Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010

AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Forfatter: Toralf Tysse Prosjekt nr.: 10206 Rapport nummer: 10206-1 Antall sider: 56 Distribusjon: Åpen Dato: November 2010 Prosjektleder: Toralf Tysse Arbeid utført av: Leif Appelgren, Toralf Tysse Kvalitetssikrer: Leif Appelgren Stikkord: Verneområder, våtmark, Sogn og Fjordane, fugl, hekking, kartlegging Sammendrag: Rapporten sammenstiller resultatene fra en kartlegging av hekkende fugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane. De aktuelle områdene er naturreservatene Askvika og Sørværet i Askvoll kommune, Aksevatnet fuglelivsfreda område og Skor naturreservat i Hyllestad kommune, samt Digernesvatnet naturreservat i Førde kommune. Områdene ble undersøkt tre ganger gjennom tellinger av fugl fra en fast rute. Hvert område ble talt opp i periodene 31.5 4.6, 6.6 10.6 og 21.6 26.6. Tellingene avdekket ingen oppsiktsvekkende forekomster av fugl verken i eller ved verneområdene. Med unntak av den undersøkte delen av Sørværet, er alle lokaliteter rike på vannfugl sett i en fylkessammenheng. Landdelen av Sørværet naturreservat fremhever seg ikke som et viktig område for fugl, bortsett fra at havørn hekker her. Den østlige delen av Digesnesvatnet er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl. Her hekker flere vade- og andefugler. Vannet er ellers viktig som næringsområde for storlom. Askvika naturreservat huset bra forekomster av vannfugl samlet sett, men stort sett vanlige forekomster. Lokaliteten fremhevet seg som et hekkeområde for gravand og relativt viktig næringsområde for tjeld og fiskemåke. Gresshoppesanger ble registrert syngende i utkanten av området. Aksevatnet fuglelivsfredningsområde er en bra lokalitet for vannfugl, med flere gode biotoper for andefugl. Flere par sivsanger hekker også her, og et par gresshoppesanger ble registrert på en egnet hekkelokalitet. Skor naturreservat består av flere enkeltvann som ligger på rekke og rad, sammenkoplet av bekker. Flere av disse vannene har vegetasjonsrike utforminger som er egnede hekkelokaliteter for ender. Også her ble gresshoppesanger registrert syngende. Den undersøkte delen av Sørværet naturreservat består av lyngheier, vann og myrer. Dette området huser lite fugl, men området har en viss tetthet av hekkende heipiplerke. Havørn hekker innenfor området. Siland, tjeld og enkeltbekkasin ble registrert i lite antall, som sannsynlige hekkefugler. 2

INNHOLD 1 INNLEDNING 4 2 UNDERSØKELSESOMRÅDER 4 2.1 Oversikt 4 2.2 Askvika naturreservat 5 2.3 Skor naturreservat 9 2.4 Aksevatnet fuglelivsfredningsområde 12 2.5 Digernesvatnet naturreservat 15 2.6 Sørværet naturreservat 18 3 METODER OG MATERIALE 21 4 RESULTATER 22 4.1 Askvika naturreservat 22 4.1.1 Telleforhold 22 4.1.2 Resultater 23 4.1.3 Vurdering 28 4.2 Skor naturreservat 30 4.2.1 Telleforhold 30 4.2.2 Resultater 30 4.2.3 Vurdering 35 4.3 Sørværet naturreservat 37 4.3.1 Telleforhold 37 4.3.2 Resultater 37 4.3.3 Vurdering 40 4.4 Digernesvatnet naturreservat 41 4.4.1 Telleforhold 41 4.4.2 Resultater 41 4.4.3 Vurdering 46 4.5 Aksevatnet dyrelivsfredning 48 4.5.1 Telleforhold 48 4.5.2 Resultater 48 4.5.3 Vurdering 52 5 OPPSUMMERING 54 6 REFERANSER 56 3

1 INNLEDNING Som et ledd i å styrke det faglige forvaltningsgrunnlaget i verneområder, inviterte Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i 2010 til tilbudskonkurranse om kartlegging av hekkende fugl i fem naturreservat i fylket. Dette gjelder våtmarksreservatene Askvika, Sørværet, Digernesvatnet og Skor, samt Aksevatnet dyrefredningsområde. Denne rapporten omhandler resultatene fra tellinger i de fem nevnte lokalitetene. Det ble gjennomført tellinger på hver lokalitet i tre perioder; 31.5 4.6, 5.6 9.6 og 21.6 25.6. 2 UNDERSØKELSESOMRÅDER 2.1 Oversikt Data om de fem undersøkelsesområdene er presentert i tabell 2.1, mens lokalitetene er kartfestet på figur 2.1. Tabell 2.1. Fakta for de undersøkte lokalitetene Lokalitet Kommune Vernekategori Areal (dekar) Askvika Askvoll Naturreservat 1 348 Sørværet 1 Askvoll Naturreservat 8 101 Aksevatnet Hyllestad Fuglelivsfredning 1 158 Skor Hyllestad Naturreservat 596 Digernesvatnet Førde Naturreservat 1 586 1) Gjelder hele verneområdet, mens det undersøkte området er kun en del av verneområdet 4

Figur 2.1. Beliggenhet av undersøkte lokaliteter 2.2 Askvika naturreservat Følgende områdebeskrivelse av Askvika naturreservat ligger i Naturbasen: Askvika er eit estuar, som er ein relativt sjeldan naturtype i Noreg, og som det finst svært få av på Vestlandet. Askvika er den viktigste trekklokaliteten, og ein av dei viktigaste overvintringslokalitetane for vassfugl i fylket. I alt er det registrert om lag 130 fugleartar i området, av desse er om lag 60 artar vassfuglar. Askvika og Leira er også viktige som hekkelokalitetar. Området er også vurdert som svært verneverdig i samband med granskingane av havstrandlokalitetar i fylket, i særskild grad gjeld dette strandenga i Leira. Fleire kraftliner går over området ved Leira og Kyllaren. Riksveg 608 går mellom Askvika og Leira. Det er bygd veg på steinfylling over ytre delar av Askvika. Området har også verdi som kulturlandskap. Figur 2.2 viser beliggenhet og utforming av naturreservatet. 5

Figur 2.2. Avgrensing av Askvika naturreservat. Pilene indikerer fotopunkter 6

Figur 2.3. Askvika naturreservat, sett fra broen ved nedre delen Figur 2.4. Våtmarksområdet er delvis omkranset jordbruksarealer. Her ved midtre delen av naturreservatet 7

Figur 2.5. Strandenger er utbredt langs store deler av Askvika. Her ved Tunet, sett mot SSV Figur 2.6. Nordre delen av Askvika grenser til mer kupert terreng. Her avdekkes ikke gruntvannsområder 8

2.3 Skor naturreservat Følgende områdebeskrivelse av Skor naturreservat ligger i Naturbasen: Eit ca. 3 km langt vassdrag i Skor, med fleire grunne vegetasjonsrikevatn: Skortjønna, Pertjønna, Fuglevatnet og Botnavatnet. Areala rundt vassdraget er prega av lauv- og furuskog. Den dominerande bergarten er gabbro. Botnavassdraget har ein allsidig funksjon for fleire artar av vassfugl i regionen, og er særleg viktig som hekke- og trekklokali-tet for ande- og vadefugl. Songsvane har hekka fleire gongar. Andre sjeldsynte artar i regionen som er funne hekkande i Skor er m.a. sørleg gulerle og sivsongar. Skor er det einaste våtmarksområdet i Sogn og Fjordane som var med i lista over 40 norske område i "Oversikt over viktige våtmarker i Norden". Viktig del av eit større våtmarkssystem i regionen. To kraftliner kryssar over området. I dei seinare åra er det utført ein del drenering og utfylling i strandsonene. Figur 2.7 viser beliggenhet og utforming av naturreservatet. Fotopunktene for figurene 2.8 2.11 er avmerket på kartet. Figur 2.7. Beliggenhet og avgrensing av Skor naturreservat, med fotopunkter 9

Figur 2.8. Botnavatnet sett fra NV Figur 2.9. Botnavatnet sett fra NØ 10

Figur 2.10. Skorstjørna sett fra ØSØ. Riksvei 57 ses til høyre i bildet Figur 2.11. Nedre Skorstjørna, sett fra riksvei 57 i øst 11

2.4 Aksevatnet fuglelivsfredningsområde Følgende områdebeskrivelse av Aksevatnet dyrefredningsområde ligger i Naturbasen: Aksevatnet er eit av dei største oligotrofe vatna i Hyllestad. Vatnet er omgitt av lynghei, skogkledde lier og jordbruksareal. Fjellgrunnen er hovudsakleg gabbro og kambro-silurske sedimentbergartar. Vatnet har fleire grunne parti og har uregelmessig form. I vatnet er det fleire vegetasjonsrike bukter, som er prega av lite næringskrevande artar som t.d. flaskestorr, strandrøyr, tjønnaks, røyrkvein og bukkeblad. Aksevatnet utgjer ein sentral del av eit våtmarkssystem i regionen. I alt er 42 fugleartar med tilknyting til våtmark registrert. Det er ikkje gjort større inngrep i området. Delar av området blir nytta som utmarksbeite for husdyr og til skogshogst. Etter det ein veit i dag er det ikkje naudsynt med skjøtselstiltak i dette området i næraste framtid. Figur 2.12 viser beliggenhet og utforming av naturreservatet. Fotopunktene for figurene 2.13 2.16 er avmerket på kartet. Figur 2.12. Beliggenhet og avgrensing av Aksevatnet dyrefredningsområde, med fotopunkter 12

Figur 2.13. Vestsiden av Aksevatnet sett fra sør Figur 2.14. Sørøstre deler av Aksevatnet sett mot sørøst 13

Figur 2.15. Aksevatnet er omgitt av jordbruksarealer i den nordøstlige delen. Bildet er tatt fra vest Figur 2.16. Aksevatnets nordøstlige del sett fra øst, i retning mot fotopunktet fra figur 2.15 14

2.5 Digernesvatnet naturreservat Følgende områdebeskrivelse av Digernesvatnet naturreservat ligger i Naturbasen: Digernesvatnet er ein næringsfattig innsjø. Det er likevel frodige vegetasjonssoner i vatnet, særleg i deltaet mot sør ved utløpet av Kvanndalselva. Store, flate myrområde og inngroingssoner langs den meandrerande og stilleflytande hovudtilløpselva. Fleire mindre holmar i vatnet (t.d. Storeholmen, Skjerholmane og Viseholmen). Vatnet er av særleg interesse som hekkelokalitet for fleire artar av vassfugl. Området har også ein viss funksjon som trekklokalitet. I alt er det registrert 43 artar av våtmarksfugl i området. Området er verna som våtmarks-reservat. Digernesvatnet er eit av dei mest verdfulle våtmarksområda i indre Sunnfjord. Dei seinare åra er store areal i deltaet i sør drenert og nydyrka, og meir kan stå for tur. Kraftliner krysser over/ved området. Førde har i dag vassforsyning frå vassdraget med inntak i Bekkjevatn. Figur 2.17 viser beliggenhet og utforming av naturreservatet. Fotopunktene for figurene 2.18 2.21 er avmerket på kartet. Figur 2.17. Digernesvatnet naturreservat, med fotopunkter 15

Figur 2.18. Partier ved østre delen av Digernesvatnet, ved Bøvika Figur 2.19. Digernesvatnet sett fra nord 16

Figur 2.20. Vestsiden av Digernesvatnet sett fra nordvest Figur 2.21. Sump- og myrområdet i den sørlige delen av Digernesvatnet 17

2.6 Sørværet naturreservat Følgende områdebeskrivelse av Sørværet naturreservat ligger i Naturbasen: Området omfattar Austneset saman med om lag hundre holmar og skjer med omliggande gruntvassområde på sørsida av Værlandet. På Austneset er landskapet småkupert, med nesten vegetasjonsfrie bergknauser med kringliggande myrkompleks og små tjern. Sørværet har ein særleg viktig funksjon som overvintringsområde for vassfugl, men også som trekk- og hekkelokalitet er området av vesentleg verdi. Ein gråhegrekoloni med 20-30 reir er registrert på ein liten holme i området. Viktig næringslokalitet for havørn. Svartstrupe vart påvist hekkande i 1978. I eit sandsteinlag på Lamholmen er det gjort rike funn av plante- fossil, sjå EDNA lok. 1428-049. Austneset er vurdert å ha nasjonal verneverdi som myrområde, og verdien som lynghei er stor på fylkesplan og middels på landsplan. Myr- og lyngheiinteressane strekkjer seg mot nordvest til Børekletten, m.a.o. litt vest for det verna området. Figur 2.22 viser beliggenhet og utforming av naturreservatet. Fotopunktene for figurene 2.23 2.26 er avmerket på kartet. Figur 2.22. Avgrensing av Sørværet naturreservat. Fotopunktene fremgår av kartet 18

Figur 2.23. Bildet er tatt i kanten av naturreservatet, i retning mot NØ (øya Alden i bakgrunnen) Figur 2.24. Det største sammenhengende myrområdet innenfor verneområdet 19

Figur 2.25. Bildet er tatt utover Stabbevågen, i retning sør Figur 2.26. Stabbevågens vestlige deler. Verneområdets største skogområde i forgrunnen 20

3 METODER OG MATERIALE De fem lokalitetene som er presentert i kapittel 2 ble kartlagt for fugl tre ganger hver i juni (31.5 for Aksevatnet) 2010. Det ble gjennomført tellinger fra en fast rute som ble lagt rundt det aktuelle våtmarksområdet. I Sørværet ble rutene lagt i kystlynghei og myr i hele den aktuelle delen av området. For de andre lokalitetene ble rutene lagt i nærheten av vannet, slik at det var mulig å registrere fugl både på vannet og i kantsonene til vannet samtidig. Under første takseringsdag ble det benyttet gpsplotter for å legge opp rutene. Denne ruta ble så fulgt under de neste takseringene. Tellingene av fugl startet ca kl. 03.30 04.10 ved hver lokalitet, og tellingen var stort sett ferdig mellom kl. 8 og 10 ved alle lokaliteter. Det ble benyttet håndkikkert, kart og notatbok under registreringene. Metoden som ble benyttet er tilnærmet en revirkartering, da det ble lagt opp til å få registrert revirhevdende individer. Da det kun ble gjennomført tellinger på tre dager, er dette å betrakte som en revirkartering light. Alle observerte fugler ble registrert på kart. I kapittel 4 er det presentert resultater fra undersøkelsene både i form av tabeller og figurer. Kartene viser kun forekomster av fugl inne i reservatet/fuglelivsfreda sonen og våtmarkstilknyttet fugl som ble registrert i tilknytning til verneområdet. Det er lagt inn koder på figurene som indikerer hvilke arter det er og antallet. I tabell 3.1 nedenfor er det en oversikt over hvilke koder som gjelder for de forskjellige artene. Små symboler gjelder ett individ og store symboler to individer, så sant det ikke står antallet på symbolet. Tabell 3.1. Symbolbruk for registrerte fuglearter innenfor verneområdet Fuglegruppe Symbol Fargeindikator på arter Lommer Hegrefugler Andefugler Vadefugler Måkefugler Spurvefugler og kråkefugler Rovfugler Hønsefugl Storlom (rød), smålom (blå) gråhegre (blå) Sangsvane (mørk blå), kanadagås (svart), gravand (lilla), stokkand (lys blå), toppand (gul), krikkand (lys grønn), kvinand (matt orange), laksand (grå), siland (brun), brunnakke (rød) Rødstilk (rød), tjeld (lys blå), strandsnipe (blå), gluttsnipe (grønn), enkelbekkasin (lilla), myrsnipe (lys grønn), temmincksnipe (svart), sandlo (gul), grønnstilk (orange) Fiskemåke (rød), gråmåke (blå), svartbak (mørk grønn), sildemåke (lys blå), hettemåke (lilla), makrellterne (svart) Sivsanger (lilla), sivspurv (svart), løvsanger (rød), bokfink (gul), heipiplerke (brun), linerle (grønn), gransanger (lys blå), måltrost (bleik gul), gulsanger (gul med svart ramme), gresshoppesanger (hvitt fyll med svart ring), løvmeis (olivenfarge), gransanger (blekt blå), måltrost (blekt gul), kråke (rødt med grått inni), svarttrost (rødt fyll med svart ring rundt), grønnfink (lys grønn med svart rundt), tornirisk (orange fyll med svart ring rundt), møller (grønt fyll med rød ring rundt), jernspurv (rosa fyll med svart ring), gråsisik (grå), rødstrupe (rødt fyll med gul ring), toppmeis (rosa), fuglekonge (svart med lys blå ring), rødvinge (blå), bjørkefink (svart fyll og orange ring), trepiplerke (grønt fyll med orange ring), heipiplerke (lys grønn), munk (blekt grønn), kjøttmeis (gult fyll med rød ring) Havørn (svart fyll) Orrfugl (rød) 21

4 RESULTATER 4.1 Askvika naturreservat 4.1.1 Telleforhold Askvika naturreservat ble undersøkt den 3.6, 8.6 og 23.6. Takseringsruta som ble benyttet fremgår av figur 4.1. Værforholdene var stort sett bra under alle takseringene, som det fremgår av tabell 4.1. Tabell 4.1. Data om værforhold og taksering for Askvika naturreservat Takseringsperiode Teller Værforhold Observasjonsforhold Dato Tidspunkt 3.6 04.00 08.15 Toralf Tysse Overskyet, litt regn, svake vinder Middels 8.6 04.00 10.00 Leif Appelgren Delvis klart, svake vinder Gode 23.6 03.45 09.15 Toralf Tysse Klart, svake vinder Gode 22

Figur 4.1. Beliggenhet av takseringsrute for Askvika naturreservat 4.1.2 Resultater I tabell 4.2 er det en oversikt over antall individer pr. fugleart som ble registrert innenfor og utenfor Askvika naturreservat under takseringene. Figur 4.2 4.4 viser hvor fuglene ble registrert innenfor verneområdet de aktuelle dagene. Tabell 4.2. Registrerte fuglearter og individer under tellingene av Askvika naturreservat Begrepet inne betyr innenfor verneområdet, mens ute betyr utenfor verneområdet. Rødlistede arter er markert med rødt 3. juni 8. juni 23. juni Art/dato Inne Ute Inne Ute Inne Ute Gråhegre 2 2 Gravand 9 15 18 Stokkand 3 27 63 Krikkand 3 2 Laksand 3 Siland 2 3 5 Tjeld 16 14 45 Sandlo 2 Rødstilk 12 12 13 Enkeltbekkasin 1 1 Strandsnipe 8 8 7 Temmincksnipe 1 Myrsnipe 4 Storspove 2 1 4 Svartbak 13 19 2 Gråmåke 5 6 6 Sildemåke 29 20 46 Fiskemåke 30 22 25 12 Hettemåke 1 1 7 Makrellterne 1 Ringdue 1 1 1 Gjøk 1+ 2+ 1+ Hvitryggspett 1 Låvesvale 2 13 2 2 2 Sandsvale 2 2 2 10 Heipiplerke 1 2 3 5 7 Linerle 1 5 4 2 6 Stær 1 14 10 Ravn 1 Skjære 1 Kråke 1 4 Gjerdesmett 4 3 1 Jernspurv 1 1 5 Løvsanger 32 33 30 Gulsanger 2 3 3 Gransanger 11 14 7 Munk 6 5 6 Tornsanger 2 1 1 2 1 Sivsanger 1 1 2 1 Gresshoppesanger 1 Buskskvett 4 2 2 Steinskvett 2 23

Rødstrupe 7 11 9 Måltrost 5 3 4 Gråtrost 10 8 2 16 Rødvingetrost 4 4 7 Svarttrost 20 6 6 Blåmeis 2 8 1 Granmeis 2 Kjøttmeis 5 2 2 Løvmeis 2 2 2 Spettmeis 1 1 2 Sivsanger 1 2 Grønnsisik flere Tornirisk 2 Bokfink 2 31 24 1 23 Grønnfink 1 4 1 7 1 6 Gråspurv 2 SUM 151 158 156 159 247 199 24

Figur 4.2. Lokalisering av registrerte fugler den 3.6 25

Figur 4.3. Lokalisering av registrerte fugler den 8.6 26

Figur 4.4. Lokalisering av registrerte fugler den 23.6 27

4.1.3 Vurdering Registreringene i 2010 viser at naturreservatet og tilgrensende områder samlet sett huser et stort artsmangfold i hekketiden. Selve naturreservatet er et regionalt viktig hekkeområde for gravand, som hekker på et fåtall lokaliteter i fylket. Videre huser lokaliteten en bra bestand av tjeld og fiskemåke (rødlistet NT) i hekketiden. Flere av parene hekket tilsynelatende ikke i 2010, noe som kan tyde på forstyrrelse og/eller predasjon. Dernest er lokaliteten et næringsområde for et betydelig antall stormåker og en del andefugl. Ved siden av gravand, ble også stokkand registrert hekkende. Vadere som rødstilk og strandsnipe (rødlistet NT) ble også registrert med flere par, og spesielt sistnevnte oppviste hekkeatferd flere steder i reservatet. Flere hettemåker (rødlistet NT) ble ellers registrert med næringssøk på lokaliteten. Like utenfor området ble rødlistede arter som tornirisk (NT) og gresshoppesanger (VU) registrert. Lokalitetens betydning og verdi Lokalitetens betydning for våtmarksfugl i hekketiden er først og fremst lokal og regional med en regional betydning samlet sett. Basert på registreringene i 2010, kan det synes som om lokaliteten også er viktig som næringsområde for våtmarksfugl som hekker andre steder i regionen. De tilgrensende områdene til naturreservatet består i stor grad av skog og kulturlandskap. Fuglelivet her er samlet sett meget variert, men vurderes likevel som relativt representativt for distriktet. Det ble ikke registrert noen direkte sammenheng mellom fuglelivet i reservatet og tilgrensende områder. Utenfor reservatet dominerer spurvefugler som hekkefugler, og disse finner stort sett næringen sin på landbaserte arealer. Viktige soner Under fjære sjø avdekkes store arealer med mudder og sand i naturreservatet. Under denne tidevannsperioden sprer fuglene seg over store arealer i de deler av reservatet som blir påvirket av tidevannet. Det var likevel overveiende mest våtmarksfugler i nedre delen og midtre deler av reservatet både under flo og fjære sjø. Videre er det visse hekke- og næringsområder for vannfugl som fremhever seg. På figur 4.5 er det avgrenset de områdene som er vurdert som viktigst basert på registreringene i juni 2010. Det må poengteres at det kan være andre områder innenfor naturreservatet som fremhever seg til andre årstider. Ellers bemerkes at gresshoppesangeren ble registrert syngende utenfor reservatet. 28

Figur 4.5. Viktige soner for fugl (markert blått) i Askvika naturreservat juni 2010 29

4.2 Skor naturreservat 4.2.1 Telleforhold Skor naturreservat ble undersøkt den 1.6, 6.6 og 25.6. Takseringsruta som ble benyttet fremgår av figur 4.6. Værforholdene var stort sett bra under alle takseringene, som det fremgår av tabell 4.3. Tabell 4.3. Data om værforhold og taksering for Askvika naturreservat Takseringsperiode Teller Værforhold Observasjonsforhold Dato Tidspunkt 1.6 04.10 08.45 Toralf Tysse Klart, svake vinder Gode 6.6 04.00 09.00 Leif Appelgren Klart, svake vinder Gode 25.6 03.50 07.55 Toralf Tysse Overskyet, lett regn, så opphold, svake vinder Middels/dårlige - gode Figur 4.6. Beliggenhet av takseringsrute for Skor naturreservat 4.2.2 Resultater I tabell 4.4 er det en oversikt over antall individer pr. fugleart som ble registrert innenfor og utenfor Skor naturreservat under takseringene. Figur 4.7 4.9 viser hvor fuglene ble registrert innenfor verneområdet de aktuelle dagene. 30

Tabell 4.4. Registrerte fuglearter og individer under tellingene av Skor naturreservat Begrepet inne betyr innenfor verneområdet, mens ute betyr utenfor verneområdet. Rødlistede arter er merket med rødt 1. juni 6. juni 25. juni Art/dato Inne Ute Inne Ute Inne Ute Storlom 1 Gråhegre 5 Kanadagås 10 7 Kvinand 1 Stokkand 1 7 5 Krikkand 3 8 3 Toppand 15 21 13 Heilo 1 Strandsnipe 3 1 3 4 2 Enkeltbekkasin 4 5 3 3 Fiskemåke 1 1 Gjøk 1 2 1 Låvesvale 1 Taksvale 4 1 Heipiplerke 1 4 3 4 15 Trepiplerke 1 1 Løvsanger 11 22 16 26 9 19 Linerle 2 2 4 1 7 2 Ravn 2 1 Kråke 2 2 Skjære 2 Jernspurv 1 Munk 2 3 3 Sivsanger 1 1 Gransanger 2 1 1 2 Gulsanger 1 4 1 2 Gresshoppesanger 1 Buskskvett 3 2 3 1 4 Rødstrupe 1 Steinskvett 1 Måltrost 1 1 1 3 Gråtrost 1 1 Svarttrost 3 2 Rødvinge 3 3 1 Fuglekonge 1 1 Kjøttmeis 1 2 Blåmeis 1 Løvmeis 1 2 Granmeis 1 Grønnfink 3 1 8 4 Bokfink 1 19 7 11 2 16 Sivspurv 5 7 1 6 SUM 61 69 106 68 64 90 31

Figur 4.7. Lokalisering av registrerte fugler den 1.6 32

Figur 4.8. Lokalisering av registrerte fugler den 6.6 33

Figur 4.9. Lokalisering av registrerte fugler den 25.6 34

4.2.3 Vurdering Registreringene i 2010 viser at naturreservatet og tilgrensende områder samlet sett huser et stort artsutvalg i hekketiden. Lokaliteten huser et variert utvalg med våtmarksfugl i hekketiden, men antall individer er likevel noe begrenset. Funnet av syngende gresshoppesanger (rødlistet VU) fremheves spesielt, da dette viser at naturreservatet har habitater for spesielt krevende arter. Lokaliteten må ellers til en viss grad ses i sammenheng med omgivelsene, spesielt overgangene til fuktig beitemark, natureng og krattskog. Buskskvett og heipiplerke finnes blant annet i overgangen mellom reservat og brakke arealer utenfor verneområdet. Lokalitetens betydning og verdi Som hekkeområde har naturreservatet lokal eller regional betydning for de fuglene som er knyttet til området. Unntaket er gresshoppesanger, som er en fåtallig hekkeart i Norge. Den rødlistede strandsnipen (NT) er ellers en vanlig hekkefugl her. Det synes å være en viss utskiftning av vannfugl ved lokaliteten, noe som peker på lokalitetens betydning som næringsområde. Observasjonen av storlom (rødlistet VU) vitner om at naturreservatet benyttes som næringsområde for par som hekker andre steder. De tilgrensende områdene til naturreservatet består i stor grad av skog og kulturlandskap. Disse områdene huser en variert spurvefuglfauna, som likevel er noenlunde representativt for distriktet. Det er ellers bra forekomsten av buskskvett i visse grenseområder mellom naturreservatet og tilgrensende områder. Arten er gjerne knyttet til områder som er i dårlig hevd og/eller fuktige enger og myr med innslag av busker. Slike habitater finnes ved Skor naturreservat. Da buskskvett har hatt en negativ bestandsutvikling i jordbrukslandskapet over store områder, er slike områder verd å ta vare på. Skor naturreservat er det av de fire våtmarksområdene på land der det ble registrert færrest arter i og ved vannet. Dette kan delvis forklares med områdets noe begrensede utstrekning, men også landskapets utforming (smal dalgang) kan ha betydning her. Videre er det nok slik at mangfoldet av habitater i og nær naturreservatet er noe mer begrenset enn ved de andre lokalitetene. Viktige soner Det er vanskelig å avgrense viktige soner for fugl i Skor naturreservat, da områdene flyter litt over i hverandre. De soner som er avmerket på figur 4.10 er derfor ikke absolutte, men de synes likevel å fremheve seg som de områder der tettheten av våtmarksfugl var noe høyere enn ellers. Der det er naturlig å inkludere tilgrensende arealer er dette gjort. 35

Figur 4.10. Viktige soner for fugl i Skor naturreservat 36

4.3 Sørværet naturreservat 4.3.1 Telleforhold Sørværet naturreservat ble undersøkt den 2.6, 7.6 og 22.6. Takseringsruta som ble benyttet fremgår av figur 4.11. Værforholdene var stort sett bra under alle takseringene, som det fremgår av tabell 4.5. Tabell 4.5. Data om værforhold og taksering for Sørværet naturreservat Takseringsperiode Teller Værforhold Observasjonsforhold Dato Tidspunkt Overskyet, laber frisk bris. Dårlige 2.6 04.00 09.30 Toralf Tysse Opphold Klarvær, stille svake vinder Gode 7.6 04.00 10.30 Leif Appelgren Klarvær/lett skyet, stille svake Gode 22.6 04.00 09.20 Toralf Tysse vinder Figur 4.11. Beliggenhet av takseringsrute for Sørværet naturreservat 4.3.2 Resultater I tabell 4.6 er det en oversikt over antall individer pr. fugleart som ble registrert innenfor og utenfor Sørværet naturreservat under takseringene. Figur 4.12 4.14 viser hvor fuglene ble registrert innenfor verneområdet de aktuelle dagene. 37

Tabell 4.6. Registrerte fuglearter og individer under tellingene av Sørværet naturreservat Begrepet inne betyr innenfor verneområdet, mens ute betyr utenfor verneområdet 2. juni 7. juni 22. juni Art/dato Inne Ute Inne Ute Inne Ute Sangsvane 1 Stokkand 1 Siland 2 19 21 Havørn 1 1 Orrfugl 1 1 Tjeld 1 1 3 Storspove 1 1 Rødstilk 2 Enkeltbekkasin 2 6 4 1 Strandsnipe 4 7 2 Fiskemåke 2 2 1 Sildemåke 1 Svartbak 2 7 Gråmåke 40 2 Låvesvale 2 Heipiplerke 30 5 67 7 60 11 Linerle 1 Ravn 1 Kråke 2 4 5 Jernspurv 1 1 1 Løvsanger 9 7 5 Tornsanger 1 Sivsanger 1 1 Møller 1 1 Rødstrupe 1 Gråtrost 2 Svarttrost 5 3 6 Fuglekonge 1 Toppmeis 1 2 Grønnfink 1 1 Gråsisik 3 1 Tornirisk 1 Sum 64 9 161 7 133 15 38

Figur 4.12. Lokalisering av registrerte fugler den 2.6 39

Figur 4.13. Lokalisering av registrerte fugler den 7.6 Figur 4.14. Lokalisering av registrerte fugler den 22.6 4.3.3 Vurdering Ornitologisk sett vurderes den undersøkte delen av Sørværet naturreservat å ha en triviell hekkefuglfauna. Området har en likevel en relativt bra tetthet av hekkende heipiplerke, og havørn hekker her. Det øvrige fuglelivet fremheves ikke som spesielt, selv om det er et visst innslag av måker, vadefugl og ender her. Lokaliteten vektes derfor med kun lokal betydning, men hekkeplassen for havørn har middels verdi. 40

4.4 Digernesvatnet naturreservat 4.4.1 Telleforhold Digernesvatnet naturreservat ble undersøkt den 4.6, 9.6 og 24.6. Takseringsruta som ble benyttet fremgår av figur 4.15. Værforholdene var stort sett bra under alle takseringene, som det fremgår av tabell 4.7. Tabell 4.7. Data om værforhold og taksering for Digernesvatnet naturreservat Takseringsperiode Teller Værforhold Observasjonsforhold Dato Tidspunkt 4.6 03.50 07.15 Toralf Tysse Klart, stille Gode 9.6 04.00 09.00 Leif Appelgren Klart, stille Gode 24.6 03.30 07.00 Toralf Tysse Klart/lett skyet, stille Gode Figur 4.15. Beliggenhet av takseringsrute for Digernesvatnet naturreservat 4.4.2 Resultater I tabell 4.8 er det en oversikt over antall individer pr. fugleart som ble registrert innenfor og utenfor Digernesvatnet naturreservat under takseringene. Figur 4.16 4.18 viser hvor fuglene ble registrert innenfor verneområdet de aktuelle dagene. 41

Tabell 4.8. Registrerte fuglearter og individer under tellingene av Digernesvatnet naturreservat Begrepet inne betyr innenfor verneområdet, mens ute betyr utenfor verneområdet. Rødlistede arter er merket med rødt 4. juni 9. juni 24. juni Art/dato Inne Ute Inne Ute Inne Ute Storlom 3 4 1 Smålom 1 Hegre 1 2 1 Sangsvane 2 Kanadagås 1 2 Kvinand 1 Laksand 1 Stokkand 6 4 Krikkand 8 10 7 Toppand 8 2 Brunnakke 7 2 2 Orrfugl 1+ 2 Vipe 3 Småspove 1 Strandsnipe 8 10 24 1 Gluttsnipe 2 1 Rødstilk 9 4 Enkeltbekkasin 2 1 Grønnstilk 1 Fiskemåke 5 2 2 Svartbak 1 Gjøk 2 3 1 Hvitryggspett 1 Trepiplerke 9 7 10 Heipiplerke 1 2 3 1 Linerle 1 5 7 1 Stær 1 9 1 Ravn 1 1 Skjære 3 Jernspurv 2 1 2 Rødstrupe 1 Rødstjert 2 1 Gråtrost 2 15 2 2 3 Svarttrost 1 2 Rødvinge 2 5 1 9 6 Måltrost 2 1 Granmeis 2 9 Toppmeis 1 1 Kjøttmeis 3 4 4 Toppmeis 1 Løvsanger 4 44 4 68 2 42 Gulsanger 2 3 3 Grå fluesnapper 1 Dompap 1 Bokfink 1 8 2 19 9 Grønnfink 3 3 Bjørkefink 1 3 Grønnsisik 2 3 3 Gråsisik 1 2 1 Sivspurv 2 4 3 4 1 SUM 63 101 60 144 66 112 42

Figur 4.16. Lokalisering av registrerte fugler den 4.6 43

Figur 4.17. Lokalisering av registrerte fugler den 9.6 44

Figur 4.18. Lokalisering av registrerte fugler den 24.6 45

4.4.3 Vurdering I juni 2010 ble det samlet sett registrert et bra mangfold av hekkende og næringssøkende våtmarksfugler i Digernesvatnet naturreservat. Det meste av vannet mangler imidlertid viktige soner for hekkende våtmarksfugl, og tettheten av fugl i vannet er lav. Digernesvatnet synes imidlertid å være et viktig næringsområde for storlom (rødlistet VU), som ble registrert under to av besøkene ved lokaliteten. Videre er det bra tetthet av strandsnipe (rødlistet NT) langs vannet. Sørenden av Digernesvatnet fremheves som den desidert viktigste delen av vannet for våtmarksfugl Dette området huser et variert utvalg av hekkende andefugl og vadere, og er sårbart for forstyrrelse i hekketiden. Det er stort sett ingen klar sammenheng mellom forekomstene av fugl i vannet og de tilgrensende arealer til reservatet. Spurvefugler som hekker utenfor vannet vil likevel trolig til en viss grad benytte strandområdene til næringssøk. Forekomstene er imidlertid neppe knyttet til tilgrensende områdene på grunn av nærheten til Digernesvatnet. For våtmarksfugl er det trolig en noe klarere forbindelse begge veier. Våtmarksfugl ble blant annet sett under næringssøk på dyrka mark ved vannet. Videre må det antas at vannfugler som hekker utenfor vannet til en viss grad søker næring i Digernesvatnet. Storlom og smålom synes å være typiske eksempler her. Lokalitetens betydning og verdi Digernesvatnet naturreservat vurderes som et regionalt viktig område for våtmarksfugl i hekketiden. I denne vurderingen ligger det både lokalitetens betydning som hekkeområde og/eller som næringsområde for mange vanlige og noen få sjeldne arter. Selv om det primært er sørenden av vannet som er viktig for våtmarksfugl, er det naturlig å se hele vannet i en større sammenheng. Størrelsen og utformingen av vannet i kombinasjon med lite forstyrrelser har betydning for det fuglelivet som er knyttet til sørenden av vannet. Dette går blant annet på bufferarealer i forhold til forstyrrelseskilder. Viktige soner I teksten ovenfor er elvedeltaet ved sørenden av Digernesvatnet fremhevet som den viktigste enkeltlokaliteten for våtmarksfugl i vannet. Betydningen av denne lokaliteten må til en viss grad ses i sammenheng med de tilgrensende, grunne områdene øst for innløpet av elva. Hele dette området er inkludert på figur 4.19. I den øvrige delen av vannet hekker spredte forekomster av strandsnipe, sivspurv, rødstilk og trolig også gluttsnipe. Videre er vannet et viktig næringsområde for storlom, og smålom ble også registrert. Vannet vurderes også som et meget egnet hekkeområde for storlom, men det ble ikke dokumentert hekking i 2010. 46

Figur 4.19. Avgrensing av viktige soner for våtmarksfugl 47

4.5 Aksevatnet dyrelivsfredning 4.5.1 Telleforhold Digernesvatnet naturreservat ble undersøkt den 31.5, 5.6 og 21.6. Takseringsruta som ble benyttet fremgår av figur 4.20. Værforholdene var stort sett bra under alle takseringene, som det fremgår av tabell 4.9. Tabell 4.9. Data om værforhold og taksering for Aksevatnet naturreservat Takseringsperiode Teller Værforhold Observasjonsforhold Dato Tidspunkt 31.5 04.05 08.10 Toralf Tysse Klart, stille Gode 5.6 04.00 10.00 Leif Appelgren Stort sett klart, stille - svake vinder Gode 21.6 04.10 07.50 Toralf Tysse Klart, stille Gode Figur 4.20. Beliggenhet av takseringsrute for Aksevatnet naturreservat 4.5.2 Resultater I tabell 4.10 er det en oversikt over antall individer pr. fugleart som ble registrert innenfor og utenfor Skor naturreservat under takseringene. Figur 4.21 4.23 viser hvor fuglene ble registrert innenfor verneområdet de aktuelle dagene. 48

Tabell 4.10. Registrerte fuglearter og individer under tellingene av Aksevatnet dyrelivsfredning Begrepet inne betyr innenfor verneområdet, mens ute betyr utenfor verneområdet 31. mai 5. juni 21.jun Art/dato Inne Ute Inne Ute Inne Ute Smålom 1 Sangsvane 2 Kanadagås 7 8 7 4 Stokkand 6 6 7 Krikkand 3 2 1 Toppand 11 10 14 Kvinand 8 13 3 Siland 2 1 Heilo 1 Tjeld 1 Enkeltbekkasin 1 2 Strandsnipe 10 2 4 11 Fiskemåke 1 1 1 4 Ringdue 1 Gjøk 2 1 Låvesvale 1 1 Heipiplerke 4 9 Trepiplerke 1 1 Linerle 3 1 2 2 Tornskate 1 Stær 1 3 7 Kråke 1 1 Skjære 1 Gjerdesmett 2 Jernspurv 2 5 1 2 5 Munk 1 12 2 6 1 8 Gransanger 5 11 1 Gulsanger 1 10 3 3 1 6 Løvsanger 15 30 16 21 15 18 Sivsanger 5 1 9 4 5 Gresshoppesanger 2 1 Grå fluesnapper 2 1 Rødstrupe 6 1 4 8 Buskskvett 2 2 4 Gråtrost 2 2 2 17 Rødvinge 1 4 1 1 1 4 Svarttrost 1 2 3 11 2 6 Måltrost 1 4 4 4 2 4 Stjertmeis 1 1 Kjøttmeis 1 1 3 3 Blåmeis 1 1 Granmeis 1 Løvmeis 2 Spettmeis 4 Gråsisik 1 2 2 2 Grønnfink 4 2 2 4 Bokfink 3 13 1 9 2 21 Dompap 1 Gulspurv 1 4 Sivspurv 8 2 12 5 5 2 SUM 90 122 95 98 85 156 49

Figur 4.21. Lokalisering av registrerte fugler den 31.5 50

Figur 4.22. Lokalisering av registrerte fugler den 5.6 51

Figur 4.23. Lokalisering av registrerte fugler den 21.6 4.5.3 Vurdering Med grunnlag i undersøkelsene i juni 2010, huser Aksevatnet samlet sett et relativt stort mangfold med våtmarksfugler i hekketiden. Antallet individer av hver art er ikke spesielt stort, men det er artsmangfoldet som fremheves. Av andefugl hekker kanadagås, stokkand, krikkand og toppand i vannet, mens kvinand, siland og sangsvane ble sett næringssøkende. Vadefuglene enkeltbekkasin og strandsnipe (rødlistet NT) hekker med flere par, og fiskemåke er også knyttet til vannet i hekketiden. Videre er det flere par med sivspurv og sivsanger som hekker ved vannet. Den sjeldne gresshoppesangeren (rødlistet VU) ble registrert med par, og det antas at arten hekker her. 52

I det tilgrensende skog- og kulturlandskap til Aksevatnet er det i hovedsak spurvefugler som hekker. Artsmangfoldet er samlet sett meget variert, og de fleste arter som er knyttet til landsdelen er her representert. En krevende art som gulsanger er vanlig flere steder. Videre ble tornskate (rødlistet NT) registrert med hekkeatferd like utenfor og sør for vernområdet. Dette er en art som er sjelden hekkefugl i fylket. Det ble ikke registrert noe videre utveksling av fugl mellom Aksesvatnet og tilgrensende arealer. Det må antas at vannet kan være et viktig næringsområde for noen småfuglarter som hekker ved vannet. Typiske arter her er linerle og svaler, men også andre fuglearter kan søke til vannets strandsone for søk etter næring. Videre er det sannsynlig at vannfugl som hekker andre steder i distriktet kan søke næring i vannet. Lokalitetens betydning og verdi Aksevatnet vurderes som et regionalt viktig område for våtmarksfugl i hekketiden. Vannet hever seg over det lokalt viktige gjennom et bra artsmangfold og arter som er sjeldne i regionen. Viktige soner To delområder i Aksevatnet fremheves (figur 4.24). Det viktigste området for våtmarksfugl ligger nordøst i vannet. Her er det en utbuktning av vannet med frodig vannvegetasjon og tilgrensende belter med siv og takrør. Utenfor dette beltet er det arealer med skog og dyrka mark. I dette grenseområdet ligger også dyrka mark som er i dårlig hevd, og som har et forsumpningspreg. Nettopp her, ved overgangen mellom kantvegetasjonen til vannet og dyrka mark, er det en spesielt viktig sone for arter som buskskvett, sivsanger og gresshoppesanger. I bukta ble det ellers registrert sangsvane (ikke hekking) stokkand (unger sett), krikkand, kanadagås (unger), toppand, enkeltbekkasin og fiskemåke (rødlistet NT). Lokaliteten vurderes i seg selv som regionalt viktig. I den sørlige delen av vannet ligger det en grunn mudderbukt som er avgrenset av holmer utenfor. I dette området er det også partivis med velutviklet vannvegetasjon. Området synes å være et lokalt viktig hekkeområde for sivspurv og strandsnipe, krikkand og stokkand, samt at kanadagås hekker her. Dette områdets betydning vurderes å være mer lokal, men området fremheves likevel. På østsiden av Aksevatnet ligger det flere bukter som ble hyppig benyttet av et fåtall ender i juni 2010. Kvinand, toppand, krikkand og stokkand ble regelmessig sett her, men også strandsnipe benytter disse lokalitetene. Sistnevnte antas å hekke her. Vestsiden av Aksevatnet vurderes som lite viktig for våtmarksfugl. 53

Figur 4.24. Avgrensing av viktige soner for våtmarksfugl i Aksevatnet dyrefredningsområde 5 OPPSUMMERING Undersøkelsene av hekkende fugl i fem verneområder for våtmark i Sogn og Fjordane sommeren 2010 kan oppsummeres på følgende måte: 54

- Undersøkelsene representerer kun en forsommer situasjon, men skal gi et godt bilde av den romlige fordelingen av hekkende fugl og artsutvalget ved den enkelte lokalitet. - Fire av lokalitetene vurderes å ha regional betydning som hekkeområder for våtmarksfugl. Den undersøkte delen av Sørværet naturreservat har mer lokal verdi. - Med unntak av gresshoppesanger (rødlistet NT), ble det ikke registrert noen spesielt sjeldne hekkearter på noen av lokalitetene. Storlom, fiskemåke, strandsnipe, makrellterne og hettemåke er ellers rødlistede arter som ble registrert inne i et eller flere av verneområdene. - Våtmarksfugl er ujevnt utbredt på alle de undersøkte lokalitetene. Viktige soner er fremhevet. - Det bør gjennomføres undersøkelser til andre årstider for bedre å få belyst lokalitetens samlede verdi. - Med unntak av Sørværet naturreservat, ble det i liten grad registrert utveksling av fugl mellom naturreservatene og tilgrensende områder. Selv om våtmarksområdene har betydning for fugl i tilgrensende områder, må de likevel ses på som relativt avgrensede områder. Samtidig må det presiseres at forekomstene av fugl i naturreservatene ikke kan ses adskilt fra omgivelsene. Tabell 5.1 gir en oversikt over våtmarksfugler som ble registrert innenfor verneområdene i 2010. Tabell 5.1. Sammenstilling av hekkestatus for våtmarksfugl basert på undersøkelsene i 2010 Figurforklaringer: H = dokumentert hekking, h = hekkeatferd, x = registrert uten hekkeatferd, p = registrert på potensiell hekkelokalitet Art/område Sørværet Digernesvatnet Aksevatnet Skor Askvika Storlom p x x Smålom x Gråhegre x x x x Sangsvane x x x Kanadagås H H p Gravand H Stokkand x x H h H Brunnakke p Krikkand H H H x Siland h x x Laksand x x x Kvinand x x x Sandlo p Tjeld h x h Storspove p x Rødstilk p h h Gluttsnipe h Grønnstilk p Myrsnipe x Temmincksnipe x Strandsnipe h h h H h Enkeltbekkasin H h h h h Svartbak h x h Gråmåke x x Sildemåke x x Fiskemåke p H p h h Hettemåke x Makrellterne x Sivsanger h h h Gresshoppesanger h h h Sivspurv h h h 55

6 REFERANSER Artsdatabanken; http://www.artsdatabanken.no Artskart; http://artskart.artsdatabanken.no Mijøstatus for Sogn og Fjordane; http://sognogfjordane.miljostatus.no Naturbasen; http://dnweb12.dirnat.no 56