ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

Like dokumenter
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Revidert hausten 2018 Side 1

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Årsplan i matematikk 2017/18

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Årsplan i matematikk 2015/16

Matematikk 7. trinn 2014/2015

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s.

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

Årsplan matematikk, 7.trinn

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

Matematikk, barnetrinn 1-2

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 7. TRINN

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal.

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Stasjonsundervisning Underveisvurdering

Årsplan i matematikk for 7 trinn

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering

På ukeplan og enkelttimer

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Å kunne lese i faget innebærer å tolke og dra nytte av tekst med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv.

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Matematikk 7. trinn 2016/2017

Matematikk 7. trinn 2016/2017

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse

Årsplan i matematikk 2016/2017

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Årsplan i Matematikk 7. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

plassere negative hele tall på tallinje

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Lære: Plassverdisystemet, oppdeling av tall i tusenere,

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver

FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Matematikk i skulen årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR

Årsplan i matematikk for 5. klasse

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 7. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

Emnebytteplan matematikk trinn

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016

Transkript:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Grunntall 7a og b. 3 klokketimer, d.v.s 4 skoletimer (45 min) pr. uke. Mnd August - september Læreplanmål (kunnskapsløftet) Hoderegning og posisjonssystemet/desimaltall Delmål (tema/emne) Hoderegningsstrategier og posisjonssystemet/desimaltall Læringstrategier/Grunn leggende ferdigheter (fet skrift) Hoderegningsstrategier og Vurdering/ prøveform Hoderegningsstrategi er og Egen evaluering / kommentarer Hoderegningsst rategier og posisjonssystemet/desim posisjonssystemet/des posisjonssyste Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina. Utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, Jeg kan velge hensiktsmessige strategier for hoderegning i addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. - Regning via tiere - Dobling og halvering - Multiplikasjon ved å dele opp tallene - Divisjon ved å dele opp tallene. altall imaltall Tall og algebra met/desimaltall overslagsrekning og skriftleg Kunne gjøre overslag og vurdere om svaret rekning og bruke digitale er riktig. skriving, muntlig, verktøy i berekningar. Kunne forklare posisjonssystemet med

Finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare fokus på desimaler. problemer berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga. skriftlig, regning, digitale) September - Oktober Tall og regning Tall og algebra Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, Tall og regning Tall og algebra Jeg kan beskrive og bruke plassverdisystemet for heltall og desimaltall. Jeg kan plassere desimaltall på Tall og regning Tall og algebra Tall og regning Tall og algebra Tall og regning Tall og algebra desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina tallinja. Jeg kan bruke avrunding og overslag for heltall og desimaltall. Finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, Jeg kan regne med positive og skriving, muntlig,

stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og negative tall i addisjon og subtraksjon. Jeg vet at vi multipliserer og dividerer før vi addere og subtraherer i regnestykker med flere diskutere løysinga regneoperasjoner. Jeg kan løse opp og regne med skriftlig, regning, parenteser i addisjon og subtraksjon. digitale) Jeg kan sette inn formler i regneark for å utføre de fire regneartene. November Multiplikasjon og divisjon Stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal. Utvikle, bruke og diskutere Multiplikasjon og divisjon Jeg kan bruke metoder og strategier for hoderegning i multiplikasjon og divisjon. Jeg kan multiplisere og dividere flersifrede tall og desimaltall. Jeg vet hva primtall og sammensatte Multiplikasjon og divisjon Multiplikasjon og divisjon Multiplikasjo n og divisjon

metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar tall er. Jeg kan faktorisere. Jeg kan bruke formler i regneark. skriving, muntlig, skriftlig, regning, digitale) Desember Finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og Jeg kan velge hensiktsmessige måleenheter og utføre praktiske målinger. Jeg kan diskutere måleresultater og vurdere hvor rimelige resultatene er. skriftlig, regning, digitale)

diskutere løysinga. Eleven skal kunne velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit. Jeg kan regne om mellom måleenheter. Jeg kan bruke forholdsregning i praktiske sammenhenger. Jeg kan bruke målestokk til å beregne avstander på kart og arbeidstegninger. Jeg kan bruke koordinater til å plassere punkter og beskrive plasseringer i et koordinatsystem. Eleven skal kunne gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor

rimelege dei er. Eleven skal kunne velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar. Januar - Februar Utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar Analysere eigenskapar ved toog tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av Jeg vet hva nabovinkler og toppvinkler er. Jeg kan konstruere en vinkel på 60 og en vinkel på 90. Jeg kan halvere vinkler. Jeg vet hva en sirkel er. Jeg vet hva radius og diameter er. Jeg kan konstruere en sirkel når radius er gott. Jeg kjenner til π (pi) og kan regne ut omkretsen av en sirkel. skriving, muntlig, geometriske omgrep.

Byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og skriftlig, regning, digitale) diskutere prosessane og produkta. Beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem. Februar - Mars Brøk Brøk Brøk Brøk Beskrive og bruke Jeg kan angi brøk som del av en hel og

plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina. Finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre del av en mengde. Jeg kan finne hele når jeg vet størrelsen på en del. Jeg kan gi eksempler på likeverdige brøker. Jeg kan addere og subtrahere brøker. Jeg kan finne fellesnevner ved å utvide den ene brøken. Jeg vet hva uekte brøk og blandet tall er. Halvårsprøve addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar Finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere skriftlig, resultatet og presentere og diskutere løysinga

April Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina. Utvikle, bruke og diskutere Jeg kan beskrive brøk som del av en hel og del av en mengde. Jeg kan finne hele når du vet størrelsen på en del. Jeg kan gi eksempler på likeverdige brøker. Jeg kan addere og subtrahere brøker. Jeg kan finne fellesnevner ved å utvide den ene brøken. metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar Jeg vet hva uekte brøk og blandet tall er. skriftlig,

Mai Tredimensjonale figurer Tredimensjonale figurer Tredimensjonale figurer Tredimensjonale figurer Tredimensjon ale figurer Analysere eigenskapar ved toog tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep. Bygge tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og Jeg kan beskrive egenskaper til tredimensjonale geometriske figurer. Jeg kan beregne overflaten av rette prismer. Jeg kan beregne volum av rette prismer. Jeg kan velge hensiktsmessige måleenheter. Jeg kan regne om mellom L, dl, cl og Feedback og tilbakemelding fra lærer og medelver om prosjekt produkta. Beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving. ml.

skriftlig, Juni Algebra Algebra Algebra Algebra Algebra Utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekninger. Jeg vet at det som står til venstre for likhetstegnet, skal ha lik verdi som det som står til høyre for likhetstegnet. Jeg kan stille opp og løse enkle likninger. Finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga. Stille opp og løyse enkle Jeg vet at multiplikasjon og divisjon prioriteres før addisjon og subtraksjon i oppgaver md flere regneoperasjoner. Jeg vet at hvis det er parenteser i regneuttrykk, ser vi om det er noe vi kan regne ut inne i parentesen før vi multipliserer eller dividerer. Feedback og tilbakemelding fra lærer og medelever. Helårsprøve/kartleggin g M6 likningar og løyse opp og

rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal. Tverrfaglig prosjektarbeid med IKT (muntlig, skriving, IKT, lesing,. skriftlig, Hele året Statistikk og sannsynlighet Statistikk og sannsyn Planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment. Representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er. Statistikk og sannsynlighet Statistikk og sannsyn Jeg kan lese av ulike tabeller, diagrammer og grafer. Jeg kan lage sektordiagram med digitalt verktøy Jeg kan regne gjennomsnitt, typetall og median Jeg kan løse enkle oppgaver med kombinatorikk. Statistikk og sannsynlighet Statistikk og sannsyn Statistikk og sannsynlighet Statistikk og sannsyn Statistikk og sannsynlighet Statistikk og sannsyn

Jeg kan finne median, Jeg kan lage en oversikt og beregne antall typetall og gjennomsnitt i mulige utfall i kombinatorikk. enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre. Jeg kan gjøre enkle sannsynlighetsberegninger. Jeg kan vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel, skriftlig, eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar. Hele året Multiplikasjon og divisjon Stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal. Multiplikasjon og divisjon Jeg kan bruke metoder og strategier for hoderegning i mulitplikasjon og divisjon. Jeg kan bruke metoder og strategier for multiplikasjon med desimaltall. Jeg kan bruke overslagsregning i multiplikasjon. Jeg kan lage formler i regneark til å utføre Multiplikasjon og divisjon Multiplikasjon og divisjon Multiplikasjo n og divisjon

Utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg beregninger. Jeg kan begrepene faktor og produkt. rekning og bruke digitale verktøy i berekningar Hele året. Analog og digital klokke Finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga. Analog og digital klokke Jeg kan gjøre om fra et analogt klokkeslett til et digitalt. Jeg kan regne med tidsforskjeller. Analog og digital klokke Analog og digital klokke Analog og digital klokke