er i liten grad utskiftet siden bygget var nytt i slutten av 1950-årene. Felles for alle innervegger i bygget er at de ikke er bærende. Ombygging og endring av planløsninger kan derfor gjennomføres uten at bæresystemet berøres i vesentlig grad. Korridorvegger i 1. -3. etasje kan om ønskelig også rives siden veggene er bygd oppunder det bærende søyle/drager-systemet. 4.5 Dekker Dekkene i plasstøpt betong med tykkelse ca. 20 cm spenner mellom yttervegger over de to søyle-/dragersystemene langs korridorveggene. I kontorfløyene ligger det belegg direkte på dekkene, mens det i trapperom og trapper er benyttet terrazzo. I vestibyle i 1.etg. er det benyttet skifer på golv. Også i dekke over 3. etasje er det benyttet betongdekke med tykkelse ca. 20 cm. Himlinger i korridorer er opprinnelig utført med rabbitz-puss, i kontorer er det benyttet malte himlingsplater. I vestfløyas nederste to etasjer (unntatt kjeller) er det montert ordinær T-profil-himling av nyere type. 4.6 Yttertak Dekke over 3. etg. danner golv i den kalde loftsetasjen. På betongdekket er det bygd en tidstypisk takkonstruksjon av relativt grovt treverk. Konstruksjonen er bygd opp med takstoler av 3 x 9 treverk med senteravstand ca. 1 m. Takstolene har hanebjelke i høyde ca. 2,5 meter over loftsgolv. På takstolene er det lagt taktro av 1 bord, underlagspapp og taktekking av firkantskifer på sløyfer og lekter. Takvinkel er ca. 22 grader. Skifertaket med underlagspapp er i relativt god stand alderen tatt i betraktning, men blant annet en del løs stein etc. gjør gjennonmgang/rehabilitering nødvendig. Erfaring tilsier at når først stein begynner å løsne vil skiferstift som regel generelt være i dårlig forfatning. Rambøll 65
TILSTANDSKONTROLL BYGGETEKNIKK 7 5. Biblioteket 5.1 Generelt Biblioteket er oppført i 1965-66 i 3 etasjer, kjeller og loft. Byggets kjeller domineres av et tilfluktsrom på ca. 34 x 7 meter med veggtykkelser inntil 60 cm. Kjeller, underetasje og 1. etasje benyttes til bibliotek, mens det er kontorer i 2. etasje. For å få etasjebetegnelsene til å stemme overens med Rådhuset er etasjene gitt navn slik at 1. etasje i Biblioteket korresponderer med Rådhusets 1. etasje. Inngang til biblioteket skjer derfor i byggets underetasje. 5.2 Grunn og fundamenter, bæresystem Biblioteket er fundamentert på løsmasser. Det finnes meget gode tegninger, også armeringstegninger. Det er benyttet bærende vegger i kjelleretasjen og fundamentbredden varierer fra ca. 0,90m generelt til 1,90m under tilfluktsrommets vegger. Generelt tyder fundamentbreddene på at grunnforholdene er relativt gode. Bæresystemet er nokså tradisjonelt bærende vegger og dekker med varierende spenn. Et hovedtrekk er bærende vegg langs midten av bygget, dekkene spenner generelt som tofelts, kontinuerlige dekker fra yttervegg til yttervegg via bærevegg langs midten av bygget. Tilfluktsrom i kjelleren er et sentralt element. Dekke over underetasje har opplegg langs midten av bygget med bærende betongvegg. Dekke over øverste etasje har tykkelse 10 cm og spenner mellom dragere bxh=30x45 cm opplagt på yttervegger og bærevegg midt i bygget. Disse dragerne har senteravstand 2,4 m. 5.3 Yttervegger Yttervegger over terreng er generelt utført som plasstøpte betongvegger med tykkelse 18 cm. Ifølge tegningsmaterialet er det benyttet betongkvalitet B250 etter NS427A. På innvendig side er det faststøpt 15 cm isolasjon av Siporex gassbetong med pusset overflate. Utvendig er betongveggene pusset med en grov, farget skvettpuss. Armeringstegningene viser at veggene er delvis dobbelarmert med 10 mm glattstål. Over vinduer og andre åpninger ligger bøyler og forsterkningsjern. 5.4 Innervegger Vegg langs midten av bygget er i u. etasje og 2. etasje bærende. I 1. etasje er veggen delvis erstattet med et søyle-dragersystem. Ikke bærende innervegger er generelt utført som pusset, ½ steins tegl eller som 10 cm platekledd bindingsverk. Med unntak av midtbæring er ingen innervegger bærende. Ombygging og endring av planløsninger kan derfor gjennomføres uten at bæresystemet berøres i vesentlig grad. Ved behov kan det utveksles og tas utsparinger i bærende midtvegg, forutsatt at dette kontrolleres særskilt. 66 Ramboll
8 (11) TILSTANDSKONTROLL BYGGETEKNIKK 5.5 Dekker Dekke over kjeller: Tilfluktsromsdekke er toveisplater med tykkelse 50 cm opplagt på rommets begrensningsvegger og innvendige, bærende skillevegger. Resten av dekke over kjeller er enveisdekke med tykkelse 25 cm som spenner ca. 7 meter fra yttervegg mot øst til midtre bærevegg. Dekke over 1. etg. er et enveisdekke i tofelt (ca. 2x 7 m) med tykkelse 25 cm. Dekke over øverste etasje har tykkelse 10 cm og spenner mellom dragere bxh=30x45 cm opplagt på yttervegger og bærevegg midt i bygget. Disse dragerne har senteravstand 2,4 m. På dekke over øverste etasje er det lagt et oppforet tregolv med isolasjon og golvbord. 5.6 Yttertak Til forskell fra Rådhuset har Biblioteket valmet tak. Takvinkel er som på Rådhuset, ca. 22 grader. Konstruksjonen er bygd opp med takstoler av 3 x 9 treverk med senteravstand 0,70 m. Takstolene er opplagt på bærevegg for teknisk rom. Over dette ligger hanebjelker 1 x5 med senteravstand 1,40 m. På takstolene er det lagt taktro av 1 bord, underlagspapp og taktekking av firkantskifer på sløyfer og lekter. Konstruksjonen bør gjennomregnes med hensyn på ny snølast. Forsterkning av konstruksjonen kan evt. gjøres med nye bjelker mellom dagens eller som forsterkning av eksisterende bjelker. Skifertaket med underlagspapp er i relativt god stand alderen tatt i betraktning. Det er ingen tegn til lekkasjer inne på kaldt loft. Løs stein etc. gjør gjennomgang/rehabilitering av skifertaket nødvendig ved at stein demonteres, underlagspapp utskiftes, nye sløyfer og lekter monteres og stein remonteres, evt. suppleres. 6. Banken (Norges Bank) 6.1 Generelt Bygningen er oppført 1949/50 for Norges Banks avdeling i Nordland Fylke. Bygget måler ca. 32x13 m og består av kjeller, 1. etg., 2. etg. og loft. Bygget ble fullstendig renovert ca. 1992. Det ble da bygget til en utvendig, underjordisk kjeller med varemottak. I tillegg ble det lagt inn mezzanin i banksalen for å øke kontorarealene, og bygget ble totalrenovert med nye planløsninger, nye vinduer og tilleggsisolering. Fasadene er i størst mulig grad beholdt uendret. Opprinnelig var størstedelen av 1. etg. i bruk som banksal med dobbel etasjehøyde. I ettertid er det her lagt inn etasjeskiller av trebjelkelag. 6.2 Grunn og fundamenter, bæresystem Bankbygget er fundamentert på løsmasser med nokså smale stripefundamenter. I overgang mellom opprinnelig bygg og ny kjeller er det utført seksjonsvis undergraving og understøping for å ivareta høydeforskjellen. Opprinnelig er det benyttet bærende betongvegger og toveisdekker i hele bygget, dvs. en løsning med liten fleksibilitet. Unntaket fra dette er dekke over banksalen der kraftige plasstøpte dragere spenner mellom ytterveggene som bæring for enveisdekke over 2. etg. Rambøll 67
TILSTANDSKONTROLL BYGGETEKNIKK 9 6.3 Yttervegger Yttervegger over terreng er utført som plasstøpte, enkeltarmerte betongvegger med tykkelse 15 cm. På innvendig side er det faststøpt 15 cm isolasjon av treullsementplater med pusset overflate. Som en del av renovering i 1992 ble alle yttervegger tilleggsisolert/utforet med ca. 10 cm min. ull. Utvendig er betongveggene kledd med naturstein som er satt i mørtel og i tillegg mekanisk innfestet. Natursteinskledningen ble i 1992 gått over, refuget og påført impregneringsmiddel. Generelt virker ytterveggene å være i god stand. Det er ikke tegn til rustutslag fra korroderende armering, men stedvis kan det observeres hvit kalkutfelling pga. at nedbør trenger inn bak steinkledninga. Vegger i kjeller er delvis under terreng. Kjellervegger i ny del (1992) har 20 cm tykkelse og moderne fuktisolering. Yttervegg rundt hvelv i søndre del av gammel kjeller er dobbel, dvs. det er en egen inspeksjonsgang rundt selve hvelvet som ligger innenfor. 6.4 Innervegger En stor del av innerveggene er bærende betongvegger. Stedvis ble veggene i 1992 revet og utvekslinger av stål lagt inn. Generelt er de aller fleste innervegger av betong bærende, dvs. en lite fleksibel løsning der ombygging bare kan gjøres i beskjeden grad uten at bæring påvirkes. Ved behov kan det utveksles og tas utsparinger i bærende innervegger, forutsatt at dette kontrolleres særskilt. En del vegger i bindingsverk ble satt opp under renoveringen i 1992. Disse veggene er ikke bærende og kan rives ved en evt. ombygging. En god del av innerveggene har sikkerhetsglass på grunn av den spesielle virksomheten med behandling av verdier som ble utført av Norges Bank. 6.5 Dekker Dekkene i plasstøpt betong har varierende tykkelse. Felles for dekkene er at tykkelsen er nokså sparsom siden de fleste innerveggene er utnyttet til bæring. Nytt dekke over utvendig kjeller er tekket med membran, isolert og overfylt med jord. I deler av kjeller mot sør er det kraftige dekker over hvelv der det var oppbevart verdier. Nytt dekke i banksal er bygd opp som isolert bjelkelag av tre, delvis holdt oppe av hengestag opp i dragere over banksalen. 6.6 Yttertak Ved renoveringen i 1992 ble det valmete yttertaket fullstendig rehabilitert med nye kobberbeslag, takrenner i kobber, ny underlagspapp og ny Altaskifer. Nytt takoppbygg for inntak og avkast av ventilasjonsluft er kledd med kobber. Takvinkel er ca. 22 grader. Opprinnelig bærekonstruksjon med takstoler av grovt treverk ble beholdt, og det ble etablert møterom og ventilasjonsrom med varme tak mot det fri. 68 Ramboll
10 (11) TILSTANDSKONTROLL BYGGETEKNIKK VEDLEGG Oversiktskart Kopi av plantegninger Rambøll 69
TILSTANDSKONTROLL BYGGETEKNIKK 11 Oversiktskart 70 Ramboll