Krågeåna Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kvinesdal Inventør: OJL Kartblad: 1312 II Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 275-314moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 23 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Det undersøkte området strekker seg fra Kvedem (der RV-42 krysser elva) i øst til juvet ved Stismyrknuden i vest. Elva Krågeåna drenerer gennom området. Strekningen som ble undersøkt var ca 2 km lang. Et areal ved Kleivsjuvet ble avgrenset som bekkekløftlokalitet. Ellers gikk elva i mer slakt terreng med ensartet relativt gammel (ca 100 år) furudominert skog. Mengden død ved liten. Et eksemplar av fignalarten furustokkjuke ble funnet på en furu, ellers ble ingen andre interessante artsfunn gjort. Store deler av arealet langs elva ble benyttet til beitemark (hest og sau). Her og der danner elva flere større stilleflytende kulper. Elva er forholdsvis liten og vannføringen på undersøkelsestidspunktet virket normal for årstiden. Bever ble påvist i vassdraget. Berggrunnen er fattig. Et lite parti langs Kleivsjuvet ble beskrevet som kjerneområde. Den første delen av Kleivsjuvet består av en slukt med bratte bergvegger, små fosser og stryk samt store steinblokker. Fallet fra fossekant til nedkant av lokaliteten er på ca 20 høydemeter. Området ligger mellom ca 270-300 m.o.h. Ettrehvert vier den seg ut. Her vokser ganske mye rogn og en del bjørk. En del død ved er også til stede. På nordsiden i nedkant av kløften er det et parti med gammel furudominert skog med blåbærskogutforming, men med betydelig innslag av bjørk og rogn, litt Salix sp. og einer. Mengde død ved er stor i form av vindfall av relativt ny dato (maks 2-3 år) slik at kontinuiteten i død ved er forholdsvis liten. Utenfor dette området er det en hugstflate hvor det gikk beitedyr (sau, hest). Trolig var denne hugstflaten årsak til vindfallene, da trærne der må ha hatt en skjermende effekt. Avgrensingen ble gjort dels etter flyfoto, og er derfor litt usikker m.h. p. størrelse. Ingen rødlistefunn eller andre interessante funn ble gjort, men lokaliteten kan ha et vist potensial for lav og sopp knyttet til død ved og eldre løvtrær. Selv om store deler av lokaliteten ligger nokså skyggefullt til, slapp sola allikevel ganske godt til i nedkant. Dette er gunstig for insekter, og lokaliteten vurderes derfor å ha et vist entomologisk potensial for arter knyttet til død ved. På bakggrunn av dette, vurderes derfor denne lokaliteten som lokalt verdifult (1 poeng) Klevivsjuvet vil i svært begrenset grad oppfylle følgende generelle mangler ved skogvernet: Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i nemoral, borenemoral og sørboreal vegetasjonssone. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført torsdag 26. juni 2008. Arbeidet utgjorde i tid omtrent et dagsverk. Feltarbeidet startet noen km oppstrøms elva Krågeåna ved et slakt parti rett før en dyp slukt. Registreringen foregikk herfra og ned til brua der RV-42 krysser Krågeåna. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser Kun fossekall er registrert i området tidligere (Artskart, 2009). Deler av området er definert som naturtype tidligere, rik edelløvskog (Naturbase 2009), men avgrensing og beskrivelsen av dette er svært mangelfull. Beliggenhet Lokaliteten ligger langs elva Krågeåna omlag 1 km oppstrøms fra innsjøen Kvina. Krågeåna har sitt utsping i Krågelandsvatnet samt en rekke mindre sidebekker. Elva er forholdsvis liten og ikke regulert. Naturgrunnlag Topografi Kløften er starter med at elva Krågeåna danner en forholdsvis karftig foss som fortsetter nedover en slukt med flere mindre fosser og strykpartier. På hver side er det bratte bergvegger på noen meter. I elveleiet er det store steinblokker og dype kulper. Det er vanskelig å gå hele slukten, men den vier seg etter hvert ut noe, og dette gir rom for skogvegetasjon. I nedkant av slukten blir topografien mindre dramatisk og sidene langs elva slakere.
Geologi For det meste består berggrunnen av kvartsdioritt, tonalitt, tronhjemitt og med et lite innslag av keratofyr (NGU 2009a). Løsmassen består hovedsakelig av tynn morene jord (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal sørboreal. Overgang mellom sørboreal- og mellomboreal sone. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er lav, men det er en viss gradient i forhold til eksposisjon. Størrelsen på lokaliteten er dessuten liten. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er ensartet blåbærutforming. Treslagfordelingen er lav med furu som dominerende treslag. Innemellom forekommer litt rogn, bjørk og einer. Skogstruktur og påvirkning Skogstrukturen er preget av av at trærne hadde nådd sin maksimale høyde (aldersfase), og noe trær var svekket. Mengden død ved er stor, mens kontinuiteten i død ved er lav. Mesteparten av de døde trærne hadde ramlet om kull som resultat av kraftig vind for få år siden. Grunnen til dette var trolig snauhugt i nordkant av området.enkelte eldre rogn finnes innemellom samt stående gadd av rogn og bjørk. Treslagfordelingen er lav med furu, rogn, bjørk, selje og einer registrert. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Krågeåna. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kleivsjuvet Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: C Hoh: 260-300 moh Kleivsjuvet: Slukt med fattig berggrunn. Elva Krågeåna drenner gjennom lokaliteten. Den første delen består av en slukt med bratte bergvegger, små fosser og stryk samt store steinblokker. Fallet fra fossekant til nedkant av lokaliteten er på ca 20 høydemeter. Området ligger mellom ca 270-300 m.o.h. Ettrehvert vier den seg ut. Her vokser ganske mye rogn og en del bjørk. En del død ved er også til stede. På nordsiden i nedkant av kløften er det et parti med gammel furudominert skog, men med betydelig innslag av bjørk og rogn. Mengde død ved er stor i form av vindfall av relativt ny dato (ca 2-3 år) slik at kontinuiteten i død ved er forholdsvis liten. Utenfor dette området er det en hugstflate hvor det gikk beitedyr (sau, hest).trolig var denne hugstflaten årsak til vindfallene, da trærne der må ha hatt en skjermende effekt. Avgrensingen av lokaliteten ble gjort dels etter flyfoto, og er derfor litt usikker m.h. på størrelse. Ingen rødlistefunn eller andre interessante funn ble gjort, men lokaliteten kan ha et vist potensial for lav og sopp knyttet til død ved og eldre løvtrær. Selv om store deler av lokaliteten ligger nokså skyggefullt til, slapp sola allikevel ganske godt til i nedkant. Dette er gunstig for insekter, og lokaliteten vurderes derfor å ha et vist entomologisk potensial for arter knyttet til død ved. På bakrunn av at lokaliteten har et vist potensial for vedboende organismer, vurederes denne til en lokalt viktig naturtype (C). Artsmangfold Ingen rødlistearter eller signalarter ble påvist, men lokaliteten har en vist potensial for organismer knyttet til død ved. Det var en god del furulæger i tillegg til gadd og læger av rogn. Tabell: Artsfunn i Krågeåna. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Avgrensingen følger naturlige topografien og skogen rundt. Arealert er forholdsvis lite. Arronderingen er dårlig, og lokaliteten er påvirket av inngrep utenfor avgrensingen. Andre inngrep Et areal rett utenfor avgreningen (nord-, nord-vest) var relativt nylig hugd for å gi beitemark til dyr.
Vurdering og verdisetting Ingen rødlistearter eller signalarter ble påvist og arealet er lite. Lokaliteten vurderes likevel å kunne ha et vist potensial for vedboende organismer på lokalt nivå. Mengden død ved var forholdsvis stor, selv om kontinuiteten var lav. Alderen på skogen var dessuten ganske høy. På bakgrunn av dette gis lokaliteten lokal verdi (1 poeng). Krågeåna vil i svært begrenset grad oppfylle følgende generelle mangler ved skogvernet: Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i nemoral, borenemoral og sørboreal vegetasjonssone. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Krågeåna. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Kleivsjuvet * ** * ** * * * - * * - - - * Totalt for Krågeåna * * * * * 0 * * * * * * * * 0 1 Referanser Artskart 2009. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. http://www.ngu.no/kart/bg250/ http://www.ngu.no/kart/losmasse/?box=-1953148:6419309:2901712:7947953 Naturbase 2009. Direktoratet for Naturforvaltning. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/nb3_viewer.asp
Krågeåna (Kvinesdal, Vest-Agder). 503 Stakkela 6488000mN 1 373 R42 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 589 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.04.2009 377000mE
Bilder fra området Krågeåna Fossen som danner starten av slukten. Nedenfor ser vi begynnelsen av kløften. Foto: Ole J. Lønnve Mange svære steinblokker i slukten. Foto: Ole J. Lønnve Slukten sett nedenfra. Foto: Ole J. Lønnve Skogen i nedkant av slukten er furudominert med en god del leger av nyere dato. Foto: Ole J. Lønnve