Årsplan 2018-2019 Jarenga barnehage Bærumsbarnehagen
1
Innhold Innledning side 2 Bærumsbarnehagen side 3 Lekens betydning for barns utvikling side 3 Arbeid mot mobbing side 4 Realfag side 5 Grønt flagg side 6 Barnehagens pedagogiske innhold side 6 Omsorg side 6 Lek side 7 Læring side 8 Barns medvirkning side 9 Det psykososiale miljøet side 10 Språk side 11 Fagområdene side 12 Kulturarena og nærmiljø side 13 Trafikk side 13 De yngste barna side 14 Overgang barnehage- skole side 14 Samarbeid med barnas hjem side 15 Dokumentasjon og vurdering side 15 Plan for kompetanseutvikling side 16 Tverrfaglig samarbeid side 16 Tradisjoner og merkedager side 17 2
Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der samfunnsmandatet er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Årsplanen inneholder informasjon om hvordan barnehagen arbeider med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling samarbeid og forståelse med barns hjem. Planen gir informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold følges opp, dokumenteres og vurderes. Presentasjon av barnehagen JARENGA BARNEHAGE Jarenga barnehage startet opp høsten 2008 i Storengveien på Jar. Fra høsten 2018 har vi flyttet midlertidig ut på Fornebu, i flotte, nye lokaler tilhørende Forneburingen barnehage. Her skal vi være i ca to år. De to barnehagene har ulik drift, men deler arbeidsrom og kontorer for de voksne og en flott utelekeplass for barna. I løpet av 2020 flytter vi tilbake til Jar, inn i et helt nytt barnehagebygg. På Fornebu har vi for tiden fem avdelinger; to avdelinger for de yngste barna på tunet nede og tre avdelinger oppe for barn fra 3 6 år. For de eldste barna er det et tett samarbeid mellom avdelingene. Førskolebarna kalles hos oss Løvegruppen og består i år av 23 barn. De tilhører forskjellige avdelinger, men har opplegg felles gjennom året for å forberede til skolestart. De fleste barn tilhører Jar skolekrets, men noen år har vi også barn som begynner på andre skoler i nærmiljøet. For de eldste barna har kommunen i år gitt et tilbud om busstransport til og fra barnehagen. Dette er et gratis tilbud for foreldrene, for å lette hverdagens logistikk og som et klimatiltak i nærmiljøet. 3
Vurdering av barnehagens pedagogiske praksis I januar 2018 startet vi opp arbeidet med den nye Rammeplanen. Vi brukte vårens møter til å diskutere vår egen praksis i møte med denne, og reflektere over emner som livsmestring og robuste barn, overgangsrutiner mot skole, voksenrollen og verdier og om barnehagens psykososiale miljø. Året har også vært preget av flytteprosjektet til Fornebu; organisering av barn og voksne, og utfordringer for å ta vare på arbeidsmiljøet i «nye tider». Dette arbeidet pågår videre dette barnehageåret. Bærumsbarnehagen Barnehagemelding 2015-2025 skal bidra til at det blir et likeverdige og enhetlige barnehagetilbud i alle Bærums barnehager, for alle barn og foreldre. Tidlig innsats, mestringsperspektivet og samarbeid og samhandling skal vektlegges i Bærumsbarnehagen. Barnehagen skal ses på som første trinn i utdanningsløpet, og lek, språk og god helse er spesielle faglige satsingsområder. Det utarbeides sentrale kvalitetsplaner for arbeidet i barnehagene. I den første tre-årsperioden, 2015 2018, skal kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet foregå hovedsakelig innenfor områdene: Lekens betydning for barns utvikling Arbeid mot mobbing Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag I tillegg vil andre områder, som barn fra språklige minoriteter, foreldresamarbeid, barn med særlige behov, kosthold og fysisk aktivitet ha fokus. Overgangen mellom barnehage og skole er også et område det skal arbeides med. 4
Lekens betydning for barns utvikling Vi vil at alle barn skal ha venner i barnehagen og oppleve glede og mestring ved å leke sammen med andre. Barnehagen skal ha lekemiljøer i barnehagen som også gir barn med særskilte utfordringer rom og muligheter for å være den beste versjonen av seg selv i lek og samspill med andre barn. Å leke er å øve på livet! Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping. I lek ligger kimen til hva vi arbeider med i barnehagen; trygghet, læring, fysisk fostring, sosiale spilleregler, vennskap og følelser. Leken er også barnets beste læringsarena. Arbeidet med lek foregår ved at: - Det settes av tid og rom for lek - Vi observerer leken og det enkelte barns mestring og utfordringer - Personalet støtter, inspirerer, oppmuntrer og viser interesse og engasjement for barns lek. - Vi arbeider med relasjoner og vennskap, samt at barn skal være «lekbare» i et fellesskap. - Begrepet likestilling: likeverd, demokrati og mangfold ivaretas til beste for leken. - Barnehagen vurderer jevnlig det fysiske miljøet og lekemulighetene det gir. - Vi gir barna større valgfrihet, slik at de kan velge lek oftere 5
Arbeid mot mobbing Ingen barn skal mobbe eller bli mobbet i barnehagen. Vennskap og relasjoner mellom barna er forebyggende i arbeidet mot mobbing. I barnehagen skal barn oppleve en trygg hverdag. De skal ikke bli utsatt for mobbing eller krenkelser uten å oppleve at de voksne tar tak i dette. Observasjon er nødvendig for å fange opp det som skjer i miljøet i barnegruppene og er en viktig forberedelse til foreldresamtaler.. Vi observerer barn i lek og aktiviteter, og vi reflekterer over hva vi ser. Tiltak som settes i verk angående enkeltbarn eller grupper av barn har alltid bakgrunn i observasjon. Foreldre har en viktig rolle i arbeidet mot mobbing, og vi forventer at det snakkes positivt hjemme om barnehagen, om andre barn og deres familier. Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag Vi vil at alle barn skal oppleve undring og glede knyttet til matematikk og naturfag. Arbeidet med realfag er en integrert del av hverdagen vår. Både inne og utendørs er det mye å utforske og undre seg over. Vi voksne har ikke alle svar, men skal være nysgjerrige sammen med barna. Målet for turer er ikke alltid å komme frem til et bestemt sted, men å se hva som dukker opp på veien og ha tid til å se hva barna blir opptatt av. Barna møter matematiske begreper i lek og hverdagsaktiviteter. De dekker bord med riktig antall, lærer rim og regler og «ellinger», sorterer (form, farge, størrelser, osv), måle og veie, og leke med store esker; «er det plass til meg inni, eller kanskje både meg og et annet barn?» Vi voksne skal inspirere og motivere til å finne ut av det de undres over, og vi skal bruke riktige begreper i leken og i samtaler om dette. Gjennom å fange opp det barna undrer seg over, kan vi legge til rette for at deres undring kan vokse til noe mer. Dette gir muligheter for mange eksperimenterende og skapende aktiviteter som deles og dokumenteres. 6
Grønt flagg «Grønt flagg» er en miljøsertifiseringsordning for barnehager og skoler. Hvert år skal noen uker vies miljøvern og gjøre oss mer «klimakloke» Barnehagene i Bærum kommune har fokus på kildesortering. I barnehagen vår sorterer barn og voksne restavfall, matavfall, papir, plast og glass/hermetikk. I år vil vi bevisstgjøre voksne og barna på «søppel som ressurs». Hva skjer med søppelet som sorteres; hvordan gjenvinnes det, og hva kan det bli til da? I barnehagen lager barna nye ting av esker, korker, knapper, etc, og opplever glede ved denne kreative aktiviteten. Løvegruppen skal lage miljøregler for barnehagen og vil ha eget engasjement rundt dette. Barnehagens pedagogiske innhold Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barnehagens oppgaver er beskrevet i Lov om barnehager og i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Omsorg Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Omsorg er BASISEN i barnehagen! De voksne i barnehagen skal gi omsorg gjennom å se hvert enkelt barn og skape gode rammer i hverdagen. I følge Maslovs behovsteori klarer vi lite i livet hvis vi mangler grunnleggende trygghet. Trygghet er nødvendig for å kunne gi seg til lek, glede seg over aktiviteter, lære noe, ha gode dager. Det er viktig for barna å komme hver dag til et sted hvor de får gode opplevelser, møter kjente voksne og forutsigbare rammer 7
Både foreldre og personalet skal være gode rollemodeller. Det er derfor viktig at vi har en felles forståelse for det enkelte barns behov, og for at barnet er en del av en gruppe. Vi vektlegger: trygghet i gode og nære relasjoner, dele i små grupper gjennom dagen fleksibilitet, ro og hvile etter behov anerkjennelse for det enkelte barns følelser og behov. Å bli bevisst på egne følelser er grunnleggende for at barnet skal kunne sette seg inn i andres følelser og behov. Dette generer omsorg barna i mellom. Lek Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen: Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Her kan de utvikle fantasi og lære om seg selv i samspill med andre. I leken får barna erfaringer innenfor alle av rammeplanens fagområder i en kontekst som er konkret og gir mening for barnet selv. Gjennom et lederutviklings program forrige barnehage år har vi tatt et dypdykk i barnas lek for å se hva vi voksne kan gjøre for å gi barna bedre lekeforutsetninger i Jarenga barnehage. Vi kom frem til at vi ønsket mindre avbrytelser og lengre lekeøkter, mulighet til å videreutvikle lek og at barna skulle få mer valgfrihet. Derfor arbeider personalet i Jarenga med å være lydhøre og våkne for barnas lek, vi legger opp uken slik at barnas lek prioriteres fremfor for mye planlagte aktiviteter. Barna velger selv lek, men de voksne passer på at de ikke alltid velger bort andre aktiviteter. Vi oppmuntrer barna til en kontinuitet i leken, ved å kunne «ha på spar», og at vi kan komme med innspill/ny rekvisita som forlenger leken. De voksne er til stede og er på denne måten støttende stillas i lek og for enkeltbarn. rbeidet med lek foregår ved at: - Det settes av tid og rom for lek - Vi observerer leken og det enkelte barns mestring og utfordringer - Personalet støtter, inspirerer, oppmuntrer og viser interesse og engasjement for barns lek. - Vi arbeider med relasjoner og vennskap, samt at barn skal være «lekbare» i et fellesskap. - Vi gir barna større valgfrihet, slik at de kan velge lek oftere 8
- Læring God læring skjer hovedsakelig gjennom lek og lekebetonte aktiviteter. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Formell læring skjer gjennom planlagte aktiviteter; de voksne legger til rette for at barna skal få kjennskap til ulike temaer, materialer, sangleker, og annet. Uformell læring er det barna erfarer i lek og samspill med andre, gjennom barnehagens hverdagsliv. I læringsarbeidet er det viktig at - de voksne er lydhøre for barnas interesser og innspill; barna lærer best det de selv har interesse for. De voksne følger opp og «utvider», ved å finne materiell, eksperimentere, undre seg sammen med barna. - vi tilpasser aktivitetene til barnas alder og modenhet, slik at de opplever mestring. Mestringsfølelse er avgjørende for ønske om å strekke seg videre, lære mer, prøve nye ting. Barnas medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og rett til medvirkning tilpasset alder og modenhet. («Lov om barnehager») Barnehagen skal legge grunnlaget for aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. («Rammeplanen») Barnes medvirkning handler ikke om at barnet skal bestemme mer. Det handler om at vi voksne skal - lytte til barns meninger og synspunkter, samt være lydhøre for deres kroppsspråk og reaksjoner. - være til stede; det vil si å være nærværende, åpen og tilgjengelig for barnas interesser - være på jakt etter det barna er opptatt av og prøve å legge til rette for aktiviteter og temaer som fremmer dette. - ha et samarbeid med barna som preges av anerkjennelse slik at de opplever mestring i egen hverdag - ta barna med på evaluering av hverdagen i barnehagen - ofte dele barna inn i mindre grupper med voksen støtte. Små grupper gir nærhet og mulighet til gode samtaler, og vi vil kunne se hvert barn bedre og ta individuelle hensyn.. 9
Det psykososiale miljøet «Sosial kompetanse utvikles gjennom samspill med andre og er en forutsetning for å kunne fungere godt sammen med mennesker gjennom hele livet». «Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov». (Rammeplanen kapittel 3). Barna i barnehagen tilegner seg sosiale ferdigheter gjennom lek, voksen-barn og barn-barn-relasjoner og i hverdagsaktiviteter. Vi arbeider hver dag for å styrke barna i dette; i lek, ved måltider og i rutinesituasjonene, men også med temasamlinger når dette er nødvendig. 10
Sosiale ferdigheter EMPATI - Å gjenkjenne egne og andres følelser - Å forstå at andre mennesker kan ha andre tanker, ønsker, behov. - Å ta hensyn til andre i handling, vise omsorg PRO-SOSIALE HANDLINGER Gjøre noe som er til nytte for andre, rose andre og glede seg over andres prestasjoner SELVKONTROLL - Styring og kontroll av aggresjon - Takle mellommenneskelige konflikter - Kunne utsette egne behov i situasjoner som krever tur-taking, kompromisser og felles avgjørelser SELVHEVDELSE - Vise seg frem på en positiv måte og ta initiativ overfor andre - Ha evne til å stå i mot gruppepress LEK, GLEDE OG HUMOR - Sette pris på egen og andres mestring - Forstå og glede seg over humor - Kunne leke, være spontan og bli oppslukt av lek. - Glede seg over bifall, komplimenter og annen positiv oppmerksomhet fra andre Språk Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som et redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn skal få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Vi arbeider med språk og kommunikasjon på følgende måter: Personalet er viktige språkmodeller for barna. Hver ansatt skal være språklig bevisst, invitere til gode samtaler og medvirke til gode stunder som fremmer læring av språk. Vi skal ha jevnlig fokus på språk på personalmøter og planleggingsdager Personalet skal bruke forskjellig språkmateriell i arbeidet med barna Vi skal skape et språkstimulerende miljø hver dag, i hverdagssituasjonene og i mer strukturerte samlinger 11
Likestilling og likeverd Barn er forskjellige. Det er mange måter å være gutter og jenter på, og vi har rom for dem alle! Det er ingen enkeltstående sannhet om hvordan barn er eller skal være og ergo kan heller ikke våre forstillinger være fastlåst i hva som ansees som «normalt». Likestilling og likeverd handler i barnehagen om den vanskelige balansegangen mellom forskjeller og likheter, om respekt for ulike individer kontra hensynet til fellesskapet, om utfordringer knyttet til ulikhet og hvordan forskjeller kan være en ressurs. Vi som voksne i barnehagen skal gi barna tilgang til flere praksiser og tankemønstre som åpner for et mangfold i det å være mennesker. Begge kjønn skal lære at de kan gjøre de samme tingene og få anerkjennelse for det. Det er ikke et mål om at jenter og gutter skal være like, men at det skal være variasjoner over hva det betyr å være jente og gutt. Fagområdene Rammeplanens syv fagområder er viktige «knagger» både i hverdagsaktiviteter og temaarbeid og er implementert i vårt daglige arbeid. Gjennom evaluering flere ganger i året (personal- og avdelingsmøter), sikrer vi at vi arbeider med alle fagområdene Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi Kropp, bevegelse, mat og helse Antall, rom og form Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon, språk og tekst Nærmiljø og samfunn Det er viktig at alle barn får leke, lære og oppleve mestring. Da må hverdag og aktiviteter være tilpasset alder og modenhet. Fordi de fleste barna møter barnehagen som ett- og toåringer, er det nødvendig at det er progresjon i tilbudet vi gir og at vi sørger for utfordringer for de ulike aldersgruppene både innen egen avdeling og på tvers i fellesskapet. 12
Kulturarena og nærmiljø I vår tid hvor ulike kulturer møtes, skal barnehagen også ivareta de ulike barnas kulturelle bakgrunn, historie og tradisjoner. Dette må gjøres i samarbeid med barnas hjem. Norske høytider, kultur og tradisjoner er basisen i barnehagen. Vi forteller om høytider og hvorfor vi feirer dem. Vi bruker musikk, bøker og eventyr som fortellinger og i drama og lek. I dramatisering og rollelek skaper de sin egen kultur med mestring, fellesskap og glede. Vi bruker ellers nærmiljøet til turer og opplevelser. De to neste årene skal vi bli kjent på Fornebu og mulighetene her, både med kultur og natur. Her er Nansenparken og naturreservat på Lilløykalven, vi har brannstasjon i nærheten, og det er mange spennende nyetableringer i området.. 13
De yngste barna Små barn trenger stabile og sensitive voksne som er nærværende og engasjerte i hvert enkelt barn. Slik vil de fange opp nyansene i barnas uttrykk og fungering for å kunne anerkjenne deres behov. I tilvenningsperioden deltar foreldrene mer aktivt ved å tilbringe hele dager på avdelingen gjennom den første uken og kanskje lenger ved behov. På denne måten blir barna trygge på det nye miljøet sammen med foreldrene, og foreldrene blir kjent med barnehagens rutiner, med personalet og de andre foreldrene og barna. Vi vet at en god innsats i starten av et barns barnehageliv er av største betydning for videre tilknytning og utvikling. Vi arbeider for å skape gode og trygge rammer gjennom å * forberede foreldre før oppstart om viktigheten av en god tilvenningsperiode * være åpne for at foreldre kan bruke lang tid på tilvenning * dele barna i mindre grupper for at hvert barn skal bli sett og få mulighet til å medvirke i egen hverdag * sitte med barna på gulvet i lek og aktiviteter for å se deres behov og dele deres interesser 14
Overgang fra barnehage til skole Bærum kommune har fastsatte rutiner for overgang fra barnehage til skole. I tillegg til overgangsrutinene har Jarenga barnehage - Samarbeid med Jar skole (+ andre skoler vi eventuelt sender barn til) - Plan for aktiviteter og turer med førskolebarna felles og gruppevis gjennom året - Eget informasjonsmøte for foreldrene året før skolestart - Besøk på skolen og på SFO etter behov utover våren. MÅLET er å styrke og forberede hvert enkelt barn for overgangen til skolen gi barnet en følelse av mestring Jeg kan! gi barnet gode opplevelser det siste året i barnehagen styrke relasjonene i gruppen på tvers av avdelingene I «Løvegruppen» blir det turer, eksperimenter, leker og spill for å styrke språk og matematiske ferdigheter og for å gi barna muligheter til å knytte vennskapsbånd mot skolestart. I tillegg legges det stor vekt på praktiske ferdigheter og selvstendighet Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (jf. barnehageloven 1). Samarbeidet hjem/ barnehage er av største betydning for barnas opplevelse av sin hverdag hos oss. Personalet og foreldre har sammen et ansvar for at Jarenga barnehage fortsatt skal være en god barnehage og for at vi skal kunne utvikle oss videre. Denne kontakten skjer gjennom Samarbeidsutvalget (formelt organ) og AU, men like mye i planlagte eller spontane møter i hverdagen. Det legges opp til halvårlige foreldresamtaler med pedagogisk leder på avdelingen. I tilvenningsperioden skal nye foreldre bruke tiden sammen med sitt barn for å bli kjent med voksne og barn på egen avdeling. Å bli kjent med andres barn og være åpen for nye familier motvirker utestengning og mobbing, og det fremmer gode vennskap og skaper trygghet for barna. Miljøet på Jar og rundt nærskolene er aktivt og levende, med stor grad av muligheter for foreldredeltakelse. Vårt mål er at både ansatte og foreldre i Jarenga barnehage kan bidra til at alle barn får en god start, får venner og føler seg inkludert i nærmiljøet. 15
Dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for (rammeplan, kap. 4). Vi sender ut månedsbrev og -planer til foreldrene. De lages ut fra en felles mal på huset. Fordi vi arbeider ut fra barns medvirkning, er planene og tankene vi har, fleksible og åpne for hva som «dukker opp.» Avdelingene lager mer detaljerte arbeidsplaner for de voksne. Evaluering av en måned ligger til grunn for neste måneds plan Vi bruker bilder, tekst og barnas arbeider for å dokumentere det vi gjør for foreldre og barn. Dokumentasjonen som henges opp gir grunnlag for personalet til å reflektere underveis i prosessen, og den skal gi foreldrene innblikk i hva som opptar barna. Den skal være levende og lages i samarbeid med barna for å minne dem om hva vi arbeider med og samtidig inspirere til nye tanker og prosjekter. Tverrfaglig samarbeid Det er viktig med et godt samarbeid med instanser som PPT, barneverntjenesten og helsetjenester for barn og unge slik at barnet mottar et treffsikkert og helhetlig tilbud, og for å få til så gode tiltak som mulig i barnehagen. Alle samarbeidende parter har et selvstendig ansvar for at de ulike tiltakene som barnet mottar er godt koordinert. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning er derfor svært sentralt for de som arbeider i barnehagen (barnehagemeldingen, s. 24). «Tidlig innsatsteam» er et ambulerende team i Bærum, som består av barnehagen, PP-tjenesten, barnevern og helsetjenester, hvor foreldre kan få drøftet sin sak tverrfaglig. I Jarenga barnehage har vi - veiledning for å kunne tilrettelegge for enkeltbarn (fra spesialpedagog, PPtjenesten, Språksenteret, helsesøster, BUP, o. a. - opplæring ved behov for øke vår kompetanse fra helsepersonell, spesialpedagog eller andre faginstanser - samarbeid for å sikre barn god omsorg (for eksempel helsestasjon eller barnevernstjenesten - samarbeid med skolene i nærområdet for å for å sikre god overgang til skolen for årets førskolebarn. Vi ser stor nytte av tverrfaglig samarbeid. Barn og familier har ulike behov, og vi skal være et mellomledd til å få forsterkede tjenester der dette er nødvendig. Samarbeide som omfatter enkeltbarn skjer alltid med samtykke fra foreldrene og oftest med foreldrenes deltagelse 16
Årstidsfeiringer og merkedager Rammeplanen sier: Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne og humanistiske verdier. Med dette forstås medmenneskelighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. Dette er verdier vi også finner igjen i de fleste religioner og livssyn. I barnehagen har vi også noen temaer som følger årstidene. Høstfest: I oktober markerer vi høsten og inviterer barnas familier til en liten bevertning på avdelingene. Barna får vist frem noe av det de har laget og aktiviteter de holder på med. «Lysfest» I mørketiden er det viktig å glede seg over lys! I november skal vi også i år ha en november-morgen med tema lys. Dette blir fredag 23. november. Avdelingene innreder på forhånd hvert sitt mørkerom og barna har med refleks, lommelykter og andre spennende ting. Fokus på lys vs. mørke. Hyggelig lunsj med barna. Adventstiden: Vi har adventssamlinger for barna i barnehagen hver mandag i adventstiden. Lucia-feiring skal vi ha torsdag 13. desember for foreldre og øvrig familie. Dette er et ettermiddagsarrangement og starter kl 16. Vi skal ha nissefest for barna onsdag 19.12 med grøt, nissesamling og kanskje besøk av selveste julenissen..! I tillegg har vi, som tidligere år, planlagt et besøk i Jar kirke i julemåneden. I desember vil vi legge vekt på alle sider av julen, stemningen, forventningene. Avdelingene vil legge til rette for at barna kan få lage noen enkle gaver til nærmeste familie, etter alder og interesse. Vi ønsker å ha fokus på å gi og det å glede andre. Det vil komme et eget skriv om adventstiden. 17
Karneval/Fastelavn: På ettervinteren er det karnevalstid. De fleste barn (og voksne?) synes det er morsomt å kle seg ut. Muligens legger vi opp til et felles tema i tiden før karnevalsdagen som kan lage rammen for dagen (innhold og påkledning) og inspirere til lek i tiden etterpå også. Dato for karnevalet er torsdag 14. mars. Vinteraktivitetsdag planlegger vi for i februar / mars. Noen vintre blir det en morsom dag i snøen, andre år må vi kalle det en «uteaktivitetsdag» hvis det er lite snø. Påske: For de eldste vil vi formidle påskens budskap i en enkel form. Ellers vil det bli fokus på våren og nytt liv, gjennom sanger, fortellinger og aktiviteter. I fellesskapet skal vi ha påskelunsj og «gul dag» for barn og personale og en fellessamling med hyggelig påske-innhold. Mai-markering: Vi har tradisjon for å lage en markering i barnehagen i forbindelse med nasjonaldagen. Sommeravslutning: Barnehageåret avsluttes i juni med en ettermiddagsfest i barnehagen for barna og deres familier og personalet. Fødselsdager gjennom året: Vi markerer hvert barns fødselsdag på avdelingen med krone, sang og en hyggelig samlingsstund. Barna kan også velge noe godt å spise(smooties, popcorn eller fruktsalat) De yngste får rosiner. Vi legger vekt på å være mest mulig «sukkerfrie» i hverdagen, og serverer ikke kaker til fødselsdager. Foreldre skal ikke ha med noe til barnas fødselsdager her. 18
Arbeidsutvalget har laget retningslinjer for invitasjoner til eventuelle bursdagsselskap. Hvis fødselsdagen skal feires hjemme med gjester fra barnehagen, ønsker personalet å bli rådspurt, slik at vi sikrer at alle barn som naturlig hører med i en vennegruppe, får være med. 19