Flytting og bostedsvalg en analyse av flytteprosesser i Bømlo kommune i Sunnhordland

Transkript

1 Flytting og bostedsvalg en analyse av flytteprosesser i Bømlo kommune i Sunnhordland Av Eli Janette Fosso Institutt for geografi, Universitetet i Bergen 1

2 2

3 Innhold: Kapittel 1. Innledning og bakgrunn Innledning Hvem har deltatt i undersøkelsen? Ulike flyttegrupper... 7 Kapittel 2. Om nyinnflytting og til-bakeflytting til Bømlo Innledning Hvor rekrutteres flytterne til Bømlo i fra? Hvorfor har de flyttet fra sitt tidligere bosted? Hvem har flyttet til og bosatt seg på Bømlo? Hvorfor flytte til Bømlo og hvor har de bosatt seg? Hvor har tilflytterne bosatt sag? Hvorfor har nyinnflyttere og tilbakeflyttere valgt å flytte til Bømlo? Er det forskjell mellom nyinnflytternes og tilbakeflytternes motiv for å flytte til Bømlo? Hvor tilfreds er tilflytterne med Bømlo som bostedskommune? Fornøyd med arbeidstilbudet? Boligtilgang og tomtepriser? Oppvekstkår for barn og unge? Voksne og hverdagstrivsel? Fritidstilbud og møteplasser for voksne? Kulturtilbud? Natur og friluftsliv Vil tilflytterne bli boende på Bømlo? Hvem blir boende og hvem flytter videre? Oppsummering Kapittel 3. Utflytting og videreflytting Innledning Hvor har utflytterne flyttet i fra og hvor har de bosatt seg? Hvorfor flytter de fra Bømlo? Hvorfor flytter Bømlingen? Vil utflytterne komme tilbake? Årsaker til videreflytting Hvorfor vil videreflytterne bo på et annet sted enn Bømlo? Skjulte flyttere? Oppsummering Kapittel 4. Hva kan gjøres for å begrense den negative flyttetrenden? Innledning Å flytte til(bake) hva blir etterspurt? Nyinnflytterne - hvordan har de det på Bømlo? Rom for det flerkulturelle? Referanser:

4 4

5 Kapittel 1. Innledning og bakgrunn 1. 1 Innledning Denne rapporten handler om årsaker til inn- og utflytting i Bømlo kommune i Sunnhordland (Figur 1.1). Bømlo har vært en kommune i jevn folketallsvekst. Den årlige veksten kan i all hovedsak relateres til en ung befolkning og dermed fødselsoverskudd. Flyttebalansen derimot, har med få unntak vært negativ siden 1980-tallet (jf tabell 1.1). Figur 1.1 Kart over Hordaland og fylkets kommuner. Ved inngangen av 2006 hadde Bømlo kommune innbyggere. Dette er en svak nedgang sammenlignet med 2002 da folketallet var på topp (10892 innbyggere). Statistisk sentralbyrås folketallsframskriving antyder likevel vekst i innbyggertallet fram mot Dette må igjen ses i lys av befolkningens alderssammensetning. Som nevnt har nettoflyttebalansen i kommunens vært negativ de siste tiårene (tabell 1.1). At flere har valgt å flytte fra kommunen enn til er også et viktig bakgrunnsfaktum for denne 5

6 undersøkelsen. Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen, ble derfor engasjert til å gjennomføre en spørreundersøkelse blant inn- og utflyttere til Bømlo kommune, med det mål å kunne avdekke viktige årsaker til de ulike flyttevalgene. På grunnlag av undersøkelsen er det også et mål å kunne skissere mulig strategier for å snu den negative flyttetrenden. Tabell 1.1 Befolkningsutvikling i Bømlo kommune Fødselsover skudd Nettoflyttin g inkl. innog utvandring Folketilvek st Hvem har deltatt i undersøkelsen? Målgruppa for undersøkelsen ble i utgangspunktet satt til alle som hadde flyttet inn og ut av Bømlo kommune i 2003 og 2004 (tabell 1.2). Samlet handlet dette om 1153 personer. Utvalget ble videre avgrenset til kun å gjelde personer over 25 år. Antallet ble dermed redusert til 533 personer. Bømlo kommune søkte det sentrale folkeregistret om å få oppgitt disse personenes bostedsadresse. Tabell 1.2 Totalt antall inn og utflyttere fra Bømlo i 2003/2004 og antall over 25 år. Årstall 2003/2004 Antall flyttere over 25 år Flyttegruppe Innflyttere Utflyttere Totalt Innflyttere Utflyttere Totalt Antall I februar 2006 ble 533 spørreskjemaer sendt ut til nevnte målgruppe. Tjue utsendinger kom i retur grunnet ukjent adresse. Totalutvalget ble dermed redusert til henholdsvis 210 innflyttere og 302 utflyttere (512 totalt). Ved svarfristens utløp hadde 33 % av totalutvalget svart på og returnert skjemaene. Dette ble betraktet som noe i underkant av forventningene. Det ble derfor sendt ut en ekstra påminnelse. Andre utsending resulterte i samlet svar på 51 prosent. Fordelt 6

7 på henholdsvis inn- og utflyttere var svarprosenten 50 og 51. Dette må betraktes som svært god respons på undersøkelsen. I tillegg ble det gjennomført intervju med 15 tilflyttere til Bømlo. Informantene ble valgt på grunnlag av svar de hadde gitt i spørreskjemaundersøkelsen, blant annet om de hadde vurdert å flytte fra Bømlo og i hvilken grad de oppgav å trives på Bømlo. Syv av informantene var tilbakeflyttere og åtte var nyinnflyttere. Blant de 15 informantene var det også to som var bestemt på å flytte ut igjen. En hadde allerede pakket flyttelasset. Hensikten med intervjuene var å få utdypet den enkeltes refleksjoner omkring å flytte til/fra Bømlo, og deres tanker om å bo i kommunen. I tillegg var det et mål å diskutere mulige tiltak for å begrense utflyttingen. Tabell 1.3 Antall utsendte spørreskjemaer og svarprosent. Antall flyttere 2003/2004 Frafall grunnet ukjent adresse Antall svar/prosent svar Innflyttere Utflyttere Innflyttere Utflyttere Innflyttere Utflyttere (50%) 163 (51%) I kapitlene som følger vil resultatene fra undersøkelsen bli beskrevet og analysert. Først vil viktige kjennetegn ved nyinnflyttere og tilbakeflyttere bli presentert. Deretter belyses spørsmålet hvor flytterne til Bømlo rekrutteres fra, og hva informantene oppgir som grunner for å velge å flytte til Bømlo. Informantens grad av hverdagstrivsel, og deres tanker om å bli boende eller om de ønsker å flytte derifra, er tema for kapittel 2.6. og 2.7. I kapittel 3 rettes interessen mot utflytterne og videreflytternes flyttemønster, og årsaker til at disse gruppene har valgt å flytte ut av kommunen. I kapittel 4 diskuteres mulig strategier for å begrense utflyttingen. Men først litt nærmere om de ulike flyttegruppene som undersøkelsen omfatter. 1.3 Ulike flyttegrupper En flytter som kategori, kan deles i mange ulike grupper. I utgangspunktet har undersøkelsen skilt mellom fire ulike grupper av flyttere: nyinnflyttere (57 personer), tilbakeflyttere (40 personer), videreflyttere (50 personer) og utflyttere (102 personer). 1 I figuren under (figur 1 Nyinnflytter er i denne sammenhengen definert som person som har vokst opp i en annen kommune enn Bømlo, men valgt å flyttet dit. Tilbakeflytter er definert som person som har vokst opp i Bømlo, men flyttet ut og senere tilbake igjen. Utflytter er person som har vokst opp i kommunen, men valgt å flytte ut. Videreflytter er person uten tilknytning til kommunen, men har flyttet til Bømlo og siden ut igjen. 7

8 1.2) er også to andre flyttegrupper brakt inn, nemlig personer som har vokst opp utenfor Norge, men valgt å flytte til (3 personer) eller ut av Bømlo (8 personer) kommune 2. I enkelte sammenhenger vil disse flyttegruppene bli behandlet hver for seg, først og fremst for å kunne finne eventuelle forskjeller i flyttemotiv, trivsel osv. I andre sammenhenger vil det være mer hensiktsmessig å slå dem sammen til to store grupper. Der dette blir gjort vil betegnelsen tilflytter innbefatte nyinnflyttere, tilbakeflyttere og innflyttere med utenlandsk opprinnelse. Betegnelsen alle utflyttere vil omfatte utflyttere, videreflyttere og videreflyttere blant personer med utenlandsk opprinnelse. I kapitlet som følger rettes interessen mot de flyttegruppene som har valgt å flytte til Bømlo kommune. 13 FLYTTEHIS 40 % % 30 % 25 % 20 % % % 5 % 0 % Innflyttar Tilbakeflyttar Utflyttar Figur 1.2. Ulike flyttegrupper i relative tall. (N=259) Vakse opp utanfor Noreg, busett på Bømlo Vakse opp utanfor Noreg, budd på Bømlo, flytta ut Vidareflyttar 2 I tillegg er det 9 personer som ikke har oppgitt sitt bosted. Disse 9 vil i noen sammenhenger falle utenfor analysene. 8

9 Kapittel 2. Om nyinnflytting og tilbakeflytting til Bømlo. 2.1 Innledning Som nevnt omfatter innflytterne til Bømlo kommune tre ulike flyttegrupper. Interessen vil først og fremst bli rettet mot nyinnflytterne og tilbakeflytterne. Blant innflyttere med utenlandsk opprinnelse har bare 3 personer svart på spørreskjemaet, og disse har sine særlige grunner for å komme til Bømlo. Hovedsakelig kom de til kommunens asylmottak. Antallet innflyttere (og utflyttere) med utenlandsk opprinnelse, er imidlertid lagt større enn returnerte svar på spørreundersøkelsen tilsier. Gruppens betydning for folketallsutviklingen i Bømlo omtales derfor særskilt i kapittel 3.6. Som figur 2.1. viser, er gruppen av nyinnflyttere til Bømlo større enn gruppen av tilbakeflyttere. Det må her presiseres at andelen nyinnflyttere er et uttrykk for at det er denne gruppen som har returnert flest svar i undersøkelsen. I SSB s koblede flyttemateriale (Sørlie 2006) finner vi imidlertid at det kan være like mange og kanskje flere nyinnflyttere i en liten utkantkommune, enn det finnes tilbakeflyttere (Fosso og Alvheim 2001). Slik er det også i Bømlo kommune (jfr. tabell 2.1, nyinnflyttere er betegnet som tilflyttere i tabellen), der andelen nyinnflyttere i de fleste alderstrinn er tilnærmet lik andelen tilbakeflyttere. Nyinnflyttere som gruppe, er således svært viktig for opprettholdelsen av folketallet. 13 FLYTTEHIS Innflyttar 57.0 Tilbakeflyttar 40.0 Vakse opp utanfor Noreg, busett på Bømlo % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 2.1. Personer flyttet til Bømlo fordelt på ulike flyttegrupper. I relative tall (N=105). 9

10 Selv om Bømlo kan vise til en jevn strøm av tilflyttere/nyinnflyttere (og tilbakeflyttere), finner vi likevel et klart netto flyttetap i alle alderskull og -trinn og blant begge kjønn i kommunen (tabell 2.1). Mange kvinner og menn havner dessuten i kategorien av videreflyttere (tabell 2.1., jfr. og kap.3.). Tabell 2.1. Innenlandsk flytting for åtte treårskull i Bømlo kommune, fulgt fra de var 15 år. Status på alderstrinnene 23, 26, 29, 32 og 35 år. Antall bofaste, tilbakeflyttere, fraflyttede, tilflyttere, videreflyttere og tap/gevinst per 100 personer på 15-årstrinnet. Menn, Antall, Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttede årskull 15 år Menn, Antall, Tilflyttere Videreflyttere Tap/gevinst årskull 15 år Kvinner, Antall, Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttede årskull 15 år Kvinner, Antall, Tilflyttere Videreflyttere Tap/gevinst årskull 15 år

11 I avsnittet som følger gis en oversikt over hvor nyinnflytterne, men også tilbakeflytterne rekrutteres fra, og hvilke grunner informantene oppgir for å flytte fra det stedet de bodde på tidligere. Deretter rettes fokus mot kjennetegn på dem som har flyttet til Bømlo og hvilke grunner ulike flyttegrupper oppgir for å komme til Bømlo. Til slutt i kapitlet ser vi nærmere på nyinnflytternes og tilbakeflytternes trivsel og hvilke tanker de har om fortsatt å bo i Bømlo kommune. 2.3 Hvor rekrutteres flytterne til Bømlo i fra? Hvilke typer steder og kommuner rekrutterer Bømlo sine tilbakeflyttere og nyinnflyttere ifra? Fra tidligere undersøkelser (Fosso og Alvheim 2001, Grimsrund og Sørlie 2004, Grimsrud 2006, Sørlie 2000) kan vi spore to hovedtendenser. For det første at rekruttering av nyinnflyttere i all hovedsak skjer fra omkringliggende kommuner eller kommuner med geografisk nærhet. Dessuten kommer ofte nyinnflytterne fra kommuner som er relativt like i karakter og størrelse. Grimsrud (2006) finner for eksempel at hele 55 % av tilflytterne til Valdres har vokst opp i landlige eller spredt bebygde omgivelser. Bare 19 % kommer fra tettsteder. Som sådan har småkommuner en tendens til å inngå i et nullsum-spill, der de nærmest stjeler innbyggere fra hverandre (Fosso og Alvheim 2001). Rekruttering av nyinnflyttere fra storbyene foregår i svært begrenset grad (Sørlie 2001, Bjaarstad 2003). Grimsrud (2006) fant for eksempel at bare 9 % av dem som flyttet til Valdres har vokst opp i Osloområdet, selv om de ofte hadde hatt et opphold der før de flyttet videre. Grimsrud konkluderer derfor med at det ikke er byfolk som flytter til utkantene. Tilbakeflytterne derimot, har ofte returnert fra byen, der de har tatt utdanning og kanskje hatt sin første jobb. Når og hvis de flytter tilbake, er ønske om nærhet til familie, tilbake til røttene og søken mot steder som tilbyr gode oppvekstkår for barn som fremstår som de viktigste tilbakeflyttingsmotivene. I etableringsfasen av livsløpet er barnevennlige og trygge bygdesamfunn ofte å foretrekke. Det er i ungdomsfasen eller søkefasen (Hansen og Selstad 1999) av livsløpet at byene fremstår som mest forlokkende (Fosso 2003 og 2004, Hansen 2004, Sørlie 2000) I undersøkelsen gjennomført på Bømlo er informantene bedt om å oppgi hvor de bodde før de flyttet til kommunen, samt hva som var grunnene til at de valgte å flytte fra sitt tidligere bosted. Som figur 2.2 viser, rekrutterer Bømlo sine tilflyttere fra mange kommuner i Norge. 11

12 Klart flest tilflyttere rekrutteres likevel fra de omkringliggende kommunene i Hordaland og nabofylket Rogaland. Dette mønstret gjelder for både tilbakeflyttere og nyinnflyttere. Flest tilflyttere bodde i henholdsvis Haugesund, Bergen, Stord og Stavanger før de kom til Bømlo. At det er byene og ikke småkommunene som lekker befolkning, må anses som positivt. Også at tilflytting skjer fra det sentrale østlandsområdet. Men dette er stort sett tilbakeflyttere som har vært øst på for å ta høyere utdanning, men valgt å flytte hjem igjen. Mange blant dem har også med seg en ektefelle eller partner tilbake. De aller fleste flytterne i undersøkelsen har altså hatt et opphold i en by før de har flyttet til Bømlo. Dette gjelder både nyinnflytterne og tilbakeflytterne. Samlet har hele 67 % flyttet fra en mellomstor by region eller en storbyregion (tabell 2.2) og til Bømlo. Spørsmålet videre er hvorfor de valgte å flytte fra dette bostedet? Tabell 2.2. Bosted på tidspunktet før de flyttet til Bømlo, etter størrelsen på byregioner. Antall %Alle Storbyregion, over Mellomstor byregion, over Småbyregion, over Småsenterregion, over Uoppgitt Sum Hvorfor har de flyttet fra sitt tidligere bosted? Som nevnt har mange tilbakeflyttere brukt byen som utdanningsarena. Etter ferdig utdanning har det for mange vært naturlig å søke tilbake til oppvekststedet. Særlig gjelder dette personer som befinner seg i etableringsfasen i livsløpet. I denne fasen av livet er nærhet til familie viktig for valg av bosted. Pedersen (2000) finner for eksempel at ønske om å komme nærmere familie er det motivet som tillegges størst vekt (38 %) blant de som flytter ut av Oslo-området. Blant tilbakeflytterne til Bømlo oppgir hele 46 % at manglende familiebånd der de bodde var den viktigste grunnen til å søke seg bort og tilbake til oppvekstkommunen (figur 2.3.). 12

13 Figur 2.2. Antall flyttere til Bømlo etter kommunen de flytter i fra. 13

14 Ca 11 % svarte at ønsket om å komme tilbake til røttene var viktigste fraflyttingsgrunn. Samlet er det altså savnet etter de nære sosiale bånd som får mange til å bryte opp fra sitt tidlige bosted og flytte tilbake til Bømlo. 15A KVIFLYTT1 13 FLYTTEHIS Tilbakeflyttar Fekk ikkje arbeid Partnar fekk ikkje arbeid Ugunstige bustadprisar Liten tilgang på attraktive tomter Mangelfult sosialt miljø for vaksne Fekk ikkje innpass i etablerte miljø Ikkje familie i nærleiken Hadde liten kontakt med natur Ville vekk frå livet i byen Tilbake til røttene Fekk tomt på Bømlo Kjærleik Familie på Bømlo 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Figur 2.3. Viktigste grunn for å flytte fra sitt tidligere bosted. Tilbakeflyttere. I prosent (N=40). Nyinnflytterne til Bømlo er ikke like tydelige på hvorfor de flyttet fra stedet de bodde på tidligere. Ca 10 % legger vekt på at de ville vekk fra livet i byen, men som vi ser av figur 2.4. er det heller en partner med tilknytning til Bømlo som har lokket dem (33 %). 3 For denne gruppen av tilflyttere, ser vi også at tilbud om jobb er viktig for flyttevalget. Nær 20 % oppgir at det var arbeid på Bømlo som fikk dem til å flytte dit (jfr. kapittel og 2.5.3). Samlet er det tydelig at nyinnflytterne i langt mindre grad enn tilbakeflytterne kan vise til felles motiv for å ønske seg bort fra tidligere bosted. Begge flyttegruppene (både tilbakeflytterne og nyinnflytterne) har imidlertid det til felles, at på flyttetidspunktet befant majoriteten seg i etableringsfasen av livsløpet. Som sådan har flytterne stått i en 3 På eget initiativ har mange informanter oppgitt kjærlighet og arbeid som fraflyttingsgrunn. Dette er ikke å betrakte som egenskaper ved stedet de flyttet fra, men snarer stedet de flytter til. For informantene oppleves likevel kjærlighet og etablering på Bømlo som viktigere, enn at det finnes forhold ved fraflyttingsstedet som skyver dem. 14

15 forhandlingssituasjon der de i samråd med partner må enes om hvor familien skal velge sitt framtidige bosted. 15A KVIFLYTT1 13 FLYTTEHIS Innflyttar Ferdig med utd., naturleg å flytte Fekk ikkje arbeid Ugunstige bustadprisar Liten tilgang på attraktive tomter Mangelfult skuletilbod i nærleiken Mangelfult sosialt miljø for vaksne Få gode vener Ikkje familie i nærleiken Manglande høve til aktivt friluftsliv Kunne ikkje vera litt annleis enn andre Ville vekk frå livet i byen Fekk tomt på Bømlo Kjærleik Arbeid på Bømlo Bort frå dårlig miljø Familie på Bømlo 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % Figur 2.4. Viktigste grunn for å flytte fra sitt tidligere bosted. Nyinnflyttere. I prosent (N=57). I slike etableringsforhandlinger velges ofte steder der en av partene har familietilknytning. En familie som har flyttet til Bømlo, uttaler for eksempel dette: Han: Men dette med å bo i byen, jeg husker jo hvordan jeg hadde det i min oppvekst. Vi ville vel gi barna våre en tilsvarende oppvekst som jeg hadde. Hun: så er det dette med familie i nærheten, det er viktig. I alle fall å ha én familie i nærheten, det er godt. Det er både stor hjelp og gir trygghet. Det er kjekt å ha kontakt med familien óg. Vi var så heldige å få mulighet til å kjøpe tomt her. Han: Ja, vi hadde vel ikke flyttet hit, uten denne tomta. Hun: nei, da hadde det i alle fall blitt mer diskusjon om hvor vi skulle flytte, her eller nærmere min familie. Betydningen av nærhet til familie i flytte- og bostedsbeslutninger er sentralt. Også andre undersøkelser viser at nærhet til familie er viktig når man velger bosted i distriktene (for eksempel Fosso 1988, 1997, Heide 2003, Grimsrud 2006). I Bømlo-undersøkelsen tydeliggjøres dette ytterligere ved at relativt få flytter dit, uten å ha noen form for familietilknytning til kommunen. Av de 57 nyinnflytterne som er kommet til Bømlo, har 32 flyttet til eller sammen med en partner som har vokst opp i kommunen. Bare 25 personer som 15

16 har kommet dit uten å ha noen familiebånd. Hvem som faktisk har flytter til Bømlo, og grunner de oppgir for å flytte dit, belyses nærmere i avsnittene som følger Hvem har flyttet til og bosatt seg på Bømlo? Flytting må som nevnt ses i sammenheng med livsløpsfaser. På veien fra barn til voksen går man gjennom ulike faser med ulike behov og gjøremål. Ungdomsfasen som Sørlie (2000) regner for å strekke seg fram mot slutten av 20-årene, inneholder for eksempel oppgaver knyttet til utdanning, opplæring, jobbtrening og sosial søking. De siste tiårene har byene i økende grad blitt arena for denne typen aktiviteter (jfr. kapittel 3). Etter hvert som man trer ut av ungdomsfasen, kommer spørsmål om mer permanent bosted på dagsordenen. Mange får sin første jobb og blir boende i byen, mens noen søker ut og forlater byen til fordel for oppvekststedet. Atter andre velger videreflytter-rollen, og slår rot som nyinnflytter på et nytt sted, som for eksempel Bømlo. Dette livsfasemønstret, eller aldersbetingede flyttemønstret, kommer også tydelig fram i Bømlo-undersøkelsen. For eksempel er 76 % av informantene under 31 år utflyttere, og majoriteten av disse har bosatt seg i byområder (jfr. kapittel 3). De som har flyttet til Bømlo, har i stor grad forlatt ungdomsfasen og gått inn i etableringsfasen. Flertallet av tilflytterne er derfor i alderen over 32 år (figur 2.5). Det også interessant å merke seg at det har kommet personer i pensjonistfasen av livsløpet til Bømlo. Dette handler utelukkende om tilbakeflyttere som vil nyte sitt otium i kjente og kjære trakter. Det er også en langt større andel tilflyttere som lever i parforhold og med små barn, enn blant de personene som har flyttet fra Bømlo. Mens 61 % av tilflytterne oppgir å ha barn, svarer 45 % av utflytterne det samme. Selv om det er typisk at tilbakeflytting og nyinnflytting skjer etableringsfasen av livsløpet, gjelder dette ikke alle. Arbeidsmarkedet på Bømlo (så som Wärtsilä Norway) tilsier for eksempel at mange unge menn vil søke mot kommunen på jakt etter sin første jobb. Denne gruppen nyinnflyttere befinner seg fortsatt i søkefasen av livsløpet (Hansen og Selstad 1999), og de kommer til Bømlo uten partner (jfr. tabell 2.3.) og barn (jfr. tabell 2.4). Slike tilflyttere kan også fort skifte status fra å være nyinnflytter til å bli videreflytter igjen (jfr. tabell 2.1 og kapittel 3). 16

17 100 % 80 % Bømlo kommune Annan kommune 60 % 40 % 20 % 0 % Figur 2.5. Bosted fordelt etter aldersgrupper. Som vist i tabell 2.3 oppgir 27 % av de mannlige nyinnflytterne og 10 % av de kvinnelige at de ikke bor i etablert parforhold. Blant tilbakeflytterne er forholdet motsatt. Her er det relativt flere kvinner enn menn som ikke lever i parforhold. Flere informanter har også oppgitt at brudd i parforhold var utslagsgivende for beslutningen om å bryte opp fra sitt tidligere bosted, og flytte tilbake til familie- og vennenettverk på Bømlo. Tabell 2.3. Andelen nyinnflyttere og tilbakeflyttere som lever i parforhold. Etter kjønn. Nyinnflyttar Tilbakeflyttar Kvinne Mann Kvinne Mann Gift/parforhold Einslig/skilt (N=100) Sum: Sannsynligheten for at disse tilflytterne flytter ut igjen, er langt lavere enn den vil være for en singel nyinnflyttet mann eller kvinne. I motsetning til nyinnflytterne, har tilbakeflytterne familienettverk, venner og barn som binder dem til stedet. 17

18 Tabell 2.4. Personer som oppgir å ha barn fordelt etter flyttegrupper Ja Nei Sum N= Nyinnflytter Tilbakeflytter Sum Hvorfor flytte til Bømlo og hvor har de bosatt seg? Hva er det som har fått nyinnflyttere og tilbakeflyttere til å flytte til og bosette seg i Bømlo kommune? Norske flytteundersøkelser tyder på at det har skjedd en viss endring i folks flyttemotiv over tid. Flyttemotivers betydning varierer også med alder og kjønn og hvilken type flytter man representerer. Arbeidets betydning for flytting varier for eksempel med livsfase og kjønn, og tillegges ulik vekt om man er tilbakeflytter, utflytter eller videreflytter (Orderud og Onsager 1998, Fosso 1988). Grimsrud (2006) oppsummerer tidligere kvantitative flyttemotivundersøkelser fra Norge med at arbeid var definert som det mest dominerende fraflyttingsmotivet i undersøkelser gjort på 60-og 70-tallet, mens utdanning og ønske om å bo mer sentralt hyppigere ble nevnt som viktige fraflyttingsmotiv utover på 80- og 90-tallet. Denne endringen må ses i lys av det økende antallet unge som tar høyere utdanning, og dermed orienterer seg mot sentrale byområder (Fosso 1988, 1997, 2004, Hansen og Selstad 1999 og Hansen 2004). I kvantitative undersøkelser som omhandler tilbakeflytting, har også arbeid vært et viktig tilbakeflyttingsmotiv. Men arbeid oppgis ofte og stadig hyppigere, sammen med ønsket om å bo nærmere venner og familie. Over tid har dessuten arbeid blitt like viktig tilbakeflyttingsmotiv for begge kjønn. Betydningen av nærhet til familie og venner og gode oppvekstkår for barn har på tilsvarende måte utviklet seg fra å være et kvinnemotiv, til å bli like sentrale motiv for menn som kvinner (Berg og Forsberg 2005, Grimsrud 2006). Det er særlig de kvalitative flyttestudiene, både i norsk og internasjonal sammenheng, som har løftet fram betydningen av det sosiale liv og sosiale relasjoner (så som familie- og vennenettverk) i forståelsen av flytteprosesser. I slike undersøkelser er oftest nærhet til familie, og bilder av bygda som ro og fred, trygt og godt definert som de viktigste årsakene til at folk flytter fra byen mot distriktene (Villa 1999). 18

19 Hvilke flyttemotiv som fremstår som viktige i ulik undersøkelser, må imidlertid ses i lys av ulike metodevalg og ulike forskningstradisjoner. Uansett er det ikke mulig å forske seg fram til ett allmenngyldig svar, eller å finne en allmenngyldig årsak til menneskers flytting. Flyttevalg må alltid ses i relasjon til både personlige valg og strukturelle føringer. I tillegg vil stedsspesifikke eller lokale forhold alltid påvirke flyttevalgene. Målet i denne spesifikke undersøkelsen er derfor å kunne avdekke noen av de forhold som ligger bak valget om å flytte til og fra Bømlo Hvor har tilflytterne bosatt sag? Før spørsmålene om flyttemotiv besvares kan det være interessant å se hvor i Bømlo kommune tilflytterne har bosatt seg (figur 2.6). Fordelt etter postnummer, er Mosterhamn det mest populære valget blant tilflytterne. Godt 20 % av alle tilflytterne (nyinnflyttere og tilbakeflyttere) har valgt å bosette seg der. Tett på følger Bremnes og Rubbestadneset (figur 2.6). Bremnes, Rubbestadneset og Mosterhamn er de tre største sentrene i kommunen. Slik sett er det ikke overraskende at det nettopp er disse stedene som tiltrekker seg flest tilflyttere. Samlet har ca 60 % valgt å etablere seg der. 19

20 Figur 2.6. Tilflytternes valg av bosted, etter postnummer. 20

21 Det er imidlertid forskjell på valg av bosted mellom nyinnflyttere og tilbakeflyttere (figur 2.7). Blant nyinnflytterne er Mosterhamn og Rubbestadneset mest populært, mens flertallet av tilbakeflytterne har søkt mot kommunesentret Bremnes. At Bremnes og Rubbestadneset kommer høyt på prioriteringslista, kan relateres til spørsmålet om hvor tyngden av servicetilbud og arbeidsplasser finnes i kommunen. Bremnes/Svortland er kommunesenter og servicesenter, mens Rubbestadneset tilbyr industriarbeidsplasser bl.a. gjennom Wärtsilä Norway. At Mosterhamn ser ut til å bli foretrukket blant nyinnflyttere kan virke overraskende, og kan bero på statistiske tilfeldigheter. Men Mosterhavns attraktivitet kan også ses i lys av beliggenhet og kommunikasjonsårer, som har gitt gode muligheter for pendling, til både Leirvik, Bergen, Haugesund og Stavanger. En familie som har bosatt seg på Mosterhamn, fortalte imidlertid dette: Då eg reiser mye i jobben, er eg avhengig av gode transportmuligheter for å komme meg til Flesland eller Sola. Då me busette oss her var det o.k., men no er det så godt som ingen offentlig transport til/fra Mosterhamn. Eg er blitt heilt avhengig av ektefelle, vener eller å ta taxi. Det kan ikkje fortsetja i lengden. Å ha muligheten til raskt å reise (eller pendle) ut av Bømlo oppgis også som begrunnelse for å velge andre bosteder på den riktige siden øya, eller den siden som ligger nærmest Stord: Jeg hadde nok kvidd meg med å flytte lengre inn på øya. Bremnes for eksempel. Det føler jeg ville blitt enda mer usentralt. Det føles godt å bo nær brua. Det er ikke langt til Stord og Haugesund. Aktivitetene våre går mest den veien. Så vi føler dette er mest sentralt. En tredje familie er enda tydeligere på at de vil bo nær broa: Vi, eller i alle fall jeg, hadde ikke overlevd her uten nærheten til Haugesund. Det er ikke det at det hadde vært så mye lengre å reise fra Svortland, jeg arbeider der. Men tror det er litt psykologisk, må kunne reise fort. Vi reiser nesten hver helg til Haugesund. Det er der vi er sosiale, har nære venner, går ut, gjør innkjøp og alt. 21

22 Figur 2.7. Tilflytternes bostedsvalg, etter postnummer og flyttegruppe. 22

23 For noen tilflyttere, særlig de som tilhører kategorien nyinnflyttere, kan det synes som muligheten til å kunne reise ut av Bømlo, være seg av jobb-, shopping-, familie-, eller vennehensyn, er viktigere i beslutningen om hvor på Bømlo de bosetter seg, enn at det er spesifikke forhold ved steder på Bømlo i seg selv. Det er imidlertid interessant at Espevær, som kun er tilgjengelig med båt, fremstår som en tydelig motpol, og at flytting dit utelukkende består av nyinnflyttere (figur 2.7.). I det følgende skal vi se nærmere på hva det er som har fått nyinnflytterne og tilbakeflytterne til å flytte til Bømlo? Hvorfor har nyinnflyttere og tilbakeflyttere valgt å flytte til Bømlo? Om vi ser på hvilke tilflyttingsmotiv som samlet (nyinnflyttere og tilbakeflyttere) er oppgitt som viktigst, ser vi igjen betydningen av livsfase og flytting i forbindelse med etablering (jfr. kapittel 2.4). For eksempel oppgir hele 32 % at Bømlo primært ble valgt fordi partneren bodde der eller hadde tilknytning til kommunen. Noen flere kvinner (32 %) enn menn (26 %) oppgir dette svaralternativet som viktigst. Strengt tatt skulle en tro at Bømlo som sted også har andre lokkende kvaliteter enn partneren, men tatt i betraktning at svarene her må tolkes som den rekkefølgen de ulike motivene har kommet inn i beslutningsprosessen, fremstår ikke svaret som overraskende. Også andre undersøkelser fra Hordaland (Heide 2003, Fosso 2005) viser at det primært er en partner som fører tilflyttere til bygdene. forenklet tilflytt Partner på Bømlo 32.0 Bo nærmere familie 19.6 Trygt og godt 14.4 Tilfeldig 11.3 Arbeid 7.2 Bolig/tomt 6.2 Uoppgitt 5.2 Venner på Bømlo % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % Figur 2.8. Tilflyttingsmotiv rangert som viktigst. Alle tilflyttere (tilbakeflyttere og nyinnflyttere). 23

24 Det kan likevel vekke forundring at bare 7 % oppgir arbeid som viktigste tilflyttingsmotiv. Overraskende er det også at flere kvinner (10 %) enn menn (2 %) har svart at arbeid var viktigst for beslutningen om å flytte til Bømlo. Dette er både en langt lavere prosentandel og motsatt i forholdet mellom kjønn, enn det som er funnet i tilsvarende undersøkelser i Norge (se for eksempel Fosso 1988, Hendriks 1992, Høydal 1992, Grimsrud 2006). Det er imidlertid vanskelig å sammenligne resultatene fra Bømlo direkte med disse tidligere undersøkelsene, først og fremst fordi refererte undersøkelser kun har fanget hvilke motiv som får flest svar, - ikke rangering og rekkefølge som i Bømlo-undersøkelsen. Resultatene fra Heides (2003, Fosso 2005) undersøkelse om flytting til tre ulike grender i Fusa, Kvam og Kvinnherad, er imidlertid sammenlignbare og sammenfallende med resultatene fra Bømlo. Også Heides undersøkelse viser at det primært er partner, familiebånd og positive bilder av bygda som trygg og god som motiverer til tilflytting til bygdene. At både ønske om nærhet til familie (ca 20 %), bildet av bygda som trygt og godt (14 %), og rene tilfeldigheter rangeres høyere enn arbeidet, er i så henseende i tråd med forventningene og i tråd med det en rekke kvalitative undersøkelser har vist tidligere. 40 % forenklet tilflytt 2 KJØNN 35 % 30 % 25 % 20 % Uoppgitt Partner på Bømlo Venner på Bømlo Bo nærmere familie Tilfeldig Bolig/tomt Arbeid Trygt og godt 15 % 10 % 5 % 0 % Kvinne Mann Figur 2.9. Viktigste grunner for å flytte til Bømlo, alle tilflyttere etter kjønn. Dette betyr selvsagt ikke at arbeid er uten betydning for det endelige flyttevalget. Det Bømloundersøkelsen (og andre undersøkelser) først og fremst viser, er at det er ulike former for sosiale relasjoner (partner og familiebånd) i tillegg til kulturelle konstruksjoner (bygda som 24

25 trygt og godt) som former personenes ønske om flytting. Og det er først når viljen til å flytte er etablert, at personene aktivt søker etter arbeid. Når arbeid rangeres lavt i motivasjonshierarkiet, må dette også ses i lys av spesifikke lokale forhold, så som yrkestradisjoner og Bømlos gunstige geografiske lokalisering. Bømlo kommunes strategiske plassering muliggjør for eksempel arbeidspendling til Stord og Haugesund. Dessuten arbeider mange bømlinger på sjøen og offshore (figur 2.11). For slike yrkesgrupper er bosted og arbeidssted delvis frikoblet fra hverandre. Gode kommunikasjonsårer og Bømlos nærhet til flyplass (både i Stavanger, Haugesund og Bergen) kan i så henseende være like viktig som at det tilbys arbeid på Bømlo. Tradisjon for å jobbe offshore eller på sjøen, særlig blant menn, gir også en stedspesifikk forklaring på at relativt flere kvinner (11 %) enn menn (2 %) oppgir tilbud om arbeid som viktigste motiv for tilflytting (figur 2.9). Andre undersøkelser har stort sett vist at det er menn som legger størst vekt på arbeid, selv om forskjellene mellom kjønn er i ferd med å utjevnes (Grimsrud 2006). Et annet særtrekk ved flytterne til Bømlo, er den høye andelen arbeidspendlere (figur 2.11). Samlet oppgir 43 % at de arbeider i en annen kommune enn Bømlo. Nær 10 % av informantene arbeider dessuten offshore. 10 YRKVAR Annan kommune 42.7 I nærmiljø/lokalt 33.3 Annan stad i kommunen 13.3 Nordsjøen 9.3 Uoppgitt % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Figur Alle tilflytterne fordelt etter hvor de arbeider. 25

26 Flertallet av både kvinner og menn har arbeid utenfor kommunen. Stikk i strid med tidligere undersøkelser viser resultatet dessuten at flest menn har arbeid i nærmiljøet, og at flest kvinner (52 %) pendler ut av kommunen. 50 % 10 YRKVAR 2 KJØNN 40 % Uoppgitt I nærmiljø/lokalt Annan stad i kommunen Annan kommune Nordsjøen 30 % 20 % 10 % 0 % Kvinne Mann Figur Alle innflytterne fordelt etter kjønn og hvor de arbeider. Ikke overraskende er det Mosterhamn som har høyest andel pendlere. 63 % av tilflytterne til Mosterhamn oppgir å pendle ut av kommunen (jfr. kapittel ). Men også majoriteten av tilflytterne til Rubbestadneset (54 %) og halvparten av de som har flyttet til Bremnes, er arbeidspendlere. Tabell 2.5. Andelen pendlere fordelt etter kjønn og arbeidskommune. Arbeidskommune Kvinne Mann Sum Oslo Stavanger Haugesund Tysvær Bergen Sveio Stord Tysnes Aukra Averøy Hammerfest Sum N=

27 Naturlig nok er det nabokommunen Stord som tar imot flest arbeidspendlere, både kvinnelige og mannlige (tabell 2.5.). Nær halvparten av pendlerne har arbeid der. Særlig kvinner bruker Stord som arbeidsarena. I tillegg er Haugesund et viktig pendlingsområde (ca 13 %). På grunnlag av tilflytternes pendlingsmønster, kan en trygt trekke den konklusjon at flytting til Bømlo ikke er betinget av jobb innenfor kommunens grenser. Dette gir også grunnlag for en mulig framtidsstrategi, nemlig å kunne markedsføre Bømlo som godt bosted, i en stor arbeidsmarkedsregion langt større enn den lokale (jfr kapittel 4) Er det forskjell mellom nyinnflytternes og tilbakeflytternes motiv for å flytte til Bømlo? Tilflyttingsmotiv varierer ofte med hvilken tilknytning man har til kommunen. Som allerede nevnt er det få som har kommet til Bømlo uten å ha en aller annen form for sosial kobling til stedet, være seg en partner eller familie. I tabell 2.6. ser vi hvilke tilknytning de ulike flyttegruppene har til Bømlo. Som vi ser har ca 72 % svart at de enten har vokst opp på Bømlo (41 %), eller at ektefellen vokste opp der (innflytter 31 %, men ektefellen er bømling). Tabell 2.6. Tilflytternes tilknytning til Bømlo. Vaks opp i Vaks opp i Ektefelle vaks Bømlo annen komm. opp i Bømlo Sum Innflyttar Tilbakeflyttar Vakse opp utanfor Norge Sum N= Fra forskning vet vi at nyinnflyttere oftere er kvinner enn menn. Grunnen til dette er at kvinner i større grad enn menn flytter til ektefellens oppvekststed enn motsatt (Heide 2003). Av tabell 2.7 kan vi også se at det er langt flere kvinner (67 %) enn menn (33 %) har giftet seg til Bømlo. Blant single nyinnflyttere derimot, er det menn som danner flertallet. Ca 27 % av alle tilflytterne har vokst opp i andre kommuner (og land) og mangler således familiær tilknytning til kommunen. Blant disse finner vi likevel at 67 % av kvinnene og 33 % av mennene har en ektefelle som har vokst opp i Bømlo. 27

28 Tabell 2.7. Alle tilflytternes tilknytning til Bømlo kommune, etter kjønn. Kvinne Mann Sum N= Vaks opp i Bømlo kommune Vaks opp i annan kommune Ektefelle/sambuar vaks opp på Bømlo Vaks opp i anna land Sum Dette faktum gjenspeiles også i de svar som gis på spørsmålet hvorfor de har valgt å flytte til Bømlo (figur 2.8 og 2.9)? Det er enten en partner eller de nære og familiære forhold som motiverer tilflyttingen (figur 2.13 og 2.15). For tilbakeflytterne (figur 2.13.) er det ønsket om nærhet til familie, trygge og gode oppvekstkår, partner og venner som er rangert som viktigst. Især for kvinner som flytter tilbake, er ønsket om å bo nær familien viktig. 44 % har prioritert dette svaralternativet, mot ca 30 % av mennene (figur 2.14). forenklet tilflytt Bo nærmere familie 37.5 Trygt og godt 20.0 Partner på Bømlo 12.5 Venner på Bømlo 10.0 Arbeid 7.5 Uoppgitt 7.5 Bolig/tomt 2.5 Tilfeldig % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Figur Viktigste grunner for å flytte tilbake til Bømlo. Nærhet til familie er for øvrig rangert som det viktigste tilbakeflyttingsmotivet også blant menn (figur 2.14). At det er trygt å godt for barn å vokse opp på Bømlo, er dessuten oftere prioritert som tilbakeflyttingsmotiv blant menn (24 %) enn kvinner (18 %). Dette 28

29 kjønnsspesifikke svarmønstret må forståes i lys av at det oftest er mannen i parforholdet som har tilknytning til Bømlo (jfr. tabell 2.7). 50 % forenklet tilflytt 2 KJØNN 40 % 30 % Uoppgitt Partner på Bømlo Venner på Bømlo Bo nærmere familie Tilfeldig Bolig/tomt Arbeid Trygt og godt 20 % 10 % 0 % Kvinne Mann Figur Viktigste grunner for å flytte tilbake til Bømlo, etter kjønn. For nyinnflytterne er det som nevnt en partner som brukes som viktigste arument for å flytte til Bømlo. I tillegg er det tilfeldighetenes gang (jfr. unge menn i søkefasen) og erkjennelsen av trygge og gode oppvekstkår som nevnes som viktigst for flyttevalget (figur 2.15). Arbeid som tilflyttingsmotiv er bare nevnt som viktigst av henholdsvis 7,5 % (tilbakeflytterne) og 7 % (nyinnflytterne). Det er også verdt å merke seg at relativt flere nyinnflytterkvinner enn menn, har svart at arbeid var viktigst (figur 2.16). 29

30 forenklet tilflytt Partner på Bømlo 45.6 Tilfeldig 17.5 Trygt og godt 10.5 Bolig/tomt 8.8 Arbeid 7.0 Bo nærmere familie 7.0 Uoppgitt % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Figur Viktigste grunner for å flytte til Bømlo. Nyinnflyttere. Vi må her kunne anta at flyttemotivenes rekkefølge er at kvinnene først har funnet en partner på Bømlo, og at flytting ble realisert da de fikk tilbud om jobb. 60 % forenklet tilflytt 2 KJØNN 50 % 40 % Uoppgitt Partner på Bømlo Bo nærmere familie Tilfeldig Bolig/tomt Arbeid Trygt og godt 30 % 20 % 10 % 0 % Kvinne Mann Figur Viktigste grunner for å flytte til Bømlo. Nyinnflyttere etter kjønn. 30

31 Fra intervju gjort med en kvinne som flyttet til en partner på Bømlo, kommer denne rekkefølgen tydelig fram: Intervjuer: I dette husholdet er det du som har flyttet til Bømlo, partneren din bodde her, eller? Informant: Jo, det stemmer. Han hadde jobb her og kjøpt hus, så det å komme til Bømlo var vel rimelig låst på den måten. Men for meg var det helt avgjørende å finne en jobb. Jeg søkte både på Stord og her, og til slutt fikk eg en jobb på Bremnes og flyttet. Jeg er helt avhengig av å kunne jobbe, har alltid jobbet mye. Nei, jobb måtte jeg ha for å kunne overleve på et sånt lite sted. Jeg kunne ikke flytte hit før jobben var sikret. Fra intervjumaterialet finner vi også eksempler på at kvinner har flyttet til Bømlo uten å ha arbeid å gå til, og noen har fortsatt problem med å finne en fast jobb (tabell 2.8). En nyinnflytterkvinne forteller: Da jeg flyttet hit, sa jeg opp en god jobb, det er 2 år siden. Det eneste arbeidet med litt varighet jeg har hatt her er en 50 % stilling, vikariat. Nå går det ut, så pr. dags dato er jeg uten jobb. Det er vanskelig. Jeg opplever det slik at det er vanskelig å få jobb, ja. Problemet er at når jeg søker en jobb, så har de ikke forbindelse med navnet mitt. I en stor søknadsbunke, får de tydeligvis ikke noen assosiasjoner med mitt navn. De jobbene jeg har fått, har bare vært i tilfeller der jeg tilfeldigvis har vært heldig at de har kjent meg så det å ha et navn er viktig her for å i hele tatt få arbeid. Men jeg har jo tatt alle de jobbene jeg har fått, slik at jeg har fått noen lokale navn på CV en min. Det hjelper på, men det sliter å gå uten fast arbeid. Ja, arbeidsplassen er en måte å bli kjent med folk på og. Jeg er ikke en slik person som bare kan lene meg til samboerens nettverk, må ut på egen hånd liksom. At relativt få tilflyttere har svart at arbeid var viktig for flyttevalget, betyr altså ikke at arbeidstilbudet i kommunen er godt nok. Hele 7 % av tilflytterne oppgir at de går arbeidsledige (tabell 2.8). Majoriteten av de arbeidsledige er dessuten nyinnflyttere (67 %). Blant hjemmeværende tilflyttere er det også flere som bemerker at de ikke ser lyst på muligheten til å finne relevant arbeid, når det blir aktuelt å søke jobb (jfr. kapittel og kapittel 4). Tabell 2.8. Personer flyttet til Bømlo fordelt etter yrkestilknytning og kjønn. Kvinne Mann Sum Yrkesaktiv heiltid Yrkesaktiv deltid Arbeidsledig Heimeverande Under utdanning Arbeidsufør Sum N=

32 2.6. Hvor tilfreds er tilflytterne med Bømlo som bostedskommune? I undersøkelsen er informantene bedt om å gi en vurdering av hvor tilfreds de er med ulike former for tilbud i kommunen, samt hvordan de opplever ulike sosiale og kulturelle forhold med betydning for befolkningens hverdagstrivsel. I dette avsnittet presenteres de mest sentrale vurderingene som informantene har gjort Fornøyd med arbeidstilbudet? Det er tidligere vist til at arbeid på Bømlo ikke synes å være avgjørende for at tilflytterne har valgt kommunen som bosted. Likevel varierer oppfatningen av hvor godt arbeidstilbudet i kommunen faktisk er, både etter kjønn og hvilken type tilflytter man representerer (tabell 2.9). Tilbakeflytterne som gruppe, er for eksempel mer fornøyd med jobbmarkedet til seg selv, enn nyinnflytterne Grad av tilfredshet med eget arbeidstilbudet på Bømlo, etter flyttegruppe. Nyinnflyttar Tilbakeflyttar Kvinne Mann Kvinne Mann Svært bra Bra Både/Og Dårleg Svært dårleg Veit ikkje (N=86) Sum: Jevnt over er de mannlige tilflytterne rimelig fornøyd med det tilbudet av arbeid som finnes til dem. Menn er likevel klart mer tilfreds med eget arbeidstilbud enn kvinnene (figur 2.17). Kvinnene og særlig kvinner som har flyttet tilbake, er kritiske. For eksempel svarer 60 % av tilbakeflytter- og 48 % av nyinnflytterkvinnene at tilbudet av arbeid er dårlig eller svært dårlig. På mange måter reflekterer disse kjønnsspesifikke tilbakemeldingene informantenes pendingsmønster. Som vist tidligere er pendlingsomfanget størst blant kvinner. Det er også kvinner som i størst grad tilhører kategorien arbeidsledig eller hjemmeværende. 32

33 19A NØGDARBTILMEG 2 KJØNN Svært bra Bra Både/Og Dårleg Svært dårleg Veit ikkje 5 0 Kvinne Mann Figur Tilflytternes grad av tilfredshet med tilbud av arbeid til de selv, etter kjønn. Kvinnelige nyinnflyttere kan dessuten oppleve det som vanskelig å få jobb (jfr kap ), og vanskeligere enn det er for de lokale. De med tilknytning og bekjentskap i lokalmiljøet, har en enklere inngang til arbeidsmarkedet: Jeg hadde ikke jobb da jeg flyttet hit, men det har jeg fått nå. Det handler veldig mye om venner og kjente, som kan skaffe åpning inn i arbeidsmarkedet. Det tok tid riktignok, et lite år kanskje før jeg fikk jobben. Det var en tøff periode, er vant til å jobbe. Men jeg var for så vidt forberedt på å måtte gå ledig en stund. Søkte både på Stord og Bømlo, men det var bekjente som ble redningen (tilbakeflytter). Det kan også være interessant å merke seg at det er personer med høy utdanning som vurderer egne jobbmuligheter som best (tabell 2.10.). Det er altså ikke slik at høy utdanning representerer små eller dårligere jobbmuligheter for de som allerede har flyttet til Bømlo. 33

34 Tabell Grad av tilfredshet med muligheten for å få arbeid på Bømlo, etter utdanningsnivå. Grunnskule Vidaregåande Høg/Univ Sum N= Svært bra Bra Både/Og Dårleg Svært dårleg Veit ikkje Sum I undersøkelsen er det også spurt om tilflytternes generelle oppfatning av arbeidsmarkedet på Bømlo. Igjen kan vi konkludere med at informantene er rimelig tilfreds med det samlede arbeidstilbudet i kommunen. Kvinnene er imidlertid mer negative enn menn, og nyinnflytterne som gruppe, er mer skeptiske til de mulighetene som finnes, enn tilbakeflytterne (tabell 2.11). Tabell Grad av tilfredshet med det samlede arbeidstilbudet på Bømlo, etter flyttegruppe og kjønn. Innflyttar Tilbakeflyttar Kvinne Mann Kvinne Mann Svært bra Bra Både/Og Dårleg Svært dårleg Veit ikkje Sum: (N=86) Boligtilgang og tomtepriser? I kapittel ble muligheten for å markedsføre Bømlo som bokommune med godt pendlingsomland introdusert som mulig framtidsstrategi. En grunnleggende forutsetning for å kunne lykkes med slik satsing, er god tilgang på attraktive og prisgunstige tomter og boliger. Både blant nyinnflyttere og tilbakeflyttere har god bolig/tomtetilgang vært en motivasjon for å flytte til kommunen (jfr. figur 2.8, 2.13 og 2.15). Flere nyinnflyttere enn tilbakeflyttere har lagt vekt på bolig og tomteforhold. 34