Satellitt i Norge og satellitt i Sverige. side. side

5 2008 Satellitt i Norge og satellitt i Sverige side 26 side 10

innhold NR. 5/2008 43. ÅRGANG Avl og semin Diverse Avlsinteressen har vært der hele tida 34 Går greit når rutinene er på plass 36 Navnet skjemmer ingen 4 Bygutten som valgte «bønda» 10 Frem fra glemselen Tre om gris [norsvin 50 år] 11 Tomb ble Husdyrtreffvinneren 23 Ferskinger på tur oppover [satellitt i norge] 26 Solgte fabrikk satset på gris [satellitt i sverige] 28 Dyrevelferd Nytt nordisk forskningsprosjekt om halebiting 24 Fôring og stell Helse Internasjonalt Sterk ungpurkefôring gir resultater 12 Prisene på E-vitamin og fosfor til himmels 15 Durra gjenoppdages 16 Faktorer som påvirker kjøttprosenten 19 Superpurka hvordan skal den fôres? 22 Bedre føre var en etter snar! [direktøren direkte] 8 Mattilsynet stopper Helgesen 21 utafor skigar'n 38 Dårlige tider for dansk svineproduksjon 39 Kjøttindustri Nytt Norturaslakteri i Nordland 36 Leder Marked Næringspolitikk Økonomi, data og driftsledelse En jungel av leveringsbetingelser [leder] 3 Veterinæren på Jæren [leder] 3 Stigende europeiske svinekjøttpriser 13 Rekordklekking av slaktekylling i april 13 Så lenge det er liv er det håp! [styremedlemmets sak] 4 Slik ble resultatet forgrisen [jordbruksoppgjøret 2008] 30 Ei årslønn ekstra for de store 6 Nå er kunderegisteret på plass [ingris web-tips] 40 Forsidefoto: Det er penger å hente på å produsere mange grisunger, ikke minst når det gjelder leveringsbetingelser. Dette er et norsk kull. Reportasjene i dette nummeret av Svin fra en norsk og en svensk satellitt viser at strukturforskjellene mellom våre to land øker sterkt. [Foto: Tore Mælumsæter] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: 62 51 01 00 Telefaks: 62 51 01 01 e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: 69 89 42 43 e-post: er-mys@online.no Abonnement: Wenche Martinsen Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: 99 51 87 60 Telefaks: 62 53 26 56 e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 530, for medlemmer kr 630, for ikke-medlemmer kr 315, for studenter/elever Postgirokonto: 0806 54 00759 Bankgirokonto: 2050 06 15002 Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss! Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / 90 79 46 49 Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve 62 58 25 58 / 91 12 55 93 Informasjonssjef Wenche Helseth 62 35 54 57 / 95 08 25 42 Overveterinær Peer Ola Hofmo 62 52 35 85 / 91 74 88 33 Ansv. redaktør Tore Mælumsæter 62 53 53 00 / 90 64 85 63 In-Griskonsulent Solveig Kongsrud 32 78 62 60 / 97 70 76 18 In-Griskonsulent Dyre Johan Haug 62 58 21 49 / 97 75 17 25 Fag- og seminsjef Målfrid Narum 62 58 04 33 / 90 91 45 66 Vakttelefon distribusjon: 90 85 21 20 Betjent: man fre 0800 1600(1530) lør søn 0800 1200

leder En jungel av leveringsbetingelser Det er slett ikke bare jordbruksavtaler og målpriser som er viktig for bondens økonomi. Særlig gjelder dette for produsenter av svin- og fjørfekjøtt. Vi vet fra før at kvalitet, markedsforhold og betalingsvilje er avgjørende. For bonden er det også en tredje faktor som blir stadig viktigere; leveringsbetingelsene. Vi viser i dette nummeret av Svin at en stor smågrisprodusent i dag faktisk kan få ei årslønn i ekstra betaling bare ved å utnytte mulighetene i ulike kjøperes leveringsbetingelser. Det er veldig mye penger, og det påvirker naturligvis bunnlinja i regnskapet hos den enkelte produsent kraftig. Jo større salgsproduksjon, jo viktigere blir gode leveringsbetingelser. I mange tilfeller avgjør dette bondens valg av råvarekjøper. Konkurransen fungerer med andre ord også i denne delen av markedet. En jungel av forskjellige vilkår lanseres, og det blir vanskelig for bonden å sammenlikne. De minste produsentene får som regel se lite til puljetillegg, kvantumstillegg og bonuser. De minste er også de som relativt sett belastes sterkere med stoppavgifter og lignende. Enkelte leverandører snakker om kostnadsbetinget avregning. Det skal lønne seg å opptre rasjonelt for kjøper, og det er naturligvis forståelig. Andre leveringsbetingelser begrunnes kanskje strategisk eller konkurransemessig, som for eksempel at du får bonus av overskuddet, kvantumsbonus eller liknende. På godt norsk betyr ikke dette annet enn at de som har solgt mest, og levert varene sine på en rasjonell måte, også er de som får de største stykkene av bonuskaka. For kjøttselgeren er det bra at det er sug i markedet etter kjøtt, og at kjøttkjøperne konkurrerer om deres gunst. Men vi tror begge parter i det lange løp er tjent med et enklere, åpnere og mer oversiktlig konkurransebilde. «Du kan få ei årslønn i ekstra betaling bare ved å utnytte kjøperes leveringsbetingelser» Veterinæren på Jæren Mattilsynet har brukt lang tid på å vise handlekraft i saken mot veterinær Freddie Helgesen på Jæren. Etter at et enstemmig veterinærmedisinsk rettsråd nå i april tilrådde tilbakekalling av hans autorisasjon som veterinær, har Mattilsynet omsider varslet Helgesen om alvorlige overtredelser av dyrehelsepersonelloven og legemiddelloven. Det blir kanskje juridisk tautrekking om realitetene i saken, og det er kanskje like greit. For hittil har det vært vanskelig for utenforstående å vurdere grunnlaget for den beslutningen tilsynet har tatt. Hadde det ikke vært for innsatsen til Aftenbladet, som begjærte innsyn i saken, fikk avslag, påklagde dette og fikk medhold, så hadde tilsynets saksvurderinger fortsatt vært helt ukjent for allmennheten. Det står i skrivende stund (12. juni) ingenting om saken på Mattilsynets hjemmesider. Det er vanskelig å kommentere sakens realiteter før Mattilsynet sjøl forstår at alt må legges fram. Det skal svært gode grunner til å stenge for offentlig innsyn, og de er åpenbart ikke tilstede i en sak som dette. Vi snakker her om en praksis som berører levende husdyr, veterinærer, bønder, og ikke minst tusenvis av forbrukere. svin 5/2008 3

diverse Navnet skjemmer ingen Snarere tvert imot Grisen Storsenter i Tvedestrand åpnet sine dører for publikum torsdag 29. mai, og Norsvin Aust- Agder var selvfølgelig til stede for å mette de handlelystne med deilig grilla svinekjøtt. Arild Grødum Nortura Wenche Helseth Norsvin For hva var vel mer naturlig enn å servere svinekjøtt på åpningsdagen til det 10 mål store shoppingsenteret som lyder det velklingende navnet Grisen? I løpet av et par hektiske timer fikk om lag 600 kunder servert svinekjøtt. Og at det krever sin mann og kvinne å grille for så mange er det ingen tvil om. Men det positive griseteamet i Aust-Agder som består av svineprodusenter og Gilde-folk vet hva som kreves, og alt blir gjort med godt humør. Gjestene satte stor pris på tiltaket, og i tillegg til den gode maten fikk de også med seg litt lærdom om alt det en svinebonde i Aust- Agder driver med, foruten å være en mester i grilling da selvfølgelig. styremedlemmets sak Så lenge det er liv er det håp! Og så lenge det er håp er det liv... Willy Finnbakk styremedlem norsvin Denne våren hadde vi alle gode kort på hånda til å vinne de store slag. Bondeleder med seks års erfaring. Veldig trykk i fra grasrota i alle organisasjonene. Media var så absolutt på vår side. Verdensmarkedssituasjonen. Folk sin forståelse av at en krise er på gang internasjonalt, såvel som nasjonalt. Organisasjonene var godt rustet til kamp fra bånn til topp. Trykket var stort. Helt til vi sto på slagmarken klar til det store slaget. Da skjedde det et eller annet som fikk oss til å tro at vi hadde vunnet før den egentlige kampen hadde begynt. Vi fikk beskjed om å gå hjem og fortelle alle at vi vant. Ingen skulle protestere. Her hadde vi vunnet det som var mulig. Hva har vi vunnet. Æren,makten eller noen skilling som skal motivere oss til den store kampen neste år? Har lest mye avisutklipp de siste ukene. Har ikke funnet mange som betrakter dette slaget som en seier. Det er visst de neste slagene vi skal seire. Hvor lenge klarer vi å holde motet oppe i bondehæren? Svært få virker skikkelig fornøyd. Avtale ble det med staten også i år. Nå er tiden for de store kommentarer, debatter og etterpåklokskap. Vi pløyer, sår og høster vel også dette året. Purkene blir inseminert med gode dråper fra avlsdyrene på Hamar og livet går videre. Håpet er en utrolig sterk drivkraft. Det driver bort det vi ikke liker, og hjelper oss til å se fram mot det som en gang vil komme. 4 svin 5/2008

Foto: Petter Nyeng Lavt fôrforbruk med FORMAT God fôrutnyttelse vil alltid være den faktoren som har størst betydning for det økonomiske resultatet i slaktegrisproduksjonen. Felleskjøpet sitt sortiment til slaktegris: FORMAT Start FORMAT Kjøtt FORMAT Norm FORMAT Appetitt I tillegg har Felleskjøpet ulike FORMAT Komplett-blandinger tilpasset ulike alternative fôrmidler. Velger du FORMAT, kan du være trygg på at fôret gir deg muligheter til å oppnå et lavt fôrforbruk.

avl økonomi, OG Semin data OG driftsledelse Ei årslønn ekstra for de store Både en smågris og en slaktegris betales nærmere 100-lappen mer hos en stor enn en liten produsent. Leveringsbetingelser har blitt mer og mer viktig for svineprodusentene. En stor satellitt eller smågrisprodusent kan i dag få ei årslønn i ekstrabetaling. Erling Mysen En kombinertprodusent på konsesjonsgrensa får også mye, men likevel klart mindre. Bonus og puljetillegg er betaling de aller minste produsentene får se lite av. Det vil si puljetilleggene kan en få noe av hvis en har store nok puljer eller lange nok puljeintervall i produksjonen. Men de små belastes også i større grad med (stopp)avgifter enn store produsenter. Svin har satt opp hva en maks kan få i ekstrabetaling på puljer og bonus hos ulike slakterier. Puljetillegg er i utgangspunktet belønning for rasjonell opptreden og dermed kostnadsbetinget. Men noe er kanskje strategisk begrunnet, slik bonusbetaling er. På smågris er det Fatland som strekker seg lengst i puljetillegg. 60 kr i ekstrabetaling får du ved levering over 175 griser. Til sammenligning gir Furuseth maks ekstrabetaling allerede ved 60 smågris. Ekstrabetaling her er 30 kr. Nortura og de andre har 40 kr i maks puljetillegg. Det oppnås ved 100 (150) smågris. Slakterienes puljetillegg/årsbonus Nortura Fatland Furuseth Midt Norsk Prima Puljetillegg smågris maks 40 (100) 60 (175) 30 (60) 40 (100) 40 (150) Puljetillegg slaktegris maks 85 (70) 68 (80) 50 (50) 95 (70) 104 (80) Årskvantumsbonus smågris/kombi 55 (2500) 34 (2500) 60 (1000) 55 (2500) 0 Sum ekstra tillegg (maks) 3600 Smågris 342000 345600 324000 342000 144000 1200 Slaktegris kombinert 126000 110400 132000 126000 124800 Puljetillegg/bonus er merpris en får i tillegg sammenlignet med kun å levere noen få griser av gangen. Tallet i parantes viser hvor mange du må levere pr. gang/år for å oppnå dette tillegget. Prima har puljetillegg beregnet etter slaktevekt. Tillegget i tabellen er regnet ut fra 80 kilos gris. Sum tillegg i tabellen er et utrykk for forskjellen mellom en stor og liten produsent, og sier ikke noe om hvilket slakteri som er best. Eks. har Prima ingen bonus, men er likevel kanskje den som betaler best for smågrisen (innen sitt område). Prima har størst ekstratillegg på slaktegris. De betaler en merpris på kr 1,30 per kg eller 104 kr for en 80 kilos gris. Også her er Furuseth lavest med 50 kr. Du må ha 80 gris for å nå maks tillegg i Prima, men trenger bare 50 gris i Furuseth. Vi skal ta en runde på leveringsbetingelsene i løpet av året. Kanskje er det lønnsomt å gå høyere enn 50 slaktegris for å få maks tillegg, men vi har veldig jevn slaktetilgang og også størrelse på grisen vi får. Større tillegg kan gi ubalanse. Vi føler oss foreløpig komfortable slik dette er i dag, forklarer Odd Dønnum i Furuseth. Kvantumsbonus derimot er størst hos Furuseth. Du trenger heller ikke levere mer enn 1000 gris for å få maks bonus. Nortura og Midt Norsk Slakteri har nesten det samme eller 55 kr i maks bonus, men du må levere 2500 gris for å oppnå dette. Prima har ikke kvantumsbonus, dette ligger i pris eller andre tillegg slik Nortura hadde før. Nortura har nå satt ned et utvalg som skal se på leveringsbetingelser. Dette er et komplisert og følsomt område. Styret ser også at leveringsvilkårene begynner å bli så kompliserte at det av den grunn er nødvendig å finne et enklere og mer oversiktelig system, skriver Nortura. Utvalget ledes av styrets nesteleder Einar Høstbjør. Det er åpent for innspill. 6 svin 5/2008

Avlsorganisasjonene gratulerer med jubileet og håper på fortsatt godt samarbeid innen avl og semin! TM

helse direktøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin Bedre føre var enn etter snar! Det heter seg jo i en hver sammenheng at det er bedre å være føre var enn etter snar! Men jeg tenker nå på dette ordtaket i forbindelse med en av juvelene våre i det norske svineholdet; nemlig helsejuvelen vår! Norsk husdyrhold har unik helsestatus sammenlignet med de fleste land. Den unike helestatusen gir næringa store fordeler på minst to plan. For det første fører den til at vi unngår sykdommer som fører med seg betydelig produksjonstap og økte kostnader til medisinering etc. Videre fører vår gode helsestatus til at vi kan gjøre oss ytterligere gjeldende internasjonalt når vi reiser ut i verden for å selge svinegenetikken vår, til glede for alle norske svineprodusenter! Vi er for eksempel fri for PRRS (virus) i likhet med Sverige og Finland. Videre har vi kontroll over mycoplasma-lungebetennelse og salmonellabakterien. Mycoplasmautbrudd har så langt blitt sanert vekk gjennom nedslakting og desinfisering. Salmonella har eget overvåkningsprogram, og det er en meget lav forekomst av salmonellabakterier blant norsk gris. Så har vi denne PMWS-sykdommen da, som har herjet i svinemedia siden midten av februar i år. Vi var helt frie for PMWS frem til 2003, hvor det ble verifisert tilstedeværelse av sykdommen i to besetninger. Bransjen gikk da sammen om å slå ut og sanere disse to besetningene. En lykkelig beslutning, spør du meg! Siden 2003 har det vært fem gode år uten utbrudd og verifisering av den virustypen som knyttes til PMWS frem til, som sagt, februar i år! Norsvins holdning er soleklar! Vi er nødt til å strekke oss langt, og faktisk lenger enn langt, for å passe på den norske svinehelsejuvelen! Den er gull verdt for norske svineprodusenter i ordets rette betydning. Hos våre nærmeste naboer og samarbeidspartnere på avlssiden i Sverige gjorde PMWS sitt inntog for fire år siden. Og nå har viruset spredt seg fra ett geografisk punkt og gradvis inntatt hele landet. De valgte å ikke sanere, men å behandle og justere driftsledelsen av besetningene. Disse samme eksperter gir Norge et klart råd om at vi, så lenge vi har så begrensede utbrudd, må kjøre saneringsstrategien fullt ut for ikke å havne i samme situasjon som i Sverige! Og de angrer bittert på sitt strategivalg fra den gang! Derfor er Norsvins råd helt tydelig: Hele bransjen; slakteriene, helsetjenesten, forsikringsselskapene og Norsvin må gå sammen om å legge en strategi for PMWS og andre liknende sykdommer. Dens overordnete mål må være å bevare den unike norske helsestatusen. Vi må ha en klar holdning til å jobbe etter «føre var-prinsippet»! Det betyr at vi skal kjøre full sanering for å holde disse sykdomstypene vekk fra norsk svinenæring. En slik bransjeavtale må være et samspill mellom alle parter i bransjen. Elementer i en slik avtale må stille krav til svineprodusenten om driftsform, smittebeskyttelse, sluser, inn- og utlastingsforhold, og ikke minst livdyrkjøp kun gjennom godkjente besetninger. Ved krav om dette, vil også forsikringsselskapene kunne våge å bli en ansvarlig aktør i bildet! Vi må strekke oss langt, og lenger enn langt for den norske svinehelsejuvelen skal skinne! Utbruddet, for øvrig her på Hedmarken, har så langt blitt håndtert ved at man har sanert nok en gang. Samarbeidet med forsikringsselskapene har vært godt, slik at besetningene har kommet ut av det på en tålelig akseptabel måte. Det Norsvin så langt har etterlyst i denne saken er en tydelig strategi som hele bransjen står bak, og som forteller oss hvilke veivalg og muligheter vi har ved for eksempel utbrudd av PMWS! For så langt har det vært alt for mye usikkerhet knyttet til hvilken strategi som skal velges. Kun behandling og justering av driftsoppleggene, eller full sanering? Heldigvis har det så langt blitt en saneringsløsning. 8 svin 5/2008

glassfibergris:innredning 06-06-2008 11:01 Side 1 - e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g - 1,2 m 2 smågrishjørne FTS, FTSlight, FT30 NRF49-RUDI -glassfiber: -rengjøringsvennlig -enkel desinfisering -kompakt materiale -limfug/nedstøping -rustfrie fotplater Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud; F O R M E R I N F O, S E V Å R W E B : f j o s s y s t e m e r. n o Øst 2634 Fåvang Tlf: 61 28 35 00 ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf: 33 30 69 61 sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf: 51 43 39 60 vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 midt@fjossystemer.no BYGG 2634 Fåvang Tlf: 61 28 35 30 bygg@fjossystemer.no Bestilling av reservedeler innendørsmekanisering Vi har gjort det enkelt for deg å bestille reservedeler: Ring 815 00 320, og du får snakke med en av våre spesialister. For rask og effektiv ekspedering, er det lurt å sjekke hvilket utstyr/fabrikat du har før du ringer. Det gjør det enklere å få sendt deg riktig del til riktig tid. Åpningstid: Vakt: Hverdager kl. 08.00-17.00 Hverdager kl. 17.00-20.00 Lørdag kl. 09.00-14.00 Lørdag kl. 14.00-18.00 Ring 815 00 320! www.fk.no svin 5/2008 9

HOBBY: Hytta ved Hov i Land og denne båten på Mjøsa er to av jubilantens store hobbyer, ved siden av Vål enga fotball og Storhamar hockey. [Foto: TM] 50 år like gammel som Norsvin Bygutten som valgte «bønda» Peer Ola Hofmo er bygutten som vokste opp i Groruddalen og Kolbotn. Men i dag bor han av alle steder på Bondesvea, en liten bydel i Hamar. Men han er fortsatt Vål engapatriot på sin hals. Tore Mælumsæter Hamar Ja, men jeg er ikke medlem i klanen. Det er fetter n min. Jeg husker jeg så Toten-Vålerenga i andre runde i cup en i fjor. Dommern var fra Gjøvik/Lyn. Vi så noen damer fra Toten i bakgrunnen, og Små glimt fra 1978 Fargetrykk for første gang i Svineavlsnytt. Dette skjedde etter påtrykk fra blant andre annonsører som ønsket dette. Den økte kostnaden var det annonseinntekter som skulle dekke. Styret vedtok å utvide kontordamestaben med ½ dame. I grisehuset til Kirsten Steindal på Justøya i Lillesand var det gardiner i de smårutete vinduene og barnetegninger på veggene. Fagmøtet for foredlingsbesetningene på Hamar samlet 180 deltakere fra hele landet, til og med fra Vefsn. Der ble det arrangert eksteriørtevling av råner, og Olav M. Borgen, Verdal tok 1. plassen. ved første frispark mot Enga så sang Klanen «alle fra Toten har samme bestefar». Ikke spesielt pent gjort kanskje, men det er rart hva den fotballbanen gjør med ellers oppegående mennesker, sier Hofmo. Til alle totninger som leser dette, så kan vi ile til med å fortelle at forholdet til opplandssida ikke er verre enn at han har hytte i Hov i Land og er en liten Raufosspatriot. Dit går turen gjerne, for eksempel med sønnene Sindre og Jonas. Tirsdag 10. juni ble Norsvins overveterinær, populært kalt helseminister, Peer Ola Hofmo 50 år. Og det skjedde uten sjenerende støy på en vanlig arbeidsdag i forbindelse med et prosjektjobbmøte utaskjærs. Hva det blir til med senere feiring er ikke avklart ennå. Peer Ola har båt på Mjøsa, og en tur ut på Mjøsbølgene, som for øvrig er blåere og renere enn på aldri så lenge, er sikkert ei fin ramme for å tenke både framover og bakover. De sju første åra av livet mitt bodde jeg i Groruddalen. De ni neste hadde jeg i Kolbotn, og jeg har vitnemål fra Moss Gymnas. Hele familien min er fra Oslo, forteller Hofmo. Han var den første i sin mors og fars familie som tok examen artium og høyere akademisk utdanning. Og til de som måtte lure på om han er i slekt med forfatteren Gunvor, så er svaret at hun er kusine til far. Peer Ola har aldri møtt henne. Men fars onkel Rolf Hofmo har han bedre kjennskap til. Han var en av de virkelige ildsjelene i arbeiderbevegelsens idrettsmiljø. For eksempel var han entreprenøren for at penger fra Norsk Tipping skulle brukes til idrettsanlegg. Rolf fikk bygd Idrettshøgskolen, var pådriver for å få Frognerbadet bygd, og han spilte en sentral rolle da Oslo fikk OL i 1952. Idrett til folket, var parolen. Har du sjøl drevet mye idrett? Kan vi gå til neste spørsmål? Nei, jeg drev litt friidrett. Men veterinærhøgskolen ble et naturlig valg for deg? Jeg vet egentlig ikke hvorfor det ble slik, men etter sigende viste jeg interesser i den retningen allerede på barneskolen. Etter gymnaset gikk jeg et år på Melsomvik landbruksskole ved Tønsberg, og det ble et vendepunkt og et veldig lærerikt år. Jeg helgejobbet i fjøset for å få praksis til NVH, hvor jeg ble uteksaminert i 1983. Etterpå fikk jeg et nordisk forskningsstipend i forbindelse med et prosjekt om reproduksjon og inseminering ved krysning av de to artene sølvrev og blårev, forteller Peer Ola. Han var ansatt i Norges Pelsdyralslag i denne perioden. Etter at han var ferdig med doktorgradsarbeidet og militærtjenesten, ble Hofmo tilbudt jobb i Norsvin, hvor han begynte i 1988. En fredag, husker jeg. Samme dag ble det nye rånefjøset Omega innviet, med statssekretæren tilstede. En gjeng fra NVH ble hentet i minibuss av Torbjørn Almlid, og det var stor middag om kvelden. Da sa Torbjørn; «Det er ikke ved alle nyansettelser at vi har så stor festivitas!»

Frem - fra et glemselen tilbakeblikk Vi vil i jubileumsåret gi dere noen små glimt av hva som rørte seg i ulike perioder ute i grise-norge. Vi håper leserne vil sette pris på de små historiske øyeblikkene, og kanskje har dere en ønskereprise som dere gjerne skulle ha sett igjen i Svin. Kontakt i så fall redaksjonen, så skal vi se hva vi får til. Wenche Helseth Informasjonssjef, Norsvin Svineavlsnytt nr. 4 1977: Svinesemin i framtida I seminåret 1977 ble det utført 61.455 førstegangsinseminasjoner på gris. Av disse ble 57 % utført av seminteknikere, 38 % av veterinærer og resten av vikarer! Under formannsmøtet i NSA i 1978 holdt overveterinær Oddmund FIlseth i NRF et foredrag om svinesemin og dets framtid. Filseth konstaterte der at med allerede 20 års erfaring på svinesemin og med en tilslutning på 41 % var det fortsatt ingenting som tilsa at utviklingen ikke skulle fortsette. En forventet at en seminandel på 60-70 % innen få år var realistisk. Tilslutningen i 1978 var i noen av landets fylker høy, som for eksempel i Hedmark og Buskerud med henholdsvis 74,4 og 84,4 %. Andelen var avhengig av markedsføring, mulighet for å opprettholde sæddepoter og bedre grisingsprosent blant annet. Det siste hadde bedret seg mye da den i 1973 lå på 58,9 % og i 1976 var oppe på 66,7 %, mens kullstørrelsen var uendret på 10,6. Noen av aktivitetene for fortsatt økt tilslutning til svinesemin var blant annet økt satsning på opplæring av oppdretterne i brunsttesting, blandet sæd fra flere råner, bruk av krysningsråner, antall spermier per dose, rånelukt på sprayflaske, og bruk av tre dager gammel sæd. Kostnadene med dette utviklingsarbeidet foreslos finansiert over sæddosene, men en så helst at brorparten kunne finansieres på annet vis. Tre om Gris Norsvin er 50 år i år og Svin spør i hver utgave av jubileumsåret tre «ikke svineprodusenter» om deres forhold til grisen og hvordan de ser på svinebonden. Odd Nordstoga artist, viseforfatter, blant annet fra sangen «grisen står og hyler». Hva er ditt inntrykk av grisen? Jeg vet egentlig ingenting om gris, men synes den er et artig dyr som lager mange fine lyder. Det heter «feit som en julegris», men jeg tror egentlig ikke griser er så feite, stemmer det? undrer Nordstoga. Ellers er grisen viktig for julefeiringa. Det blir ingen jul uten svineribbe, sier Nordstoga. Hvordan ser du på svinebonden? Jeg kjenner ingen svinebønder, og er på tynn is her. Fikk et inntrykk av svinebonden gjennom «Berlinerpoplene» og TV serien i høst/vinter, men tror kanskje ikke svinebonden er akkurat slik. Jeg tror dette er ei næringa med både stordrift og industrilikhet og ikke bare småbruk, sier Nordstoga. Når var du sist i et grisehus? Jeg var i grisehus under en turne i Tyskland for 6 7 år siden. Vi bodde på en gård der de hadde både ku og gris, forteller Nordstoga. Gunnhild Øyangen tidligere landbruksminister. Hva er ditt inntrykk av grisen? Grisen er et hyggelig dyr. Vi hadde gris når jeg var liten, den var på en måte min kamerat. Det var et drama når denne grisen skulle slaktes til jul. Det var egentlig noe problematisk at vi så skulle spise dette dyret. Seinere som ren forbruker setter jeg pris på svinekjøtt. Det er både mager og god mat. Til tross for barndomsminnene spiser jeg alltid ribbe til jul. Hvordan ser du på svinebonden? Det er en trivelig og omgjengelig person. Ser for meg både menn og kvinner i denne rollen. Svinebønder er omsorgsfulle personer, det må de trolig også være for å lykkes som husdyrbønder. Når var du sist i et grisehus? Jeg kan ikke huske akkurat når eller hvor det var, men jeg kan ikke ha vært i noe grisehus siden midt på 90-tallet, sier Øyangen. Foto: ScanPix Bernt Olufsen ansvarlig redaktør i VG. Hva er ditt inntrykk av grisen? Grisen er et nyttig dyr, og en effektiv kjøttprodusent. De seinere årene har faktisk grisen fått en mer sentral plass i mine valg som forbruker. Svinekjøtt er magert, men med noe fett isprengt i kjøttet som gjør smaken god, svarer Olufsen. Hvordan ser du på svinebonden? Han er fra Byneset og har fått et ansikt gjennom «Berlinerpoplene», ler Olufsen. Han har lest både boka og sett TV-serien. Nei, jeg tror ikke jeg kjenner noen svinebønder og vet egentlig ikke hva jeg skal svare, sier Olufsen. Når var du sist i et grisehus? Jeg har vært i grisehus både i Norge, Kina og på Svalbard. Siste gang var i Barentsburg på 90-tallet. Vi besøkte er russisk grisehus. Det var det mest grisete av grisehusene jeg har besøkt. For meg framstår det norske grisehuset som langt mer sivilisert enn det jeg har sett av kinesiske og russiske, opplyser Olufsen.

fôring OG Stell SUPERPURKE: Denne purka i Rompa purkering har hatt sju kull. Hun avvente 12 i siste kull, og har i gjennomsnitt over 12,1 fine avvente grisunger hos fire forskjellige satellitter. Ingen omløp, ingen bogsår, ingen sjukdom. Står lett opp, nydelige bevegelser og fortsatt bra størrelse. [Foto: Tore Framstad] Nybrottsprosjekt om purkefôring Sterk ungpurkefôring gir resultater Tore Framstad Norges veterinærhøgskole/nortura Signe Lovise Thingnes Norsvin MATNYTTIG: Tore Framstad og Signe Lovise Thingnes prøver å finne svar på matnyttige spørsmål om purkefôring som mange praktikere er opptatt av. [Foto: TM] I forhold til utenlandske angivelser er norske landsvin og hybridpurker magre. Teorien er at ungpurker drettet opp med mye energi og forholdsvis lite protein skal avleire fett og dermed få et bedre spekkmål. Mer spekk skal gi bedre holdbarhet og (re)produksjon hos purkene, noe som er ønskelig. Dessverre er dagens situasjon at alt for mange ungpurker utrangeres allerede etter første kull, og vi trenger dermed oppdatert kunnskap om fôring av purker i oppdrett- og dieperioden for å kunne bedre purkas livstidsproduksjon. Bakgrunn I 2006 startet Norsvin opp et prosjekt i samarbeid med Felleskjøpet og Nortura som hadde som hovedmål å øke purkas evne til å avvenne mange, store grisunger over flere kull. Dette skulle klares gjennom; 1) å finne den beste kroppslige utviklingen i oppdrettsperioden for å øke reproduksjonsresultater og holdbarhet. 2) finne optimal strategi for å øke fôropptaket etter grising slik at purkenes kapasitet for melkeproduksjon utnyttes godt, avvenningsvektene maksimeres og purka kommer raskt i brunst igjen. 12 svin 5/2008

3) kvantifisere effekten på avvenningsvekter av støttefôring av grisungene gjennom dieperioden. Savner forsøk Behovet for et slikt prosjekt var stort da det ikke er gjort forsøk med fôring av ungpurker i Norge tidligere. Dagens anbefalinger bygger derfor på utenlandske forsøk og praktiske erfaringer. Gjennom avlsarbeidet endres dyrematerialet kontinuerlig, og når tilvekst og kroppssammensetningen (kjøtt/fett) endres, må fôringsanbefalingene også forandres. Norsvin har i tillegg satt seg langsiktige mål om «superpurka». Målet er at Norsvin skal levere avlsarbeid og fagkunnskap som sikrer at flertallet av kundene har livskraftig dyremateriale som kan produsere: 30 avvente smågris per år 156 kg avvente smågris per kull livstidsproduksjon på 5,5 kull. For å komme dit er det viktig at de rette egenskapene blir vektlagt i Norsvins avlsmål, samtidig med at dette komplementeres med oppdatert kunnskap om fôring og driftsledelse. Fôring av purker i oppdrettsperioden Hovedforsøket, fôring av ungpurker i oppdrettsperioden, foregår i Næra purkering i Ringsaker kommune. Ringen har OPPDRETT: Ungpurker i oppdrett. åtte satellitter, og sammen gjør nav og satellitter en storartet jobb ved tilrettelegging av forsøket og innsamling av data. Purkene som er med er LY-purker fra to formeringsbesetninger, og det ble beregnet at man trengte 400 dyr for å få et statistisk sikkert grunnlag. Det endte med at 500 dyr ble merket, og disse blir fulgt fra 25 kilo og frem til sitt tredje kull, eller til de blir utrangert av ulike årsaker. I oppdrettsperioden ble ungpurkene delt i to hovedgrupper. Den ene gruppen skulle gå på restriktiv fôring på et middels proteinrikt fôr fra 25 110 kg levendevekt, og den andre gruppen skulle få et sterkt oppdrett med et mindre proteinrikt fôr, men samme mengde protein per dag fra 25 110 kg levendevekt. Dermed skulle energiforskjellen mellom de to gruppene ligge på rundt 25 prosent. Etter at ungpurkene ble flyttet inn i navet gikk begge gruppene på 2,6 FEn per dag frem til de ble flyttet inn i bedekningsbingen. Her ble begge gruppene flushet med + 0,6 FEn per dag frem til bedekning og fikk deretter samme mengde fôr (3,2 FEn per dag) til 6 ukers drektighet. Fra ca 6 ukers drektighet frem til dag 95 ble de to hovedgruppene inndelt i to undergrupper med henholdsvis 2,6 og 3,1 FEn per dag slik at vi fikk fire grupper i alt; 1) Sterk fôring i oppdrett og drektighet 2) Sterk fôring i oppdrett og restriktiv fôring i drektighet Forts. neste side diverse Rekordklekking av slaktekylling i april Det ble klekket nesten 5,7 millioner slaktekyllinger i april, noe som er ny månedlig klekkerekord. Det ble en liten nedgang i antall klekte kalkunkyllinger i april, som endte opp på nesten 124 000 stykk. De 5,7 millioner slaktekyllingene tilsvarer 20 prosent over gjennomsnittlig klekking per måned i 2007, og ny klekkerekord per måned. Prognosen for mai 2008 er på 6 millioner kyllinger, en økning på 28 prosent i forhold til gjennomsnittlig klekking per måned i 2007. I gjennomsnitt for de tre siste månedene er det klekket 5.289.000 slaktekyllinger, hvilket er 12 prosent over gjennomsnittlig klekking per måned i fjor. Uhell på dyretransport 18 griser døde den 20. mai under et uhell på en transportbil. Dyrene var på vei inn til Norturas slakteri på Rudshøgda. Det var ved 12-tida på formiddagen at uhellet inntraff. En etasjeskiller bak på bilen ble ved et uhell senket slik at dyrene ble klemt i hjel. Dette er et forferdelig trist uhell, og både transportør og fjøsarbeidere ble naturligvis forferdet da de oppdaget hva som hadde skjedd, sier informasjonssjef Ellen Flø Skagen. Vi må nå kartlegge hendelsesforløpet, og sikre at slikt ikke skjer igjen, sier hun. Det var cirka 90 griser på bilen. De andre dyrene ble lastet av bilen og slaktet som planlagt. Stigende europeiske svinekjøttpriser Prisene på svinekjøtt stiger i de aller fleste europeiske land. Middelprisen til produsent i EU lå på 14 15 kroner kiloen i uke 23. «Hvem tror ikke på en notering over 16 17 kroner, når Hellas allerede ligger på over 18?» spør den svenske portalen Gris. I uke 23 var det faktisk den tyske svinekjøttprisen den beste i Sverige. Ved ytterligere forskjell i tyske prisers favør, kommer det igjen til å rulle biler med svensk gris sørover. Men dette er en situasjon som svenske slakterier neppe vil sitte rolig å se på. En høyning av de svenske utbetalingsprisene kan derfor ligge i lufta. Den svenske svinekjøttprisen lå noen tiøringer over EUs middelnotering i uke 23, men smågrisprisene var bra med 534 svenske kroner. Spania og Frankrike har ført an i de siste prisøkningene, mens den har vært mer moderat i land som Tyskland, England, Sverige og Østerrike. I Øst-europa er det stor etterspørsel etter svinekjøtt, og mange steder tilgangen for liten. svin 5/2008 13

fôring OG Stell Forts. fra forrige side Tabell 14Beste og dårligste enkeltprestasjoner for appetitt og opptrappingspurkene 3) Svak fôring i oppdrett og drektighet. 4) Svak fôring i oppdrett og sterk fôring i drektighet. Fra dag 95 skulle purkene gå på 3,5 FEn per dag frem til nedsetting like før grising. Alle purkene veies, spekkmåles og får bevegelse registrert før bedekning første gang, ved ca seks ukers drektighet, ved tre uker før grising, og ved innkomst til navet etter grising. I tillegg registreres purkas kullprestasjoner ute hos satellittene med blant annet veiing av smågris etter fødsel og ved avvenning. Foreløpige resultater antyder at ungpurkene som gikk på sterk fôring i oppdrettet presterte bedre enn de som gikk på restriktiv fôring i oppdrettet, men det er ennå for tidlig å dra noen konklusjoner. Det blir spennende å se hvordan dette påvirker holdbarhet og livstidsproduksjon. Tidligere har sterk fôring i oppdrettet ført til større benproblemer. Per dags dato har rundt 270 av purkene fått sitt første kull, og cirka 90 har fått sitt andre kull. Innsamlingen av data vil fortsette til høsten 2009, og vi håper og ha alle resultatene klare ved utgangen av 2009. Fôring av purker i dieperioden I tillegg til å undersøke fôring av purker i oppdrettsperioden ønsket vi å se nærmere på fôring av purker i dieperioden uavhengig av kullnummer. I den forbindelse var det flere interessante spørsmål GRISING: Slik ser fødebingene ut. Opptak per dag i dieperioden (utvalgte vi ønsket individ) svar på, som for eksempel; FEn Gjelder den norske purkenormen 20 fra 1997 for fôring av purker i dieperioden også i dag? Appetitt (min) 18 Appetitt (maks) Fører appetittfôring til flere matleie 16 purker? Opptrapping (min) Hva er egentlig purkas vekttap i 14 Opptrapping (maks) løpet av dieperioden? 12 Hva er den gjennomsnittlige kulltilveksten hos smågrisen? 10 Er smågrisfôr nyttig eller bare dyrt strø? 8 6 4 STORT 2 KULL: Stort og fint kull hos Håvard Ringnes, Akershus. 0 Kullnr. Fôringsstrategi levende fødte avvente avvenningsvekt kulltilvekst 4 Appetitt 20 9 60,0 46,9 3 Appetitt 12 13 173,5 143,9 6 Opptrapping 15 9 88,0 78,1 4 Opptrapping 16 14 163,0 138,4 Forsøkene ble utført hos to forskjellige satellitter i to ulike purkeringer. I alt tre runder med til sammen 150 purker har blitt undersøkt. Purker og smågris ble veid dagen etter grising, ved tre uker og Dager 10 8 6 4 ved avvenning. Purkene ble også holdvurdert dagen etter grising og ved avvenning. Vi har testet ut opptrapping mot tilnærmet appetittforing, og tidspunkt for overgang til appetitt (figur 1). Vi har sett på ulike måter for fôr/vanntilgang på purka og testet ut forskjellig smågrisfôr. Smågrisfôret har blitt gitt i både automat og direkte på gulv i dieperioden. Vi har også testet ut fasefôring mot enhetsfôring på smågrisen etter avvenning. I tillegg har vi mulighet til å hente inn informasjon fra Ingris om hva som skjer med purkene videre. Resultatene viser at det er store variasjoner i vekttap hos purkene i løpet av dieperioden (figur 2). Vi ser også at kullprestasjonene varierer mellom individer, selv om miljøet noenlunde er standardisert (tabell 1). Tredje runde i dièforsøket ble avsluttet den 05.05.08, så resultatene er ennå ferske og ikke ferdig bearbeidet. Men vi satser på å få resultatene ut til produsenter og andre fòra i løpet av 2008. Fig. 24Opptak Vekttap per hos dag purkene i dieperioden (utvalgte i løpet individ) av dieperioden 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Fig. 26 14Opptak 28 30 32 per Opptak dag 34 i dieperioden per dag i (utvalgte dieperioden individ) (utvalgte individ) FEn 20 Appetitt (min) 18 Appetitt (maks) 16 Opptrapping (min) 14 Opptrapping (maks) 12 80 70 60 50 40 30 20 10 0-10 min maks BRUKES: Fôrautomatene som brukes i fôringsforsøket. 2 0 Dager 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 14 svin 5/2008

fôring OG Stell ØKER MER: Kraftfôrprisen vil øke mer enn jordbruksavtalen forutsetter, tror folk i bransjen. Det presser fram nye måter å vurdere fôrkvaliteter på. [Foto: TM] Fôrseminar i Hamar Prisen på E-vitamin og fosfor til himmels Råvareprisene stiger, men på enkelte vitaminer og mineraler har prisene gått rett til himmels. Det kan gi endra fôrnormer. Kjøttbeinmel kan igjen få aktualitet i svinefôr. Erling Mysen Dette er en helt spesiell situasjon. Vi har aldri opplevd noe lignende. Prisen på E-vitamin har gått opp 500 prosent siden i fjor. Det er knapphet i markedet og vanskelig å få bekreftelse på de bestillingene vi foretar, forteller Dag Henning Edvardsen i Norsk Mineralnæring. Han holdt et innlegg om dette temaet på Norsvins fôringsseminar i Hamar i slutten av mai. Hovedårsaken er forbruksveksten i Kina/India. Når kineserne spiser mer kjøtt blir det plutselig et voldsomt press på begrensa råvarer. Det er knapt med fosforkilder i verden. Det er også få leverandører av E-vitamin, sier Edvardsen. Prisøkningene forsterkes trolig av spekulanter som har kastet sine øyne på råvaremarkedet, tror Leif Kåre Gjerde i Fiskå Mølle. Fiskå er i gang med å forhandle gjødselpriser i Yara og forventer stor prisøkning. Verden skriker etter gjødsel. Prisen både på nitrogen, fosfor og kalium øker. Aller størst er økningen på fosfor. Her er reservene begrensa, og plutselig veldig verdifulle. Det er Kina og Marokko som sitter på de største forekomstene. Nye fôrnormer og fytase Felleskjøpet har fått midlertidig tillatelse av Nortura til å redusere normen for innhold av E-vitamin i fôret. Innholdet av E-vitamin i noen fôrslag er for tiden mer enn halvert. Det er ikke noe dramatikk i en redusert norm. Grisen får det den trenger. Normen er satt høyt fordi dette også påvirker kjøttkvalitet og fargen på kjøttet, sier Hallgeir Sterten Felleskjøpet Fôrutvikling. Situasjonen i råvaremarkedet og den voldsomme prisøkningen gjør at en faktisk bør vurdere fôrnormene på nytt. I Danmark har en allerede redusert tilsetningen av E-vitamin, og i Sverige diskuteres dette. Tilsetningen av uorganisk fosfor kan delvis erstattes med fytase i stedet. Fytase er et enzym som løser opp og frigjør organisk bundet fosfor i kornråvarer. I Danmark er fosfornormene nylig justert ned for drektige purker, men opp for gris i vekst. Samtidig erstattes en del av fosforet ved at de tilsetter opp til det dobbelte av fytase i foret. Det blir en rimeligere løsning med de prisforutsetningene som nå gjelder. Også vi bør vurdere fosfornormene, og om vi skal erstatte mer av fosforet med fytase, sier Edvardsen i Norsk Mineralnæring. Inn med kjøttbeinmel og GMO? Kan kjøttbeinmel igjen bli en fosforkilde? spør optimeringsjef i FK Agri, Karin Røhne. Det er bonden som til slutt må betale for forbudet mot bruk av kjøttbeinmel. Det er også bonden som må betale forbudet mot GMO-soya. Hvor mye er vi så villige til å betale? Jeg tror vi får en diskusjon rundt dette framover. Når det gjelder kjøttbeinmel tror jeg løsningen blir at svinefôr tilsettes slikt mel fra fjørfe, mens fjørfe får kjøttbeinmel fra gris. Det er allerede lagt til rette for slike løsninger framover, opplyser Røhne. Felleskjøpet har også en periode nå brukt noe mer fiskemel enn normen. Årsaken er dels leveringssituasjon for GMO-soya. Fiskemel har vi nok av i Norge, og normen også her kan bli gjenstand for en ny diskusjon. Med fortsatt høye priser på soya og mais på verdensmarkedet kan diskusjonen om GMO-fri vare komme raskere enn vi tror, sier Leif Kåre Gjerde. Han tror at premien vi betaler for GMO-frihet (ca 10 %) vil øke framover. Forts. neste side svin 5/2008 15

fôring OG Stell VANSKELIG: Situasjonen har blitt slik at det er vanskelig å sikre seg de mengdene E-vitamin som vi ønsker, sier Dag Henning Edvardsen i Norsk Mineralnæring. På sikt tror han imidlertid på ny produksjonskapasitet og lavere priser. INN IGJEN: Kjøttbeinmel kan igjen bli aktuelt i svinefôr, sier Karin Røhne i FK Agri. FORSTERKES: Spekulanter forsterker trolig prisøkningene, tror Leif Kåre Gjerde i Fiskå Mølle. Forts. fra forrige side Kraftfôrprisen øker Prisen på kraftfôr går kraftig opp som følge av årets jordbrukstale. Men i tillegg presser knappe importråvarer opp prisen. I vår har for eks. fôrhveteprisen internasjonalt vært høyere enn prisen på norsk mathvete. Men nå er prisen på vei ned samtidig som norsk pris vil øke. I USA brukes i år over en fjerdedel av maisåkeren til biodiesel. Det alene presser opp prisene, men det pågår en diskusjon om denne prioriteringen er riktig. Det forventes dessuten bedre kornavlinger i «viktige kornland» i år enn i fjor. Men kraftfôrprisen kommer uansett til å øke mer enn jordbruksavtalen forutsetter, sier Gjerde. Prisøkningen på E- vitamin alene betyr flere øre på kraftfôrprisen. Durra gjenoppdages Høye kornpriser åpner mulig hetene for alternativer. Durra (Sorghum) er en velkommen fôringrediens. Wilfried Wesselink frilanser, Nederland Den økende prisen på korn, spesielt mais, hvete og bygg, har fått europeiske fôrprodusenter til å se etter billigere substitutter. Resultatet av dette har vært at i løpet av det siste året har durraimporten til Europa økt. Som andre kornslag har også durra høy energiverdi, men et relativt lavt proteininnhold. Durra kan brukes som ingrediens i fôr til svin, fjørfe, storfe, kjæledyr og i diverse matvarer til mennesker. Til og med i Nederland, hvor man tradisjonelt har brukt tapioka som erstatning for korn, har det i det siste vært en økende interesse for potensialet til å blande durra inn i dyrefôr. Luc Levrouw, ernæringsfysiolog hos DSM Nutritional Products N.V. i Belgia, peker på at bruken av durra ikke er ny. «For 20 år siden inneholdt mesteparten av kyllingfôret 20 35 % durra. Det var fallet i EUs kornpriser som førte til nedgangen i bruk av durra i europeisk dyrefor.» 16 svin 5/2008

fôring OG Stell Grasfamilien Durra (Sorghum bicolour (L) Moench), også kjent som milo, hører til grasfamilien (Poaceae) og dyrkes i tropiske, semitropiske og tørre regioner. Den krever liknende jordforhold som mais, men kan dyrkes i tørrere klima. Fram til blomstringen er durra lik mais. Etter blomstringen vokser det fram et frøhode på toppen av planten. Frøene likner på små kuler med en diameter på et par millimeter. (Frøstørrelsen kommer an på sorten.) FAO sier at durra er et utmerket fôr for alle typer livdyr når det blir riktig brukt. Durra er også en hovedingrediens i maten for mange mennesker jorden rundt. Noen durravarianter er rike på antioksidanter. Alle durravarianter er glutenfrie. Når durra brukes i dyrefôr, er det essensielt at durrakornene blir finmalt for å unngå hele korn som ikke vil bli fordøyd, siden det voksaktige skallet hemmer fordøyelsen av hele kornet. Durra kan også tørr- eller dampvalses. Ernæringsverdien til durra er liknende mais, men durra har 1 % mindre olje, noe høyere protein, høyere tryptophan, lavere lysin, og mangler karoten. Ved høye innblandingsnivåer har durra en tendens til å forårsake forstoppelse. På et durraseminar organisert av det amerikanske kornrådet (US Grains Council), sier Dr. Joe Hancock, professor ved Kansas State University, at han anbefaler at durrapartiklene er mindre enn mais. For svin og kylling foreslår han en partikkelstørrelse på 500 mikron (600 mikron for mais), for verpehøner 800 mikron (1000 1200 mikron for mais) og for storfe 250 mikron høyere enn for svin og fjørfe. Afrika er den største produsenten Den totale durraproduksjonen på verdensbasis var i 06/07 sesongen omtrent 57 millioner tonn, høstet på 40 millioner hektar. (Produksjonen i 07/08 anslås til omkring 64 millioner tonn fra 41 millioner hektar. ) Afrika var den største produsenten med omtrent 25 millioner tonn på 21 millioner hektar. Ledende produsenter verden rundt i 06/07 er Nigeria (10,5 millioner tonn på 7,4 millioner hektar), USA (7 millioner tonn på 2 millioner hektar), India (7,4 millioner tonn), Mexico (5,8 millioner tonn) og Sudan (5,2 millioner tonn). Frankrike produserer 310 000 tonn på 60 000 hektar og Italia 220 000 tonn på 40 000 hektar. Ledende eksportør er ØKT IMPORT: Det siste året har Durraimporten til Europa økt. Forklaringen er økte priser på mais, hvete og bygg. Durra utmerker seg ved høy energiverdi, men relativt lavt proteininnhold. [Foto: WW] USA, men også Argentina (3,3 millioner tonn produksjon), Brasil (1,5 millioner tonn produksjon) og Australia (1,4 millioner tonn produksjon) (Kilde USDA). Durra er et av de mest tørketolerante kornslagene. Under optimale forhold har den høyeste registrerte avkastningen vært 20,1 tonn korn per hektar. I praksis er avkastningen mye lavere. Durra dykes i de tørrere sørstanene. Tommy Young, en bonde som dyrker durra i Arkansas, USA, regner med at på uvannet jord med gjennomsnittlig nedbør får han 5,5 til 6,5 tonn per hektar. På vannet jord regner svin 5/2008 17

fôring OG Stell han med å kunne høste opp til 7,5 tonn per hektar. Young: «Fram til for to-tre år siden dyrket man for det meste durra på marginaljord i USA. Siden kornprisene har økt, dyrker man nå durra på den beste jorden hvor man før dyrket bomull.» Young dyrker durra i små rygger på jordet, som han lager før han sår. Ryggene beskytter mot fuktighet og vinderosjon, og rennene mellom ryggene kan benyttes til vanning. Nå dyrkes det ikke GMOdurra for produksjon, men flere forskere jobber med GMO-varianter med toleranse for plantevernmidler. Tannin Noen durra-varianter inneholder tannin, som har en negativ effekt på fôrinntaket. Dette skyldes den «tørre» smaken. Tannin har også en negativ effekt på fordøyelsen som gir tanninholdige durravarianter 5 10 % lavere fôreffektivitet. I noen regioner dyrkes tanninholdige varianter for å holde unna fugler. «Tannin-durra har pigmenterte frø. Mørkere varianter inneholder mer tannin, i motsetning til hvit durra som har lavest tanninnivå», forklarer professor Lloyd Rooney, ved Texas A&M University. «For å garantere at durraen har lavt tanninnivå eller er helt uten, har USDA laget et klassifiseringssystem basert på reelt tannininnhold og farge. Dette systemet gjør at USA eksporterer hvit durra som inneholder lite eller ingen tannin.» Rooney stadfester at garvesyre ikke finnes i noe av durraen. Tannininnholdet bestemmer hvor mye durra som kan brukes i fôret sier Luc Levrouw. Fordi tannin reduserer fordøyeligheten, er bruken av durra begrenset i fôr til yngre dyr. Han sier at tannininnhold på 0,5 0,9 % i argentinsk durra er høyere enn i durra fra USA og Brasil. «Hvis tannininnholdet er over 1 % bør man begrense bruken i svine- og fjørfefôr. Amerikansk og brasiliansk durra, med svært lavt tannininnhold på under 0,1 %, kan blandes inn i kyllingfôr med 30 % uten problem, og i svinefôr er det trygt å bruke opp til 20 % durra.» Luc Levrouw anbefaler å bruke lavere nivå med argentinsk durra. Han anbefaler ikke å bruke durra i smågrisfôr, siden de har mer problemer med tannin. Hardere pellets Den nederlandske fôrprodusenten Rijnvallei produserte 430 000 tonn kraftfôr i fjor. Rijnvallei begynte å bruke durra som en erstatning for mais som hadde blitt for kostbart. Nå bruker Rijnvallei durra i alle fôrtyper som inneholder mais sier ernæringsfysiolog Nico Kanis. «I fôr til enmagede dyr bytter vi ut maksimum 20 % av maisen med durra, eller milo som vi kaller det. Fôr til verpehøns inneholdt for eksempel 50 % mais før, men inneholder nå 10 % milo og 40 % mais.» «Tanninnivået avgjør det maksimale durranivået», sier Kanis. Avhengig av durraens opphav viser Rijnvalleis egne analyser tanninnivå på 0,1 til 0,4 %. «Siden storfe har mindre problem med tannin, kan de inkludere mer milo i foret; opp til 20 %.» Durra har både fordeler og ulemper sammenliknet med mais legger han til. «Å blande med milo er omtrent likt som å blande med mais, men milo har lavere næringsverdier. Siden vi produserer mye fôr til verpehøner har milo en ulempe ved at den ikke inneholder karoten, som dermed må tilsettes for å oppnå den samme plommefargen.» Durra gir pelletsfôr en dårligere struktur enn mais på grunn av ulik partikkelstørrelse i malt durra. Allikevel gir durra hardere pellets enn mais, noe storfe liker, forteller Kanis. «Med smågrisfôr er det motsatt. Siden smågrisene foretrekker mykere pellets bruker vi ikke durra i smågrisfor.» FKRA bruker det Felleskjøpet Rogaland Agder har brukt durra som erstatning for bygg, hvete og mais siden 2007. I fjor produserte de 330 000 tonn kraftfôr for alle slags livdyr. Felleskjøpet Rogaland Agder bruker 7000 tonn durra per måned. «Vi bruker durra i fôr til melkekyr, kjøttfe og i alle typer fôr til svin og fjørfe», sier ernæringsfysiolog Stein Lima. Durraen behandles med skall. Den knuses i en hammermølle og varmebehandles ved 85 til 115 C. «Avhengig av fôrtypen, varierer durranivået fra 20 til 50 %. Lavest innhold er det i fôr til yngre dyr. For kyr, slaktegris og verpehøner har vi ingen øvre grense for durra. Under normale forhold bruker man maksimum 50 % durra», sier Lima. «Det høye energinivået og den jevne kvaliteten gjør durra til en attraktiv ingrediens å bruke i dyrefôr, i tillegg er den lettere å male og gir bedre pelletskvalitet. Dette har gitt en klar økning i kapasiteten på fabrikken vår.» Så langt har ikke tannin skapt noen problemer ifølge Lima, men han innrømmer at tannin kan være et problem for enmagede dyr ved å senke proteinfordøyelsen, redusere tilveksten og gi en negativ effekt på fôreffektiviteten. «Til enmagede dyr bruker vi tannin-fri durra fra USA.» Han sier at de får hovedsakelig positive responser på bruken av durra. «Det er en tendens til positive melkeresponser. Durra fungerer også svært godt i svine- og fjørfefôr. I våtfôr for svin må vi enten finmale durraen, eller begrense innslagsraten, ellers vil det bli problemer med fôrseparasjon. Partikkelstørrelsen er viktig for å få de beste resultatene», sier Stein Lima. 18 svin 5/2008