Nr. 5 2008 51. årgang norskvvs Aibelbygget på Forus: Glassfasade og god energiytelse 50 år 1958-2008 U-verdi er ikke alt Norsk passivhusstandard snart klar
Energi i bygg Innebygget enøk God utforming og automatisert drift gir lavt energibruk. Seabrokers Aibel-bygg på Forus innfrir forventningene. Vinduene er ikke så store som arkitekten ønsket. Vi fikk presset de ned 10 cm i høyden, men ville hatt de enda mindre. Det er benyttet dobbelt glass. Hadde bygget blitt reist i dag, ville vi kanskje ha vurdert trelags glass, forteller teknisk sjef i Seabrokers Per Gunnar Bøgwald.
Energi i bygg Tekst og foto: Inger Anita Merkesdal Hall STAVANGER/SANDNES: Bygget på 25 000 kvm. bta., fordelt på syv etasjer inkludert kjeller, er dimensjonert for ca 1 250 arbeidsplasser. Konstruksjonen er betongelement med mye glass i fasaden, og bygget er formet som et rektangel med atrium i midten. Energiforbruket første driftsår var 108 kwh per kvm. (tilsvarer 119 i Oslo). I følge Enova bruker nyere kontorbygg (bygget etter 1987), i snitt 270 kwh per år i Osloområdet. Det tilføres fjernvarme og -kjøling, areal med utvendig fasade har radiatorer. Ved behov går varmen til oppvarming av ventilasjonsluften og radiatorvannet. Mens kulden går til kjøling av datarom og ventilasjonsluften. Hovedårsaken til det lave energibruket er byggets fasong, sier teknisk sjef i eierselskapet Seabrokers, Per Gunnar Bøgwald. Han tegner en enkel skisse. For å få plass til 1 250 arbeidstakere, samt tilhørende servicefunksjoner, kunne man reise et langt og smalt toetasjes bygg eller et noe kortere bygg på tre etasjer. Med sug I utformingen av Aibel-bygget er bygningskroppen brettet rundt et åpent atrium. Varmetapet reduseres betydelig når nesten halvparten av fasaden vender innover. Over atriet ligger et tak med glassfelt som slipper inn sollyset. Atriet er 1 000 kvm., inneholder byggets kantine og er på flere måter en viktig faktor i byggets energiløsning. Varme/kjøling tilføres via tilluften gjennom KlimaTaket, en ventilasjonsløsning utviklet av YIT i Sandnes i 1998. I bygget ligger te-kjøkken over hverandre, tre i hver etasje. Tekjøkkenene vender inn mot atriet, og har som resten av arealene vindusfelt mot det åpne volumet. Men i kjøkkenene er det ikke glass i den øverste delen av feltet. På gulvet i atriet står en avtrekkskasse hvor brukt luft fra hele bygget trekkes ned. Luften går ned i teknisk rom under avtrekkskassen og inn i aggregatet hvor varmen hentes ut. Etter varmegjenvinningen går den kalde luften ut i garasjen. Den holder arealet tørt og frostritt, og evakuerer ut eksos, mens varmen går tilbake til tilluften, forklarer Per Gunnar Bøgwald. Aibel-bygget på Forus Leietaker: Aibel Arkitekt: Hans Jørgen Moe v. Brandsberg-Dahls arkitektkontor AS Hovedentreprenør: Kruse Smith AS Teknisk hovedentreprenør: YIT Innflytting: 16. oktober 2006 Enova: Aibel-bygget er et Enova-prosjekt og får tett oppfølging i fem år. 180 000 kubikkmeter luft trekkes ut gjennom kantinen per time. Enklere og rimeligere Personalet arbeider i stor grad i prosjekt, derfor må bygget være fleksibelt. KlimaTaket er gjennomgående i hele bygget og består av moduler som repeteres hver 2.40 m., slik at vegger lett kan flyttes på. Luften fra landskapskontorene suges inn i korridorene, over dørene i cellekontorene er en luftspalte, hvor luften suges ut. Fra korridorene trekkes så luften via te-kjøkkenene, inn i atriet og ned i aggregatet. Tilluften tilføres lydløs og trekkfritt. I korridorene, og inn mot te-kjøkkenene er det imidlertid tydelig, men ikke skjemmende, trekk. Det ville ikke vært godt å sitte i denne trekken, det er det da heller ingen som gjør. Og fordelen er innlysende: Ved å bruke atriet som avsug, ventileres hele bygget uten at det er benyttet ventilasjonskanaler til å frakte utluften. Mange av energiløsningene tas når en planlegger byggets utforming, lenge før en snakker om teknikk. Velger en å ha mye utvendig fasade, får en et større varmebehov, noe som i tillegg krever et større varmeanlegg/kjøleanlegg. Det fordyrer i tillegg det tekniske anlegget, fordi dette må være større. Dessuten krever det større areal, noe som igjen øker volumet på bygget, sier markedssjef Erling Mellemstrand ved YIT Building Systems i Sandnes. YIT var teknisk hovedentreprenør, og er nå involvert i ytterligere fire bygg Seabrokers reiser i samme område. Planlegging og styring Lys og ventilasjon er fullautomatisert og behovsstyrt. Områder som ikke er i bruk har en grunnventilasjon, beveg- På gulvet i atriet står et felles avsugkammer, som trekker luft fra hele bygget ned i aggregatet i teknisk rom i kjelleren. Når en sitter i sollyset og får varmestrålingen fra vinduene, kan følt varme være tre grader høyere enn reell. På solvarme dager benyttes innvendige persienner i Aibel-bygget. Disse må reguleres manuelt på innsiden, og det hender driftslederen må minne brukerne på å benytte disse. 18 norskvvs 5-2008
elsessensorer registrerer når folk kommer inn, hvorpå ventilasjonen øker automatisk. Dersom det blir varmere/kaldere enn det brukeren av kontoret har registrert at han ønsker, justeres dette. Ti minutter etter at kontoret er forlatt, går ventilasjonen over til grunnivå, mens lyset slås av. Det er viktig at styringen er fullautomatisert. Da lever bygget sitt eget liv og sparer energi der det er mulig, mens folk kommer på jobb og gjør det de skal. Konvensjonelle anlegg starter gjerne på et klokkeslett, og gir 100 prosent ventilasjon, selv når bygget er nesten tomt. Med automatisering brukes det sjelden mer enn 70 prosent av energimengden i forhold til et konvensjonelt anlegg, forklarer Mellemstrand. Fra kull til kommunikasjon Mens en stor del av vaktmesterens oppgave tidligere var å passe oljefyren eller skufle kull, har driftsleder Frode Hisdal i Aibel-bygget langt hyggeligere oppgaver. En viktig bit av min jobb er å informere folk om hvordan systemet fungerer. I cellekontorene kan de justere temperaturen selv via pc og et passord. Folk flytter på seg, og da er det greit at de kan endre dette selv, forklarer han. Hisdal er ansatt i Ess, firmaet som har facility management -kontrakt på Aibel. Han har full oversikt over hele anlegget, inkludert forbruk og grad av varme/kjølegjenvinning, via edrift. Ved en eventuell feil går alarmen både hos Hisdal, YIT og Seabrokers. Hvordan trives så leietagerne med temperaturen og bygget? I landskapskontorene kan det være alt fra 20 til 90 personer. Det kan være en utfordring å finne en temperatur alle enes om. Når jeg får en e-post om at noen ønsker det varmere eller kaldere, ser jeg alltid først på hvor de sitter. Arbeider de i et landskap, oppsøker jeg værelset og snakker med brukerne. Dette er ikke et stort problem, men det er et tema som går igjen, og det hender jeg må minne folk på at det er mange meninger i et værelse med mange mennesker. Da må en kanskje kle på seg litt mer eller litt mindre. Ut over dette, får vi ikke inn klager, forteller driftsjefen. Vanlige driftsting vil det alltid bli. KLIMATAKET: Fleksibelt og lydløst. Hemmeligheten i himlingen Tilluften tilføres lydløst og uten følbar trekk takket være Klimataket fra YIT. Kaldluft tilføres via kanaler på tradisjonelt vis, men styres via trykkventiler, slik at det er samme kanaltrykk i hele kanaltrekket. I himlingene er et buet basseng, som er laget av en tynn metallplate. I bassenget vil den kalde luften legge seg på platen, hvor den blir varmet opp av den varme luften i værelset. Når den tilførte kalde luften er blitt varm nok, stiger den opp, og slippes ut i værelset via en smal spalte i Klimataket. Taket er gjennomgående i hele bygget, og er inndelt i modulbaserte kammers som ligger på rekke. Derfor kan en bygge om arealene fra cellekontor til landskap uten å måtte gjøre endringer i ventilasjons- og temperatursystemet. norskvvs 5-2008 19
Debatt Glassfasader er ikke så energiuvennlig som fordommene skal ha det til. Mye glass i fasaden er ikke det samme som høyt energiforbruk. Høyt forbruk skyldes feil bruk av glass, ikke for mye glass, mener Sjur Hana. Glassfasader Bedre enn sitt rykte I forbindelse med nye energikrav og den viktige debatten rundt CO2 og global oppvarming, har naturligvis diskusjonene også fokusert på glassfasader i bygg. Dette er selvsagt en av flere viktige vinklinger, men selv om jeg som leder av Norges største fasadeentreprenør kan mistenkes for å snakker for min syke mor, mener jeg debatten er unyansert. Det er klart for de fleste at U- verdiene til isolerglass ikke kan måles opp mot en god klimavegg. Men de nyeste profilsystemene har gjennomgått kraftige oppgraderinger for å møte nye krav. Samtidig gir tre-lag energiglass eller dobbeltfasader vesentlige forbedringer i U-verdiene. Det er ikke nytt av året at det er lavere varmetap gjennom en vegg uten vindu enn i en glassvegg. Men det debatten ikke tar tak i, er at fornuftig bruk av glass i vegg og tak vil gi vesentlige bedring av byggets totale u-verdi, samtidig som brukskvaliteter øker betraktelig. vendigvis må bygges Russiske betongklumper hvor arbeidsmiljø og trivsel blir en underordnet sak i byggeriet. I Stavanger har Seabrokers Eiendom sitt prosjekt Vassbotnen løst behovet for lyse og åpne arbeidslokaler ved å benytte dobbeltfasader i kombinasjon med et delvis glassoverbygd atrium i byggets sentrum. Dobbeltfasader kombinerer ønsket om lav U-verdi med støydemping, sol-skjerming og effektiv bruk av dagslys i arbeidslokalene. Atriet gir lys til omliggende kontorer samtidig som det åpner for kantinedrift og felles samlingsområder. Et annet godt eksempel på riktig bruk av glass i kontorbygg er Vetco Aibel sitt nye bygg på Forus v/stavanger. Her har arkitekten klart å kombinere utstrakt bruk av glass med spennende estetikk. Byggherren og leietakerne har fått et funksjonelt bygg med estetiske kvaliteter som fungerer veldig bra. Samtidig viser YIT sine målinger et energiforbruk rundt 100 kwh/ m 2 /år mot et Norsk gjennomsnitt på 240 kwh/m2/år for tilsvarende lokaler. I lys av nye energirammer har Statens Byggforskningsinstitutt i Danmark gjennomført undersøkelser som viser at det er fullt ut mulig å bygge særdeles spennende bygg med utstrakt bruk av glass. Gode eksempler for dette er Allerbygget og Energinet.dk bygget. Begge byggene har fått løsninger som på en utmerket måte kombinasjoner glass og ønsket om lavt energiforbruk. I debattens hete er det også lett å glemme de tekniske anleggene. Det er helt klart at krav til ventilasjonsmengder, uten krav til fornuftig styring og i tillegg manglende vedlikehold, har stor del av ansvaret for økningen i energiforbruket de siste årene. Korrekt prosjektering, valg av energibærere og riktige systemer for kjøling og ventilasjon, vil rimelig enkelt kunne redusere byggets energibehov med 50-100 kwh/m2/år. Vi skal heller ikke glemme at vi mennesker setter pris på å leve og arbeide i lokaler med godt naturlig lys. En presentabel fasade er også et viktig signal til omværden. Det er derfor viktig at bransjen sammen finner kombinasjoner som både ivaretar riktig energiforbruk og brukernes ønske om et godt arbeidsmiljø. Min påstand er derfor at det ikke er et misforhold mellom ønsket om lavt energiforbruk, godt inneklima og utstrakt bruk av glass. Benyttes fasadeentreprenørens kompetanse i samarbeid med Arkitekt og klimarådgivere, er det fortsatt mulig å bygge flotte og brukervennlige bygg som har lavt energiforbruk. Sjur Hana Daglig leder, Hubro as De problemer vi har med høyt energiforbruk i bygg skyldes mest av alt feil bruk av glass, ikke for mye bruk av glass. Det er mange gode eksempler på bygg hvor det oppnås lavt energiforbruk uten at det nød- Hva mener du? Kan energieffektivitet kombineres med mye glass? Hvordan skal det i så fall gjøres? Si din mening i Norsk VVS. Skriv til norsk-vvs@skarland.no 20 norskvvs 5-2008