Plantenæringsstoffer Gjødsling og kalking til eng og beite

Plantenæringsstoffer Gjødsling og kalking til eng og beite Foto: Ingvild L. Høie Skrevet av Marit Dyrhaug, 2009 Revidert av Ingvild Lauvland Høie, 2016

Plantenæringsstoffene Hvilke næringsstoffer trenger plantene? Makronæringsstoffer Plantenæringsstoffer i jord Mikronæringsstoffer N Nitrogen B Bor P Fosfor Cu Kopper K Kalium Fe Jern S Svovel Mn Mangan Ca Kalsium Zn Sink Mg Magnesium Mo Molybden Cl Klor Plantene trenger en rekke næringsstoffer for å vokse. Disse deles inn i makronæringsstoff og mikronæringsstoff. Plantene trenger makronæringsstoff i større mengder; mer enn 1 gram/kg tørrstoff. For mikronæringsstoff er nødvendig innhold i plantene gjerne bare en tusendedel av dette. Næringsstoffene karbon (C), oksygen (O) og hydrogen (H) henter plantene fra luft og vann gjennom fotosyntesen. Karbon, oksygen og hydrogen er hovedbestandelen i alle karbohydrater som sukker, stivelse, cellulose osv, og utgjør 85-95 % av tørrstoffet i plantene. De resterende næringsstoffene henter plantene fra jord og gjødsel. Nitrogen (N) Nitrogen er det næringsstoffet som virker sterkest på planteveksten. Nitrogen har særlig betydning for økt bladvekst og produksjon av protein. Nitrogenmangel gir lave avlinger, redusert proteininnhold og tidlig aldring/vekstavslutning. For sterk N-gjødsling reduserer tørrstoff-innholdet, og forsinker modningsprosessen og danningen av frø og knoller. Sterk N-gjødsling i eng øker legdeproblemene og reduserer overvintringsevnen hos mange grassorter. Nitrogen tas opp gjennom røttene i hovedsak som nitrat (NO 3- ), men også som ammonium (NH 4+ ). Det aller meste av nitrogenet i jorda er bundet i organisk materiale som mold, nitrogenrike planterester og rester fra husdyrgjødsel. Ei vanlig matjord kan inneholde ca 500-800 kg N/dekar, men som regel vil bare 1-10 kg N/dekar være i plantetilgjengelig form av ammonium og nitrat. Jordanalyser for nitrogen Moldinnhold i jord Moldklasse Moldfattig jord; 0-3 % mold 1 Moldholdig jord; 3-4,5 % mold 2 Moldrik jord; 4,5-12,5 % mold 3 Meget moldrik jord; 12,5-20,5 % mold 4 Mineralblanda moldjord; 20,5-40 % mold 5 Moldjord / Myrjord; > 40 % mold 6-7-8 Ved vanlige jordprøver analyseres ikke innhold av plantetilgjengelig nitrogen fordi innholdet vil variere mye i løpet av vekstsesongen. De viktigste faktorene som påvirker innholdet av plantetilgjengelig nitrogen i jord er utvasking, jordtemperatur og forhold for mineralisering (frigjøring). For å få en pekepinn på N-innholdet i jord analyseres det for moldinnholdet (moldklasse).

Frigjøring av nitrogen fra mold, plante- og husdyrgjødselrester Nedbrytningen av organisk materiale og mineraliseringen (frigjøring) av organisk nitrogen til ammonium (NH 4) og nitrat (NO 3) skjer ved hjelp av jordorganismer som bakterier, sopp o.a. Bakterieaktiviteten og mineraliseringen av nitrogen er størst ved høy jordtemperatur (optimum rundt 20-25 o C) ph opp mot 7,0 god tilgang på luft (oksygen) - ikke pakka eller vassjuk jord passe fuktighet i jorda - ikke tørke I Nord-Norge vil både lave temperaturer og en kort vekstsesong være begrensende faktorer for hvor mye organisk nitrogen som blir mineralisert og plantetilgjengelig i løpet av vekstsesongen. I nedbørsrike kyststrøk vil også periodevis vassmetting av jorda begrense mineraliseringen. Allikevel kan vi regne med store N-bidrag fra jorda også i nord. Vi kan redusere behovet for N-gjødsling ved å ta vare på molda i matjordlaget ved nydyrking og jordarbeiding, sørge for god drenering, begrense jordpakkingen og kalke jorda opp til ph rundt 6,0-6,5. Også nedpløying av grønngjødsel og tilførsel av husdyrgjødsel gir mikroorganismene i jorda mye organisk materiale å jobbe med og dermed fremskyndes mineraliseringsprosessen. Mold Generelle N-gjødslingsanbefalinger tar utgangspunkt i jord med moldklasse 3. På ei moldfattig jord (moldklasse 1-2), eller på ei lite omdanna, nitrogenfattig torvjord (moldklasse 8), bør N-gjødslinga økes med 1-2 kg N/daa for å opprettholde avlingsnivået. På ei svært moldrik jord i moldklasse 4-5-6-7, og ved gode forhold for bakterieaktivitet, kan vi i praksis redusere N-gjødslinga med opptil 2-4 kg N/dekar i forhold til gjødslingsnorm uten at avlingene går ned. Men er jorda kald, ph er lav, eller har dårlig jordstruktur (pga pakking, feil jordarbeiding, ufullstendig drenering) vil molda bidra med lite lettilgjengelig nitrogen, og plantene vil i større grad være avhengig av å få tilført nitrogen i form av mineralgjødsel for å opprettholde avlingsnivået.

Planterester Forgrødeeffekter Når planterester råtner vil nitrogen og andre næringsstoffer bli mineralisert. Ved ompløying av eng og nedmolding av planterester fra ulike grønnsaks-, grønnfor- og grønngjødslingskulturer blir det frigjort store mengder nitrogen som den påfølgende kulturveksten kan utnytte. I konvensjonelt landbruk utnyttes denne forgrødeeffekten ved å redusere mineralgjødsel-mengdene i den påfølgende kulturen. I økologisk landbruk utnytter man vekstskifte og jevnlig jordarbeiding aktivt slik at næringsstoffer magasinert i planterester og røtter frigjøres og blir tilgjengelig for ny vekst. Mineraliseringen skjer over flere år med en topp første året, og gjennom hele vekstsesongen med en topp utpå ettersommeren når jorda har blitt varm. De frigjorte næringsstoffene utnyttes mest effektivt av vekster som har et godt utvikla rotsystem og som vokser gjennom hele vekstsesongen. Forkultur/tiltak Frigjøring av N (kg/daa og år) Ompløyd kløverrik eng 6-12 Kålvekster, purre, selleri 3-9 Ompløyd gammel eng uten kløver 0-6 Grønnfor med belgvekster 2-5 Potet/gulrot/kepaløk/salat 0 Nedmoldet kløvereng eller grønngjødsel året i forveien 0-4 Kilde: www.agropub.no, Svein Solberg. Tallene er grove anslag. Husdyrgjødsel - Ettervirkninger Ved siden av ammoniakk og nitrat inneholder husdyrgjødsla en god del organisk nitrogen. Bare ca 10-40 % av det organiske nitrogenet frigjøres og gir gjødselvirkning i spredeåret. Gjødselvirkninga av de resterende 60-90 % av det organiske nitrogenet kommer 1-2-(3) år etter spredning. I praksis betyr det at eng som jevnlig får husdyrgjødsel både vår og sommer har mindre N-behov enn eng som tidligere ikke har fått husdyrgjødsel. Sauebruk som sprer store mengder sauegjødsel i gjenlegget vil ha store restmengder av N (og andre næringsstoffer) som gir gjødselvirkning i 1. og delvis 2. og 3. engår. Se ellers avsnittet om husdyrgjødsel, under kapittelet Gjødsel og gjødsling. Tap av nitrogen En del av det plantetilgjengelige nitrogenet blir ikke tatt opp av plantene, men lagres i biomassen i jorda, i røtter, bakterier og sopp. Resten går tapt som gass, ved utvasking og avrenning. Ved relativ sterk nitrogengjødsling utnyttes ofte ikke mer enn 50% av tilført nitrogen. Utvasking og avrenning Ved utvasking og avrenning tapes nitrogen som ionene nitrat eller ammonium i vann, eller som organisk nitrogen bundet til organisk materiale og partikler. Avrenning på overflata og utvasking ned til drensrør eller grunnvann påvirkes særlig av nedbør, gjødslingsstyrke, tidspunkt for gjødselspredning og plantevekst etter spredning. Særlig høstspredning av husdyrgjødsel gir stort N-tap. Det er om høsten nedbørsmengdene er størst, jorda har dårligere infiltrasjonsevne enn om sommeren og

plantene har avsluttet veksten slik at nitrogenet ikke kan tas opp i ei avling. Avrenning og utvasking av nitrogen øker også med økt gjødslingsstyrke, spesielt når N-tilførselen blir større enn avlingens behov. Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA-programmet) har siden 1990-tallet overvåket landbruksdominerte nedbørsfelt i Norge. Registrert avrenning i JOVA-programmet har i gjennomsnitt ligget på 2,2-11,1 Kg N/daa/år, størst i områder med mye åkerbruk (særlig grønnsaksdyrking), kombinert med sterk N-gjødsling og/eller mye nedbør. Feltet i Nord-Norge dekker nedbørsfeltet til Naurstadbekken i Bodø kommune. Feltet består av engarealer, og har i gjennomsnitt et nitrogentap på 2,8 kg/daa/år. NIBIOs tjeneste «Beregning av nitrogenstatus» (Utvaskingskalkulatoren) er både et nyttig og velbrukt verktøy til beregning av nitrogenutvasking fra jordbruksarealer. Situasjoner med mye nedbør over en konsentrert tidsperiode i vekstsesongen kan oppstå, og dyrkere stiller da spørsmål om det er behov for tilleggsgjødsling for å kompensere for utvasket nitrogen. Graden av utvasking avhenger av en rekke faktorer som for eksempel: mengde nedbør, jordtype, type vekst og dens utviklingsstadium, gjødsling tidligere i vekstsesongen og forventet avlingsnivå. Utvaskingskalkulatoren er en enkel måte å vurdere nitrogenstatusen på, ut fra lett tilgjengelige opplysninger. Nitrogen kan bli vasket ned i jordprofilet, uten at det blir vasket ut av rotsonen, i slike situasjoner vil nedbørsepisodene ikke nødvendigvis utløse behov for tilleggsgjødsling. Gasstap av nitrogen ved ammoniakkfordampning Ammoniakkfordamping skjer når ammomium (NH 4+ ) går over til gassen ammoniakk (NH 3- ). Ammoniakk er ikke en klimagass. Ammoniakktapet er først og fremst knyttet til lagring og spredning av husdyrgjødsel. De fleste tiltak for å redusere ammoniakkfordampingen fra husdyrgjødsel baserer seg på å redusere gasstrykket, og å redusere eksponeringen til luft. Gasstrykket minskes ved uttynning med vann og ved å unngå sol og varme, mens lufteksponering reduseres ved tett lagring, nedbør ved spredning, nedfelling/nedlegging av gjødsla i/på bakken framfor breispredning osv. Husdyrgjødsla bør med andre ord infiltrere det øverste jordlaget så raskt som mulig. Ved ugunstige spredeforhold blir N- tapet gjerne over 1 kg N/tonn husdyrgjødsel. Mineralgjødsel er i liten grad utsatt for ammoniakkfordamping. Tap av nitrogen som lystgass Danning av lystgass/nitrogenoksid er en bakteriell prosess (denitrifikasjon) der nitrat (NO 3) omdannes til lystgass (N 2O) når det ikke er tilstrekkelig lufttilgang. Dette vil være tilfelle i gjødsellager eller i pakka eller vassmetta jord. Faren for lystgasstap øker med økende nitrogengjødsling. Ved sterk N-gjødsling på dårlig drenert myrjord skjer sannsynligvis betydelige lystgasstap. Den bakterielle prosessen som gir lystgasstap fra jord øker med stigende temperatur, men denitrifikasjon finner også sted ved lave temperaturer, for eksempel på tinet mark om vinteren. Lystgass er en potent klimagass som antas å stå for ca 45 % av landbrukets klimagassutslipp, men det finnes nesten ikke forskning som tallfester N- tapet i lystgass under ulike driftsforhold i Norge. Tapene av nitrogen som lystgass øker med økende nitrogenoverskudd. Nitrogenoverskuddet øker med minkende nitrogeneffektivitet, ofte på grunn av dårlige dyrkingsforhold. Tiltak for å redusere utslipp av lystgass er derfor en mer effektiv og presis nitrogengjødsling, og drenering av vassjuk jord.

Fiksering av nitrogen Belgvekster kan fiksere nitrogen fra lufta ved hjelp av Rhizobiumbakterier. Dette er nærmere beskrevet i kapitlet «Viktige forhold ved økologisk dyrking». Fosfor (P) Fosfor er et essensielt plantenæringsstoff og er særlig viktig for utviklingen av frø. Mange grønnsaker får redusert kvalitet ved mangel på fosfor. Fosformangel vil også sette den vegetative veksten sterkt tilbake, og vi får ei glissen, kortvokst eng med antydning til rødfarging av bladslirer og blad. Fosfor er lite bevegelig i jord og vil i liten grad vandre inn til røttene. Planterøttene må selv finne fram til fosforet. Planter med dårlig utvikla rotsystem er derfor særlig avhengig av god tilgang på lettløselig fosfor i rotsonen. Fra naturen sin side er mye av jorda i Nord-Norge fosforfattig, og nydyrkingsjord vil ha behov for sterk fosforgjødsling. På slik jord er derfor ett av tiltakene nedpløying av fosforrik husdyrgjødsel, for eksempel fra gris. Kulturjord som over lengre tid har fått tilført fosfor fra husdyrgjødsel og mineralgjødsel har ofte høyt fosforinnhold i matjordlaget. Overskuddsgjødsel med fosfor vil over tid bindes i jorda og bli utilgjengelig for plantene. Siden fosfor bindes sterkt i jord, er fosfor lite utsatt for utvasking. Tap av fosfor skjer først og fremst ved erosjon/jordtap, og til en viss grad ved overflateavrenning. Dyp myrjord der man ikke får blandet inn mineraljord under dyrking har liten evne til å binde fosfor. Jordanalyser for fosfor Ved jordanalyse måles mengden plantetilgjengelig fosfor i jorda i form av P-Al. På jord med høyt kalkinnhold (kalksandjord) vil riktignok P-Al overvurdere mengden plantetilgjengelig fosfor. Justering av fosforbehov etter P-Al Fosforinnhold i jord P-Al Justering 1 Lavt 0-2 +75-100 % 2 Middels lavt 3-4 +25-50% 2 Middels havt 5-6 0 3 Høyt 7-10 - 10-20% 3 Høyt 11-15 -20-50% 4 Svært høyt >15-75-100% P-Al gir grunnlag for å vurdere behov for P-gjødsling. Ei engavling har behov for 3,5-4,5 kg fosfor/daa/år. Tilføring av husdyrgjødsel i henhold til gjeldende regelverk tilsier at jorda og plantene har fått den mengden fosfor som trengs. Ved lav P-Al må man øke fosforgjødslinga med opptil 100% i forhold til gjødslingsnorm for å sikre optimal vekst. Ved høyt fosforinnhold (P-Al > 15) kan man i eng redusere fosforgjødslinga ned mot 0 og likevel unngå avlingsnedgang.

Kalium (K) Kalium finnes i leirmineraler, glimmer og kaliumfeltspat. Det er store mengder kalium i plantene, normalt 2-3% av tørrstoffet. Er tilgangen på kalium stor, har plantene et luksusopptak av kalium som kan gå på bekostning av opptaket av andre næringsstoffer som magnesium, kalsium og natrium. I grovforproduksjon kan det medføre uheldig mineralbalanse i fôret med fare for bl.a. hypomagnesemi (graskrampe). Overskuddsgjødsling med kalium bør derfor unngås. Kaliummangel gir redusert vekst, og engvekster med kaliummangel har redusert motstandsdyktighet mot tørke og mot frost. Jordanalyser for kalium K-HNO 3 - analysen viser mengden langvarige kaliumreserver i jorda, og som regel øker kaliumreservene med leirinnholdet. Kaliumreservene er høge når K-HNO 3 ligger over 80, og lågt dersom det ligger under 30. Når leir og glimmer m.m. forvitrer, frigjøres kalium og blir lettilgjengelig for plantene. I grasdyrkinga gir K-HNO 3 analysen best grunnlag for å vurdere behovet for kaliumgjødsling. Justering av kaliumbehov etter K-HNO 3 Kaliuminnhold i jord K-HNO3 Justering 1 Lavt 5-30 +15-40% 2 Middels lavt 30-50 +0-15% 2 Middels høyt 50-80 -0-30% 3 Høyt 80-120 - 30-40% 4 Svært høyt >120-50-100% K-Al-analysen viser mengde lettilgjengelig kalium i jorda. Ved grasdyrking ønsker vi at K-Al skal ligge over 7-8 på ei leirjord, og over 4-5 på ei kaliumfattig sand og myrjord. Lave K-Al-analyser kan tyde på for svak kaliumgjødsling de siste vekstsesongene før prøvetaking. Høy K-Al kan tyde på uheldig sterk kaliumgjødsling. Plantetilgjengelig kalium er lett utvaskbar, og K-Al kan variere mye fra år til år. K-Al varierer også i løpet av vekstsesongen alt etter gjødsling, nedbør og utvasking, avlingsnivå og mengde bortført med avling. Magnesium (Mg) og kalsium (Ca) Magnesium finnes bl.a. i dolomitt. Magnesiuminnholdet kan være lavt på sand- og grusjord som er utsatt for utvasking. Torvjord inneholder også lite magnesium. Jordanalyser med Mg-Al under 6 indikerer fare for magnesiummangel. Kalsium finnes både i kalk og dolomitt. Kalsiummangel gir ikke store avlingsreduksjoner i grasmark. Vi ønsker likevel at Ca-Al analysen skal ligge over 80. På jord med lågt Mg- eller Ca- innhold kan fôret bli svært Mg- og Ca- fattig, og sterk kaliumgjødsling eller mye nedbør kan redusere magnesium- og kalsiuminnholdet i fôret ytterligere. Det blir da ekstra viktig med mineraltilskudd til dyra. Kalking med dolomitt vil heve Mg- og Ca- innholdet i jorda. Svovel (S) Plantene tar opp svovel i form av sulfat (SO 4 2- ). Noe sulfat tilføres jorda ved sur nedbør, men her har rensing av utslipp fra industri ført til betydelig nedgang. Mesteparten av svovelet er organisk bundet i mold og planterester. Ved nedbryting av det organiske materialet blir svovel frigjort og

plantetilgjengelig i form av sulfat. Dette er den samme mineraliserings-prosessen som ved frigjøring av nitrogen. Svovel er svært viktig for planteveksten. Svovelmangel viser seg ved at de yngste bladene blir bleikt grønne/gule. Svovelmangel ligner på nitrogenmangel, men ved N-mangel er det de eldste bladene som gulner først. Plantenes svovelbehov øker med nitrogenopptaket, og svovelmangel i gras fastslås ved planteanalyse og kartlegging av mengdeforholdet mellom nitrogen og svovel. N:S forholdet i graset bør ikke overstige 14:1. S-mangel gir markant avlingsnedgang, redusert proteininnhold og proteinkvalitet, og redusert fôrkvalitet bl.a. ved at grovforet blir mindre fordøyelig. I foringsforsøk er det registrert både redusert melk-, kjøtt- og ullproduksjon ved for lavt S-innhold i grovforet. Svovelmangel forekommer oftest på moldfattig jord, og er ofte knyttet til kaldt og fuktig vær om våren. Men uansett jordart og moldinnhold vil bruk av mineralgjødseltyper uten svovel innebære stor fare for uheldig lavt svovelinnhold i graset, særlig ved sterk N-gjødsling og høgt avlingsnivå. Husdyrgjødsel inneholder noe svovel, men mye av svovelet i blautgjødsel tapes i form av gassen hydrogensulfid (H 2S). Eksponeringen er særlig stor ved omrøring av gjødsla. Det er en nær sammenheng mellom ph og fordelingen av sulfider som kan dannes. Ved ph mindre enn 7 vil H 2S dominere; noe vil være løst i gjødselen mens en viss del frigis til luften i rommet over gjødselen. Tilsetting av mikrokalk til gjødsla mens den ligger lagret kan øke ph og dermed redusere faren for eksponering for H 2S og andre giftige gasser fra gjødselkjelleren. Mikronæringsstoffer Blant mikronæringsstoffene er det først og fremst mangel på kopper (Cu) som kan gi avlingstap og misvekst i gras- og grovforproduksjonen. Koppermangel opptrer oftest på myrjord eller næringsfattig sandjord, særlig langs kysten. En jordanalyse som viser Cu < 1 mg/kg jord indikerer risiko for koppermangel. Til bladgjødsling i stående åker og som forrådsgjødsling i jord med lave kobberverdier kan man benytte YaraVita COPTRAC eller lignende. Andre mikronæringsstoffer er jern (Fe), Mangan (Mn) og Sink (Zn). På kalksandjord er det ikke uvanlig å observere mangan- eller jernmangel i ulike vekster, og i sjeldne tilfeller også sinkmangel. I jord med mye kalk og høy ph (opp mot 7,0 eller høyere) vil Fe, Mn og Zn gå over i en ikke-plantetilgjengelig form. Mangel kan behandles med bladgjødsling. Jernmangel kan også forekomme på myrjord med lav ph. Jordanalyser og planteanalyser Vi tar jordprøver for å få kunnskap om næringsstilstand og ph i jorda slik at vi kan kalke og gjødsle riktig i forhold til behovet. I følge Forskrift for gjødslingsplanlegging skal det tas skiftevise jordprøver hvert 4.-8. år. Minimumskravet er at prøven skal analyseres for ph, fosfor og kalium, og at det gis en skjønnsmessig vurdering av moldinnhold. Ved grasproduksjon kan det i tillegg anbefales å ta stikkprøver for kopper på myr- og/eller næringsfattig sandjord. Ved misvekst bør en ta prøver både fra områder i åkeren med dårlig vekst og områder med god vekst, for å kunne sammenligne. Planteanalyser er dyrere enn jordanalyser. Planteanalyser gir riktignok et mer nøyaktig bilde av næringsforsyningen fordi de viser hva plantene får tak i av næringsstoffer i jorda. De er derfor det beste hjelpemiddelet for å avkrefte/bekrefte eventuelle mangelsykdommer.

Gjødsel og gjødsling Foto: Ingvild L. Høie Prinsipper for gjødselplanlegging Krav til utforming av gjødselplan er regulert i Forskrift for gjødslingsplanlegging. Gjødslingsplanlegging går ut på å anslå vekstens forventa behov for tilførsel av næringsstoffer på grunnlag av betingelsene på gjeldende skifte. Bonden bør ta sikte på å oppnå en balansegjødsling, der mengde tilført næring er omtrent lik mengden næring fjernet med avling og evt utvasking og erosjon. Formålet med gjødslingsplanlegging er å: Sikre nok tilførsel av ulike næringsstoffer slik at en oppnår optimal avling og kvalitet til billigst mulig pris Unngå overskuddsgjødsling for å redusere tap av næringsstoffer og forurensing Skaffe oversikt over gårdens husdyrgjødselressurser og gjødselbehov for å planlegge innkjøp av gjødsel og kalk En gjødslingsplan skal settes opp skiftevis for den enkelte vekst. Man tar utgangspunkt vekstens gjødslingsnorm, dvs vekstens normale NPK-behov ved middels avlingsnivå. Vi kan også si at gjødslingsnormen er en generell anbefaling for gjødsling av N, P og K i kg/daa til veksten ved middels avlingsnivå og middels høgt næringsinnhold i jorda. Deretter justeres vekstens NPK-behov opp eller

ned alt etter forventa avlingsnivå og næringsinnhold i jorda på skiftet. Tilslutt tilpasses gjødslinga med husdyrgjødsel og mineralgjødsel slik at vekstens NPK-behov dekkes på billigst mulig måte, samtidig som man påser at det tilføres nødvendige mengder av andre næringsstoffer. Gjødslinga med nitrogen, fosfor og kalium korrigeres etter jordanalyser, jordart, moldinnhold, forgrødeeffekter og forventet avlingsnivå. NIBIO har utarbeidet en gjødslingshåndbok, hvor det blant annet oppgis normbehov for ulike næringsstoffer til ei standardisert normalavling på 400 FEm for alle vekster og driftssystemer. For eksempel vil ei eng i intensiv drift med to høstinger (evt. beiting) ha en gjødslingsnorm på 15,0 kg N/daa, 1,6 kg P/daa og 8,5 kg K/daa. Normbehov ved tillegg/reduksjon i kg/daa/100 FEm avlingsendring (lineær korreksjon) er også oppgitt. Mineralgjødsel Mineralgjødsel er en fellesbetegnelse på gjødsel hvor næringsstoffene foreligger som uorganiske salter framstilt ved ekstraksjon, fysiske og/eller kjemiske industriprosesser. Urea og andre syntetiskorganiske nitrogenforbindelser regnes også som mineralgjødsel. Mineralgjødslas innhold av ulike næringsstoffer skal stå i varedeklarasjonen, og innhold av hovednæringsstoffene NPK vil som regel framgå som en del av navnet. Fullgjødsel 18-3-15 betyr at gjødsla inneholder ca 18 % N, 3 % P og 15 % K. OPTI-NS 27-0-0 (4S) betyr at gjødsla inneholder ca 27 % N og 4 % S, men er fri for fosfor og kalium. Ammonium framstilles industrielt i en kjemisk prosess der nitrogen fra lufta bindes til hydrogen fra hydrokarboner som olje eller gass. Fosfor hentes fra fosfatgruver. Fosfatforekomstene i verden er en begrensa ressurs. Fosfaten kan også inneholde varierende mengder tungmetaller som f.eks kadmium. Lavt innhold av tungmetaller i gjødsla er et viktig kvalitetskrav. Kalium i mineralgjødsla finnes som kaliumklorid eller som kaliumsulfat. Kaliumklorid utvinnes direkte fra saltgruver. Kaliumsulfat framstilles industrielt. Nitrogengjødsel Nitrogengjødseltypene kan i tillegg til nitrogen, også inneholde noe kalsium (Ca) og magnesium (Mg). Nitrogenet kan foreligge som nitrat, ammonium eller amid-nitrogen (i urea). Ammonium og amid-n har forsurende virkning ved omdanning til nitrat i jorda. De har også noe seinere gjødselvirkning og er mindre utsatt for utvasking enn nitrat. Omdanning av tungtvirkende gjødselslag som urea og ammoniumgjødsel forutsetter gode temperaturforhold i jorda. Alle N-gjødseltypene er klorfrie. For å sikre nødvendig svoveltilførsel til plantene er noen N-gjødseltyper tilsatt svovel. Eksempler på dette er OPTI-NS 27-0-0 (4S) som er en kalkammonsalpeter tilsatt 4 % svovel.

Urea Urea er en forholdsvis seintvirkende N-gjødsel. Urea består av amid-nitrogen som må omdannes i jorda til ammonium og nitrat før plantene kan nyttiggjøre seg den. Urea er lettløselig i vann og egner seg til bladgjødsling. Under ugunstige klimaforhold kan urea gi store N-tap i form av ammoniakkfordampning. Kalksalpeter Kalksalpeter inneholder nitrat som tas direkte opp av plantene. I tillegg inneholder kalksalpeter mye (Ca). Kalksalpeter er lettløselig og gir rask gjødselvirkning under de fleste værforhold. Kalksalpeter har positiv kalkvirkning tilsvarende ca 1 kg CaO pr. kilo tilført N. Kalkammonsalpeter Kalkammonsalpeter er en type nitrogengjødsel hvor halvparten av nitrogenet foreligger som nitrat og halvparten som ammonium. Kalkammonsalpeter inneholder litt Ca og Mg, og samla negativ kalkvirkning tilsvarer et forbruk på 0,5 kg CaO pr. kg tilført N. Ammoniumnitrat Konsentrert nitrogengjødsel hvor halvparten av nitrogenet foreligger som nitrat og halvparten som ammonium (som i kalkammonsalpeter). Ammoniumnitrat inneholder ikke Ca eller Mg, og har negativ kalkvirkning tilsvarende et forbruk på 1,0 kg CaO pr. kg tilført N. NPK-gjødsel og Fullgjødsel NPK-gjødsel inneholder alle de tre hovednæringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Fullgjødsel er registrert varemerke for Yara sitt NPK-gjødsel sortiment, og som i tillegg til NPK også inneholder kalsium (Ca), magnesium (Mg), svovel (S) og bor (B). Nitrogenet i fullgjødsla består av ca halvparten nitrat, resten ammonium. NPK-gjødsel beregna på klorømfindtlige vekster vil inneholde kaliumsulfat i stedet for kaliumklorid, og være klorfattige. Det finnes en rekke NPK-gjødseltyper på markedet med varierende konsentrasjon av N, P og K, om med varierende innhold av andre plantenæringsstoffer. Tilsetting av flere næringsstoff enn NPK bedrer næringsverdien i gjødsla ved å: sikre en mer komplett næringsforsyning til plantene og hindre utarming av andre viktige næringsstoffer i jorda sikre en ernæringsmessig bedre mineralbalanse i planteproduktene for mennesker og dyr

Andre mineralgjødseltyper NK-gjødsel som ikke inneholder fosfor, f.eks OPTI-N7 27-0-0 (4S) NP-gjødsel, f.eks OPTI-START NP 12-23-0 for bruk som startgjødsel i korn K-gjødsel som 60er Kali (Kaliumklorid) eller patentkali 25% K, klorfattig (Kalimagnesia) P- og PK-gjødsel som P20 (fosfor, kalsium og svovel) og PK 11-21 (fosfor, kalium og svovel) Preparater med ulike mikronæringsstoff for bladgjødsling eller tilførsel til jord Lettløselige gjødseltyper med variert innhold av mikronæringsstoffer beregna på veksthusproduksjon og hagebruk

Husdyrgjødsel Husdyrgjødsla er allsidig. Den er svært fosfor- og kaliumrik, og inneholder dessuten små mengder av alle aktuelle mikronæringsstoffer. Fosfor (P) og kalium (K) i husdyrgjødsla er like lettilgjengelig og utnyttbart for plantene som fosfor og kalium i mineralgjødselgjødsel. Næringsinnhold, kg/tonn Type husdyrgjødsel ts % Org-N NH 4-N Tot-N P K Storfe, blautgjødsel 7.1 1.5 2.1 3.6 0.7 3.7 Sau, Spaltegulv 18 4.4 2.8 7.2 1.8 6.9 Sau, talle 35 3.5 2.5 6.0 2.0 7.5 Gris, tørrfor 8.5 2.2 3.8 6.0 1.7 2.7 Gris, våtfor/myse 5 1.5 2.5 4.0 1.0 1.8 Høns, blautgjødsel 15 4.0 5.0 9.0 4.0 5.0 Høns, fastgjødsel 68 20.0 4.0 24.0 15.0 11.0 Hest, fastgjødsel 30 4.8 0.2 5.0 1.0 4.0 Silopressaft 4 0.2 1.3 1.5 0.4 4.0 Tabellen viser gjennomsnittlig næringsinnhold i husdyrgjødsel før tilsetting av ekstra vann. Næringsstoffverdiene er sammenlignbare ved omregning til samme tørrstoffprosent. Næringsinnholdet i husdyrgjødsla varierer med bl.a. lagerforhold, fôrtyper, fôring og kvalitet på beiter. Verdiene for næringsinnhold i husdyrgjødsla varierer mer mellom gårdsbruk enn fra år til år på samme gårdsbruket, der husdyrproduksjonen ellers er lik. Særlig kan K-innholdet i gjødsel fra storfe og sau variere mye, alt etter K-innholdet i grovfôret. Storfegjødsel fra gårder med kaliumfattig jord vil ofte inneholde under 3 kg K/tonn gjødsel. Næringsinnholdet pr tonn gjødsel vil selvfølgelig også variere med vanninnblandingen. Uttynning av husdyrgjødsla med vann reduserer innholdet av næringsstoffer pr tonn tilsvarende. For nitrogenet sin del vil vanntilsetting redusere ammoniakktapet under spredning slik at N-gjødselvirkningen pr tonn ikke reduseres i samme grad som N-innholdet pr tonn. Nitrogenet i husdyrgjødsla finnes som ammonium, litt som nitrat, og som organisk bundet nitrogen. Det organiske nitrogenet må mineraliseres til ammonium og nitrat før plantene kan utnytte det. Gjødselvirkningen av nitrogenet i husdyrgjødsla avhenger i stor grad av om man greier å redusere ammoniakkfordampningen, og om forholdene ligger til rette for en relativt rask mineralisering. Tiltak for å redusere ammoniakkfordampning Ammoniakktapet er størst under og like etter spredning av husdyrgjødsla. Faktorer av stor betydning for å redusere ammoniakktapet er: Hensyn til værforhold under spredning. Unngå sol, varme og vind under spredning. Drømmeforholdene for husdyrgjødselspredning er overskya vær med litt duskregn. Værmeldinga bør vise nedbør i løpet av de første dagene etter spredning. Vanninnblanding. Den positive effekten av vanninnblanding på ammoniakktapet er særlig stor dersom spredeforholdene ellers er ugunstig. Under middels gode spredeforhold vil tilsetting av 50 % vann (gylle) i storfegjødsla bortimot fordoble utnyttingsgraden av NH 4-nitrogenet.

Tyntflytende gjødsel, enten ved vanninnblanding eller separering av gjødsla hvor den våte fraksjonen benyttes, vil kunne mye raskere infiltrere ned i jorda. Miljøvennlige spredeteknikker. Breispredning gir størst N-tap, og i land som for eksempel Danmark er breispredning av blautgjødsel forbudt. Bruk av stripespreder (nedlegging) vil redusere N-tapet med ca 20 % i forhold til breispredning, mens nedfelling vil redusere N-tapet med ca 50 %.Den positive effekten av stripespredning eller nedfelling er størst ved ellers ugunstige spredeforhold og/eller ved høg ammoniakk-konsentrasjon i husdyrgjødsla. Rask nedmolding i åker. Ved breispredning av blautgjødsel med lite vanninnblanding og middels gode spredeforhold,kan vi gå ut fra at ved nedmolding innen 3 timer utnyttes ca 70-80 % av NH 4-nitrogenet. Ved nedmolding 24 timer etter spredning vil utnyttelsesgraden bare være 40-55 %. I Forskrift om husdyrgjødsel er kravet at: Husdyrgjødsel spredd på åpen åker skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning Normtall for gjødselvirkning Nedenfor har vi forsøkt å sette opp en tabell med gjennomsnittstall over forventa gjødselvirkning av N, P og K pr tonn husdyrgjødsel i spredeåret. De siste åra er det lagt fram flere beregninger på gjødselvirkningen av nitrogenet i husdyrgjødsla ved ulike behandlings- og spredemetoder. Men sammenstilling av resultater og konklusjoner mangler foreløpig, så sammenstillingen av N-virkning i tabellen får foreløpig stå for forfatterens regning. På bakgrunn av at vi i Nord-Norge jevnt over har låge temperaturer og mye overskya vær, er det ved beregna gjødselvirkning i tabellen forutsatt middels til gunstige værforhold under spredning. Type husdyrgjødsel og spredemetode Innhold Org-N Innhold NH4-N Gjødselvirkning ts % kg/t utnytting kg/t utnytting kg N/t kg P/t kg K/t Breispredning på eng: Storfe, blautgjødsel, 7.1 1.5 30 % 2.1 40 % 1.3 0.70 3.7 Storfe, med 25 % vatn 5.3 1.1 30 % 1.6 58 % 1.3 0.53 2.3 Storfe, med 50 % vann (gylle) 3.6 0.8 30 % 1.1 75 % 1.0 0.35 1.8 Gris, blautgjødsel 5.0 1.5 30 % 2.5 58 % 1.9 1.00 1.8 Sau, blautgjødsel med 60% vann 7.2 1.8 30 % 1.1 40 % 1.0 0.70 2.8 Stripespredning på eng: Storfe, med 25 % vatn 5.3 1.1 30 % 1.6 78 % 1.6 0.53 2.3 Gris, blautgjødsel 5.0 1.5 30 % 2.5 78 % 2.4 1.00 1.8 Nedmolding i åker innen 6 timer: Storfe, blautgjødsel 7.1 1.5 30 % 2.1 75 % 2.0 0.70 3.7 Det har vært stort fokus på husdyrgjødsla som "bondens gull". Stigningen i pris på mineralgjødsel har gjort denne påstanden mer aktuell. I og med at kostnaden med lagring og spredning av husdyrgjødsel

er relativt stor er det ekstra viktig å utnytte denne resursen optimalt. Størst gevinst i form av reduserte mineralgjødselkostnader får en ved å fordele husdyrgjødsla over mesteparten av jordbruksarealet. Dersom man ikke har nok husdyrgjødsel til alle skiftene på gården, bør skifter med lågt næringsinnhold (lågt moldinnhold, låg P-Al, låg K-HNO 3) prioriteres. Også transportkostnader bør tas i betraktning ved spredning av husdyrgjødsel. På jord med dårlig drenering, dårlig jordstruktur og låg ph vil husdyrgjødsla omdannes seint med økt fare for tetting av jorda. Rein myrjord har også dårlige resipientegenskaper for husdyrgjødsel, og mengde husdyrgjødsel pr daa bør begrenses for å unngå at myrjorda blir for tett.

Kalk og kalking Kalk er først og fremst et jordforbedringsmiddel for å heve ph i jorda til ønsket nivå. Hva som er nedre ph-grense for å unngå surjordsskader avhenger av hvilken vekst vi dyrker, og delvis også av jordart. Mange grønnsaker, kløver og bygg trives dårlig ved ph under 6. Gras og potet kan tåle ph ned mot 5,5. Plantene tåler en litt lågere ph på myrjord enn på mineraljord. De ønska bakteriene som sørger for nedbryting av organisk materiale trives best ved høg ph rundt 7. En ph rundt 6,0-6,5 vil være tilfredsstillende for både planter og mikroliv i jorda, og vil også være mest gunstig for at plantenæringsstoffene skal være plantetilgjengelig. Ved ph opp mot 7 og høgere kan vi få kjemisk binding av mange næringsstoffer, og faren for mangelsykdommer øker. Overdreven kalking er derfor uheldig. Kalking og heving av ph til 6,0-6,5 har positiv virkning på en lang rekke forhold i jorda, der de viktigste er: Reduserer mengde skadelige aluminiumsforbindelser i jorda Legger grunnlag for god rotutvikling hos plantene Øker tilgjengeligheten til de fleste plantenæringsstoffene Tilfører næringsstoffene Ca (kalsium) og magnesium (Mg). Stimulerer mikrolivet i jorda og fører til raskere nedbryting av organisk stoff som mold, planterester og husdyrgjødsel. Bedrer jordstrukturen ved økt aggregatdanning. Dette er først og fremst et resultat av økt aktivitet av mikroorganismer og meitemark i jorda. Kalktyper og kalkvirkning De virksomme stoffene i kalk er CaO (kalsiumoksyd) og MgO (magnesiumoksyd). MgO finnes først og fremst i dolomitt. Dess høyere innhold av CaO og MgO, dess mer finmalt og dess høyere oppløselighet, dess bedre og raskere virkning av kalken. MgO har 1,4 ganger sterkere kalkvirkning enn CaO. Kalkkvaliteten oppgis som "Veiledende kalkverdi over 1 år og 5 år" og beskriver utnyttelsen og virkningen av kalken på kort sikt (1 år) og på lang sikt (5 år), målt i kg CaO. Ved tilførsel av f.eks 100 kg/daa Grovdolomitt AGRI DOL (fra Ballangen), vil vi i alt tilføre 52,1kg CaO/MgO. Av dette vil vi få en kalkvirkning tilsvarende 34 kg CaO i løpet av 1 år, mens vi etter 5 år vil ha fått kalkvirkning av 50 kg CaO. Kalktype Mg CaO+MgO Veil. Kalkverdi % kg/100 kg 1 år / 5 år Grovdolomitt AGRI DOL, Ballangen 12,0 52,1 34 / 50 Grovkalk AGRI Grov, Verdal 0,2 55,4 43 / 51 Kalksteinsmel AGRI MEL, Franzefoss 0,6 49,3 45 / 49

I skjellsand kan innholdet av CaO og MgO variere mye. Løseligheten av skjellsand vil også variere, alt etter finhetsgrad og opprinnelsesmateriale. Porøse kalkdyr gir bra kalkkvalitet, mens blåskjell løser seg seint opp. Kalkbehov og ph i jord Kalkbehovet vurderes ut fra jordprøve med ph-analyse. Jord med låg ph har overskudd av syrer, og ved tilførsel av kalk vil CaO og MgO nøytralisere syrene. Dess høgere innhold av mold og leire i jorda, dess mer kalk trengs for å heve ph. Som vist i tabellen trengs det bare ca 25 kg CaO/daa for å heve ph med 0,1 på ei moldfattig sandjord, mens ei moldrik leirjord vil trenge ca 65 kg CaO/daa for å få samme ph-heving. Ved beregning av kalkbehov for å heve ph opp til ønsket nivå, går vi som regel ut fra veiledende kalkverdi for 5 år. Kalkbehov i kg CaO/daa for å heve ph med 0.1 enhet ved ulik jordart og moldinnhold Jordart Leirinnhold Moldinnhold (Moldklasse) % 1 2 3 4 5 6-7 Sand / Siltig sand < 5 % 25 30 35 40 Siltig sand / Silt 5-10 % 30-35 35-40 40-45 45-50 Lettleire 10-25 % 40 45 50 60 Mellomleire / Stiv leire > 25 % 40 50 55 65 Mineralblanda moldjord < 5 % 60 Omdanna myrjord < 5 % 70-90 Forsuringsprosesser og vedlikeholdskalking Jordsmonnet er utsatt for forsuring av naturlige årsaker og som følge av jordbruksdrifta. Forsuring skyldes i hovedsak: 1. Utvasking av kalsium og magnesium med nedbør 2. Ammonium-N i mineralgjødsel som virker forsurende under omdanning til nitrat i jorda 3. Nedbryting av organisk materiale i jorda frigjør organiske syrer 4. Sur nedbør 5. Bortføring av magnesium og kalsium i avling Vedlikeholdsbehovet for å opprettholde ph i jorda ved grovfordyrking ligger på ca 20-40 kg CaO (ca 40-80 kg grovkalk/dolomitt) pr dekar og år. Størst behov for vedlikeholdskalking har vi ved sterk gjødsling med ammonium-nitrogen (mineralgjødsel) og ved stor utvasking.

Spredning av kalk For å få jevn virkning ved spredning av større mengder kalk, anbefales det å spre kalken i åpen åker og harve den inn i jorda. Ved spredning av moderate mengder, opp til 350 kg grovkalk/daa, går det fint an å overflatespre kalken på eng. Er ph i jorda så låg at en trenger store mengder kalk (over 1000 kg/daa) for å heve ph opp til ønsket nivå, bør en vurdere å fordele kalkingen på to omganger, eller fordele kalken før og etter pløying. Det spiller ingen rolle når på året kalken spres, bare jorda er lagelig for kjøring. Ved spredning på eng bør graset ikke være så høyt at vi får kalkstøv med graset inn i rundballen eller siloen.

Kilder Fra prosjektet: "Mer og bedre grovfor". Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS. Powerpointpresentasjon. http://www.bioforsk.no/ Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørsfelt. Sammendragsrapport fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for 1992-2013. Bioforsk Rapport (9) Nr. 84 2014 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2013. Bioforsk Rapport (10) Nr. 73 2015 Klimagasser fra landbruket. Bioforsk Rapport (3) Nr. 9 2008 Forurensingsfare ved utsatt spredetidspunkt for husdyrgjødsel på eng om høsten. Atle Hauge, Hans Olav Eggestad, Tore Sveistrup. Jordforsk Rapport nr 44/05 Spredeteknologi for bløtgjødsel. John Morken. IMT-rapport nr 20/2007 Spredeteknikk for husdyrgjødsel i åpen åker. Nitrogenvirkning og tap ved ulike teknikker. Martin Nørregaard Hansen, AgroTech Danmark. Powerpointpresentasjon ved Kursuka 2008, Norsk Landbruksrådgiving. / Spredeteknikker for husdyrgjødsel i grasmark. Martin Nørregaard Hansen, AgroTech Danmark. Powerpointpresentasjon ved Kursuka 2008, Norsk Landbruksrådgiving. / Ulik husdyrgjødselmekanisering - økonomiske og arbeidsmessige effekter. Jan Karstein Henriksen, Torleiv Roland, Sigbjørn Leidal. Forsøksringen Agder. / For 2003-07-04-nr 951: Forskrift om husdyrgjødsel. http://www.lovdata.no/ Jordas eget lager av næringsstoff. Svein Solberg, Norsøk. http://www.agropub.no/ Gjødslingshåndbok. http://www.bioforsk.no/ikbviewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=19190&p_menu_id= 19211&p_sub_id=19191&p_dim2=19602 Felles innsats for optimal utnytting av plantenæringsstoff. Ragnvald Gramstad. Bondevennen(16), nr 39/2015. Bruk av mikrokalk i gjødselkjellere/-binger for heving av ph/reduksjon av H2S-gass og reduserte betongskader. Franzefoss Kalk AS, n.d. http://www.kalk.no/files/pdf/kunnskapsbibliotek/microkalk.pdf Beregning av nitrogenstatus. NIBIO http://lmt.bioforsk.no/agrometbase/ncalc/ncalchelp.php På tide med kalking. Siv Nilsen, Fosen forsøksring. http://www.kalk.no/ Kalkhåndboka. Franzefoss Miljøkalk AS. http://www.kalk.no/