S.nr. 13/6079 4. februar 201 4 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Borgen vest Ullensaker kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
Innhold Innledning... 2 Landskap og kulturmiljø... 5 Berørte gårder... 5 Faste funn/løsfunn... 6 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 6 Metode... 8 Overflateregistrering... 8 Maskinell sjakting... 8 Undersøkelsen... 8 Funn... 9 1
Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av Borgen vest på gbnr. 45/1,66 og gbnr. 47/1 i Ullensaker kommune, til boligformål. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Marianne Bugge Kræmer 14. mai 2013 og av Ida Wankel 22. november 2013. Det ble ikke registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. Det ble benyttet to dagsverk i felt og ett dagsverk til for- og etterarbeid, til sammen tre dagsverk. I samband med registreringen ble det benyttet gravemaskin i fem timer. Maskinfører var Erik Haugen for Haugen og Lund AS. Foto 1: Planområdets nordre del, sett mot sørvest. 2
Kart 1: Oversikt over planområdets lokalisering. 3
Kart 2: Oversikt over planområdet (i sort stiplet linje) og nærliggende kulturminner (i rødt). 4
Landskap og kulturmiljø Planområdet dekker et 80 dekar stort område. Det består i hovedsak av kupert utmark bevokst med barskog, men også et lite område dyrket mark og et veistykke i sørvest. Landskapet rundt preges av en slik sammensetning av kupert utmark og dyrket mark, foruten en liten tettbebyggelse i kant med planområdet i sør. E16 strekker seg øst-vest en kilometer mot sør. E6 og tettstedet Kløfta ligger fire kilometer mot sørvest. Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen: ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CS049-5-1 45 Oppen nedre 1 Oppen nedre, 66 - CS049-5-1 47 Børgen store 1 Børgen store Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavn Gården Oppen nedre nevnes første gang i et diplom i 1279. Navnet er sammensatt av to ledd; opp og vin. Første ledd, Opp-, spiller på Oppgarden, altså den øvre gården. Annet ledd, -vin, betyr naturlig eng eller beitemark. Slike gårdsnavnsendelser var vanlig i bruk i perioden år 0 til 800 e.kr. Gården Børgen store er første gang nevnt i skriftlige kilder i et diplom fra 1326. Også her er navnet sammensatt med annet ledd vin. Første ledd er borg, og navnet kan ifølge Rygh spille på en høyderygg eller fjelltopp som gården ble bygget på eller ved. 5
Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s.311 45. 46. Oppen nedre og øvre. Udt. ó2ppi. -- Vpyn (Nom.) DN. II 19, 1279 i Vppini DN. V 127, 1343 (øvre) RB. 220. (nedre) RB. 437. Oppeene NRJ. I 13. Vpenn St. 92. Oppenn 1578. Oppen 1594.1/1, 1/4. Oppen 1666. (2 Gaarde) 1723. Uppin, Opgaarden, sms. af upp og vin. b.2, s.312 47. 48. Børgen store og lille. Udt. bø2rje. -- i Byrghyni DN. XI 20, 1326 a Byrghini DN. II 155, 1331 i Byrghiene (østre) DN. XV 29, 1389 i Byrgini RB. 112. 220. i Byrghini (nordre) ">RB. 417. (østre) RB. 439. Byriene 1520. Børøøn NRJ. I 13. Børrienn St. 92. Byrgenn 1578. Byrgen 1594.1/1, 1/4. Børgen 1666. (2 Gaarde) 1723. Byrgin, sms. af borg f. og vin (Indl. S. 44) RB er rødebok Faste funn/løsfunn Det er kjent flere automatisk fredete kulturminner og løsfunn fra nærområdet. Blant annet er det kjent flere gravminner fra jernalder, et funnsted for øks fra yngre steinalder, og et jernvinneanlegg fra førreformatorisk tid. De nærmeste funnene er listet i tabellen under. ID-nr. Funntype Datering Gbnr./-navn Avstand fra planområdet ID61612 ID61617 Gravminne: «Kjempehaugen» Funnsted: Skafthullsøks av bergart Jernalder Yngre steinalder 45/2, 8 Oppen nedre 46/5 Oppen øvre 340 meter vestnordvest for planområdet 48/7 Børgen lille 175 meter øst for planområdet ID137767 Gravminne Jernalder 46/ Oppen øvre vest for planområdet Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er ikke kjent oldsaksfunn innenfor planområdet, men fra en av matrikkelgårdene, gnr. 47 Børgen store, er det kjent flere oldsaksfunn; en skafthullsøks fra yngre steinalder med ID-nr 61617 i Askeladden og C-nr 31105 i museets tilvekstkatalog, en meisel eller øks i flint fra yngre steinalder med C-nr 55 og et tveegget sverd fra yngre jernalder med C-nr 203. 6
C- nr./r. nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog 31105 Meget vakker og velformet skafthulløks av stein med firkantet tverrsnitt. Eggen noe skrå, skarpslipt. Nakken rett med slagmerker. Undersiden er plan, på oversiden svakt opphøyete, avrundete kanter og midtribbe. St. lengde 20,6 cm, st. bredde 6,4 cm,eggens lengde 7 cm. Innlevert av Olav Bråten, Algarheim, Ullensaker. Depositum i Ullensaker Bygdemuseum. 55 Meisel eller Øxe af Flint, 15 cm. lang, lig NO. 19. Næsten helt sleben paa Bredsiderne, men kun ubetydeligt paa Smalsiderne. Funnsted Gnr. 47 Børgen store og gnr. 48 Børgen lille F. dypt i jorden under gravningsarbei der i Borgenfjellet på Borgen (g.nr. 47 og 48), Ullensaker k., Akershus fk. Gnr. 47 Børgen store F. paa Børgen i Ullensaker k., Akershus fk. Datering Illustrasjon Yngre steinalder Yngre steinalder 203 Et Sværd af Jern, Brudstykke i det Hele 23 Tr. langt, men den yderste Del af Klingen, samt Knappen eller Hjaltet er borte; Klingens største Brede er 2 Tr.; det egentlige Haandfangs Længde 4 Tr.; Klingen har været tveegget; Formen af det Hele ligner Nr.117. Gnr. 47 Børgen store Sværdet er fundet i en Gravhøi paa Gaarden Børgen i Ullensaker k. (Gravfund fra yngre Jernalder. Børgen i Ullensaker). Yngre jernalder 7
Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker da skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Utmarksområdet ble overflateregistrert i mai 2013. I november ble det sjaktet maskinelt innenfor området med dyrket mark. Det ble anlagt to sjakter av ca tre meters bredde og rundt 250 meters lengde. Matjordslaget varierte fra 20 til 50 cm tykkelse. Undergrunnen varierte fra leire i bunnen helt i vest, til rødbrun morenegrus og stedvis grågul sand i hellinga og på flaten på toppen i øst. På marka har det for ikke lang tid tilbake stått skog, og det var spor etter brente røtter og rotvelter i undergrunnen. 8
Foto 2: Sjakting i dyrket mark. Sett mot øst. Kart 3: Oversikt over sjaktene. Funn Det ble ikke gjort noen funn under registreringen. 9