Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer Smerter
Overvekt Vanlig ved økt mengde kroppsfett ved MMC, også ved normal BMI Sammenheng med: Nevrologisk nivå Mest ved høyt nivå Bevegelsesevne/rullestolbruk Mindre bevegelse => mer kroppsfett Hydrocephalus
Forhold som bestemmer forbrenningen Energiforbruk = basalforbrenning x aktivitet Basalforbrenning er avhengig av Kjønn Alder Kroppssammensetning Personlige variasjoner Sykdommer
Forbrenning ved ryggmargsbrokk Mindre muskler og mer fett i kroppen gir lavere forbrenning Lavere aktivitetsnivå medfører redusert forbrenning Problemet øker ofte med alderen Kvinner er mer utsatt enn menn
Oppstart rullestol Ungdommer som ikke går, trenger 25-50 % mindre energi enn andre 9-11 kcal/cm høyde for å opprettholde kroppsvekt 1500 kcal hvis 150 cm 7 kcal/cm høyde for vekttap 1050 kcal hvis 150 cm
Vekttap Spise mindre mengde mat Spise mat med mindre konsentrert energi Mye vann Mye fiber Lite fett Lite sukker Fysisk aktivitet finnes egne videoer for MMC (Teens on the move: An exercise video for teens with spina bifida)
Vekttap i praksis Små, regelmessige, hyppige måltider Vann, kaffe og te som drikke Mye grønnsaker, frukt, bær Grove kornprodukter Tilstrekkelig fisk, egg og magert kjøtt Erter, bønner og linser Magre meieriprodukter Litt sunt fett: fet fisk/tran, nøtter, frø, oliven- /rapsolje
Vekttap i praksis Lite sukker Lite usunt fett hardt i romtemperatur, frityrfett, junk-food Lite energirike drikker: brus, juice, helmelk Lite alkohol Lite fint mel brød er ofte ikke så grovt som man tror
Vekttap i praksis Bruk mindre tallerken Unngå matinnkjøp på tom mage Ha minst mulig usunn mat i huset Planlegg innkjøp Unngå trøstespising Spis mindre enn de andre Gode ytre rammer Spis ikke opp maten for enhver pris
Sår I områder med trykk Nedsatt følesans Kognitiv svikt Utilstrekkelig oppfølging fra fagpersoner
Sår ved ryggmargsbrokk undersøkelse TRS -06 30 % hadde sår ved tidspunkt for intervjuet 52 % hadde hatt sår siste 5 år Føtter og seteparti mest utsatt Ofte langvarig
Sårtilheling og næringsstoffer Tilstrekkelig væske: ca 2 liter/dag Tilstrekkelig karbohydrater for energi Unngå overvekt og undervekt Unngå høyt blodsukker: Hemmer hvite blodlegemer => Forlenger betennelsesfasen Nedsatt funksjon røde blodlegemer => nedsatt oksygentilførsel
Sårtilheling og næringsstoffer Proteiner 1,5(-3 gram)/kg/dag Normalt 0,8 gram/kg/dag Kanskje ekstra behov for spesielle aminosyrer som arginin og glutamin Forsiktig med for mye protein ved nedsatt nyrefunksjon samarbeid med fastlegen! Umettet fett/essensielle fettsyrer
Vitamin A Viktig for dannelse av hudceller Viktig for beindannelse Bedrer immunfunksjonen Produksjon av velfungerende celler (celledifferensiering)
Vitamin C Viktig for dannelse av kollagen i bindevev Binder sammen (kryssbinder) kollagenfibrene slik at arrvevet blir sterkt Antioksidant beskytter cellene
Andre vitaminer og sporstoffer Sink er nødvendig for sårtilheling Kobber stabiliserer kollagen i bindevevet Vitamin E fremmer tilheling av hud og bein Antioksidant, beskytter cellene
Tilskudd Cubitan næringsdrikk med protein, arginin, vit C, vit E, sink, selen og vit A Vurdere tilskudd av vitaminer og mineraler Kan være farlig å ta for store doser av tilskudd, blant annet vitamin A Noen tilskudd virker bare hvis man har en mangel, f eks sink Tas i en begrenset periode Samarbeid med fastlegen
Tarmfunksjon ved ryggmargsbrokk Endret nervefunksjon til tarmene. Medfører ofte: Forstoppelse Stomi Overhyppighet av tarmkreft?
Tiltak mot forstoppelse Rikelig drikke Fiberrik mat sammen med drikke Regelmessige toalettbesøk Syrnede melkeprodukter Linfrø Svisker Kaffe Alle rådene fungerer ikke nødvendigvis på grunn av annerledes nervepåvirkning til tarmen
Stomi (kolostomi og ileostomi) Trevlete matvarer kan gi tilstoppinger: appelsin, stangselleri, sopp, asparges mv Noen matvarer kan gi gass i magen: kålgrønnsaker, bønner, løk, kullsyre Vond lukt kan forårsakes av kålgrønnsaker, bønner, fisk og egg Perioder med løs avføring kan avhjelpes med f eks loff eller banan Plagene er ofte størst i starten prøve seg frem etter hvert
Generelle råd stomi Spise langsomt Små, regelmessige måltider Tygge maten godt Dele maten fint opp Skjære over trevler i frukt og grønt på tvers Starte forsiktig prøve ut vanskeligere matvarer gradvis etter hvert
Kognitiv svikt Endret regulering av matlyst og tørstfølelse Vanskeligere å stoppe seg selv Vanskeligere å legge planer Vanskeligere å gjennomføre planer Økt behov for assistanse I tillegg har personer med ryggmargsbrokk ofte veldig mye annet å følge opp
Tiltak Skriftlige, konkrete råd bør ligge fremme God oppfølging lokalt: Fastlege vektkontroll og blodprøver Personlig assistent/støttekontakt Ernæringsfysiolog Fysioterapeut Lærings- og mestringssenter Hjelp med handlelister, innkjøp, matlaging, porsjonsstørrelser
Smerter og mangel på næringsstoffer Mangel på næringsstoffer kan gi økte smerter For lite av aminosyren tryptofan (fisk, kylling, banan, avocado med mer) gir smerter og depresjon Mangel på vitamin D (sol, tran, fet fisk) gir smerter i muskel og skjelett Mangel på vitamin B12 gir dårlig nervefunksjon og smerter
Betennelse, smerter og ernæring For mye betennelse i kroppen gir økte smerter Overvekt, junk food, sukker og en del planteoljer gir økt betennelse Omega-3 fra fet fisk, linfrø og valnøtter demper betennelse Olivenolje inneholder et betennelsesdempende stoff og sunt fett Antioksidanter fra frukt, grønt og bær kan dempe smerter
Smertefremmende matvarer Koffein (små mengder kan dempe smerter, store kan øke smerter) MSG (smaksforsterker) Mettet fett og transfett Mye alkohol Mat med mye polyaminer (liste)