Detaljreguleringsplan for Laksfors massetak

Sveiva AB Detaljreguleringsplan for Laksfors massetak Konsekvensutredning Luftforurensning og støvspredning 2015-08-14

J02 2015-08-14 For bruk KJB IW SOFRA D01 2015-06-01 For kommentar hos oppdragsgiver KJB IW SOFRA Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim 2015-05-12 Side 2 av 25

Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Lokalisering 5 1.3 Kommuneplanen og reguleringsplaner 6 1.4 Innhold og avgrensning 7 1.5 Alternativer som skal utredes 7 1.5.1 0-alternativ 7 1.5.2 Utbyggingsalternativet 7 2 Tiltaksbeskrivelse 8 3 Metode og datagrunnlag 11 3.1 Metodisk tilnærming 11 3.2 Datainnsamling 11 3.3 Støvutslipp fra masseuttak 12 3.4 Meteorologi og Lokalklima 13 3.4.1 Meteorologiske forhold 13 3.4.2 Topografi og vind 13 4 Lovkrav, grenseverdier og retningslinjer 16 4.1 Forurensningsforskriften kapitel 30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel 16 4.2 Forurensningsforskriften kapitel 24 Forurensninger fra asfaltverk 17 4.3 Lokal luftkvalitet 18 5 Vurdering av luftforurensning 20 5.1 0-alternativet 20 5.2 Utbyggingsalternativet 20 5.2.1 Asfaltverk 20 5.3 Masseuttak 21 6 Omfang og konsekvens 22 7 Avbøtende tiltak 23 7.1.1 Reduksjon av støvutslipp og støvflukt 23 7.1.2 Skjerming 23 7.1.3 Skorsteinshøyde 24 7.1.4 Lukt 24 7.1.5 Måling og beregning av utslipp 24 8 Referanser 25 2015-05-12 Side 3 av 25

Sammendrag I Grane kommune er det etablert masseuttak av ulike størrelse gjennom mange år. De fleste masseuttak har godkjente driftsplaner som regulerer virksomheten. Kommunen ønsker at bestemmelsene i kommuneplanens arealdel skal bidra til å regulere gamle og nye masseuttak slik at det er mulig å ivareta ulike samfunnshensyn og også sørge for en tilbakeføring av områdene etter endt drift. Deler av det aktuelle uttaksområdet for masser ligger i kommuneplanens arealdel som områder for råstoffutvinning, R11. Området ligger rett øst for E6 og sørøst for Laksforsen med Laksfors Turistcafe. Framtidig virksomhet vil bestå av avskoging og avdekking av berg og grusforekomster, boring, sprengning, knusing, sortering, vasking av materiale, asfaltproduksjon, lagring av rene løsmasser, lagring og innblanding av salt i strøsand, betongproduksjon og transport. Ved avsluttet drift skal rene masser tilføres området for å kunne forme terrenget og sikre revegetasjon. Sammenlignet med 0-alternativet vil utbyggingsalternativet øke driftsomfanget og antall transporter til og fra anlegget. I tillegg vil det bli etablert et asfaltverk på planområdet. Et slikt anlegg er ikke på området i dag og vil bidra til økt luftforurensning i området og også være en mulig kilde til luktutslipp. Konsekvensen for områdets lokale luftkvalitet vurderes til liten negativ konsekvens forutsatt avbøtende tiltak. Etablering og drift av massetak og asfaltverk er regulert i forurensingsforskriftens kapittel 30 og 24. Det forutsettes at både massetaket og asfaltverket etableres og driftes etter bestemmelsene i forurensingsforskriften. Da vil den forventede økte luftforurensningen til omgivelsene, sammenlignet med 0-alternativet, kunne minimeres til tross for økt driftsomfang. Det forutsettes at terreng- og vegetasjonsskjermingen mot omgivelsene beholdes samt aktivt bruk av utslippsreduserende tiltak slik at alle lovpålagte krav til luftkvalitet hos nærmeste eller mest berørte nabo overholdes. Utvidelsen av massetaket og etablering av asfaltverk forventes altså ikke å medføre omfattende negative virkninger på naboene dersom avbøtende tiltak som vanning, vegetasjonsskjerming og rensing av utslipp fra asfaltverket iverksettes. 2015-05-12 Side 4 av 25

1 Innledning 1.1 BAKGRUNN I Grane kommune er det etablert masseuttak av ulike størrelse gjennom mange år. De fleste masseuttak har godkjente driftsplaner som regulerer virksomheten. Kommunen ønsker at bestemmelsene i kommuneplanens arealdel skal bidra til å regulere gamle og nye masseuttak slik at det er mulig å ivareta ulike samfunnshensyn og også sørge for en tilbakeføring av områdene etter endt drift. Deler av det aktuelle uttaksområdet for masser ligger i kommuneplanens arealdel som områder for råstoffutvinning, R11. Området ligger rett øst for E6 og sørøst for Laksforsen med Laksfors Turistcafe. Denne rapporten vurderer konsekvensen av tiltaket for luftforurensning og områdets lokale luftkvalitet. 1.2 LOKALISERING Tiltaksområdet ligger rett øst for E6 ved Laksfors, omtrent 12 kilometer nord for Trofors sentrum og 25 kilometer sør for Mosjøen. Området er vist i Figur 1. 2015-05-12 Side 5 av 25

Figur 1: Kartutsnittet viser tiltaksområdets beliggenhet (blå sirkel) ved Laksfors. 1.3 KOMMUNEPLANEN OG REGULERINGSPLANER I Grane kommune er det etablert masseuttak av ulike størrelse gjennom mange år. De fleste masseuttak har godkjente driftsplaner som regulerer virksomheten. Kommunen ønsker at bestemmelsene i kommuneplanens arealdel skal bidra til å regulere gamle og nye masseuttak slik at det er mulig å ivareta ulike samfunnshensyn og også sørge for en tilbakeføring av områdene etter endt drift. Gjeldende kommuneplan for Grane kommune ble vedtatt 13. februar 2013 og gjelder for perioden 2013-2023. I kommuneplanens arealdel er deler av planområdet avsatt til råstoffutvinning R 11. Fylkesmannen fremmet innsigelse til at dette området er avsatt til råstoffutvinning. Grane kommune har imidlertid valgt å ikke ta innsigelsen til følge. Området er derfor inntil videre unntatt rettsvirkning. Omkringliggende områder er avsatt til LNFR-område (landbruk, natur, friluftsliv og reindrift). Planområdet er i dag uregulert. 2015-05-12 Side 6 av 25

1.4 INNHOLD OG AVGRENSNING Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger. I planprogrammet er utredningsomfanget for forurensning gitt for støy og støv sammen. Se Tabell 1. Utredningsomfang for støv og utslipp fra asfaltverk er ikke nærmere beskrevet. Tabell 1: Utredningsomfang definert i planprogrammet. Utredningstema Utfordring Innhold og omfang Metode Forurensning (støy og støv) Uttak av masser medfører økning av støy og forurensing i form av støv. Nye tiltak, råstoffutvinning med tilhørende anlegg (knuse- og asfaltverk) vil være ny kilde til støy og støv. Fra før er elva Vefsna/ Laksforsen og E6 støykilde for nærmeste bebyggelse. Det må foretas vurderinger av støy fra nye tiltak i planområdet og eventuelt for samlet støy i området. Det skal utarbeides støysonekart (beregnet støy) iht Miljøverndepartementets retningslinje T- 1442. Eventuelle behov for å tilfredsstille gjeldende normer skal beskrives og aktuelle tiltak skisseres. Utredningen er avgrenset til lovverkets krav til drifta av asfaltverk, massetak og lokal luftkvalitet. 1.5 ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES 1.5.1 0-alternativ Vurderingen av konsekvenser gjøres opp mot 0-alternativet som er dagens situasjon i planområdet. 1.5.2 Utbyggingsalternativet Utbyggingsalternativet omfatter en utvidelse av massetaket og etablering av asfaltverk, som beskrevet under kap. 2 Tiltaksbeskrivelse. 2015-05-12 Side 7 av 25

2 Tiltaksbeskrivelse Området R11 ligger rett øst for E6 ved Laksfors, omtrent 12 kilometer nord for Trofors sentrum og 25 kilometer sør for Mosjøen. Området tilhører eiendom med gnr/bnr. 38/2, Laksfors Øvre. Områdene ligger nær E6 som gir kort transportavstand og lav miljøbelastning. Det er svært lite bebyggelse i området, og kun få boliger som vil kunne bli direkte berørt av tiltaket. Planområdet er vist i Figur 2. Nærmeste nabo er vist med rød ring. R11 er i drift med uttak av løsmasser/grus, og det er her tatt ut ca. 25 000-30 000 tonn, tilsvarende ca. 15 000-20 000 kubikkmeter løsmasser. Lokaliseringen av uttaksområdene er god i forhold til veg og atkomst, massene har god kvalitet og grunneier har et ønske om å igangsette drift i samarbeid med Svevia. Det aktuelle planområdet er i dag dekket av skog og annen vegetasjon, og det er til dels berg og grus helt i overflaten. Det er også noe jordbruksareal som grenser til planområdet. Området ligger i et reindriftsområde som er i aktiv bruk som beiteområde vår og høst. Konsekvenser for reindriften er utredet i egen rapport. Innenfor planområde, ved dagens grusuttak har kommunen også etablert en slamlagune. Deponiet er inngjerdet og har nødvendige tillatelser for drift. Nærmeste nabo R11 E6 Figur 2: Kartutsnittet viser plangrensen (blå stiplet linje) til tiltaksområdet R11. Nærmeste nabo er vist med rød ring. Uttaksområde for stein Uttaksområde for stein har et areal på ca. 140 000 m 2 og et volum på ca. 3 000 000 m 3 (8 000 000 tonn). Området er i hovedsak skogsmark og hogstfelt i drift. Store deler av området er allerede hugget. De nedre delene av området skjermes for innsyn fra E6 og Vefsna på grunn av 2015-05-12 Side 8 av 25

høydeforskjellen, i tillegg til skogsområder mellom vegen og bruddet. Det er ikke innsyn fra Laksforsen eller Laksfors turistcafe på grunn av skog og terrengformasjoner. Berggrunnen består hovedsakelig av fin- og middelkornet granitt med gode mekaniske egenskaper. Av de undersøkte områdene er dette det som er mest homogent. Materialet kan brukes til alle typer bygg- og anleggsprosjekter. Materialet skal i hovedsak benyttes til vegbygging og vedlikehold, og tilfredsstiller kravene til forsterkningslag, bærelag, slitelag, i tillegg til produksjon av asfalt for høytrafikkerte veger. Virksomheten vil bestå av avskoging og avdekking av berget, boring, sprengning, knusing, sortering, vasking av materiale, asfaltproduksjon og lagring av rene løsmasser. Ved avsluttet drift skal rene masser tilføres området for å kunne forme terrenget og legge til rette for revegetering. Tiltaket innebærer en økning av uttaket i øst- nordøstlig retning, se figur 2. Området mellom grusforekomsten og steinforekomsten har innslag av fuktig mark, torv og myr. Behovet for opplag og øvrige installasjoner vil styre hvorvidt dette området avdekkes og benyttes i driften. Uttaket vil skje i etapper og tilpasses topografien. Bruddet planlegges østover og etter hvert som bruddkanten forflyttes østover vil arealene for anlegg og lagring av masser bli større. Produksjonen vil styres av markedets etterspørsel. Hver etappe planlegges å gå over 10-15 år med et totalvolum 2 800 000 tonn. Det normale årlige uttaket er beregnet til ca. 185 000 tonn. Dette vil medføre ca. 30 transporter per døgn ved normalt uttak. Volumer, utforming og avgrensning av uttaksområdene er per i dag anslag ut i fra dagens situasjon. Endelig beslutning vil skje gjennom planprosessen, og gjennom driftsplaner senere. Uttaksområde for grus Uttaksområdet innenfor dagens grustak R11 har et areal på ca. 140 000 m 2. Det er registrert i NGU s grusdatabase som sand- og grusforekomst 1825.006 Steinbakken. Planlagt uttaksområde for hele uttaksvolumet er ca. 50 000 m 2. Området er i hovedsak skogsmark og hogstfelt i drift. Det er ikke innsyn til dagens grusuttak fra E6 eller fra Laksforsen. Skogområde nord for R11 tenkes bevart/eventuelt med nyplanting for å skjerme best mulig for innsyn og støy. Materialet, grus og sand, består av elvesediment og skredmateriale. Andelen av sand er størst i dagens uttak, og det er forventet at resterende deler av grusforekomsten har varierende kvalitet. Materialet lar seg lett sortere og kan benyttes som strøsand og til sand til bygge- og anleggsvirksomhet og betong. Virksomheten vil bestå av avskoging og avdekking av grusforekomst, sortering, mellomlagring av rene løsmasser, lagring og innblanding av salt i strøsand, betongproduksjon og transport. Ved avsluttet drift skal rene masser tilføres området for å kunne forme terrenget og legge til rette for revegetering. Innenfor området finns i dag en slamlagune med dispensasjon for håndtering av kloakkslam gjennom Grane kommunes driftsenhet. Det er i per i dag ikke avklart framtidig bruk av slamlagunen. Svevia ønsker å ta ut sand og grus så nær slamlagunen som mulig i etappe 1 og når slamlagunen avsluttes vil resterende deler av grusforekomsten tas ut, om det er mulig. 2015-05-12 Side 9 av 25

Figur 3: Foreløpig skisse av uttaksområdet. 2015-05-12 Side 10 av 25

3 Metode og datagrunnlag 3.1 METODISK TILNÆRMING Kravspesifikasjonen til konsekvensutredningene ligger i planprogrammet slik dette er vedtatt av kommunen. I planprogrammet ligger den oppgaven som skal løses i konsekvensutredningen. Formålet med en konsekvensutredning er å belyse virkninger av det planlagte tiltaket for miljø, naturressurser og samfunn slik at virkningene kan tas i betraktning under forberedelse av planen og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Utredningen av luftforurensning er basert på metodikken i veileder for konsekvensutredninger, håndbok V712 som er utarbeidet av Statens vegvesen. Arbeidsbeskrivelse: 1. Beskrivelse av eksisterende situasjon med hensyn på temaet. 2. Beskrivelse av tilgjengelig informasjon om området og gjeldende regelverk/lovkrav. 3. Vurdering av tiltakets omfang og konsekvens. 6. Avbøtende tiltak for å dempe eventuelle ulemper. 3.2 DATAINNSAMLING Datainnsamlingen i forbindelse med en konsekvensanalyse innebærer normalt følgende trinn: gjennomgang av eksisterende datakilder og eventuelle tidligere fagutredninger kontakt med relevante myndigheter, organisasjoner mv beskrivelse av overordnede karakteristiske trekk. 2015-05-12 Side 11 av 25

3.3 STØVUTSLIPP FRA MASSEUTTAK US EPA (Environmental Protection Agency) har utarbeidet en liste med gjennomsnittlige utslippsdata for ulike typer industri og deriblant masseuttak og knusing av stein. Dataene for driftsutstyr i grustaket er hentet fra AP-42, kapittel 11-19 med vedlegg og henvisninger til andre deler av AP-42. Alle oppgitte data er støv som PM10. Oppdragsgiver har oppgitt at uttaket av masse vil være mellom 600 000 og 185 000 tonn per år. Det gir mellom 500 og 1700 tonn per dag. I Tabell 2 er det satt opp utslippsfaktorer fra EPA samt beregnede utslippsfaktorer uten støvdemping for de ulike maskinene. Utslippsfaktorer for anleggsmaskinene med vanningstiltak er gitt i Tabell 3. Tabell 2: Utslippsfaktorer uten vanning Utslippsfaktorer for støv som PM 10 Tall fra EPA 500 tonn/dag 1667 tonn/dag Prosessutstyr/maskiner kg støv/tonn masse kg støv/dag kg støv/dag Knusing 0,0012 0,6 2 Finknusing 0,0075 3,75 12,5 Sortering 0,0043 2,15 7,2 Finsortering 0,036 18 60 Masselagring og arbeid med massehauger (forflytning) 0,17 85 283 Tabell 3: Utslippsfaktorer med vanningstiltak Utslippsfaktorer for støv som PM 10 Tall fra EPA 500 tonn/dag 1667 tonn/dag Prosessutstyr/maskiner kg støv/tonn masse kg støv/dag kg støv/dag Knusing 0,00027 0,1 0,5 Finknusing 0,0006 0,3 1,0 Sortering 0,00037 0,2 0,6 Finsortering 0,0011 0,6 1,8 Masselagring og arbeid med massehauger (forflytning) Har ikke utslippsdata med vanningstiltak 2015-05-12 Side 12 av 25

3.4 METEOROLOGI OG LOKALKLIMA 3.4.1 Meteorologiske forhold De meteorologiske dataene er hentet fra Meteorologisk institutts database. Dataene er fra den meteorologiske stasjonen på Mosjøen lufthavn. Dette er den nærmeste meteorologiske stasjonen til planområdet med observerte vinddata. Vinddataene er presentert i Figur 4: Frekvensfordeling av vind for Mosjøen lufthavn. Figur 4: Frekvensfordeling av vind for Mosjøen lufthavn. Planområdet og området rundt har lokale vindvariasjoner, men dominerende vindretninger i henhold til værstasjonen på Mosjøen lufthavn er vind fra syd og vind fra nord. Sterkest vind fra syd. Gjennomsnittlig vindhastighet er 2,2 m/s. 3.4.2 Topografi og vind Planområdet ligger øst for Vefsna, som følger dalbunnen. Dalen avgrenses av jevne dalsider med bakenforliggende avrundete fjelltopper på mellom 200 og 700 meter. Tregrensen ligger på omtrent 300 meter. Over dette nivået er fjellet bart og har en særegen gråfarge. I den nedre delen av dalsidene og i dalbunnen er det til dels tett granskog med innslag av bjørk. Områder med dyrka mark er konsentrerte til områdene langs E6 og Vefsna. Her ligger også noen gårdstun og enkelte bolighus. 2015-05-12 Side 13 av 25

Terrenget ovenfor og øst for massetaket er vist i Figur 5. Figur 5: Terreng fra grustaket opp dalsiden mot øst. I hovedsak følger vinden i området dalbunnen og elva. Fallvind fra fjellet vil kunne drenere ned mot elva fra øst og ta med seg støv ned vegen til anlegget mot E6. Men massetaket vurderes som godt skjermet av vegetasjon og terreng både for dagens situasjon og framtidig situasjon med utvidelse av tiltaket. Det vil være viktig at en terreng- og vegetasjonsbarriere står igjen mot omgivelsene for hindre støvflukt fra virksomheten. Hovedvindretningene for planområdet er vist i Figur 6. 2015-05-12 Side 14 av 25

Figur 6: Planområdet sett ovenfra. Hovedvindretningene tegnet inn med blå piler. 2015-05-12 Side 15 av 25

4 Lovkrav, grenseverdier og retningslinjer 4.1 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN KAPITEL 30, FORURENSNINGER FRA PRODUKSJON AV PUKK, GRUS, SAND OG SINGEL Driften av stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel er regulert gjennom forurensingsforskriftens kapittel 30. Krav til skjerming Stasjonære virksomheter skal anlegges slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjon i størst mulig grad vil skjerme aktivitetene i bruddet og hindre direkte innsyn fra naboer. Mobile/midlertidige virksomheter skal skjermes mot innsyn og støy med voller/lagerhauger etter hvert som pukk/masser tas ut. Støvdempende tiltak Virksomheten skal gjennomføre effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som knusing, sikting, transport og lagring. Borerigger skal ha støvavsug med rensing, eller det skal påsprøytes vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å dempe støving mest mulig. Annet prosessutstyr skal enten være innebygget med en varig tett konstruksjon med avsug og effektivt støvfiltrering, eller det skal benyttes et automatisk vannpåsprøytingsanlegg med hensiktsmessig plasserte dyser beregnet til bruk ned til -10 C ved knusing, sikting og transport. Vannet skal være tilsatt overflateaktivt stoff. Åpne lager av råvarer og produkter, trafikkarealer og støvdeponi skal fuktes med vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å hindre støvflukt. Utslipp av støv Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Måling av beregning av utslipp Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene til støvnedfall overholdes. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. 2015-05-12 Side 16 av 25

4.2 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN KAPITEL 24 FORURENSNINGER FRA ASFALTVERK Forurensningsforskriftens kapittel 24 regulerer stasjonære og mobile asfaltverk med en produksjonskapasitet på inntil 200 tonn vegmasse pr. time. Et mobilt asfaltverk er et anlegg med produksjon på samme sted inntil 2 år. Et stasjonært asfaltverk er anlegg med beregnet produksjon på samme sted mer enn 2 år, samt mobile verk fra det tidspunkt faktisk produksjon likevel skjer ut over 2 år. Med bebyggelse menes bygninger og anlegg hvor folk jevnlig oppholder seg og hvor støv eller støy fra asfaltverk kan utgjøre en ikke ubetydelig merbelastning til bebyggelsens egne støv- og støykilder. Med naturområde menes områder som av hensyn til vegetasjon, dyreliv, kulturminner eller andre forhold er særlig verneverdige eller som er av særlig interesse for friluftslivet. Plassering av asfaltverk Stasjonære asfaltverk skal ikke plasseres nærmere enn 300 m fra nærmeste bebyggelse eller naturområde. Mobile asfaltverk skal ikke plasseres nærmere enn 200 m fra nærmeste bebyggelse eller naturområde. Støvflukt Virksomheten plikter til enhver tid å gjøre det som er nødvendig for å hindre spredning av diffust støv. Trafikkarealer m.m. skal fuktes med vann etter behov. Utslipp av støv til luft Støvholdig avgass fra tørketrommel skal føres gjennom renseanlegg, som består av tekstilfilter. Renset avgass skal deretter slippes ut gjennom skorstein. Støvkonsentrasjonen i skorstein skal ikke overstige 50 mg/nm³ tørr gass. Sikteanlegg og andre anleggsdeler som avgir støv skal være innebygget. Avsug fra disse skal være tilkoblet filter. Renseeffekten skal være slik at støvutslippet ikke blir synlig. Skorsteinshøyde Krav til skorsteinshøyde for renset avgass fra tørketrommel fra stasjonære asfaltverk er minst 15 meter over bakken og fra mobile asfaltverk minst 10 meter over bakken. Lukt Virksomheten skal søke å forhindre utslipp som utsetter omgivelsene for sjenerende luktulemper. Måling og beregning av utslipp 2015-05-12 Side 17 av 25

Stasjonære og mobile asfaltverk skal gjennomføre målinger av støy ved nærmeste nabo og av støvutslipp til luft fra skorstein for røykgasser fra tørketrommel. Målingene skal gjennomføres hvert år for stasjonære verk. Målingene skal om nødvendig gjentas inntil målingene dokumenterer at kravene overholdes. Målingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret. 4.3 LOKAL LUFTKVALITET Luftforurensning kan gi og forverre luftveislidelser, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering gir generelt økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel syv i forurensningsforskriften. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av regjeringen høsten 1998. Nasjonale mål er veiledende. De nasjonale målene er i hovedsak noe mer ambisiøse enn grenseverdiene i forskriften, men ikke så strenge som Miljødirektoratets (tidligere SFT) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Strengere grenseverdier og nasjonale mål er utredet og vurderes nå av Miljøverndepartementet, men er foreløpig ikke gjeldende. Miljødepartementet har utarbeidet en retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520. Retningslinjen anbefaler grenser for luftforurensning og deler inn i rød og gul sone. Nedre grense for sonene skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, det vil si grensene for gul sone. I plansammenheng er det luftforurensning i form av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som skal vurderes. 2015-05-12 Side 18 av 25

Tabell 4 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften (kapittel 7), nasjonale mål og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Tabell 5 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse etter retningslinjen T-1520. Tabell 4: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften, nasjonale mål og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier (revidert 2013). Alle verdier gitt som µg/m 3. Lovverk NO2 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 time PM10 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 døgn Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier 200 50 18 35 150 50 8 7 100 30 Tabell 5: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse, T-1520. Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft. Komponent Luftforurensningssone 1) Gul sone Rød sone PM10 35 µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO2 40 µg/m 3 vintermiddel 2) 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. 2015-05-12 Side 19 av 25

5 Vurdering av luftforurensning 5.1 0-ALTERNATIVET I konsekvensutredningen blir 0-altenativet brukt som sammenligningsgrunnlag. Det vil si at alle konsekvenser av det nye tiltaket må måles opp mot konsekvensene ved ikke å gjennomføre tiltaket. Beskrivelse av 0-alternativet; Driften i grustaket er basert på en midlertidig tillatelse på inntil 5 daa uten driftsplan. Maksgrensen er nådd og det kan ikke tas ut mer masse Det foreligger ikke krav om istandsetting eller revegetering 0-alternativet er derfor slik grustaket framstår i omfang og utførelse pr i dag. 5.2 UTBYGGINGSALTERNATIVET Utbyggingsalternativet omfatter både etablering av et asfaltverk og utvidelse av masseuttaket. Det vil bli både spregning for uttak av fjell samt uttak av foreliggende forekomst av sand og grus. I tillegg vil det etableres knuseverk og siktestasjoner for ulike kvaliteter av pukk, grus, sand og singel. 5.2.1 Asfaltverk Drift av asfaltverk som produserer mindre enn 200 tonn vegmasse per time er regulert av kapittel 24 i forurensingsforskriften. Det forutsettes at anlegget som skal etableres vil oppfylle alle krav i forskriften. Det forventes at anlegget vil produsere asfalt i mer enn to år og det er da å regne som et stasjonært asfaltverk. Asfaltverket må ha en avstand på minimum 300 meter til nærmeste bebyggelse eller naturområde. Det betyr at anlegget må plasseres lengst mulig unna nærmeste nabo på planområdet. Et asfaltverk er en ny kilde til luftforurensing på planområdet og vil føre til økt luftforurensing selv om alle krav overholdes. Økningen vurderes likevel som akseptabel så lenge alle lovpålagte krav for utslippsreduksjon overholdes. Virksomheten plikter til enhver tid å gjøre det som er nødvendig for å hindre spredning av diffust støv. Trafikkarealer m.m. skal fuktes med vann etter behov. Støvholdig avgass fra tørketrommel skal føres gjennom renseanlegg, som består av tekstilfilter. Renset avgass skal deretter slippes ut gjennom skorstein. Støvkonsentrasjonen i skorstein skal ikke overstige 50 mg/nm³ tørr gass. Sikteanlegg og andre anleggsdeler som avgir støv skal være innebygget. Avsug fra disse skal være tilkoblet filter. Renseeffekten skal være slik at støvutslippet ikke blir synlig. 2015-05-12 Side 20 av 25

Krav til skorsteinshøyde for renset avgass fra tørketrommel fra stasjonære asfaltverk er minst 15 meter over bakken. Virksomheten skal søke å forhindre utslipp som utsetter omgivelsene for sjenerende luktulemper. Stasjonære asfaltverk skal gjennomføre målinger av støvutslipp til luft fra skorstein for røykgasser fra tørketrommel. Målingene skal gjennomføres hvert år. 5.2.2 Masseuttak Drift av et massetak er regulert av forurensningsforskriftens kapittel 30. Det forutsettes at anlegget driftes etter dette regelverket. Dataene for støvutslipp i Tabell 2 og Tabell 3 viser at vanning av støvkilden gir en reduksjon av støvutslippet med 77 til 97 %. Kilden til størst støvflukt vil være lagringen av finfraksjoner i hauger samt håndteringen av disse finfraksjonene. Hvis uttaket av masse gjøres uten at en terreng- og vegetasjonsbarriere blir stående igjen mot bebyggelsen/nærmeste nabo, vil støvkonsentrasjonen i luften hos naboene øke både som en konsekvens av at vegetasjonen da ikke vil fange opp støvet, men også fordi vinden da vil få bedre tak i støvet og transportere det i større grad ned mot bebyggelsen. Fremherskende vindretning er fra syd mot nærmeste bebyggelse. Hvis tilstrekkelig med vegetasjon blir stående igjen mot bebyggelsen og støvkildene vannes med vann eventuelt tilsatt overflateaktivt stoff, vil nærmeste nabo trolig ikke oppleve en stor endring i støvkonsentrasjoner eller støvnedfall ved videre uttak av masser ved Laksfors grustak. 2015-05-12 Side 21 av 25

6 Omfang og konsekvens Det er i dag drift ved massetaket. En utvidelse av anlegget vil øke driftstiden, og også driftsomfanget hvis markedssituasjonen tilsier det. Sammenlignet med 0-alternativet vil driftsomfanget øke og antall transporter til og fra anlegget vil øke. Det forutsettes at vegetasjonsskjermingen mot omgivelsene beholdes og at støvdempende tiltak iverksettes ved behov. Slik vil støvflukten til omgivelsene kunne minimeres til tross for økt driftsomfang. I tillegg vil det bli etablert et asfaltverk på planområdet. Et slikt anlegg er ikke på området i dag. Et asfaltverk vil bidra til økt luftforurensning i området og også være en mulig kilde til luktutslipp. Det forutsettes at asfaltverket bygges og driftes etter kravene i forurensingsforskriften slik at forurensende utslipp til omgivelsene reduseres så mye som mulig. Sammenlignet med 0- alternativet utgjør likevel et asfaltverk en kilde til økt luftforurensning for nærområdet. Omfanget eller påvirkningen av tiltaket på influensområdet vil være liten negativt. Konsekvensen for områdets lokal luftkvalitet vurderes til liten negativ konsekvens. Dette forutsetter aktivt bruk av utslippsreduserende tiltak slik at alle lovpålagte krav til luftkvalitet hos nærmeste eller mest berørte nabo overholdes. Fagtema Alternativ 0 Utbyggingsalternativet Luftforurensing/luftkvalitet 0 - Utvidelsen av massetaket og etablering av asfaltverk forventes ikke å medføre omfattende negative virkninger på naboene dersom avbøtende tiltak som vanning, vegetasjonsskjerming og rensing av utslipp fra asfaltverket iverksettes. Men det forventes likevel noe økt luftforurensning for nærområdet som følge av tiltaket. Asfaltverket kan føre til luktutslipp. 2015-05-12 Side 22 av 25

7 Avbøtende tiltak Miljøverndepartementet vedtok 17. september 2009 å forskriftsregulere seks industribransjer og deriblant produksjon av pukk, grus, sand og singel og asfaltverk. De tiltakene som er satt opp i dette kapittelet er i henhold til forskriftens tiltak for reduksjon av utslipp og støvflukt fra driften av massetaket og asfaltverket. Hvis tiltakene gjennomføres vil man med stor sannsynlighet unngå overskridelser av grenseverdiene og det forventes ikke at ytterligere avbøtende tiltak må iverksettes. Utslippsbegrensninger i henhold til nytt kapittel 24 og 30 i forurensningsforskriften er gitt i Tabell 6 nedenfor. Grensen for nedfallsstøv gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt er mer utsatt. Tabell 6: Utslippsbegrensning i henhold til 24-5 og 30-5 i Forurensningsforskriften. Utslippskomponent Utslippskilde Utslippsgrense Støvnedfall Pukkverkdrift/masseuttak 5 gram/m 2 og 30 døgn Asfaltverk Skorstein 50 mg/nm³ tørr gass 7.1.1 Reduksjon av støvutslipp og støvflukt I henhold til forskriftskravene skal det gjennomføres effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som knusing, sikting, transport og lagring. Prosessutstyr skal enten være innebygget med en varig tett konstruksjon med avsug og effektivt støvfiltrering, eller det skal benyttes et automatisk vannpåsprøytingsanlegg med hensiktsmessig plasserte dyser beregnet til bruk ned til - 10 C ved knusing, sikting og transport. Vannet skal være tilsatt overflateaktivt stoff. Åpne lager av råvarer og produkter, trafikkarealer og støvdeponi skal fuktes med vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å hindre støvflukt. Støvholdig avgass fra asfaltverkets tørketrommel skal føres gjennom renseanlegg, som består av tekstilfilter. Renset avgass skal deretter slippes ut gjennom skorstein. Støvkonsentrasjonen i skorstein skal ikke overstige 50 mg/nm³ tørr gass. Sikteanlegg og andre anleggsdeler som avgir støv skal være innebygget. Avsug fra disse skal være tilkoblet filter. Renseeffekten skal være slik at støvutslippet ikke blir synlig. 7.1.2 Skjerming Kravene til stasjonære massetak er at de skal anlegges og driftes slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjonen i størst mulig grad skjermer aktivitetene i bruddet og hindre direkte innsyn fra naboer. Vegetasjonen vil redusere støvflukt. 2015-05-12 Side 23 av 25

Et stasjonært asfaltverk skal plasseres minimum 300 meter fra bebyggelse eller naturområde. 7.1.3 Skorsteinshøyde 7.1.4 Lukt Krav til skorsteinshøyde for renset avgass fra tørketrommel fra stasjonære asfaltverk er minst 15 meter over bakken og fra mobile asfaltverk minst 10 meter over bakken. Virksomheten skal søke å forhindre utslipp som utsetter omgivelsene for sjenerende luktulemper. 7.1.5 Måling og beregning av utslipp Massetak med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene til støvnedfall (se Tabell 6) overholdes. Stasjonære og mobile asfaltverk skal gjennomføre målinger av støy ved nærmeste nabo og av støvutslipp til luft fra skorstein for røykgasser fra tørketrommel. Målingene skal gjennomføres hvert år for stasjonære verk. Målingene skal om nødvendig gjentas inntil målingene dokumenterer at kravene overholdes. 2015-05-12 Side 24 av 25

8 Referanser FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainarea_5661&mainarea_5661=5631: 0:15,3152:1:0:0:::0:0 T 1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2012/t-1520- luftkvalitet-arealplanlegging.html?id=679346 US EPA: Evaluation of Fugitive Dust Emissions From Mining: Task 1 Report. US EPA (Environmental Protection Agency) AP-42, kapittel 11-19 med vedlegg og henvisninger til andre deler av AP-42. Best Practices for the Reduction of Air Emissions From Construction and Demolition Activities, Cheminfo Services Inc., Environment Canada Transboundary Issues Branch, 2005 Haul Road Workgroup Final Report Submission to EPA-OAQPS, Air Quality Modeling Group, C439-01, US EPA, 2012 Meteorologiske data fra Meteorologisk Institutt for Mosjøen lufthavn, fra met.no/e-klima. 2015-05-12 Side 25 av 25