Veileder for å vurdere skoleskyss ved særlig farlig eller vanskelig skoleveg versjon mars 2019
1 Innledning 2 2 Gå eller sykle til skolen 3 3 Barn i trafikken 4 4 Hvordan gjøre skoleveien tryggere? 6 5 Infrastruktur 12 6 Vurdering om skoleskyss bør utløses 16 1
1. INNLEDNING 1 Innledning Dette er en veileder til rektorene ved skolene i Levanger kommune for å standardisere vurderinger rundt unntaksskyss skoleskyss. Veilederen er ikke obligatorisk å følge, men er ment som et støtteverktøy for å vurdere om en vegstrekning er særlig farlig eller vanskelig for elevene. En endelig avgjørelse vil alltid være rektors egen avgjørelse. Denne veilederen vil gi grunnlag for å vurdere de forskjellige skolevegene i Levanger kommune. Elever har rett til gratis skoleskyss når de bor 2 km (1. trinn) og 4 km (2.-10.trinn) fra skolen, samt ved særlig farlig eller vanskelig skoleveg, jf. forskrift til opplæringsloven. Denne veilederen tar for seg vurdering rundt særlig farlig eller vanskelig skoleveg. Det betyr at elever som bor utenfor 2- og 4 km grensen ikke vil bli tatt med i vurdering i denne veilederen da det automatisk utløses skoleskyss for dem. Veilederen vil også vise til og fortelle om forskjellige alternative tiltak til skoleskyss. Det er da viktig å engasjere foreldre, FAU og lærerene ved skolen. For mer informasjon om skoleskyssordningen og skoleveger definert som trafikkfarlige eller ekstra byrdefulle: skoleskyss 2
2. GÅ ELLER SYKLE TIL SKOLEN 2 Gå eller sykle til skolen Gjennom Nasjonal transportplan er det mål om at 80% av alle barn skal gå eller sykle til skolen. Dette målet er satt fordi det så og si kun er fordeler ved å la barn gå eller sykle til skolen. Noen av de mange fordelene som kan trekkes frem er: Klima og miljø Norge har et mål om å være klimanøytralt innen 2030. Korte bilturer, under 2 km, forurenser mest, fordi motoren ikke blir ordentlig varm. Når motoren ikke er varm, jobber den ikke bra og slipper ut farlige gasser. Trafikksikkerhet Hver bil som kjører langs skolevegen påvirker trafikksikkerheten til alle syklende og gående. Dette gjelder også ved lav hastighet når foreldre kjører barna sine til skoledøren. Helse Helsedirektoratet anbefaler minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Den enkleste måten å oppnå dette på er å legge aktiviteten inn i daglige rutiner, som å gå eller sykle til skolen. Læring På skolevegen lærer barn og unge om trafikksikkerhet, samspillet mellom trafikanter og samtidig kan de utforske og lære om nærmiljøet. De finner også nye steder for lek og aktivitet. Barn blir i tillegg mer opplagte før første skoletime, og dermed lærer mer på skolen. Vennskap Det er som regel andre barn langs skolevegen. De leker, prater og lærer sammen. Det er en mulighet for å danne nye vennskap utenfor skolen. 3
3. BARN I TRAFIKKEN 3 Barn i trafikken Barn er impulsive. De har lett for å glemme at de er i ferd med å krysse vegen hvis de oppdager noe spennende. Før 7-årsalderen er barnas tenkning konkret og bundet til det som skjer her og nå. De er opptatt av situasjonen i øyeblikket, og har problemer med å forestille seg en situasjon uten selv å være i den. Derfor har de også liten evne til å forutsi hendelser eller til å overføre erfaringer fra andre situasjoner. Det er da viktig å identifisere de faktorene som sammen utgjør en trafikksikker veg. Et trafikksikkert vegnett består av tre faktorer: infrastruktur og teknologi. Opplæring og forståelse, adferd og Adferd Adferd har betydning for trafikksikkerhet, da ethvert valg i trafikken er et bevist valg. Det er viktig å ta opp og diskutere hvor viktig adferd i trafikken er. Dette gjelder både barn og voksne, fotgjengere, syklister og bilister. Eksempel på adferd i trafikken er hvor en sjåfør kjører 10 km/t over fartsgrensen fremfor å holde fartsgrensen på den gitte strekningen eller om sjåføren tar telefonen som ringer eller ei. 4
3. BARN I TRAFIKKEN Opplæring og forståelse Opplæring og forståelse handler om hvordan alle trafikanter forholder seg til trafikken. Det er da viktig at foreldre og skolen tilrettelegger, lærer og øver med barna på å være en god trafikant. Det er også i stor grad viktig å huske at barn og voksne ikke tenker på samme måte, og at barn trenger opplæring tilrettelagt for barn. Infrastruktur og teknologi Infrastruktur og teknologi er alt det fysiske ved en vegstrekning. Dette gjelder blant annet bredde på veg, fartsgrenser, belysning, strøing, mengde trafikk og mye annet. Dette er helheten mellom alle fysiske faktorer som utgjør en veg. Foreldre har hovedansvar for å gi barna tilstrekkelig kunnskap om hvordan de oppføre seg i trafikken. Det er da viktig at foreldre lærer barna sine grunnleggende regler og at de øver sammen. Trygg Trafikk har informasjonsmateriell som kan veilede både foreldre og skolen med trafikkopplæring. Når barna kan gå alene til og fra skolen, avhenger både av skolevegen og barnas modenhet. Hvor lang tid dette vil ta, er avhengig av hvor store utfordringer det er på vegen og hvordan barna takler disse. Trygg Trafikk anbefaler: Der det er mulig bør elevene gå til skolen, gjerne sammen med voksne. Frisk luft og fysisk aktivitet gir elevene en god start på skoledagen. Øv på skolevegen sammen med barna. Foreldre eller andre voksne kan samarbeide om å følge og hente barna på skolen hver sine dager. Barn bør være 10-12 år gamle før de sykler alene i blandet trafikk. Det er først i denne alderen de har forutsetninger for å kunne sykle i et vanskelig trafikkbilde. Foreldre kan gjerne sykle sammen med barna til og fra skolen før de er gamle nok til å sykle alene. 5
4. HVORDAN GJØRE SKOLEVEIEN TRYGGERE? 4 Hvordan gjøre skoleveien tryggere? Sammen om skolevegen Det er flere som har ansvar for å gjøre skolevegen trygg. Ved å involvere et mangfold av aktører vil ulik kunnskap og ulike interesser trekkes fram i arbeid med planlegging og utforming. Organisasjoner og ressurspersoner i nærmiljøet vil kunne bidra med gjennomføringsvilje, ressurser og engasjement som gjør at tiltak og prosjekter blir initiert, gjennomført og fulgt opp. Aktører som kan være tilgjengelige for samarbeid om en bedre skoleveg kan være: regionale og nasjonale myndigheter lokale, regionale og nasjonale organisasjoner lokalt næringsliv barn og unge skole og FAU naboer og nærmiljø ressurspersoner og ildsjeler prosjektoppgaver for studenter 6
4. HVORDAN GJØRE SKOLEVEIEN TRYGGERE? FAU FAU er en sterk ressurs for å bedre trafikksikkerheten på mange plan. Forslag til oppgaver og aktiviteter FAU kan jobbe med er: Aksjoner, for eksempel for å øke refleksbruk og få flere elever til å gå eller sykle til skolen. Delta i utarbeidelse av skolens regler for sykling. Initiere og organisere følgevennordninger til fots og på sykkel. Eksempelvis gåbyss eller gågrupper. Ta opp trafikk som tema på foreldremøter, for eksempel foreldrekjøring, foreldre som rollemodeller og sikring av barn i bil. Kartlegge trygge områder for sykkeltrening i skolens nærmiljø. Følge med på kommunenes planverk innenfor trafikksikkerhet. Arbeide for trafikksikkerhetstiltak i skolens nærområde, for eksempel lavere fartsgrenser, oppsetting av skilt og fartsdempende tiltak. Hjertesone kan også være et godt tiltak. Rektorene ved de forskjellige skolene oppfordres til å samarbeide med FAU for å få på plass ordninger som passer for skolen. Andre verktøy og tiltak Hjertesone Kjøring av barn til skolen bidrar til økt trafikk og utrygghet for dem som sykler og går. Trygg Trafikk, Statens vegvesen, Helsedirektoratet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Miljøagentene, Syklistenes Landsforening og politiet oppfordrer gjennom prosjektet Hjertesone skoler i hele landet til å redusere biltrafikken rundt skolen, slik at skolevegen blir tryggere og flere barn kan gå og sykle til skolen. Dette kan gjennomføres med samarbeid med FAU. Hjertesoner etableres nå rundt mange skoler. Se http://mhfa.no/hjertesone-for-tryggere-skolevei-og-aktive-barn/ for mer informasjon. 7
4. HVORDAN GJØRE SKOLEVEIEN TRYGGERE? Gågrupper/gåbuss For at barna skal komme seg trygt frem og tilbake til skolen kan foreldre og andre voksne samarbeide om å følge og hente barna på skolen hver sine dager. Flere skoler rundt om i Norge har satt i gang gågrupper/gåbuss til skolen. 8
4. HVORDAN GJØRE SKOLEVEIEN TRYGGERE? Hvordan starte gågrupper/gåbusser: Foreldre kan avtale gågruppe for barna som bor i nærheten og hvem som skal følge barna hvilke dager. FAU, klassekontakter og lærere kan være aktuelle ressurspersoner for å få til slike ordninger og lage naturlige grupperinger ut fra hvor barna bor. Bestem første «holdeplass» og hvor dere alle skal samles til en bestemt tid. Når alle barna har kommet går dere sammen til skolen. Man kan ha flere «holdeplasser» hvor barna står og venter på faste plasser til faste tider og plukkes opp av gågruppen på veg til skolen. En eller to voksne kan hente barna på skolen når de er ferdige og barna går av på sine «holdeplasser». Dersom barna slutter på ulike tider kan man bli enige om å ha gåbuss bare den ene vegen. Barnetråkk Barnetråkk er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som lar barn fortelle planleggere, kommunen/skolen og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes. Barnetråkk viser elevene hvordan deltagelsen i planprosesser fungerer, og hvordan de kan ta vare på rettighetene sine i ung alder. Det er ikke bare til fordel for barna selv, men også for samfunnet som en helhet. Å gjennomføre et Barnetråkk skaper en reell dialog med lokale myndigheter og demonstrerer hva man kan få til ved å delta i samfunnsutviklingen. I tillegg vil gjennomføring av barnetråkk-registrering faller inn under flere av læreplanens kompetansemål, og er relevant for elevenes læring. Se www.barnetrakk.no 9
4. HVORDAN GJØRE SKOLEVEIEN TRYGGERE? Snarveier Mange steder ligger hovedforbindelser for gående og syklende nær en trafikkert veg, med utfordringene det innebærer mht. støy, trafikksikkerhet og luftforurensing. Tilliggende åpne arealer som jorder og skog kan potensielt fungere som snarveier og alternative, mer attraktive ruter. For at dette skal fungere kreves det at man involverer grunneier og tar hensyn til grunneiers interesser, områdets kvaliteter og funksjon. Det er også mulig å ta kontakt med kommunen for å se på alternative traseer. En snarvei kan utformes på flere måter, og bli svært attraktive for fotgjengere. Eksempler på hvordan gjøre en snarvei attraktiv er ved å lage portaler, oppgradere underlag, sette opp rekkverk, belysning og skilter. Det viktigste er å kartlegge hvor en snarvei er aktuell å sette opp. 10
4. HVORDAN GJØRE SKOLEVEIEN TRYGGERE? Skolepatrulje Mange skoler velger å ha elever på 7. trinn som skolepatrulje for å hjelpe de yngste elevene i trafikken. Skolepatrulje er ikke en pålagt oppgave, så skolene må selv bestemme om de ønsker skolepatrulje og hvilke oppgaver den skal ha. Det er rektor som har ansvaret for sikkerheten til skolepatruljen og resten av skolens elever. Et alternativ til å la elever være skolepatrulje er å engasjere voksne, f.eks. gjennom FAU, velforeninger eller pensjonistgrupper. 11
5. INFRASTRUKTUR 5 Infrastruktur For å gjøre det lettere å ta en faglig avgjørelse om vegen er særlig farlig eller vanskelig er det utformet en tabell. Denne tabellen er utformet med tanke på vegfaglig kunnskap og tilpasset Levanger sin trafikksituasjon. utformingen av tabellen. Følgende kapittel drøfter avgjørelser for Europaveg, riksveg, fylkesveg og kommunal veg Hovedforskjellen på disse forskjellige vegtypene er i hovedsak vegforvalteren. Med andre ord, hvem som eier og har ansvar for forbedring og vedlikehold ved de forskjellige vegene. Det er ingen riksveger i Levanger, og av den grunn blir ikke riksveg tatt med som alternativ i tabell. Fylkesveger er veger som forvaltes av fylkeskommunene, og for vegene i Levanger er fylkesvegene forvaltet av Trøndelag fylkeskommune. Kommunale veger forvaltes av Levanger kommune. Kommunale veger og fylkesveger er begge en del av det offentlige vegnettet. ÅDT ÅDT er forkortelsen for årsdøgntrafikk, som er en målemetode for å angi mengden trafikk på en vegstrekning. Mengde trafikk har stor betydning for trafikksikkerhetsarbeidet når man skal bestemme fartsgrenser, vegbredder og kurvatur på vegene. Vegkategoriseringen som presentert over gjenspeiles ofte gjennom mengde trafikk på vegene. Dette er ikke tilfellet i Levanger kommune da fylkesveg og kommunal veg har tilnærmet lik ÅDT og er henholdsvis lav. ÅDT på en strekning har stor betydning for risiko for en potensiell trafikkulykke. E6 i Levanger har langt høyere ÅDT enn fylkesvegene og de kommunale vegene. Fylkesvegene og de kommunale vegene har tilnærmet lik ÅDT med unntak av Kirkegata. På bakgrunn av dette er E6 gjort til en kategori, mens fylkesveg og kommunalveg er slått sammen til en kategori i den veiledende tabellen. Statens vegvesen har jevnlige målinger på ÅDT, og disse finnes på Statens vegvesen sine hjemmesidersider. 12
5. INFRASTRUKTUR Fartsgrenser Når en fartsgrense settes på en strekning har dette sammenheng med ÅDT, vegbredde, kurvatur, reaksjonsevne og tid. Hastighet i trafikken har stor sammenheng med konsekvensene dersom det skal skje en ulykke. Grafen under presenterer dødsrisiko dersom et kjøretøy treffer en fotgjenger eller en syklist. Dersom et kjøretøy kjører opp mot 45 km/t og skulle treffe en fotgjenger/syklist er det stor sannsynlighet for at fotgjengeren/syklisten kommer seg greit fra ulykken. Dersom hastigheten er 60 km/t eller høyere når ulykken inntreffer er dødsrisikoen svært høy. Dette er ikke grunnlag for å si at dersom fartsgrensen er høyere enn 50 km/t så er vegen kategorisert som trafikkfarlig for fotgjenger. Dette fordi de andre nevnte faktorene sammen i en helhet kan gjøre at vegen er vurdert som tilstrekkelig trafikksikker. I den veiledende tabellen er fartsgrensene delt opp i faste fartsgrensekategorier. 30-sone 30-soner er områder med tettbebygde strøk som også tilrettelegger for fotgjengere og andre myke trafikanter. Begrunnelsen for 30-sone har sterk tilknytning til kunnskap om sammenhengen mellom hastighet og dødsrisiko. 40 km/t - 50 km/t Disse fartsgrensene forekommer oftest der det er tettbebygde strøk, og det er hyppige fotgjengerpasseringer. Hastigheten er lav nettopp for at sjåfør skal ha tilstrekkelig med tid til å ta hensyn til alle myke trafikanter. 13
5. INFRASTRUKTUR 60 km/t - 70 km/t Fartsgrensene 60 70 km/t forekommer som oftest utenfor tettbebygde strøk. Det forekommer sjeldnere fotgjengeroverganger og det er for disse strekningene tidseffektivitet for kjøretøy prioriteres. For fartsgrense 60 70 km/t er dødsrisikoen høy dersom en trafikkulykke skulle inntreffe. Det er da viktig at andre faktorer hever sikkerheten på vegstrekningen og at fotgjengere og syklister har tilstrekkelig med forståelse for trafikkbildet de ferdes i. 80 km/t - 110 km/t Vegstrekninger med fartsgrense på 80 110 km/t er ikke egnet for fotgjengere. Disse vegstrekningene er tilrettelagt for motoriserte kjøretøy og for at strekningen skal være tidseffektiv. Fartsgrensen 110 km/t er benyttet fordi det er den høyeste offisielle fartsgrensen i Norge. Kurvatur Kurvatur er alle brytninger på en rett strekning. Kurvatur er med andre ord både bakker og svinger. Hver gang kurvatur forekommer kan det bety at siktlengden for trafikanten kortes ned. Dette kan øke risikoen for ulykker og uønskede hendelser. Men hver eneste kurvatur er nøye planlagt og dimensjonert for å gi trafikantene tilstrekkelig siktlengde. Kurvatur avhenger av vegbredde, hastighet og trafikkmengde for å opprettholde sikkerheten til alle trafikanter som er på strekningen. Vinterskyss Vinterskyss får et eget underkapittel på infrastruktur, da vinteren påvirker de opprinnelige forutsetningene for trafikkbildet på de forskjellige vegstrekningene. Vinter kan påvirke vegbredde, bremselengde og de myke trafikantenes synlighet. Vegbredden påvirkes ved at snøen fyller vegskulderen hvor fotgjengerne og syklistene vanligvis går og sykler, og tvinger dem lengre inn i vegbanen. Fotgjengerne og syklistene blir da i større grad utsatt for påkjørsel. Ved snø- og isføre vil kjøretøyets bremselengde forlenges. Det kan utgjøre stor forskjell på fartsnivået ved en ulykke og dermed gjøre strekningen mer risikofylt. Dersom en strekning ikke har belysning langs vegen, vil lysforholdene endres betydelig gjennom sesongene. Spesielt på vinteren vil strekningen være mindre belyst, og fotgjengere og syklister kan bli mindre synlig. 14
5. INFRASTRUKTUR 15
6. VURDERING OM SKOLESKYSS BØR UTLØSES 6 Vurdering om skoleskyss bør utløses For å gjøre det lettere å vurdere om eleven bør ha skoleskyss grunnet særlig farlig eller vanskelig skoleveg er det laget en veiledende tabell basert på den forskningen og statistikken presentert tidligere i heftet. Tabellen er utformet slik at du finner den aktuelle utfordringen ved skolevegen i kolonnen til venstre. Deretter følger du linja mot høyre til du lander på aktuelt aktuelt klassetrinn. Du vil nå ha en anbefalt vurdering. De feltene hvor * forekommer er grunnlag for å vurdere vinterskyss. Eksempel Mia går i 2. klasse og må gå langs fylkesveg til skolen uten gang- og sykkelveg. På skolevegen har deler av vegen fartsgrensen 50 km/t og deler har fartsgrense 60 km/t. Vegen er smal og mangler belysning. Hun skal på et tidspunkt krysse vegen. Der må hun krysse er det fotgjengerfelt og nedsatt fartsgrense til 40 km/t og en fartshump. Vurdering: For fylkesveg 60-70 km/t uten gang- og sykkelveg for 2. - 4. klasse vurderes skolevegen tilstrekkelig trafikksikker da Mia skal ha tilstrekkelig forståelse for trafikkbildet. Når hun skal krysse vegen i 40-50 km/t er dette også vurdert som sikkert nok. Det betyr at det ikke utløses skoleskyss. Men, for fylkesveg 60-70 km/t er det satt * på vinterskyss. Og ettersom at vegen er smal og mangler belysning kan det være grunnlag for å tilby vinterskyss. 16