Normalisering og inkludering Jens Petter Gitlesen Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Normaliseringsbergepet Lite brukt i dag, men fortsatt like aktuelt som i 1990 da det var det bærende begrepet i oppbygginen av de kommunale tjenestene til mennesker med utviklingshemming
Normaliseringsbergepet Brukes implisitt i all levekårsforskning Kjønnsforskning: - Større andel kvinner enn menn jobber deltid --> Indikasjon på kjønnsdiskriminering Normaliseringsbegrepet ble i reformen benyttet omtrent på samme måte som likestillingsbegrepet benyttes i dag: Dersom det er viktig at folk flest har en jobb, så må det være like viktig at mennesker med utviklingshemming har en jobb. Avvik fra normaliteten likheten skyldes enten: Positiv forskjellsbehandling, Diskriminering eller At en ikke makter å etablere likestillingen
Normaliseringsbergepet Ser en på diskrimineringens historie, så fremstilles den ofte som positiv forskjellsbehandling Amerikansk Høyesterett, saken Brown mot Board of Education, 1954: «Separate is not equal» Diskriminiering: Bevisst diskriminering: Forekommer sjelden Ubevisst diskriminering: Utøves trolig av oss alle
Normaliserings- og likestillingstenkningen er ikke ny, men et grunnleggende etisk prinsipp Matteus 7.12: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.» Koreanen 2:279:«Dere skal ikke gjøre urett, men det skal heller ikke gjøres urett mot dere.»
Menneskerettighetserklæringen Artikkel 1 Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Artikkel 2 Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.
Noen smakebiter Artikkel 3: Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Artikkel 5: Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Artikkel 6: Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt. Artikkel 13: 1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser. 2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land. Artikkel 27: 1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige fremgang og dens goder. 2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.
Hvorfor etterleves ikke artikkel 19? Få tenker menneskerettigheter når det er snakk om mennesker med utviklingshemming. Ubevisst diskriminering En etikk for folk flest og en annen etikk for mennesker med utviklingshemming Få kjenner til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Finner knapt referanser i noen kommunale saks- eller styringsdokumenter
Hvorfor etterleves ikke artikkel 19? Få personer har utviklingshemming og de er ikke representert i demokratiske organ Det vil koste mye å etterleve FN-konvensjonen, mer enn kommunen kan makte Kommunal saksbehandling ivaretar i liten grad mennesker med utviklingshemming Levekårene til mennesker med utviklingshemming kommer sjelden opp som egen sak i kommunen. Budsjettdebatt er det hvert år
Hvorfor etterleves ikke artikkel 19? Den kommunale forvaltningen er også interessebærere, en sterkere interessebærer enn mennesker med utviklingshemming Begrunnelse for store bofellesskap: Stort fagmiljø Effektiv drift Faciliteter til ansatte (Jeg vet om en barnebolig med autditorium)
Hvorfor etterleves ikke artikkel 19? Konsulentfirmaene som ser velferdssamfunnet utelukkende som et kostnadsproblem, «sammenlignet med kommuner det er naturlig å sammenligne med»
Hva kan en gjøre for å forbedre forholdene Selvrefleksjon: Hvordan står det til med normalisering, inkludering, likestilling og etisk standard? Trekk inn CPRD i alle relevante saks- og styringsdokumenter Besøk personer med utviklingshemming, bruk normaliseringsbegrepet Opprett møteplasser med personer med utviklingshemming og deres pårørende
Hva kan en gjøre for å forbedre forholdene Uttrykk klart hva kommunen ikke får til og hva som er utenfor kommunens handlingsrom Vi har budsjett og økonomiplanleggig for å sikre en god bruk av kommunale ressurser. God økonomiplanleggig kan ikke utøves hvis en ikke samtidig ser på tjenestenes kvalitet Mistrivsel og uheldige forhold, gir seg utslag i sykefravær hos ansatte, problematferd hos beboere. Når slikt inntreffer, sjekk opp og sørg for at problemene løses Følg gjensidighetsprinsippet Gjør mot andre, det du vil at andre skal gjøre mot deg
Takk for meg!