Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag og er den syvende rapporten i en serie årlige næringsanalyser, som tidligere ble utarbeidet for Østlandssamarbeidet. De enkelte fylkeskommunene er nå oppdragsgivere hver for seg, men samarbeider fremdeles om de årlige næringsanalysene. I 2005 ble det utarbeidet næringsanalyser for Akershus, Østfold, Innlandet (Hedmark og Oppland), BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold) og Nord-Trøndelag samtidig. Data er hentet inn fra bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk Sentralbyrå, Foretaksregisteret og fra Credit Informs base over regnskapsdata fra regnskapspliktige foretak. En del statistikk over befolkning, pendling og sysselsetting er i tillegg hentet fra statistikkbanken i SSB. Disse basene er koblet og bearbeidet for å få fram analysene i denne rapporten. Forhåpentligvis vil analysene belyse utviklingstrekkene og variasjonene i den regionale næringsutviklingen, og sammenhengene mellom befolkning, næringsstruktur, sysselsetting og næringsutvikling. Det ble satt ned en prosjektgruppe, som har definert de problemstillinger som er tatt med i denne rapporten, bestående av: Enok Bye Amarjit Singh Magne Kjelstad Hans Erik Fosby Ivar Skjerve Akershus fylkeskommune BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold) Innlandet (Hedmark og Oppland) Østfold fylkeskommune Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag Denne gruppen har diskutert tema, presentasjonsform og resultater underveis i arbeidet. Rapportene er utarbeidet i tidsrommet august 2005 til november 2005, og tar for seg utviklingen i næringsliv, arbeidsliv og befolkning i Norge i perioden 1999 til 2004. Knut Vareide og Veneranda Mwenda fra Telemarksforsking-Bø har gjennomført arbeidet, førstnevnte som prosjektleder, med å gjennomføre analysene og skrive rapporten. Resultater og tolkninger i denne rapporten er prosjektlederens ansvar. Bø 20. november 2004 Knut Vareide Telemarksforsking-Bø 2005 Arbeidsrapport nr. 27/2005 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00 Fax: 35 06 15 01 www.telemarksforsking.no 2

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Innhold Rapportens hovedsignaler... 4 Befolkningsutvikling... 6 Sysselsetting...10 Pendling og arbeidsmarked...17 Næringsstruktur...21 Nyetableringer...24 Lønnsomhet...28 Vekst...32 Næringstetthet...36 NM i næringsliv regioner...38 NM i næringsliv kommuner...40 Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling...43 Strategiske typer...45 Sluttnoter...50 3

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Andel foretak med overskudd 74 72 70 68 66 64 62 60 Lønnsomhet Vekst 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 1: Andel foretak i Norge med positivt resultat, og andel foretak med omsetningsvekst større enn konsumprisindeksen. Data: Regnskap. 1,5 65 60 55 50 45 40 Andel foretak med realvekst i omsetning Rapportens hovedsignaler Næringslivet går godt Andel foretak med vekst og lønnsomhet har økt kraftig i Norge i 2004. Andelen foretak med overskudd har vært stigende siden 2001, og har økt kraftig fra 2003 til 2004. Andelen foretak med positivt resultat er nå høyere enn på mange år. Andelen foretak med vekst i samlede driftsinntekter har også økt kraftig i 2004. Antall nyetablerte foretak økte også i 2004. Rapporter fra børsnoterte selskap og økt etableringstakt tyder på at de gode resultatene i næringslivet vil fortsette inn i 2005. Denne rapporten viser at alle landsdeler har forbedring av lønnsomhet og vekst i 2004. De gode resultatene har kommet i foretak i både skjermet og konkurranseutsatt sektor. 1 0,5 0-0,5-1 Storby >50 By 20-50 Småby 10-20 Småsted 5-10 Bygder <5 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 2: Årlig vekst i befolkning for kommuner i ulike størrelseskategorier i Norge. Data: SSB. Sentraliseringen forsterkes Sentraliseringen av befolkningen har blitt forsterket de siste årene. Det dominerende flyttemønstret er fra små kommuner i distriktene til store og sentrale bykommuner. Dette er ikke et nytt fenomen, men bevegelsene har blitt sterkere i de siste årene. I 2004 sank folketallet i kommuner med under 5000 innbyggere med over ½ prosent i gjennomsnitt, mens kommuner med over 50 000 innbyggere hadde en vekst på nesten 1,3 prosent i gjennomsnitt. Denne rapporten viser at resultatene i næringslivet og veksten i sysselsettingen har vært ganske godt spredt geografisk, og dette kan derfor ikke være årsaken til den økende tilflyttingen til byene. 4

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Utviklingen i Nord-Trøndelag 115 110 105 100 95 90 Nyetablering Vekst Lønnsomhet 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 3: Utvikling i lønnsomhet (andel foretak med positivt resultat), vekst (andel foretak med over 10 prosent vekst i omsetning) og etableringsfrekvens i Nord-Trøndelag. De tre indikatorene er målt som prosent av landsgjennomsnitt. Data: Regnskap. Nyetablering Vekst Lønnsomhet 4 1 3 2 1 2 2000 2001 2002 2003 2004 5 8 10 13 0 5 10 15 16 15 16 Figur 4: Rangering av næringslivet i Nord-Trøndelag i forhold til de andre fylkene i Norge, med hensyn til etableringsfrekvens, andel vekstforetak og andel foretak med positivt resultat. Data: Regnskap. 17 17 Næringslivet i Nord-Trøndelag har stort sett hatt lavere andel foretak med positivt resultat enn landsgjennomsnittet i de siste årene. Unntaket var i 2003, da andelen lønnsomme foretak i Nord-Trøndelag var så vidt over landsgjennomsnittet. I 2004 var næringslivet i Nord-Trøndelag igjen falt under gjennomsnittet for Norge. Andelen av foretakene i Nord-Trøndelag med realvekst i omsetning har vært over landsgjennomsnittet de siste tre årene. I 2004 sank andelen vekstforetak i Nord- Trøndelag i forhold til landsgjennomsnittet, men ligger likevel fremdeles ganske høyt. Etableringsfrekvensen, antall nyetablerte foretak i prosent av eksisterende foretak, har ligget svært høyt i Nord-Trøndelag de siste årene. Selv om etableringsfrekvensen nærmet seg gjennomsnittet i 2004, er det fremdeles langt mer nyetablering i Nord-Trøndelag enn landsgjennomsnittet. Antall sysselsatte i næringslivet i NT har økt i de siste årene. Dette skyldes hovedsakelig at antall ansatte i tjenesteyting, handel og bygg og anlegg har gått opp. Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker Nord-Trøndelag har ikke hatt særlig god lønnsomhet i næringslivet. I 2004 hadde fyket det tredje minst lønnsomme næringslivet av de 19 fylkene i Norge. Nord-Trøndelag var best med hensyn til andel foretak med realvekst i omsetning i 2003, og på andreplass i 2002. Fylket skårer litt dårligere i 2004, men er fremdeles bra plassert som nr 5. Nord-Trøndelag var også på førsteplass når det gjelder etableringsfrekvens i 2003. I 2004 er fylket på fjerdeplass. Nord- Trøndelag har vært blant de beste fylkene når det gjelder nyetableringer i de fire siste årene. Nord-Trøndelag har hatt en svært god næringsutvikling totalt sett de siste årene. Resultatene i 2004 er litt dårligere enn i 2003. 5

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 120 115 110 Nord-Trøndelag Norge Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen og næringsutviklingen påvirker hverandre. De viktigste trekkene i befolkningsutviklingen vil bli presentert i dette kapitlet, og sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling vil bli analysert i et senere kapittel. 105 100 95 1977 1980 1983 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 Figur 5: Utvikling i folketallet i Nord-Trøndelag og Norge i perioden 1977-2005. Indeksert slik at nivået i 1977=100. Kilde: SSB. 0,1-0,3 0,1-0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,7 0,1 0,5 0,7 0,7 0,4 0,5 0,4 1,2 1,3 0,5 Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Østfold Vest-Agder Vestfold Buskerud Nord-Trøndelag Aust-Agder Telemark Troms Møre og Romsdal Hedmark Nordland Sogn og Fjordane Finnmark Oppland -0,2-0,1-0,1-0,2-0,4-0,2-0,3 siste år 0,8 1,5 1,2 1,1 1,0 1,1 0,6 0,9 0,5 0,7 0,8 0,7 0,7 0,7 0,8 0,6 0,6 0,5 0,1 0,4 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,0 0,1 0,0 0,0 årlig siste ti år -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Figur 6: Prosentvis vekst i folketall i 2004, og gjennomsnittlig årlig vekstrate siste ti år. Tallene til venstre viser årlig vekstrate i perioden 1977-2005. Kilde: SSB. Befolkningsutvikling i Nord- Trøndelag I figuren er befolkningsutviklingen indeksert slik at nivået i 1977= 100. Befolkningen i Norge har økt jevnt i perioden, med i underkant av 0,5 prosent årlig. Folketallet 1. januar 2005 var 14,2 prosent høyere enn 1. januar 1977. Befolkningen i Nord-Trøndelag økte i begynnelsen av perioden raskere enn på landsbasis, men fra 1984 dabbet veksten i fylket av. I de siste årene ser det ut til at befolkningen begynner å øke igjen. Samlet økning i Nord-Trøndelag i hele perioden er 4,2 prosent. Befolkningsutvikling i fylkene Figuren viser befolkningsendring i 2004 for hvert fylke, samt årlig vekst i de siste ti årene. På landbasis var veksten 0,6 prosent i 2004, mens årlig vekstrate de siste ti årene var 0,5 prosent. Sentraliseringen av befolkningen har skutt fart i de siste årene. I 2004 er det områdene rundt de største byene Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen som har størst vekst. Fylker som Østfold, Vest-Agder, Vestfold og Buskerud har avtakende vekst. Oppland, Finnmark, Sogn og Fjordane og Nordland har nedgang i befolkningen i 2004. 6

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 81 74 62 55 43 39 29 28 6 3 79 51 56 58 59 52 38 42 11 14 2004 Vekstrate siste ti år Stjørdalsregionen Trondheimsregionen Innherred Orkdalregionen Oppdalregionen Fosen Midtre Namdal Kystgruppen Hitra/Frøya Indre Namdal -1,5-0,7-0,8-0,4-0,1-0,2-0,2 0,0-0,2-0,2-0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 0,4 0,8 0,9 1,2 1,7-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Figur 7: Prosentvis befolkningsendring i 2004, og årlig vekstrate de siste ti årene. Tallene til venstre angir regionens rangering mht vekst i 2004, og dernest rangering mht befolkningsendring siste ti år. Kilde SSB. Befolkningsutvikling i regionene Figuren viser befolkningsendringen i regionene 1 i Trøndelag i 2004, og gjennomsnittlig årlig vekstrate de siste ti årene. Stjørdalsregionen og Trondheimsregionen har klart sterkest befolkningsvekst, både i 2004 og i de siste ti årene. Veksten i Stjørdalsregionen er svært sterk i norsk sammenheng, bare Øvre Romerike og Øygarden utenfor Bergen har sterkere befolkningsvekst i Norge dette året. Indre Namdal har den sterkeste nedgangen i befolkningen av alle regioner i landet i 2004, og tredje størst nedgang i de ti siste årene. Det er en polarisering mellom de ulike regionene, hvor befolkningsveksten i de mest sentrale områdene akselererer, mens nedgangen i de utsatte distriktsregionene blir stadig større. 432 405 272 356 395 335 359 378 365 367 99 290 185 191 343 296 200 433 157 130 288 160 167 41 Stjørdal 1,9 Frosta 1,6 Inderøy 1,5 Meråker 0,8 Levanger 0,7 Namsos 0,6 Røyrvik 0,6 Steinkjer 0,4 Mosvik 0,1 Namdalseid 0,1 Leksvik -0,1 Verdal -0,1 Nærøy -0,1 Vikna -0,2 Verran -0,5 Høylandet -0,9 Flatanger -1,3 Snåsa -1,6 Lierne -1,7 Namsskogan -1,8 Overhalla -1,8 Grong -1,9 Fosnes -4,1 Leka -4,2-5,0-4,0-3,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Befolkningsutvikling i kommunene Figuren viser befolkningsendring i kommunene i Nord-Trøndelag i 2004. Stjørdal, Frosta og Inderøy skiller seg ut med sterkest vekst i folketallet. På den andre enden av skalaen finner vi Leka og Fosnes som har nedgang i befolkning på over fire prosent. Igjen ser vi den sterke polariseringen mellom sentrale vekstkommuner og distriktskommuner. En distriktskommune som Vikna, som tidligere har hatt ganske sterk vekst i folketallet, har nå også nedgang. Noen kommuner skiller seg ut. Røyrvik er den kommunen i landet som har sterkest nedgang i de siste ti årene, men kommunen har vekst i 2004. Verdal har vekstkommuner på alle kanter, og en svært god næringsutvikling, men likevel nedgang i 2004. Figur 8: Befolkningsendring i prosent i 2004. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht befolkningsendring siste ti år. Kilde: SSB. 7

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Kart med befolkningsutvikling i regionene Befolkningsendringen i regionene i Norge er vist i kartene over. Til venstre vises befolkningsendringen fra 1 jan 2000 til 1 jan 2005, og til høyre vises befolkningsendringen i 2004. De fleste kartene i denne rapporten bruker samme fargeinndeling. Regionene er delt opp i fem grupper 2 med like mange regioner i hver. Samme systematikk er brukt i kartene som viser variasjoner i kommunene. De mørke blå regionene har den sterkeste befolkningsveksten. En kan se at dette er regioner rundt de største byene: Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Haugesund, Trondheim og Tromsø. Regioner langt fra disse byene har den sterkeste nedgangen i befolkningen. Tendensen i 2004 er ganske lik tendensen fra de siste fem årene, men noen regioner har en bedre utvikling siste år, som Salten, Innherred, Orkdal og Hallingdal. Hallingdal er den eneste utpregede distriktsregionen som har en klart positiv befolkningsutvikling det siste året. I siste fem år er det Øvre Romerike som har sterkest vekst i befolkningen, med 12,7 prosent, mens Ytre Helgeland har den sterkeste nedgangen med -5,5 prosent. I 2004 er det Øygarden utenfor Bergen (kommunene Øygarden, Fjell og Sund) som har sterkest vekst med 2,0 prosent, mens befolkningen i Indre Namdal sank med 1,5 prosent. 8

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Kart med befolkningsutvikling i kommunene Befolkningsendringen i kommunene i Nord-Trøndelag er vist i kartene over. Til venstre vises befolkningsendringen fra 1 jan 2000 til 1 jan 2005, og til høyre vises befolkningsendringen i 2004 3. Stjørdal er den eneste kommunen som tilhører den raskest voksende kategorien både i 2004 og siste femårsperiode. Vikna tilhører også de 20 prosent kommunene med størst befolkningsvekst de siste fem årene, som en av svært få distriktskommuner. Ellers har også Frosta, Levanger og Namsos bra vekst i de siste årene. Mange kommuner, spesielt nord i Nord- Trøndelag, har sterk nedgang i folketallet. Dette gjelder spesielt kommuner som Fosnes, Overhalla, Namsskogan og Snåsa og Leka. I Leka sank folketallet med 14,7 prosent siste fem år. Ingen andre kommuner i landet hadde sterkere nedgang. Leka hadde også landets sterkeste befolkningsnedgang i 2004, mens Fosnes hadde tredje største nedgang. 9

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 106 104 102 100 98 96 94 2000 2001 2002 2003 2004 Trøndelag Sørlandet Innlandet BTV Vestlandet Nord-Norge Sentrale Østland Figur 9: Utvikling av samlet antall ansatte, privat og offentlig. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Data: SSB. Vest-Agder Sør-Trøndelag Akershus Rogaland Hordaland Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Hedmark Troms Oppland Østfold Nordland Finnmark Møre og Romsdal Aust-Agder Telemark Sogn og Fjordane -1,6 Oslo Vekst 2004 Årlig rate 2000-2004 -0,7-1,0-0,2-0,4-0,5-0,2-0,1-0,2-0,1-0,3-0,3 0,0 1,5 2,2 1,2 0,7 1,2 1,3 1,1 1,7 0,7 1,0 0,7 0,8 0,6 1,2 0,5 1,1 0,4 1,8 0,3 0,2 0,1 0,2 0,1 0,5 1,3-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Figur 10: Prosentvis vekst i sysselsetting i 2004, og årlig vekstrate i perioden 2000-2004. På landsbasis var veksten 0,5 prosent i 2004, og 0,1 prosent i perioden 2000-2004. Data: SSB. Sysselsetting I dette kapitlet presenteres tall for utviklingen av sysselsetting 4. Datagrunnlaget er registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB. Utvikling av sysselsetting i landsdelene Figuren viser hvordan sysselsettingen har utviklet seg i de forskjellige landsdelene. Her er både privat og offentlig sysselsetting tatt med. Trøndelag og Sørlandet har hatt den sterkeste veksten i sysselsettingen i perioden. I disse landsdelene har antall ansatte totalt økt med over fire prosent fra 2000-2004. I landsdelene Innlandet, BTV, Vestlandet og Nord-Norge har det vært en svak økning. Disse landsdelene har hatt en samlet vekst i sysselsetting på mellom 0 og 0,5 prosent. Det sentrale Østlandet, med Oslo, Akershus og Østfold har hatt nedgang i samlet sysselsetting i perioden. Utvikling av sysselsetting i fylkene Figuren viser utviklingen av samlet sysselsetting i fylkene. Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Akershus og Rogaland har alle hatt en årlig vekstrate på over en prosent fra 2000 til 2004. Nord-Trøndelag hadde ganske sterk vekst i den private sysselsettingen i 2004, med 1,2 prosent. Gjennomsnittlig vekstrate for hele perioden i Nord-Trøndelag var 0,6 prosent. Syv fylker har hatt nedgang i den samlede sysselsettingen i denne perioden. Sterkest nedgang har Oslo, som har hatt en årlig nedgang på 1,6 prosent i antall ansatte. Også Sogn og Fjordane og Telemark har hatt sterk reduksjon i sysselsettingen. 10

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 104 103 102 101 100 99 98 97 Privat Offentlig Samlet sysselsetting Privat og offentlig sysselsetting I figuren vises utviklingen i antall ansatte i privat og offentlig sektor i Norge. Fra 2000 til 2004 sank antall ansatte i privat sektor, selv om det var en viss økning i 2001 og 2004. Nedgangen i perioden tilsvarte 8 967 arbeidsplasser, eller 0,6 prosent. Offentlig sysselsetting har økt hvert år i hele perioden. Fra 2000 til 2004 var økningen på nesten 21 000 sysselsatte. Denne økningen tilsvarer 3,1 prosent. 96 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 11: Utvikling av antall ansatte i privat næringsliv og offentlig sektor i Norge. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Data: SSB. Akershus Vest-Agder Rogaland Hordaland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Buskerud Vestfold Troms Hedmark Østfold Oppland Finnmark Nordland Aust-Agder Møre og Romsdal Telemark Sogn og Fjordane Oslo Vekst 2004 Årlig rate 2000-2004 -2,0-2,2 0,0-0,3-0,1-0,1-0,2-0,2-0,2-0,2-0,7-0,1-0,8-1,1-0,3-0,3 1,4 1,8 1,2 2,1 1,1 1,6 0,8 1,3 0,7 1,2 0,7 0,2 0,6 1,7 0,1 1,2 0,2 0,2 0,1 0,3 0,6 2,3-3,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Figur 12: Prosentvis vekst i antall ansatte i privat sektor i 2004, og årlig vekstrate i perioden 2000-2004. Data: SSB. Utvikling i privat sysselsetting I figuren er utviklingen i privat sysselsetting i 2004, og for perioden 2000-2004 vist for alle fylkene. Akershus, Vest-Agder og Rogaland har sterkest vekst i sysselsettingen i de siste fem årene i privat næringsliv, med over en prosent årlig vekstrate. Aust-Agder har den sterkeste veksten i 2004, men har nedgang i de foregående årene. Flertallet av fylkene har nedgang i den private sysselsettingen fra 2000 til 2004. Sterkest nedgang har Oslo, som har mistet 27 894 private arbeidsplasser i disse årene. Industrifylker som Sogn og Fjordane, Telemark og Møre og Romsdal har også hatt reduksjon i den private sysselsettingen i denne perioden. Nord-Trøndelag hadde samme vekst i privat sysselsetting i 2004 som samlet sysselsetting, 1,2 prosent. 11

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Vest-Agder Hedmark Rogaland Vestfold Oppland Akershus Buskerud Østfold Møre og Romsdal Troms Hordaland Nord-Trøndelag Oslo Sogn og Fjordane Nordland Telemark Finnmark Aust-Agder Vekst 2004 Årlig rate 2000-2004 2,4 1,7 2,1 2,4 1,4 4,0 1,2 1,8 1,2 0,6 0,9-0,8 0,8-0,1 0,8-1,4 0,8-0,2 0,7 0,9 0,7-0,1 0,6 0,5 0,4 1,1 0,2-0,4 0,2 1,1 0,2-0,9 0,1-0,4 0,1 1,0-0,2-0,8 Utvikling i offentlig sysselsetting I figuren er utviklingen i offentlig sysselsetting i 2004, og for perioden 2000-2004 vist for alle fylkene. Sør-Trøndelag, Vest-Agder og Hedmark har sterkest vekst i denne perioden, Hedmark mye på grunn av svært sterk vekst i 2004. Aust-Agder er alene om å ha nedgang i antall offentlige ansatte i denne perioden. Nord-Trøndelag hadde ganske sterk vekst med 1,1 prosent i offentlig sysselsetting i 2004. For hele perioden 2000-2004 var veksten i offentlig sysselsetting i Nord- Trøndelag på 0,4 prosent. -2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Figur 13: Prosentvis vekst i antall ansatte i offentlig sektor i 2004, og årlig vekstrate i perioden 2000-2004. Data: SSB. Off, helse undervisning Personlig tjenesteyting Forretningsm tjenesteyting Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær -5,3 2004 Årlig rate 2000-2004 -1,9-1,6-2,5-1,5-2,7-0,6 1,7 1,0 0,6 0,7 0,6 0,5 2,1 1,8 1,8 2,3 4,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Figur 14: Prosentvis vekst i antall ansatte i hele landet i ulike hovedbransjer i 2004, og årlig vekstrate i perioden 2000-2004. Data: SSB. Utvikling i sysselsetting i ulike bransjer Figuren viser vekstrater i sysselsettingen i ulike bransjer, for 2004 og hele perioden 2000-2004. Personlig tjenesteyting har den sterkeste veksten, både i 2004 og i hele perioden under ett. Offentlig administrasjon, helse og undervisning har også høy vekst i antall ansatte. Andre bransjer i vekst er forretningsmessig tjenesteyting, handel og bygg og anlegg. Hotell og restaurant har vekst i 2004, men nedgang i de foregående årene. Transport, industri og primærnæringene (landbruk og fisk) har hatt kraftig nedgang i denne perioden. 12

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Off, helse undervisning Personlig tjenesteyting Forretningsm tjenesteyting Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær -5,4 2004 Årlig rate 2000-2004 -1,5-1,9-1,9-0,7 0,0 1,2 1,4 0,7 1,9 2,0 1,2 2,9 3,5 4,3 4,2 6,8 7,7-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Figur 15: Prosentvis vekst i antall ansatte i Nord- Trøndelag i ulike hovedbransjer i 2004, og årlig vekstrate i perioden 2000-2004. Data: SSB. Utvikling i ulike bransjer i Nord- Trøndelag Utviklingen av sysselsettingen i de ulike bransjene i Nord-Trøndelag er vist i figuren. I 2004 hadde bygg og anleggsbransjen sterk vekst i antall ansatte, med en økning på 7,7 prosent. Forretningsmessig tjenesteyting hadde også sterk vekst i dette året. Siden 2000 er det forretningsmessig og personlig privat tjenesteyting som har hatt største økning i antall ansatte i Nord- Trøndelag. Primærnæringene og industrien er de næringene som har mistet flest arbeidsplasser etter 2000. Nedgangen i Nord-Trøndelag er imidlertid lavere enn ellers i landet. 399391 378373 367355 342303 257246 200168 164136 132124 97 72 66 65 64 62 47 34 Overhalla Grong -2,1 Vikna Stjørdal Verdal Snåsa Lierne Levanger Namsos -0,6 Inderøy -2,6 Fosnes Steinkjer Røyrvik Verran -0,1 Frosta -3,2-0,6 Namdalseid -0,7 Mosvik -1,4-2,1 Nærøy -4,6-2,1 Flatanger -2,3-3,5 Meråker -2,5-2,3 Namsskogan -2,6-1,3 Høylandet -2,8 Leka -8,1-3,1 Leksvik -3,5-2,0 Vekst 2004 Årlig vekst 2000-2004 3,2 9,8 2,6 1,9 0,1 1,9 4,9 1,8 0,6 1,8 2,3 1,7 3,6 1,3 1,4 0,8 0,6 0,6 7,1 0,3 2,0 0,2 6,3 0,5 0,0 0,6-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Utvikling i privat sysselsetting i kommunene Figuren viser utviklingen i antall ansatte i privat næringsliv i kommunene i Nord- Trøndelag i 2004 og for perioden 2000-2004. Overhalla, Grong og Vikna har den sterkeste økningen i antall private arbeidsplasser i hele perioden, mens Overhalla, Fosnes og Røyrvik hadde størst vekst i 2004. Leksvik og Leka har hatt størst nedgang i private arbeidsplasser i femårsperioden. De største kommunene, som Steinkjer, Stjørdal, Levanger, Verdal og Namsos har alle vekst i privat sysselsetting i perioden. Figur 16: Prosentvis vekst i antall sysselsatte i privat sektor i 2004, og årlig vekstrate i perioden 2000-2004. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht vekst siste fem år. Data: SSB. 13

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 73 46 69 4 34 15 19 14 16 9 Stjørdalsregionen Midtre Namdal Trondheimsregionen Orkdalregionen Oppdalregionen Vekst 2004 Årlig vekst 2000-2004 Innherred Indre Namdal Fosen Kystgruppen Hitra/Frøya -5,5-2,0-2,4-1,5-0,9-1,3-0,2 0,1 0,8 0,7 0,5 0,9 1,2 0,9 1,1 0,7 1,2 0,9 1,9 3,5-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 Figur 17: Vekst i privat sysselsetting i 2004, og årlig vekst i perioden 2000-2004. Regionens rangering blant 81 regioner, mht årlig vekst i 2000-2004 er angitt med tallet til venstre. Data: SSB. 32 75 72 50 39 1 2 59 43 52 Oppdalregionen Midtre Namdal Orkdalregionen Trondheimsregionen Stjørdalsregionen Vekst 2004 Årlig vekst 2000-2004 Hitra/Frøya Innherred Fosen Indre Namdal Kystgruppen -0,8-0,2-1,3-0,5-1,7 0,3 0,5 0,1 0,5 1,3 0,4 0,1 0,8 1,4 3,2 2,9 3,2 2,9 3,2 6,6 Utvikling i privat sysselsetting i regionene Figuren viser prosentvis vekst i privat sysselsetting i regionene i Trøndelag for 2004, og årlig vekst i perioden 2000-2004. Stjørdalsregionen har svært sterk vekst i 2004, med 3,5 prosent. Midtre Namdal og Innherred har også over en prosents vekst i 2004. Kystregionene har nedgang i arbeidsplasser i privat sektor. Hitra/Frøya tapte 5,5 prosent av de private arbeidsplassene, mens Kystgruppen hadde en nedgang på 2,4 prosent. Hitra/Frøya hadde også sterkest nedgang i hele perioden 2000-2004. Oppdalsregionen har sterkest vekst, hvis vi ser på hele perioden fra 2000-2004, fulgt av Stjørdalsregionen. Utvikling i offentlig sysselsetting i regionene Figuren viser prosentvis vekst i offentlig sysselsetting i regionene i Trøndelag for 2004, og årlig vekst i perioden 2000-2004. Oppdalregionen, Midtre Namdal, Orkdalregionen og Hitra/Frøya har alle sterk vekst i offentlig sysselsetting i 2004. I Oppdalregionen økte den offentlige sysselsettingen med hele 6,6 prosent. Hvis vi ser på hele perioden fra 2000 til 2004, er det Trondheimsregionen og Hitra/Frøya som har sterkest vekst. Disse to regionene har ikke bare sterkest vekst blant regionene i Trøndelag, de har også sterkest vekst blant alle landets 81 regioner. -4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Figur 18: Vekst i offentlig sysselsetting i 2004, og årlig vekst i perioden 2000-2004. Regionens rangering mht årlig vekst i 2000-2004 er angitt med tallet til venstre. Data: SSB. 14

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Kart med sysselsettingsendring i regioner Veksten i den samlede sysselsettingen i regionene i Norge er vist i kartene over. Til venstre vises veksten fra 2000 til 2004, og til høyre vises sysselsettingsveksten i 2004. I kartet til venstre ser vi at Oslo er markert med rødt. Oslo var den regionen i landet med størst prosentvis nedgang i sysselsettingen i perioden 2000-2004. Regionene rundt Oslo har imidlertid hatt vekst i antall sysselsatte. Mange regioner i Agder, Rogaland og rundt Bergen har hatt vekst i sysselsettingen i de siste fem årene. De sentrale trøndelagsregionene har også hatt god vekst i den samlede sysselsettingen og enkelte regioner i Nord-Norge som Salten, Ofoten, Tromsø og Vest- Finnmark. Alle regionene i Hedmark hadde vekst i sysselsettingen i 2004. Fjellområdene i Sør-Norge har mange regioner med nedgang i sysselsettingen, sammen med mange i Nord-Norge For mange regioner har vekst i sysselsetting og vekst i befolkning likt fortegn. Klare unntak er Oslo, Halden, Grenland og deler av Hedmark. 15

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Kart med sysselsettingsvekst i kommuner Veksten i den samlede sysselsettingen i kommunene i Nord-Trøndelag er vist i kartene over. Til venstre vises veksten fra 2000 til 2004, og til høyre vises sysselsettingsveksten i 2004. Mange kommuner i Nord-Trøndelag er med i gruppen med høyest vekst i sysselsetting. Stjørdal, Overhalla og Lierne er i beste gruppe både i 2004 og for gjennomsnitt siste fem år. Vikna har imidlertid den sterkeste veksten i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2004 med 8,1 prosent. I 2004 var det Overhalla som hadde den største prosentvise veksten i antall arbeidsplasser med 5,6 prosent. Nord-Trøndelag har også kommuner med sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Mosvik og Namsskogan er med i dårligste gruppe både siste fem år og i 2004. Mosvik hadde sterkest nedgang med 14,8 prosent siste fem år, og en nedgang på 4,9 prosent i 2004. 16

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Pendling og arbeidsmarked Nordland Nord- Trøndelag Sør-Trøndelag 2004 2003 2002 2001 2000-10,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 Pendling i Midt-Norge Nord-Trøndelag har underskudd på arbeidsplasser. I 2004 var det 61 486 personer som var sysselsatt i Nord- Trøndelag, mens antall arbeidsplasser i fylket var 56 608. Dette innebærer at nesten 5000 måtte pendle ut av fylket. Dette er en klar forbedring. Underskuddet på arbeidsplasser har gått ned fra 9,3 prosent i 2002 til 8,0 prosent i 2004. I Sør-Trøndelag har det vært et overskudd på arbeidsplasser de siste årene, men overskuddet sank litt fra 2003 til 2004. Figur 19: Nettopendling, antall som pendler inn til området minus antall som pendler ut, i prosent av antall arbeidstakere. Data: SSB. 56 15 38 71 3 55 36 54 40 23 Midtre Namdal Kystgruppen Indre Namdal Innherred Stjørdalsregionen Trondheimsreg 2004 2000-6,9-3,9-8,3-7,4-10,8-11,0-6,9-6,7-12,5-11,8-18,4 Orkdalregionen -19,7-8,0 Oppdalregionen -6,8-0,1 Hitra/Frøya -1,6-10,6 Fosen -12,0 4,2 7,4-25 -20-15 -10-5 0 5 10 Figur 20: Nettopendling i regionene i Trøndelag i 2000 og 2004. Tallene til venstre angir regionens rangering blant 81 regioner i landet, mht nettopendling i 2004. Data: SSB. Nettopendling i regionene I figuren er regionene i Trøndelag rangert etter netto pendling, det vil si antall som pendler inn til regionen minus de som pendler ut av regionen i prosent av antall arbeidstakere i regionen. Trondheim er den eneste regionen som har netto innpendling. Trondheim har også økt sitt overskudd på arbeidsplasser i de siste årene. Ettersom regionen har økende folketall, må det bety at antall arbeidsplasser har økt enda raskere. Midtre Namdal har nesten halvert netto utpendling i perioden, og vil snart være selvforsynt med arbeidsplasser dersom denne utviklingen fortsetter. Også Kystgruppen, Stjørdalsregionen og Innherred har fått redusert netto utpendling til en viss grad, mens Indre Namdal har fått et litt større underskudd på arbeidsplasser enn tidligere. 17

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 382 336 330 321 315 304 293 279 255 225 206 200 184 182 179 166 164 148 136 77 73 66 36 28 Vikna Namsos Levanger Steinkjer Grong Meråker Namsskogan Stjørdal Lierne Leka Snåsa Verdal Leksvik Verran Namdalseid Røyrvik Nærøy Flatanger Frosta Fosnes Overhalla Høylandet Mosvik Inderøy-35,8-24,7-25,1-26,1-27,0-21,2-22,6-19,8-17,0-10,9-11,0-11,7-11,9-12,0-13,0-13,5-15,0-8,9-9,9-0,4-0,8 0,6 8,2 7,0-40 -30-20 -10 0 10 20 Figur 21: Nettopendling i kommunene i NT i 2004. Tallene til venstre angir kommunens rangering blant 433 kommuner, mht nettopendling. Data: SSB. 76 64 52 47 43 41 40 33 20 15 Stjørdalsregionen Orkdalregionen Oppdalregionen Indre Namdal Trondheimsreg Midtre Namdal Fosen Hitra/Frøya Innherred Kystgruppen 16,2 21,5 19,2 25,0 24,0 22,7 25,9 29,5 36,5 45,7 0 10 20 30 40 50 Figur 22: Prosentvis andel utpendling pluss prosentvis andel innpendling. Tallene til venstre er regionens rangering blant 81 regioner. Data: SSB. Nettopendling i kommunene I figuren er kommunene i Nord-Trøndelag rangert etter netto pendling, det vil si antall som pendler inn til regionen minus de som pendler ut av regionen i prosent av antall arbeidstakere i regionen. Det er tre kommuner med overskudd på arbeidsplasser i fylket: Vikna, Namsos og Levanger. Levanger har gått fra underskudd til overskudd på arbeidsplasser i 2004, mens Grong har gått andre veien. Steinkjer har redusert sitt underskudd på arbeidsplasser, og vil kunne få overskudd neste år dersom den positive utviklingen fortsetter i 2005. Nord-Trøndelag har også kommuner med stort underskudd på arbeidsplasser, og som dermed er avhengige av arbeidsmarkeder utenfor kommunen. Inderøy har størst underskudd, men i Mosvik, Høylandet, Overhalla og Fosnes er det også stor netto utpendling. Arbeidsmarkedsintegrasjon Vi kan måle graden av integrasjon mellom arbeidsmarkedet i en region med arbeidsmarkedet i omkringliggende områder ved å se på den relative størrelsen på inn- og utpendling. I figuren er den relative størrelsen på innog utpendling summert, og regionene i Trøndelag rangert etter graden av integrasjon av arbeidsmarkedet. Regionene tett inntil Trondheim, som Stjørdals-, Orkdals- og Oppdalregionen har størst grad av arbeidsmarkedsintegrasjon. Indre Namdal, Trondheimsregionen, Midtre Namdal og Fosen ligger omtrent som gjennomsnittet blant norske regioner, som er 25 prosent. Kystgruppen har svært lite integrasjon med arbeidsmarkedene i andre regioner. 18

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 428 376 365 351 350 341 325 324 297 291 279 278 265 260 254 247 230 223 196 181 180 176 115 95 Inderøy Overhalla Namdalseid Verdal Mosvik Stjørdal Levanger Grong Frosta Røyrvik Verran Fosnes Høylandet Steinkjer Leksvik Nærøy Vikna Namsos Snåsa Namsskogan Flatanger Meråker Leka Lierne 57,2 56,6 56,5 52,8 48,8 47,9 46,0 45,4 44,1 43,2 41,6 41,6 40,5 40,1 36,3 35,9 33,7 32,2 31,9 30,6 28,3 18,8 69,5 77,2 Arbeidsmarkedsintegrasjon kommunene Graden av arbeidsmarkedsintegrasjon henger sammen med områdets størrelse, og hvor mange arbeidsplasser og arbeidstakere som er lokalisert i nærheten. Inderøy er den kommunen i Nord- Trøndelag med sterkest arbeidsmarkedsintegrasjon. Også kommuner som Overhalla, Namdalseid, Verdal, Mosvik og Stjørdal har arbeidsmarked som er mer integrert med omverden enn gjennomsnittet blant norske kommuner. Resten av kommunene har lav arbeidsmarkedsintegritet. Lierne er en av kommunene i landet med minst inn- og utpendling. 0 20 40 60 80 100 Figur 23: Prosentvis andel utpendling pluss prosentvis andel innpendling i 2004. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht arbeidsmarkedsintegrasjon i 2004. Data: SSB. 19

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Kart arbeidsmarkedsintegrasjon Kartene viser hvordan de ulike regionene i landet og kommunene i Nord-Trøndelag varierer med hensyn til grad av integrasjon med arbeidsmarkeder utenfor regionen eller kommunen i 2004. Regioner som har et arbeidsmarked som er sterkt integrert i omlandet finner vi på Østlandet og rundt Bergen og Trondheim. Regionene i Nord-Norge har liten integrasjon med hverandres arbeidsmarkeder. Jæren med Stavanger er en region med liten inn- og utpendling i forhold til arbeidsstyrken i regionen, og er blant de minst integrerte i landet. Dette kommer av at regionene omkring Jæren har lave folketall, i forhold til Jæren. I Nord-Trøndelag er det generelt lite integrasjon mellom arbeidsmarkedene i kommunene. Bare to kommuner, Inderøy og Overhalla har over middels utveksling av arbeidskraft med andre kommuner. Kommuner som Meråker, Lierne, Flatanger og Leka tilhører de kommunene som har lavest arbeidsmarkedsintegrasjon. Ellers kan vi se at selv om Stjørdalsregionen har høy grad av integrasjon med andre regioner, så har de enkelte kommunene ikke høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Det kommer av at det er relativt lite pendling mellom kommunene i regionen, men mye pendling mellom regionen og Trondheim. 20

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsstruktur -10,5-10,8-2,5 8,4 2,0-7,8-7,1 7,0 2,4-10,0 2,4 13,1 Helse og sosial Handel Industri Forr tjeneste Undervisning Offentlig adm Transport Bygg og anlegg Per tjeneste Hotell & rest Landbruk Fiske og oppdrett 18579 16626 84319 91431 76905 74997 70964 63324 173267 185400 169825 157734 169523 156320 148561 151588 346798 312044 269938 276466 380343 430346 336384 344537 2000 2004 0 100000 200000 300000 400000 500000 Figur 24: Antall sysselsatte i hovednæringer i Norge i 2000 og 2004. Prosentvis endring er angitt til venstre. Data: SSB. -8,3-2,8 11,6 17,2 0,0 4,8-7,1 6,2-7,5 7,6-6,2 9,2 Helse og sosial Industri Handel Landbruk Undervisning Offentlig adm Bygg og anlegg Transport Forr tjeneste Per tjeneste Hotell & rest Fiske og oppdrett 496 455 1520 1696 1647 1601 4058 3851 4034 3552 3553 3010 3527 4366 5416 5038 5351 7710 6630 7135 5857 8216 2000 2004 10817 11811 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 Figur 25: Antall sysselsatte i hovednæringer i NT i 2000 og 2004. Prosentvis endring er angitt til venstre. Data: SSB. Strukturendringer i Norge Antall sysselsatte i hovednæringene i Norge i 2000 og 2004 er vist i figuren til venstre. Helse og sosialtjenester er den største bransjen i Norge målt i antall sysselsatte. I 2004 var det over 430 000 ansatte i denne bransjen. Helse og sosialtjenester er også den raskest økende bransjen. Siden 2000 har antall sysselsatte økt med over 13 prosent, eller over 50 000 arbeidsplasser. Andre bransjer som øker er handel, forretningsmessig og personlig tjenesteyting, undervisning og bygg og anlegg. Landbruk, fiske og oppdrett og industri er de bransjene som synker raskest. Disse bransjene har redusert antall sysselsatte med over ti prosent i perioden. For industrien betyr dette over 30 000 ansatte. Andre bransjer som har synkende sysselsetting, er offentlig administrasjon, transport og hotell og restaurant. Strukturendringer i Nord- Trøndelag Antall sysselsatte i hovednæringene i Nord-Trøndelag i 2000 og 2004 er vist i figuren til venstre. Helse- og sosialtjenester er den næringen som sysselsetter flest. Antall ansatte i helse og sosial har også økt med 9,2 prosent fra 2000 til 2004. Andre næringer som øker er handel, undervisning, bygg og anlegg og forretningsmessig og personlig tjenesteyting. Forretningsmessig tjenesteyting øker mest i prosent. Næringer som sysselsetter færre i 2004 enn i 2000 er industri, landbruk, offentlig administrasjon, hotell og restaurant og fiske og oppdrett. 21

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 80 66 61 58 57 56 38 26 23 2 Hitra/Frøya Kystgruppen Trondheimsregionen Stjørdalsregionen Fosen Oppdalregionen Midtre Namdal Innherred Orkdalregionen Indre Namdal 10,6 17,9 17,8 17,8 17,6 16,3 22,3 26,0 25,5 42,5 0 10 20 30 40 50 Figur 26: Antall sysselsatte i konkurranseutsatte næringer i prosent av antall sysselsatte i 2004. Rangering blant regionene i landet er angitt til venstre. Data: SSB. 417 401 383 375 363 351 338 333 328 309 276 268 266 263 256 254 239 191 190 146 144 141 83 33 Vikna Leksvik Meråker Verdal Stjørdal Namsos Verran Flatanger Levanger Nærøy Mosvik Leka Steinkjer Overhalla Namsskogan Lierne Røyrvik Grong Inderøy Snåsa Frosta Fosnes Namdalseid Høylandet 5,7 9,1 7,9 11,0 10,3 9,9 13,0 11,9 11,7 11,5 16,8 16,6 16,2 16,0 15,9 15,4 17,6 20,4 20,4 23,7 23,6 23,6 29,3 38,9 Konkurranseutsatte næringer De mest konkurranseutsatte 5 bransjene er definert som fiske og oppdrett, bergverk, industri (unntatt aviser og forlag), sjøtransport, forretningsmessig tjenesteyting og hotell og restaurant. I figuren har vi målt størrelsen på konkurranseutsatt sektor i antall sysselsatte i prosent av antall arbeidstakere i regionen. Hitra/Frøya har den nest sterkeste konsentrasjonen av konkurranseutsattt næringsliv av alle regionene i landet. Indre Namdal har den nest svakeste konsentrasjonen av konkurranseutsatt næringsliv. Kystgruppen, Trondheimsregionen og Stjørdalsregionen har over middels konkurranseutsatt sektor. Konkurranseutsatt næringsliv i kommunene I figuren rangeres kommunene i Nord- Trøndelag etter den relative størrelsen på konkurranseutsatt næringsliv. Vikna og Leksvik har mest konkurranseutsatt næringsliv av kommunene i Nord- Trøndelag. Kommuner som Meråker, Verdal, Stjørdal, Namsos og Verran har også over gjennomsnittlig med konkurranseutsatt næringsliv. De andre kommunene har under middels andel konkurranseutsatt næringsliv. Høylandet har minst av alle. 0 10 20 30 40 50 Figur 27: Antall sysselsatte i konkurranseutsatte næringer i prosent av antall sysselsatte i 2004. Rangering blant kommunene i landet er angitt til venstre. Data: SSB. 22

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Kart konkurranseutsatte regioner og kommuner Kartet til venstre viser hvordan de ulike regionene i landet varierer med hensyn til den relative størrelsen på konkurranseutsatt sektor. Kartet til høyre viser det samme for kommunene i Nord-Trøndelag. De fleste regioner med mye konkurranseutsatt næringsliv finner vi langs kysten fra Stavanger til Hitra. Nord-Norge har Lofoten og Ytre Helgeland i kategorien mest konkurranseutsatt. På Østlandet er regionene Oslo, Akershus Vest, Grenland, Halden- og Kongsbergregionen blant de med størst konkurranseutsatt sektor. I Nord-Trøndelag er det bare Kystgruppen av regionene som har mer enn middels størrelse på konkurranseutsatt næringsliv. Dersom vi ser på kommunene i Nord- Trøndelag, er det fem kommuner med over middels stor konkurranseutsatt sektor. Vikna og Leksvik er med i kategorien av kommuner med størst konkurranseutsatt sektor, mens Stjørdal, Meråker og Verdal er med i nest høyeste kategori. En del kommuner er med i kategorien med minst konkurranseutsatt næringsliv. 23

9,5 9,0 8,5 8,0 Nyetableringer I denne rapporten har vi brukt innregistreringer av nye foretak i Foretaksregisteret i prosent av eksisterende foretak, etableringsfrekvensen, som indikator for etableringsvirksomhet. 7,5 7,0 6,5 6,0 Nord-Trøndelag Norge 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 28: Etableringsfrekvens i Nord-Trøndelag og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. 11 16 19 14 17 15 18 10 7 13 9 12 4 6 8 2 5 3 1 Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Nord-Trøndelag Hordaland Oslo Sør-Trøndelag Buskerud Akershus Vestfold Oppland Østfold Sogn og Fjordane Troms Telemark Nordland Møre og Romsdal Hedmark Finnmark 7,0 7,0 6,8 6,7 7,4 7,3 7,2 7,1 7,8 7,6 7,6 7,5 7,5 8,0 8,0 8,5 8,5 8,4 9,1 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Figur 29: Etableringsfrekvenser i fylkene i Norge 2004. Tallene til venstre angir fylkets rangering de siste fem år. Datakilde: Foretaksregisteret. Nyetableringer i NT I figuren til venstre har vi vist hvordan etableringsfrekvensen i Nord-Trøndelag har utviklet seg i årene 1999-2004, sammenliknet med landsgjennomsnittet. Etableringsfrekvensen i Nord-Trøndelag lå under landsgjennomsnittet i 1999 og 2000, men etter dette har Nord- Trøndelag hatt relativt flere nyetableringer enn landet ellers. I 2004 hadde Nord-Trøndelag en etableringsfrekvens på 8,4 prosent mens landsgjennomsnittet var 7,7 prosent. Nyetableringer i fylkene Figuren viser etableringsfrekvens for hvert enkelt fylke i Norge i 2004. Agderfylkene og Rogaland har høyest etableringsfrekvens i 2004. Disse fylkene har hatt høy etableringsfrekvens i en årrekke. Nord-Trøndelag er nr fire av fylkene i 2004. Også Nord-Trøndelag har hatt høy etableringsfrekvens i de siste årene, særlig fra 2001 og utover, og er nest beste fylke dersom vi måler gjennomsnittet de siste fem årene, for perioden 2000-2004. Tidligere analyser har vist at Nord- Trøndelag lå under landsgjennomsnittet i hele perioden 1997-2000. 24

69 63 54 2 56 10 5 28 14 3 Innherred Stjørdalsregionen Fosen Oppdalregionen Trondheimsregionen Midtre Namdal Kystgruppen Hitra/Frøya Indre Namdal Orkdalregionen 5,8 5,7 6,5 6,4 7,3 8,3 8,1 8,6 9,0 9,4 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Figur 30: Etablererfrekvens i regioner i Trøndelag 2004. Tallene til venstre angir regionenes rangering blant de 81 regionene i Norge siste fem år. Data: Foretaksregisteret. Nyetableringer regionvis I diagrammet til venstre er etableringsfrekvensen i regionene i Trøndelag vist. Innherred hadde høyest etableringsfrekvens blant regionene i Trøndelag, og ble rangert på andreplass blant alle regionene i landet. Også Stjørdalsregionen hevder seg godt på femteplass i landet. Innherred, Kystgruppen og Oppdalsregionen har også høy etableringsfrekvens når vi regner gjennomsnitt de siste fem årene. Orkdalregionen, Indre Namdal, Hitra/Frøya og Kystgruppen hadde svært få etableringer i 2004, og er blant de svakeste regionene siste år. 137 276 405 392 216 301 346 47 138 234 343 282 387 144 133 227 16 103 19 58 13 167 135 53 Leksvik Meråker Høylandet Steinkjer Levanger Verdal Stjørdal Nærøy Namsos Inderøy Frosta Røyrvik Fosnes Overhalla Snåsa Flatanger Vikna Grong Lierne Namdalseid Leka Namsskogan Verran Mosvik 0,0 10,9 10,3 10,3 9,4 9,2 8,9 8,7 8,2 7,9 7,6 6,5 6,3 6,2 5,8 5,6 4,8 4,6 4,3 4,2 3,6 3,4 2,9 12,4 Etableringsfrekvens i kommunene Diagrammet viser etableringsfrekvensen i den enkelte kommune i NT. Leksvik, Meråker og Høylandet hadde høyest etableringsfrekvens av kommunene i Nord-Trøndelag i 2004. Steinkjer, Nærøy og Verdal har hatt høyest etableringsfrekvens de siste fem årene. Nederst finner vi Mosvik som ikke hadde en eneste nyregistrert bedrift i 2004. De største kommunene; Steinkjer, Levanger, Verdal og Stjørdal hadde alle høy etableringsfrekvens i 2004. Disse kommunene trekker gjennomsnittet for fylket kraftig opp. 0,0 5,0 10,0 15,0 Figur 31: Etableringsfrekvens i kommunene i Nord- Trøndelag i 2004. Tallene til venstre angir kommunens rangering blant alle kommuner i Norge siste fem år. Data: Foretaksregisteret. 25

Nyetableringer, regioner i Norge Kartene viser variasjoner i etableringsfrekvens blant regionene i Norge. De fleste regioner med høy etableringsfrekvens ligger på Sørvestlandet eller i Trøndelag. Dette bildet har forsterket seg i 2004. Av figuren ser vi at Innherred og Stjørdalsregionen har høyere etableringsfrekvens i 2004 enn gjennomsnittet de siste fem årene. De andre regionene har lavere etableringsfrekvens. 5 2 77 71 45 14 3 63 2 56 2004 Snitt 2000-2004 7,4 Midtre Namdal 7,3 9,4 Kystgruppen 6,5 7,4 Indre Namdal 5,8 9,2 Innherred 9,4 8,3 Stjørdalsregionen 9,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Figur 32: Etableringsfrekvens i regionene i Nord- Trøndelag. Tallene til venstre angir rangering i 2004 og snitt 2000-2004. 26

Nyetableringer, kommunene i Nord-Trøndelag Kartene over viser etableringsfrekvens i kommunene i Nord-Trøndelag, til venstre gjennomsnittstall for 2000-2004, og til høyre for 2004. Et blikk på kartene viser tydelig at kommunene i sør har mange nyetableringer, mens kommuner i ytre strøk og Indre Namdal har færre nyetableringer. Spesielt gjelder dette i 2004. Nord-Trøndelag har stor spredning, men mange kommuner i både beste og dårligste kategori i 2004. Kommuner som Levanger, Leksvik, Verdal og Steinkjer er i beste kategori både i 2004 og gjennomsnitt siste fem år. Namsskogan og Leka er i dårligste kategori i begge periodene. Når kommunene rangeres, vil den midterst rangerte kommunene (medianen) ha en etableringsfrekvens på 7,3 prosent. Gjennomsnittlig etableringsfrekvens i Norge er imidlertid 7,7 prosent. Dette skyldes at de fleste store kommuner med mange bedrifter har relativt høy etableringsfrekvens. Disse veier tungt når den gjennomsnittlige etableringsfrekvensen regnes ut. 27

74,0 72,0 70,0 68,0 Norge Nord-Trøndelag Lønnsomhet For å få fram regionale forskjeller, er lønnsomhet målt som andel av foretakene med positivt resultat før skatt. Med denne metoden vil store og små foretak telle likt 6. 66,0 64,0 62,0 60,0 58,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 33: Prosentvis andel foretak med positivt resultat. Data: Regnskap. 19 18 15 14 16 17 11 12 13 8 10 5 9 2 4 1 7 6 3 Rogaland Aust-Agder Hordaland Buskerud Vestfold Akershus Vest-Agder Østfold Sør-Trøndelag Oppland Telemark Oslo Hedmark Troms Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Nordland Finnmark 66,1 68,5 71,0 70,9 70,4 70,3 72,8 72,4 71,9 71,9 74,0 73,9 73,2 73,1 73,1 74,6 74,4 74,3 75,9 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 Lønnsomhet i NT I figuren til venstre har vi vist hvordan andelen lønnsomme foretak i Nord- Trøndelag har utviklet seg i årene 1998-2004, sammenliknet med landsgjennomsnittet. Næringslivet i Nord-Trøndelag hadde lavere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet inntil 2003, da næringslivet i hadde omtrent samme andel foretak med positivt resultat som landsgjennomsnittet. I 2004 har andelen lønnsomme foretak økt sterkere i resten av landet, og Nord-Trøndelag ligger igjen en del under gjennomsnittet. Lønnsomhet i fylkene Figuren viser andelen lønnsomme foretak i 2004 for hvert enkelt fylke. Rogaland har det mest lønnsomme næringslivet blant fylkene i Norge, fulgt av Aust-Agder og Hordaland. Nord-Trøndelag er tredje sist, som nummer 17 av 19 fylker i 2004. Ser vi på gjennomsnitt over siste fem år, har Buskerud høyest andel lønnsomme foretak, mens Nord-Trøndelag er nummer 15. De nordligste fylkene har flest underskuddsforetak, både i 2004 og i de siste fem årene. Figur 34: Prosentvis andel foretak med positivt resultat i 2004. Tallene til venstre angir fylkets rangering for perioden 2000-2004. Data: Regnskap. 28

78 79 74 57 55 25 54 18 45 40 Orkdalregionen Midtre Namdal Trondheimsregionen Fosen Innherred Oppdalregionen Stjørdalsregionen Indre Namdal Hitra/Frøya Kystgruppen 63,1 59,5 67,5 64,1 73,9 73,8 73,6 73,2 70,0 74,8 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Figur 35: Andel foretak med positivt resultat i regioner i Trøndelag 2004. Tallene til venstre angir regionenes rangering i de siste fem årene. Data: Foretaksregisteret. * * * * * * * * * * * * 386 413 417 308 402 408 431 270 346 421 249 334 398 227 294 166 204 338 60 159 214 131 28 50 Overhalla Verdal Grong Mosvik Namsos Inderøy Frosta Levanger Steinkjer Snåsa Stjørdal Verran Vikna Leksvik Høylandet Namdalseid Lierne Leka Namsskogan Nærøy Meråker Flatanger Røyrvik Fosnes 33,3 47,6 54,5 53,6 52,9 56,7 55,6 55,6 59,5 59,5 64,0 63,3 62,9 70,8 70,7 69,4 69,1 72,5 76,6 75,0 77,8 77,8 80,6 84,4 30 40 50 60 70 80 90 Lønnsomhet regionvis I figuren til venstre er regionene i Trøndelag rangert etter andel lønnsomme foretak. Orkdalregionen har størst andel lønnsomme foretak i Trøndelag, fulgt av Midtre Namdal og Trondheimsregionen. På landsbasis er det Jæren som har best lønnsomhet. Lavest andel lønnsomme foretak er det i Kystgruppen, Hitra/Frøya og Indre Namdal. Dersom vi måler gjennomsnittet for de siste fem årene, er det Trondheimsregionen som har størst andel lønnsomme foretak i Trøndelag, fulgt av Innherred. Lønnsomhet kommunevis Kommunene i Nord-Trøndelag er rangert med hensyn til andel lønnsomme foretak i figuren til venstre. Overhalla har høyest andel lønnsomme foretak i Nord-Trøndelag i 2004, fulgt av Verdal og Grong. Fosnes, Røyrvik og Flatanger er på bunn, Fosnes med bare 33 prosent foretak med positivt resultat. Dersom vi ser på fem års gjennomsnitt, er det flere kommuner i Nord-Trøndelag som er høyt rangert med hensyn til lønnsomhet: Verdal (nr 28), Overhalla (nr 50), og Inderøy (nr 60) har alle hatt god lønnsomhet i næringslivet i de siste fem årene. I motsatt ende finner vi Høylandet som er rangert som nr 421 av 433 når det gjelder gjennomsnittlig lønnsomhet siste fem år. Figur 36: Andel foretak med positivt resultat i kommunene i Nord-Trøndelag i 2004. Tallene til venstre angir kommunenes rangering i Norge i de siste fem årene. Kommuner med * har færre enn 50 regnskapspliktige foretak. Data: Foretaksregisteret. 29

Lønnsomhet regioner i Norge Det er en sterk konsentrasjon av regioner med mange lønnsomme foretak på det sentrale Østlandet. Videre er det også mange regioner med god lønnsomhet langs kysten fra Oslo til Haugesund. I Nord-Trøndelag har Midtre Namdal forbedret sin posisjon fra middels til nest best i 2004, mens Stjørdalsregionen har gått ned fra nest dårligste til dårligste kategori. Indre Namdal og Kystgruppen er i dårligste kategori for begge periodene. 67 32 76 81 19 57 25 74 78 45 Midtre Namdal Kystgruppen Indre Namdal Innherred Stjørdalsregionen 2004 Snitt 56,3 57,7 59,5 64,4 64,1 63,1 67,0 67,5 73,9 73,2 50 55 60 65 70 75 80 Figur 37: Andel lønnsomme foretak. Tallene til venstre angir rangering i 2004 og snitt 2000-2004. 30

Lønnsomhet, kommunene i Nord-Trøndelag Kartene over viser andel lønnsomme foretak i kommunene i Nord-Trøndelag. Til venstre er gjennomsnittstall for 2000-2004 vist, og til høyre tallene for 2004. Et blikk på kartene viser at det er mange røde kommune i Nord-Trøndelag, dette er kommuner med mange underskuddsforetak. Overhalla og Verdal er med i beste kategori når det gjelder lønnsomhet i 2004 og for gjennomsnittet siste fem år. Det er mange kommuner som er med i dårligste kategori begge periodene: Flatanger, Fosnes, Nærøy, Leka, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik. De største kommunene har gjennomgående bedre lønnsomhet enn de små. Dette gjør at medianen, det vil si midterst rangerte kommune har 71,2 prosent lønnsomme foretak, mot landsgjennomsnittet på 72,8 prosent. En kommune som har andel lønnsomme foretak på landsgjennomsnittet vil bli rangert på plass nr 180 av 433 kommuner. 31

65 63 61 59 57 55 Nord-Trøndelag Norge Vekst I denne rapporten har vi brukt andel foretak med omsetningsvekst høyere enn konsumprisindeksen som indikator for vekst. Med denne metoden vil store og små foretak telle likt. 53 51 49 47 45 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 38: Prosentvis andel vekstforetak i Nord- Trøndelag og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. 19 17 18 15 16 13 8 12 6 10 4 11 9 1 2 7 3 5 14 Telemark Oppland Hedmark Vest-Agder Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Rogaland Troms Hordaland Aust-Agder Buskerud Østfold Vestfold Nordland Akershus Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oslo Finnmark 57,9 57,8 57,4 59,5 59,4 59,0 59,9 59,9 60,4 61,1 61,1 61,0 62,3 61,9 62,8 62,7 62,5 62,5 62,5 54 56 58 60 62 64 Vekst i Nord-Trøndelag I figuren til venstre har vi vist hvordan andel vekstforetak i Nord-Trøndelag har utviklet seg i årene 1999-2004, sammenliknet med landsgjennomsnittet. Andel vekstforetak i Nord-Trøndelag lå under landsgjennomsnittet i 2000 og 2001. Etter dette har Nord-Trøndelag hatt klart høyere andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet. I 2004 hadde Nord-Trøndelag en andel vekstforetak på 62,5 prosent mens landsgjennomsnittet var 60,2 prosent. Vekst i fylkene Figuren viser andel vekstforetak for hvert enkelt fylke i Norge i 2004. Telemark, Oppland og Hedmark har høyest andel vekstforetak i 2004. Telemark har generelt hatt lav andel vekstforetak, men har tatt en noe overraskende førsteplass i 2004. I de siste fem årene er det trøndelagsfylkene som har høyest andel foretak med vekst. NT var nr 5 av fylkene i 2004 med hensyn til vekst, og nr 2 siste fem år. Figur 39: Prosentvis andel vekstforetak i fylkene i Norge 2004. Tallene til venstre angir fylkets rangering de siste fem år. Datakilde: Foretaksregisteret. 32

12 1 5 80 6 23 8 10 17 2 Orkdalregionen Innherred Hitra/Frøya Midtre Namdal Stjørdalsregionen Trondheimsregionen Indre Namdal Fosen Oppdalregionen Kystgruppen 60,9 60,5 59,1 62,4 62,4 62,2 61,0 64,2 63,7 65,8 40 45 50 55 60 65 70 Figur 40: Prosentvis andel vekstforetak i regioner i Trøndelag 2004. Tallene til venstre angir rangering blant de 81 regionene i Norge i de siste fem årene. Data: Foretaksregisteret. Vekst regionvis I diagrammet til venstre er andel vekstforetak i regionene i Trøndelag vist sammen med de andre regionene i Trøndelag. I 2004 hadde Orkdalregionen høyest andel vekstforetak av regionene i Trøndelag. Innherred er på andreplass og Hitra/Frøya på tredjeplass i Trøndelag. Kystgruppen, Oppdalregionen og Fosen har lavest andel vekstforetak i 2004. Dersom vi ser på andel vekstforetak i de siste fem årene, er Oppdalregionen beste region i landet, og Orkdalregionen nr 2. På den andre enden av skalaen har vi Indre Namdal som har nest lavest andel vekstforetak i landet. Vekst i kommunene * * * * * * * * * * * * 83 421371366406112372304123274105381 89 30 119242 85 221 18 272337 36 33 133 Lierne Frosta Verdal Snåsa Grong Overhalla Inderøy Namsos Verran Stjørdal Levanger Nærøy Høylandet Namdalseid Steinkjer Vikna Mosvik Flatanger Leka Røyrvik Leksvik Meråker Namsskogan Fosnes 77,8 75,8 71,3 67,6 65,5 65,2 64,6 64,3 64,0 63,3 63,2 62,7 62,5 61,8 60,8 57,4 55,6 51,5 50,0 50,0 49,1 48,1 38,2 27,3 Vi har også sett på andel vekstforetak i den enkelte kommune i NT. Lierne har høyest andel vekstforetak i Nord-Trøndelag i 2004, fulgt av Frosta og Verdal. Lierne var på fjerde plass i Norge når det gjelder vekst siste år. Lavest andel vekstforetak finner vi i Fosnes, Namsskogan og Meråker. I diagrammet er kommunens rangering med hensyn til gjennomsnittlig andel vekstforetak i de siste fem årene vist helt til venstre. Overhalla er rangert som nr 18 av 433 kommuner i landet, mens Levanger er rangert som nr 30. Også Frosta og Verdal har høy andel vekstforetak siste fem år. Denne indikatoren kan variere mye fra år til år. En kommune som skårer høyt ett år, skårer ofte lavt året etter og vise versa. 0 20 40 60 80 100 Figur 41: Prosentvis andel vekstforetak i kommunene i NT i 2004. Tallene til venstre angir rangering blant alle kommuner i Norge siste fem år. * betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskapspliktige foretak. Data: Foretaksregisteret. 33

Vekst, regioner i Norge De fleste regioner med høy andel vekstforetak ligger i Trøndelag eller i sørvest. Det er imidlertid regioner i beste kategori i alle landsdeler. Innherred og Indre Namdal har forbedret rangeringen i 2004. Indre Namdal helt fra nest siste plass til nr 40 av 81 regioner. De andre regionene har relativ tilbakegang i forhold til andre regionene. Kystgruppen som er nr 12 når det gjelder vekst i de siste fem årene er helt nede på plass nr 60 i 2004. 23 17 80 12 8 25 11 40 60 24 Midtre Namdal Kystgruppen Indre Namdal Innherred Stjørdalsregionen 2004 Snitt siste 5 år 49,6 55,6 55,4 62,4 59,1 55,1 54,8 61,0 64,2 62,4 0 10 20 30 40 50 60 70 Figur 42: Etableringsfrekvens i regionene i Nord- Trøndelag. Tallene til venstre angir rangering for gjennomsnitt 2000-2004 og 2004. 34

Vekst, kommunene i Nord-Trøndelag Kartene over viser andel vekstforetak i kommunene i NT, til venstre gjennomsnittstall for 2000-2004, og til høyre for 2004. I Nord-Trøndelag er det ganske stor spredning, med mange kommuner i både beste og dårligste kategori. Verdal og Frosta er i beste kategori, både i 2004 og siste fem år. Meråker, Leksvik, Flatanger, Namsskogan og Røyrvik er i dårligste kategori i begge periodene. For fylkesgjennomsnittet har det vært viktig at store kommuner som Stjørdal, Levanger, Verdal og Namsos har hatt relativt mange vekstforetak. Steinkjer har trukket ned fylkesgjennomsnittet. Når kommunene rangeres, vil den midterst rangerte kommunen (medianen) ha en andel vekstforetak på 61,1 prosent. Gjennomsnittlig andel vekstforetak i Norge er imidlertid 60,2 prosent. Dette skyldes at noen store kommuner med mange bedrifter har lav andel vekstforetak, blant annet Oslo, Asker og Bærum. Disse veier tungt når den gjennomsnittlige andelen vekstforetak regnes ut. 35

68 61 60 52 48 29 28 21 9 7 Trondheimsregionen Oppdalregionen Hitra/Frøya Kystgruppen Stjørdalsregionen Innherred Midtre Namdal Indre Namdal Fosen Orkdalregionen 26,6 26,3 25,1 28,4 28,1 32,3 31,1 31,1 34,1 36,2 0 10 20 30 40 Figur 43: Næringstetthet målt ved antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet. Tallene til venstre angir rangering i forhold til alle regioner i landet. Data: SSB. 378 345 344 338 336 310 294 246 244 240 232 220 199 193 190 180 175 173 167 127 109 101 83 25 Vikna Stjørdal Steinkjer Verdal Namsos Lierne Leksvik Grong Overhalla Snåsa Levanger Meråker Namdalseid Nærøy Høylandet Frosta Namsskogan Leka Røyrvik Verran Mosvik Flatanger Inderøy Fosnes 25,9 25,6 25,2 24,9 24,7 23,1 22,1 20,8 20,6 20,1 20,1 18,0 32,4 31,3 30,8 30,0 28,1 27,9 27,7 27,5 27,0 27,0 26,7 39,6 0 10 20 30 40 50 Næringstetthet Begrepet næringstetthet skal uttrykke hvor mye næringsliv det er i et område. Her er dette målt med antall arbeidsplasser i privat næringsliv i forhold til folketallet. Næringstetthet i regionene I figuren til venstre er regionene i Trøndelag rangert etter næringstetthet. Trondheimsregionen har høyest næringstetthet blant regionene i Trøndelag, fulgt av Oppdalregionen og Hitra/Frøya. Regionene i Nord-Trøndelag varierer forholdsvis lite når det gjelder næringstetthet. Næringstetthet i kommunene i Nord-Trøndelag I figuren til venstre er kommunene i Nord-Trøndelag rangert etter næringstetthet i 2004. Vikna har størst næringstetthet i Nord- Trøndelag. Her utgjør antall private arbeidsplasser 39,6 prosent av folketallet. Det er 25. høyeste næringstetthet blant alle kommunene i landet. Vikna er eneste kommune i Nord-Trøndelag som har næringstetthet høyere enn landsgjennomsnittet. De største kommunene; Stjørdal, Steinkjer, Verdal og Namsos har alle relativ høy næringstetthet, med et antall ansatte i privat næringsliv som tilsvarer mer enn 30 prosent av folketallet. Nord-Trøndelag har også kommuner med svært lav næringstetthet, som Fosnes, Inderøy, Flatanger, Mosvik og Verran. Figur 44: Næringstetthet målt med antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet. Tallene til venstre angir rangering i forhold til alle kommuner i landet. Data: SSB. 36

Endring næringstettet i regionene Kartet til høyre viser næringstetthet i 2004, mens kartet til venstre viser endringer i næringstetthet fra 2000 til 2004. Regioner med høy næringstetthet er ofte storbyregioner, som Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, eller regioner som ligger langt unna alternative arbeidsmarked. Av kartet til venstre ser vi at regioner som Oslo, Øvre Romerike, Nedre Glomma, Mosseregionen, 9K-Vestfold og Grenland er blant de regioner som har størst nedgang i næringstetthet fra 2000 til 2004. Vi kan se at en del typiske industriregioner på nordvestlandet også har nedgang. Dette skyldes for en stor del at det har vært en skarp nedgang i antall industriarbeidsplasser i perioden. Mange regioner med nedgang i næringstetthet er industriregioner. Enkelte distriktsregioner har fremgang i næringstetthet, men dette kan også skyldes at folketallet har sunket, mens antall private arbeidsplasser har blitt opprettholdt. Regionene i Nord-Trøndelag har hatt vekst i næringstettheten de siste årene. Både Midtre og Indre Namdal og Innherred er blant regionene med sterkest vekst i næringstetthet. 37

22 19 15 28 14 4 6 5 20 1 Jæren Setesdal Sørlandet Innherred Bergen Mandalsregionen Øygarden Gjøvik-regionen Tromsøregionen Ryfylke 6,89 6,62 6,55 6,48 6,48 6,41 6,33 6,31 7,65 7,32 0 2 4 6 8 10 Figur 45; De ti beste regionene i Norge i henhold til næringslivsindeksen 2004. Tallene til venstre angir rangering for gjennomsnittet siste fem år. 77 32 43 51 9 41 35 34 2 6 Innherred Trondheimsregionen Stjørdalsregionen Fosen Midtre Namdal Oppdalregionen Orkdalregionen Hitra/Frøya Kystgruppen Indre Namdal 3,2 3,1 4,3 5,6 5,5 5,5 5,4 5,3 6,2 6,6 0 2 4 6 8 Figur 46: Regionene i Trøndelag, rangert i henhold til næringslivsindeksen 2004. Tallene til venstre angir rangering blant 81 regioner, med hensyn til gjennomsnittet siste fem år. NM i næringsliv regioner Næringslivsindeksen er et samlet mål for næringsutvikling i et område. Næringslivsindeksen er sammensatt av fire delindikatorer: - andel lønnsomme foretak - andel foretak med vekst - etableringsfrekvens - næringstetthet. De beste regionene Jæren oppnådde høyest score 7 på næringslivsindeksen i 2004, fulgt av Setesdal og Sørlandet. Innherred var eneste region fra Trøndelag som ble med på ti på topp i 2004, med en fjerdeplass. Trondheimsregionene ble nr 11 i 2004, mens Stjørdalsregionen ble nr 20. Ser vi på gjennomsnittet de siste fem årene, er Trondheimsregionen nr 2, og Innherred nr 6 av de 81 regionene i landet. Regionene i Trøndelag Diagrammet viser næringslivsindeksen for regionene i Trøndelag i 2004. Innherred var beste region, og ble rangert som nr fire av landets 81 regioner. Trondheimsregionen var nest beste region på plass nr 11, og Stjørdalsregionen ble nr 20. Det er ganske stor spredning i næringsutvikling i regionene i Trøndelag. Indre Namdal ble rangert helt nede på plass nr 77, og Kystgruppen nr 76. Dersom vi ser på gjennomsnittlig utvikling de siste fem årene, er Trondheimsregionen nr 2, Innherred nr 6 og Oppdalregionen nr 9. Indre Namdal er svært lavt rangert også for siste fem år, som fjerde dårligste region. 38

Næringslivsindeksen, regionene i Norge Kartene viser variasjoner i næringslivsindeksen i de 81 regionene i Norge. Kartet til venstre viser gjennomsnittstall for de siste fem årene 2000 til og med 2004. Kartet til høyre viser næringslivsindeksen i 2004. Kartene viser en konsentrasjon av regioner i de beste kategoriene på Østlandet, Agder og Rogaland samt Trøndelag. Dette gjelder både når vi måler for 2004 og for gjennomsnitt de siste fem årene. Midtre Namdal, Stjørdalsregionen og Innherred gjør det bedre i 2004 enn i siste fem år. Kystgruppen gjør det langt dårligere i 2004. 20 4 77 76 29 34 6 77 32 41 Midtre Namdal Kystgruppen Indre Namdal Innherred Stjørdalsregionen 2004 Snitt siste 5 år 3,2 3,1 3,1 5,0 5,5 5,3 5,2 5,6 6,0 6,6 0 2 4 6 8 Figur 47: Næringslivsindeksen i regioner i Nord- Trøndelag. Tallene til venstre er rangering i 2004 og snitt siste fem år. 39

* * ** ** * 5 23 173 22 56 8 59 1 9 50 12 3 57 4 2 10 Ølen Hå Verdal Rakkestad Klepp Time Finnøy Sandnes Bjerkreim Bykle Gjøvik Lom Stavanger Råde Fjell Sola 119 210 236 243 332 335 335 344 352 367 370 374 384 387 398 401 NM i næringsliv kommuner Næringslivsindeksen for kommuner er sammensatt av de fire indikatorene - andel lønnsomme foretak - andel foretak med vekst - etableringsfrekvens - næringstetthet. Kommunenes rangering for de fire områdene blant landets 433 kommuner legges sammen, slik at laveste tall gir best resultat 8. 0 100 200 300 400 500 Figur 48: De 15 beste kommunene målt etter næringslivsindeksen for 2004. Tallene til venstre angir rangering for gjennomsnitt 2000-2004. ** betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskapspliktige foretak. * betyr at kommunene har 50-100 foretak. ** * ** 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Bjerkreim Hå Klepp Verdal Sola Eidsberg Trondheim Gjøvik Sandnes Ølen Ullensaker Time Lund Lier Hamar 147 170 196 197 201 209 232 243 255 269 275 291 293 299 339 0 100 200 300 400 Figur 49: De 15 beste kommunene målt etter næringslivsindeksen for perioden 2000-2004. ** betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskapspliktige foretak. * betyr at kommunene har 50-100 foretak. Beste kommuner 2004 Ølen kommune i Rogaland hadde den beste næringsutviklingen i 2004, fulgt av Hå og Verdal i Nord-Trøndelag. Hele 8 av de 15 kommunene på topp ligger i Rogaland. Namsos gjorde det også bra i 2004, som nest beste kommune i Nord-Trøndelag, med en 20. plass. Beste kommuner perioden 2000-2004 Dersom vi måler næringsutviklingen i femårsperioden 2000-2004, er det Bjerkreim kommune i Rogaland som har de beste resultatene. Bjerkreim er en liten kommune med under 50 regnskapspliktige foretak. Hå og Klepp kommune kommer på de neste plassene. Også disse kommunene er i Rogaland. Verdal er på fjerdeplass i denne rangeringen. 40

176138194 89 117 35 95 109100 51 84 7 21 29 16 26 22 9 Sandnes Stavanger Kristiansand Tønsberg Tromsø Bergen Trondheim Skedsmo Drammen Bærum Larvik Oslo Bodø Fredrikstad Sandefjord Ålesund Asker Skien 344 384 421 451 459 469 496 546 561 589 660 664 684 731 734 754 770 793 0 200 400 600 800 1000 Beste bykommuner 2004 Hvilke byer i Norge har den beste næringsutviklingen? I figuren til venstre er kommuner med mer enn 1000 regnskapspliktige foretak rangert med hensyn til næringslivsindeksen. Sandnes hadde den beste næringsutviklingen, fulgt av Stavanger og Kristiansand. Skien, Asker og Ålesund er dårligst av byene. Dersom vi ser på gjennomsnitt for de siste fem årene, er det Trondheim som er best, fulgt av Sandnes og Tønsberg. Figur 50: Rangering av byer med over 1000 regnskapspliktige foretak med hensyn til næringslivsindeksen 2004. Tallene vil venstre angir rangeringen for siste fem år. ** ** ** ** ** ** ** ** * ** * * ** ** * * ** * 350388428397432393231283 64 277245185144335384167258160 54 108 75 67 91 4 Verdal Namsos Stjørdal Steinkjer Overhalla Levanger Frosta Grong Inderøy Høylandet Snåsa Nærøy Leksvik Lierne Meråker Vikna Mosvik Namdalseid Verran Røyrvik Flatanger Namsskogan Leka Fosnes 236 444 577 589 590 619 622 703 714 810 834 890 931 957 1041 1057 1172 1187 1212 1404 1481 1484 1503 1542 0 500 1000 1500 2000 Figur 51: Kommunene i Nord-Trøndelag målt etter næringslivsindeksen 2004. ** betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskapspliktige foretak. * betyr at kommunene har 50-100 foretak. Alle byene er rangert i øvre halvdel blant kommunene i Norge, både i 2004 og for gjennomsnittet de siste fem årene. Store kommuner gjør det systematisk bedre enn små. Steinkjer er for liten for å bli med på denne rangeringen, men ville ha plassert seg omtrent på midten. Kommunene i NT Kommunene i Nord-Trøndelag er rangert med hensyn til samlet næringsutvikling i figuren til venstre. Verdal har den beste næringsutviklingen i NT, og er rangert som nr tre i Norge i 2004. Namsos er nummer to i Nord- Trøndelag (nr 20 i Norge), mens Stjørdal (nr 72) er på tredjeplass. Nederst finner vi Fosnes, Leka og Namsskogan. Verdal er også beste kommune i Nord- Trøndelag når det gjelder samlet næringsutvikling i de siste fem årene som nummer fire. Levanger (nr 54), Vikna (nr 64), Stjørdal (nr 67) og Steinkjer (nr 75) er også høyt plassert. 41

Næringslivsindeksen, kommunene i NT Kartene over viser score på næringslivsindeksen i kommunene i NT, til venstre gjennomsnittstall for 2000-2004, og til høyre for 2004. En ser klart at den sentrale aksen Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos har den beste næringsutviklingen. Stjørdal, Verdal og Steinkjer er i beste kategori både i 2004 og gjennomsnitt siste fem år. De mer perifere kommunene har dårligere næringsutvikling. Kommuner som Verran, Flatanger, Fosnes, Leka, Namsskogan og Røyrvik er alle i dårligste kategori, både i 2004 og i siste fem år. Vikna er en distriktskommune som har hatt god næringsutvikling tidligere, men har dårligere resultater i 2004. 42

8,0 Befolkningsvekstkorrigert næringslivsindeks. Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling Regioner Næringslivsindeksen 1999-2004 5,0 Kystgruppen Midtre Namdal Indre Namdal Innherred Stjørdalsreg R 2 = 0,3879 2,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Endring i folketall 1999-2004 Figur 52: Sammenhengen mellom befolkningsendringen 1999-2004 (horisontal akse) og næringslivsindeksen (vertikal akse) for 1999-2004 for regioner i Norge. Næringsutviklingen og befolkningsutviklingen påvirker hverandre på forskjellige måter. Hvis befolkningen øker vil mange bedrifter få et økt marked, noe som bidrar til vekst og lønnsomhet. Det blir også rom for flere nyetableringer, og flere personer som er potensielle etablerere. Samtidig vil et fremgangsrikt næringsliv sysselsette flere, og skape nye jobber til potensielle innflyttere. Et næringsliv i tilbakegang vil kunne føre til at flere flytter ut for å få arbeid andre steder. På regionnivå er det en sterk sammenheng mellom befolkningsutvikling og næringsutviklingen, som vist i figuren. Linjen i diagrammet viser forventet nivå på næringslivsindeksen med et gitt nivå på befolkningsendringen i en region. 8,0 Befolkningsvekstkorrigert næringslivsindeks. I Nord-Trøndelag har Stjørdalsregionen sterk vekst i folketallet. Selv om Stjørdalsregionen skårer over middels på næringslivsindeksen, så ligger indeksen langt under forventningsverdien. Næringslivsindeksen 2004 5,0 Indre Namdal Midtre Namdal Kystgruppen Innherred Stjørdalsreg R 2 = 0,3335 2,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Endring i folketall 2004 Figur 53: Sammenhengen mellom befolkningsendring (horisontal akse) i 2004 og næringslivsindeksen (vertikal akse) i 2004 for regioner i Norge. Innherred har relativt svak vekst i befolkningen, men skårer langt over forventet verdi. Midtre Namdal har nedgang i befolkningen, men skårer middels på næringslivsindeksen for 2000-2004, og over middels i 2004. Befolkningsendringen tatt i betraktning, er næringsutviklingen bedre i Midtre Namdal enn i Stjørdalsregionen. Kystgruppen gjorde det relativt bra i siste fem år, men har en dårlig utvikling i 2004. Indre Namdal har sterkest befolkningsnedgang av alle regionene i 2004, og har den klart dårligste næringsutviklingen av alle regionene i Nord-Trøndelag. 43

Næringslivsindeks 2000-2004 8 5 2 Leka Overhalla Røyrvik Fosnes Verdal Namsskogan Stjørdal Alle Nord-Trøndelag Lineær (Alle) -20-10 0 10 20 30 Befolkingsendring 2000-2004 Figur 54: Sammenhengen mellom befolkningsendring (horisontal akse) i 2000-2004 og næringslivsindeksen (vertikal akse) i 2000-2004 for kommuner i Norge. Næringslivsindeks 2004 8 5 2 Alle Nord-Trøndelag Lineær (Alle) Overhalla Leka Fosnes Verdal Namsskogan Frosta Stjørdal -6-4 -2 0 2 4 6 Befolkingsendring 2004 Befolkningsendring og næringsutvikling - kommuner Vi kan sammenstille befolkningsutvikling og næringsutvikling i de enkelte kommunene på samme måte som for regionene. En slik sammenstilling er vist i figuren til venstre. Sammenhengen mellom næringsutvikling og befolkningsendring i kommunene er langt svakere enn for regionene. Dette er naturlig, ettersom det er langt større lekkasje i arbeidsmarkedet mellom enkeltkommuner enn regioner. Det er også langt større handels- og tjenestelekkasje mellom kommuner enn mellom regioner. Figuren viser at Nord-Trøndelag har kommuner med både vekst og nedgang i folketallet. Alle kommunene i Nord- Trøndelag med vekst i folketallet hadde over gjennomsnittlig verdi på næringslivsindeksen i perioden 2000-2004. Verdal hadde ganske lav befolkningsvekst fra 2000 til 2004, men har likevel svært høy score. Også Overhalla, som hadde nedgang i folketallet hadde en svært god næringsutvikling. Næringslivsindeksen for Stjørdal i perioden 2000-2004 ligger under forventet verdi, ettersom kommunen hadde sterk vekst i folketallet. I 2004, som vist i det nederste diagrammet, gjorde Verdal og Overhalla det også svært bra, selv om begge kommunene hadde nedgang i folketallet. Fire kommuner skiller seg ut ved å ha en dårlig utvikling: Leka, Røyrvik, Fosnes og Namsskogan. Fosnes har problemer. Her går folketallet sterkt ned, og kommunen har svært dårlig næringsutvikling, spesielt i 2004. Figur 55: Sammenhengen mellom befolkningsendring (horisontal akse) i 2004 og næringslivsindeksen (vertikal akse) i 2004 for kommuner i Norge. 44

Svakt integrert arbeidsmarked KONKUR- RANSE SKJERMET Stor konkurranseutsatt sektor Liten konkurranseutsatt sektor MOTOR BOSTED Figur 56: Modell for kategorisering av regioner i strategiske typer. B B S S B S M K K K Hitra/Frøya Kystgruppen Trondheimsregionen Stjørdalsregionen Fosen Oppdalregionen Midtre Namdal Innherred Orkdalregionen Indre Namdal Konkurranse Sterkt integrert arbeidsmarked 8 13 18 23 28 33 38 43 Integrasjon Konkurranse 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Integrasjon Figur 57: Grad av integrasjon av arbeidsmarked, og størrelse på konkurranseutsatt sektor i regioner på Østlandet. Null - punktene er medianverdien, og bokstavene til venstre angir typen. Strategiske typer Vi har tidligere i denne rapporten rangert regioner og kommuner med hensyn til hvor integrert arbeidsmarkedet er med omkringliggende områder, og med hensyn til den relative størrelsen til konkurranseutsatt sektor. Disse to dimensjonene kan brukes til å kategorisere regioner i fire ulike strategiske typer. Motor-regioner er områder som har en stor konkurranseutsatt sektor, og samtidig har et arbeidsmarked som er integrert med naboregionene. Næringslivet i slike regioner skaper sysselsetting til omkringliggende områder og fungerer dermed som en regional motor. Konkurranse-regioner har stor konkurranseutsatt sektor, men liten pendling til og fra omkringliggende områder. Disse områdene er dermed avhengige av å opprettholde egne arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Bosted-regioner har lite konkurranseutsatt næringsliv og samtidig sterk integrasjon til arbeidsmarkedet i naboregioner. Dette er regioner hvor store deler av befolkningen pendler til naboregioner, og utviklingen i eget næringsliv er ikke lenger avgjørende. Skjermede regioner har lite konkurranseutsatt næringsliv, og samtidig lite pendling til og fra naboregioner. Slike regioner er avhengige av å leve av skjermet sektor, som f eks offentlig virksomhet, eller som handelssentrum for omlandet. I figuren til venstre er regionene i Trøndelag sortert etter de to dimensjonene. Hitra/Frøya, Kystgruppen og Trondheimsregionen er konkurranseregioner. Trondheimsregionen er på nippet til å bli kategorisert som motor. Stjørdalsregionen er motor, men er nær grensen for bostedsregion. De andre regionene er enten bostedsregioner eller skjermede regioner. 45

Størrelse på konkurranseutsatt sektor Andre regioner Nord-Norge Nord-T 45 Storfjord Hitra/Frøya 40 35 Jæren Oslo Akershus Vest 30 Kystgruppen 25 Stjørdalreg 20 Øygarden Midtre Namdal Innherred 15 N Romerike Ø Romerike Indre Namdal Follo 10 Indre Troms 5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Integrasjon i arbeidsmarkedet Regiontyper i Norge I diagrammet er regionene i Norge plassert i henhold til modellen. Oslo og Akershus Vest er de mest typiske motorene av regionene i Norge. Stjørdalsregionen er den eneste motoren i Nord-Trøndelag, men vi kan se at regionen er på grensen til å bli en bostedsregion. Indre Namdal er eneste bostedsregion i Nord-Trøndelag, men kan nesten karakteriseres som skjermet. Regionene Storfjord og Hitra/Frøya er de mest typiske konkurranseregionene i Norge. Kystgruppen er konkurranseregionen i Nord-Trøndelag. Innherred og Midtre Namdal er i kategorien skjermede regioner. Figur 58: Regionene i Norge plassert i forhold til grad av integrasjon i arbeidsmarkedet og størrelse på konkurranseutsatt sektor. Næringslivsindeksen 2000-2004 5,0 2,0 Konkurranse R 2 = 0,6027 Skjermet R 2 = 0,3435 Bosted R 2 = 0,2566 Motor R 2 = 0,2956-8,0-4,0 0,0 4,0 8,0 12,0 Endring i folketall 2000-2004 Regiontyper og næringslivsindeksen Er det noen regiontyper som har bedre næringsutvikling enn andre? I figuren er sammenhengen mellom næringslivsindeksen og befolkningsutviklingen vist for de ulike typene. Hvis vi korrigerer for befolkningsutviklingen, er det ikke særlig store forskjeller på næringsutviklingen i de ulike typene. I konkurranseregioner er det imidlertid langt sterkere sammenheng mellom befolkning og næring. I bostedsregionene er denne sammenhengen langt svakere. Figur 59: Sammenheng mellom næringslivsindeksen og befolkningsendringer for ulike typer regioner. 46

Konkurranse 74,0 55,5 37,0 18,5 0,0 Røst Lierne Østlandet Alle Nord-T Leksvik Høylandet Vikna Stordal Stjørdal Verdal Inderøy Sola Rælingen 0 20 40 60 80 100 120 140 Integrasjon Figur 60: Strategisk kommunetyper i Norge og NT. S B S S S B S S S S B S S B S S S K K M M K K K Vikna Leksvik Meråker Verdal Stjørdal Namsos Verran Flatanger Levanger Nærøy Mosvik Leka Steinkjer Overhalla Namsskogan Lierne Røyrvik Grong Inderøy Snåsa Frosta Fosnes Namdalseid Høylandet Konkurranse 0 10 20 30 40 50 Integrasjon Konkurranse 0 20 40 60 80 100 120 140 Integrasjon Figur 61: Grad av integrasjon av arbeidsmarked, og størrelse på konkurranseutsatt sektor i kommuner i Nord-Trøndelag. Nullpunkt = Median. Bokstaven til venstre angir typen. Strategiske kommunetyper Modellen for å definere regionstyper kan også benyttes til å klassifisere kommuner. Det er langt større spredning på kommunene med hensyn til både grad av integrasjon i arbeidsmarked og relativ størrelse på konkurranseutsatt sektor. I diagrammet er kommunene i Norge plassert i forhold til de to dimensjonene: Grad av integrasjon av arbeidsmarked og relativ størrelse på konkurranseutsatt næringsliv. Sola kommune representerer den mest ekstreme motorkommunen. Nord- Trøndelag er Stjørdal og Verdal motorkommuner. Røst er den ekstreme konkurransekommunen i landet. Vikna og Leksvik er klare konkurransekommuner i Nord- Trøndelag. Norges mest ekstreme bostedskommune er Rælingen, mens Inderøy er Nord- Trøndelags mest utpregede bostedskommune. En del kommuner i Nord-Trøndelag er skjermede. Mest typiske for denne typen er Lierne og Høylandet. Kommunetyper i Nord-Trøndelag I diagrammet er kommunene i NT rangert etter relativ størrelse på konkurranseutsatt sektor, og klassifisert i strategiske typer. Nord-Trøndelag har fem konkurransekommuner: Vikna, Leksvik, Meråker, Namsos og Verran. Som vi så i diagrammet over, er det bare Verdal og Stjørdal som er motorer. Resten av kommunene er enten bostedskommuner eller skjermede kommuner. Landbruket er ikke regnet som konkurranseutsatt næringsliv. Mange av kommunene har mye landbruk, og det har nok bidratt til at flere har kommet i denne kategorien. 47

Næringslivsindeks 2000-2004 8 5 Næringsutvikling og befolkning for ulike typer I det øverste diagrammet er sammenhengen mellom næringslivsindeksen og befolkningsendringen i perioden 2000-2004 vist for hver enkelt av de fire kommunetypene. For konkurransekommuner, med stor konkurranseutsatt sektor og lite pendling, er det en sterk sammenheng mellom befolkningsutvikling og næringsutvikling. Bosted R 2 = 0,0742 R 2 = 0,4387 R 2 = 0,1538 R 2 = 0,2015 2-20 -15-10 -5 0 5 10 15 20 25 Befolkingsendring 2000-2004 Konkurranse Motor Skjermet Figur 62: Sammenheng mellom næringslivsindeksen 2000-2004 og befolkningsendring 2000-2004 for ulike typer kommuner. 8,0 For bostedskommuner er sammenhengen ganske svak. Regresjonslinjen for motorkommunene ligger over de andre. Dette kan indikere at disse kommunene generelt skårer bedre enn andre kommunetyper. Men dette skyldes at størrelse på konkurranseutsatt sektor inngår i indeksen. Figuren nederst til venstre viser det samme som den øverste, men bare for 2004. I et enkelt år vil sammenhengene bli mye svakere, og tilfeldige utslag i både nærings- og befolkningsutvikling vil dominere. Næringslivsindeks 2004 5,0 Bosted Konkurranse Motor Skjermet R 2 = 0,0365 R 2 = 0,1623 R 2 = 0,0096 R 2 = 0,0383 2,0-6 -4-2 0 2 4 6 Befolkingsendring 2004 Ellers kan en merke seg at regresjonslinjen for motorer er slakere enn for konkurransekommuner. Dette kan tolkes som at effekten av økende folketall på næringsutviklingen blir tynnet ut på grunn av at befolkningen i stor grad pendler til andre kommuner. Samtidig vil effekten av voksende næringsliv ikke nødvendigvis slå ut i økt folketall, ettersom omkringliggende kommuner kan forsyne kommunen med nødvendig arbeidskraft. Figur 63: Sammenheng mellom næringslivsindeksen 2004 og befolkningsendring 2004 for ulike typer kommuner. 48

Kart region- og kommunetyper Kartet til venstre viser hvordan regionene i Norge er klassifisert i forhold til de strategiske regiontypene. Kartet til høyre viser kommunene i Nord-Trøndelag kategorisert etter samme metode. Det er 16 regioner som er klassifisert som motor-regioner. Av disse er ni på Østlandet. Mandalsregionen og Dalane er motorer på Sørlandet. Bergensregionen, Osterfjorden, Nord- Hordaland og Bjørnefjorden er en klynge motorer på Vestlandet. Stjørdalsregionen er den nordligste motoren. Nord-Trøndelag har en konkurranseregion i Kystgruppen, mens Indre Namdal er bostedsregion, og Innherred og Midtre Namdal skjermede regioner. Skjermede kommuner er den dominerende kommunetypen i Nord- Trøndelag. Den store andelen landbruk bidrar nok til dette, da dette regnes som en skjermet næring. Fem kommuner er konkurransekommuner, fire kommuner er bostedskommuner mens Stjørdal og Verdal er motorene i fylket. 49

Sluttnoter 1 Norge er delt inn i 81 politiske regioner, det vil si at kommuner som har valgt å gå sammen i interkommunalt samarbeide er satt sammen. I regioner som både har samarbeid i form av regionråd og hvor næringssamarbeide i form av næringsselskap avviker, har næringssamarbeidet blitt brukt i regioninndelingen. 2 Intervallene i gruppene for befolkningsvekst er i 2004: Beste regioner > 0,8 % Nest beste 0,2-0,8 % Middels -0,1-0,2 % Nest Dårligste -0,5--0,1 Dårligste regioner < -0,5 Intervallene for 2000-2005 er: Beste regioner > 4,2 % Nest beste 1,3-4,1 % Middels -0,6-1,3 % Nest Dårligste -1,1--0,6 Dårligste regioner < -1,1 3 Intervallene i gruppene for befolkningsvekst i kommuner er i 2004: Beste kommuner > 0,8 % Nest beste 0,2-0,8 % Middels -0,3-0,2 % Nest Dårligste -1,1--0,3 Dårligste kommuner < -1,1 4 Sysselsatte inkluderer både heltids- og deltids sysselsatte. 5 Det er flere måter å måle hvilke deler av næringslivet som er mest konkurranseutsatt. En metode er å se på handelsintensitet, dvs hvor stor verdien av eksport og import er i forhold til innenlandsk produksjon. Denne metoden ble benyttet i NOU 2005:4, Industrien mot år 2020. I denne rapporten har vi tatt med de bransjene som har en handelsintensitet over 0,2 som konkurranseutsatte. I tillegg har vi tatt med hotell og restaurant for å få med reiselivsbransjen som konkurranseutsatt. 6 Et alternativ er å summere resultatene, for å se på lønnsomheten til AS Verdal. Dette vil i de fleste tilfelle bare avspeile lønnsomheten i de største bedriftene. 7 Poengsystemet er slik at beste region i en kategori får poengsum 10, medianen poengsum 5 og dårligste region får poengsum 0. De mellom liggende regionene får en poengsum avhengig av avstanden fra ytterpunkt og median. Den samlede næringslivsindeksen er gjennomsnittet av oppnådd poengsum for de fire kategoriene; vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse 8 For å rangere kommunene har vi benyttet sum av rangering blant alle kommunene for de fire delindikatorene. Årsaken til at denne metoden er valgt er at enkelte små kommuner med svært få regnskapspliktige foretak lett får ekstreme verdier på indikatorene. Gjennom å bruke rangeringene unngår en at slike ekstreme verdier får fullt utslag. Denne metoden favoriserer kommuner med jevne resultat. Intervallene for 2000-2005 er: Beste kommuner > 3,7% Nest beste 0,7-3,7 % Middels -1,5-0,7 % Nest Dårligste -3,8--1,5 Dårligste kommuner < -3,8 50