Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008.



Like dokumenter
Bo- og flyttemotivundersøkelsen: Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende?

Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR

Bo- og flyttemotivundersøkelsen

Hvorfor flytter folk til Innlandet, og hvorfor blir de boende? Bo- og flyttemotivundersøkelsen Blikk på Innlandet. Dag Juvkam, NIBR.

Flyttemotiver og byutvikling

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, Kjetil Sørlie, NIBR.

Framtidsbygda Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning. Evje,

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR.

Med eller mot strømmen?

Hva betyr sosial bakgrunn? Ved Dag Juvkam

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Risør bystyre, 18. februar 2016

Flytting og livsinntekt gjennom første del av voksenlivet

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Eleven bor på internatet 8 32% Eleven bor hjemme 17 68% Eleven bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 0 0%

Benchmarkundersøkelse

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

Demografi og næringsutvikling i Sogn og Fjordane

Sør-Odal. - Kommunesammenslåing

Bolyst og stedsattraktivitet

Vi har benyttet samme regioninndeling (landsdel) som SSB benytter i sin befolkningsstatistikk. Landsdelene består av følgende fylker:

Regionale sentras rolle bo- og flyttemønster og boog

Flest flytter innenfor egen kommune

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver

Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene?

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman Thomassen

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Flytting til og fra Rauma

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa år, gjennomført juni 2010

Byen og regionen Et vanskelig samliv

NYE BOLIGER I SENTRUM: Boligkjøperens preferanser, utbyggerens tilbud, og urbanistens hodepine

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Skolelederundersøkelsen Høsten Utarbeidet for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Boligmeteret august 2013

NYE BOLIGER I SENTRUM: Boligkjøperens preferanser, utbyggerens tilbud, og urbanistens hodepine

Deres kontaktperson Jens Fossum Analyse Tone Fritzman Thomassen

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Webundersøkelse for FUB- Foreldre med barn i barnehagen. Juli 2014

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ung framtid i Ytre Namdal

Omdømmerapport Rapport dato 8. oktober Markedsinfo as 20 08

Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser Kort om status for situasjon og utvikling i Norge

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK november

Flytting og bostedsvalg en analyse av flytteprosesser i Bømlo kommune i Sunnhordland

Kjennskap til UKM (forkortelsen)

Bosetting og flytting i etableringsfasen for seks bykommuner i Østfold

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start Avsluttet

Rekruttering av kvinner til kyst- og bygde-norge

Presentasjon av noen av funnene i Valdres

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Museum. Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Ordførertilfredshet Norge 2014

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn:

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Kandidatundersøkelsene med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

1. Hvilken virksomhet jobber du i?

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

Boligmeteret desember 2013

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % år 17,9 % år 56,7 % år og eldre 25,4 %

Innvandrere som utvandrer igjen

Juni Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge

Firda fys-med senter. Brukerundersøkelse. Januar 2013

Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Postnr. Poststed Tlf.

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

HADELAND SOM BOSTEDSREGION

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Styres brukertrafikken? Øivind Strømme, direktør Regionavdelingen, Skattedirektoratet

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på Lærer-cd. Cappelen Damm

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag

Transkript:

Bo- og flyttemotivundersøkelsen 08 Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 9.10.08.

Flyttemotiver: Landsfordeling Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø 197 08 7 5 100

Flyttemotiver: Landsfordeling 197 08 Diff Utdanning 10 - Arbeid 7 - Familie 7 + Helse + 1 Bolig 9 5 - Sted/miljø 9 +1 100 100 0

Hva er et motiv? Et subjektivt fenomen Begrunnelse for egen atferd Formes av valgmuligheter og rammer Mulighetsrommet virker inn på hvordan man tenker om de ulike faktorene: Hva blir tatt for gitt? Hva blir tillagt motiverende betydning? Ikke alle har de samme valgmulighetene

Motiver og kjønnsforskjeller (flest menn blå, flest kvinner rød) 197 Flytt 197 FL Utdanning 10 1 0 Arbeid 7 9 Familie 7 9 8 Helse 1 1 Bolig 9 5 0 Sted/miljø 9 1 0 SUM 100 100 0 0

Fem grunner til at arbeidsmotivet trådte sterkere fram i 197 enn i 08 Arbeidet tas i større grad for gitt pga høykonjunktur og flere valgmuligheter fordi arbeidet i større grad kan tilpasses andre behov og gjøremål (kortere / fleksibel arb.tid) Mer sentralisert bosetting, større del av flyttingene over korte avstander i byomr. Kvinnene la i større grad vekt på mannens arbeid tidligere familien ble tatt for gitt Forskjellig undersøkelsesopplegg: nå livsfase

Og hvorfor blir det flere familiemotiver? Tidligere var familien en fastere ramme Ved flytting var det selvsagt at alle i familien ble med Ved skilsmisse og med mer kompliserte familiemønstre er det blitt det flere som aktivt søker seg nærmere barn, foreldre og andre slektninger

Flyttemotiver, fylkesoversikt UTD ARB FAM HELSE BOLIG STED/M Landet 7 5 N-Norge Oslo 1 Rogaland Hordaland Øst/Vestfold Trøndelag Sogn / Møre Busk / Tele Agder Hed / Opp Akershus 1

Flyttemotiver, fylkesoversikt UTD ARB FAM HELSE BOLIG STED/M Landet 7 5 N-Norge Oslo 1 1 Rogaland Hordaland Øst/Vestfold Trøndelag Sogn / Møre Busk / Tele Agder 5 Hed / Opp Akershus 1 1

Flyttemotiver, fylkesoversikt UTD ARB FAM HELSE BOLIG STED/M Landet 7 5 N-Norge 11 Oslo 1 1 Rogaland 18 Hordaland Øst/Vestfold 5 Trøndelag Sogn / Møre Busk / Tele 0 Agder 5 Hed / Opp Akershus 1 1

Flyttemotiver, fylkesoversikt UTD ARB FAM HELSE BOLIG STED/M Landet 7 5 N-Norge 11 Oslo 1 1 Rogaland 18 Hordaland 19 Øst/Vestfold 5 Trøndelag Sogn / Møre Busk / Tele 0 Agder 5 Hed / Opp Akershus 1 1

Flyttemotiver, fylkesoversikt 1 1 Akershus Hed / Opp 5 Agder 0 Busk / Tele 5 Sogn / Møre Trøndelag 5 Øst/Vestfold 19 Hordaland 18 Rogaland 1 1 1 Oslo 11 N-Norge 5 7 Landet STED/M BOLIG HELSE FAM ARB UTD

Flyttemotiver, fylkesoversikt 18 1 1 Akershus Hed / Opp 7 5 Agder 0 Busk / Tele 5 9 Sogn / Møre 0 Trøndelag 5 Øst/Vestfold 19 1 Hordaland 18 9 Rogaland 1 1 1 Oslo 11 8 N-Norge 5 7 Landet STED/M BOLIG HELSE FAM ARB UTD

Flyttehistorie, landsnivå: Familie Fem årskull fulgt fra de var 15 til 0 år Per 100 ungdommer Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttede - i partners kom - Ikke i partn kom I egen/partn kom Menn 7 18 5 15 0 70 Kvinner 7 5 0 70 m/ familiemotiv 11 1

De styrende dimensjonene i undersøkelsen om man bor i den kommunen man har vokst opp i, eller ikke livsfaser (sjuårige, 7 årskull født med 7 års mellomrom:1977,1970,19,195,199,19,195) om man har flyttet inn i kommunen man bor i løpet av inneværende sjuårsfase, eller ikke (perioden 1/1 1999 til 1/1 0) kjønn

Utvalget er basert på info fra SSBs flyttehistoriemateriale (19-0) Ikke flyttet over kommunegrense siste sju år: Bofaste i kommunen fra de var 15 år Tilbakeflyttere, kommet tilbake før 1999 Innflyttere til kommunen, kommet før 1999 Flyttet til kommunen i sjuårsperioden: Tilbakeflyttere til oppvekstkommunen Innflyttere fra andre kommuner, innen og mellom geografiske soner Innvandrere >> Siste flytting i perioden over kommunegrense

Flyttet eller blitt boende siste sju år? Flyttet Blitt boende Bofaste i oppvekstkommunen Tilbakeflyttere til oppvekstkommunen Internflyttere: Bor i annen kommune i oppvekstregion Regionflyttere: Bor i annen region enn oppvekststedet ------- 18 % % 8 % 8 % 1 % 9 % 8 %

regioner etter landsdel og Landsdeler sentralitet Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag, Nord-Norge Sentralitet Storbyer () Omlandsregion til storbyer (7) Små og mellomstore byregioner (7) Periferiregioner ()

To typer av spørsmål Situasjonskartlegging: hovedaktivitet, familie, bolig, helse, næringseiendom i slekt/familie nåsituasjon, 1/1 0 for alle situasjon rett før flytting (hvis flyttet i fasen) situasjon rett etter flytting ( ----- ------) Årsaker knyttet til motiver Hva var de viktigste grunnene til at du flyttet til kommunen i sjuårsperioden? er blitt boende i kommunen i sjuårsperioden?

Hvor mange og hvem har næringseiendom i familien? Blant de som har flyttet er det 7 % med næringseiendom i familie/slekt Blant de som er blitt boende i minst sju år er det %: menn 1 %, kvinner %. Spesielle eiendomsrike grupper: Bofaste og personer i periferien For bofaste i periferien: 7 % For bofaste i periferien med arbeid som motiv for aldri å ha flyttet: 9 %

Andel med eiendomstilknytning etter bomotiv og bakgrunn/sentralitet 9 19 Uspes 8 Sted 7 18 18 Bolig 5 7 9 Helse 9 1 15 1 Fam 19 18 Arb 0 5 10 Utd 7 1 8 15 1 19 Alle perif smby oml. st-by Reg Int Tbf Bof Tot Sentralitet Oppvekstbakgrunn

Andel med eiendomstilknytning etter bomotiv og bakgrunn/sentralitet 7 15 8 9 19 Uspes 1 1 8 Sted 8 1 7 18 18 Bolig 1 8 7 5 7 9 Helse 5 1 7 9 1 15 1 Fam 19 18 Arb 0 5 10 Utd 7 1 8 15 1 19 Alle perif smby oml. st-by Reg Int Tbf Bof Tot Sentralitet Oppvekstbakgrunn

Bo- og flyttemotiver: Hovedmønstre -1 10 11 Uspesifikt +1-15 1 9 Sted/miljø - -1 5 9 Bolig -1-1 1 Helse +1 + 0 19 7 Familie +1 + 19 7 Arbeid + -1 1 10 Utdanning Forskjeller Innvandrere Bo Flytt 197

Motiver og kjønnsforskjeller Flytt Bo Flytt Bo Utdanning 1 0 0 Arbeid 19 9 Familie 7 19 8 5 Helse 1 0 Bolig 5 0 1 Sted/miljø 1 0 1 Uspesifikt 11 1

Rangering av inntil tre årsaker Oppfølgingsspørsmål under de fleste tema for flytterne: Var årsakene knyttet til situasjonen Før flyttingen? (push) Etter flyttingen? (pull) Begge deler? Ikke-flytterne noen spørsmål knyttet til sted og miljø (alle) noen familiespørsmål følges opp (hvis familiemotiv) til de andre temaene svares her kun ja eller nei

Arbeidsmotiver av ulik type Spørsmål knyttet til situasjon før flytting etter flytting I forbindelse med flyttingen: gått inn i jobb gått ut av jobb skiftet jobb beholdt jobb

Mer om arbeidsmotivene og arbeidsmarkedet senere Kommer nærmere tilbake til arbeidsmotivene i oppsummeringen Er det mange som bor i byområdene, fordi det er mangel på arbeid i distriktene? Regionalpolitiske implikasjoner mer generelt Hva kan det gjøres noe med? Hvor mye av motivmengden er upåvirkelig? Forholdet mellom motiver, rammer og valgmuligheter Arbeidsmarkedets rolle

Familiemotiver 1. Endring i husholdningssammensetning før og etter flytting familiedannelse familieforøkelse barn flyttet ut, selv flyttet fra foreldrehjemmet familieoppløsning / dødsfall (enke/enkemann). Familietilknytning på stedet før og etter flytting hadde ikke lenger familietilknytning på stedet ønsket å bo nærmere barn, foreldre eller annen familie pga kontakt, omsorg, praktisk hjelp

Boligmotiver Knyttet til selve boligen, boområdet/strøket eller begge deler? Ville eller måtte flytte? Måtte: tvang av ulike typer Ville, knyttet til fraflyttingsbolig størrelse, eieform, nærmiljø, naboskap Hva ble vektlagt knyttet til ny bolig: størrelse, boligform, eieform, nærmiljø

Sted og miljø, fem motivgrupper Tilgang på varer/tjenester, kulturtilbud Avstander og kommunikasjoner Fysiske forhold ved strøket, nærmiljøet eller bostedet Forhold ved det sosiale nærmiljøet Stedstilhørighet

Flyttere - sted og miljø (1) Flyttet du pga mangel på eller dårlig tilgang på varer/tjenester eller andre tilbud? Valgte du stedet pga bedre tilgang til varer og tjenester, aktivitetsmuligheter, tilbud? butikker og forretninger offentlige tjenester: helse/skole/barnehage kulturtilbud kino, teater, kafeer natur, muligheter for friluftsliv mulighet til å dyrke spesielle fritidsinteresser

Flyttere - sted og miljø () Flyttet du pga lange avstander eller dårlige kommunikasjoner? Valgte du stedet fordi du fikk kortere reiseavstander eller bedre kommunikasjoner? arbeidsreise avstand/reisetid til familie/venner kollektivtransport / kollektivtilbud avstand til senter eller større steder

Flyttere - sted og miljø (). Inngår også i boligbolken. Flyttet du pga fysiske forhold ved strøket, nærmiljøet eller bostedet? Valgte du stedet/kommunen pga forhold ved strøk, nærmiljø eller selve bostedet? bebyggelsen eller type strøk muligheter for lek og utfoldelse sol, utsikt eller andre naturgitte forhold støy, forurensning eller noe lignende klima

Flyttere - sted og miljø (). Inngår også i boligbolken. Flyttet du på grunn av forhold ved det sosiale miljøet på stedet? Valgte du sted/kommune ut fra forhold ved det sosiale miljøet der? innsyn, innblanding, unngå sosial kontroll kontakt med folk i nabolaget, strøket, stedet aksept (for annerledeshet) trygghet i nærmiljøet (trafikk, kriminalitet, barnevennlighet)

Flyttere - sted og miljø (5-før) Flyttet du fordi du ikke følte deg tilstrekkelig hjemme på stedet? Skyldtes det noe ved strøket eller nærmiljøet? Skyldtes det forhold knyttet til kommunen eller regionen? Hadde det sammenheng med mangel på tilhørighet til fylket eller landsdelen?

Flyttere - sted og miljø (5-etter) Valgte du å flytte pga tilhørighet til stedet, regionen eller landsdelen du flyttet til? Boligen eller eiendommen hadde tilhørt familien eller slekten Erfaringer eller opplevelser på stedet som hadde skapt en tilknytning Har sans for denne type byer/steder (urban) Har sans for den type natur som omgir bostedet (fjell, skog, sjø, kyst) Har identitet knyttet til fylket eller landsdelen

Motivknipper Går motivene på bekostning av hverandre eller kommer de i tillegg til hverandre? F.eks: blir det færre arbeidsmotiver nå enn i 197 fordi mange andre ting kommer i tillegg? Flyttemotivene er mer sammensatte nå, gjelder halvparten av svarene mot en tredel i 197. Men gjelder ikke først og fremst arbeid

Motiver, vektet og uvektet 0 11 11 Uspesifikt 57 1 Sted/miljø 8 5 Bolig 1 Helse 1 19 1 7 Familie 18 7 19 Arbeid 1 1 8 Utdanning diff Inkl. innom Bo diff Inkl. innom Flytt

Hvordan sammensatte motiver Flyttemotivene: To motiver: vektes i fordelingene Det viktigste teller /, det nest viktigste 1/ Tre motiver: Det viktigste teller 1/, det nest viktigste 1/ og det tredje viktigste 1/ Bomotivene: Ingen rangering, motivene teller 1/ når det er to, og 1/ hver når det er tre.

Avsluttende preferansespørsmål Hvor ville du helst ha bodd om du fikk velge fritt? landsbygd, tettsted, småby, mellomstor by, storby, forstad Bor du i den kommunen du ønsker å bo i? ja, nei, ingen betydning Hvis nei: hvilken kommune ville du helst ha bodd i? >> Hvor mange bor der de faktisk vil bo?

Motiver. Andel som sier seg ikke fornøyd med bostedet sitt. 197 Flytt Bo Flytt Bo Utdanning 10 1 18 15 Arbeid 7 19 18 7 Familie 7 19 7 Helse 8 Bolig 9 5 Sted/miljø 9 1 Uspesifikt 11 Alle: 15

Andel flyttere som sier seg ikke fornøyd med bostedet, etter flyttemotiv og sentralitet. Utdanning Landet 18 Omland Storby Periferi Små/ m-by Arbeid 18 Familie Helse Bolig Sted/miljø ALLE 15 15 15 1

Andel flyttere som sier seg ikke fornøyd med bostedet, etter flyttemotiv og sentralitet. Landet Omland Storby Periferi Små/ m-by Utdanning 18 19 10 0 Arbeid 18 18 1 Familie 11 Helse 7 9 8 Bolig 19 1 Sted/miljø 8 ALLE 15 15 15 1

Om motivfordelingene etter hvert.. * Hva finner vi når vi ser på Oppvekstbakgrunn og sentralitet Sosiale bakgrunnsvariable Flyttestrømmer som går hver sin vei Motivenes ulike roller Hvilke motiver er politisk påvirkelige? Potensielle og utløsende faktorer Nødvendige og tilstrekkelige betingelser Valgfrihet skaper mer individuelt spillerom