Sluttrapport for skisseprosjekt Botilbud for seniorer i Alta 1
Innhold Bakgrunn... 3 Hovedmål... 3 Mål for skisseprosjektet... 3 Organisering og gjennomføring av skisseprosjektet... 3 Framtidsbildet... 4 Botilbud for eldre... 4 Det krevende samspillet... 5 Kommunene sin rolle... 5 Befolkningen sin rolle... 6 Næringslivet sin rolle... 6 Velferdsteknologi... 7 Selvbetjente tjenester... 7 Befolkningsutvikling... 8 Befolkningsutvikling siste 20 år... 8 Befolkningsutvikling ved middel nasjonal vekst... 9 Befolkningsutvikling ved høy nasjonal vekst... 10 Prognoser... 10 Andre utviklingstrekk... 10 Markedet for seniorboliger... 11 Lokalisering av seniorboliger... 11 Utforming av boligene... 11 Forhåndskonferanse... 12 Konklusjon... 12 Forslag til videre tiltak... 12 Dialogkonferanse... 12 Avklaring av Alta kommune sin rolle.... 13 Forprosjekt... 13 2
Bakgrunn I forbindelse med Alta kommune sitt prosjekt Arbeid og entreprenørskap, hadde Origo i oppdrag å se etter vekstmuligheter og innovasjon i lokalt næringsliv. Et av områdene som det ble pekt på var omsorgsteknologi og offentlig/privat samarbeid innenfor tjeneste- og boligutvikling for eldre. Med bakgrunn i dette ble det etablert en dialog mellom Origo og Alta kommune innenfor dette området. Det førte til at Helse og sosial søkte om delfinansiering fra Husbanken til dette skisseprosjektet. Alta kommune bidro med sin egenandel gjennom prosjektet Arbeid og entreprenørskap. Hovedmål Formålet med satsingen er todelt: Løse Alta sitt behov for botilbud til eldre på en slik måte at de kan bo lengst i egen bolig mulig og utsette behovet for institusjonsplass. Utvikle kompetanse og konseptet slik at både kommunen og private utbyggere kan bidra til å løse Alta sine utfordringer og at utbyggerne kan benytte kompetansen i andre markeder. Mål for skisseprosjektet Forankring av initiativet Innledende behovsavklaringer Avklaring av forutsetninger og eventuelle hindre for gjennomføringen Utvikling av et grunnlag for et for- og hovedprosjekt. Organisering og gjennomføring av skisseprosjektet Alta kommune engasjerte Origo Nord ved Per Buvik som prosjektleder for skisseprosjektet og oppnevnte en styringsgruppe/ressursgruppe som besto av: Ingunn Torbergsen, nestleder Helse og sosial Marie Stavang, omsorgsleder Ellinor Isaksen, leder i eldrerådet Tore Wæraas, eiendomsutvikler Kenneth Strifeldt, entreprenør/eiendomsutvikler Trond Einar Persen, prosjektleder Husbanken fikk tilbud om deltakelse i gruppa men valgte å ha observatørstatus. Ut over fellesmøter om samtaler med enkelt i gruppa ble det gjennomført en studietur til Halden, Os og Bergen der gruppa fikk god innsikt i andre sine måter å løse utfordringer tilsvarende de Alta står overfor. 3
Framtidsbildet Den demografiske utviklingen viser at Alta kommune i 2030 vil ha dobbelt så mange i aldersgruppen over 67 år som i 2010. Konsekvensen av dette vil blant annet være: et som trenger ulike pleie- og omsorgstilbud vil øke. Det vil bli relativt stor øking på antallet demente og ressurskrevende brukere. Det må utvikles løsninger og tilbud som er hensiktsmessige i forhold til økonomi samtidig som de tilfredsstiller behovet til innbyggerne. Dette gir både kommunen og innbyggerne nye utfordringer. Botilbud for eldre De fleste mennesker har vært opptatt av å bo i egen bolig. Også pleietrengende har dette ønsket men mangel på krefter, kunnskap og vilje til å mestre en livssituasjon gjør ofte dette vanskelig. God utforming av boligene, gunstig plassering, bruk av velferdsteknologi og tilrettelegging for effektive hjemmetjenester kan gjøre livssituasjonen enklere. Nå skal det planlegges for å løse behovet for individualistene. De som forventer at de skal ha stor frihet til å gjennomføre egne valg og som ikke er opplærte til å mene og gjøre det samme som naboen. Denne gruppen forventer at meningene deres skal bli hørt og de har ofte spesielle interesseområder der de bruker mye tid og har stor kunnskap. Gruppen har levd med data i flere år, har feriert i utlandet og har kunnskap om fremmede kulturer, noen pensjonerer seg tidlig mens andre arbeider ut over pensjonsalder, helse og mosjon kombineres med ferier, kjøpes på studioer eller handles i et marked med stadig flere tilbud. Utfordringen blir å tilrettelegge et bomiljø der denne gruppen trives og kan klare seg med sine behov så lenge som mulig. Etter hvert som behovene for hjemmetjenester melder seg bør disse ha god kvalitet og utføres på en effektiv måte. Med god tilrettelegging bør en kunne flytte grensen for hvor lenge en kan bo i egen bolig. 4
Det krevende samspillet En vekstkommune som Alta med en svært ung befolkning vil få en spesiell utfordring siden de fram til nå har hatt langt færre eldre enn det størrelsen på befolkningen skulle tilsi. De neste 20 30 år vil størstedelen av veksten i befolkningen, med de utfordringer dette fører med seg, skje blant de eldre. Den utfordringen som dette medfører, vil ikke kommunen klare å løse alene. Det er derfor viktig og utvikle et godt samarbeid mellom kommunen, næringslivet og befolkningen. For at samspillet skal fungere best mulig må alle parter få mulighet til å bidra med gode løsninger i et langsiktig perspektiv. Valg av samarbeidsmetode vil bli viktig for å oppnå et godt resultat. Kommunene sin rolle Kommunene har tidligere vært både utbyggere/boligeier og tjenesteleverandører. I små utkantkommuner med et boligmarked som fungerer dårlig har kommunene færre valg enn i større kommuner der boligmarkedet fungerer. Der kan kommunen i langt større grad velge mellom å være utbygger, boligeier eller sette bort deler av tjenesteleveransen. Det private markedet for levering av helse- og omsorgstjenester i kommunene er økende. Dette gjelder spesielt innenfor legetjenester, spesialisttjenester, men kan også gjelde drift av sykehjem og omsorgsboliger. Selv om de fleste sykehjem og omsorgsboliger er drevet av kommunene, har kommunene mulighet til å planlegge for drift i egen regi eller for privat konkurranseutsetting. Lover og regler styrer mye av det kommunene skal levere, men det er likevel rom for ulike løsninger. De fleste kommunene ønsker å satse målrettet på å utvikle et godt tjenestetilbud til befolkningen og trenden er at kommunene forsøker å få befolkningen og private aktører til å ta så mye som mulig av investeringene. Dette gjelder både for boliger til eldre og 5
omsorgsboliger. Denne utviklinga styres i stor grad av regelverket for lån og tilskudd fra Husbanken. Kommunene kan da konsentrere seg om å investere i sykehjem og omsorgsboliger med døgnkontinuerlig bemanning. Med et økende antall demente vil organiseringen av denne type omsorgsboliger bli svært viktig både for tjenestetilbudet og driftskostnadene. Dersom Alta kommune legger seg på en lignende målsetting vil startlån, bostøtte og andre finansieringsordninger være avgjørende for å få modellen til å fungere. Dersom kommunen velger å være en noe større aktør i dette boligmarkedet har kommunen Stiftelsen Utleieboliger som et godt redskap. Befolkningen sin rolle Dersom målet er at de fleste ikke bare skal eie egnet bolig i arbeidsfør alder med barn under oppvekst, men også eie bolig for å møte framtidige helseutfordringer, må denne aldersgruppa involveres i en tidlig fase. Selv om det blir flere eldre i kommunen er det ikke en selvfølge at de som blir eldre aksepterer en endring i kommunen sitt tilbud på utleieboliger, hjemmetjenester og omsorgsboliger. Det er avgjørende å få fram en felles forståelse av framtidige utfordringer og i fellesskap finne fram til gode løsninger. Det blir en utfordring å få befolkningen til å akseptere at: Det står ingen kommunal utleiebolig og venter på med mindre omsorgsbehov. Tjenester som tidligere har blitt gitt fra kommunen vil ikke være tilgjengelige for alle men vil kunne kjøpes privat. For at kommunen skal kunne konsentrere seg om med store behov for omsorg må med mindre behov klare seg selv. Det blir viktig å få fram merverdien for den enkelte for å skape entusiasme for de endringene som vil komme. Rammebetingelsene for å få dette til vil være viktig. Dette kan gjelde: Gode finansieringsløsninger Nærhet til gode helsetjenester Tilrettelegging for bruk av velferdsteknologi Sentral beliggenhet og nærhet til servicetjenester Andre forhold For som ikke vil være i stand til å eie egen bolig må det være tilgjengelige utleieboliger rettet mot ulike grupper med svært ulike behov. I dag løser Alta kommune disse behovene gjennom Stiftelsen Utleieboliger. Det bør bli et mål å løse noen av disse utfordringene gjennom privat utleie. Næringslivet sin rolle Lokale tomteeiere, boligutviklere og entreprenører/boligutviklere har vært svært sentrale i å løse behovet for boliger etter hvert som Alta har vokst. Dette er unikt i Finnmark. Denne gruppen kan motiveres til også å bidra til å løse utfordringene for tilpassede boliger for seniorer. Drivkraften for denne gruppen er ønsket om å tjene penger og dette har de fleste lyktes med. Situasjonen i Alta i dag er at det alltid er nye usolgte boliger i markedet og noen boliger kan 6
stå ledige lenge før de blir solgt. Dette reduserer lønnsomheten i prosjektene så tidspunktet kan derfor være gunstig for andre typer utbygginger (seniorboliger). Seniorboliger har også andre krav til f.eks lekeplasser og mulighet til gode finansieringsløsninger. Sentrale tomter og gunstig finansiering vil også være drivere dersom kommunen ønsker private utbyggere sterkere inn i dette markedet. Det vil være klart enklest for selveide seniorboliger der kommunen sin rolle blir å stille krav til plassering og utforming for å sikre gode og effektive hjemmetjenester. Det vil også være viktig å sikre adkomsten til Sentrum/selvbetjente servicefunksjoner. Det bør også etableres et privat utleiemarkedet i kombinasjon med salg av selveierleiligheter. Kommunen bør være en pådriver for å få dette til. Velferdsteknologi Velferdsteknologi er en samlebetegnelse på flere tekniske løsninger som gjør at syke og eldre kan få den pleien de trenger og samtidig bo hjemme. Fram til nå har dette i stor grad dreid seg om teknologi og enkeltløsninger som trygghetsalarm, fallsensorer, bevegelsesregistrering, sporing av oppholdssted med mer. Dette vil endre seg i framtida. Sensorene vil kommunisere med en felles enhet i boligen/eksternt og valg av sensorer vil tilpasses behovet til den enkelte beboer. Eldre og pleietrengende vil kunne kommunisere med omverden ved bruk av teknologi langt mer enn i dag (familie, lege, kjøp av dagligvarer med mer). Det ser ut til å gå mot trådløse system internt i boligen mens hovedenheten bør ha mulighet til å kommunisere med omverdenen både trådløst og ved kabel. Det må planlegges for en teknologi i utvikling og bygges opp kompetanse på bruk av teknologien før behovet for å bruke den er til stede Selvbetjente tjenester Det er svært viktig at som blir eldre får muligheten til å klare seg selv så lenge som mulig. En senior i framtida vil ha behov for tilnærmet de samme tjenestene fra 55 år og oppover. Det vil være helsetilstanden mer enn alder som endrer tjenestebehovet. Grovt sett har de behov for: Selvbetjente servicefunksjoner (kafé, dagligvare, frisør, spesialforretninger, spa med mer) Selvbetjente helsetjenester (fastlege, fysioterapi, legevakt, fotpleie, syn/hørsel med mer) Offentlige omsorgs- og helsetjenester(hjemmesykepleie, dagsenter, hjemmehjelp, fysioterapi, matombæring med mer) Dersom kravet til selvbetjente tjenester skal vektes tungt kan dette kravet oppfylles på minst 2 måter: Seniorboliger, andre typer eldreboliger og omsorgsboliger bygges i store enheter så det oppstår et lokalt marked for selvbetjent service og tjenester(bråta). Seniorboliger, andre typer eldreboliger og omsorgsboliger bygges så nært velfungerende handels- og servicesentre at beboerne kan trekke veksler på eksisterende servicefunksjoner. 7
Sammenligner en disse løsningene vil første eksempel alltid ha begrensinger på antallet servicefunksjoner mens en senterplassering kan gi eldre adgang til langt flere selvbetjente servicefunksjoner og bli en del av dynamikken i utvikling av nye tjenester. Siden behovet for selvbetjente servicefunksjoner vil endre seg over tid vil et kommersielt sentrum fungere langt bedre enn modeller med redusert behov for slike tjenester. Det kan gi øket bolyst og bedre omdømme dersom de eldre blir mer synlig i bybildet. Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling siste 20 år Alder Faktisk 1990 2000 2010 Aldersgrupper 55-59 705 4,2 1105 5,9 60-66 790 4,7 1302 7,0 67-79 1070 6,4 1272 6,8 80+ 366 2,2 497 2,7 Befolkning 14857 16837 18680 Befolkningsøkning 1980 13,3 1843 10,9 Befolkning over 55 år 2931 17,4 4176 22,4 Befolkning over 67 år 1436 8,5 1769 9,5 Økningen i befolkningen i Alta kommune fra 1. jan 2010-1. jan 2013 var på 966 eller (5,2 %) fra 18680 til 19646. Fortsetter denne trenden vil et i 2020 øke med 3220 (17,2 %). Dette er over dobbelt så mye som i prognosen for middel nasjonal vekst og over 20 % høyere enn prognosen for høy nasjonal vekst. 8
Befolkningsutvikling ved middel nasjonal vekst Alder Aldersgrupper Fremskrevet Middel nasjonal vekst 2020 2030 2040 55-59 1207 5,7 1495 6,6 1306 5,5 60-66 1463 7,0 1850 8,2 1741 7,4 67-79 1936 9,2 2331 10,3 2942 12,5 80+ 633 3,0 1004 4,4 1373 5,8 Befolkning 21048 22615 23615 Befolkningsøkning 2368 12,7 1567 7,4 1000 4,4 Befolkning over 55 år 5239 24,9 6680 29,5 7362 31,2 Befolkning over 67 år 2569 12,2 3335 14,7 4315 18,3 Dersom målgruppen for seniorboliger settes til minimum 55 år, øker denne med middel vekst i perioden 2010 2020 fra 4176 til 5239. Økningen er på 1063 (25,5 %). I perioden fra 2010 til 2030 vil økingen ved middels vekst være på 2504 (47,8 %). Befolkingstallet i kommunen øker i samme periode med 3935 (21,1 %). Selv med middels vekst øker prosentvis antall med over dobbelt så mye som den øvrige befolkningen fra 2010 2030. Mens det tidligere var den yngre delen av befolkningen som representerte veksten, vil 63,6 veksten i befolkningen i perioden 2010 2030 skje i aldersgruppen over 55 år. For gruppen over 67 år vil økingen være fra 1769 i 2010 til 3335 i 2030. Dette er en øking på 88,5 % på 20 år ved middels vekst. Det betyr at en får nesten dobbelt så mange over 67 år i 2030 som i 2010. Ved middels vekst fram til 2040 vil økingen være på 144 % - nesten 1,5 ganger så høyt som i dag. For over 80 år vil antallet øke fra 497 i 2010 til 633 i 2020 (136 eller 27,4 %). Fra 2010 2030 vil antallet øke til 1004 som innebærer en dobling av over 80 år. 9
Befolkningsutvikling ved høy nasjonal vekst Alder Fremskrevet Høy nasjonal vekst 2020 2030 2040 Aldersgrupper 55-59 1214 5,7 1531 6,4 1421 5,3 60-66 1466 6,9 1871 7,8 1824 6,9 67-79 1953 9,1 2392 10,0 3087 11,6 80+ 653 3,1 1088 4,5 1576 5,9 Befolkning 21398 23980 26576 Befolkningsøkning 2718 12,7 2582 10,8 2596 9,8 Befolkning over 55 år 5286 24,7 6882 28,7 7908 29,8 Befolkning over 67 år 2606 12,2 3480 14,5 4663 17,5 Ved høy nasjonal vekst vil antallet over 55 år øke med over 25 % pr. tiende år. Denne aldersgruppen vil nesten doble seg fram mot 2040. For gruppen over 67 år vil den øke med 47,3 % fram til 2020, nesten doble seg fram til 2030 og over tredoble seg i forhold til antallet i 2010 når vi kommer til 2040. For gruppen over 80 år vil den øke med 31,4 % fram til 2020, over doble seg til 2030 og over tredoble seg i forhold til antallet i 2010 når vi kommer til 2040 Prognoser Det vil alltid være en vurdering på hva som er riktig prognose på befolkningsøkningen. Her er det SSB sine prognoser som er brukt. Ser vi på årene 2010 2020 vil en middels økning innebære en økning på 2368 (12,7 %) mens en høy vekst fører til en økning på 2718 (14,6 %). Når befolkningsøkninga fra 2010 til 2013 har vært på 966 (5,2 %) betyr det at Alta med middel nasjonal vekst skal vokse med 7,5 % de neste 7 årene (200 pr. år). Ved høy nasjonal vekst skal Alta vokse med 250 pr. år de neste 7 årene. Vokser vi videre som de 3 første årene skal vi vokse med 322 pr. år de neste 7 årene. Andre utviklingstrekk Alta kommune har hatt en svært ung befolkning og det har vært en stor utfordring for kommunen å tilrettelegge for ung voksende befolkning. På 1980 og 90- tallet ble det født 30-35 % flere i Alta enn det skulle vært født om vi var på linje med landsgjennomsnittet. På 2000 tallet er dette blitt redusert til under 20 % flere enn landsgjennomsnittet. Selv om kommunen har et høyt fødselsoverskudd går trenden mot at Alta tilnærmer seg gjennomsnittlig fødselsoverskudd for landet som ligger på ca. 1,2 % pr. år. I 2012 var det et fødselsoverskudd på 1,41 % (1,46 % i 2011) i Alta mot i gjennomsnitt 1,21 % for landet for øvrig. Dette innebærer at utfordringene i kommunen vil bli flyttet fra å tilrettelegge for en svært ung 10
befolkning til en befolkningssammensetning som nærmer seg landsgjennomsnittet med langt flere eldre. For aldersgruppen mellom 55 år og 67 år er økningen i full gang, 67 år til 79 år har også startet økingen og etter 2020 kommer de over 80 år etter med full tyngde. Markedet for seniorboliger For å få oversikt over dette markedet forventer vi at 2/3 av de som ønsker seniorboliger er ektefeller/samboere og 1/3 enslige. Tilveksten for middels nasjonal vekst og aldersgruppen over 55 år danner grunnlag for beregningene. Dess eldre personene blir før de velger seniorbolig jo flere enslige boliger vil det være behov for. Dersom 25 personene som blir over 55 år i perioden 2010 2020 (i praksis vil fra 55 år til 80 være aktuelle for dette markedet) vil det være behov for 175 leiligheter (17,5 leilighet pr. år). Behovet vil øke til 240 leiligheter i perioden 2020 2030 (24 leiligheter pr. år). Siden det har vært bygd få tilrettelagte leiligheter for denne gruppen vil det sannsynligvis være et betydelig etterslep i markedet. Hvordan en lykkes i dette markedet vil avhenge av lokalisering, boligutforming, markedsføring og pris. Lokalisering av seniorboliger Dersom hovedkriteriet skal være at seniorboliger og omsorgsboliger skal plasseres i områder der en på en enkel måte kan få tilgang på ulike typer servicefunksjoner peker Alta Sentrum seg ut som en klar vinner. Her er tilgjengelige tomter og seniorer vil kunne velge i blant mange tjenesteleverandører som finnes i området. Her kan offentlige tjenester utfylle de private tjenestene dersom det er behov for det. Det finnes ingen andre byer på Alta sin størrelse som har så store areal i nær tilknytning til Sentrum tilgjengelig. Elvebakken og Bossekop har begge legesentre, gode dagligvaretilbud og en del andre tilgjengelige tjenester. For med sterk tilknytning til disse stedene vil samlokaliseringer være et langt bedre alternativ enn å bo i spredt bebyggelse. Det vil helt sikkert komme andre private initiativ på seniorkonsepter. Kommunen bør inngå samarbeid med disse aktørene og påvirke utformingen og plasseringen med de samme argumentene som nevnt over. Utgangspunktet må være at seniorene skal klare seg selv lengst mulig og at hjemmetjenestene skal drives effektivt. Utforming av boligene Det finnes mange eksempler på utforming av seniorboliger og omsorgsboliger. Husbanken har laget retningslinjer og på nettet finnes informasjon fra mange prosjekt. Den største forskjellen på prosjektene er knytte til utforming av fellesrom. I noen seniorprosjekter er det gjesteleilighet, treningslokaler, svømmehall, fellesrom inne og ute og andre spesialrom, mens i andre prosjekter er det ikke fellesrom. Fellesrommene kan ha stor betydning for tryggheten og vi-følelsen til beboerne og kan bidra til å løse enkle omsorgsbehov. De trenger ikke å utgjøre noen stor del av arealet for å løse denne utfordringen. På vår studietur ble det ble pekt på at planlegging av takheis kan føre til at selv med store omsorgsbehov kan bo hjemme. Halden kommune la stor vekt på denne løsningen. Det bør uansett tilrettelegges slik at en bolig enkelt kan tilpasses et økende behov for hjelp, slik at beboeren kan bli værende hjemme med tilrettelagte tjenester. Tilrettelegging for velferdsteknologi er en selvfølge i slike leiligheter. 11
Forhåndskonferanse Ved gjennomføring av slike prosjekter kan både tiltakshaver og kommunen kreve forhåndskonferanse med kommunen. Dette er en mulighet til påvirkning på utforming av boligene som kommunen må bruke aktivt for å få en effektiv boligutforming. Det er derfor viktig at det utarbeides retningslinjer internt i kommune på hva som skal diskuteres når slike prosjekter kommer opp og hva kommunen ønsker dersom målet er at beboerne skal være sikret gode hjemmetjenester. Det må utvikles spesialkompetanse i kommunen på utforming av eldreboliger, seniorboliger og omsorgsboliger. Den eller de med slik kompetanse må være sentral i slike forhåndskonferanser. Konklusjon Byggingen av seniorboliger i kommunen bør starte på Alta Sentrum. Boligene må ha sikker adkomst til gågata så terskelen for selvbetjente tjenester blir så lav som mulig. Utvikling av det første prosjektet på utvikling og bygging av seniorboliger bør skje i tett samarbeid mellom Alta kommune og utbygger. Erfaringene fra det dette prosjektet skal kunne benyttes videre mot andre prosjekter. Boligene bør utformes for å gjøre det mulig å motta utvidede hjemmetjenester og tilrettelegges for framtidas velferdsteknologi. Trivsel i egen bolig og i fellesarealer bør vektlegges. Seniorboligprosjektet bør bestå av både selveide leiligheter og utleieleiligheter. Alta kommune bør ha tildelingsrett på noen av leilighetene i henhold til avtale med utbygger. Alta kommune må ha oppfølging på disse leietakerne. Alta kommune må bidra til en gunstig finansiering/tomt for å komme i en god forhandlingsposisjon med utbygger. Forslag til videre tiltak Dialogkonferanse En dialogkonferanse skiller seg fra «tradisjonelle» konferanser ved at det legges stor vekt på at deltakerne selv skal komme fram til gode forslag til løsninger. Alle deltakerne som inviteres har ulike typer kompetanse, erfaring og perspektiver av relevans for å diskutere/arbeide med disse spørsmålene, og derfor ønskes det en bred deltakelse. Det legges det opp til korte innledninger, og deretter gruppearbeid for å komme fram til så konkrete forslag som mulig. Dialogkonferansen har som mål at den skal stimulere til god dialog mellom ulike interesseog kompetanseområder. Erfaring fra tidligere dialogkonferanser tilsier at dette skaper det beste grunnlaget for videre samhandling. I beste fall vil man også kunne ta felles beslutninger om videre samarbeid under konferansen. Deltakere på en slik konferanse knyttet til seniorboliger/omsorgsboliger kan være: Alta kommune, Husbanken, brukere, aktuelle tomteeiere, boligutviklere, entreprenører, tjenesteleverandører og andre som kan bidra. 12
En slik dialogkonferanse med disse inviterte gruppene kan finansiers av VRI (Virkemidler for regional innovasjon). Målet med konferansen er å avklare utfordringene til deltakerne og finne fram til gjennomførbare løsninger på bygging av seniorboliger. Ansvar: Origo i samarbeid med Alta kommune. Avklaring av Alta kommune sin rolle. Ved å gjennomføre en dialogkonferanse før kommunen avklarer sin rolle vil kommunen både administrativt og politisk få nyttige innspill på hvordan en i fellesskap kan oppnå et best mulig resultat. Dersom kommunen ønsker at private utbyggere skal bidra til å løse utfordringene som kommunen får med langt flere eldre enn før er det viktig at kommunen signaliserer sin rolle og samarbeider godt med private utbyggere. Kommunen sin strategi bør være langsiktig og godt politisk forankret. Forprosjekt Finne fram til en utbygger for første seniorboligprosjekt og konkretisere prosjektet. Forankring og framdrift av prosjektet avklares etter dialogkonferansen. Alta, 16.10.2013 Per Buvik Seniorrådgiver Origo Nord AS. Postboks 1247, 9504 Alta E-post: per.buvik@origonord.no 13