Innspill til kunstnermeldinga 2019

Norsk Forfattersentrum Wergelandsveien 29, 0167 Oslo www.forfattersentrum.no 29.01.19 Til Kulturdepartementet Innspill til kunstnermeldinga 2019 Vi viser til brev datert 30. november ref. 18/4963-32 og takker for invitasjonen til å komme med innspill til den nye kunstnermeldinga. Norsk Forfattersentrum mener at Stortingsmeldinga Kulturens kraft peker på mange viktige og relevante perspektiv. Vi er oppglødde over at meldinga slår fast at kreativitet er en driver for innovasjon. Vi ser fram til gjennomgangen og en ytterligere konkretisering av kunstnerpolitiske tiltak i den kommende kunstnermeldinga. Vi vil i det følgende skissere noen hovedlinjer vi mener at er relevante i inntektsgrunnlaget for norske forfattere og peke på deres rolle i samfunnet. Vi vil også foreslå noen konkrete tiltak under hvert av de fire temaene det bes om innspill til. Om Norsk Forfattersentrum Norsk Forfattersentrum skaper kontakt mellom forfattere og publikum og sikrer at forfatteren får riktig honorar. Vi er en medlemsorganisasjon for forfattere, med 1550 medlemmer i hele landet. Vi formidler forfattere til opplesninger, bokbad, foredrag, skoleturneer i og utenfor DKS, skrivekurs og mye mer. Viktige oppdragsgivere er offentlige institusjoner, bokbransjen, organisasjoner og næringslivet. Våre største arrangement er Forfattersleppet, De Litterære Festspill, Æ Å Trondheim litteraturfestival, Forfattarforelesinga, Ordtak, Litteraten og regionale bokdager. Vi har kontor på Sørlandet, Østlandet, Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord- Norge. Norsk Forfattersentrum ble etablert i 1968. Norsk Forfattersentrum Wergelandsveien 29 0167 Oslo Tel. + 47 21 09 57 00 Kontonr. 8200.01.34739 Org.nr. 960 498 615 www.forfattersentrum.no

Spørsmål 1: Hvordan kunstnere kan øke inntekter fra kunstnerisk virke? Nedgang i kunstnerisk inntekt fører til mer ikke-relevant arbeid Norsk litteraturpolitikk har siden 1960-tallet vært basert på fire hovedprinsipp: arbeidsstipend til forfattere fordelt på armlengdes avstand fra myndighetene, faste bokpriser, momsfritak og innkjøpsordning. Disse tiltakene, som er bygget ut og utviklet av ulike regjeringskonstellasjoner, har i sum ført til en litterær gullalder i Norge. Men denne gullalderen reflekteres ikke i forfatternes økonomi. Nivået på de ulike tiltakene har ikke holdt tritt med den generelle økonomiske utviklingen. Rapporten Kunstens autonomi og kunstens økonomi fra 2015 viser at forfatteres medianinntekt har gått ned fra 2006 til 2013. Dette bekymrer oss. Lave kunstneriske inntekter blir kompensert med at forfatterne må bruke mer av tida si på ikke-kunstnerisk arbeid. En økende andel forfattere må finne seg annet arbeid ved siden av forfattervirksomheten, og det går ut over den litterære produksjonen i Norge. Norsk Forfattersentrum ønsker tiltak som legger til rette for at forfattere skal kunne bruke mest mulig av tida si på å utøve yrket sitt. Vi ønsker at forfatternes tilleggsinntekter i størst mulig grad skal komme fra kunstnerisk relatert arbeid, gjerne formidlingsarbeid, og minst mulig fra ikke-kunstnerisk arbeid. Det er fordelaktig i et samfunnsperspektiv at forfatterne blir brukt på en yrkesrelevant måte. Virkemiddel som genererer virksomhet innen kunstnerisk relatert arbeid, slik som formidlingsoppdrag, er gunstig for forfatternes inntektsgrunnlag. En bransje i endring Selv om endringer grunnet digitalisering skjer mer gradvis innen litteraturbransjen enn musikkbransjen, skjer det også her en forskyvning i inntektsgrunnlaget fra salg til framføring. Mens norske forfattere i 2008 tjente 15,6 millioner gjennom Norsk Forfattersentrum, tjente de i 2018 33,5 millioner. Norske forfattere har gjennom de siste femti årene økt sitt inntektspotensial gjennom arbeidet til Norsk Forfattersentrum. Mens det i tidligere tider var vanlig for forfattere å opptre gratis, er forfatteropptredener nå en sentral del av forfatterøkonomien. Som formidlere er norske forfattere er langt framme sammenliknet med andre kunstnergrupper. Publikum viser også stor interesse for litteraturformidling. Formidlingsoppdrag blir en stadig viktigere del av forfatternes yrkesutøving og inntekt. Norsk Forfattersentrum mener at det finnes et urealisert næringspotensial innen forfatteroppdrag. Vi er stolte av den store interessen vi kan se rundt litterær formidling og vil under argumentere for hvordan vi best kan videreutvikle et felt i endring.

Den aktive forfatteren, den levende litteraturen Norsk Forfattersentrum ønsker å bygge den aktive forfatteren som kan leve av sitt yrke og tjene ei anstendig lønn. Hva kjennetegner rollen? Den aktive forfatteren: har et gjennomtenkt forhold til rollen som selvstendig næringsdrivende og vet å prissette egen kompetanse. søker bevisst å skaffe seg kunstnerisk relaterte inntekter for å understøtte virksomheten (i stedet for ikke-kunstnerisk arbeid). har kontroll på økonomien sin og kan planlegge yrkesutøvelsen i et flerårig tidsperspektiv, også i perioder uten høye salgstall eller store stipender. setter av skjermet tid til kunstnerisk produksjon. utøver kildekritikk og er faglig kompetent på sitt tema. deltar i den offentlige samtalen. har tilegnet seg ferdigheter som formidler. møter sine lesere der de er, fysisk og via nye digitale kanaler. For å oppfylle rollen som aktiv må forfatteren vite hvor man finner den nødvendige kunnskapen som trengs. Norsk Forfattersentrum arbeider for å støtte opp om hele mangfoldet av forfattere. Vi har særlig mye å bidra med overfor de aktive forfatterne, de som gjør litteraturen levende for oss. Hvordan bygges den aktive forfatteren? Det trengs: kompetanseheving, profesjonalisering og kursing av forfatterne som selvstendig næringsdrivende og formidlere. et velfungerende salgsapparat der oppdragsgivere og forfattere settes i kontakt med hverandre og enes om forfatteroppdragets pris. flere og lengre arbeidsstipend som følger prisutviklingen i samfunnet. at forfatterne kan tjene penger på forfattergjerningen sin uavhengig av bosted. regional tilstedeværelse som sikrer kunnskap om forfatterne og oppdragsgiverne lokalt. bedre synliggjøring av forfatternes tilbud og samfunnsrolle. Med Norsk Forfattersentrums medlemsmasse, med våre nasjonale og regionale nettverk, fem avdelingskontor og bransjekunnskap ønsker vi å bidra til en realisering av næringspotensialet innen framføring og formidling.

Sterke kunstnerorganisasjoner bidrar til profesjonalisering Sterke kunstnerorganisasjoner bidrar til kunstnernes profesjonalisering. Om man gir kunstnerorganisasjoner trygge vilkår, vil de kunne bidra med bransjebyggende tiltak og å styrke kunstnernes entreprenørkompetanse. Medlemsorganisasjoner og interesseorganisasjoner kan gi kunstnerne bedre synlighet, forenkle den praktiske hverdagen og frigjøre tid til kunstnerisk virke. Hver krone i offentlig støtte til litterære organisasjoner genererer flere inntektskroner til norske forfattere og skaper nye møteplasser mellom forfattere og lesere. Spørsmål 2: Hvordan statlige tiltak fungerer for dagens kunstnerpraksis og hvordan de kan gjøres enklere og lettere tilgjengelig For å lykkes med å heve forfatterøkonomien, er det ikke nok å satse på markedsmekanismer alene, man må ha gode statlige intensiver for å løfte alle. Den kulturelle skolesekken skaper mangfold og fordeling av kulturell kapital DKS er et viktig tiltak for å nå alle barn og unge med kunstneriske opplevelser av høy kvalitet. DKS er dessuten den største oppdragsgiveren for norske kunstnere. Kulturmeldingen Kulturens kraft peker på faren ved at det vokser fram digitale ekkokammer og at store globale aktører i stadig større grad legger premissene for valgene vi gjør som forbrukere og kultur- og mediebrukere. Og kanskje, kan det legges til, er dette et spesielt viktig problemfelt med tanke på yngre mennesker. Norsk Forfattersentrum ønsker at elever i alle fylker og kommuner i landet skal ha like muligheter for litteraturopplevelser gjennom DKS. Vi mener at tilbudet per i dag varierer for mye: noen elever har årlig besøk av en litterær produksjon, andre får kun ett besøk i løpet av hele grunnskolen. Norsk Forfattersentrum ber om at DKS gis trygge økonomiske rammer, slik at tilbudet kan videreutvikles. Om DKS makter å være en attraktiv oppdragsgiver for landets dyktigste kunstnere, sikrer dette formidling av høy kvalitet og et mangfold av uttrykk. Skolebibliotek Skolebibliotek utjevner sosiale og digitale forskjeller blant elever med ulik bakgrunn, og er en viktig arena for læring og lesing i alle fag. Norsk Forfattersentrum ber om at det innføres en egen lov om skolebibliotek. Dette sikrer alle barn og unge lik tilgang til god litteratur. Det bør også etableres en

innkjøpsordning for skolebibliotek. Dette vil lette tilgangen på litteratur og samtidig øke inntekten til forfatterne. Kunstnerstipend Dagens stipendordning fungerer godt og sikrer at norske forfattere får utviklet sitt kunstnerskap. Det er likevel for få stipender og særlig for få lange stipender. Vi er mener sakprosaforfattere har alfor få stipendhjemler. I en tid der norsk sakprosa blomstrer, bør forfatterne av disse bøkene få tid og rom for å utvikle seg kunstnerisk. Opprette flere stipendhjemler. Norsk Forfattersentrum oppfordrer til 100 nye stipendhjemler til kunstnere. Vi mener videre at det bør opprettes flere kunstnerstipend for sakprosaforfattere. Binde stipendene til årlig lønnsvekst for statsansatte eller tilsvarende, og at de som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Digitalisering Digitaliseringen av litteraturbransjen har tatt lengre tid enn mange hadde forutsett. Fortsatt ønsker det store flertall av lesere å lese bøker på papir. Likeledes har interessen for og behovet for litterær formidling på fysiske arenaer økt voldsomt i popularitet i en tid der digitaliseringen av samfunnet har skutt fart. Norsk Forfattersentrum mener vi må legge til rette for å lose de litterære opplevelsene inn i en digital tidsalder på flere måter. Dette gjelder særlig å sikre opphavernes rettigheter på nye digitale platformer. En innlemming av e-bøker i innkjøpsordningen er et første skritt. Vi vil i årene som kommer se stadig større bruk av streaming, lydbøker og annen digital bruk av litteratur. Vi vil også se mer digital formidling. Vi er opptatte av at opphaverne sikres på gode måter og at vårt kollektive avtaleverk sikres og utvikles for ei ny tid. Foreta grep for å ivareta opphavsmenn i den digitale tida. Legge til rette for utprøving av digital litteraturformidling. Opphavsrett og vederlag Av litteraturbransjens totale omsetning er bare 2 % opphavsrettslige inntekter (kilde: Kunst i tall 2017). Norsk Forfattersentrum ser med bekymring på at norske forfattere går glipp av substansielle inntekter som følge av at det ikke finnes noe system for innhenting av vederlag for framføring av tekst. Andre kunstnergrupper har vært betraktelige bedre på å sikre disse interessene og vi ser behovet for å legge til rette for gode ordninger på feltet. Vederlag for fremføring av tekst, håndtert og ivaretatt av Norsk Forfattersentrum. Styrke kollektive satser.

Kreve gode honorar fra kringkasterne. NRK må ta samfunnsansvar og ha større sendeflater med litteratur, som igjen vil gi større vederlag. Oppfølging av Bokåret 2019 I 2019 blir Bokåret markert og 27 millioner deles ut til bibliotek og litterære institusjoner og organisasjoner slik at de kan gjennomføre arrangement. Formålet er å skape leselyst. Dette er en stor og viktig satsning. Norsk Forfattersentrum håper at Bokåret kan følges opp med ytterligere tiltak i 2020, slik Bokåret ikke kun blir en enkeltstående hendelse, men at effektene videreføres og at Bokåret inngår i en større helhetlig satsning på litteraturformidling i flere ulike kanaler. Finansiering av litteraturhusene Landets litteraturhus bidrar til en levende samfunnsdebatt, inspirerende formidling av litteratur og god inkludering. Norsk Forfattersentrum ønsker at litteraturhusene gis like vilkår og støttes over statsbudsjettet, også Litteraturhuset i Trondheim. Midler til litteraturfestivaler Rapporten Litteraturformidling fra scene (Østlandsforskning 2015) viste at 37 % av litteraturfestivalenes totale omsetning var honorar utbetalt til forfattere og andre bidragsytere. Søkbare midler og trygg finansiering av litteraturfestivaler er et effektivt tiltak for å generere aktivitet og inntjening for forfattere. Spørsmål 3: Hvordan og i hvilken grad kunstnere bidrar til samfunnsutviklingen Forfatternes samfunnsrolle God leseevne bidrar til å sikre demokratiet og å forme et godt og inkluderende samfunn. Forfatterne tilfører leseglede, leseevne og leseforståelse til barn, ungdommer og voksne. For at litteraturen skal virke både innenfor permene og som levende formidling, trenger vi oppdaterte og nysgjerrige forfattere som bruker både tradisjonelle og nye formidlingsmåter. Aktive forfattere sikrer varierte litterære opplevelser og levende lokalmiljø i hele landet.

Tekstproduksjon er basis for andre kunstuttrykk som film og teater, og dessuten for all type forskningsformidling. I et samfunn der den skriftlige kommunikasjonen er så omfattende, kan forfatterne fungere som veivisere og fagpersoner. Forfatterne lærer andre mennesker å uttrykke seg både emosjonelt og saklig. Evne til refleksjon, kritisk tenking og kildekritikk er viktig. Litteraturen forholder seg både til vanen og til bruddet med vanen. Kunsten utfordrer. Den kan få oss til å tenke nytt og gi oss nye perspektiv. Boka betyr noe både for den enkelte person og for samfunnet som helhet. Bibliotek, litteraturhus og litterære organisasjoner er aktive formidlere Litteraturhus, bibliotek og andre arenaer trekker mye folk til litterære arrangement. Denne typen arrangement har blitt til viktige fysiske møteplasser for samtale, meningsbrytning og diskusjon i en tid der mye av samtalene flyttes over på digitale former og der man lett havner i hver sine båser. Det er viktig å utvikle kvaliteten på den litterære formidlingen. Det trengs høy kvalitet, og gode honorar som sikrer at dette feltet løftes og utvides. Skolebibliotekenes rolle Gode og velfungerende skolebibliotek er viktige i utviklingen av leseferdigheter og leselyst blant elever. Dette gjelder uavhengig av bosted og foreldrenes utdanning og yrke. Gode skolebibliotek bidrar til at elever har tilgjengelig litteratur innen skjønnlitteratur og sakprosa, og til at de møter kompetent personell som kan bidra med formidling, informasjonsinnhenting og kildekritikk. Språklig mangfold Det språklige mangfoldet vårt, i skriftlige og muntlige varianter, er en del av den immaterielle kulturarven vår: bokmål, nynorsk, samiske språk, dialekter, hele spekteret av språklige uttrykk som finnes i Norge i dag. Forfatterne ivaretar, utfordrer og utvikler kulturarven. Vi mener det er viktig at det legges til rette for at det publiseres litteratur av høy kvalitet på bokmål, nynorsk og samisk. Spørsmål 4: Hvordan styrke entreprenørskapskompetansen, rammevilkårene og de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende kunstnere Sosiale rettigheter Rettighetene til den aktive forfatteren må sikres. Norsk Forfattersentrum ber om at arbeidet for å bedre kunstnerøkonomien fortsetter med vektlegging av pensjonsordninger og sykelønn. Dagens sykeforsing fra NAV er altfor dyr og lite relevant for norske forfattere. Vi mener det her bør gjøres visjonære grep for å sikre like rettigheter for selvstendig næringsdrivende som

for den øvrige befolkningen. Vi støtter Creos innspill til Kunstnermeldingen på de to følgende punktene: Folketrygdloven må endres slik at selvstendig næringsdrivende, og da også inkludert kunstnere, får rett til 100 prosent sykepengedekning fra første sykedag. En god start er å innføre 100 % dekning fra dag 17. Pensjon fra første dag og første krone, med rett til å få med seg opptjent pensjonskapital uavhengig av lengden på arbeidsforholdet, vil være avgjørende for kunstnere med kortvarige arbeids- og oppdragsforhold og lave inntekter. Norsk Forfattersentrum ønsker dessuten å lede an i arbeidet med å få laget en egen pensjonsordning for norske forfattere. Støtte til kreative næringer Talent Norge, Norsk kulturråd seksjon for kreativ næring og Innovasjon Norge er spennende ordninger som har til formål å øke inntektene og næringspotensialet til kunstnere. Vi mener ordningene for næringsstøtte kan gjøres mer relevante for norske forfattere. Virkemiddelapparatet kan utformes mer formålstjenlig. Norsk Forfattersentrum ønsker å bidra til å bygge den aktive forfatteren, slik at forfatteren får et meningsfullt og trygt yrkesliv, sosiale rettigheter og en anstendig lønn. Mikkel Bugge Styreleder i Norsk Forfattersentrum