POLITILEDEREN NR. 6 2009 ÅRGANG 112. AV INNHOLDET Politisk engasjement hos lederne s. 5. Refleksjoner fra en forsvarer s. 10

Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR. 6 2009 ÅRGANG 112 God jul og Godt nytt år AV INNHOLDET Politisk engasjement hos lederne s. 5 Kriminelle i forebyggende arbeid s. 8 Refleksjoner fra en forsvarer s. 10 Lokallagsmøter fra s. 19

Telefon 22 91 22 22 Sæter Bilberging AS Telefon: 22 19 10 11 Konowsgt. 3 0192 Oslo SECURITAS AS Telefon: 02452 securitas.no Energima AS Telefon 22 51 10 20 Hoffsvn. 10 0275 OSLO Brobekkv. 84 0614 OSLO Tlf. 22 88 75 50 Fax 22 88 75 55 Alle som er medlemmer av OPIL får 15 % rabatt på alle varer MANTENA AS Telefon 23 15 46 01 Eilert Smithsvei 1 0975 Oslo Markiser Persienner Gardiner Gardinbrett Alt innen gardinoppheng Kirkevn. 30 1363 Høvik Telefon: 67 81 89 50 Mobil 957 83 894 Fax 67 81 89 60 Solheimsv. 50 1471 Lørenskog Tlf. 67 98 86 97 Råde Frakt AS Missingmyrv. 2 1640 Råde Tlf. 934 06 800 Krokbiler og semitrailere

REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Arbeidstidsbestemmelsene FAD og hovedsammenslutningene inngikk den 9.7.d.å en avtale om arbeidstidsbestemmelser og kompensasjon for ansatte i politi- og lensmannsetaten. Norges Politilederlag tar til etterretning at totalsummen på det bevilgede beløp denne gang ikke kunne gi alle ansatte i vår etat et rettferdig økonomisk løft. Det er mange politioverbetjenter og politiførstebetjenter som opplever fravær av kompensasjon på kr 25 000,- som svært urettferdig. Vi forstår dette godt, og mener at vi som organisasjon ikke kan akseptere denne opplevde ulikheten, som først og fremst rammer ledere. Norges Politilederlag vil derfor fremover bruke enhver mulig anledning til å rette opp i denne urettferdigheten. Det vil vi blant annet gjøre ved å påvirke lokale lønnspolitiske handlingsplaner, ved lokale lønnsforhandlinger vil vi kreve at skjevheter i lønnsplassering for ledere blir rettet opp, foreslå å heve lønnsplassering når disse stillingene lyses ut, støtte lønnskrav i disse stillingene ved evt forhandlinger etter hovedtariffavtalen pkt 2.3.4. og ikke minst vil vi sentralt arbeide for at dette blir løst. Lederavtalen Den 25.9.d.å. inngikk Politidirektoratet og personellorganisasjonene i politi- og lensmannsetaten en særavtale om uregulert arbeidstid for politistasjonssjefer, politiinspektører som driftsenhetsledere og lensmenn som ikke går på reservetjeneste eller har vakt. Som kompensasjon for å være tilgjengelig og å ha uregulert arbeidstid fikk de et tillegg på ltr 50 på B-tabellen. Som ved mange andre avtaler ble det også denne gangen grupper som falt utenfor. Det skjedde også her. Norges Politilederlag vil arbeide for at ledere på nivå to som falt utenfor også blir omfattet av avtalen. Begge de to ovenstående avtalene vil ha stor oppmerksomhet for Norges Politilederlag ved neste korsvei. Det som er viktig nå er at vi bruker de instrumenter som vi har til rådighet for å rette på de skjevheter som har oppstått. Vi må imidlertid også ha forståelse for at politimestrene og lederne har sine direktiver fra Politidirektoratet, og at de må følge disse. Medlemsutvikling Norges Politilederlag har det siste året hatt en meget god tilvekst av nye medlemmer. Det er politiledere på alle ledernivåer i politi- og lensmannsetaten. Det ser ut til å være en økende oppfatning blant lederne i etaten at man ser nytten av å ha en rein lederorganisasjon og derfor melder seg inn i Norges Politilederlag. Det er interessant å se at en stor andel av nye medlemmer er kvinner, de utgjør 45%. Jeg tror at i fremtiden vil det være enda flere områder det vil være interessekonflikt mellom arbeidstager og leder i vår etat. Derfor er det viktig med en organisasjon som ivaretar ledernes interesser på en god måte. Redaktøren og undertegnede vil ønske våre medlemmer og lesere for øvrig god jul og et godt nytt år! Jonny Nauste Hva mener Stortinget? Justisministeren har i forbindelse med omstruktureringssaken i Follo valgt å legge den frem for Stortinget i forbindelse budsjettproposisjonen. I budsjettinnstillingen fra Justiskomiteen 27.11.2009 heter det: «Dette flertallet (Ap, Sv og Sp) viser til prøveprosjektet om omstrukturering av lensmannskontorstrukturen i Follo, og vil legge vekt på at også lokalkunnskap, trygghet for lokalbefolkningen og forebyggende arbeid skal ligge til grunn ved vurderingen av organisering av Follo og ved senere omstruktureringsprosesser. Dette flertallet registrerer at politimesteren i Follo foreslår å redusere antallet lensmannskontor fra 13 til 2 kontorer. Dette flertallet viser til at Regjeringen ifølge Soria- Moria-erklæringen vil opprettholde en desentralisert politistruktur, styrke lensmannskontorene, ha flere politiposter og mindre administrasjon ved en ny organisering i politidistriktene for å få et synlig og mer tilgjengelig politi.» Uten å ta stilling til selve saken hvordan skal strukturen være i Follo må vi stille spørsmål om hva Stortingets rolle egentlig er. På den ene siden slår man fast en del grunnleggende utgangspunkter ved organiseringen samt refererer det som er nedfelt i Soria-Moria II, mens man på den andre siden omtaler politimesterens forslag som helt utraderer nærpolitiet, uten overhodet å drøfte om det er samsvar mellom utgangspunkt og resultatet. For justisministeren kan det i fortsettelsen neppe være nødvendig å anmode Stortinget om å referere for ham innholdet i Soria-Moria II! Har vi en ny Biodiesel-variant?

LEDELSE Rollen som mentor Av politistasjonssjef Gunnar Orskaug, Larvik Vestfold og Søndre Buskerud politidistrikt startet et mentorprosjekt med støtte av AFF våren 2008. Målet var å etablere en lærearena for unge ledere og å styrke rekrut - teringen av kvinnelige ledere. Jeg var heldig og ble med i prosjektet som mentor, og arbeidet sammen med en adept («elev») i ca 1 år. Gjennom programmet hadde min adept og jeg 11 møter, og vi deltok på flere fellessamlinger. Mentoring er ikke noe nytt, men kanskje en av de eldste lærerprosessene vi kjenner. Det som er relativt nytt er at disse prosessene er satt i system de siste tiårene. Den pedagogiske ideen ved mentoring er at partene skal utveksle erfaringer og lære av hverandre. Dette er en viktig forutsetning, selv om mentor og adept er i forskjellige posisjoner i sin karriere. Mentor skal støtte og bidra til en annen i dennes utvikling utenfor vanlig leder/ medarbeiderforhold. Mentor skal balansere mellom å være en kritisk venn, coach, veileder og i enkelte tilfeller rådgiver. Dersom en mentor tar rådgiverrollen må det være klart for begge parter. Ann Landers utsagn understreker viktigheten av dette: «Hvis du lytter til andre menneskers råd, kan du komme til å begå andre menneskers feil». Grunnleggende for et godt resultat for begge parter er at det benyttes nødvendig tid til å etablere tillit, og at man er omforent om «spilleregler» og etikk. For å få en god effekt av et slikt prosjekt er det viktig å sette av tilstrekkelig tid til møter, og at det er en tilstrekkelig struktur i møtene. Arbeidsoppgavene mellom to møter må være avklart, og gode møtereferater gir godt grunnlag for neste møte. Jeg opplevde programmet som lærerikt og inspirerende. Når den nødvendige tilliten er etablert mellom adept og mentor så vil programmet kunne være til stor nytte for begge parter. Her, som i mange andre situasjoner er det personlige utbyttet avhengig av hva man er villig til å by på av seg selv og hvor åpen man er for nye innspill. Programmet var til tider krevende, men det er også nødvendig for at det skal være et gjensidig utbytte. Det skal oppleves krevende å være konstruktivt ærlig ovenfor andre. Det er også naturlig at det oppleves som litt ukomfortabelt at enkelte personlige forbedringsområder blir blottlagt. Vårt største Gunnar Orskaug, politistasjonssjef i Larvik. potensial for personlig utvikling blir vi bevisste på når vi utfordrer det vi kan kalle komfortsonen. Som leder gjennom flere år er det nyttig å komme i en posisjon hvor jeg har mulighet til å bedre, og kanskje få fornyet selvinnsikten. Med selvinnsikt mener jeg her også hvordan jeg innvirker på andre i min væremåte. Jeg vil bli mer bevisst på egne verdier og bruke tid til å få innsikt i andres tenkemåte. Det er også en stor glede å kunne bidra til andres utvikling og vekst. Dette er noe vi ledere bør gjøre hver dag, men jeg har blitt mer bevisst på disse elementene etter programmet. Lensmannsbladet / POLITILEDEREN Ansv. redaktør: Svein Stuberg Utgiver: Norges Politilederlag, Brugt. 19, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: 23 16 31 50 Telefax: 23 16 31 55 E-post: post@politiledere Hjemmeside: www:politilederen. Prod. og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. Tlf. 67 07 99 42 ekaas.grafisk@nokab.no Forsidefoto: Arkivfoto Mentorprogrammet er ressurskrevende for distriktene som deltar. Jeg er av den oppfatning at dette er gode investeringer for utvikling av nye og fremtidige ledere. Regien til AFF var en vesentlig faktor for at jeg kunne høste mine positive erfaringer. Jeg har i artikkelen forsøkt å fremheve den positive effekten jeg som leder har hatt av programmet. Denne effekten på gjør mentorprogram til et meget godt verktøy for lederutvikling på flere nivåer. 4

Politisk engasjement hos politiledere, hvorfor ikke? Av lensmann Kjell Ivar Vestå, Lurøy og Træna lensmannskontor Jeg gikk ut av politiskolen i 1983. Endelig var tiden inne for å få praktisert all kunnskapen vi hadde mottatt gjennom en til tider intensiv utdannelse. Listen ble lagt gjennom rollen som ankermann på vinnerlaget for klasse G på den klassiske politiskolestafetten! I tiden som har gått har jeg fått gleden av å bli kjent med en god del politidistrikt her i landet, kanskje i hovedsak nordpå, men jeg har også tjenestegjort lengre sør i landet. Det har gitt meg mye og jeg har også rukket å bli kjent med de stedlige forhold og forskjellige utfordringer både i og utenfor etaten vår. Tilfeldigheter brakte meg inn politikken I år er det 10 år siden Kystpartiet ble godkjent som riksdekkende parti etter å ha innlevert de nødvendige 5000 underskriftene som måtte til hos Notarius publicus i Oslo. Det er like mange år siden jeg takket ja til å stå på Kystpartiets liste i kommunevalget. Jeg bad om å stå nederst på lista. Det ballet på seg ettersom årene gikk. I skrivende stund er jeg varaordfører i Lurøy og fylkesleder for Kystpartiet i Nordland. Hva kan politisk engasjement hos politiledere være godt for? Mange har sikkert hørt at det å drive med politikk ikke er noen søndagsskole. Jeg skal være den første til å skrive under på det. Å drive med politikk for et lite parti og et parti som til tider har vært preget av turbulens er ikke noen enkel sak. Jeg tror heller det ikke er enkelt for de politikerne som er engasjerte i de store etablerte partiene. Det er mange krefter i sving. Det er mange hensyn å ta og det er ikke bestandig balanse mellom egne ambisjoner og de målene man oppnår gjennom sitt engasjement. Tradisjonelt rekrutteres det mange politikere som har en tilhørighet i det offentlige. Det er til en viss grad også tilfellet når det gjelder politietaten. Etter mitt syn er det ennå et stykke igjen til det nivået som burde ha vært tilfellet. Det er mange meget gode samfunnsbyggere i vår etat. Tjenestemenn og kvinner som føler samfunnslivet på pulsen hvert eneste minutt og sekund. De har ikke minst en enorm erfaringsbasert kunnskap og som samfunnet kan gå glipp av. Jeg er ikke i tvil om at det er rom for flere slike mennesker i politikken. Ofte så handler politikk om å bruke sunn fornuft kombinert med faktaopplysninger. Er det ikke det vi har en spesiell kompetanse på? Hva er det som enkeltmennesket, lokalsamfunnet eller storsamfunnet vil tjene på? Hvilke vedtak må til for å få til gode løsninger for oss alle? Kriminalpolitikk Personlig har jeg valg å holde en lav profil i kriminalpolitiske spørsmål. Det er mange grunner til det, og selv om jeg aldri så mye har følt meg kompetent til å ha en mening om slike viktige spørsmål, så har jeg tenkt at dersom mitt engasjement på det området blir for stort, så kan mange tenke at jeg jobber for mine egne behov. Jeg tror at slik samfunnsutviklingen er nå, så vil det bare være et tidsspørsmål før at det er en mer allmenn aksept for et bredere kriminalpolitisk engasjement hos politiledere, enten som politikere eller i kraft av deres funksjon. Hva har jeg oppnådd som politiker og hvorfor bør politiledere engasjere seg! Resultatene lar ofte vente på seg i politikkens verden. Men som politiker ønsker man å være med på fordelingen av «godene» i samfunnet. Jeg tror at jeg kan svare for mange i forhold til dette med å oppnå mål. For det er slik at selve politikken gir deg en mulighet til å påvirke beslutningsprosessen. Du vet at du har Lensmann Kjell Ivar Vestå. påvirket i større eller mindre grad, enten du sitter i opposisjon eller i posisjon. Man går gjennom sakene i sine egne partier og så må man finne gode løsninger sammen med sine samarbeidspartnere. Så vil avstemningen avgjøre om hva som skjer. Min erfaring er at min erfaringsbakgrunn ikke har vært noen ulempe og mine argumenter har blitt tatt med i prosessen. Jeg vil også trekke frem de læringsprosessene som foregår i det politiske arbeidet. Jeg vil ikke ha vært foruten dem. Man lærer utrolig mye om hvordan systemene fungerer. Hvordan politiske prosesser foregår. Man lærer om makt. Og man lærer sine medmennesker om mulig enda bedre å kjenne. Vi lever nå i et stadig mer globalisert og kunnskapsbasert samfunn. I dette bildet er det kanskje på tide at du som leser dette kommer ut av «politikerskapet» og engasjerer deg! Det er aldri for seint. Min personlige erfaring er at det er forståelse i ledelsen av etaten for tjenestemenn og kvinner som har et politisk engasjement. Jeg har til dags dato ikke møtt på noen uvilje! Politikk skapes ofte gjennom ord. Det får meg til å avslutte med et gassisk ordspråk som definerer følgende; ord er som egg som klekkes. De får vinger og farer av sted. Jeg ønsker derved alle dere i politilederlaget en riktig God Jul og et riktig Godt Nyttår! 5

Jens Bruun har gått fra borde Bjelleklang sto for underholdningen. En av de virkelige veteraner blant landets politiledere, lensmann Jens Bruun har takket av etter temmelig nøyaktig 30 år som lensmann i Lørenskog. Bruun markerte avgangen Politimester Høidahls overrekker Hans Majestet Kongens fortjenestmedalje i sølv. med en mottagelse på Losby Gods i hjemkommunen den 26. november, hvor ca 100 gjester var tilstede. Det ble noen svært hyggelige timer hvor foruten familie, de ansatte ved lensmannskontoret og kolleger i politidistriktet med politimester Jørgen Høidahl, ordfører, rådmann, venner fra det politiske miljø i Lørenskog og leder i NPL deltok. Også Lørenskoginnvåner og tidligere formann i Norges Lensmannslag og lensmann i Skedsmo Rolf Vik med ektefelle stilte opp. Det ble mange fortjente godord til den avtroppende og svært avholdte lensmann. Som en rød trå i alle taler gikk anerkjennelsen av Bruuns oppofrende engasjement og omsorg for lensmannsditriktets innbyggere både unge og gamle. Dette ble ikke minst understreket av ordfører og rådmann. Fra flere av lensmannskontorets både tidligere og nåværende ansatte ble Bruuns kloke og menneskelige lederstil understreket. Leder Jonny Nauste fremførte en stor takk fra Norges Politilederlag for både lojalitet til og engasjement i organisasjonen. Spesielt takket han for Bruuns mangeårige virke som formann i Organisasjonsfondet. Høydepunktet under markeringen var politimester Høidahls overrekkelse av H. M. Kongens fortjenestmedalje i sølv. 6

STØTT VÅRE ANNONSØRER The Scotsman TGI Friday's Café Mono Karl Johansg. 17-0159 OSLO Karl Johansg. 35-0162 OSLO Pløensg. 4-0181 OSLO Tlf. 22 47 44 77 Tlf. 22 33 32 00 Tlf. 22 41 41 66 Ivars Kro flytter til Kjelsås Bilverksted AS Vegas Video og Kiosk Grønland 14 - Tlf. 22 17 05 48 Kjelsåsv. 140-0491 OSLO Rathkesg. 2-0558 OSLO Og dansen fortsetter 365 dager i året Tlf. 22 15 06 88 Tlf. 412 09 176 Telerra AS Wist Mikaelsen & Gifstad AS Triconor Norge AS Østre Akerv. 101-0596 OSLO Brobekkv. 68-0598 OSLO Ole Deviksv. 24-0666 OSLO Tlf. 970 11 108 Tlf. 22 15 39 05 Fax. 22 71 39 29 Tlf. 22 38 20 50 Fax. 22 38 45 15 Profileringsspesialisten AS MK Karosseri Trafikkskolesenteret AS Fyrstikkalleen 7-0661 OSLO Ensjøv. 11-0665 OSLO Strømsv. 233-0668 OSLO Tlf. 22 62 61 00 Tlf. 23 24 44 30 Fax. 23 24 44 39 Tlf. 22 64 22 20 S.E.Stjernsten Transport AS Meny Manglerud Holtan Last AS Nåkkvesv. 1-0670 OSLO Plogv. 6-0679 OSLO Stansev. 12-0975 OSLO Tlf. 22 26 14 14 Mob. 924 30 765 Tlf. 22 75 77 00 Tlf. 22 91 70 70 AMI Trans AS Nordstrand Trafikkskole AS Rolf Lycke AS Gamle Leirdalsv. 3-1081 OSLO Ekebergv. 228 C - 1162 OSLO Pb. 10-1324 LYSAKER Tlf. 22 72 01 30 Fax. 22 72 01 31 Tlf. 22 74 09 32 Tlf. 23 24 42 00 Byggmester Jon Kristian Johnsrud Granlund Billakkering AS K.Aspelund AS Lommedalsv. 349-1350 LOMMEDALEN Lommedalsv. 281-1350 LOMMEDALEN Rudsletta 97-1351 RUD Tlf. 67 80 08 08 Mob. 918 38 139 Tlf. 67 56 01 11 Fax. 67 56 37 89 Tlf. 22 70 90 60 post@aspelund.no Meny Bekkestua GS Consult AS Østerås Blomster Bærumsv. 207-1357 BEKKESTUA Niels Leuchsv 99-1359 EIKSMARKA Otto Rugesv. 80-1361 ØSTERÅS Tlf. 67 11 87 20 Fax. 67 12 13 62 Tlf. 67 16 21 80 Tlf. 67 14 19 80 Berghagan Bil AS Tak og Blikkarbeider Ketil Pedersen Håndverksv. 2-1405 LANGHUS Betalt annonseplass Bjarstadv. 2-1408 KRÅKSTAD Tlf. 64 86 64 77 Tlf. 64 86 38 97 Mob. 907 99 328 Norsk Husinspeksjon & Skadetakst AS Vaskepott AS Ås Rørleggerbedrift AS Hesteskoen 6 C - 1408 KRÅKSTAD Holstadv. 21-1430 ÅS Brekkev. 5-1431 ÅS Tlf. 64 86 32 00 Mob. 982 45 510 Tlf. 928 30 506 Tlf. 64 97 50 60 Kiwi Minipris AS AB Asfalt AS T.Gran Eiendomsselskap AS Holterv. 3-1440 DRØBAK Gamlev. 3 B - 1473 LØRENSKOG Solheimsv. 50-1473 LØRENSKOG Tlf. 64 93 58 33 Tlf. 67 91 40 40 Fax. 67 91 40 41 Tlf. 67 90 25 20 Nybakk's Bilberging Atle Bergane Bygg og Anlegg AS Son Kro AS Haugerv. 2-1480 SLATTUM Jølstadv. 249-1550 HØLEN Storgaten 31-1555 SON Tlf. 67 07 70 71 Tlf. 901 61 605 atle.bergane@start.no Tlf. 64 95 70 08 Kjerringholmen Familiecamping Ronny Tangeland Transport AS Smaalenene Budservice 1580 RYGGE Folkestadhøgda 1-1592 VÅLER I ØSTFOLD Løkenv. 1 A - 1811 ASKIM Tlf. 40003634 Tlf. 69 28 36 40 Tlf. 928 99 105 Fax. 69 28 98 00 Bud og express til et hvert formål Forenede Plast AS Are Moelven AS Martinussen's Bilservice Håndverksv. 6-1820 SPYDEBERG 1820 SPYDEBERG 1820 SPYDEBERG - Tlf. 480 01 100 Tlf. 69 83 68 00 Tlf. 69 83 67 30 Bilopphugging Tlf. 991 11 199 Ecobio Entreprenør AS Indre Østfold Gjenvinning AS KGH Økonomi AS Ramstadv. 12-1850 ASKIM Faugliv. 177-1850 MYSEN Tvillingg. 9-1870 ØRJE Tlf. 69 89 30 90 Tlf. 69 89 94 00 Tlf. 69 81 01 00 Trond's Transport Holtan Trading AS Heller Bil Oslov. 541-1914 YTRE ENEBAKK Pb. 24-1930 AURSKOG Krosbyv. 106-1850 MYSEN Tlf. 64 92 97 22 Mob. 950 54 184 Tlf. 63 85 38 30 Tlf. 69 89 73 91 7

POLITIFAG Virker bruk av kriminelle i foregyggende arbeid med ungdom på skråplanet? Medias rolle og bidrag i arbeidet Av lensmann Morten Huse, Ullensaker (Artikkelen er skrevet som kronikk i forbindelse med Huses deltagelse på topplederutdanningen.) Bruk av kriminelle for å oppnå avskrekkingseffekt ovenfor ungdomskriminelle er en utprøvd og forkastet metode. Metoden hadde sin storhetstid på 80- og 90 tallet. Evaluering tyder på at metoden antakelig virker mot sin hensikt? Jeg vil derfor kommentere en artikkelserie i Eidsvoll /Ullensaker Blad (EUB). For en tid tilbake trykket EUB en artikkelserie om narkotikamisbruk og omsetning i ungdomsmiljøet på Kløfta. I en avisutgave sto flere artikler om «Petter» og Arash. Arash er medlem av hyperkriminelle Young Guns, også kalt A-gjengen, og langtidsinnsatt ved Ullersmo landsfengsel. «Petter» 16 år, fra Kløfta hadde holdt opp med å bruke og selge narkotika i tre uker da artikkelen ble skrevet, etter å ha fått møte Arash i fengselet flere ganger. Dette fremstår etter min mening som et høyrisikoprosjekt med sterkt begrenset mulighet for varig forebyggende effekt på «Petter». Jeg håper selvfølgelig likevel at han lykkes. Vendepunktet Tittelen sto under et helsides fargebilde av ryggen til Arash, hvor det var tatovert med store bokstaver «Live by the gun Young Guns die bye the gun». I den fyldige artikkelen som fulgte forteller Arash om sitt liv med kidnapping, vold, narkotika, siktelse for tre drapsforsøk og at han sov med pistolen under hodeputen. Han beskriver i detalj om den mest grufulle episoden, hvor han torturerte en mann for å kreve inn penger. Nå hadde han snudd ryggen til sitt gamle liv og skulle bli et nytt og bedre menneske når han blir løslatt. Hindrer eller fremmer kriminalitet? «Petter» 16 tjente 30.000 kroner i uka på salg av narkotika. Arash 25 år fikk ham til å slutte. Under denne tittelen beskriver Petter sitt liv i narkotikamiljøet og hvordan hans møter med Arash i fengslet hadde fått ham til å holde opp. I følge Petter er det mer narkotika på Kløfta enn i Oslo. (EUB benytter det som overskrift i en senere artikkel.) På leting etter rollemodeller og status Erfaringen fra mitt arbeid med ungdom i risikosonen, er at de er opptatt av å bli sett, respektert og sett opp til av jevnaldrende. De har også et stort behov for trygge grensesettende voksne. Dette har de fleste ikke opplevd så langt i livet. De har sterkt behov for bekreftelser og ønsker å «høyne» sin status. Samtidig er de meget sårbare og lettpåvirkelige. Deres virkemidler blir ofte å bryte samfunnets normer og regler. De vil lett kunne se mediaeksponerte kriminelle, delvis omtalt med ærefrykt og i alle fall frykt, som rollemodeller. Den kriminelle kan fremstå med status, referansemiljø og tilhørighet, penger og makt: Kort sagt alt ungdom i risikosonen ønsker seg. Å få møte en av disse «heltene», hvor alle symbolene på makt og status er til stede, innenfor fengselsmurene, vil helt åpenbart være en skjellsettende opplevelse for en ungdom. Når man i tillegg får være i fokus med flere siders avisoppslag, sammen med «helten» kan dette gi et skinn av heltestatus for ungdommen i eget miljø. I så fall: Hva vil dette gjøre med ungdommen og miljøet rundt ham i fremtiden? Dersom en skal mene og skrive noe om dette temaet er det derfor av stor verdi å vite en del om de mekanismer som råder. Man bør vite noe om hva som tiltrekker rotløs, spenningssøkende ungdommer uten sosialt nettverk. Det er også viktig å skjønne hva som skaper status og aksept i disse miljøene. Oppdatert kunnskap om Scare Straight-metoden Ut fra det avisen skriver, framgår det at «Petter» har vært eksponert for det som i fagmiljøet kalles «Scare»-metoden. 8

Scare (skremme)-prosjektene ble opprinnelig utført i amerikanske fengsler på sytti og åttitallet. Teorien var at de unge kriminelle i starten på sin kriminelle løpebane, ble tatt med inn i fengslet og fikk møte hardbarkede kriminelle, høre deres usminkede livshistorier og dermed la seg skremme til varig adferdsendring. Ifølge forsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen er «Scare» ansett som i beste fall uten langsiktig virkning. I verste fall kunne det føre til rekruttering og rollemodellbygging. Jeg håper at metoden og eksponerin gen i dette tilfellet vil føre til noe positivt for «Petter». Mitt ønske med denne kronikken er å sette fokus på metodebruk, kunnskapsbasert forebyggende arbeide og krav til konsekvenstenkning før man iverksetter. Det gjelder både de faktiske aktørene og de som eksponerer menneskene og metodene. Tidligere erfaringer På åttitallet ble kjente langtidsdømte narkotikaforbrytere benyttet til omreisende foredragsvirksomhet sammen med folk fra justisvesenet. I følge ledende forebyggere ved Politihøgskolen og Oslo politidistrikt, fikk man signaler om at personene hadde tiltalende og ikke frastøtende effekt. «Kunne man se så bra ut og være så oppegående kunne det ikke være så farlig med narkotika» var tilbakemeldingen fra enkelte ungdommer. Noen av jentene ble visstnok sjarmert. Hva virker? Jeg har drøftet forholdene med ledende forskere ved SIRUS Statens institutt for rusforskning. De gav uttrykk for samme syn på metodene og eksponeringen som jeg. SIRUS oppfatning synes å være at det som forskningsbasert dokumenteres som effektivt, er «tett individuell oppfølging av voksne trygge referansepersoner, med sunne verdier og holdninger. I tillegg krever det samvær med ungdommen over lang tid, slik at det skjer et norm- og verdiskifte.» Jeg finner dessverre ingen av de dokumenterte og virkningsfulle faktorene i EUBs beskrivelse av historien om Arash og «Petter». Jeg er skeptisk til om Ullensaker Blad har valgt en hensiktsmessig metode og form for kommunikasjon i artiklene om «Petter». Som det fremgår av denne artikkelen, er jeg i sterk tvil, noe som har både erfaringsmessig og forskningsmessig forankring. Hjelpernes roller Organisasjonen Alfa og Omega hadde ført «Petter» og Arash sammen, med velsignelse fra skolen og velvillig hjelp fra fengslet. Avisen har beskrevet menneskene, deler av deres liv og intensjoner og eksponert det for resten av Øvre Romerikes ungdom. Alle har helt sikkert hatt de beste hensikter med sine bidrag, men har man bidratt til langsiktig forbedring eller forverring? Har man bidratt til begrensning eller spredning? De sårbare ungdommene våre har krav på at voksne i hjelpeapparatet har innsikt i årsak og virkning av tiltakene vi setter inn for å hjelpe dem. De har etter min mening også krav på å bli «vernet mot seg selv» og skriveglade journalister av ansvarlige redaktører i media. 9

GJEST: Knut Smedsrud Refleksjoner fra en forsvarer Av advokat Knut Smedsrud Vi har denne gangen invitert en kjent og for de fleste av leserne kjær mann, men som «hoppet av» da han var nesten på toppen. Knut Smedsrud er i dag partner og daglig leder av Adeo Advokatfirma AS i Oslo. Vi kjenner ham som en profilert og velrenommert forsvarsadvokat og som etter vår oppfatning representerer det beste i denne ofte «utsatte» advokatgruppen. «Hvordan kunne du gå over til fienden?» er et spørsmål som jeg har fått mange ganger etter at jeg begynte som advokat og forsvarer. Gjerne etterfulgt av en presisering av at det ikke var bokstavelig ment, men hvor det likevel henger igjen noe i luften som tilsier at jo, det mente han eller hun faktisk. Kanskje er det ikke så rart at jeg har fått dette spørsmålet fra gamle kollegaer, etter mine drøye 20 år i politietaten, i stillinger fra lensmannsbetjentaspirant til assisterende politidirektør. Men det er uttrykket «fienden» og lignende betegnelser, på enten forsvarerstanden eller forbryterne, jeg gjerne vil reflektere litt over. Om det er det ene eller det andre som menes vet jeg ikke, men jeg ser ikke bort fra at det kan menes begge deler, for synet på at forsvarere og forbrytere til dels er ett, er noe som ofte kommer til uttrykk både fra politifolk og andre. Det er f eks ikke lenge siden en av mine klienter kom med en uttalelse i retten som ikke akkurat virket særlig troverdig, hvorpå en erfaren aktor sa i den påfølgende pausen at «det der må man være forsvarer for å tro på». Hvorfor blander man inn hva jeg som forsvarer måtte tro om dette? Hvis jeg skulle være forpliktet til å være overbevist om den tiltaltes uskyld, på samme måten som den påtaleansvarlige skal være overbevist om den tiltaltes skyld, ja da ville jeg ikke hatt mange klienter å forsvare. Heldigvis er det jo slik at de fleste som tiltales faktisk har gjort det de blir tiltalt for, ellers hadde politi og påtalemyndigheten hatt et alvorlig problem. Men spørsmålet er likevel hvem som er skyldig og hvem som er uskyldig. Dette står ikke stemplet i pannen til den enkelte, selv om man til tider kan få det inntrykket at politiet mener det. Historien inneholder dessverre en rekke eksempler på at både påtalemyndigheten og domstolene har tatt feil. Vi har ikke et fullkomment system for å avgjøre dette, men man har foreløpig ikke kommet opp med et bedre system enn at de to syn argumenteres mot hverandre, og med en uavhengig domstol til å ta endelig stilling til spørsmålet. Det er vel åpenbart at jo høyere kompetanse det er hos alle aktørene, desto større er sjansen for å få riktige avgjørelser. Det krever stor grad av profesjonalitet fra alle parter, og respekt for hverandres roller. Dessuten er det slik at også de «skyldige» har krav på en forsvarer, og fortrinnsvis en som ikke er altfor naiv, så overbevisning om uskyld kan åpenbart ikke være noe krav for å utføre et forsvarerverv. Flere forhold i den senere tid har gjort at forsvarerrollen har fått fokus i pressen. Advokat Furuholmens arbeid i «Kongo-saken», TV-serien «Forsvarsadvokatene» og ikke minst utspillet fra lederen av Domstolsadministrasjonen, Tor Langback, som selv har vært forsvarer og uttalte at: «Noen ganger er jeg glad over at jeg sluttet som forsvarsadvokat i tide før rollen stjal min Advokat Knut Smedsrud. medmenneskelighet». Jeg skal ikke her gi mitt bidrag til disse debattene, selv om det er fristende, da dette er ivaretatt av andre på en utmerket måte. Men mitt poeng er at både disse sakene, og min egen erfaring, tilsier et stort behov for opplysning om hva som egentlig er en forsvarers oppgaver og rettigheter. Og ikke minst trenger politifolk større kunnskap og bevissthet rundt dette, da jeg tror det vil bidra til å skape bedre gjensidig forståelse og tillit mellom de to sidene i strafferettspleien. La det være sagt med en gang, at det selvfølgelig er veldige mange meninger også blant forsvarsadvokater om hva som bør være normene for god utførelse av forsvareroppgaven. Dette kan nok skyldes flere ting, som at mangfoldet trolig er større i denne gruppen enn på politi- og påtalesiden, men også at oppgaven lett kan utfordre de etiske grensene. Man kommer ikke forbi at mange klienter ønsker at forsvareren skal gjøre alt som er mulig for at de skal komme fri, eller bli frifunnet av domstolen, og at det derfor ofte er forsvareren som må sette grensen for det akseptable. Hvor disse grensene 10

nøyaktig går, vil nok variere fra forsvarer til forsvarer da grensene både defineres av etikk og tolkning av loven. Men uavhengig av disse variasjonene, er det behov for bedre opplysning av hva forsvareroppgaven reelt innebærer og hvor og hvordan oppgavene er definert og regulert. Jeg skal i det videre ta for meg noen av de typiske temaene som ofte fører til misforståelser og mistillit fra politiets side. Det kan vel her være på sin plass å vise til at forsvareroppgaven særlig er regulert av «Regler for god advokatskikk» og «Retningslinjer for forsvarere», som er utgitt av Advokatforeningen. Temaet er også behandlet av mange juridiske forfattere, blant annet ganske utførlig i «Straffeprosessen» av Johs Andenæs. Jeg har gjennom flere år hatt gleden av å foredra om dette temaet for forskjellige etterutdanningskurs på Politihøgskolen. Som regel er dette noe som engasjerer forsamlingen og fører til gode diskusjoner. Veldig mange har f eks hørt samtaler mellom forsvarer og klient som har gått inn på kommunikasjonskontrollen, og de kan ikke forstå hvordan man som forsvarer kan ha så kameratslige samtaler med tunge kriminelle. Den utbredte misforståelsen er at en kameratslig tone er et tegn på personlig vennskap. Som forsvarer vil man normalt skille skarpt mellom dette. Men det vil være ganske uprofesjonelt og heller ikke særlig tillitvekkende hos klienten, hvis man ikke klarer å ha en kameratslig tone med dem. Og tro det eller ei, men mange av dem er svært hyggelige mennesker, som det er lett å like! Mange som deltar i debatten om dette temaet, legger inn en forutsetning om at «sannheten» er kjent, som regel underforstått at den siktede/tiltalte er skyldig, og at også forsvareren enten vet eller må forstå dette. Tanken er videre at alle gode krefter, herunder forsvareren, da må virke for at denne sannheten skal komme frem og bekreftes. Med dette utgangspunktet er det ikke rart at misforståelsene oppstår. For det første er det særdeles sjelden at den klassiske situasjonen med klienten som tilstår, men ber forsvareren prosedere på uskyld, faktisk oppstår. Min erfaring er STØTT VÅRE ANNONSØRER Hellesylt Bil og Maskin AS Bankplassen Kiosk & Grillbar AS Averøy Betongsaging 6218 HELLESYLT 6230 SYKKYLVEN 6330 AVERØY Tlf. 952 28 826 Tlf. 70 25 19 40 Tlf. 909 41 109 Fax. 71 51 21 81 Tremek AS Watermist AS Molde Shipping Skorgen - 6390 VESTNES Postboks 347-6399 VESTNES Lundsengv. 5-6419 MOLDE Tlf. 71 18 89 80 Fax. 71 18 89 89 Tlf. 71 18 98 50 Tlf. 71 21 91 80 Tornes Trading Securitas Høvik Agenturer AS 6443 TORNES I ROMSDAL Fosnag. 22-6509 KRISTIANSUND Fredericiav. 39-6514 KRISTIANSUND Tlf. 71 26 93 02 Mob. 970 80 641 Tlf. 71 67 80 30 Tlf. 71 67 94 46 Ottem T.Transport AS Sande Bensin & Service AS Sameiet Olavskvartalet Nordmørsv. 69-6600 SUNNDALSØRA Vadheimsv. 35-6973 SANDE Kjøpmannsg. 48-7010 TRONDHEIM Tlf. 952 49 242 Tlf. 57 71 61 78 Tlf. 73 53 57 30 Inter Revisjon Orkanger AS Miljøtak Hembre Grus AS Tlf. 72 48 15 00-7300 ORKANGER Postboks 111-7341 OPPDAL 7520 HEGRA e-post : orkanger@interrevisjon.no Tlf. 72 42 28 00 Fax. 72 42 27 99 Tlf. 482 10 351 Fax. 74 82 75 67 Coop Meråker H & B Bernhardsen Biostar AS 7530 MERÅKER Notv. 11 B - 8013 BODØ Postboks 139-8301 SVOLVÆR Tlf. 74 81 34 60 Tlf. 75 56 58 80 Tlf. 913 99 171 Odinsen Regnskapsservice AS Narvik Taxi Auto Sentret AS Postboks 76-8392 SØRVÅGEN Tlf. 07 550 Brug. 12-16 - 8656 MOSJØEN Tlf. 76 05 39 00 Tlf. 75 11 33 60 Almås Auto AS Finnmarkshallen Leland - 8890 LEIRFJORD Skolev. 6-9510 ALTA Betalt annonseplass Tlf. 75 04 83 88 Tlf. 78 43 07 67 www.finnmarkshallen.no 11

GJEST: Knut Smedsrud at klienten legger stor vekt på å overbevise forsvareren om sin uskyld, da han tror at det er nødvendig for å få en motivert forsvarer. Dernest er det slik at forsvarerens opp gave nettopp er å fremheve den tvilen som måtte finnes, stor eller liten, faktisk eller rettslig, dersom klienten hevder at han er uskyldig. Forsvareren har i denne situasjonen selvfølgelig ikke verken noen rett eller plikt til å bidra til å få frem noe annet. Dette står ikke i motstrid til at forsvareren under klientsamtalene, gjerne på generelt grunnlag, bør ta opp spørsmål om tilståelse, strafferabatt og mulige samvittighetskvaler av å ikke «gjøre opp for seg», dersom klienten faktisk skulle være skyldig. Men dette er samtaler som skal skje kun mellom forsvarer og klient, og som normalt forblir mellom disse. Mange reagerer også på måten forsvarere argumenterer på i retten. Men ofte vil man som forsvarer være nødt til å uttrykke seg som om man personlig mener det man sier, for å formidle klientens syn på en overbevisende måte. For det er tross alt det jobben går ut på, å være et troverdig talerør for den siktede/tiltalte. Jeg trodde engang at det lot seg gjøre å holde prosedyrer uten å bruke «jeg-formen», men har funnet ut at det går ikke i praksis. Det høres alltid distansert og lite troverdig ut. Det går selvfølgelig likevel grenser for hvor langt man trenger å trekke dette, og noen går lenger enn andre i å legge personlig vekt og prestisje inn i argumentasjonen, men å være «nøytral» tror jeg er umulig hvis man skal gjøre en god forsvarerjobb. Det er likevel slik at «forsvareren har krav på å ikke bli identifisert med det han anfører for sin klient eller det syn og de interesser klienten har», jf retningslinjene pkt 2.1. Et spørsmål som ofte kommer opp er om forsvareren kan gi råd om at klienten ikke skal forklare seg. Retningslinjenes pkt 3.2 er helt klar på dette: «Forsvareren må gi klienten råd om det vil være i hans interesse å forklare seg for politiet.» Om klienten bør gi forklaring til politiet eller ikke, er selvfølgelig mange ganger et vanskelig og sammensatt spørsmål. Men forsvarerens plikt er altså å gi det rådet som, totalt sett, best gagner klienten. Ofte er klienten best tjent med å avgi forklaring på et tidlig stadium i saken, men det kan også være mange legitime grunner for ikke å forklare seg. Uansett forutsetter det at man får en dyktig og profesjonell etterforsker, som er interessert i å få belyst hele saken, og som ikke bare er ute etter å bekrefte egne hypoteser gjennom ledende spørsmål og «feller». Det har skjedd mer enn en gang at jeg har angret på mitt råd om å forklare seg. Også tillit den andre veien er avhengig av profesjonell innstilling og faglig dyktighet. Ytterligere et tema som engasjerer både forsvarere og politifolk, er om forsvareren skal be om innsyn i klausulerte dokumenter. Det er svært delte oppfatninger om dette blant forsvarere, fra de som alltid gjør det til de som har som prinsipp at de aldri gjør det. Selv ber jeg ofte om innsyn, og har gjennom det fått forståelse for hvorfor andre velger å ikke gjøre det. For det oppleves ofte veldig ubehagelig, da man som regel blir møtt med stor skepsis og mistenksomhet hos politiet. Og det opplever jeg med min bakgrunn, så jeg kan levende forestille meg hvordan andre må oppleve det! Jeg synes det er svært beklagelig at forsvarere skal bli møtt med slik skepsis og mistanke når man gjør jobben sin. Dette skyldes selvfølgelig at politifolkene tror forsvareren «lekker» til klienten, noe som i tilfelle vil være en straffbar handling. Jeg tillater meg å tro at det er svært få forsvarere som tar sjansen på straff og tap av advokatbevilling for en klient. Man stiller seg dessuten åpen for press fra klienten ved å gjøre noe slikt. Men like fullt later mange politifolk til å tro at dette skjer ofte. I forhold til klienter, har jeg aldri opplevd dette som noe problem, da man i slike tilfeller innhenter klientens samtykke på forhånd, i tråd med retningslinjene for forsvarere pkt 3.1. I denne samtalen tar man også opp at man da ikke kan dele denne informasjonen med klienten, og at man forventer forståelse for det. Det er sjelden noe problem med dette i ettertid, men det fordrer nøyaktighet og ryddighet fra ens egen side å skille på informasjon som er taushetsbelagt og ikke. Man bør i debatten om dette merke seg at dette temaet er ganske nøye lovregulert, i strpl 242 og 242a. Det skal svært mye til for at forsvarer ikke skal få innsyn i dokumentene. Det er altså et uttrykt ønske fra lovgiver at det skal være slik, noe som selvfølgelig skyldes at det kontradiktoriske prinsipp står sterkt i norsk rett. Det er i hvert fall min overbevisning at man som forsvarer best ivaretar klientens interesser ved å ta den belastningen det er å få innsyn i saksdokumentene, for ved det å kunne argumentere vedkommendes sak reelt, og ikke som Don Quijote, slåss mot vindmøller. Det forundrer meg for øvrig at ikke flere i politiet ser fordelen ved å dele informasjonen med forsvareren, da politiet i motsatt fall påtar seg et særlig stort ansvar for den siktedes rettssikkerhet, noe som fort kan slå tilbake i neste runde. For å slutte der jeg startet, så misliker jeg for det første krigsterminologien i andre sammenhenger enn i krig. «Fienden» er sjelden en god betegnelse på verken forsvarere eller lovbrytere, og bidrar bare til å legitimere syn og virkemidler som ikke hører hjemme i kriminalitetsbekjempelsen. Humanitet, redelighet og respekt har alltid vært kjennetegn ved norsk politi, og bør ikke undergraves av blant annet slike ord og uttrykk. For det andre, er min opplevelse den stikk motsatte av Langbacks. Veldig ofte blir jeg kjent med spennende og fine mennesker, skyldige eller ikke skyldige, som det er et privilegium å få dele håp og fortvilelse, glede og sorger med. Jeg føler meg kanskje mindre avstumpet nå enn tidligere. 12

STØTT VÅRE ANNONSØRER Granly s Transport AS Tuesg. 27 1657 TORP Mobiltelefon: 906 62 826 Vangsveien 10 Østfold Bedriftssenter 1814 Askim Tlf 69 70 13 34 Mob. 92 03 62 92 Fax 69 70 13 31 Mysen Formidling Søndre Mysensv. 8 1850 Mysen Tlf. 911 36 847 HÅNTVERK-FORMIDLING Vestvollv. 8 B 2019 SKEDSMOKORSET Tlf: 99 21 78 50 DØGNVAKT Telefon: 64 83 62 60 Fax: 64 83 62 61 Tynset Maxi Taxi 2500 Tynset Telefon: 62 48 03 00 / 95 95 04 00 Berger. 2020 Skedsmokorset Avdelinger: Skedsmokorset Tlf. 99 21 78 50 Minnesund Tlf. 99 21 78 56 Skreia Tlf. 99 21 78 52 firmapost@rorkontroll.no www.rorkontroll.no 3533 TYRISTRAND TLF. 32 14 23 33 Meget barnevennlig familiecamping Bra badestrand Gode fiskemuligheter Hvaler Byggservice AS Teigen 1680 Skjærhallen Tlf. 69 37 97 34 / 95 76 22 38 Byggsøknader Nybygg og restaurering Taksering Telefon: 906 11 393 Ny butikk og showrom: Storgata 1 Askim www.askimvps.no E-post:post@askimvps.no Sæther Elektriske AS Tlf: 63 80 40 60 Faks: 63 81 04 50 Nittedalsgt. 31 2000 Lillestrøm Jessheim Videregående Skole Telefon: 63 92 78 00 Ringveien 2050 Jessheim TØMRER Runden 12 2740 ROA Tlf. 61 32 20 30 Faks 61 32 56 59 Mobil 901 98 981 andersbb@online.no Nansetg. 89 3269 Larvik Bilproblemer? Hjelp uansett årsak! Tlf. 02222 Vakttlf. 90 71 95 33 STOREFJELL RESORT HOTEL Golsfjellet, 3550 Gol Tlf. 97 97 80 00 www.storefjell.no VORLAND BYGG ANS Storhaug v. 31 4014 Stavanger Tlf. 913 95 427 ROLF LYCKE AS Energivegen 4 4056 Tananger Tlf.: 51 48 93 00 Telemark byggutleie A.S Merdev. 14 3676 Notodden Telefon: 35 01 97 20 Mobiltelefon: 90 66 97 27 EUROSKILT AS Tlf. 51 57 87 50 Fax 51 57 87 60 www.lysetrans.no Postboks 2069, 4095 Stavanger Telefon 51 88 07 90 Telefax 51 88 07 91 Mobiltelefon 24 timer 900 33 270 E-post: rune.lyse@lysetrans.no Welhavens v 15 4392 Sandnes Tlf. 51 68 82 00, Kjetil 926 26 073 www.sandnes-arms@com Dekk Felger Hjulstilling Bilgummi-verksted Møllendalsvn. 15. 5009 Bergen. Tlf. 55 20 88 55 Tlf. 55 29 18 66 Mob. 928 32 060 Fabrikkgaten Nr. 8A 5059 Bergen Autorisert bilverksted EU-kontroll Alle tyske bilmerker Rimelige priser 13

ORGANISASJON YS-konferansen 2009 Konferansen ble denne gangen holdt i dagene 27. til 28. oktober på Radisson Plaza Hotell i Oslo. Norges Politilederlag var representert ved administrasjonssjef Sissel Rødaas Bjerke, Romerike politidistrikt. Hun har oppsummert konferansen for våre lesere slik: Konferanse ble åpnet med nydelig sang av Helene Børke, som satte alle oss 150 deltakere i en god stemning,som varte dagen ut. Etter åpningstalen til YS-leder Tore Eugen Kvalheim, var det duket for overrekkelse av likestillingsprisen. Hvem som fikk den tildelt for 2009 var ingen hemmelighet, da dette var publisert på forhånd. Prisvinner Margaret Olin takket for tildelingen ved å dra oss gjennom sine likestillingsprinsipper knyttet til sine filmprosjekter, og å vise og kommentere utvalgte klipp. Det var en sterk opplevelse og nesten ikke et tørt øye i salen da hun forlot oss. Kristin Halvorsen fikk oss tilbake til virkeligheten, og snakket bl.a. om faren ved å stagnere både med henblikk på fornybar energi og teknologiutvikling. Hun var innom problemstillingen ved at det var 25 % frafall av elevene ved videregående yrkesfagsskoler, og at den nye «fattig-gruppen» var unge menn. Ellers var hun innom problemstillingen med deltidsstillinger særlig i helsesektoren, likelønnsutfordringene og den negative utviklingen i sykefraværet. Resten av dagen ble viet til presentasjon av YS arbeidslivsbarometer. Prosjektet ble presentert av Arbeidsforskingsinstituttet. Barometeret har følgende fokusområder: fagorganisasjonenes legitimitet arbeidsvilkår (krav, stress o.l.) lønnsvilkår diskriminering (likestilling, trygghet o.l.) YS Arbeidslivsbarometer er å finne på nettet, www. ys.no og der finner du egen fane for «arbeidslivsbarometer». Dag 2 var i sin helhet viet til arbeidslivet og finanskrisa. Dagen startet med Kathrine Aspaas som vekket oss til live med «Virvelstevet». Deretter delte hun noen betraktinger om eventuelle årsaker til finanskrisa. Hun hadde fokus på menneskene i krisetider, og minnet oss om økonom Daniel Kaneman som bl.a. hadde høyde for mennesket i sine økonomiske modeller såkalt adferdsøkonomi. Filosof Henrik Syse foredro deretter om etiske holdninger i en krisetid. Minnet om at det var kanskje når det var på sitt mest travle at det var viktig å rydde tid til sine medarbeidere. Han var innom kombinasjonen etikk og penger, mente at det nesten alltid var et motsetningsforhold. Store penger skaper store fristelser, og viste til bonusordningene i USA. Avsluttet med at samfunnsansvaret må bli del av den enkeltes selvbilde og identitet. Deretter var turen kommet til Per Olaf Aamodt, NIFU og Inger Lise Blyverket, HSO som hadde som overskrift til sine innlegg «Hva betyr finanskrisen for humankapitalen». De minnet bl.a. om følgende: kompetanseheving skjer uavbrutt og kompetansebehovet er i konstant endring i 2025 er det beregnet 13 mill nye arbeidsplasser i EU det blir færre lavkompetansejobber m.a.o det settes stadig høyere kompetansekrav det er økende behov for entrepenørisk kompetanse personlige egenskaper som lederegenskaper, endringskompetanse, løsningskompetanse vil etterspørres i større grad morgendagens arbeidssøker er blitt sin egen merkevare (vektlegger å bygge sin CV) Professor Viktor Norman var i tvil om finanskrisen var over, ville både svare et tja da han nok mente det meste var normalisert, men også et nei da det fortsatt var store problemer i USA (særlig opp mot bankene, utlånsmuligheter og industrien). Han trodde også at det ville ble mer normalt med «finansbobler» i framtiden. Deretter var tiden kommet for finansguru Sony Kapoor, leder for tankesmien Re- Define som arbeider internasjonalt for bærekraftige reformer i finanssystemet. Han mente at det igjen burde settes fokus på forsiktighet knyttet til finans, og at vi gjerne måtte blir litt gammeldagse og måteholdne. Han ønsket at det ble satt høyere økonomisk fokus på utvikling av «grønne» utfordringer (klima). Nevne det norske pensjonsfondet som investerte langsiktig, hadde fokus på utvikling, tok noe risiko men denne var kjent og til å leve med. Langsiktighet og forsiktighet ville tvinge seg fram, men mente vi til nå ikke engang hadde sett forhandringene. Advarte mot komplekse forsikringer, jo mer kompleksitet jo høyere profitt og bonus til finansnæringen. Jeg vil avslutningsvis takke NPL for muligheten til å delta på kongressen, det var 2 hyggelige og interessante dager. 14

SIVILE GJØREMÅL 15

SIVILE GJØREMÅL 16

17

SIVILE GJØREMÅL 18

I forbindelse med politisjefsmøtet i Nord-Trøndelag i juni 2009, ble det den 23.06. arrangert en utflukt til Tinghaugen på Frosta. Dette er som kjent Frostatinglovens «hjemsted» og et av våre historiske minnesmerker med «sus» i. Janne Hopmo i avisa «Frostingen» har tatt dette fotoet, som i 1. rekke viser fung. fylkesmann Oddbjørn Nordseth, ordfører Lars Myraune, Frosta, politidirektør Ingelin Killengreen, lensmann Atle Matre, Frosta og politimester Trond Prytz, Nord-Trøndelag. Den til dels spredte orden på resten av deltagerne forbyr oss å navngi dem. 19

«Hold lensmannsstandens autoritet i hevd» Byråsjef Diesens avskjedshilsen til lensmennene Landsstyret i Norges Lensmannslag hadde møte i Oslo 14. desember og hadde i den forbindelse planlagt en avskjedssammenkomst med byråsjef Diesen. Da tilfellet ville at Akershus Lensmannslag samme dag hadde møte med etterfølgende julemiddag, foreslo man for lensmann Brandt å slå arrangementene sammen. Med vanlig gjestfrihet innbød lensmann Brandt samtlige til julemiddagen, som ble holdt i Josephines selskapslokaler. Under middagen ble det holdt taler for byråsjef Diesen, først av landslagets formann, Oddmund Hoel, som uttrykte sin glede over at byråsjefen gjorde trønder av seg når han først hadde bestemt seg gor å forlate departementet. Hoel takket for samarbeidet gjennom flere år, og særlig for den hyggelige mottakelse han alltid hadde fått når han oppsøkte byråsjef Diesen. Det var jo slett ikke alltid hyggelige saker når man kom med sine krav på vegne av organisasjonen. Hoel ønsket byråsjef Diesen lykke til med arbeidet i den nye stilling, og overrakte ham en sølvskål til minne om samarbeidet med Norges Lensmannslag. Den tidligere formann i Norges Lensmannslag, lensmann Ole Barman, takket byråsjef Diesen for samarbeidet i de årene Barman hadde stått i spissen for Lensmannslaget. Han knyttet tråden fra tiden før krigen, den gang lensmannsetaten sorterte under Finansdepartementet. Den gangen var det byråsjef Steen som administrerte lensmannsetaten. Han var overmåte elskverdig og kunnskapsrik og det var greit å komme til ham med sine krav: Svaret var alltid nei. Hos byråsjef Diesen kunne det da av og til være håp. Sekretær Halle takket på vegne av generalsekretariatet for de råd og den veiledning man hadde fått hos byråsjef Diesen. Personlig ville taleren takke for den lærdom han hadde høstet gjennom mange samtaler med byråsjefen. Ikke alltid hadde man vært enige om mål og midler, men taleren hadde aldri dratt i tvil byråsjef Diesens ønsker om å nå fram til det beste for lensmannsetaten. Hvilken forbundsfelle man på mange måter hadde hatt i byråsjef Diesen, ville man først forstå når man nå mistet ham. Lensmann Arne Sørlie hilste landsstyret og takket våre fremste tillitsmenn for det arbeid de utførte for organisasjonen. Denne takk sluttet formannen i lokallaget, lensmann Halvard Brandt, seg til. Han konkluderte med at landsstyrets medlemmer gjorde så godt de kunne. Hvorvidt det er nok, er en annen sak, og finner vi at det blir for lite, får vi skifte dem ut, sluttet Brandt. Lensmann Olav Riisdal takket på vegne av landsstyret og ga uttrykk for at neppe noen i styret ville gråte om de ble skiftet ut. Det er få som har klart for seg hvilken belastning det representerer å sitte i landsstyret. Lensmann Riisdal takket Akershuslaget for deres gjestfrihet, som han var blitt imponert over allerede for mange år siden. Talenes rekke ble avsluttet av byråsjef Harald Diesen. Når han nå så tilbake på 14 års erfaring fra arbeidet med lensmannsetaten, syntes han det hadde vært en rik tid, og han følte trang til å takke for alt den hadde gitt ham. Han hadde truffet mange karakteristiske og helstøpte personligheter innen lensmannsetaten, og han kunne si som sin overbevisning at det norske samfunn kunne prise seg lykkelig over å ha en slik etat. Det var vanskelig i det hele å tenke seg samfunnet uten lensmannsetaten med dens rot i det gamle, norske bondesamfun. Imidlertid gjaldt det ikke å fortape seg i de gamle tradisjoner. Det var dog dagens problemer som var i brennpunktet. Byråsjefen ville derfor selv om dette var en avskjedstale trekke fram et par punkter der han syntes det av og til var en svikt. Ikke så å forstå at dette var særegent for lensmannsetaten, men det er den etaten jeg er blitt glad i, sa byråsjef Diesen, og derfor er det jeg vil si det. Spesielt nevnte byråsjef Diesen hvor synd det var når en stod overfor et tilfelle der lensmannens autoritet sviktet. Behovet for autoritet var til stede i mange forhold, og ikke minst overfor de underordnede. Det er nå engang slik at noen må kommandere og noen adlyde. Hold standens autoritet, sa byråsjef Diesen, for svært meget av lensmannsetatens fremtid vil bero på i hvilken grad dette lykkes. Når byråsjef Diesen så seg tilbake, måtte han erkjenne sannheten i det gamle ord: Kunsten er lang, men livet er kort. Det var så mye man skulle ha gjort som man ikke rakk, og det arbeidet som er utført, synes mange ganger å bære lite frukter i forhold til innsatsen. Bedrøvelig var det også at man i så stor grad hadde måttet konsentrere tid og krefter om forhold av negativ art: Nedskjæringen av betjentantallet og nedskjæring av arbeidstiden. På begge områder har det vært å holde igjen så godt man har maktet. Byråsjef Diesens tale ble påhørt med lydhør oppmerksomhet. Han sluttet med å uttale som sin overbevisning at lensmannsstanden er en ryggrad i Norges sivile forvaltning som vi ikke kan unnvære. Han håpet at etaten hadde funnet sin plass og sin form i det norske samfunn i dag og at det maktet å tilpasse sin 700-årige tradisjon. Han uttrykte håpet om at Lensmannslagets gode forhold vis à vis departementet ville fortsette i de kommende år. Det ville ikke bare avhenge av departementet, men også av lensmennene, og skulle han på fallrepet gi råd til lensmennene og spesielt deres organisasjon, måtte det være at de satset på de riktige tingene. Spill ikke tid og krefter på de små bagateller som intet betyr. Byråsjefen nevnte også at det muligens ville bli en administrativ nyordning inne politiavdelingen. Også dette ville bli en utfordring til Lensmannslaget og dets evne til å føre den riktige politikk. Byråsjef Diesen takket for gaven og de vakre ord, og utbrakte en skål for lensmannsstanden, idet han uttrykte håpet om at man maktet å holde institusjonen som en levende kraft i samfunnet. 20