Tilleggsinnkalling til Formannskapet

FLORA KOMMUNE Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 30.10.2018 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 10:00 Hovudutvalsleiarmøtet tek til kl 09:00. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57 75 60 00, eller til organisasjonogpersonal@flora.kommune.no, slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemar møter etter nærare innkalling. Alternative framlegg til vedtak i nokon av sakene kan du sende på e-post til framlegg@flora.kommune.no. Flora kommune Ola Teigen ordførar Ester Frøyen formannskapssekretær

Saknr. Tittel Sakliste 064/18 Budsjettguide Kinn 2019...side 3 065/18 Prosjekt 79593 Reinseanlegg Kanalen, Byggentreprise B1...side 116 Side 2 av 118

FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 064/18 Formannskapet PS 30.10.2018 Bystyret PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Linda Mæland Nipen 18/2048 Budsjettguide Kinn 2019 Tilrådingar frå Fellesnemnda i nye Kinn kommune Framlegg til vedtak: Flora bystyre tar Budsjettguide 2019 og tilrådingar frå fellesnemnda til vitande Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Side 3 av 118

FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Fellesnemnda i nye Kinn kommune sin vedteke Budsjettguide for 2019 med to vedlegg ligg vedlagt denne saka. Fellesnemnda sine tilrådingar for budsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 er som følgjer: 1. Budsjettrente for 2019-2022 i tråd med Kommunalbanken sitt forslag til budsjettrente, med justering for reelle vilkår knytt til låneavtaler 2. Pris- og lønsvekst i tråd med deflator oppgitt i komande statsbudsjett av 8. oktober 3. Prisvekst inntekter i utg.pkt i tråd med deflator oppgitt i komande statsbudsjett av 8. oktober 4. Så langt det lar seg gjere legge til grunn prognosar for endring i demografi og deflator (pris- og lønsvekst) ved berekning av rammetilskot, skatt og pris- og lønsvekst i økonomiplanperioden 5. Vedta økonomiplan i tråd med hovudoversikt drift og investering 6. Oppnå positivt netto driftsresultat i heile økonomiplanperioden. Ta sikte på å oppnå netto driftsresultat på minimum 1,75% innan 2025, gjennom ei opptrappingsplan der netto driftsresultat i 2023 ligg på 1%. 7. Unngå negative konsekvensar for tenestetilbodet på kort sikt, ved å byggje ein reserve for å møte uføresette hendingar. Ta sikte på å gradvis byggje opp eit bufferfond som utgjer 5% av driftsinntektene innan 2025. Eingongsinntekter, som til dømes havbruksfondsmidlane, vert i hovudsak å avsette til bufferfond inntil målet på 5% er nådd. 8. Legge til grunn realistisk framdrift for investeringsprosjekt i økonomiplanperioden 2019-2022, og revidere samla investeringsplan med mål om å redusere planlagt auke i netto lånegjeld 9. Legge til grunn ny kommunelov si føring på utrekning av minimumsavdrag frå og med økonomiplanåret 2020 10. Legge til grunn amortiseringstid av premieavvik pensjon på 7 år frå og med 201 Innleiing: Vurdering: Økonomiske konsekvensar: Miljømessige konsekvensar: Side 4 av 118

FLORA KOMMUNE Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: Kinn budsjettguide 2019-2018 10 01 Vedlegg budsjettguide 2019 Kinn 4602 Kinn - Statistikkgrunnlag frå Din Statistikk AS Side 5 av 118

Kinn kommune FRÅ TO TiL EiN Kva er den økonomiske situasjonen til kommunane? Kva må til for at budsjett 2020 kan lagast på likast mulig grunnlag? Kva føresetnadar bør vere like for budsjett 2019? BUDSjETTGUiDE 2019 Side 6 av 118

Innhald Innleiing... 3 Status i dag... 4 Status Kinn kommune... 5 Status frå kommunane sine økonomiplanar i perioden 2018-2021... 6 Økonomisk oversikt drift 2018-2021... 8 Økonomisk oversikt drift 2018 2021 Kinn kommune.....9 Balanse 31.12.2017 for kommunane... 10 Balanse 31.12.2017 for Kinn kommune... 11 Føresetnadar for kommunane sine budsjett i 2019... 12 Investering Kinn kommune... 14 Hovudoversikt investering for 2018 2021 Kinn kommune... 15 Kommunane sine hovudsatsingar innan investering 2018 2021... 16 Brutto renteutgifter fram mot 2022... 17 Statistikk - driftsnivå på tenester... 20 KS - Modell for analyse av ressursbruk... 22 Framdriftsplan budsjettprosess 2019... 25 Tilrådingar... 26 Vedlegg Budsjettguide 2019 er første dokument på vegen til budsjett og økonomiplan for Kinn kommune Budsjettguide 2019 2 Side 7 av 118 Budsjett og økonomiplan for kommunane 2019 Budsjettguide 2020 Budsjett og økonomiplan for Kinn kommune 2020

Innleiing Ein sterk økonomi er ein av føresetnadane for å kunne yte gode tenester og vere den sentrale utviklingsaktøren mellom Ålesund og Bergen. God økonomisk planlegging vil kunne bidra til dette. Kommunestyra i Vågsøy og Flora vedtek budsjett for 2019, og tilhøyrande økonomiplan. For å få eit godt grunnlag for Kinn kommune sitt første budsjett med økonomiplan vil det vere formålstenleg at kommunane nyttar like føresetnadar. I budsjettguide 2019 vil du få eit innblikk i: den økonomiske situasjonen i kommunane i dag skuggebudsjett for Kinn kommune utfordringar i den økonomiske planlegginga av Kinn kommune tilrådingar for kommunane sine budsjett for 2019 Det vil bli laga ein tilsvarande budsjettguide for 2020. I brev av 2.11.2017 skriv Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: "Etter inndelingslova skal fellesnemnda gje fråsegn til departementet (Fylkesmannen) om årsbudsjett og økonomiplan for kommunane i samanslåinga. Vidare skal fellesnemnda ta hand om det førebuande arbeidet med budsjettet 2020 og økonomiplanen 2020 2023 for den nye kommunen... Vi meiner det er viktig at fellesnemnda i fråsegna legg vekt på: At kommunane sine investeringar i perioden fram til 2020 er i samsvar med måla for den nye kommunen, slik som det er nedfelt i intensjonsavtalen. Vurdere i kva grad dei vedtekne investeringane er i samsvar med framtidige behov for tenester og ligg innanfor eit økonomisk handlingsrom til den nye kommunen Med grunnlag i kommunane sine budsjett og økonomiplanar tilrår vi at fellesnemnda så tidleg som mogleg startar eit arbeid med å lage eit «skyggebudsjett» for den nye kommunen. Dette for å vere godt førebudde når nemnda skal utarbeide eit framlegg til budsjett og økonomiplan for perioden 2020 2023." 3 INTENSjONSAVTALE Vågsøy og Flora vedtok i mars/april 2017 intensjonsavtale for ein ny kystkommune. Visjon: Med innbyggjardeltaking skal det utarbeidast ein visjon som tar utgangspunkt i at vi skal leve i ein kommune med gode fungerande lokalsamfunn, der ein realiserer det store potensiale på kysten, flotte bu- og fritidsområde og ei berekraftig utvikling. Mål: Bli ein attraktiv tilflyttingskommune Bli den sentrale utviklingsaktøren mellom Ålesund og Bergen Sikre gode tenester med høg kvalitet for innbyggjarane Styrke vår attraktivitet som lokalisering for næringsverksemd Sikre ei berekraftig utvikling med målretta satsing på klima og miljø Styrke lokal stadidentitet og fellesskapskjensle til innbyggjarane i den nye kommunen Side 8 av 118

Status i dag Ny kommunelov har styrka fokus på kommunal økonomisk berekraft (KØB). Det kjem med anna krav om å utarbeide finansielle måltall. Riksrevisjonen peikar på spesielt tre måltall; netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene og disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene. Flora og Vågsøy praktiserer per i dag ikkje desse måltala/handlingsreglane. Netto driftsresultat Teknisk beregningsutvalg, KS og KMD tilrår at budsjettert netto driftsresultat bør vere minimum 1,75%. Flora har opphavleg budsjettert med eit netto driftsresultat på 0,12% i 2018 (eks KF), medan Vågsøy har opphavleg budsjettert med eit negativt netto driftsresultat på 3%. Prosjektleiaren meiner at kommunane i den vidare økonomiske planlegginga bør ha som mål å budsjettere med eit positivt netto driftsresultat på minimum 1,75%. I budsjettet for 2019 vil dette utgjere 19 millionar kr for Flora og 9 millionar kr for Vågsøy. Å nå målsettinga i budsjett 2019 vil være urealistisk, i løpet av økonomiplanperioden utfordrande. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld legg beslag på handlingsrommet i driftsbudsjettet gjennom årleg rente- og avdragsutgift. For kommunesektoren samla ligg netto lånegjeld på vel 75 % av driftsinntektene (sjå vedlegg 1). Per 31.12.2017 hadde Flora ei netto lånegjeld på 125% i høve driftsinntektene, medan tilsvarande tal for Vågsøy var 117%. Investeringsplanene er ekspansive, og er i stor grad finansiert med lån og i liten grad med fonds- og driftsmidlar. Begge kommunane vil ha ei høg lånegjeld målt i forhold til driftsinntektene. Disposisjonsfond Det er lite frie fondsmidlar i kommunane. Vågsøy ligg ikkje an til å ha noko disposisjonsfond 31.12.2018, og det er ikkje planlagt med avsettingar i 2019-2021. Flora har som (usikkert) mål å oppnå eit disposisjonsfond på vel 34 millionar kr 31.12.2018, medan planlagt avsetting i perioden 2019-2021 er på samla 2 millionar kr. Disposisjonsfond består av oppsparte midlar som kan nyttast til å møte uføresette hendingar, eller til å finansiere investeringstiltak med andre midlar enn låneopptak. Prosjektleiar meiner samla nivå på disposisjonsfond er lågt og at kommunane i vidare økonomisk planlegging bør auke fondet. UTFORDRiNG Ulikt budsjettgrunnlag Oversiktene for 2018 er basert på ulike grunnlag til dømes handsaming av premieavvik. Medan Vågsøy dekker premieavvik på eitt år, dekker Flora premieavviket over 7 år. Flora har eit oppsamla premieavvik inklusive arbeidsgjevaravgift på 58 millionar kr (vert dekka innan 2025). Ulike malar for oversikter Kommunane nyttar ulike malar for økonomiplan. Hovudoversikter for år 1 er lovfesta mal på, men for år 2, 3 og 4 er det opp til kommunane korleis utforme desse. Handlingsreglar Kommunane praktisererer ikkje handlingsreglar knytt til netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til driftsinntektene. Nivå på oppsparte midlar Samla nivå på disposisjonsfond er lågt. Medan Vågsøy ligg an til kr 0,- i disposisjonfond ved utgongen av 2018, har Flora budsjettert med eit akkumulert dispoisjosnfond på vel 34 millionar kr. 4 Side 9 av 118

Status Kinn kommune Kinn R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Brutto driftsinntekter 1 605 470 1 575 179 1 558 607 1 552 492 1 556 090 Netto driftsresultat 22 554-12 512-15 135-14 236-14 241 Langsiktig netto lånegjeld (eks pensjon) 1 963 810 2 512 046 2 644 415 2 755 785 2 819 391 Disposisjonsfond 35 610 34 443 35 193 35 893 36 588 Nøkkeltal: Netto driftsresultat i % av dr.innt. 1,4 % -0,8 % -1,0 % -0,9 % -0,9 % Langsiktig gjeld i % av dr.innt. 122,3 % 159,5 % 169,7 % 177,5 % 181,2 % Disp.fond i % av br. driftsinnt. 2,2 % 2,2 % 2,3 % 2,3 % 2,4 % UTFORDRiNG Netto driftsresultat i % av driftsinnt. 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Flora 0,0 % Vågsø R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 1,75 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % Historiske tal: Netto driftsutgifter per innbyggjar Brutto driftsinntekter er summen av skatteinntekter, rammetilskot, øyremerka tilskot, refusjonar og gebyr/sals- og leigeinntekter. Langsiktig gjeld i % av driftsinnt. 250,0 % 200,0 % 150,0 % 100,0 % 50,0 % Flora Vågsø 75 % Dersom Kinn kommune hadde vore ein kommune i perioden frå 2012 og fram til i dag, ville utgiftene per innbyggjar vore høgare enn landet og samanliknbare kommunar. Men merk at desse tala ikkje er justert for forskjellar i utgiftsbehov. Netto driftsresultat viser kor mykje som kan disponerast til avsetjing og investeringar etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Merk at netto driftsresultat, slik vi kjenner måltalet i dag, ikkje er korrigert for øyremerka midlar. 0,0 % R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Disp.fond i % av brutto driftsinnt. 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Flora Vågsø 5 % 5 Side 10 av 118 0,0 % R2017 B2018 B2019 B2020 B2021

Status frå kommunane sine økonomiplanar i perioden 2018-2021 Vågsøy R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Brutto driftsinntekter 520 109 503 546 508 094 508 357 509 322 Netto driftsresultat -10 916-15 319-6 103-5 154-5 154 Langsiktig netto lånegjeld (eks pensjon) 607 726 758 457 810 387 839 287 818 312 Disposisjonsfond 10 166 - - - - Nøkkeltal: Netto driftsresultat i % av dr.innt. -2,1 % -3,0 % -1,2 % -1,0 % -1,0 % Langsiktig gjeld i % av dr.innt. 116,8 % 150,6 % 159,5 % 165,1 % 160,7 % Disp.fond i % av br. driftsinnt. 2,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kvalitet på tala: Brutto driftsinntekter (og lønsutvikling) er lagt flatt i økonomiplanperioden. God styring ved bruk av finansielle måltal krev prognosar for inntekts- og utgiftsutvikling i heile økonomiplanen. Det vil vere ein fordel om Vågsøy innarbeider dette allereie frå og med økonomiplan 2019-2022. Kommunane nyttar ulike malar for økonomiplan. Hovudoversikter for år 1 er lovfesta mal på, men for år 2, 3 og 4 er det opp til kommunane korleis utforme desse. Vågsøy vedtar budsjett, men ikkje økonomiplanår 2-4 i tråd med hovudoversiktene for drift og investering. Det betyr at tala i tabellen ovanfor er ei administrativ samanstilling av dei tala som er vedteke av kommunestyret. Ny kommunelov krev at kommunane skal utarbeide økonomiplan etter hovudoversiktene frå og med 2020. Vågsøy bør innarbeide dette allereie frå og med økonomiplan 2019-2022, i hovudsak for å få fram i kva grad økonomiplanen er berekraftig, men og som grunnlag for å få fram ein god budsjettguide 2020. Som del av langsiktig netto lånegjeld i budsjett 2018 ligg utsatt låneopptak frå 2017 på 87 millionar kr, noko som kan tyde på at investeringsplanen er for optimistisk mtp framdrift. I komande budsjettprosess vil det vere tenleg om Vågsøy legg til grunn ein realistisk framdriftsplan for prosjekta. Dette vil kunne bidra til å redusere behovet for nye låneopptak i komande økonomiplanperiode. Om tala: Vågsøy har over tid balansert driftsrekneskapen med bruk av disposisjonsfond, og fondet er planlagt tømt i 2018. Drifta er såleis finansiert med eingongsinntekter, som kommunen ikkje lenger har. Det er utfordande at Vågsøy har planlagt med negativt netto driftsresultat kvart år til og med 2021. Vågsøy har ikkje planlagt med avsetting til disposisjonsfond. Det er planlagt med ei auke i netto lånegjeld på 35% frå 2017 til 2021. Dette sjølv om kommunen allereie i 2017 ligg godt over landssnittet når ein ser netto lånegjeld målt opp mot nivået på driftsinntektene. Netto lånegjeld i 2018 er inkl utsatt låneopptak frå 2017 på 87 millionar kr. Ved budsjettering tar Vågsøy utgangspunkt i Kommunalbanken sine stipulat for renteutvikling. Vågsøy er sterkt inne i sertifikat- og obligasjonsmarkedet, som kan gje lågare rente, men som og betyr at langsiktige investeringar er finansiert med korte lån, som kan bety refinansieringsrisiko. 6 Side 11 av 118

Flora (eks KF) R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Brutto driftsinntekter 1 085 361 1 071 633 1 050 513 1 044 135 1 046 768 Netto driftsresultat 33 470 2 807-9 032-9 082-9 087 Langsiktig netto lånegjeld (eks pensjon) 1 356 084 1 753 589 1 834 028 1 916 498 2 001 079 Disposisjonsfond 25 444 34 443 35 193 35 893 36 588 Nøkkeltal: Netto driftsresultat i % av dr.innt. 3,1 % 0,3 % -0,9 % -0,9 % -0,9 % Langsiktig gjeld i % av dr.innt. 124,9 % 163,6 % 174,6 % 183,5 % 191,2 % Disp.fond i % av br. driftsinnt. 2,3 % 3,2 % 3,4 % 3,4 % 3,5 % Kvalitet på tala: Brutto driftsinntekter (og lønsutvikling) er lagt flatt i økonomiplanperioden. God styring ved bruk av finansielle måltal krev prognosar for inntekts- og utgiftsutvikling i heile økonomiplanen. Det vil vere ein fordel om Flora innrabeider dette allereie frå og med økonomiplan 2019-2022. Kommunane nyttar ulike malar for økonomiplan. Hovudoversikter for år 1 er lovfesta mal på, men for år 2, 3 og 4 er det opp til kommunane korleis utforme desse. Flora vedtar ikkje sin økonomiplan i tråd med hovudoversiktene. Det betyr at tala i tabellen ovanfor er ei administrativ samanstilling av dei tala som er vedteke av kommunestyret. Ny kommunelov krev at kommunane skal utarbeide økonomiplan etter hovudoversiktene. Flora bør innarbeide dette allereie frå og med økonomiplan 2019-2022, i hovudsak for å få fram i kva grad økonomiplanen er berekraftig, men og som grunnlag for å få fram ein god budsjettguide 2020. Som del av langsiktig netto lånegjeld i budsjett 2018 ligg utsatt låneopptak frå 2017 på 250 millionar kr, noko som viser at investeringsplanen er for optimistisk mtp framdrift. I komande budsjettprosess vil det vere tenleg om Flora legg til grunn ein realistisk framdriftsplan for prosjekta. Dette vil kunne bidra til å redusere behovet for nye låneopptak i komande økonomiplanperiode. Om tala: Flora har eit godt postivt netto driftsresultat i 2017, men dette kjem med anna som følgje av øyremerka eingongsinntekter til Kinn kommune, som er avsett i balansen til bruk i prosjektet av fellesnemnda. Det er utfordande at Flora har planlagt med negative netto driftsresultat i åra 2019-2021. Det er planlagt med ei auke i netto lånegjeld på 48% frå 2017 til 2021. Dette sjølv om kommunen allereie i 2017 ligg godt over landssnittet når ein ser netto lånegjeld målt opp mot nivået på driftsinntektene. Netto lånegjeld i 2018 inkluderer utsatt låneopptak frå 2017 på 250 millionar kr. Ved budsjettering tar Flora utgangspunkt i Kommunalbanken sine stipulat for renteutvikling. Flora har sikra vel 50 % av lånegjelda til fast rente, noko som gir ei høgare snittrente, men som og gjør lånegjelda mindre sårbar for renteauke. 7 Side 12 av 118

Økonomisk oversikt drift 2018-2021 Korleis få oversikt over økonomien i den nye kommunen? I økonomisk oversikt for Kinn kommune 2018-2021 har vi summert oversiktene til dei to kommunane. Dette er eit utgangspunkt for å få eit bilde av økonomien i Kinn kommune. Tabellen på neste side er markert med raudt, gult og grønt. Dette er indikasjonar på kva områder som let eg summere og kva som ikkje gjere det. Ulike satsar for brukarbetaling / ulikt nivå på eigedomskatt Kommunane har i dag ulike satsar på brukarbetaling. Prosjektgrupper innan oppvekst, helse og omsorg og sjølvkost/var arbeider med å finne nye satsar som er like frå 2020. Kommunane har ulikt nivå på eigedomsskatt i dag. Kommunen har søkt om dispensasjon for differensiering av nivå på eigedomsskatt fram til og med 2022. Det vil bli oppretta eit eige prosjekt som vil arbeide med retaksering. Nivå på nye satsar vert vedteke i ny kommune. Gir driftsutgiftene rett bilete av ny kommune? Vi ser at netto driftsutgifter til Kinn kommune ligg over landssnittet. I framskrivingane fram mot 2021 er driftsutgiftene planlagt lågare enn i 2017. Arbeidet som blir gjort i ulike prosjektgrupper på tenestestruktur og -standard vil gje svar på om framtidig utgiftsnivå kan samanliknast med dagens utgiftsnivå. Harmonisering av lønsvilkår Ei førebels analyse viser at harmonisering av lønsvilkår ikkje blir ei så stor utfordring som ein i utgangspunktet kunne frykte. I omstillingsavtalen er partane samde om å prioritere lokale forhandlingar til lønsharmonisering i Kinn Arbeidsgjevaragift Vågsøy og Kinn er i ulike arbeidsgjevaravgiftssoner. Vil etter kvart påvirke sum driftutgifter. Finansutgifter Begge kommunane har aukande utgifter knytt til særleg rente og avdrag. 8 UTFORDRiNG Rammetilskot Kinn kommune får om lag likt rammetilskot som dei to kommunane har kvar for seg Netto driftsutgifter Høgare netto driftsutgifter i Kinn kommune enn landet og samanliknbare kommunar Brukarbetaling Ulike satsar i dag. Like satsar frå 2020. Vann, Avløp og Renovasjon Medan Vågsøy har positive bunde driftsfond knytt til VAR, har Flora berre positivt bunde driftsfond knytt til renovasjon. Flora har framførebare underskot knytt til vann og avløp. Truleg behov for to sjølvkostområder i ein overgangsfase. Eigedomskatt Ulikt nivå i dag. Likt nivå seinast 2023. Arbeidsgjevaravgift Ulike arbeidsgjevaravgiftssoner Side 13 av 118

Økonomisk oversikt drift 2018 2021 Kinn kommune R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger 53 888 730 54 527 000 54 527 000 54 527 000 54 527 000 Andre salgs- og leieinntekter 147 345 999 168 210 422 169 160 422 168 610 422 169 610 422 Overføringer med krav til motytelse 245 744 349 195 920 835 196 911 835 193 911 835 193 611 835 Rammetilskudd 534 771 358 534 541 000 535 703 000 538 763 000 540 420 000 Andre statlige overføringer 62 052 193 50 335 700 29 288 700 29 610 700 29 946 700 Andre overføringer 16 870 515 14 430 000 10 187 000 2 725 000 2 620 000 Skatt på inntekt og formue 487 351 447 499 154 000 498 404 000 498 404 000 498 404 000 Eiendomsskatt 55 815 490 56 460 000 62 825 000 64 340 000 65 350 000 Andre direkte og indirekte skatter 1 629 739 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 Sum driftsinntekter 1 605 469 821 1 575 178 957 1 558 606 957 1 552 491 957 1 556 089 957 DRIFTSUTGIFTER Sum driftsutgifter 1 576 020 853 1 577 638 995 1 557 145 628 1 544 876 995 1 540 251 995 Brutto driftsresultat 29 448 968-2 460 038 1 461 329 7 614 962 15 837 962 Finansinntekter Sum eksterne finansinntekter 12 010 441 10 540 000 11 340 000 12 140 000 12 340 000 Sum eksterne finansutgifter 92 920 431 105 267 000 113 162 000 119 744 000 128 172 000 Resultat eksterne finanstransaksjoner -80 909 990-94 727 000-101 822 000-107 604 000-115 832 000 Netto driftsresultat 22 554 093-12 512 038-15 134 671-14 236 038-14 241 038 Interne finanstransaksjoner - - - - - Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 8 681 648 - - - - Høg risiko knytt til summering av tal Middels risiko knytt til summeringa av tal Låg risiko knytt til summering av tal Sjå vedlegg 3 for økonomisk oversikt drift for kvar av dei to kommunane 9 Side 14 av 118

Balanse 31.12.2017 for kommunane Kva er balanse og korleis er denne berekna for Kinn kommune? Balansen er ei oversikt over kommunen sin økonomiske situasjon på eit tidspunkt. Alle eigedelar vert sett opp på ei side, med gjeldspostar og eigenkapital som motpostar på den andre sida. Ein har summert balansen for dei to kommunane siste avslutta rekneskapsår. Resultatet er ein skuggebalanse for Kinn kommune per 31. desember 2017. Kortsiktig- og langsiktig gjeld Det er vanskeleg å berekne kva nivået på den kortisiktige gjelda vil vere ved inngangen av 2020. Kommunane bør vurdere å betale ned kortsiktig gjeld før årsskifte 2020. Avtaler knytt til langsiktig gjeld vil bli vidareført i Kinn. Eventuell refinansiering bør ein gjere i god tid før samanslåing. Aksjar, obligasjonar og andre verdipapir Ein må sjå på korleis ein formelt kan overføre beholdningane til ny kommune. Premieavvik, pensjonsmidlar og pensjonsforpliktelsar Kommunane må kvalitetssikre saldo på premieavvik med den enkelte pensjonskasse. For KLP står dette på årsoppgåva. Får SPK må kommunen få oppgjeve tala. Det må vidare avklarast korleis overføre pensjonsmidlane/forpliktingane til ny kommune. Kortsiktige fordringar Det må avklarast korleis ein overfører dette til ny kommune. Dette gjelder private, firma og offentlege instansar. IKS Kommunane er del i fleire interkommunale selskap og samarbeid. Det må avklarast korleis ein skal avslutte interkommunale selskap og samarbeid der det er aktuelt. Verdiar på anleggsmiddlar Registrerte verdiar på anleggsmiddel må kvalitetssikrast. Det må avklarast korleis kvalietssikre registrerte verdiar på hus, institusjonar, bilar etc. Dette må så overførast til Kinn kommune. Bilar må også omregistrerast til Kinn kommune. Det same gjelder leasingkontrakter og husleigeavtalar. UTFORDRiNG Kortsiktig gjeld Overføre kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Langsiktige lån vert vidareført i Kinn Aksjar/obligasjonar Overføre beholdning til ny kommune Premieavvvik/pensjonsmidlar Overføre pensjonsmidlar og forpliktingar. Ta stilling til amortiseringstid på premieavvik. Kortsiktige fordringar Overføre fordringar Anleggsmidlar Kommunane eig faste eigedommar og anlegg, samt utstyr, maskiner og transportmidlar til bokført verdi 2,3 mrd kr. Anleggsregistra må samkjøyrast. Anleggsmidlar Bryggja Anleggsmidlar knytt til investeringar i Bryggja skal overførast til Stad kommune. 10 Side 15 av 118

Balanse 31.12.2017 for Kinn kommune EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Anleggsmidler 4 269 296 906 Egenkapital 182 756 116 Herav: 0 Herav: 0 Faste eiendommer og anlegg 2 237 814 342 Disposisjonsfond 35 609 288 Utstyr, maskiner og transportmidler 73 831 648 Bundne driftsfond 56 910 631 Utlån 131 034 191 Ubundne investeringsfond 9 069 534 Konserninterne langsiktige fordringer 48 558 161 Bundne investeringsfond 5 340 047 Aksjer og andeler 96 138 692 Regnskapsmessig mindreforbruk 8 681 648 Pensjonsmidler 1 681 919 872 Regnskapsmessig merforbruk 0 Omløpsmidler 377 411 514 Udisponert i inv.regnskap 0 Herav: 0 Udekket i inv.regnskap -26 695 034 Kortsiktige fordringer 133 259 704 Kapitalkonto 104 758 611 Konserninterne kortsiktige fordringer 1 610 000 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) -4 416 879 Premieavvik 59 273 142 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) -6 501 730 Aksjer og andeler 0 Langsiktig gjeld 4 165 771 421 Sertifikater 0 Herav: 0 Obligasjoner 0 Pensjonsforpliktelser 2 022 369 061 Derivater 0 Ihendehaverobligasjonslån 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 183 268 668 Justeringsgjeld private utbyggarar 0 SUM EIENDELER 4 646 708 420 Sertifikatlån 0 Andre lån 2 143 402 360 Konsernintern langsiktig gjeld 0 Kortsiktig gjeld 298 180 883 Herav: 0 Kassekredittlån 0 MEMORIAKONTI Annen kortsiktig gjeld 292 506 905 Ubrukte lånemidler 1 233 127 Derivater 0 Ubrukte konserninterne lånemidler 0 Konsernintern kortsiktig gjeld 5 673 978 Andre memoriakonti 104 660 720 Premieavvik 0 Motkonto lånemidler 105 893 847 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 4 646 708 420 Oppgåver som kommunane kan ta til med no for å gjere overgangen til ny kommune ryddigare: Rydde i kortsiktig gjeld og kortsiktige fordringar Starte arbeidet med å sjå på anleggsregisteret. Er anlegga rett verdsatt? Er dei plassert i rett gruppe? Anlegg knytt til Bryggja skal overførast til Stad kommune Dokumentere balansen I felleskap utarbeide ny kontoplan Sjå vedlegg 4 for detaljar i balansen 11 Side 16 av 118

Føresetnadar for kommunane sine budsjett i 2019 BUDSJETTRENTE PRISVEKST OG LØNSVEKST EIGENBETALING, SALSINNTKTER OG OVERFØRINGAR Vi tilrår at kommunane legg til grunn budsjettrente 2019-2021 med utgangspunkt i Kommunalbanken sine prognosar, justert for reelle lånevilkår. På sikt bør Kinn vurdere å opprette eit rentefond ved for mykje budsjettert rente som ei sikring. Kommunane legg til grunn prisvekst og lønnsvekst i tråd med kommunal deflator oppgitt i komande statsbudsjett. Deflator er eit uttrykk for vekta samla prisauke i prosent frå året før, der lønsvekst utgjer 63,5% og prisvekst på varer og tenester 36,5%. Det vil vere ein fordel å ha likt grunnlag på auke i gebyr, eigenbetalingar, avgifter og andre inntekter. Vi tilrår å legge til grunn deflator som blir oppgitt i komande statsbudsjett. STILLINGAR PROGNOSEMODELL HOVUDOVERSIKTER Sjekke stillingsheimlar, at alle tilsette ligg med rett ansiennitet og har rett kompetansetillegg. Dette er årlege sjekkpunkt for begge kommunane. Ekstra viktig å ha rydda i dette slik at ein ikkje tek med seg feil over i ny kommune. Kommunane nyttar KS sin prognosemodell for å berekne tilskot frå staten. Bruke denne likt ved å framskrive folketalsutvikling basert på moderat framskriving frå SSB. Eigen prognosemodell for Kinn kommune. Vedta økonomiplan i tråd med hovudoversikt drift og investering AMORTISERING PREMIEAVVIK Legge til grunn amortiseringstid av premieavvik pensjon på 7 år frå og med 2019. Dette er lengste lovlege inndekkinsgtid per i dag. Amortiseringa skjer med like årlege beløp. 12 Side 17 av 118

NETTO DRIFTSRESULTAT DISPOSISJONSFOND LÅNEGJELD Følgje råda frå Teknisk beregningsutvalg, KS og KMD om at budsjettert netto driftsresultat skal vere minimum 1,75%. Oppnå positivt netto driftsresultat i heile økonomiplanperioden. Ta sikte på å oppnå netto driftsresultat på minimum 1,75% innan 2025, gjennom ei opptrappingsplan der netto driftsresultat i 2023 ligg på 1%. Unngå negative konsekvensar for tenestetilbodet på kort sikt, ved å byggje ein reserve for å møte uføresette hendingar. Ta sikte på å gradvis byggje opp eit bufferfond som utgjer 5% av driftsinntektene innan 2025. Eingongsinntekter, som til dømes havbruksfondsmidlane, vert i hovudsak å avsette til bufferfond inntil målet på 5% er nådd. Legge til grunn realistisk framdrift for investeringsprosjekt i økonomiplanperioden 2019-2022, og revidere samla investeringsplan med mål om å redusere planlagt auke i langsiktig netto lånegjeld. MINIMUMSAVDRAG SJØLVKOST EIGEDOMSSKATT Legge til grunn ny kommunelov si føring på utrekning av minimumsavdrag frå og med økonomiplanåret 2020. I tråd med gjeldane kommunelov og forskrifter skal alle kjente inntekter og utgifter innarbeidast i budsjett og økonomiplan. Ny kommunelov trer først i kraft 1.1.2020, men den er vedteke og derav kjent. Begge kommunane nyttar systemet Momentum for berekning av sjølvkost i budsjett 2019, men opererer med ulike gebyrsatsar ut frå ulike lokale forskrifter. Det er etablert eit eige prosjekt på sjølvkost, med mål om å harmonisere sjølvkostområda i Kinn. Kommunane har ulike taktsgrunnlag og satsar i dag. Det vil bli etablert eit eige prosjekt som skal arbeide med eigedomsskatt. Kinn kommune har fått aksept på ei overgangsordning med frist på retaksering i 2021. Frå og med 1. januar 2022 skal eigedomsskatten i Kinn kommune vere harmonisert og i tråd med eigedomsskattelova. 13 Side 18 av 118

Investering Kinn kommune Utvikling i gjeldsgrad I økonomiplanane til kommunane er det lagt opp til investeringar på meir enn 1,1 milliardar kroner. Investeringane er i stor grad knytt til kommunale formål, men det er også investeringar som ikkje inngår i kommunen si kjerneverksemd. Ein legg opp til stor grad av lånefinansiering og i liten grad bruk av fonds- og driftsmidlar. Ein auke i gjeldsgraden vil legge beslag på det økonomiske handlingsrommet i lang tid framover. Utviklinga i den langsiktige gjelda har gjeve ein vesentleg auke i lånegjelda per innbyggjar. Netto lånegjeld for Kinn kommune er i 2017 på 115 082 kr per innbyggjar (konserntal). Dette er over landet og KOSTRA-grupper vi kan samanlikne oss med. Investeringar og tenestestruktur Ein har investert mykje, og gjennom økonomiplanane signaliserer kommunestyra at dei ynskjer å fortsette arbeidet. Utfordringa knyttar seg til at dei prioriteringane som kommunane gjer, og har gjort kvar seg, legg føringar for tenestestrukturen i den nye kommunen. UTFORDRiNG Gjeldsgrad 2017 Netto lånegjeld for Kinn kommune er i 2017 på 115 082 kr per innbyggjar. Dette er over landet med kr 66 830 og KOSTRAgruppa 11 med kr 81 559 (konserntal) Redusert handlingsrom Investeringane er i stor grad finansiert med lån og i liten grad av driftsmidlar. Dette legg beslag på framtidige ressursar, og er med å begrenser det økonomiske handlingsrommet. Investeringar og tenestetilbod Prioriteringar som kvar kommune gjer, legg føringar for tenestestrukturen i Kinn kommune. 14 Side 19 av 118

Hovudoversikt investering for 2018 2021 Kinn kommune R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 INNTEKTER Sum inntekter 121 157 279 56 005 750 80 901 000 164 763 000 59 971 000 UTGIFTER Sum utgifter 416 968 482 326 731 750 280 931 000 338 101 000 190 558 000 Finanstransaksjoner Sum finansieringstransaksjoner 64 868 245 105 700 000 159 500 000 106 500 000 50 500 000 Finansieringsbehov 360 679 448 376 426 000 359 530 000 279 838 000 181 087 000 Dekket slik: Bruk av lån 286 951 325 358 426 000 337 330 000 264 538 000 165 787 000 Salg av aksjer og andeler - - - - - Mottatte avdrag på utlån 14 982 220 15 300 000 15 300 000 15 300 000 15 300 000 Overført fra driftsregnskapet 6 626 656 - - - - Bruk av tidligere års udisponert - - - - - Bruk av disposisjonsfond - - - - - Bruk av bundne driftsfond 6 460 790 2 700 000 6 900 000 - - Bruk av ubundne investeringsfond 12 234 594 - - - - Bruk av bundne investeringsfond 6 728 830 - - - - Sum finansiering 333 984 414 376 426 000 359 530 000 279 838 000 181 087 000 Udekket/udisponert 26 695 034 - - - - Sjå vedlegg 5 for økonomisk oversikt investering for kvar av dei to kommunane 2017-2021 15 Side 20 av 118

Kommunane sine hovudsatsingar innan investering 2018 2021 Vågsøy SATSING Flora SATSING Ny brannstasjon Kulatoppen omsorgssenter, ny fløy E Skulebygg, barnetrinnet, opprusting Skram skule Vann og avløp Symjeanlegg, førebels ikkje innarbeidd i økonomiplan Fullskala fotballhall Gymsal ved Florø barneskole Brandsøy skule - utviding Barnehage (i utg.pkt Knapstadmarka barnehage) Samlokalisering administrasjon Vegar: Asfaltering, oppgradering, veglys Hovudplan Vann og Avløp Ny brannstasjon, førebels ikkje innarbeidd i økonomiplan Nye Miljøhuset (avlasting, dag- og aktivitetstilbod), førebels ikkje innarbeidd i økonomiplanen Heildøgnsplassar omsorg, førebels ikkje innarbeidd i økonomiplanen UTFORDRING UTFORDRING Har høg lånegjeld Høgt låneopptak i økonomiplan Har høg lånegjeld Høgt låneopptak i økonomiplan 16 Side 21 av 118

Brutto renteutgifter fram mot 2022 Finansutgifter er i hovudsak renter og avdrag, og har dermed direkte samanheng med kommunen si samla lånegjeld. Kinn kommune har i underkant av 2 milliardar kr i netto lånegjeld per 2017. I vedtatte økonomiplanar har ein lagt opp til investeringar fram mot 2022 på meir enn 1,1 milliardar kr. Av dette vert 783 millionar kroner finansiert med nye låneopptak. I tillegg kjem samla utsatt låneopptak per 2017 på 337 millionar kr. Samanhengen mellom rentenivå og brutto renteutgifter Med ei høg gjeldsgrad vil sjølv små endringar i rentenivået gje store utslag. Ein kan illustrere dette ved å ta utgangspunkt i dagens lån og planlagte investeringar fram mot 2022. - Sum brutto renteutgift er rekna til 44,2 millionar kr i 2018 - Marknaden si rentebane vil gje årlege brutto renteutgifter på om lag 77,9 millionar kr i 2022 - Ei auke i renta på 1 prosentpoeng utover marknaden si rentebane vil gje årlege brutto renteutgifter på 101,7 millionar kr i 2022 Aukande avdragsutgifter Kommunane betalar avdrag etter minste avdragsprinsippet. I analysen på dei neste sidene er planlagt avdrag i økonomiplanane lagt til grunn. Sjå vedlegg 6. Handlingsregel for låneopptak Flora har vedteke ein handlingsregel for låneopptak, men denne vert ikkje praktisert. Det er behov for å innføre ein handlingsregel i Kinn kommune. I samband med budsjett 2019 bør kommunane revidere investeringsplanane for perioden 2019-2022, med mål om å redusere planlagt auke i låneopptak. Konsekvens av auka finansutgifter Finansutgifter vert i hovudsak finansiert gjennom frie inntekter. Ein konsekvens av auka finansutgifter kan difor vere å redusere drifta eller fjerne tenester som kommunen tilbyr. 17 UTFORDRiNG Gjeldsgrad Gjeldsgrada er høg og aukande i perioden Brutto renteutgifter Dei årlege brutto renteutgiftene kan auke med om lag 33,7 millionar kroner i 2022 Risiko knytt til renteendring Ei endring på 1 prosentpoeng utover marknaden si rentebane vil gje ytterlegare auke i årlege brutto renteutgifter på 23,8 millionar kr Finansiering av renteutgifta Det er her ikkje vurdert i kva grad brutto renteutgift vert finansiert med kommunale avgifter knytt til VAR, rentekompensasjonsordningar, husleigeinntekter, renteinntekter, planlagte innsparingar i drift mv. Det er heller ikkje gjort nokon vurdering på kva ei auke i renteugifta vil betyr for mogleg reduserte pensjonsutgifter, som følgje av betre avkastning på kommunen sine pensjonsmidlar. Lånegjeld knytt til Bryggja I denne analysa er lånegjeld knytt til investeringar i Bryggja inkludert. Det blir viktig for Kinn kommune at rettmessig lånegjeld vert overført til Stad kommune i samband med grensesjusteringa. Side 22 av 118

Diagrammet til høgre er basert på ei renteanalyse som er gjort i KBN Finans, på den samla låneporteføljen (eks startlån i Husbanken) til Kinn kommune, inkludert framtidige låneopptak eks utlån. Den samla låneportefølja er i hovudsak fordelt mellom lån med bunden- eller flytande rente. Ei renteendring vil difor ikkje påvirke heile portefølja. Dette er tatt høgde for i analysa. Markedet si rentebane er vår beste spådom om det framtidige rentenivået. Det er denne rentebana som ligg til grunn i analysa. Periode Totale Renteutgifter Renteutgifter renteutgifter på løpende lån med refinansiering beregnet Renteutgift på simulerte lån 2018 44 163 112 40 350 630 186 009 3 626 473 2019 52 296 939 37 581 447 5 512 102 9 203 390 2020 62 984 603 37 168 548 11 216 133 14 599 922 2021 72 989 420 38 508 391 14 844 302 19 636 727 2022 77 910 336 40 508 837 16 180 630 21 220 869 Utviklinga i lånegjeld og rentenivå vil kunne gje ei vesentleg auke i brutto finansutgifter, som igjen legg beslag på det økonomiske handlingsrommet. Dette utgjer ein vesentleg risiko for Kinn kommune. 18 Side 23 av 118

Norges Bank har signalisert at styringsrenta vil gå opp fram mot 2022 (figur til venstre). Bankane legg dette til grunn for sine vurderingar av framtidige utlånsrenter. Marknaden si vurdering av framtidige renter er vist i figuren under. NIBOR3M ligg om lag 1,0 % høgare i 2022 enn dagens nivå. Vår anbefalte budsjettrente frå 2019 er 2,04 %. Dette er marknaden si forventa gjennomsnittlege rente (3 mnd nibor) i 2019 på 1,44 %, pluss marginpåslag 0,6 %. Vi foreslår auke til 2,5 % budsjettrente i 2020 og 3 % i 2021 og 2022. Dette er i tråd med Kommunalbanken si tilråding av 25.9.2018. Kommunane har omlag 36% av porteføljen i fastrenter. Dette er med på å auke den gjennomsnittlige renta gjennom året. På den andre side vil korte lån i sertifikatmarkanden kunne gje betre rentevilkår. Dei årlege brutto renteutgiftene kan auke med om lag 33,7 millionar kroner i 2022. Då har ein ikkje tatt høgde for eventuell auke i renta utover rentebana. Dette med utgangspunkt i marknaden si rentekurve, låneporteføljen til dei to kommunane, framtidige investeringsplanar og fordelinga mellom flytande- og bunden rente. I denne analysa er det ikkje vurdert i kva grad brutto renteutgifter vert finansiert ved kommunale avgifter, rentekompensasjonsordningar, husleigeinntekter, renteinntekter og planlagt innsparing knytt til andre driftsutgifter mv. 19 Side 24 av 118

UTFORDRiNG Statistikk - driftsnivå på tenester KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gjev styringsinformasjon om ressursinnsats, prioriteringar og måloppnåing i kommunar, bydelar og fylkeskommunar. Kommunane vert delt inn i ulike grupper som ein kan samalikne seg med. Kinn kommune er her samanlikna med KOSTRAgruppe 11. Du ser her nokre oversikter som syner nivået i Kinn i høve til KOSTRA- gruppe 11 og Norge. Din statistikk AS har utarbeidd ei samling av tabellar, sjå vedlegg 7. Samanlikningsgrunnlag Kinn kommune vert her samanlikna med KOSTRA-gruppe 11, altså faktiske kommunar. Profilen på ein kommune og summen av to er ikkje nødvendigvis direkte samanlinknbare. Talgrunnlag KOSTRA sine rapportar er basert på dei rekneskapstala som kommunane rapporterar inn. Kvaliteten på kommunane sine posteringar er derfor avgjerande for kvaliteten i statistikken. Ulik organisering av tenester Kommunane organiserer tenestene sine ulikt. KOSTRA bygger statistikk direkte på rekneskapsmessig postering på tenester. Organisering kjem ikkje fram. Tal innbyggjarar og samansetjinga av ulike aldersgrupper fortel oss noko om kva tenester det vil vere behov for, og nivået på desse. Dette er såleis ein god indikator å planlegge tenester ut i frå. Historiske tal I folketalsframskrivinga til SSB av juni 2018 er folketalet 1. januar 2028 rekna til 18 006 personar. Dette er ei endring på 0,1 % frå 2018 (+17), mot 6,9 % vekst i Norge i tilsvarande 10-års periode. Endringstakta i samfunnet er stor. Statistikkane i KOSTRA er basert på historie. Befolkningsgruppa 67 år og eldre aukar relativt kraftig i åra som kjem, medan tal innbyggjarar i dei andre aldersgruppene går ned. Å tilpasse tenestene ut i frå denne endringa er ein av dei store oppgåvene for kommunen framover. 20 Side 25 av 118

Kinn kommune har høgare driftsutgifter per innbyggjar innan barnehage, grunnskule og helse- og omsorg enn både landet og KOSTRA-gruppe 11. Desse tala tar ikkje omsyn til forskjellar i utgiftsbehov. Det er her summen av Vågsøy og Flora som blir samanlikna med faktiske kommunar. Statistikken er basert på historiske tal og gjev ikkje nødvendigvis eit bilde på Kinn kommune frå 2020. I følgje Din Statistikk AS har SSB lagt om rapporteringa si, der kommunehelse og pleie- og omsorg er slått saman til Helse- og omsorg. 21 Side 26 av 118

KS - Modell for analyse av ressursbruk Når ein skal analysere ressursbruken i ein kommune er det ikkje nok å berre sjå til KOSTRA-statistikk. KS har difor utarbeidd ein modell som synleggjer ein kommune sin prioritering av ressursbruk omsyntatt kommunen sitt utgiftbehov og frie disponible midlar. Det første diagrammet viser kommunane sin ressursbruk per innbyggjar målt opp mot landsgjennomsnittet, slik det går fram av KOSTRA. Første søyle "Inntekt til anvendelse" er summen av øvrige søyler, og viser om kommunane bruker meir eller mindre ressursar per innbyggjar enn landsgjennomsnittet. Dette diagrammet tar ikkje omsyn til utgiftsbehov eller inntektsnivå. Det andre diagrammet viser det objektive anslaget for kommunane sitt utgiftsbehov etter delkostnadsnøklane i inntektssystemet. Kommunane vert kompensert/trukket for dette i rammetilskotet gjennom utgiftsutjamninga. 22 Side 27 av 118

Kommunane i landet har ulik befolkningssamansetting, ulikt busettingsmønster og er forskjellige når det gjeld sosiodemografiske tilhøve. Kommunane har dermed ulikt utgiftsbehov/ressursbehov. Dei to diagramma ovanfor viser Flora og Vågsøy sine frie disponible inntekter per innbyggjar, og korleis desse er anvendt når det vert tatt omsyn til utgiftsbehova i kommunane, samt forskjellar i arbeidsgjevaravgift og pensjon. 23 Side 28 av 118

For å få eit heilskapelig bilde av kommunane sine prioriteringar er det ikkje tilstrekkelig å ta omsyn til at kommunane har forskjellige utgiftsbehov, arbeidsgjevaravgift og pensjon. Ein må og ta omsyn til at kommunane har ulikt inntektsnivå. Dei tre diagramma viser kommunane si prioritering når det vert tatt omsyn til nivået på frie disponible inntekter og kommunane sine utgiftsbehov, samt forskjellar i arbeidsgjevaravgift og pensjon. Sagt på ein anna måte; dei to førre diagramma viser korleis kommunen prioriterar samanlikna med landsgjennomsnittet når det tas omsyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunane har imidlertid ulike inntekter og dette har i førre diagram berre vore vist som høgare eller lågare frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. For å få eit fullstendig bilde av kommunen sine prioriteringar må også ulikskap i inntektsnivået avspeglast direkte i diagramma som viser prioriteringane. Spesielt viktig er dette for kommunar med låge disponible inntekter, som må ha eit samla ressursbruk som er under landsgjennomsnittet. 24 Side 29 av 118

Framdriftsplan budsjettprosess 2019 UTFORDRiNG OPPGÅVE INNHALD ANSVAR/VEDTAK DATO Budsjettguide 2019 Rådmannen sitt utkast til budsjett og økonomiplan Budsjettguide 2019 Budsjettguide 2019 Drøfting og uttale av budsjett og økonomiplan Framlegg og høyring av budsjett og økonomiplan Skildre nosituasjonen til Kinn kommune Føresetnadar for budsjett 2019 med planperiode Rådmannen sitt utkast til budsjett, økonomiplan og handlingprogram vert overlevert til formannskap Skildre nosituasjonen til Kinn kommune Føresetnadar for budsjett 2019 med planperiode Skildre nosituasjonen til Kinn kommune Føresetnadar for budsjett 2019 med planperiode Budsjett, økonomiplan og handlingsprogram vert drøfta, og det vert gitt uttale Framlegg til budsjett, økonomiplan og handlingsprogram vert vedteke og lagt ut på høyring Vedtak fellesnemnda Informasjon kommunestyra 9 okt 18 17-18 okt 18 Rådmann og økonomi okt 18 Vedtak formannskapa okt 18 Vedtak kommunestyra nov 18 Råd, utval, tillitsvalde Formannskapa Formannskapa Offentleg høyring nov 18 nov 18 Økonomiske førestandar Vedtak i kommunestyra på så like føresetnadar som mulig Budsjettprosess Om lag lik tidsplan på budsjettarbeidet i dei to kommunane Ulike system Kommunane bruker ulike budsjettsystem og ulike økonomisystem. Dette må samkjøyrast i god tid før neste års budsjettprosess. Vil krevje opplæring og oppfølging av både stab og leiarar. Vedtak budsjett og økonomiplan Budsjett og økonomiplan vert vedteke Kommunestyra des 18 25 Side 30 av 118

Tilrådingar 1. Budsjettrente for 2019-2022 i tråd med Kommunalbanken sitt forslag til budsjettrente, med justering for reelle vilkår knytt til låneavtaler 2. Pris- og lønsvekst i tråd med deflator oppgitt i komande statsbudsjett av 8. oktober 3. Prisvekst inntekter i utg.pkt i tråd med deflator oppgitt i komande statsbudsjett av 8. oktober 4. Så langt det lar seg gjere legge til grunn prognosar for endring i demografi og deflator (pris- og lønsvekst) ved berekning av rammetilskot, skatt og pris- og lønsvekst i økonomiplanperioden 5. Vedta økonomiplan i tråd med hovudoversikt drift og investering 6. Oppnå positivt netto driftsresultat i heile økonomiplanperioden. Ta sikte på å oppnå netto driftsresultat på minimum 1,75% innan 2025, gjennom ei opptrappingsplan der netto driftsresultat i 2023 ligg på 1%. 7. Unngå negative konsekvensar for tenestetilbodet på kort sikt, ved å byggje ein reserve for å møte uføresette hendingar. Ta sikte på å gradvis byggje opp eit bufferfond som utgjer 5% av driftsinntektene innan 2025. Eingongsinntekter, som til dømes havbruksfondsmidlane, vert i hovudsak å avsette til bufferfond inntil målet på 5% er nådd. 8. Legge til grunn realistisk framdrift for investeringsprosjekt i økonomiplanperioden 2019-2022, og revidere samla investeringsplan med mål om å redusere planlagt auke i netto lånegjeld 9. Legge til grunn ny kommunelov si føring på utrekning av minimumsavdrag frå og med økonomiplanåret 2020 10. Legge til grunn amortiseringstid av premieavvik pensjon på 7 år frå og med 2019 MOGLEGHEiT Godt grunnlag for budsjett 2020 Ved å ha like førestnadar og nytte same malar for budsjett og økonomiplan vil vi kunne lage eit skuggebudsjett for 2019 som gjev eit godt utgangpunkt for budsjettarbeidet 2020. Sterk økonomi i ny kommune Ved å budsjettere med eit positivt netto driftsresultat og opprette bufferfond vil den nye kommunen stå sterkare økonomisk. Svakhet ved netto driftsresultat Merk svakhet ved måltalet netto driftsresultat; måltalet slik det går fram av kommunelov og forskrifter tar ikkje omsyn til avsetting til og bruk av bunde driftsfond (øyremerka midlar). Måtalet blir difor mest formålstenleg når ein ser utviklinga i netto driftsresultat over fleire år. Havbruksfondsmidlar Til saman vil Vågsøy og Flora i 2018 inntektsføre vel 40 millionar kr i havbruksfondsmidlar. Så langt er dette i omfang å sjå på som einginsinntekter, som kan settast av til bufferfond for å byggje ein berekaftig kommuneøkonomi. 26 Side 31 av 118

VEDLEGG 1. KS Notat "Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom" av 21.06.2018 side 2 2. KS Illustrasjonsmodell for Kinn kommune side 6 3. Hovudoversikt drift kommunevis 2017-2021 side 8 4. Balanse detaljert oversikt Sunnfjord kommune side 9 5. Hovudoversikt investering kommunevis 2017-2021 side 19 6. Avdragsutgifter i kommunane side 20 7. KOSTRA statistikk frå Din statistikk AS side 21 BUDSjETTGUiDE 2019 1 Side 32 av 118

Vedlegg 1 - KS Notat "Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom" 2 Side 33 av 118

3 Side 34 av 118

4 Side 35 av 118

5 Side 36 av 118

Vedlegg 2 KS Illustrasjonsmodell for Kinn kommune Vurderingar av frie inntekter for Kinn kommune frå spesialrådgjevar i KS, Sigmund Engdal: KS har utviklet en modell som illustrerer hvilke utslag en ville fått om kommunesammenslåingene hadde skjedd fra 1.1.2018. Dette antas også å gi en god indikasjon for hvilke utslag som kommer i 2020. Men for å få gode anslag her må det gjøres korreksjoner for endringer som skjer i kommunene som skal slå seg sammen fra 2018 fram til sammenslåing. I utviklingen av modellen har KS måttet ta noen forutsetninger, som påvirker beregningene. Andre forutsetninger ville gitt andre utslag, og modellens beregninger må derfor ses som en indikasjon og ikke et endelig svar. Når det gjelder nye Kinn kommune, viser den modellen KS har laget at den sammenslåtte kommunen ville hatt 2,381 millioner kroner mindre i skatt og rammetilskudd i 2018 enn det Flora og Vågsøy har i 2018. I Floras og Vågsøys rammetilskudd for 2018 ligger det imidlertid 12,1 millioner kroner som har sammenheng med beslutning om sammenslåing for disse kommunene (regionsentertilskudd og overgangsordning). En sammenslått kommune vil dermed kunne ha skatt og rammetilskudd som ligger 9,7 millioner kroner over hva kommunene ville hatt i skatt og rammetilskudd om man skulle fortsatt som selvstendige kommuner. Det viser seg for mange kommuner at overgangsordningen ofte gir høyere kompensasjon enn inndelingstilskuddet, dvs at overgangsordningen fram mot 2020 er mer gunstig enn det kommunene får i inndelingstilskudd. Frie inntekter 2018 med ny kommunestruktur Kinn (tall i 1000 kr) Rammetilskudd 2018 - Regjeringens forslag til statsbudsjett inkl skønn ufrivillig alene kommuner 516 141 Endringer budsjettinnstilling Stortinget, RNB 2018, ekstra skjønn fra KMD og skjønn ufrivillig alene 515 Skatteanslag 2018 496 975 Anslag inntektsutjevning 2018 17 873 Anslag frie inntekter 2018 - dagens kommuner 1 031 504 Opphør overgangsordning for sammenslåingskommuner, frigjort beløp til innbyggertilskudd -6 852 Anslag endringer inntektssystemet ny kommunestruktur (ekskl. overgangsordning) -10 999 Inndelingstilskudd 15 470-2 381 Anslag frie inntekter 2018 om ny kommunestruktur hadde blitt iverksatt fra 1.1.20 1 029 123 6 Side 37 av 118

Overgangsordning for kommuner som skal slås sammen Overgangsordningen videreføres ikke Overgangsordning kommunestruktur 2018 7 741 Andel av overgangsordning for kommuner som deles 0-7 741 Økt innbyggertilskudd ved når overgangsordningen opphører 889 Netto effekt av opphør overgangsordningen sammenslåingskommuner -6 852 Endringer som følge av ny kommunestruktur Innbyggertilskudd 950 mill. kroner omfordeles fra innbyggertilskudd til andre elemeneter. Dette tilsvarer en reduksjon i innbyggertilskuddet med 185 kroner per innbygger Redusert innbyggertilskudd for denne kommunen utgjør -3 246 Gradert basistilskudd - utgiftsutjevningen Indeks Nabokriteriet Reiseavstand utgiftsutjevning Nabokriteriet ny kommunestruktur 47 674 1,48137 4 409 Nabokriteriet kommunestruktur 2018 48 166 1,49833 4 564 Utslag nabokriteriet -155 a) Endring som følge av at nivået på et fullt basistilskudd øker: Gradert basistilskudd ny kommunestruktur 11 239 Gradert basistilskudd kommunestruktur 2018 19 483 Andel av gradert basis i 2018 for kommuner som deles 0-19 483 Tilbakeført beløp i korreksjonsordningen for statlige/private skoler Endring i kostnadsnøkkel Endring i kostnadsnøkkel betyr endring i tilbakeført beløp -0,00972937-62 b) Ny kommunestruktur betyr færre graderte basistilskudd, frigjort beløp tilbakeføres gjennom utgiftsutjevningen 275 Samlet utslag gradert basistilskudd -7 969 Opphopningskriteriet Opphopningskriteriet ny kommunestruktur -3 715 Opphopningskriteriet kommunestruktur 2018-3 464 Andel av opphopningskriteriet for kommuner som deles 0 3 464 Samlet utslag opphopningskriteriet -251 Indeks Sonekriteriet Reiseavstand utgiftsutjevning Sonekriteriet ny kommunestruktur 127 403 1,76808 7 035 Inntektsutjevning Inntektsutjevning ny kommunestruktur 17 813 Inntektsutjevning kommunestruktur 2018 17 873 Andel av inntektsutjevning for kommuner som deles 0-17 873 Samlet utslag inntektsutjevning -60 INGAR INGAR med ny kommunestruktur -676 INGAR kommunestruktur 2018-1 301 Andel av INGAR for kommuner som deles 0 1 301 Samlet utslag INGAR 625 Sonekriteriet kommunestruktur 2018 127 411 1,81696 7 483 Utslag sonekriteriet -448 Anslag endringer inntektssystemet ny kommunestruktur (ekskl. overga -11 566 7 Side 38 av 118

Vedlegg 3 - Hovudoversikt drift kommunevis 2017-2021 Vågsøy R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Driftsinntekter Brukerbetalinger 15 704 925 15 419 000 15 419 000 15 419 000 15 419 000 Andre salgs+ og leieinntekter 39 574 330 39 878 422 40 828 422 40 278 422 41 278 422 Overføringer med krav til motytelse 71 887 254 61 881 835 61 881 835 61 881 835 61 881 835 Rammetilskudd 193 778 910 193 994 000 193 244 000 193 244 000 193 244 000 Andre statlige overføringer 22 750 402 16 236 700 16 209 700 16 172 700 16 137 700 Andre overføringer 2 025 515 439 000 439 000 439 000 439 000 Skatt på inntekt og formue 161 472 403 162 597 000 161 847 000 161 847 000 161 847 000 Eiendomsskatt 12 915 216 13 100 000 18 225 000 19 075 000 19 075 000 Andre direkte og indirekte skatter - - - - - Sum driftsinntekter 520 108 954 503 545 957 508 093 957 508 356 957 509 321 957 Driftsutgifter Lønnsutgifter 281 700 683 279 324 205 280 007 205 280 257 205 280 007 205 Sosiale utgifter 59 520 025 60 498 544 56 706 544 60 756 544 60 606 544 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 81 944 580 69 577 927 69 686 927 69 686 927 69 686 927 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 56 598 432 55 903 002 56 453 002 56 453 002 55 903 002 Overføringer 39 404 380 29 052 757 20 307 390 10 154 757 12 716 757 Avskrivninger 22 230 829 26 965 000 26 965 000 26 965 000 26 965 000 Fordelte utgifter -14 140 290-8 465 440-8 465 440-8 465 440-8 465 440 Sum driftsutgifter 527 258 639 512 855 995 501 660 628 495 807 995 497 419 995 Brutto driftsresultat -7 149 685-9 310 038 6 433 329 12 548 962 11 901 962 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 1 601 650 640 000 640 000 640 000 640 000 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmi - 150 000 150 000 150 000 150 000 Mottatte avdrag på utlån 35 400 10 000 10 000 10 000 10 000 Sum eksterne finansinntekter 1 637 050 800 000 800 000 800 000 800 000 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 10 170 700 13 759 000 16 286 000 20 453 000 18 831 000 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler - - - - - Avdrag på lån 17 420 000 20 000 000 24 000 000 25 000 000 25 975 000 Utlån 43 000 15 000 15 000 15 000 15 000 Sum eksterne finansutgifter 27 633 700 33 774 000 40 301 000 45 468 000 44 821 000 Resultat eksterne finanstransaksjoner -25 996 650-32 974 000-39 501 000-44 668 000-44 021 000 Motpost avskrivninger 22 230 829 26 965 000 26 965 000 26 965 000 26 965 000 Netto driftsresultat -10 915 506-15 319 038-6 102 671-5 154 038-5 154 038 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 5 748 070 - - - - Bruk av disposisjonsfond 14 940 000 10 165 000 - - - Bruk av bundne fond 15 426 639 15 407 260 16 355 893 15 407 260 15 407 260 Sum bruk av avsetninger 36 114 709 25 572 260 16 355 893 15 407 260 15 407 260 Overført til investeringsregnskapet - - - - - Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - - - Avsatt til disposisjonsfond 8 275 637 - - - - Avsatt til bundne fond 8 241 918 10 253 222 10 253 222 10 253 222 10 253 222 Sum avsetninger 16 517 555 10 253 222 10 253 222 10 253 222 10 253 222 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 8 681 648 - - - - Flora R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 183 805 39 108 000 39 108 000 39 108 000 39 108 000 Andre salgs- og leieinntekter 107 771 670 128 332 000 128 332 000 128 332 000 128 332 000 Overføringer med krav til motytelse 173 857 095 134 039 000 135 030 000 132 030 000 131 730 000 Rammetilskudd 340 992 449 340 547 000 342 459 000 345 519 000 347 176 000 Andre statlige overføringer 39 301 792 34 099 000 13 079 000 13 438 000 13 809 000 Andre overføringer 14 845 000 13 991 000 9 748 000 2 286 000 2 181 000 Skatt på inntekt og formue 325 879 044 336 557 000 336 557 000 336 557 000 336 557 000 Eiendomsskatt 42 900 274 43 360 000 44 600 000 45 265 000 46 275 000 Andre direkte og indirekte skatter 1 629 739 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 Sum driftsinntekter 1 085 360 867 1 071 633 000 1 050 513 000 1 044 135 000 1 046 768 000 Driftsutgifter Lønnsutgifter 567 246 849 562 490 000 562 490 000 562 490 000 562 490 000 Sosiale utgifter 153 913 086 160 362 000 161 362 000 162 362 000 163 362 000 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 137 365 989 133 851 000 133 851 000 133 851 000 133 851 000 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 60 965 095 59 151 000 58 634 000 58 744 000 58 858 000 Overføringer 86 907 910 101 285 000 100 981 000 102 302 000 103 987 000 Avskrivninger 51 784 286 57 710 000 58 261 000 58 788 000 58 788 000 Fordelte utgifter -9 421 001-10 066 000-20 094 000-29 468 000-38 504 000 Sum driftsutgifter 1 048 762 214 1 064 783 000 1 055 485 000 1 049 069 000 1 042 832 000 Brutto driftsresultat 36 598 653 6 850 000-4 972 000-4 934 000 3 936 000 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 10 373 391 9 700 000 10 500 000 11 300 000 11 500 000 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmi - - - - - Mottatte avdrag på utlån - 40 000 40 000 40 000 40 000 Sum eksterne finansinntekter 10 373 391 9 740 000 10 540 000 11 340 000 11 540 000 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 29 012 101 31 116 000 31 800 000 32 507 500 37 045 000 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler - - - - - Avdrag på lån 36 156 102 40 277 000 40 961 000 41 668 500 46 206 000 Utlån 118 528 100 000 100 000 100 000 100 000 Sum eksterne finansutgifter 65 286 731 71 493 000 72 861 000 74 276 000 83 351 000 Resultat eksterne finanstransaksjoner -54 913 340-61 753 000-62 321 000-62 936 000-71 811 000 Motpost avskrivninger 51 784 286 57 710 000 58 261 000 58 788 000 58 788 000 Netto driftsresultat 33 469 598 2 807 000-9 032 000-9 082 000-9 087 000 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 4 996 679 - - - - Bruk av disposisjonsfond 9 614 275 625 000 - - - Bruk av bundne fond 8 471 091 12 095 000 12 095 000 12 095 000 12 095 000 Sum bruk av avsetninger 23 082 046 12 720 000 12 095 000 12 095 000 12 095 000 Overført til investeringsregnskapet 6 626 656 - - - - Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - - - Avsatt til disposisjonsfond 22 321 106 13 214 000 750 000 700 000 695 000 Avsatt til bundne fond 27 603 882 2 313 000 2 313 000 2 313 000 2 313 000 Sum avsetninger 56 551 644 15 527 000 3 063 000 3 013 000 3 008 000 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk - - - - - 8 Side 39 av 118

Vedlegg 4 - Balanse detaljert oversikt Kinn kommune Art Namn Flora Vågsøy Art Namn Anleggsmidler Anleggsmidler 2299900 BOLIGAR 9 492 603,40 113 026 463,00 22708100 Aktivering anlegg levetid 20 år - Faste installasjoner 2299901 Boligar - Flora bygg og eigedom 123 361 877,37-61 082 056,00 22708101 Avskriving anlegg levetid 20 år - Faste installasjoner 2299902 SKULAR OG BARNEHAGAR 345 495 223,01 737 455 732,00 22708200 Aktivering anlegg levetid 40 år 2299904 IDRETTSHALLAR OG ANLEGG 111 797 389,52-167 209 329,00 22708201 Avskriving anlegg levetid 40 år 2299910 FORRETNINGSBYGG 3 538 813,24 127 608 836,00 22708300 Aktivering anlegg levetid 50 år 2299912 ADMINISTRASJONSBYGG 20 553 164,45-32 231 526,00 22708301 Avskriving anlegg levetid 50 år 2299914 ALDERS- OG SJUKEHEIMAR 133 905 537,65 11 294 186,00 22908100 Aktivering anlegg ikke avskrivbare - Areal og tomtegrunn 2299916 KULTURBYGG M.V. 52 269 127,11 2299918 KAIER OG ANDRE ANLEGG 26 793 083,62 2299920 KYRKJER OG BRANNSTASJONAR 12 867,00 2299930 TEKNISKE ANLEGG VATN 45 878 616,39 2299931 TEKNISKE ANLEGG AVLØP 16 783 383,41 2299932 TEKNISKE ANLEGG RENOVASJON 1 692 972,72 2299940 LEDNINGSNETT VATN 181 427 311,05 2299941 LEIDNINGSANLEGG AVLØP 157 658 612,95 2299944 VEGAR 170 063 730,23 2299950 PARKERINGSPLASSAR 10 577 285,03 2299960 TOMTEGRUNN 73 992 170,05 2299961 Tomtegrunn - Flora bygg og eigedom 23 658 268,29 2269900 BILAR 1 634 808,93 53 070 330,00 22408100 Aktivering anlegg levetid 5 år 2269910 ANLEGGSMASKINER 2 365 147,65-35 269 297,00 22408101 Avskriving anlegg levetid 5 år 2269920 BRANNBILAR 7 121 832,20 37 628 086,00 22408200 Aktivering anlegg levetid 10 år 2269930 MASKINAR, VERKTØY, INVENTAR OG UTSTYR 20 003 027,41-30 144 081,00 22408201 Avskriving anlegg levetid 10 år 2269940 EDB-UTSTYR, KONTORMASKINAR 14 866 891,54 3 229 453,00 22408300 Aktivering anlegg levetid 20 år - Utstyr -674 551,00 22408301 Avskriving anlegg levetid 20 år - Utstyr 2221521 Florø Motorsportklubb 600 000,00 1 870 000,00 22220001 Selstadgården 2221522 Visit Fjordkysten AS 400 000,00 77 304,91 22289001 Sosiale utlån 2226811 FLORØ IDRETTSSENTER AS 8 000 000,00 3 913 244,31 22289010 Etablerings-/Utbedringslån (DNB NOR) 9 Side 40 av 118

Art Namn Flora Vågsøy Art Namn 2227002 Grovastøylen AS(spelemidlar) 10 238 000,00 2227003 Florø Parkering AS 1 175 000,00 2227004 Brandsøy sportsklub (spelemidlar) 300 000,00 2227005 Florø seilforening(utlån spelemidlar) 2 039 000,00 2227040 9 INNSKOTSLEILIGH. FURUTUN 1 184 528,00 2227041 BESTEBU BORETTSLAG 65 666,00 2227043 INNSKOT HANSABAKKEN BURETTSLAG 810 477,00 2227045 FBE-Innskotl. Dyreholtv 63 1 400 000,00 2227046 INNSKOTSL. DYREHOLTVEGEN 27 94 690,00 2227048 INNSKOT BESTEBU BORETTSLAG 43 403,00 2227049 A/S GJENNONGANGSBUSTADER 49 325,02 2227051 ATRIUMSHUS 76 949,47 2227052 ANDELER HANSENBAKKEN 145 886,00 2227053 KJØP AV DYREHOLTVEGEN 65 275 650,00 2227054 OPPL.KONTOR FOR FISKERI&HAVBRU 2 000,00 2227055 DOCEN BURETTSLAG 2 429 017,00 2227059 Dypevikmarka 55 000,00 2227520 SOSIALE LÅN 2 089 316,89 2228900 Utlån Startlån mv Adm av SSF 93 699 733,22 2236642 Flora hamn KF 40 706 250,00 2236644 KF Innvandrarsenteret i Flora 4 470 000,00 2236645 Havhesten Flora kommune KF 3 377 911,00 2236649 KF Innvandrarsenteret i Flora 4 000,00 2214103 KLP EIGENKAPITALFOND 26 117 391,00 462 900,00 22115101 Egenkapitalinnskudd NOMIL 2216800 FIRDAKRAFT 2,00 100 000,00 22115201 Vågsøy Parkering AS (2 à 50 000,-) 2216811 SOGN OG FJORDANE ENERGI AS 50 662 688,06 720 000,00 22115202 Nordfjordhallen Drift AS (500 à 1 000,-) 2216820 Firda Billag AS-1448 aksjar a kr 1000 1 447 000,00 87 500,00 22115203 Sandane Ind. AS (350 aksjer à 250 kr) 2216845 BOTNANESET IND.SELSK. 1 AKSJE 295 500,00 10 000,00 22115204 Opplæringsfartøy AS (1 aksje à 10000 kr) 2216850 BIBLIOTEKSENTRALEN A ANDELER A KR 300 2 400,00 100 000,00 22115205 ASVO Måløy AS (2 aksje à 50000 kr.) 2216853 Origod AS 200 andeler a kr 1000 200 000,00 5 000,00 22115206 Muritunet (5 aksjer à 1000 kr) 2216854 Rovdefjordbrua 2 aksjer a kr 5000 20 000,00 22 000,00 22120001 Vedvik Vassverk (10 aksjer à 2200kr.) 10 Side 41 av 118

Art Namn Flora Vågsøy Art Namn 2216855 Florø Parkering AS 100 A kr 1000 100 000,00 1 000,00 22120003 Hareid Fastlandssamband AS (1 aksje à 1000 kr) 2216856 KInn Holding AS 200 a kr 1000 207 000,00 2 250,00 22120004 Sogn og Fjordane BBL (15 andeler à 150 kr.) 2217015 KROKANE NÆRTENESTER A/S 100 000,00 5 000,00 22120005 Fjord Norge AS (1 aksje à 5000 kr.) 2217020 ANDELAR FURUHAUGANE BARNEHAGE 999 000,00 10 000,00 22120006 Reisemål Stryn og Nordfjord (5 aksjer à 2000 kr.) 2217042 FLORØ BOLIGBYGGELAG 1,00 75 000,00 22120008 Rovdefjordbrua AS (15 aksjer à 5000 kr) 2217046 RAGNARRUD BORETTSLAG A/L 800,00 240 000,00 22120010 Kystvegen Måløy - Florø AS (240 aksjer à 1000 kr) 2217049 ROGNALDSVÅG VASSVERK 3 900,00 1,00 22120011 Måløy Vekst fiber as (1 aksje à 1 kr) 2217051 A/S ATLØY 5 ANDELER A KR 1000 5 000,00 1 613 367,00 22155010 Egenkapitalinnskudd KLP- sykepleieordning 2217052 Ytre Sunnfjord Holding AS(bedriftshel 6 500,00 11 218 052,00 22155011 Egenkapitalinnskudd KLP- fellesordningen 2217053 FIRDAVEGEN 1 AS 264 440,00 2 000,00 22189001 Furene AS (tidl.volda industri) (8 aksjer à 250 kr) 2217056 Sunlab AS, 100 Aksjer 167 000,00 2217058 Aksello AS 210 000,00 2217059 Grovastøylen AS 204 000,00 2217060 DS Stavenes-10 andeler a kr 1000 10 000,00 2217061 Visit Fjordkysten AS-184 aksjar a kr 92 000,00 2217062 Aksjekapital Kystvegen Måløy-Florø AS 250 000,00 2217064 Midtvegen 615 AS 100 000,00 2204100 Pensjonsmidlar KLP 980 594 919,00 562 532 501,00 22055000 Pensjonsmidler 2204101 Pensjonsmidlar STP 138 792 452,00 Omløpsmidler Omløpsmidler 2131901 TRYGDEKONTORET sjuke-/foreldrepengar 8 059 175,00 1 235 890,00 21320080 Reskontro - private aksjeselskap, arb.gj.org. mv. 2131902 AGA av sjuke-/foreldrepengar 1 136 344,00 1 620 566,00 21320089 Manuell fordringer - private aksjeselskap, arb.gj.org. mv. 2137501 Adm av SSF,påløpte renter 583 844,74 204 633,00 21361080 Reskontro - Fordringer stats- og trygdeforvaltningen 2145016 Kassakredittlån Flora Bordgleder KF 1 610 000,00 5 515 040,00 21361087 Refusjonskrav sykep./fødselsp. NAV - trygd 2191400 ARB.GJ.AVG.PREMIEAVVIK KLP 6 975 480,00 14 077 727,00 21361089 Manuell - Fordringer stats- og trygdeforvaltningen 2191401 ARB GJ AVG PREMIEAVVIK STP -215 124,00-2 000 000,00 21361090 NAV refusjoner tap på krav 2194100 PREMIEAVVIK KLP 52 143 484,00 711 084,00 21364001 Fordelingsoppgjør skatt til kommunen 2194101 PREMIEAVVIK STP -1 326 379,00 10 266,00 21364009 Inngående MVA 2157500 HOVUDDEBITORER 21 691 265,46 1 324 555,00 21364010 Merverdiavgift til gode - oppgjørskonto 2157501 ANSATTERESKONTRO -FORSKOT LØNN 55 942,34 7 549 119,00 21364011 Inngående MVA-kompensasjon 2157503 INNBETALINGER ETTER 31.12. 43 012 346,85 1 682 314,00 21365080 Reskontro - kommuner/fylkeskommuner 11 Side 42 av 118

Art Namn Flora Vågsøy Art Namn 2157504 NEGATIV LØNN 112 574,50 679 856,00 21365089 Manuell fordringer - kommuner/fylkeskommuner 2157510 KUNDER KOMMUNALE AVGIFTER 2 767 275,98 2 874,00 21389020 Påløpte ikke forf. renteinnt. Startlån 2157511 KUNDER-BARNEHAGE/SKULEFRITID 704 984,19 46 739,00 21389030 Negativ nettolønn 2157512 KUNDER-HUSLEIGE 228 824,40 193 318,00 21389031 Forskudd lønn 2157513 KUNDER-PLO 1 256 254,51 8 328 660,00 21389080 Reskontro fordringer - private, ideelle organisasjoner mv. 2157514 KUNDER-FESTEAVGIFT -3 668,00 52 291,00 21389089 Manuell fordringer - private, ideelle organisasjoner mv. 2157515 KUNDER-DIVERSE 12 631 387,12 1 533 165,00 21955017 Premieavvik inntektsført 2017 2157590 Periodisering mva -211 780,07 162 516,00 21964017 Arb.g.avg premieavvik inntektsført 2017 2100033 KASSE LEGESENTERET 18 177,00 1 967,00 21000001 Kasse 2100038 KASSE HELSESTASJONEN 1 950,00 2 000,00 21000070 Kasse-Måløy Kino 2100045 KASSE HAFFEN 200,00 9 442,00 21032000 7874.06.81264 DnB Hovedkonto 2100051 KASSA KINOBILLETTKONTOR 1 745,00 33,00 21032002 1503.03.36523 Innfordring EIK 2100052 Kasse Informasjon og Service 500,00 104 125,00 21032011 3853.05.00559 Sparebank1 Vest, Foliokto 2102020 FOLIO 3775.07.09002 31 398 348,14 56 001 921,00 21032030 3705.27.76075 SSF Hovedkonto 2102021 OCR-KONTO 3775.07.09045 41 010 797,38 12 991 622,00 21032031 3705.27.76083 SSF Skattetrekkskonto 2102022 FORV.LÅN 3775.07.09061-380 520,76 1 614 890,00 21032032 3705.27.76067 Innfordring Eik 2102025 RENTER/PROV 07.09053-3 152,64 1 006 687,00 21032033 3705.27.76059 SSF Tilfluktsrom 2102026 HAFFEN 3775.07.09592 84 622,62 2102027 FLORA KOMM KINO 3775.07.09622 2 696 049,70 2102029 RENTEAVREKNING 3775.07.09738-97,07 2102041 Innfordring OCR 3705.19.78634 531 299,95 2102042 H.KONTO RENTE KF 3775.07.09436 6 786,07 2102043 SSF NAV 3705.22.28787 18 223,00 2102044 Allhuset 3775.07.09193 3 648,93 2109850 SKATTETREKK 3775.07.09118 23 301 869,00 2109852 TILFLUKTSROM 3775.07.09282 4 665 937,24 2109853 PARKERINGSPLASSAR 3775.07.09290 226 599,09 2109854 GJERDEH.ND/SH 3775.07.09304 71 898,67 2109858 SVARDALS LEGAT 3775.07.09347 102 350,52 2109859 Flora omsorgs Arv 3775.20.28231 232 601,89 2109860 Flora oms.s Gåvek 3705.06.95213 70 481,85 12 Side 43 av 118

Art Namn Flora Vågsøy Art Namn 2109864 OLJEVERNFOND 3775.07.09444 797 957,86 2109868 KOMM. VILTFOND 3775.03.40645 337 871,99 2109873 Furuh oms.s Gåvek 3775.03.26340 61 710,07 2109874 SPB 28 70969 Fleirbrukshall Eikefjor 6 278 126,09 Egenkapital Egenkapital 2560800 Bufferfond -21 228 650,66-10 165 637,00 25608001 UD Disposisjonsfondet 2560801 Rentebufferfond -1 277 000,00 2560900 Avsetn. føremål jf tab. 2-2 313 000,00 2569901 Parkeringsføremål-dispfond -625 000,00 2510001 INVENT. FLORA ALDERSHEIM,LEGAT -102 350,52-4 738 373,00 25108001 BD Vannforsyningsfond (tj 340*,345*) 2510004 GJERDEHALD NORDAL -71 898,67-503 362,00 25108002 BD Avløpsfond (tj 350*,353*) 2510010 INTERKOMM. OLJEVERNFOND(OBS-TENESTE) -756 336,24-662 530,00 25108003 BD Slamfond (tøming privatanlegg) (tj. 354*) 2510013 FONDSAVSETNING RENOVASJON -463 509,29-70 496,00 25108004 BD Renovasjonsfond (tj 355* - 357*) 2510021 UTBETRINGSTILSKOT -122 277,53-268 985,00 25108006 BD Selvkostfond kart og oppmåling 2510027 BRANNVESENET GÅVE GJENSIDIGE -300 000,00-492 245,00 25108010 BD Kommunalt viltfond 2510030 Barnevernsvakt -344 275,00-943 467,00 25108011 BD Fond Tilfluktsrom (tj 1801) 2510043 DØR TIL DØR AKSJONEN -189 665,49-1 100 000,00 25108012 BD Husbankmidler,tilskudd tilpasn./etabl. 2510044 ETABLERINGSTILSKOT -742 491,51-41 518,00 25208002 BD Opplæringstiltak ufaglærte 2510060 VILTFOND -366 586,87-33 275,00 25208003 BD 9031 Transport ved ungdomsaktiviteter 2510073 Omsorgstenesta T601400-40 000,00-90 975,00 25208004 BD 9030 Den kulturelle skulesekken 2510077 Frisklivssentralen -47 407,90-70 000,00 25208008 BD 9037 Skjønnsmidlar Rådmannsnettverk 2510079 Tiltaksteam -8 297,00-111 666,00 25208010 BD 9050 Havbruksplan - Nordfjord 2510080 Kvardagsrehabilitering -334 319,26-124 574,00 25208011 BD 9069 Basiskompetanse VOX/IKT 2510081 Interkommunal folkehelseavdeling -1 333 457,27-26 000,00 25208012 BD 9114 Midler til bruk i miljøarbeid bruker 2510084 Auka aktivitet Havglytt -132,51-77 997,00 25208015 BD 9123 DKSS Den kulturelle sparserstokk 2510086 Hjemmeboende med demens -83 230,00-17 386,00 25208020 BD 9128 Aktivitetsmidlar kultur 2510087 Forsøk NAV-veileder v.g. skule -307 568,34-30 863,00 25208024 BD 9134 EDU/BEST-prosjekt 2510088 Gåvekonto Maurtua -18 150,00-5 918,00 25208026 BD 9006 Tusenårsstad Moldøen 2510091 Samhandlingsbarometeret -250 000,00-1 161 699,00 25208031 BD Nordfjord IUA (5900) 2510093 Samhandling under same tak -154 173,50-8 000,00 25208032 BD 9025 Entreprenørskap skule 2510096 Eikefjord barnehage -18 947,00-15 595,00 25208033 BD 9142 Frisklivsentral 13 Side 44 av 118

Art Namn Flora Vågsøy Art Namn 2510111 Allhuset - teneste 651401-248 076,68-151 306,00 25208034 BD 9145 NY GIV - VUS 2510112 Skjønnsmidlar folkehelse -100 000,00-98 285,00 25208035 BD 9148 Pårørande skule 2510113 Styrking habiliter./rehabiliter. -300 000,00-10 000,00 25208036 BD 9153 Entreprenørskap - barnehage 2510114 Oppfølging akuttmedisin -447 400,00-45 168,00 25208039 BD 9156 Registrering av kulturminne 2510151 Bedre digital dialog -21 287,80-369 226,00 25208040 BD 9158 Videreutdanning psykisk helseteam 2510170 Samfunnstryggleik og beredskap - skjø -50 000,00-21 803,00 25208041 BD 9162 Gavepenger område Vågsøy 2510171 Dagmar - skjønsmidlar -116 250,00-14 783,00 25208042 BD 9167 Kriminalitetsforebyggande arbeid 2510172 Kirkeparken T701901-15 850,00-10 825,00 25208043 BD 9170 Gave personale institusjon 2510316 Omsorg-musikkterapeaut -15 000,00-22 699,00 25208045 BD 9172 Gave personale område Fastlandet KOS 2510318 Skjønsmidlar psykososial oppfølging -140 000,00-12 189,00 25208046 BD 9173 Gave område Fastlandet KOS 2510322 Kvalitet og utvikling - (Folkehelse - -273 789,46-9 980,00 25208047 BD 9165 Etikkprosjekt - helse 2510324 Lærande regionar -16 250,00-213 965,00 25208052 BD 9186 Sjumilsteget 2510325 Psykosos. arb. barn/unge, samordn. ti -60 000,00-96 667,00 25208054 BD 9188 Gave Skram skole - fuglerede 2510326 Skulehelseteneste vidaregande skule -228 000,00-7 000,00 25208056 BD 9175 Ruskonferanse NAV 2510327 Kvello-prosjektet -50 000,00-65 253,00 25208059 BD 9201 Barn og ungsomsaktiviteter Måløy Sentrum 2510516 FRIVILLIGHETSSENTRALEN -105 000,00-1 044,00 25208061 BD 9190 Gåve leikeapparat Skavøypoll skule 2510518 BIBLIOTEK -18 000,00-134 667,00 25208062 BD 9192 Styrking av skulehelsetenesta 2510520 Den kulturelle skulesekken -57 000,00-9 736,00 25208064 BD 9198 First Lego league teknologiturnering 2510521 KULTURSKULEN, GAVEMIDLAR -10 000,00-606 876,00 25208065 BD 9200 NAV-Vågsøy Rus 2510529 Den kulturelle spaserstokken -156 147,37-11 855,00 25208066 BD 9174 Ungdom med MOT 2510532 Ungdomstiltak -6 672,00-15 780,00 25208068 BD Tj 2346 Transporttenester 2510534 Vedlikehald skulpturar -11 242,16-69 421,00 25208069 BD 9207 Gaver Holvik skule - elevtiltak 2510535 FRIVILLIGHETSSENTRALEN - OPPSTART 201-77 500,00-10 917,00 25208070 BD 9205 Forebygging av uønska svangerskap og abbort 2510543 Flora frivil.sentr. - Gjensidigestift -102 000,00-64 451,00 25208071 BD 9206 Implamentering av COS 2510681 TAPSFOND TILPASSING/UTBETRING -111 034,00-6 628,00 25208072 BD 9203 Gave personale omr. Fastl. Bryggja 2511455 Gåvekonto Furuhaugane omsorgssenter -61 710,07-35 231,00 25208074 BD 9210 Lindrande behandling ved livets slutt 2511467 Gåvekonto Flora omsorgssenter(fond) -70 481,85-69 050,00 25208076 BD 9179 Vidareutdanning stalege vilkår lærer 2511468 Arv Flora omsorgssenter(fond) -232 601,89-120 537,00 25208077 BD 9208 Ungdomstrinn i Utvikling VUS 2511469 Flora omsorgssenter 2. etg. personale -43 436,00-228 858,00 25208079 BD 9217 Arv til testamentarving Hjemmetjenesten 2511470 Dagavdeling 551410-14 987,00-81 656,00 25208081 BD 9222 Styrking av helsestasjons- og skulehelseteneste 2512002 Ungdomstrinnsatsing(131029) -201 791,00-43 155,00 25208084 BD 9226 Frisk som en fisk 14 Side 45 av 118

Art Namn Flora Vågsøy Art Namn 2512004 Prosjekt Velferdsteknologi(131027) -600 000,00-61 539,00 25208085 BD 9227 Kompetansehevande tiltak legar og helsepers. 2512005 Prosjekt Realfagskompetanse(131032) -874 364,02-63 547,00 25208086 BD 9229 Nordfjord palliasjon prosjekt 2512007 Prosjekt Newtonrom(131035) -363 446,65-1 534 666,00 25208087 BD 9244 Næringsfond 2512089 Flora u.skule, Kulturforum -251 309,71-4 000 000,00 25208088 BD 9238 Infrastrukturtiltak Kommunereform 2512090 LOS-funksjon for ungdom -300 000,00-67 000,00 25208089 BD 9241 Barnevernvakt 2512092 Flora ungdomsskule,realfagprosjekt -63 500,00-559 336,00 25208090 BD 9239 Kommunalt rusarbeid kap 0765 post62 2512124 KROKANE BARNEHAGE,FLEIRKULTURELLE TIL -110 000,00-600 000,00 25208091 BD 9237 Styrking av habilitering og rehabilitering i kommune 2512125 KROKANE BARNEHAGE,UTEOMRÅDE -142 208,21-642 747,00 25208092 BD 9236 Språksatsing barnehage og skole 2512152 Nepjarhaugen bh - HP likestilling i b -26 946,00-24 248,00 25208093 BD 9231 Foreldrekonto Skavøypoll Barnehage 2512153 Fleirkult ped og språkstim barnehagar -16 145,69-34 000,00 25208094 BD 9240 Miljøtenesta- Aktivitetar 2512155 Nepjarhaugen-Tidleg innsats -33 194,27-7 500,00 25208095 BD 9232 Miljøtenesta SIL United 2512201 STEINHOVDEN SKULE-KOMPETANSE-/PROSJEK -8 200,00-18 045,00 25208096 BD 9234 Statlig sikret friluftsområde-moldøen 2512242 Kompetansemidlar barnehagar 2012-1 087 510,27 2512243 Kompentanse for mangfald Flora ungdom -25 690,00 2517014 INU 2014-3.000.000-671 400,00 2517015 INU 2015-3.000.000-1 156 000,00 2517016 INU 2016-1.500.000-255 941,12 2517017 Eingångstilskot fellesnemder -19 638 771,72 2517018 INU 2017-500.000-223 683,20 2517019 INU 2013-2.000.000-779 176,21 2530803 Uteområde Havrenes barnehage -100 000,00-414 462,00 25308005 UK Plasseringsfond 2539910 EK-fond(P76099mva-komp) -305 398,00-999 387,00 25308010 UK Utbet. EK.tilsk. KLP - avsatt gjeninntreden KLP - -1 567 328,00 25308011 UK Grunninnløsing (44xx) - -5 682 959,00 25308012 UK Eiendomsfondet 2550009 PARKERINGSPLASSAR -223 960,09-289 785,00 25508010 BK 8001 Fond formidlingslån (ordinære avdrag) 2550018 SAL KOMPOSTERINGSANLEGG -200 000,00-1 496 541,00 25508011 BK 8001 Fond formidlingslån - (ekst.ord. avdrag) 2559906 Kommunedelplan sykkel -184 794,76-2 676 666,00 25508012 BK 8001 Fond formidlingslån - fond til utlån 2559910 Uterombelysning Florø sentrum -148 966,87 2559913 Krokane skule,uteområde -96 700,24 2559915 Ferjelem Sør-Skorpa -22 633,38-8 681 648,00 25950017 Regnskapsmessig overskudd 2017 26 695 034,00 25970001 Udekket i investeringsregnskapet 2017 15 Side 46 av 118

Art Namn Flora Vågsøy Art Namn 2599000 KAPITALKONTO 1 536 393 828,68-15 610 420,00 25990001 Kapitalkonto pr. 01.01. 2599001 KF Flora bustad og eigedom-kapitalkon -77 505 476,80 325 334,00 25990007 Nedskriving av aksjer og andeler 2599010 KAPITALKONTO ANLEGGSMODULEN -1 407 923 598,56-1 410 664,00 25990008 Kjøp av aksjer og andeler 2599011 KF Flora bustad og eigedom -Kapitalko -75 117 264,60 126 280 696,00 25990011 Bruk av eksterne lån 35 400,00 25990013 Mottatte avdrag sosiale lån 964 104,00 25990014 Mottatte avdrag etabl./utbedr.lån - 25990015 Mottatte avdrag diverse utlån 9 828,00 25990023 Avskriving sosiale lån (tapsføring) -17 698 498,00 25990061 Avdrag eksterne lån -43 000,00 25990063 Utlån - sosiale lån -193 236,00 25990064 Utlån - etabl./utbedringslån 23 290 695,00 25990090 Pensjonsforpliktelser -53 789 535,00 25990091 Pensjonsmidler -3 232 877,00 25990092 Arb.g.avg. av netto pensj.forpl. -6 801 435,00 25990241 Aktivering utstyr, maskiner og transportmidler 3 896 625,00 25990242 Avskriving utstyr, maskiner og transportmidler - 25990243 Salg utstyr, maskiner og transportmidler -154 963 320,00 25990271 Aktivering faste eiendommer og anlegg 18 334 204,00 25990272 Avskriving faste eiendommer og anlegg - 25990273 Salg faste eiendommer og anlegg 2581000 Endring i regnskapsprinsipp som påvir 4 989 453,00 6 599 019,00 25800001 Endring regnsk.prinsipp KaR. Feriepe.avsetn 1992-97 289,00 25800002 Endring regnsk.prinsipp KaR. Påløpte renteint.2000 2 825 494,00 25810001 Endring regnsk.prinsipp DrR.renter 2000-1 275 149,00 25810002 Endring regnsk.prinsipp DrR.Mva-komp 1999 594 081,00 25810003 Endring regnsk.prinsipp DrR.Materialbeh.2002-2 717 000,00 25810004 Endring regnsk.prinsipp DrR.Ress.krev. tjen.2008 2401400 Arb.gj.avg nto pensjonsforpl KLP -23 549 848,51-637 898 646,00 24055000 Pensjonsforpliktelser 2401401 Arb.gj.avg.pensjonsforpl STP -8 220 779,00-7 988 811,00 24064000 Arb.gj.avg. av netto pensjonsforpliktelser 2404100 Brutto pensjonsforpliktelse KLP -1 147 615 123,00 2404101 Brutto pensjonsforpl STP -197 095 853,00 16 Side 47 av 118

Art Namn Flora Vågsøy Art Namn 2451901 Husbanken ordinære lån -9 154 379,00-121 783,00 24639531 13557571 Startlån -09 2451910 Husbanken vidare utlån -125 066 820,45-2 511 181,00 24639532 13560462 Startlån 2012 2452003 SFE Nett AS - lån Sørsidevegen -9 100 000,00-1 243 293,00 24639533 13560935 Startlån 2013 2453101 Kommunalbanken -1 271 596 814,00-10 527 887,00 24835530 20040239 Kommunalbanken (tidl 20010190) 2454110 KLP -114 897 910,00-18 697 750,00 24835532 20030795 Kommunalbanken -22 236 920,00 24835533 20030824 Kommunalbanken -18 118 350,00 24835536 20041006 Kommunalbanken -13 095 200,00 24835538 20070714 Kommunalbanken -55 109 950,00 24835539 20100243 Kommunalbanken -15 220 580,00 24835541 20120493 Kommunalbanken -56 859 790,00 24835542 20130592 Kommunalbanken -47 500 000,00 24835543 20150728 Kommunalbanken -47 405 000,00 24835544 20150730 Kommunalbanken -71 128 200,00 24835545 20160617 Kommunalbanken -71 703 076,00 24835546 KLP 8317.54.75284-58 848 392,00 24835547 KLP 8317.55.19192-100 000 000,00 24835548 20170412 Kommunalbanken -263 235,00 24839530 13502385 Skramsmarka (Husbanken - innlån) -2 995 850,00 24839531 13507197 Serv.boliger gt. 4 (Husbanken - innlån) Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 2320000 HOVUDKREDITORER -87 286 523,34-6 131,00 23208001 Diverse trekk lønn 2321400 ARBEIDSGJEVARAVGIFT -13 588 404,29-4 169 035,00 23220089 Kortsiktig gjeld - private aksjeselskap, arb.gj.org. mv. 2321404 SKATTEDIREKTORATET 13 111 371,05-1 527 174,00 23235509 Påløpte/ikke forfalte renter inntektsåret - Kommunalbanken/KLP kommunekreditt 2321420 FORSKOTSTREKK -22 930 675,00-428 593,00 23235510 For lite betalte minimumsavdrag 2321421 PÅLEGGSTREKK -71 168,00-15 018,00 23239509 Påløpte/ikke forfalte renter inntektsåret - Husbanken 2327567 Avsette FP 2017-61 338 625,51-616 220,00 23261089 Kortsiktig gjeld - stats- og trygdeforvaltningen 2327587 Avsett AGA av FP 2017-8 648 746,20-10 788 209,00 23264001 Forskuddstrekk skatt lønn 2329908 INTERIMSKONTO -8 337 092,59-31 499,00 23264002 Påleggstrekk i lønn - skatteinnkreving 2329910 OBSERVASJONSKONTO 888 105,94-4 956 524,00 23264005 Skyldig arbeidgiveravgift 2329913 MELLOMREKNING BUSTØTTE 6 669,00 86 203,00 23264009 Utgående MVA 2329938 Anslag -8 277 018,17-2,00 23264016 Arb.g.avg.feriepengeavsetning 2016 17 Side 48 av 118

Art Namn Flora Vågsøy Art Namn 2329940 REMITTERING FAMILIA -1 875 205,92-3 017 270,00 23264017 Arb.g.avg.feriepengeavsetning 2017 2329950 Verdi/gavekort kino og teater -23 705,00-703 488,00 23265089 Kortsiktig gjeld - kommuner/fylkeskommuner 2331901 KORTSIKTIG GJELD-KOMMUNALBANKEN -4 734 436,00-28 449 723,00 23289017 Feriepengeavsetning 2017 2331902 KORTSIKTIG GJELD-HUSBANKEN -407 818,00-133 907,00 23289089 Kortsiktig gjeld - private, ideelle organisasjoner mv. 2337501 KORTS. GJELD-LIVSFORSIKR/PENSJONSKASS -531 724,00-39 379 297,00 23299001 Leverandørgjeld Memoriakonto Memoriakonto 2910000 ETABLERINGSLÅN 38 128 746,82 310 629,00 29100081 Ubr.lånm.8001 Etableringslån-lån til viderutlån 2912017 Unytta lånemidlar -37 206 248,73 56 733,00 29200081 Lån drift 2014 - FEIING (tj 3381) 2930002 VIDAREUTLÅN HAVHESTEN 585 500,00-310 629,00 29999001 Mem.konto Ubrukte Lånemidler 2930007 Skridsholgt-mva-komp, justeringsregla -305 398,00-56 733,00 29999020 Mem.konto Lån fra VK til drift av VAR-tjenester 2930008 Justeringsavtale Sjøtunet -484 013,90 2930009 Flora bygg og eigedom-innskotshusv 4 351 458,49 2930010 Flora bygg og Eigedom-bustader 119 858 189,06 2930011 Justeringsavtale Bjørdalslia -2 187 426,77 2930501 Tap på krav til observasjon(tidl29975 1 196 126,29 2930502 Bustad-tap på krav(tidl2997502) 269 918,23 2937001 INU-Infrastruktur Florølandet Nord -7 250 000,00 2937002 Den blå promenade - 2.000.000 (2013) -1 066 091,00 2937003 Folk i sentrum - 750.000 (2013) -750 000,00 2939901 Midlertidig finans Vatn -5 087 449,22 2939902 Midlertidig finans Avløp -2 872 191,25 2939903 Midlertidig finans Slamtømming -1 654 635,02 2999999 MOTKONTO MEMORIAPOSTERINGER -105 526 485,02 18 Side 49 av 118

Vedlegg 5 - Hovudoversikt investering kommunevis 2017-2021 Vågsøy R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 536 561 1 000 000 12 000 000 1 000 000 1 000 000 Andre salgsinntekter 143 355 - - - - Overføringer med krav til motytelse 18 291 776 - - - - Kompensasjon for merverdiavgift 34 083 770 16 794 750 12 375 000 15 015 000 1 400 000 Statlige overføringer 2 352 000 1 924 000 600 000 45 260 000 600 000 Andre overføringer - - - - - Renteinntekter og utbytte - - - - - Sum inntekter 55 407 462 19 718 750 24 975 000 61 275 000 3 000 000 Utgifter - - - - - Lønnsutgifter 461 894 - - - - Sosiale utgifter 134 263 - - - - Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 170 904 336 89 654 000 95 430 000 100 160 000 6 600 000 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 673 828 - - - - Overføringer 37 685 170 16 794 750 12 375 000 15 015 000 1 400 000 Renteutgifter og omkostninger 4 054 - - - - Fordelte utgifter -1 716 259 - - - - Sum utgifter 208 147 286 106 448 750 107 805 000 115 175 000 8 000 000 Finanstransaksjoner - - - - - Avdrag på lån 278 447 300 000 300 000 300 000 300 000 Utlån 190 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 Kjøp av aksjer og andeler 1 410 664 - - - - Dekning av tidligere års udekket - - - - - Avsatt til ubundne investeringsfond - - - - - Avsatt til bundne investeringsfond 730 895 - - - - Sum finansieringstransaksjoner 2 610 006 5 300 000 5 300 000 5 300 000 5 300 000 Finansieringsbehov 155 349 831 92 030 000 88 130 000 59 200 000 10 300 000 Dekket slik: - - - - - Bruk av lån 126 280 693 89 030 000 80 930 000 58 900 000 10 000 000 Salg av aksjer og andeler - - - - - Mottatte avdrag på utlån 964 104 300 000 300 000 300 000 300 000 Overført fra driftsregnskapet - - - - - Bruk av tidligere års udisponert - - - - - Bruk av disposisjonsfond - - - - - Bruk av bundne driftsfond - 2 700 000 6 900 000 - - Bruk av ubundne investeringsfond 1 410 000 - - - - Bruk av bundne investeringsfond - - - - - Sum finansiering 128 654 797 92 030 000 88 130 000 59 200 000 10 300 000 Udekket/udisponert 26 695 034 - - - - Flora R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 7 072 378 3 700 000 4 200 000 4 700 000 5 200 000 Andre salgsinntekter 827 590 - - - - Overføringer med krav til motytelse 16 543 090 4 835 000 19 172 000 58 031 000 25 345 000 Kompensasjon for merverdiavgift 27 032 519 24 200 000 32 554 000 40 757 000 26 426 000 Statlige overføringer 846 000 1 400 000 - - - Andre overføringer 11 548 897 2 152 000 - - - Renteinntekter og utbytte 1 879 344 - - - - Sum inntekter 65 749 817 36 287 000 55 926 000 103 488 000 56 971 000 Utgifter - - - - - Lønnsutgifter 6 264 496 - - - - Sosiale utgifter 1 332 105 - - - - Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 165 105 264 195 483 000 140 072 000 181 309 000 155 632 000 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 1 402 961 - - - - Overføringer 31 365 069 24 800 000 33 054 000 41 617 000 26 926 000 Renteutgifter og omkostninger 3 351 301 - - - - Fordelte utgifter - - - - - Sum utgifter 208 821 196 220 283 000 173 126 000 222 926 000 182 558 000 Finanstransaksjoner - - - - - Avdrag på lån 14 960 116 15 000 000 15 000 000 15 000 000 15 000 000 Utlån 19 220 641 81 700 000 135 000 000 81 500 000 25 000 000 Kjøp av aksjer og andeler 18 931 838 3 700 000 4 200 000 4 700 000 5 200 000 Dekning av tidligere års udekket - - - - - Avsatt til ubundne investeringsfond 5 071 335 - - - - Avsatt til bundne investeringsfond 4 074 309 - - - - Sum finansieringstransaksjoner 62 258 239 100 400 000 154 200 000 101 200 000 45 200 000 Finansieringsbehov 205 329 618 284 396 000 271 400 000 220 638 000 170 787 000 Dekket slik: - - - - - Bruk av lån 160 670 633 269 396 000 256 400 000 205 638 000 155 787 000 Salg av aksjer og andeler - - - - - Mottatte avdrag på utlån 14 018 116 15 000 000 15 000 000 15 000 000 15 000 000 Overført fra driftsregnskapet 6 626 656 - - - - Bruk av tidligere års udisponert - - - - - Bruk av disposisjonsfond - - - - - Bruk av bundne driftsfond 6 460 790 - - - - Bruk av ubundne investeringsfond 10 824 594 - - - - Bruk av bundne investeringsfond 6 728 830 - - - - Sum finansiering 205 329 618 284 396 000 271 400 000 220 638 000 170 787 000 Udekket/udisponert - - - - - 19 Side 50 av 118

Vedlegg 9 Avdragsutgifter i kommunane Dette er avdragsutgiftene til kommunane. Tala er henta frå kommunane sine økonomiplanar. Avdrag over driftsrekneskapen (minste lovlege avdrag): R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Vågsøy 17 420 000 20 000 000 24 000 000 25 000 000 25 975 000 Flora 36 156 102 40 277 000 40 961 000 41 668 500 46 206 000 Sum 53 576 102 60 277 000 64 961 000 66 668 500 72 181 000 Avdrag over investeringsrekneskapen (avdrag knytt til startlån og anna utlån): R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Vågsøy 278 447 300 000 300 000 300 000 300 000 Flora 14 018 116 15 000 000 15 000 000 15 000 000 15 000 000 Sum 14 296 563 15 300 000 15 300 000 15 300 000 15 300 000 Sum avdrag drift og investering: R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Vågsøy 17 698 447 20 300 000 24 300 000 25 300 000 26 275 000 Flora 50 174 218 55 277 000 55 961 000 56 668 500 61 206 000 Sum 67 872 665 75 577 000 80 261 000 81 968 500 87 481 000 Avdrag over driftsrekneskapen er avdrag knytt til netto langsiktig lånegjeld. Avdraget vert rekna etter minste lovlege avdrag jf kommunelova 50. Krav til utrekning av minimumsavdrag i ny kommunelov er ikkje innarbeidd her. Ny kommunelov er no vedteke, og ny metode for utrekning må leggast til grunn frå og med 2020. Avdrag over investeringsrekneskapen er avdrag knytt til startlån og andre utlån. I desse tala ligg avdrag knytt til konserninterne utlån, dvs utlån frå Flora kommune til kommunale føretak. Kinn kommune må frå og med 2020 utarbeide konsolidert rekneskap, og då vil desse tala truleg bli vist på anna vis. Ut frå vedteke økonomiplanar vil Kinn kommune betale ned samla 87,481 millionar kr av si brutto lånegjeld i 2021. 20 Side 51 av 118

Vedlegg 7- KOSTRA statistikk frå Din Statistikk AS Sjå eige vedlegg frå 21 Side 52 av 118

Kinn kommune - Statistikkgrunnlag, september 2018 Side 53 av 118

Også lett tilgjengelige dataserier tar tid å bearbeide Side 54 av 118 2

I denne presentasjonen finner du om lag 60 figurer fordelt på 7 tema. Figurene kan kopieres rett inn i presentasjoner, kommuneplaner og saksdokument. Flesteparten av figurene har en forklarende tekst. Temaene som dekkes er Kommuneøkonomi Demografi Barn, barnehager og grunnskole Helse, omsorg og sosiale tjenester Bolig, kommunale boliger og husholdninger Sysselsetting Videregående utdanning og utdanningsnivå Din statistikk AS er også behjelpelig med skreddersydd statistikk på bestilling. Ta kontakt! Kontaktinformasjon Torbjørn Digernes Jakobsen Mobil: 406 49 388 E-post: torbjorn@ Nettside: Side 55 av 118 3

INNHOLD 6-7 Overordnede observasjoner KOSTRA-data og sammenligning med KOSTRA-kommunegruppe, publisert 15.mars 2018 8 Brutto driftsinntekter per innbygger 9 Brutto driftsutgifter per innbygger 10 Netto driftsutgifter per innbygger 11 Netto driftsresultat 12 Administrasjon og styring, netto driftsutgifter per innbygger 26 Barnevernstjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år 29 Barnehager, netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år 32 Grunnskole (funksjon 202), netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år 33 Grunnskolesektoren, netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år 34 Pleie- og omsorgtjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 35 Kommunehelsetjenesten, netto driftsutgifter per innbygger Demografi 13 Folketall, historisk og framskrevet 14 Folketall inndelt etter kategoriene innvandrere og øvrig befolkning 15 Folketall, 19 år og yngre etter aldersgrupper, 2000 til 2040 24 Folketall 0 til 17 år, historisk og framskrevet 25 Folketall 6 til 12 år og 13 til 15 år, historisk og framskrevet 30 Folketall 1 til 5 år, historisk og framskrevet 16 Folketall 20 til 66 år, yrkesaktiv alder, historisk og framskrevet 17 Folketall 67 år og eldre, historisk og framskrevet 18 Andel personer 67 år og eldre som del av personer 20 til 66 år 19 Innvandrere etter region 20 Fødte, antall 21 Samlet fruktbarhetstall for kvinner 22 Folketallsendring etter type endring Barn, barnehage og grunnskole 23 Fødte og folketall 0 åringer, historisk og framskrevet 24 Folketall 0 til 17 år, historisk og framskrevet 25 Folketall 6 til 12 år og 13 til 15 år, historisk og framskrevet 26 Barnevernstjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 0 til 17 år 27 Barnevernstiltak og -meldinger 28 Barn av eneforsørgere 29 Barnehager, netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år 30 Barn med barnehageplass og folketall, 1-5 åringer, historisk og framskrevet 31 Andel barn med barnehageplass, 1-5 åringer 32 Grunnskole, netto driftsutgifter til grunnskolen (funksjon 202) per innbygger 6 til 15 år 33 Grunnskole, netto driftsutgifter til grunnskolesektoren (funksjonene 202, 215, 222, 223) per innbygger 6 til 15 år Side 56 av 118 4

INNHOLD Helse, omsorg og sosiale tjenester 34 Pleie- og omsorgtjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 35 Kommunehelsetjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 36 Legemiddelbrukere, hjerte- og karsykdommer, KOLS og astma, psykiske lidelser og type 2-diabetes 37 Nye tilfeller av kreft per 100.000 innbyggere 38 Eneforsørgere 39 Mottakere av uføreytelser, 18-66 år 40 Legeårsverk i kommunehelsetjenesten, per 10.000 innbyggere Bolig, kommunale boliger og husholdninger 41 Kommunalt disponerte boliger 42 Aleneboende, 2005 til 2017 43 Personer per privathusholdning, 2005 til 2017 44 Eierstatus på boliger, 2016 45 Igangsatte og fullførte boliger 46 Boliger etter bygningstype 47 Personer etter bygningstype 48 Fritidsbygninger, 2000 til 2017 49 Boliger etter tett- og spredtbygde strøk, 2012 og 2017 Sysselsetting 50 Sysselsatte etter bosted og arbeidssted 51 Arbeidsplassdekning 52 Endring i sysselsatte etter bosted og arbeidssted og folketall 53 Sysselsatte etter arbeidsted og næringsgruppe 54 Sysselsatte etter arbeidsted og sektor 55 Lønnstakere etter bosted og yrkesgruppe Videregående utdanning og utdanningsnivå 56 Videregående utdanning, valg av studieretning etter fylke, skoleåret 2016/2017 57 Videregående utdanning, gjennomføring over 5 år, i alt 58 Videregående utdanning, gjennomføring over 5 år, studieforberedende utdanningsprogram 59 Videregående utdanning, gjennomføring over 5 år, yrkesfaglige utdanningsprogram 60 Søknad til høyere utdanning, 2017, etter 1. ønske, tabell 61 Utdanningsnivå, andel av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning (kort og lang) Om statistikken 62 Vilkår, kilder, lisens for bruk av data og ansvarsfraskrivelse NB: - Vær oppmerksom på at i enkelte tilfeller mangler data eller data er ikke tilgjengelig grunnet anonymisering. I disse tilfellene er verdien satt lik 0. - Alle kommunesammenslåinger er basert på hele kommunenummer, så eventuelle grensejusteringer vil fanges opp når grensejusteringen er implementert i de offentlige datakildene. Side 57 av 118 5

Overordnede observasjoner - Kommuneøkonomi - Kommunens brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) var 95 928 kroner i 2017. Dette er en endring på 5 430 kroner fra 2016 til 2017 og 19 191 kroner mer enn i 2012. I 2016 og 2012 var brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) henholdsvis 90 498 og 76 737 kroner. - Kommunens netto driftsresultat (konsern) var 1,7 % i 2017. Dette er en endring på -0,3 prosentpoeng fra 2016 til 2017 og 1,0 prosentpoeng mindre enn i 2012. I 2016 og 2012 var netto driftsresultat (konsern) henholdsvis 1,9 % og 2,6 %. - Eldrebølgen - I 2010 var antall personer i aldersgruppen 67 år og eldre som del av antall personer i aldersgruppen 20 til 66 år 22,8 %. I 2018 var denne andelen 25,9 % og i 2040 er andelen 49,4 % i framskrivingen til SSB. I perioden 2018 til 2040 er endringen i antall personer i aldersgruppen 20 år til 66 år -1 135 personer. I aldersgruppen 67 år og eldre er endringen 1 943 personer i samme periode. Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Side 58 av 118 6

Overordnede observasjoner - Sysselsetting - Det var 8 950 sysselsatte personer med bosted i kommunen i 4. kvartal 2017. En endring på -29 personer fra året før, tilsvarende -0,3 %. Ser vi på sysselsatte etter arbeidssted, så var det 8 596 sysselsatte personer per 4. kvartal 2017, en endring på -17 personer fra året før (-0,2 %). I Norge samlet sett var endringen i antall sysselsatte fra 2016 til 2017 på 1,3 %. - Barn i barnehage - I kommunen var andel barn 1 til 5 år med barnehageplass som del av barn i aldersgruppen 1 til 5 år 93,3 % i 2017. I landet samlet var tilsvarende andel 91,3 %, mens andelen var 91,9 % i KOSTRA-gruppe 11. Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS - Husholdninger og bolig - Andel personer som var aleneboende i kommunen 2018 var 15,0 %. Ti år tidligere, i 2008, var andelen 13,9 %. Samlet sett i Norge var tilsvarende andel 17,5 % og 17,5 % i henholdsvis 2018 og 2008. - I kommunen var det i 2018 5 739 eneboliger (en endring på 72 fra 2013), 850 tomannsboliger (en endring på 39 fra 2013), 1 024 rekkehus, kjedehus og andre småhus (en endring på 88 fra 2013), 546 boliger i blokk (en endring på 214 fra 2013), 96 bygninger for bofellesskap (en endring på 6 fra 2013) og 263 andre bygningstyper (en endring på 12 fra 2013). Side 59 av 118 7

KOSTRA Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) var 95 928 kroner i 2017. Dette er en endring på 5 430 kroner fra 2016 til 2017 og 19 191 kroner mer enn i 2012. I 2016 og 2012 var brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) henholdsvis 90 498 og 76 737 kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) var 4 115 kroner mer enn referansekommunegruppen og 11 218 kroner mer enn landet i 2017. Tilsvarende måltall var 2 716 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og 1 917 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i 2018. For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. Side 60 av 118 8

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens brutto driftsutgifter per innbygger (konsern) var 93 792 kroner i 2017. Dette er en endring på 5 195 kroner fra 2016 til 2017 og 20 539 kroner mer enn i 2012. I 2016 og 2012 var brutto driftsutgifter per innbygger (konsern) henholdsvis 88 597 og 73 253 kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens brutto driftsutgifter per innbygger (konsern) var 4 127 kroner mer enn referansekommunegruppen og 11 783 kroner mer enn landet i 2017. Tilsvarende måltall var 3 143 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og 193 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i 2018. For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. Side 61 av 118 9

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger (konsern) var 64 336 kroner i 2017. Dette er en endring på 3 901 kroner fra 2016 til 2017 og 13 387 kroner mer enn i 2012. I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger (konsern) henholdsvis 60 434 og 50 949 kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger (konsern) var 3 320 kroner mer enn referansekommunegruppen og 6 504 kroner mer enn landet i 2017. Tilsvarende måltall var 2 075 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og 721 kroner mindre enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i 2018. For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. Side 62 av 118 10

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsresultat (konsern) var 1,7 % i 2017. Dette er en endring på -0,3 prosentpoeng fra 2016 til 2017 og 1,0 prosentpoeng mindre enn i 2012. I 2016 og 2012 var netto driftsresultat (konsern) henholdsvis 1,9 % og 2,6 %. Sammenlignet med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsresultat (konsern) var 0,9 prosentpoeng mindre enn referansekommunegruppen og 2,1 prosentpoeng mindre enn landet i 2017. Tilsvarende måltall var 0,9 prosentpoeng mindre enn referansekommunegruppen i 2016, og 0,3 prosentpoeng mer enn referansekommunegruppen i 2012. Netto driftsresultat er beregnet som netto driftsresultatet i kroner som andel av brutto driftsinntekter i kroner. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i 2018. For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Side Data 63 som av ikke 118 er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 11

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon, politisk styring og kontrollvirksomhet (konsern) var 4 604 kroner i 2017. Dette er en endring på 75 kroner fra 2016 til 2017 og 58 kroner mer enn i 2012. I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon, politisk styring og kontrollvirksomhet (konsern) henholdsvis 4 528 og 4 546 kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon, politisk styring og kontrollvirksomhet (konsern) var 56 kroner mer enn referansekommunegruppen og 361 kroner mer enn landet i 2017. Tilsvarende måltall var 76 kroner mindre enn referansekommunegruppen i 2016, og 313 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i 2018. For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært Side mange 64 av endringer 118 i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 12

Demografi Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det 17 989 personer i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2008 på 583 personer (fra 17 406 personer). Endringen tilsvarer 3,3 %. I samme periode var veksten i folketallet samlet i Norge 11,8 %. Befolkningsendringen i løpet av det siste året var på -0,2 % i kommunen og 0,7 % i landet. I befolkningsframskrivingen til SSB er folketallet 1. januar 2028 beregnet til 18 006 personer. Dette er en endring på 0,1 % fra 2018, mot 6,9 % i Norge i tilsvarende 10-års periode. Per 1. januar. Fra og med 1.1.2019 er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2018. Side 65 av 118 13

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS I 2018 var folketallet i kommunen 17 989 personer. Av disse var 2 131 innvandrere. Per 1. januar. Fra og med 1.1.2019 er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Antall innvandrere i framskrivingene er beregnet ut i fra differansen mellom MMMM og MMM0 alternativene. Framskrivingene ble publisert i juni 2018. Side 66 av 118 14

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Per 1. januar. Fra og med 1.1.2019 er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2018. Side 67 av 118 15

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det 10 661 personer i aldersgruppen 20 til 66 år (yrkesaktiv alder) i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2008 på 512 personer (fra 10 149 personer). Endringen tilsvarer 5,0 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er antall personer i aldersgruppen 20 til 66 år (yrkesaktiv alder) 1. januar 2028 beregnet til 10 095. Dette er en endring på -5,3 % fra 2018, mot 4,5 % i Norge i tilsvarende 10-års periode. Per 1. januar. Fra og med 1.1.2019 er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2018. Side 68 av 118 16

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det 2 764 personer i aldersgruppen 67 år og eldre i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2008 på 440 personer (fra 2 324 personer). Endringen tilsvarer 18,9 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er antall personer i aldersgruppen 67 år og eldre 1. januar 2028 beregnet til 3 774. Dette er en endring på 36,5 % fra 2018, mot 28,6 % i Norge i tilsvarende 10-års periode. Per 1. januar. Fra og med 1.1.2019 er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2018. Side 69 av 118 17

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS I 2010 var antall personer i aldersgruppen 67 år og eldre som del av antall personer i aldersgruppen 20 til 66 år 22,8 %. I 2018 var denne andelen 25,9 % og i 2040 er andelen 49,4 % i framskrivingen til SSB. I perioden 2018 til 2040 er endringen i antall personer i aldersgruppen 20 år til 66 år -1 135 personer. I aldersgruppen 67 år og eldre er endringen 1 943 personer i samme periode. Andel personer 67 år og eldre som del av personer i aldersgruppen 20 til 66 år er en tilnærming som ofte brukes til å vurdere forholdet mellom den yrkesaktive og yrkespassive delen av befolkningen. Folketall brukes fordi SSB lager langsiktige befolkningsframskrivinger på folketall, noe som ikke finnes for arbeidsstyrken eller andre måltall for framtidig tilbud av arbeidskraft. Per 1. januar. Fra og med 1.1.2019 er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2018. Side 70 av 118 18

Antall personer 1 400 1 200 1 000 800 600 400 763 1 201 1 194 256 253 Innvandrere etter region 384 585 619 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 200 0 131 12 14 14 55 53 51 3 0 0 0 0 0 0 0 0 2010 2017 2018 Historiske data til og med 2018 er per 1. januar i observasjonsåret. Alle ett- og totall er endret til 0 eller 3 for å ivareta personvernet. Side 71 av 118 19

Antall personer 300 250 200 150 100 243 231 229 229 224 213 214 Levendefødte 198 236 206 221 218 191 179 176 173 181 169 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kinn I 2017 var det 169 levendefødte barn i kommunen. 10 år tidligere, i 2007, var tallet 198. Dette er ei endring på -29, tilsvarende -14,6 %. I landet samlet var det 58 459 levendefødte barn i 2007 og 56 633 i 2017, en endring på -3,1 %. Side 72 av 118 20

Samlet fruktbarhetstall, kvinner 1970 1980 1990 2000 2010 2017 Rogaland 2,84 2,12 2,17 2,04 2,20 1,82 Sogn og Fjordane 3,10 2,09 2,09 2,10 2,12 1,79 Møre og Romsdal 2,90 1,90 2,06 2,01 1,98 1,74 Nord-Trøndelag 2,77 1,84 2,07 2,07 2,09 1,74 Vest-Agder 2,75 2,08 2,08 1,93 2,06 1,72 Akershus 2,37 1,53 1,90 1,81 2,00 1,68 Hordaland 2,71 1,86 2,07 2,01 1,98 1,67 Aust-Agder 2,73 1,90 1,94 1,89 2,04 1,63 Nordland 2,81 1,90 1,96 1,85 1,94 1,63 Buskerud 2,27 1,56 1,84 1,72 1,84 1,62 Finnmark - Finnmárku 3,22 1,77 2,03 2,08 1,97 1,62 Østfold 2,36 1,62 1,82 1,73 1,88 1,61 Sør-Trøndelag 2,58 1,73 1,94 1,86 1,98 1,60 Hedmark 2,30 1,45 1,76 1,77 1,80 1,59 Vestfold 2,41 1,60 1,82 1,75 1,81 1,58 Oppland 2,46 1,58 1,83 1,80 1,89 1,54 Telemark 2,44 1,65 1,85 1,74 1,87 1,53 Troms - Romsa 2,94 1,85 1,99 1,94 2,00 1,53 Oslo 1,80 1,42 1,75 1,67 1,84 1,50 Hele landet 2,50 1,72 1,93 1,85 1,95 1,62 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Samlet fruktbarhetstall er summen av 1-årige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner i aldersgruppen 15-49 år. Det vil si antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i den relevante perioden. Side 73 av 118 21

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS I perioden 2007 til 2017 var gjennomsnittlig fødselsoverskudd 40, gjennomsnittlig innenlands nettoinnflytting -166 og gjennomsnittlig nettoinnvandring 179 personer per år. Samlet gir dette en årlig gjennomsnittlig folketallsendring på 53. Fødselsoverskuddet beregnet som differansen mellom antall levendefødte barn og antall døde. Innenlands nettoinnflytting er en tilnærming beregnet som folketallsendring fratrukket fødselsoverskudd og nettoinnvandring. Det kan være noe avvik blant annet på grunn av registreringstidspunkt. Side 74 av 118 22

Barn, barnehage og grunnskole Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det 167 personer i aldersgruppe 0 år i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2013 på -28 personer (fra 195 personer). Endringen tilsvarer -14,4 %. I 2017 var det 169 levendefødte barn i kommunen. 5 år tidligere, i 2012, var tallet 191. Dette er en endring på -22 personer, tilsvarende -11,5 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er folketallet 1. januar 2023 beregnet til 181 personer i aldersgruppe 0 år. Dette er en endring på 8,4 % fra 2018, mot 3,9 % i Norge i tilsvarende 5-års periode for 0-åringer. Per 1. januar. Fra og med 1.1.2019 er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2018. Side 75 av 118 23

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det 4 039 personer i aldersgruppen 0 til 17 år i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2013 på -218 personer (fra 4 257 personer). Endringen tilsvarer -5,1 %. I samme periode var veksten i Norge samlet sett på 0,5 %. Befolkningsendringen i løpet av det siste året var på -2,2 %, og endringen i landet var på -0,2 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er folketallet 1. januar 2023 beregnet til 3 813 personer i aldersgruppen 0 til 17 år. Dette er en endring på -5,6 % fra 2018, mot -0,6 % i Norge i løpet av tilsvarende i 5-års periode. Per 1. januar. Fra og med 1.1.2019 er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2018. Side 76 av 118 24

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det 1 720 personer i aldersgruppen 6 til 12 år i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2013 på 129 personer (fra 1 591 personer). Endringen tilsvarer 8,1 %. 1. Januar 2018 var det 689 personer i aldersgruppen 13 til 15 år i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2013 på -74 personer (fra 763 personer). Endringen tilsvarer -9,7 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er folketallet 1. januar 2023 beregnet til 1 486 personer i aldersgruppen 6 til 12 år. Dette er en endring på -13,6 % fra 2018. Antall personer i aldersgruppen 13 til 15 år i befolkningsframskrivingen til SSB er beregnet til 742 1. januar 2023. Dette er en endring på 7,7 % fra 2018. Per 1. januar. Fra og med 1.1.2019 er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2018. Side 77 av 118 25

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger under 18 år til barnevernstjenesten (konsern) var 10 162 kroner i 2017. Dette er en endring på 254 kroner fra 2016 til 2017 og 2 231 kroner mer enn i 2012. I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger under 18 år til barnevernstjenesten (konsern) henholdsvis 9 908 og 7 932 kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger under 18 år til barnevernstjenesten (konsern) var 681 kroner mindre enn referansekommunegruppen og 181 kroner mindre enn landet i 2017. Tilsvarende måltall var 745 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og 1 179 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i 2018. For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for Side en fullstendig 78 av 118 oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 26

Antall 250 200 150 Barn med barnevernstiltak Antall 250 200 150 Barnevernsmeldinger Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 100 100 50 50 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 0 2013 2014 2015 2016 2017 Tiltak, samlet Hjelpetiltak Omsorgstiltak Meldinger Undersøkte meldinger Antall barn med barnevernstiltak i kommunen i 2017 var 222. Tiltakene var fordelt på 178 hjelpetiltak og 44 omsorgstiltak. Antall meldinger til barnevernet i kommunen i 2017 var 149. Av disse ble 109 meldinger undersøkt. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA. Ikke alle tallserier er derfor sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Side 79 av 118 27

Andel 16% 15% 14% 13% 12% 11% 10% Andel av barn i aldersgruppen 0 til 17 år som er barn av eneforsørgere 2010-2012 2011-2013 2012-2014 2013-2015 2014-2016 Kinn 14,2 % 14,1 % 14,1 % 14,5 % 14,6 % Norge 15,7 % 15,4 % 15,2 % 15,3 % 15,3 % Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS I 3-års perioden 2014-2016 var i gjennomsnitt 14,6 % av barna i aldersgruppen 0-17 år i kommunen barn av eneforsørgere. Til sammenligning var andelen i landet i den samme 3-års perioden 15,3 %. Andelen er beregnet som gjennomsnittlig antall barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for i 3-års perioden (og som da antas å være barn av eneforsørgere) delt på gjennomsnittlig antall barn 0-17 år i samme periode. Kommunehelsa statistikkbank beregner andelen ut i fra barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. Det kan derfor være små forskjeller i andelene. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Side 80 av 118 28

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år til barnehagesektoren (konsern) var 150 968 kroner i 2017. Dette er en endring på 12 614 kroner fra 2016 til 2017 og 45 631 kroner mer enn i 2012. I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år til barnehagesektoren (konsern) henholdsvis 138 354 og 105 337 kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år til barnehagesektoren (konsern) var 7 180 kroner mer enn referansekommunegruppen og 5 847 kroner mer enn landet i 2017. Tilsvarende måltall var 1 585 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og 6 667 kroner mindre enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i 2018. For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for Side en fullstendig 81 av 118 oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 29

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS I 2017 var det 905 1 til 5 åringer med barnehageplass i kommunen. Antas det at andel barn med barnehageplass framover er 93,3 % (tilsvarende som i 2017) vil det i 2023 være 884 barn med barnehageplass. Ved utgangen av 2017 (1.1.2018) var det 970 barn i aldersgruppe 1 til 5 år. I hovedalternativet i befolkningsframskrivingen til SSB er det ved utgangen av 2023 (1.1.2024) 947 barn. For folketall er det brukt historiske data til og med 1.1.2018. Deretter er hovedalternativet (MMMM) i SSB sine befolkningsframskrivinger brukt. KOSTRA-tall er brukt for historikk til og med 2017 for 1-5 åringer med barnehageplass. Framskrevet antall barn med barnehageplass beregnes fra befolkningsframskrivingen for 1 til 5 åringer, multiplisert Side 82 med av 118 andel barn med barnehageplass i 2017. 30

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS I kommunen var andel barn 1 til 5 år med barnehageplass som del av barn i aldersgruppen 1 til 5 år 93,3 % i 2017. I landet samlet var tilsvarende andel 91,3 %, mens andelen var 91,9 % i KOSTRA-gruppe 11. KOSTRA-tall er brukt for historikk til og med 2017 for 1-5 åringer med barnehageplass. Deretter er andel barn med barnehageplass satt lik år 2017. Side 83 av 118 31

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 år til grunnskolen (funksjon 202, konsern) var 106 137 kroner i 2017. Dette er en endring på 5 018 kroner fra 2016 til 2017 og 18 776 kroner mer enn i 2012. I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 år til grunnskolen (funksjon 202, konsern) henholdsvis 101 119 og 87 360 kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 år til grunnskolen (funksjon 202, konsern) var 12 239 kroner mer enn referansekommunegruppen og 20 526 kroner mer enn landet i 2017. Tilsvarende måltall var 9 739 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og 4 642 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i 2018. For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for Side en fullstendig 84 av 118 oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 32

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 til grunnskolesektoren (konsern) var 126 503 kroner i 2017. Dette er en endring på 5 452 kroner fra 2016 til 2017 og 21 066 kroner mer enn i 2012. I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 til grunnskolesektoren (konsern) henholdsvis 121 051 og 105 437 kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 til grunnskolesektoren (konsern) var 9 949 kroner mer enn referansekommunegruppen og 18 470 kroner mer enn landet i 2017. Tilsvarende måltall var 7 879 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og 2 330 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i 2018. For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for Side en fullstendig 85 av 118 oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 33

Helse, omsorg og sosiale tjenester Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger til helse- og omsorg (konsern) var 23 660 kroner i 2017. Dette er en endring på 1 908 kroner fra 2016 til 2017. I 2016 var netto driftsutgifter per innbygger til helse- og omsorg (konsern) 21 751 kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger til helse- og omsorg (konsern) var 508 kroner mer enn referansekommunegruppen og 3 703 kroner mer enn landet i 2017. Tilsvarende måltall var 741 kroner mindre enn referansekommunegruppen i 2016. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i 2018. For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. Side 86 av 118 34

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Fra juni-publiseringen av KOSTRA inngår data for kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorg samlet i netto driftsresultat for helse- og omsorg. Se forrige slide Side 87 av 118 35

Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS Brukere av legemidler forskrevet på resept til personer i aldersgruppen oppgitt i den enkelte figur. Brukere defineres som personer som i løpet av året har hentet ut minst én resept i apotek. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Side 88 av 118 36

Årlig antall nye tilfeller per 100.000 innbyggere 700 600 500 400 300 200 100 0 Antall nye tilfeller av kreft per 100.000 innbyggere, 10-års gjennomsnitt 2002-2011 2003-2012 2004-2013 2005-2014 2006-2015 2007-2016 Kinn 574 589 611 615 624 628 Norge 564 574 582 590 598 605 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS Antall nye tilfeller av kreft per 100.000 innbyggere i kommunen var 628 i gjennomsnitt per år i 10-års perioden 2007-2016. I Norge var tilsvarende måltall 605 nye tilfeller årlig. Nye tilfeller av kreft per 100 000 innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperioder). Gjennomsnittlig folketall er beregnet som gjennomsnitt av folketallet fra 1. januar i det første året til 31. desember i det siste året i perioden. Det vil være små forskjeller mot forholdstallet oppgitt i Kommunehelsa statistikkbank. Side 89 av 118 37

Årlig antall personer 320 300 280 260 240 220 200 Eneforsørgere under 45 år 2009-2011 2010-2012 2011-2013 2012-2014 2013-2015 2014-2016 Kinn Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS I 3-års perioden 2014-2016 var det gjennomsnittlig 284 eneforsørgere under 45 år i kommunen. Det er en endring på -28 personer sammenlignet med perioden 2009-2011. Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). Side 90 av 118 38

Årlig antall personer 1 470 1 460 1 450 1 440 1 430 1 420 1 410 1 400 Mottakere av uføreytelser, 18-66 år 2011-2013 2012-2014 2013-2015 2014-2016 Kinn Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS I 3-års perioden 2014-2016 var det gjennomsnittlig 1 432 mottakere av uføreytelser i kommunen. Det er en endring på -28 personer sammenlignet med perioden 2011-2013. Uføreytelser er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer 18-66 år som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemning. Statistikken viser antall personer som mottar uføreytelser samlet, det vil si varig uførepensjon eller/og arbeidsavklaringspenger. Det er mulig å motta både varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger samtidig, men de dette gjelder telles bare én gang i samlede uføreytelser. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Side 91 av 118 39

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Antall legeårsverk per 10 000 innbyggere i kommunen var 13,5 i 2017. Det er en endring på 2,0 fra 2012. Til sammenligning var det i 2017 11,0 i Norge. I den sammenlignbare KOSTRA-gruppe 11 var det 12,1. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i 2018. For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for Side en fullstendig 92 av 118 oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 40

Bolig, kommunale boliger og husholdninger Antall boliger 600 500 400 300 200 100 0 439 Totalt antall kommunalt disponerte boliger 372 375 386 454 433 472 485 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Antall boliger per 1000 innbyggere Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kinn Kinn KOSTRA-gruppe 11 I 2017 disponerte kommunen totalt 485 boliger. Det utgjorde 27,0 boliger per 1000 innbyggere. I den sammenlignbare KOSTRA-gruppe 11 var tilsvarende forholdstall 24. Konserntall. Boliger per 1000 innbyggere er beregnet fra folketall ved utgangen av året, det vil si per 1. januar påfølgende år. Forholdstallet har vist seg å være ulikt SSB enkelte ganger. Sammenligningen mot KOSTRA-gruppen må derfor sees på som veiledende. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i 2018. For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for Side en fullstendig 93 av 118 oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 41

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Andel personer som var aleneboende i kommunen 2018 var 15,0 %. Ti år tidligere, i 2008, var andelen 13,9 %. Samlet sett i Norge var tilsvarende andel 17,5 % og 17,5 % i henholdsvis 2018 og 2008. Beregnet som antall aleneboende husholdninger delt på folketall per 1.1. En omlegging har ført til brudd i tidsserien. Tall for 2014 og seinere er ikke direkte sammenlignbare med tall fra 2013 og tidligere. Blant annet er en del studenter flyttet fra hjemkommunen til studiekommunen. Side 94 av 118 42

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Antall personer per privathusholdning i kommunen i 2018 var 2,30. Ti år tidligere, i 2008, var antallet 2,47 personer. Samlet sett i Norge var forholdstallene 2,17 og 2,23 i henholdsvis 2018 og 2008. En omlegging har ført til brudd i tidsserien. Tall for 2014 og seinere er ikke direkte sammenlignbare med tall fra 2013 og tidligere. Blant annet er en del studenter flyttet fra hjemkommunen til studiekommunen. Side 95 av 118 43

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS I 2017 var 13 892 personer registrert bosatt i egne selveierboliger i kommunen, 913 i egne andels-/aksjeeierboliger og 2 510 som leietakere. Regner vi dette om til andeler av de personene som var registrert, så bodde 80,2 % i selveierbolig, 5,3 % i andels-/aksjeeierbolig og 14,5 % var leietakere. For Norge samlet sett var andelene henholdsvis 70,6 %, 11,7 % og 17,7 % for de tre eierformene. Datagrunnlaget ble første gang publisert for 2015. Det vil derfor gå noen år før det kan lages en figur som viser "lange trender". Antall personer i datagrunnlaget registrert med bolig etter eierstatus kan avvike noe fra folketallet samlet sett. Side 96 av 118 44

Antall boliger 120 100 80 60 Antall igangsatte og fullførete boliger Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 40 20 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Fullførte boliger 50 37 41 31 33 34 36 76 58 51 27 40 74 76 105 105 28 90 Igangsatte boliger 48 40 31 26 24 53 22 92 82 84 26 24 105 109 111 91 50 74 Antall registrert fullførte boliger i kommunen i 2017 var 90. Årlig gjennomsnitt i perioden 2007 til 2017 var 66. Antall registrert igangsatte boliger i kommunen i 2017 var 74. Årlig gjennomsnitt i perioden 2007 til 2017 var 77. Side 97 av 118 45

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Boliger er inndelt etter bygningstype. I kommunen var det i 2018 5 739 eneboliger (en endring på 72 fra 2013), 850 tomannsboliger (en endring på 39 fra 2013), 1 024 rekkehus, kjedehus og andre småhus (en endring på 88 fra 2013), 546 boliger i blokk (en endring på 214 fra 2013), 96 bygninger for bofellesskap (en endring på 6 fra 2013) og 263 andre bygningstyper (en endring på 12 fra 2013). Side 98 av 118 46

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Boligene i kommunen er inndelt etter bygningstype. I kommunen i 2017 bodde det 12 964 personer i eneboliger, 1 659 personer i tomannsboliger, 1 707 personer i rekkehus, kjedehus og andre småhus, 604 personer i boligblokker og 379 personer andre typer boligbygninger. Side 99 av 118 47

Antall fritidsbygninger 1 200 1 000 800 600 400 200 751 771 788 794 797 Fritidsbygninger, 2000 til 2017 809 814 854 900 899 906 910 929 933 936 947 957 970 977 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Kinn Antall registrerte fritidsbygninger i kommunen i 2018 var 977. Det er en endring på 77 bygninger fra 2008, noe som utgjør 8,6 %. Eksisterende bygningsmasse. Bygninger med flere boenheter regnes som en bygning. Side 100 av 118 48

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Antall boliger i tettbygde strøk i kommunen var 6 705 i 2018 og 6 085 i 2013. En endring på 620 boliger. I spredtbygde strøk var endringen i fem-årsperioden på -189 boliger, fra 2 002 boliger i 2013 til 1 813 boliger i 2018. SSB har definert hva som kreves for at en bolig faller inn i de ulike kategoriene. Tett/spredt: Inndelt etter tettstedsavgrensing året før. På grunn av endring i metode for avgrensing av tettsteder i 2012/2013 er det et mindre brudd i 2013/2014. Side 101 av 118 49

Sysselsetting Antall sysselsatte personer 9 400 9 300 9 200 9 100 9 000 8 900 8 800 Sysselsatte etter bosted 9 076 9 071 8 980 9 197 9 078 9 115 9 303 8 983 8 979 8 950 Antall sysselsatte personer 9 100 9 000 8 900 8 800 8 700 8 600 8 500 8 400 Sysselsatte etter arbeidssted 8 724 8 716 8 729 8 891 8 752 8 808 8 974 8 580 8 613 8 596 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 8 700 8 300 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kinn Kinn Det var 8 950 sysselsatte personer med bosted i kommunen i 4. kvartal 2017. En endring på -29 personer fra året før, tilsvarende -0,3 %. Ser vi på sysselsatte etter arbeidssted, så var det 8 596 sysselsatte personer per 4. kvartal 2017, en endring på -17 personer fra året før (-0,2 %). I Norge samlet sett var endringen i antall sysselsatte fra 2016 til 2017 på 1,3 %. Historiske data til og med 2017, per 4. kvartal. Observerte data til og med 2014 er ikke direkte sammenlignbare med observerte data fra og med 2015. Dette fordi det ble gjort en endring i underliggende datagrunnlag fra SSB. Side 102 av 118 50

Arbeidsplassdekning 98% 97% 97% 96% 96% 95% 96,1 % 96,1 % 97,2 % Arbeidsplassdekning 96,7 % 96,4 % 96,6 % 96,5 % 95,5 % 95,9 % 96,0 % Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 95% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kinn Arbeidsplassdekning er definert som antall sysselsatte etter arbeidssted delt på antall sysselsatte etter bosted. En arbeidsplassdekning over 100 % betyr at det er netto innpendling, og under 100 % innebærer at det er netto utpendling. I 2010 var arbeidsplassdekningen 97,2 %, og i 2017 var den 96,0 %. Det gir en endring i perioden fra 2010 til 2017 på -1,2 % prosentpoeng. Historiske data til og med 2017, per 4. kvartal. Observerte data til og med 2014 er ikke direkte sammenlignbare med observerte data fra og med 2015. Dette fordi det ble gjort en endring i underliggende datagrunnlag fra SSB. Side 103 av 118 51

Endring, antall personer 300 200 100 0-100 -200-300 Endring i sysselsatte etter bosted og arbeidssted og folketall Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS -400-500 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Endring i sysselsatte etter bosted -5-91 217-119 37 188-320 -4-29 Endring i sysselsatte etter arbeidssted -8 13 162-139 56 166-394 33-17 Endring i folketall 145 36 165 33 54 74 25 61-41 Over tid vil det være en sammenheng i utviklingen i antall sysselsatte personer og folketallet. Fra ett år til et annet er sammenhengen mindre, og for eksempel økonomiske konjunkturer vil gjenspeiles i tallene. Historiske folketallsdata til og med 2018, per 1.1. Historiske sysselsettingsdata til og med 2017, per 4. kvartal. Observerte data til og med 2014 er ikke direkte sammenlignbare med observerte data fra og med 2015. Dette fordi det ble gjort en endring i underliggende datagrunnlag fra SSB. Side 104 av 118 52

Antall sysselsatte personer 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 422 406 Sysselsatte etter arbeidsted og næringsgruppe 2 980 3 035 2 261 2 174 1 529 1 582 418 371 702 738 265 262 36 28 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 2016 2017 Stolpediagrammet viser hvordan de sysselsatte med arbeidsplass i kommunen er fordelt på næringsgrupper. Data per 4. kvartal. Side 105 av 118 53

Antall sysselsatte personer 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 8 613 8 596 Sysselsatte etter arbeidsted og sektor 286 238 195 208 2 004 2 086 6 127 6 065 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 2016 2017 Stolpediagrammet viser hvordan de sysselsatte med arbeidsplass i kommunen er fordelt på sektor. Data per 4. kvartal. Side 106 av 118 54

Antall lønnstakere 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 8 534 8 529 687 685 Lønnstakere etter bosted og yrkesgruppe 1 436 1 481 1 174 1 194 616 612 2 019 2 001 164 147 1 046 1 023 799 812 519 516 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 2016 2017 Stolpediagrammet viser hvordan lønnstakerne i kommunen er fordelt på yrkesgrupper. Vær oppmerksom på at lønnstakere og sysselsatte ikke er likt definert. Data per 4. kvartal. Noen yrker har få lønnstakere. Dette kan skyldes at de fleste med dette yrket er selvstendig næringsdrivende og dermed ikke med i denne statistikken. Side 107 av 118 55

Videregående utdanning og utdanningsnivå Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Figuren viser andelen av elevene i videregående skole som har valgt allmennfaglige- og yrkesfaglige studieretninger, fordelt etter fylke. Side 108 av 118 56

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Elever har hatt rett til å bruke fem år på den videregående utdanningen. Gjennomføring beregnes derfor fem år etter at elevkullet startet. Det vil si at gjennomføringsgraden for elevkullet som startet høsten 2012 ikke kan beregnes før skoleåret 2016/2017 er fullført. Gjennomføringsgraden er beregnet som andel elever fullført på normert tid og mer enn normert tid men i løpet av 5 år. Side 109 av 118 57

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Elever har hatt rett til å bruke fem år på den videregående utdanningen. Gjennomføring beregnes derfor fem år etter at elevkullet startet. Det vil si at gjennomføringsgraden for elevkullet som startet høsten 2012 ikke kan beregnes før skoleåret 2016/2017 er fullført. Gjennomføringsgraden er beregnet som andel elever fullført på normert tid og mer enn normert tid men i løpet av 5 år. Side 110 av 118 58

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Elever har hatt rett til å bruke fem år på den videregående utdanningen. Gjennomføring beregnes derfor fem år etter at elevkullet startet. Det vil si at gjennomføringsgraden for elevkullet som startet høsten 2012 ikke kan beregnes før skoleåret 2016/2017 er fullført. Gjennomføringsgraden er beregnet som andel elever fullført på normert tid og mer enn normert tid men i løpet av 5 år. Side 111 av 118 59

Søknad til høyere utdanning, 2018 Søkerens hjemstedsfylke Studiestedfylke Aust- Akershus Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Sogn og Romsdal Nordland Oppland Oslo Rogaland Fjordane Telemark Troms Trøndelag Vest- Agder Vestfold Østfold I alt Akershus 4 205 313 1 350 350 2 001 4 419 1 363 1 078 2 633 11 922 1 750 647 1 129 1 984 5 069 1 538 728 1 437 15 670 Aust- Agder 284 1 064 221 81 235 733 215 220 315 1 127 493 147 500 292 689 1 568 209 188 2 773 Buskerud 1 398 157 2 253 143 689 1 557 538 494 1 207 4 066 760 407 1 171 745 1 819 794 881 546 6 321 Finnmark 123 29 63 806 152 303 132 372 177 522 162 55 132 1 065 532 131 67 91 1 942 Hedmark 810 77 249 105 2 534 877 415 385 1 934 2 405 369 186 332 458 1 490 426 207 347 4 982 Hordaland 913 331 374 331 798 12 269 1 465 996 1 219 4 112 2 767 2 461 727 1 451 3 220 1 395 499 439 14 501 Møre og Romsdal 487 74 243 146 557 2 323 3 673 647 956 2 348 721 675 388 752 3 115 603 265 310 6 487 Nordland 366 75 214 335 344 1 025 534 3 561 525 1 728 486 157 316 2 223 2 660 400 158 225 5 991 Oppland 707 66 298 106 1 329 896 457 330 2 513 2 201 365 330 397 501 1 543 390 188 297 4 603 Oslo 4 312 238 1 658 623 1 932 4 478 1 357 1 170 2 694 17 516 1 367 502 1 577 2 217 4 617 1 270 746 1 696 20 690 Rogaland 1 003 713 504 344 763 5 254 1 169 982 1 259 4 222 7 859 977 854 1 321 3 025 2 554 509 580 11 943 Sogn og Fjordane 214 43 96 67 228 1 645 695 212 379 913 290 1 079 157 286 742 221 106 102 2 599 Telemark 527 341 531 132 349 869 289 302 543 1 819 464 157 2 264 423 972 1 015 695 330 4 155 Troms 218 41 115 653 249 747 231 815 326 1 193 280 100 213 3 628 1 203 254 144 161 4 736 Trøndelag 898 158 425 434 1 178 2 766 1 903 2 028 1 957 4 060 1 339 487 666 2 074 11 168 889 456 438 13 098 Ukjent 212 30 98 88 146 691 172 163 228 1 307 214 90 236 478 676 171 70 193 2 056 Vest- Agder 526 1 376 265 117 339 1 450 383 377 500 2 142 1 245 228 596 528 1 218 3 747 258 298 5 463 Vestfold 847 200 971 146 455 1 427 472 440 797 3 019 694 248 1 507 669 1 547 922 2 395 523 5 711 Østfold 1 429 211 528 222 832 1 506 604 599 1 135 4 042 826 301 769 844 1 703 939 582 3 894 6 980 I alt 19 479 5 537 10 456 5 229 15 110 45 235 16 067 15 171 21 297 70 664 22 451 9 234 13 931 21 939 47 008 19 227 9 163 12 095 140 701 Kilde: Samordna opptak, bearbeidet av Din statistikk AS Tabellen viser til hvilket studiestedsfylke søkere fra ulike hjemstedsfylker søker seg. Søkere fra hjemstedsfylke (nedover) til studiestedfylke (bortover) for hovedopptaket til høyere utdanning 2018. Vær oppmerksom på at søkere kan søke på flere studier. Side 112 av 118 60

Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Utdanningsnivået i befolkningen, målt som andel av befolkningen 16 år og eldre med kort eller lang universitets- eller høyskoleutdanning, var 24,9 % i 2017. I Norge samlet sett var utdanningsnivået 33,4 %. Den lange trenden er at utdanningsnivået nasjonalt og regionalt øker. Historiske data til og med 2017, per 1.10. Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning er ikke tatt med i beregningen av utdanningsnivået. SSB mangler opplysninger om utdanningsnivå for mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne Side gruppen. 113 av 118 61