Arkivsak-dok. 19/03101-2 Saksbehandler Else-Grethe Mathisen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 28.05.2019 Høring ny barnevernslov Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: 1. Sarpsborg kommune har følgende synspunkter på ny barnevernslov: a) Helhetlig forebyggende arbeid rettet mot barn og unge i kommunen, og en bedre og mer faglig kommunal barneverntjeneste vil gi samfunnsøkonomisk gevinst. b) Den foreslåtte lovendringen er positiv for barn og unge og deres foresatte. c) Kommunen er i all hovedsak enig i de foreslåtte endringene. d) Flere av endringsforslagene vil medføre øke kostnadene for kommunen. Sarpsborg kommunene forutsetter at kommunene kompenseres for dette gjennom økte statlige overføringer. 2. Kommunedirektøren gis fullmakt til å utdype høringsuttalelsen med barnevernsfaglige vurderinger på foreslåtte endringer innen høringsfrist 01.08.2019. Vedlegg: Prop.L (2016-2017) Endringer i barnevernloven (Barnevernsreformen) Høringsnotat - Forslag til ny barnevernslov Sammendrag: Barne- og likestillingsdepartementet har sendt forslag til ny barnevernslov ut på høring med høringsfrist 01.08.2019. I saken fremkommer kommunedirektørens overordna synspunkter til forslag om ny barnevernslov. Synspunktene omfatter de endringene som påvirker kommunens organisering av tjenestene og som medfører økonomiske konsekvenser for kommunen. Den endelige høringsuttalelse gjøres administrativt innen høringsfristen 01.08.2019. Kommunedirektøren mener at kommunen i all hovedsak bør stille seg positiv til forslaget om ny barnevernslov, men at det i kommunens høringssvar tydelig fremkommer at dette forutsetter at kommunen får dekket de merkostnader lovendringen medfører. Utredning: Barne- og likestillingsdepartementet har sendt forslag til ny barnevernslov ut på høring. Forslaget er en oppfølging av NOU 2016:16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse og har forslag som ytterligere styrker barnets perspektiv og som skal 1
bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Et gjennomgående hensyn er at barnevernet skal bygge på de ressursene som finnes rundt barnet. Dette er viktig både for å kunne sette inn tiltak som er godt tilpasset barna og familiens behov, og for å ivareta viktige relasjoner for barnet dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet. Det fullstendige høringssvaret foreligger ikke i saken, men de viktigste endringene i loven og kommunedirektørens synspunkter til disse redegjøres for. Frist før høring er satt til 01.08.2019. Det er ingen møter i utvalg for velferd og folkehelse i denne perioden etter 28.mai, men det er viktig at konsekvensene av den foreslåtte lovendringen blir politisk behandlet. Den endelige høringsuttalelsen ferdigstilles administrativt innen høringsfristen 01.08.2019 med en videre utdyping av synspunktene som fremkommer i denne saken. Forslaget til ny barnevernlov viderefører grunnstammen i dagens lov, regulerer de samme områdene og bygger på de samme grunnprinsippene. Departementet har som utgangspunkt at ny barnevernslov vil gi bedre forutsetninger for et godt faglig barnevernsarbeid, at arbeidet blir mer effektivt og at det tas bedre avgjørelser i kommunene. Den nye barnevernsloven har som mål å være enklere og mer tilgjengelig, med forenklet struktur og klart språk, tydeliggjøre sentrale krav til forsvarlig saksbehandling og skal være et bedre faglig verktøy for barnevernstjenesten og andre aktører i barnevernet. Ny barnevernlov gir barnevernet nye oppgaver og økt ansvar for barnets helhetlige omsorgssituasjon. Den nye barnevernloven skal blant annet: Styrke barneperspektivet ved at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser og handlinger som berører et barn. Utvide aldersgrensen for ettervern fra 23 til 25 år. Understreke kommunens ansvar for barneverntjenesten og gi bystyret ansvar for jevnlig å vurdere om kvaliteten og bemanningen i barnevernet er god nok. Innføre samtaleprosess i fylkesnemnda som en varig ordning. Pålegge kommunene å koordinere det forebyggende arbeidet bedre. I lovforslaget vil regjeringen få ned antall akuttvedtak og omsorgsovertakelser noe som skal løses gjennom bedre forebygging. Kommunene får et tydeligere ansvar for å jobbe helhetlig med forebygging. Lovforslaget tydeliggjør en endring fra barnevernets ansvar til kommunens ansvar, at tilbudet til barn og unge sees i sammenheng, og at kommunen må ha en plan for hvordan tjenestene skal samarbeide. Pålegge barnevernstjenesten å undersøke både hjemmet der barnet bor fast og samværshjemmet, når barnets foreldre ikke bor sammen. Barnevernet skal alltid vurdere om begge foreldre er part i saken. Gi barnevernet hjemmel til å pålegge hjelpetiltak i samværshjemmet. Gi søsken, inkludert halvsøsken og ste-søsken, en lovfestet rett til samvær og kontakt etter en omsorgsovertakelse, dersom de tidligere har hatt et etablert familieliv. Gi adgang til å unnta opplysninger barnet har gitt fra innsyn av foreldre hvis innsyn kan medføre skade eller fare for barnet. Gi fylkesnemnda adgang til å snakke med barn direkte og gi barn under 15 år økt mulighet for partsrettigheter. Utvide lovens virkeområde i internasjonale saker, slik at barnevernstjenesten skal kunne tilby foreldre i Norge hjelpetiltak når et barn oppholder seg i utlandet. Understreke at barnevernet i sitt arbeid skal ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Lovfeste barnevernstjenestens ansvar for å ha en akuttberedskap. Forslag til endringer i barnevernloven har tatt utgangspunkt i viktige momenter fra barnevernsreformen og tydeliggjør at barneverntjenestens ansvar for å gi hjelp er avgrenset 2
av årsaken til barnets omsorgssituasjon eller atferd, og at formålet med tiltaket skal avhjelpe dette. Barnevernets kjerneoppgaver opp mot andre tjenesteområder er presisert i loven. Departementet foreslår å tydeliggjøre kommunens ansvar for universell og selektiv forebygging, klarere regler for barneverntjenestens ansvarsområde og samarbeidsplikt, akuttberedskap og plikt om årlig rapportering til kommunestyret. Forslaget har som hensikt å bidra til at kommunene styrker det helhetlige forebyggende arbeidet, samtidig som barneverntjenestens innsats rettes mot barn og familier som trenger det mest. Forslag til endring i kommunenes oppgaver: En konsekvens av endring i oppgavefordeling mellom stat og kommune vil kunne medføre økte kostnader for kommune. Nedenfor redegjøres det for foreslåtte endringer kommunens og barneverntjenestens ansvar og oppgaver. Forslaget samlet er ment å tydeliggjøre kommunens generelle ansvar og barnevernets spesifikke ansvar. Det vektlegges særskilt at kommunen har ansvar for å beslutte hva som skal være barneverntjenesten mandat og oppgaver direkte, hvordan barnevernet skal bidra med sin kompetanse i det forebyggende arbeidet og hvordan samhandling med andre instanser skal være. 15-1 Kommunens ansvar for å forebygge omsorgssvikt Forslaget regulerer kommunens ansvar for det helhetlige forebyggende arbeidet og kommunestyret pålegges å vedta en plan for kommunens forebyggende arbeid. Samhandling mellom kommunens ulike tjenester fremheves og sees i sammenheng med ny formålsbestemmelse i 1-1. Det forebyggende ansvaret gjelder både tiltak rettet mot alle barn og tiltak rettet mot grupper med forhøyet risiko. Målet er å forebygge problemutvikling hos barn og familier for om mulig å unngå at de senere kan ha behov for omfattende barnevernstiltak. I gjeldende lovverk er barnevernet gitt et generelt ansvar for forebygging og ansvar for å medvirke til at andre tjenester i kommunen ivaretar barns interesser. Forslaget til endring er i tråd med barnevernsreformen og vil gi barnevernet og alle samhandlende tjenester i kommunen felles ansvar for det forebyggende arbeidet. Forslaget skisserer kommunens ansvar for det generelle forebyggende arbeidet som omfatter lett tilgjengelige universelle tilbud som helsestasjon, barnehage, skole mm og selektive tiltak som kan støtte opp om utsatte barn og familier som opplever problemer i hverdagen. Et godt forebyggende arbeid krever at kommunen jobber systematisk med å beskrive langsiktige utfordringer, mål og strategier for å sikre at barn og unge får et helhetlig tjenestetilbud og et godt oppvekstmiljø. Dette er i tråd med de satsningsområder som allerede er besluttet i kommunes arbeid med tjenestedesign forebyggende tjenester. 15-2 Kommunens ansvar for barneverntjenesten Forslaget inneholder i all hovedsak språklige endringer og tydeliggjør kommunens ansvar for at barnevernstjenesten utfører oppgavene forsvarlig. Gjeldende lovverk om mulighet for eget folkevalgt organ for barnevern er opphevet. 15-3 Barneverntjenesten organisering og oppgaver I gjeldende lovverk presiseres det at barnevernstjenestens leder har ansvar for oppgaver etter barnevernloven. Dette er ikke videreført i forslaget. Begrunnelsen for dette er å understreke og styrke kommuneledelsens ansvar for den overordnede styringen av barneverntjenesten. Endringen innebærer at kommunens politiske og administrative ledelse vil kunne instruere og overprøve barnevernsleder og fastsette retningslinjer som begrenser barnevernsleders faglige ansvar og kompetanse. Kommunens handlingsrom er begrenset av 3
krav som følger av barnevernloven med forskrifter, herunder kravet om forsvarlige tjenester og tiltak og at tiltak skal være til barnets beste. Forslaget tydeliggjør videre barnevernets daglige ansvar, akuttberedskap og ansvar for årlig rapportering til kommunestyret. I realiteten innebærer dette ingen endring for barnevernet i Sarpsborg idet akuttberedskapen er i tråd med kravet og rapportering til kommunestyret er gjort første gang i 2019. 15-4 Barneverntjenesten saklige ansvarsområde Bestemmelsen er ny og tydeliggjør barneverntjenestens ansvarsområde opp mot andre tjenester og at vilkårene for tiltak skal sees i sammenheng med formålsparagrafen ( 1-1) om at barnets hjelpebehov må ha sin årsak i barnets omsorgsituasjon eller atferd. 15-5 Barnevernstjenestens stedlige ansvarsområde Forslaget viderefører i all hovedsak gjeldene lovs 8 med noen språklige endringer. Departementet presiserer at formuleringen i tredje ledd om å overføre ansvar til en annen kommune som barnet har tilknytning til også omfatter kommuner som barnet fosterhjemsplasseres i. 15-6 Barneverntjenestens plikt til å samarbeide med andre instanser Forslaget rendyrker barnevernets samarbeidsplikt etter barnevernloven. Gjeldende lov om barnevernets plikt til å delta i kommunal planlegging er opphevet. Det fremheves i den anledning at barnevernets ansvar for deltagelse reguleres av plan- og bygningsloven og på linje med andre. 15-7 Barneverntjenestens plikt til å kontakte politiet når barn flyttes til sperret adresse. Bestemmelsen er ny, og gir barnevernet ansvar for å kontakte politiet både ved akuttplasseringer og ved vedtak i fylkesnemnda om sperret adresse. Meldingen skal gjøres umiddelbart og helst før barnet flytter slik at politiet kan foreta en trusselvurdering av barnets situasjon. 15-8 Barneverntjenestens oppfølging av barn i fengsel Bestemmelsen tilsvarer gjeldende 3-5 med noen språklige endringer. Bufdir har nylig sendt ut forslag til retningslinjer om barnevernets ansvar for barn som begår straffbare handlinger på høring med frist 01.07.2019. Retningslinjene tydeliggjør barnevernslovens bestemmelser og er et nyttig arbeidsverktøy. 15-9 Barneverntjenestens ansvar for å reise sak Bortsett fra presisering om hvilken kommune som har ansvar for å reise sak etter akuttvedtak er forslaget i tråd med gjeldende lov. Endringen i forhold til ansvar etter akuttplassering er i tråd med dagens praksis og har ingen reell betydning for arbeidet i barnevernet. 15-10 Kommunens økonomiske ansvar Bortsett fra kommunens utgifter til saker som behandles for fylkesnemnda, er eksisterende bestemmelser i all hovedsak videreført. Kommunens ansvar for utgifter til fylkesnemnda er egne utgifter og utgifter til private vitner. Utgifter til sakkyndig og tolk foreslås lagt til fylkesnemnda. Det er kun foretatt språklige endringer på følgende paragrafer: 15-11 Kommunens adgang til å kreve oppfostringsbidrag fra forelde 15-12 Kommunens adgang til å kreve egenbetaling fra barn 15-13 Forsøk for å utvikle samarbeidsformer Kommunedirektørens vurdering 4
Mer helhetlig forebyggende arbeid rettet mot barn og unge i kommunen, og en bedre og mer faglig kommunal barneverntjeneste vil gi samfunnsøkonomisk gevinst. Den foreslåtte lovendringen er positiv for barn og unge og deres foresatte. Kommunedirektøren er i all hovedsak enig i de foreslåtte endringene og har i saken vektlagt de endringer som påvirker kommunens og barneverntjenestens ansvar og oppgaver. Flere av endringsforslagene vil medføre øke kostnadene for kommunen. Kommunedirektøren mener Sarpsborg kommune bør forutsette at kommunene kompenseres for dette gjennom økte statlige overføringer. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Endringer i forslag til ny barnevernslov som vil medføre økte kostnader for kommunen; Nettverksinvolvering Forslagets 1-8 og barnevernets plikt til å involvere nettverk der det er hensiktsmessig, vil kunne påføre kommunen merutgifter til nettverkstiltak som familieråd, nettverksmøter og ulik metodiske nettverkstilnærminger. Departementet vurderer at de kortsiktige merutgiftene ved økt nettverksinvolvering vil oppveies av de mer langsiktige gevinstene for barnet/familien og at de økonomiske konsekvensene samlet sett ikke vil være vesentlig for kommunen. Kommunene bør tilføres statlige midler for å dekke merutgiftene til nettverkstiltak. Hensyn til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn Departementet har ved denne endringen et ønske om at økt bevisstgjøring i barnevernet om å ta hensyn til barnets bakgrunn i saksbehandlingen, kan gi bedre saksbehandling, bedre barnevernsfaglig arbeid og riktigere avgjørelser til barnets beste. Det antas at dette på sikt vil medføre mindre kostnadskrevende tiltak senere i saken. Dette forutsetter at barnevernet endrer praksis og at det stilles ressurser til disposisjon, både ordinær tolk og kulturtolk vil være vesentlig for å lykkes i dette arbeidet. Endringen forutsetter at det overføres statlige midler. Plikt til å tilby hjelpetiltak for barn som oppholder seg i utlandet Dette er en ny oppgave for kommunen som vil få økonomiske konsekvenser. Departementet antar at en lovpålagt plikt til å tilby hjelpetiltak kun vil påvirke et lavt antall saker per år og at gevinsten kanskje blir færre omsorgsovertakelser. Sarpsborg kommune har i dag 25 % barn/unge med flerkulturell bakgrunn, og det er uvisst hvor mange som kan bli berørt av dette. Uvissheten om de kommunale konsekvensene tilsier at staten bør utrede muligheten for en refusjonsordning for kommunene. Plikt til å undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon Gjeldene lov retter seg i all hovedsak mot den barnet bor hos. Ved at det innføres en plikt til å utrede barnets helhetlige omsorgsituasjon, innebærer dette at begge foreldre, uansett om de bor sammen med barnet eller har foreldreansvar, skal involveres i barnevernets arbeid. Dette vil medføre at undersøkelsene vil bli mer omfattende og arbeidskrevende. For å opprettholde lovens frister medfører dette at barnevernet må tilføres mer personalressurser. Dette vil igjen føre til merutgifter for kommunen. Sarpsborg kommune er uenig med departementet om at endringen ikke vil påføre kommunen økonomiske og administrative konsekvenser. Endringen i loven bør innebære at kommunene gis økte statlige midler. Ettervern 5
Endring av ettervern fra 23 til 25 år vil gjøre ungdommen bedre i stand til å mestre en god og selvstendig voksentilværelse, og vil påføre kommunen, økonomiske og administrative kostnader ved at tiltakene videreføres i ytterligere to år. Departementet har i sitt forslag gitt en gjennomsnittkostnad per tiltak med kr 40-50000 årlig. Per 31.12.2018 hadde Sarpsborg kommune har 57unge på ettervern hvorav 29 hadde opprettholdt plassering utenfor hjemmet. Kostnadene samlet for unge på ettervern beløp seg til 5 mill. kr i 2018. Kostnadene er mer omfattende enn det som skisseres av departementet og kommunen er uenig i at endringen ikke vil påføre kommunen økonomiske og administrative konsekvenser. Endringen i loven bør innebære at kommunene gis økte statlige midler. Pålegg om hjelpetiltak i samværshjemmet Pålegg om hjelpetiltak fører til at flere saker blir behandlet i fylkesnemnda med påfølgende kostnader for kommunen. Departementet har fremlagt at merutgifter for behandling av 20 saker er på 1,5 mill. kr, hvorav halvparten av merutgiftene er fri rettshjelp. Dette er ikke samsvarende med de erfaringene Sarpsborg kommune har. Både administrativ saksbehandling forut for saken og nemndsbehandling medfører økonomiske kostnader som er langt høyere enn det som fremkommer fra departementet. I tillegg vil det gi merutgifter og påfølgende mindre arbeidskapasitet ved domstolene. Sarpsborg kommune anbefaler at nye oppgaver bør følges av nye statlige midler. Søskens rett til samvær Retten til samvær med søsken som barnet har et etablert familieliv med er lagt inn i forslaget. For å opprettholde barnets rett til kontinuitet, stabilitet og kontakt er dette positivt, og barnevernet har i dag en praksis på å tilrettelegge for god kontakt. Ved at søsken gis anledning til å være part i deler av en omsorgssak, vil dette medføre økte administrative og økonomiske kostnader for barnevernet. Departementet har gitt et anslag på kr 40 000,- i merutgifter når et søsken over 15 år er part i en samværsak. Og når barnevernet eller foreldre opptrer på vegne av barnet anslår departementet at det vil gi en merutgift på kr 10 000,-. Samlet anslår departementet at det ved 200 saker om ekstra part om samvær vil beløpe seg til ca. 8 mill. kr, hvorav 6 mill. kr er fri rettshjelp, og at merutgiftene når barnevernet eller foreldre opptrer på vegne av barnet i 800 saker beløper seg til ca. 8 mill. kr hvorav 7 mill. kr er utgifter til fri rettshjelp. Sarpsborg kommune anser at anslaget til departementet ikke har med seg kommunens reelle kostnader ved en ekstra part. I tillegg vil tilrettelegging av økt samvær med flere parter gi merutgifter til gjennomføring av samværet. Kommunes økte utgifter bør kompenseres med økte statlige midler. Oppfølging av barn og foreldre Forslaget pålegger barnevernet å utarbeide en plan for undersøkelse, barnets omsorgssituasjon og oppfølging av barn og foreldre når det er fattet et akuttvedtak. Dette er en ny bestemmelse og vil medføre merarbeid for barnevernet. Samtidig vil dette medføre at barneverntjenesten arbeider mer systematisk og strukturert i akuttsaken. Ressurser må stilles til rådighet til dette arbeidet og kan påføre kommunen økte kostnader. Partsrettigheter for barn under 15 år Forslaget innebærer at barn kan gis partsrettigheter før fylte 15 år. Partsrettigheter skal vurderes utfra barnets modenhet og barnevernet får en lovfestet plikt til å redegjøre for barnets synspunkt, bidra med faktiske opplysninger i spørsmålet og gi en vurdering av barnet bør opptre som part. Dette er en ny oppgave for barnevernet og vil gi mer arbeid. Det antas at merarbeidet ikke vil påføre kommunen vesentlige økte kostnader idet barnevernet har en god praksis på å involvere barn/unge aktivt. 6
Betalingsansvar for tolk og sakkyndige I forslaget er saksutgifter til sakkyndige som oppnevnes av fylkesnemnda og tolk som brukes i nemndsbehandling tatt bort fra kommunen og lagt til fylkesnemnda. Merutgifter som fylkesnemnda får er i forslaget sett opp mot kommunens reduserte utgifter. Sarpsborg kommune er enig i at endringen vil redusere kommunens utgifter og at dette må sees i sammenheng med nye oppgaver som tildeles kommunene. Kommunens ansvar for generell forebygging/kommunal plan for forebygging Forslag om økt systematisering og samhandling i kommunen vil kreve at det avsettes særskilte medarbeidere i de ulike tjenestene. Utarbeidelse av plan og saksforberedelse for hovedutvalg og kommunestyre er avhengig av at det avsettes administrative ressurser til dette. Det antas også at en kommunal plan kan medføre endringer av eksisterende og skape nye tilbud i kommune med påfølgende mer kostnader. Sarpsborg kommune er enig i at arbeid med kommunal plan for forebygging kan gi en god samfunnsmessig gevinst. Bufetats bistandsplikt i akuttsaker Lovforslaget innebærer at Bufetat skal ha det avgjørende ordet ved valg av type akuttiltak som barnet skal tilbys (institusjon eller fosterhjem). Departementet antar at forslaget vil kunne medføre økt bruk av akuttinstitusjon fremfor beredskapshjem for å oppnå en høyere kapasitetsutnyttelse og dermed reduserte utgifter for staten. Kommunens egenandel for institusjoner er høyere enn for beredskapshjem (fosterhjem) og vil påføre kommunen økte kostnader. Departementet ber derfor om kommunens syn på om kommunens egenandel bør settes på samme nivå eller følge samme finansieringssystem som for andre barnevernstiltak. I Proposisjonen legges til grunn at kommunens egenandel ved institusjonsplassering skal tilsvare ca. 40 % av utgiftene, mens egenandel ved beredskapshjem skal være 60 % som tilsvarer egenandelen for spesialiserte fosterhjem. Sarpsborg kommune anser at i de akuttsaker hvor barnet profiterer best på plassering i beredskapshjem fremfor institusjon bør dette være utslagsgivende for kommunens egenandel, og ikke økte kostnader fordi staten gir et tilbud om plass for å oppnå høyere kapasitetsutnyttelse. Oppsummering Samlet sett vil foreslåtte endringer i barnevernsloven gi kommunen nye oppgaver med påfølgende nye kostnader. For å lykkes med endringer er det nødvendig med tilførsel av statlige midler. Kommunedirektøren vil understreke betydningen av at det tilføres friske statlige midler for å løse disse oppgavene. Miljø: Ikke vurdert i saken Folkehelse: Målet med ny barnevernslov er å bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettsikkerheten til barn og foreldre. Et gjennomgående hensyn er å ha barnets beste for øye og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Ved å samordne og lage en plan for det forebyggende arbeidet, vil dette sikre at barn/familier får helhetlig hjelp tidlig og varige problemer relatert til omsorgssvikt og negativ atferd reduseres. 7