PROTOKOLL Reisa nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Kautokeino, Thon Hotel Dato: 06.-07.02.2019. Tidspunkt: 06.febr 2019 kl 12.30 17.00. 07.febr 2019 kl 09.00 12.00 Følgende faste medlemmer møtte: Knut Werner Hansen MEDL Fylkeskommunen Siv Elin Hansen MEDL Nordreisa kommune Sigrund Hestdal LEDER Nordreisa kommune Máret Láila Logje NESTLEDER Sametinget Mikkel O. Nilut MEDL Sametinget Merknader Gjennomført møte med inviterte reinbeitedistrikter. Se eget referat. Fra administrasjonen møtte: Asgeir Kvalvåg Blixgård Forvalter Rune Benonisen Forvalter Underskrift: Protokollen er elektronisk godkjent. Dokumentet fremkommer derfor uten underskrift
Referat Dialogmøte med Reinbeitedistrikter berørt av Reisa Nasjonalpark og Ráisdouttarháldi landskapsvernområde Fremmøtte fra reinbeitedistrikter Johan Ailo Logje D36 - Cohkolat ja Biertavárri John Andreas Utsi D42 Beahcegealli Distrikt 35 Fávrrosorda og D 34 - Ábborašša har også areal deltok på tilsvarende møte arrangert av verneområdestyret for Kvænangsbotn og Navitdalen lvo. Forfall / ikke møtt Representant Representant Representant D37-Skárfvággi D39-Árdni/Gávvir / Arnøy/Kågen D19/32 - Ivgoláhku / Lakselvdalen/Lyngsdalen Bakgrunn Reisa NP styre har lenge hatt ambisjoner om å ha sær-møter med reinbeitedistriktene som berøres av vernet. Dette i tillegg til de åpne møtene som arrangeres for faglig rådgivende utvalg. Det ble derfor besluttet å legge årets første styremøte til Kautokeino. Alle distriktene som berøres av Reisa NP og Ráisdouttarháldi lvo ble invitert ved utsending av e-post. Her la vi frem en sak (se under) og ba om innspill til andre saker. Ingen saker ble fremmet på forhånd. Drøftingssak langsiktige avklaring om motorferdsel i verneområder gjennom reindriftens distriktsplaner. Reindriften har særskilt rettigheter for bruk av motorkjøretøy i sin drift, også i verneområder. Men denne rettigheten trer først i kraft når noen plikter er oppfylt, i praksis at motorisert ferdsel skal foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern (jmf reindriftsloven 23). I nyere verneforskrifter og forvaltningsplaner for verneområder er det fastsatt at motorferdsel i sammenheng med reindrift kan foregå i samsvar med reindriftens egne distriktsplaner. Forutsatt at de har et innhold som samsvarer med reindriftslovens bestemmelser (reindriftslovens 62 pkt 3) og at vernemyndighetene har gjort vedtak om at motorferdsel som planen beskriver ikke er i strid med vernet. I dag er det en del variasjon om hvor nøye de enkelte distriktsplanene omtaler motorferdsel. Reisa nasjonalparkstyret fremmer derfor et konkret fotslag til hva vi mener kan være tilstrekkelig innhold for å kunne gjøre langsiktige / varige avklaringer mellom reindrift og vernemyndigheter på dette tema. Forslaget ble sendt ut på forhånd og også lagt frem på møtet. Det ble deretter lagt opp til diskusjon og innspill. Følgende kommentarer og spørsmål ble fremmet i møtet: Hva er tilstrekkelig detaljeringsgrad? Er vanskelig/umulig å lage oversikt på hvordan kjøring foregår fra dag til dag. Svar/kommentar:
Fra vernemyndighetenes side trenger vi informasjon som er så detaljert at det 1. er mulig å vurdere opp mot verneverdiene og 2. kan følges opp av oppsyn /politi. Hva som er tilstrekkelig er ikke gitt, så det må prøves ut. Men vi kan tenke oss at det vil være nok å vise til faste spor og traseer på kart og en tekst som sier noe om når disse brukes. Her vil perioder, eks «under flytting fra midten av august til oktober» være godt nok tror vi. For områder gjelder det samme. Et kart som viser hvilke områder som brukes og en tekst som sier noe om periodene eks «innenfor område x drives tilsyn og periodevis gjeting med bruk av atv i perioden mellom 15.august og midten av oktober». Vi anbefaler at distriktene prøver seg fram, så kan vi drøfte videre om vi mener det bør gjøres justeringer. Det er noe usikkerhet om detaljert informasjon vil bli brukt mot distriktene. Eksempel. Hva skjer hvis det oppstår akutte behov for motorferdsel som ikke er beskrevet i distriktsplanen? Svar/kommentar: Vi mener dette kan ordnes med å ha en tekst i distriktsplanen som sier eks «hvis det oppstår nye behov for ferdsel som er akutt eller som følge av en eller annen rask endring så må det tas høyde for det. Evnt varige endringer i kjørebehov bør innarbeides i distriktsplanene og behandles på nytt. Vil andre myndigheter. Vil f.eks. miljødirektoratet kunne overprøve den enigheten som verneområdestyret og reinbeitedistriktene kommer frem til? Svar/kommentar: En dispensasjon etter reglene i verneforskriften gjøres av verneområdestyret. Andre myndigheter vil ikke blande seg opp i dette med mindre de ser grunn til å klage pga feil saksbehandling. Det skjer sjelden. Oppsummering - Distriktene antyder at det forslaget som styret har lagt frem for innhold i distriktsplanen var et bra utgangspunkt. Alle fremmøtte antydet at de ville jobbe videre med å innarbeide dette i sine distriktsplaner slik at de kan vedtas på nytt ved neste årsmøte (juni). - Verneområdestyret ønsker å bidrar med innspill på veien. Og ønsker en dialog om innholdet videre. - Verneområdestyret har midler til rådighet og kan godgjøre noe av ekstraarbeidet for distriktene. Hvis det er aktuelt så må distriktene melde inn behov på forhånd slik at det kan evnt gjøres en avtale om godtgjøring for hvert distrikt. Andre tema Kan vernemyndighetene gi restriksjoners på ferdsel i sårbare områder og perioder hvor reinen er sårbar for forstyrrelser? Svar/kommantar: Mulighet for ferdselsrestriksjoner i verneområder er veldig få. Vårt viktigste bidrag kan være å gi god og tilpasset informasjon om hvilke hensyn som må tas i de områdene. Rent lovmessig kan det hende reindriftsloven 65 er mer virkningsfull. Hva er status i forhold til bruk av droner i Reisa NP?
Svar/kommentar: Det er per tiden ingen spesifikk hjemler for å regulere bruk av droner i verneforskriften til Reisa NP. Droner anses ikke som motorferdsel etter loven. Det betyr at reindriften ikke trenger særskilt tillatelse innenfor Reisa NP eller Ráisdouttarhaldi lvo. Det samme gjelder for så vidt andre brukere også. Det finnes derimot en generell hjemmel som sier «all ferdsel og aktivitet skal skje hensynsfullt og varsomt slik at en ikke skader natur- og kulturverdier, forstyrrer vilt, tamrein og bufe, eller er til ulempe for andre». Om, og evnt hvordan denne kan anvendes for å regulere bruk av droner er uklart. Det behandles i forvaltningsplanen. Forvaltningsplan. Må verder ha egen dispensasjon for å kunne ferdes med motorkjøretøy i verneområdene? Svar/Kommentar: I opprinnelig utkast til forvaltningsplan ble det lagt opp til å skille mellom reindriftsutøvere (og deres familie) og andre utenforstående som leies inn for å hjelpe såkalte verddier. Altså at en dispensasjon som gis for motorferdsel i henhold til en distriktsplan i utgangspunktet bare gjelder registrerte reindriftsutøvere, og at innleid hjelp verddier må ha egen dispensasjon. Vi ser at dette spørsmålet trenger en juridisk avklaring på et høyere myndighetsnivå siden det vil gjelde generelt for alle verneområder med liknende bestemmelser. - Hvilke aktiviteter ligger innenfor reindriftshjemmelen? Gjelder det transport av materialer til bygging, jakt, og fiske, arbeidsfolk til gjerdebygging, turisme? - Hvem skal en generell dispensasjon gjelde for? Bare registrerte reindriftsutøvere, eller også andre som reindriftsutøvere bestemmer? Vi vil sende ut et brev til Miljødirektoratet, reindriftsyndighetene og Sametinget for om mulig å få en omforent juridisk avklaring av disse spørsmålene. Referat slutt Rune Benonisen Asgeir Blixgaard
Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/19 Innhold Lukket Arkivsaksnr Disponering av driftsmidler tildelt Reisa nasjonalparkstyre i 2019 2019/* ST 3/19 Supplerende vern innspill fra styret 2019/* ST 4/19 Invitasjon til studietur 2019 2019/* ST 5/19 Innsending av forvaltningsplan til ny faglig godkjenning 2019/* ST 6/19 Gjennomgang av arbeidsplan for forvaltere 2019/* ST 7/19 Behandling av mulighet for videreføring av interegg prosjekt gjennom Transboundary Parks Europarc sertifisering 2019/* ST 8/19 Revisjon av konsesjonsvilkår Mollesjavri 2019/*
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/* Saksbehandler: Asgeir Blixgård Dato: 4.01.2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 2/19 30.01.2019 Disponering av driftsmidler tildelt Reisa nasjonalparkstyre i 2019. Vedtak Reisa NP styre viser til e-post fra Miljødirektoratet v/ Olav Nord-Varhaug av 29.01.2019 med oversikt over bevilgninger til drift og planlegging for 2019. 1. Om overhead og at miljødirektoratet har redusert søknader som inneholder overhead til fylkesmennene. Reisa nasjonalparkstyre reagerer sterkt på dette. Trekk av overhead har vært praktisert av Fylkesmannen i Troms med 7% på driftsmidler. Det har vært protestert på dette - uten at Fylkesmannen har endret praksis. Vårt styre og andre har derfor måttet forholde seg til det. Fylkesmannen i Finnmark, har slik vi forstår det, ikke praktisert bruk av overhead. Vi er ikke kjent med hvilken praksis det nye fylkesmannsembetet vil legge seg på. Hvis trekk av overhead blir fortsatt praksis, så vil tilsvarende trekk som miljødirektoratet nå ha gjort, oppfattes av oss som utøvende organ som dobbeltstraff. Ved oppstart av ordningen med lokal forvaltning ble midler til drift av sekretariat gitt som særskilte bevilgninger hvor Fylkesmannen fikk overhead på 20% av om lag 1,2 mill pr forvalter. Dette var midler som skulle dekke ekstrakostnader for forvaltningsordningen og merkantile funksjoner. Disse driftsmidlene kommer i dag over den generelle ramma til fylkesmannen og er derfor kanskje ikke like synlig for alle som ikke kjenner ordningen i detalj. Vi ber Miljødirektoratet vurdere å gå tilbake til denne ordningen. Vi vil derfor fremme følgende: - Reisa NP styre ber Miljødirektoratet fjerne muligheten fylkesmannsembetene har til å trekke overhead fra driftsmidler. - Reisa NP styre forventer ut fra ovenstående at søknader ikke reduseres på grunn av bruk av overhead.
2. Om kutt av midlere til studieturer-/fagturer siden 2019 er siste funksjonsåret for eksisterende styrer. Der hvor styrene er sammensatt med representanter valgt fra Sametinget, fylkeskommunene og kommunene, eksisterer det ikke et «siste funksjonsår for eksisterende styrer». RNP er satt sammen med to foreslått av Sametinget, to foreslått av Nordreisa kommune og en foreslått av Troms fylkeskommune. Høsten 2019 er det kommune - og fylkestingsvalg. Ved valg i etterkant vil det bli foreslått representanter til RNP fra Nordreisa kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune. Først etter sametingsvalget i 2021 vil Sametinget foreslå representanter til RNP. Ut fra dette er RNPs konklusjon at premissen for å kutte driftsmidler til studie - /fagturer feil og må utgå. 3. Reisa NP styre vedtar disponering av tiltaksmidler som følger; Søknad *Disponering Driftsutgifter styre 260 000 180 000 Driftsutgifter rådgivende utvalg 20 000 20 000 Driftsutgifter forvaltningsplanarbeid (oversetting) 120 000 60 000 Besøksstrategi. Sårbarhetsanalyse 214 000 80 000 Kartlegging naturmangfold. Prøvefiske Reisavann. 171 200 160 000 Interreg-egenandel 107 000 100 000 *Overhead på 7% er ikke regnet fra SUM 892 200 600 000 Forvalters innstilling Midler tildelt til drift, kartlegging, besøksstrategi og forvaltningsplan benyttes så langt de rekker i tråd med tiltaksplan. Ferdigstilling av forvaltningsplan, egenandel i interregprosjektet og kartlegging av fiskebestand i Ráisjávri prioriteres. Saksopplysninger Samlet for drift, kartlegging og forvaltningsplan ble følgende omsøkt: Beløp Driftsutgifter styre 260 000 Driftsutgifter rådgivende utvalg 20 000 Driftsutgifter forvaltningsplanarbeid 120 000 Besøksstrategi 214 000 Kartlegging naturmangfold 171 200 Annet prosjekt 107 000 SUM 892 200
Nasjonalparkstyret har ikke mottatt selve tildelingsbrevet enda men en e-post er motatt og lyder: «Viser til søknad om midler til nasjonalpark- og verneområdestyrene. Det har kommet inn søknader på langt over disponibel ramme. Flere gode formål vil det dermed ikke bli midler til. Sluttføring av besøksstrategier for nasjonalparker er prioritert, jf politiske føringer. Vi har dermed måtte redusere/avslå søknader om midler til forvaltningsplaner, men har forsøkt å skjerme pågående prosesser. En god del søknader om kartlegging, spesielt de som vurderes å ha liten betydning for besøksforvaltningsarbeidet, har vi måttet kutte/redusere i beregningen av tildelt ramme. Søknader (både på drifts- og tiltakspost) om midler til nett-/hjemmeside er kuttet i påvente av en overbygning som Miljødirektoratet vil jobbe med, jf at vi i år har fått oppdrag fra KLD om å utvikle en felles nettportal for nasjonalparkene. Vi har på driftsmidlene kuttet ønsker om studie-/fagturer til styrene da 2019 er siste funksjonsår for eksisterende styrer. Det vil av den grunn heller ikke bli gjennomført nasjonalparkkonferanse for styrene i år. Vi har også redusert søknader som inneholder overhead til fylkesmennene. Det vil komme et tildelingsbrev til fylkesmannen etter hvert, på følgende bevilgninger til henholdsvis drift av styrene på 3.490.000 kr og forvaltningsplaner, besøksstrategier ++ på 2.465.000 kr.» Innenfor dette har Reisa nasjonalparkstyre fått: Drift av styre kr 200.000,- Kartlegging, besøksforvaltningsstrategi og forvaltningsplan kr 400.000 kr
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/* Saksbehandler: Asgeir Blixgård Dato: 4.01.2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 3/19 08.01.2019 Supplerende vern innspill fra styret. Vedtak Reisa nasjonalparkstyre viser til at det i Troms er relativt dårlige erfaringer med hvordan verneprosesser har blitt gjennomført. Særlig gjelder det mht. at muligheten for reell medvirkning fra lokal- og regionalpolitiske organer har vært svak, og at innspill fra de samme organer ikke har blitt tatt hensyn til når vernevedtak har blitt gjennomført. Reisa nasjonalparkstyre har derfor særlig forventninger til at eventuelle verneprosesser må være veldig åpne og redelige, og at alle lokale interessenter og interesser blir tatt med på råd og får muligheter til faktisk medvirkning og påvirkning. Dette for å sikre at endelige vernevedtak ikke fører med seg ulempe for lokale brukerinteresser. Styret har for øvrig ikke tilstrekkelig informasjon til å mene noe om eventuelle utvidelser eller suppleringer knyttet til Reisa NP eller Ráisdouttarháldi LVO er fornuftig eller ikke. Forvalters innstilling Saken legges frem uten innstilling. Saksopplysninger Fylkesmannen har fått i oppdrag å starte forarbeid med identifisering og utvelgelse av konkrete områder som kan være aktuelle for utredning for senere vern. Fylkesmannen vurderer å gi innspill på å vurdere utvidelse av hhv Kvænangsbotn LVO, Reisa nasjonalpark og Ráisdouttarhaldi lvo. Nasjonalpark/verneområdestyret får på dette stadiet informasjon om prosessen. Medlemmer fra styret har gitt svar på den e-posten som forvalteren sendte ut med anledning til å gi innspill før Fylkesmannen sender sin første vurdering 1.februar. Det legges nå frem en sak til styret for eventuelt å gi et samlet/omforent innspill til Miljødirektoratet på dette stadiet i prosessen.
Direktoratet skal sende en samlet oversikt med vurdering av saken til Klima- og miljødepartementet før 1. mai 2019. Departementet avgjør på bakgrunn av direktoratets vurdering det totale omfanget av de kommende supplerende verneplanene, og vil deretter innenfor denne rammen, gi direktoratet oppdrag om å starte verneplanprosesser for de konkrete områdene som vurderes som aktuell. Tidsperspektiv er ikke angitt. Hvis VO styrenes ansvarsområder blir berørt så antar vi at styrene vil involveres i utredninger og arbeid videre. Men dette har vi ikke informasjon om foreløpig. Vi må presisere at det FM sender inn ikke vil være verneforslag som sådan, men en faglig vurdering av områder som har potensiale for videre utredning basert på de fastsatte kriteriene. Bakgrunn og kriterier Kilde: regjeringen.no Regjeringen har i Jeløya plattformen lagt til grunn å vurdere supplering av nasjonalparkplanen. Dersom videre prosess viser at mange områder kan være egnet som nasjonalpark, vil det bli vurdert å behandle disse forslagene samlet i en egen nasjonalparkplan. Inkludert i dette er også eventuell utvidelse av eksisterende nasjonalparker og omgjøring av eksisterende landskapsvernområder til nasjonalparker. Det vil bli gjennomført dialog med berørte kommuner før eventuelle nasjonalparkforslag videreføres. Arbeidet med suppleringsvern skal ikke omfatte naturtypene skog og marine miljøer fordi de pågående prosessene for skogvern og marint vern i tilstrekkelig grad vil ivareta behovet for vern innenfor disse naturtypene. Skogvernområder kan imidlertid henge nært sammen med verneverdige naturtyper som f.eks. myr og våtmark. Slike områder kan være aktuelt å vurdere som suppleringsområder ved utvidelser eller etablering av korridorer mellom skogvernområder. I en del tilfeller vil naturtyper i økosystemet elver og innsjøer også inneholde skog. Disse kan man vurdere å verne som en del av skogvernet. Enkelte naturtyper i kulturlandskapet vil også kunne inneholde skog og kan vurderes vernet som del av skogvernet. Følgende kriterier skal legges til grunn for utvelgelsen av områder: - Områdene skal bidra til at alle naturtyper er tilstrekkelig representert i norske verneområder - Områdene skal bidra til å sikre truet natur (arter og naturtyper) - Områdene skal bidra til større robusthet for å motvirke negative effekter av klimaendringer og andre negative påvirkninger, og bedre økologiske nettverk - Det er aktuelt å vurdere vern innenfor vernekategoriene nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og biotopvernområder. - Det skal både vurderes nye verneområder og utvidelse av eksisterende verneområder. - Eksisterende og nye verneområder skal samlet sett i størst mulig grad utgjøre et funksjonelt økologisk nettverk - Det skal vurderes om deler av de vernede vassdragene trenger økt beskyttelse gjennom områdevern etter naturmangfoldloven. Fylkesmannens vurderer innspill til følgende områder Fylkesmannen har med bakgrunn i oppdraget fra Klima- og Miljødepartementet startet en prosess med å gjøre foreløpige vurderinger og vurderer for om det er områder i
Troms som bør utredes videre mht en revidert nasjonalparkplan. Vi vet ikke pr nå hvilke forslag som faktisk sendes, men følgende er diskutert: Området sør-øst for Kvænangsbotn lvo Kvænangen. Området er leveområde for noen av de mest sårbare og truede arter vi har, og vil ha sannsynligvis ha potensiale for å motvirke negative effekter av klimaendringer og andre negative påvirkninger. Området nord-nord-vest for Reisa NP - myr- og fjellskogområdene, Giebbavzi og den sørvendte dalsiden fra Sieimma og til omtrent Ansamukka vurderes til å ha stort potensiale og stor naturverdi. Skogsområdene vest og sør for Reisaelva har større kommersiell verdi, og er slikt sett mer usikkert. Område vest for Ráisdouttarháldi lvo - Fjellområde med kalkgrunn. Svært rik fjellflora. Forholdet mellom Fylkesmannen og Nasjonalpark/verneområdestyret og forvalter Fylkesmannen har fått et oppdrag fra Regjeringen via Miljødirektoratet. Dette utføres da i henhold til de retningslinjer og med de kriterier som defineres av overordna myndighet. I dette tilfellet en faglig gjennomgang av potensiale for supplering av nasjonalparkplanen ut fra de gitt kriteriene. Verneområdestyret/Nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet for sine respektive områder, og er selvfølgelig ikke bundet opp av oppdraget. Styret vil normalt ha en innfallsvinkel hvor (verne)faglige forhold blir skjønnsmessig vurdert opp mot andre forhold som brukerinteresser, næringsinteresser og andre omkringliggende forhold. Forvalterne har en faglig tilknytning til Fylkesmannen og skal bistå styret til å forberede saker innenfor styrets mandat. Det er gitt at forvalternes arbeidstid og prioriteringer skal fastsettes av styret de jobber for. I denne saken er det derfor greit å avklare følgende; - Kan forvalter bistå Fylkesmannen med rent faglige innspill i saken? - Hvis ja, skal det gjelde selv om flertall i styret ikke ønsker at styrets ansvarsområder skal være del av det videre utredninger om supplerende vern?
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/* Saksbehandler: Asgeir Blixgård Dato: 4.01.2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 4/19 08.01.2019 Invitasjon til studietur 2019 Vedtak Reisa NP styre er positiv til å dra på studietur som skissert. Vi registrerer at miljødirektoratet har ment at studieturer ikke er hensiktsmessig i 2019 og at det ikke er bevilget midler til dette formålet. Styret ber forvaltere om å avklare mulighet for annen finansiering og jobbe videre med rammer for program og opplegg for en slik tur. Saken tas opp på nytt i møte i mars 2019. Forvalters innstilling Styret ber forvaltere jobbe videre med sikte på å gjennomføre studietur i september. Saksopplysninger Bakgrunn Rohkunborri nasjonalparkstyre ønsker å besøke ett eller flere verneområder der urfolks rettigheter er et tema i forvaltningen. De inviterer derfor nasjonalparkstyrene med forvaltere i Reisa og Øvre Dividal å gjennomføre turen sammen. Forvalteren for Rohkunborri har undersøkt litt og har et forslag som de ber styrene ta foreløpig stilling til: Nasjonalparkstyrene med forvaltere reiser sammen på studietur i september 2019 til Glacier National park, Yellowstone National park og Grand Teton National park i USA. Disse parkene ligger relativt nærme hverandre i Montana og Wyoming. Etter kort undersøkelse er det klart at urfolks rettigheter er et viktig tema blant annet i Glacier National park. Etter som det er så kort avstand mellom tre så relevante og kjente parkene ansees det naturlig å ta turen innom alle tre parkene dersom man reiser. Ved enighet om felles studietur kan det undersøkes videre hva en slik tur vil koste for hvert av styrene. Forhåpentligvis kan Egencia være behjelpelig med dette. https://goo.gl/maps/x7ghxhlulv92
https://www.nps.gov/glac/learn/historyculture/tribes.htm https://www.nps.gov/glac/learn/photosmultimedia/at-home-in-this-place.htm). Vurdering Det legges til grunn at driftsmidlene skal dekke kostnader ifm reise, opphold med kost og losji. Reisen kan kombineres med et styremøte. Ved enkelt søk kan det se ut til at flyreisen vil komme på ca. 13000,- pr person. Videre utgjør en uke med leiebil kr 6000,-. Overnatting utgjør ca. 4000 pr person for hele oppholdet.
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/* Saksbehandler: Asgeir Blixgård Dato: 4.01.2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 5/19 08.01.2019 Forvaltningsplan til ny faglig godkjenning og gjennomgang Vedtak Reisa NP styre stiller seg bak det innholdet som er i forvaltningsplanen versjon datert 5.02.2019. Styret ber forvaltere sende forvaltningsplanen på ny faglig godkjenning til Direktoratet innen utgangen av februar, og at planforslaget legges ut til høring så snart som mulig etter dette. Forvalters innstilling Styret ber forvaltere sende forvaltningsplanen på ny faglig godkjenning i direktoratet innen utgangen av februar. Det tas initiativ til et dialogmøte med direktoratet i den forbindelse. Saksopplysninger Styret har fått tilbakemelding fra direktoratet etter andre gangs innsending av forvaltningsplan til faglig godkjenning. Forvaltningsplanen har ligget inne over det siste året. Den siste tilbakemeldingen dreier seg om: - Anbefaling i kap 8, der mye bør flyttes til kap 7 (eks "hytter og gammer"). Kap 8 var det som var hovedgrunnen til at den ikke ble godkjent i fjor. - Mer der naturverdiene omtales og vurderes i forhold til hvilke områder som brukes, altså der man "legger" de to kartlaga oppå hverandre. - Det er lagt inn et avsnitt i kap 8 om Sårbarhetsvurdering, men dette omtales ikke der. Der står det at enkelte områder skal sårbarhetsvurderes, men hvilke? Det kan godt settes inn.
Planen og endringer blir gjennomgått i møte. Vurdering Det legges til grunn at planen som ble ferdigstilt og overlevert for fem år siden allerede begynner å bli gammel. Det er uheldig om planen blir forsinket ytterligere all den tid man skulle vært i gang med revisjon allerede nå. Styret har omsøkt midler til sårbarhetsvurdering i 2019. Det sees som naturlig at dette får en større plass i planen som del av revisjon. Metodikken i forhold til dette er heller ikke ferdig.
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/* Saksbehandler: Asgeir Blixgård Dato: 4.01.2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 6/19 08.01.2019 Gjennomgang av arbeidsplan for forvaltere Vedtak Arbeidsplan for forvalterne legges frem til ny vurdering i møte mars 2019. Styret trenger kun informasjon på oversiktsnivå for hvordan forvalterne fordeler og disponerer sin arbeidstid. Forvalters innstilling Arbeidsplan godkjennes som fremlagt i møte. Saksopplysninger Arbeidsplan for forvalterne legges frem i møtet.
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/* Saksbehandler: Asgeir Blixgård Dato: 4.01.2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 7/19 08.01.2019 Mulighet for videreføring av interreggprosjekt gjennom Transboundary Parks Europarc sertifisering Lenker Oppsummering av kriterier for Transboundrary park Oversikt over kostnader for innmelding og autorisering Generell informasjon om ordningen Vedtak Reisa nasjonalparkstyre tar orientering om status for Interreg prosjektet «samarbeidsområde Halti» til orientering. Reisa nasjonalparkstyre vedtar en innmelding i Europarc federation (kostnad ca Kr 5000). Det godkjennes også at vi gjennom Interreg samarbeidet registrerer «haltiområdet» som kandidat og at det arbeides for sertifisering av Halti området som "transboundrary area" hvor Reisa nasjonalpark og Ráisdouttarháldi landskapsvernområde inngår. Søknaden baseres på de standarder og kriterier som er fastsatt av Europarc federation. Tidsplanen for autorisering følger av Interreg prosjektets interne planer. Forvalters innstilling Reisa nasjonalparkstyre tar orientering om status for interreg prosjektet «samarbeidsområde Halti» til orientering. Reisa nasjonalparkstyre vedtar en innmelding i Europarc federation. Det godkjennes også at prosjektet registrerer «halti-området» som kandidat og at det arbeides for sertifisering av Halti området som transboundrary park hvor Reisa nasjonalaprk og Ráisdouttarháldi landskapsvernområde inngår. Søknaden baseres på de standarder og kriterier som er fastsatt av Europarc federation.
Saksopplysninger Interregprosjektet med kortnavn «samarbeidsområde rundt Halti» ble startet formelt 01.03.2018. Dette etter en lengre søknadsprosess. Styret har drøftet saken ved flere anledninger, men vedtok deltakelse i prosjektet første gang gjennom behandling av tiltaksplan for 2017 den 06.03.2018. Den 04.04.2018 ble det valgt repr til styringsgruppa i prosjektet. Hhv Máret Láila Logje og Mikkel Nilut. Det er senere (nov 2018) blitt muntlig enighet om at Máret L. Logje er fast medlem mens Mikkel O. Nilut er vara. Det ble i samme møte vedtatt bruk av planleggingsmidler som egenandel i prosjektet. Prosjektet har følgende tema: Haltiprosjektet har som mål å få på plass et grenseoverskridende samarbeid, bestående av Käsivarsi villmarksområde i Finland og Reisa nasjonalpark inkl Ráisduottarháldi landskapsvernområde i Norge og tilgrensende områder. Et langsiktig samarbeid mellom forvaltningsorganisasjoner for området blir organisert etter retningslinjer fra «Europarc - Transboundary Park». Andre brukere av området som andre myndigheter, reindrift, turismebedrifter og lokalsamfunn inviteres aktivt til samarbeid og medvirkning. Formålet med prosjektet er å sikre bærekraftig bruk av Halti-området, og sikre en bruk som tar hensyn til naturlige og kulturelle verdier som finnes i området. Nøkkeltall og deltakere: Innsatsområde: Kultur og miljø Projektpartners: Finland Metsähallitus, Luke. Norge- Reisa NP styre, Halti NP senter, Kåfjord kommune, Universitetet i Tromsø. EU-stöd: 271 000 EURO IR-midler: 1 600 000 NOK Totalbudget: Finland - 417 557 EURO, Norge - 4,5 mill NOK Projekttid: 01.03.2018 31.05.2020 Arbeidet er organisert i fem «arbeidspakker». 1) kommunikasjon/informasjon, 2) forvaltning, 3) organisering av Halti samarbeidsområde, 4) forberedelse av felles besøksstrategi og 5) utviklingen av GIS forvaltningsverktøy, med flere aktiviteter i hver arbeidspakke. Prosjektet skal resultere i følgende: Forbedret kommunikasjon og samarbeid mellom forvaltere av naturressurser i området Besøksstrategi som definerer bærekraftig, grenseoverskridende naturbasert turisme som respekterer natur- og kulturverdiene Felles informasjonsmateriell og veiledning av besøkende (kart, skilt, digitalt på nett, utstillinger på Halti og Kilpisjärvi natursentre) Nye forvaltningsverktøy basert på ny kartteknologi, analyseverktøy og databaser Halti grenseoverskridende samarbeidsområde basert på Europarc-sertifisering Prosjektet har siden oppstart vært gjennom to perioder og det er sendt rapporter (vedlagt). Generelt kan vi si at prosjektet har hatt en sakte oppstartsperiode i 2018 med rekruttering, forberedelser og organisering. Kort om status: - Utarbeidet kommunikasjonsplan
- Kartlegging av eksisterende web og informasjonssystem so omtaler området. Startet arbeid med planlegging av felles tiltak. - Organisering av styringsgruppe. Gjennomført ett møte. - Kontaktmøter og samtaler med ulike interesser og organisasjoner. Interessentanalyse. - Rekruttering av to prosjektmedarbeidere med arbeid knyttet til 2 arbedspakker hver. De formelle rapportene fra prosjektet er vedlagt saken for mer informasjon. På grunn av den sene oppstarten har prosjektet et underforbruk. Vi vil derfor be om at budsjett for 2019 økes tilsvarende. Endringene utgjør om lag 13% av totalbudsjett slik at det kan gjøres uten større godkjenningsprosess fra tilskuddsgiver Troms Fylkeskommune. Søknad om opptak som medlem i Europarc føderasjon I arbeidspakke 3 består jobben i å berede grunnen for et langsiktig samarbeid som lever selv etter prosjektperioden. Det vil si at det etableres en struktur for samarbeid som er varig. Dette vet vi er utfordrende av ulike årsaker. Vi henter her erfaring fra tilsvarende grenseoverskridende samarbeid som har pågått i om lag 20 år over grensen mellom Russland, Sverige og Norge i Pasvik-Inari området. Dette samarbeidet startet også som et prosjekt, men har etter hvert gått over i et varig system med årlige møter og felles tiltak som alle parter er fornøyd med og drar nytte av. Rammeverket for samarbeidet mellom landene er Europarc federation sitt system for grenseoverskridende samarbeid. I praksis blir verneområder på hver side av grensen benevnt som en «transboundrary park» - grenseoverskridende park. Det blir ikke etablert noe nye verneområder, men de eksisterende områdene forplikter seg til å følge et sett med retningslinjer og standard for å kunne benevne seg som slikt område. I korte trekk omfatter disse følgende De grunnleggende kriteriene er kjernen i evalueringsprosessen. De består av ni kvalitetskriterier og fem arbeidsfelt og definerer en rekke praktiske og målbare aktiviteter som må oppfylles for at grenseoverskridende samarbeid skal oppnås. De fremmer et økosystemperspektiv; eks etablering av grønne korridorer mellom habitater; fremme tverrkulturell interaksjon; støtte samfunnets sosiale og økonomiske utvikling; og oppfordre parker til å øke politisk støtte og fremme fred. Se mer her. Det nasjonale og fastsatte regelverk (lov og forskrifter) for forvaltning av områdene. Men det påvirker hvordan en skal jobbe og gir et bra rammeverk for hvordan slikt samarbeid over grensene skal foregå og organiseres. Fra Pasvik fremhever de følgende; - Felles visjon og tiltaksplan. Viktig å ha klar retning. - Hjelp i prosjektplanlegging og finansiering. - Lokal medvirkning og arena for samarbeid. - Kvalitetsstandard og struktur. - Europeisk nettverk og synlighet. En gjennomgang av samarbeidsmodellen fra Pasvik Inari trilateral park finnes på deres nettsider.
I Halti-prosjektet har det vært som del av planen at vi skal bruke Europarc systemet som grunnlag for et langsiktig samarbeid. Det kan nok være noen som tenker at navnet «grenseoverskridende område» betyr noe nytt vern eller etablering av nye verneområder. Men det er altså bare en måte å strukturere samarbeidet mellom land på en forpliktende måte. Hvis den får slik godkjenning må den revideres hvert femte år for fortsatt å kunne være del av det systemet. Gjennom Interreg-prosjektet vil vi jobbe med det praktiske, og forberede en søknad. Før det kan gjøres må organisasjonene / forvaltningsmyndighetene være medlem av Europarc federation. Det er derfor nødvendig at styret vedtar innmelding. Det anses også hensiktsmessig at styret vedtar særskilt at vi jobber frem en søknad med sikte på å få godkjenning som «EUROPARC Transboundary Area» og registrerer oss som kandidat sammen med Metsähallitus. Mer informasjon om prosessen finnes her.
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/* Saksbehandler: Asgeir Blixgård Dato: 4.01.2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 8/19 08.01.2019 Revisjon av konsesjonsvilkår Mollesjavri Vedtak 1. Reisa nasjonalparkstyre viser til slikt innspill fra nasjonalparkstyre sammen med andre i forbindelse med revisjonen av konsesjonsvilkårene: «fraføringen av vann har påvirket forholdene i Mollesjohka, Mollesfossen og Reisaelva, og at det må vurderes slipp av minstevannføring. Det foreslås også at KKAS betaler kr 10 mill. til et miljøfond. Fondet skal brukes både til å bedre miljøtilstanden i Reisavassdraget, men skal også til verdiskaping omkring natur, miljø, fisk og landskap som ble berørt ved utbyggingen. Nordreisa kommune mener at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok for å vurdere kravene om minstevannføring.» 2. Reisa nasjonalparkstyre viser videre til slikt vedtak i Nordreisa kommune 16.01.2019: «Nordreisa kommune anmoder Olje- og energidepartementet OED å omgjøre NVE sitt vedtak om ikke å anbefale et miljøfond for utvikling av Reisavassdraget, slik Nordreisa kommunestyre har foreslått og krevd i sin høringsuttalelse. Vi ber OED om å pålegge opprettelsen av et slikt fond når revisjonen / fastsettelsen av nye vilkår skal endelig vedtas. Innledningsvis presiseres det at et slikt fond ikke er tiltenkt å være en slags inntektskilde for kommunen, eller at det er en type erstatningssak i ettertid. Kommunestyrets intensjon med dette fondet er at det er et miljørettet utviklingstiltak som vil få stor betydning for verdiskaping både i økologisk og økonomisk perspektiv. Fondets innretting, sammensetning og etablering viser det, og at det er frittstående og revideres uavhengig. Kraft er viktig for samfunnsmessig infrastruktur og velferd, det gir inntekter og nytte. Men det er også viktig å balansere dette inn i en mer moderne miljøvurdering enn den NVE nå har gjort. Nye konsesjonsvilkår skal stå i mange år. Nordreisa kommune vil gjøre grep for et godt, langsiktig arbeid nå og ønsker et miljøfond som verktøy for det.
Vi mener at NVE har gjort en for snever vurdering av natur- og miljøinteressene i sin saksbehandling. Vassdragets, og områdets helhet, er tillagt for liten betydning i deres saksbehandling. Reisavassdraget har sitt utspring i grenseområdene til Finnmark og helt mot riksgrensen til Finland. Vi mener at hele nedbørsfeltet skal inngå sterkere i totalvurderingen når områdets verdi og miljøstatus skal vurderes. I et moderne miljøsyn forventes det at en nasjonalpark har en naturtilstand som er lik det opprinnelige (inngrepsfritt), og framstår som et naturområde av høy nasjonal og internasjonal kvalitet. Det betyr inngrepsfritt, som også var hjemlet i naturvernloven, og nå naturmangfoldsloven. I et slikt perspektiv, med dagens miljøoppfatninger, er det ikke tvil om at et inngrep av den typen som er gjort i Mollisjavri må søkes «avbøtet og tilbakeført» så langt som mulig. Saksbehandlingen slår fast at tilbakeføring ikke er mulig, nye inngrep svarer ikke til nytteverdien. Da er opprettelsen av et miljøfond et konkret og riktig virkemiddel for å iverksette og lete fram muligheter for en bedret miljøtilstand i framtida.» 3. Styret støtter Nordreisa kommune sin klage og anmoder OED om å opprette et miljøfond på kr 10 millioner. Fondet skal brukes både til å bedre miljøtilstanden i Reisavassdraget, men også til verdiskaping omkring natur, miljø, fisk og landskap som ble berørt ved utbyggingen. Forvalters innstilling Styret støtter Nordreisa kommune sin klage og anmoder OED om å opprette et miljøfond på kr 10 mill. Fondet skal brukes både til å bedre miljøtilstanden i Reisavassdraget, men skal også til verdiskaping omkring natur, miljø, fisk og landskap som ble berørt ved utbyggingen. Saksopplysninger Etter krav åpnet NVE sak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringer og overføringer blant annet fra Mollesjohka. Mollesjohka er som kjent en del av Mollisfossen. Regulering og overføring er sist tillat ved kongelig resolusjon av 11.2.1972. I forbindelse med revisjon ga nasjonalparkstyret sammen med andre innspill og mener: «fraføringen av vann har påvirket forholdene i Mollesjohka, Mollesfossen og Reisaelva, og at det må vurderes slipp av minstevannføring. Det foreslås også at KKAS betaler kr 10 mill. til et miljøfond. Fondet skal brukes både til å bedre miljøtilstanden i Reisavassdraget, men skal også til verdiskaping omkring natur, miljø, fisk og landskap som ble berørt ved utbyggingen. Nordreisa kommune mener at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok for å vurdere kravene om minstevannføring.» NVE har nå sendt sin anbefaling til olje og energidepartementet og skriver i sin innstilling: «Kravene angår bl.a. slipp av minstevannføring og biotopforbedrende
tiltak. NVE anbefaler at det innføres nye, moderne standard konsesjonsvilkår for erverv og regulering av vassdragene. NVE anbefaler ikke slipp av minstevannføring til noen av elvestrekningene. NVE vil i anledning revisjonssaken ikke anbefale pålegg om bygging av terskler, eller gjennomføring av biotopforbedrende tiltak eller elveforbygninger, og det vises til at slike arbeider er i gang eller inngår i aktive saker hos NVE. De foreslåtte reviderte vilkårene gir imidlertid hjemmel til å pålegge slike tiltak i framtiden hvis det skulle vise seg nødvendig. NVE vil heller ikke anbefale pålegg om betaling til fond som foreslått av Nordreisa kommune. Videre mener NVE at reguleringen faller utenfor ordningen med sektoravgift til kulturminnevern i vassdrag.» Nordreisa kommune sammen med andre har nå klaget på denne innstillingen. I saksprotokollen fra Møte i Nordreisa miljø-, plan, og utviklingsutvalg av 16.1.2019 sak 2/19 fremgår: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Nordreisa kommune anmoder Olje- og energidepartementet OED å omgjøre NVE sitt vedtak om ikke å anbefale et miljøfond for utvikling av Reisavassdraget, slik Nordreisa kommunestyre har foreslått og krevd i sin høringsuttalelse. Vi ber OED om å pålegge opprettelsen av et slikt fond når revisjonen / fastsettelsen av nye vilkår skal endelig vedtas. Innledningsvis presiseres det at et slikt fond ikke er tiltenkt å være en slags inntektskilde for kommunen, eller at det er en type erstatningssak i ettertid. Kommunestyrets intensjon med dette fondet er at det er et miljørettet utviklingstiltak som vil få stor betydning for verdiskaping både i økologisk og økonomisk perspektiv. Fondets innretting, sammensetning og etablering viser det, og at det er frittstående og revideres uavhengig. Kraft er viktig for samfunnsmessig infrastruktur og velferd, det gir inntekter og nytte. Men det er også viktig å balansere dette inn i en mer moderne miljøvurdering enn den NVE nå har gjort. Nye konsesjonsvilkår skal stå i mange år. Nordreisa kommune vil gjøre grep for et godt, langsiktig arbeid nå og ønsker et miljøfond som verktøy for det. Vi mener at NVE har gjort en for snever vurdering av natur- og miljøinteressene i sin saksbehandling. Vassdragets, og områdets helhet, er tillagt for liten betydning i deres saksbehandling. Reisavassdraget har sitt utspring i grenseområdene til Finnmark og helt mot riksgrensen til Finland. Vi mener at hele nedbørsfeltet skal inngå sterkere i totalvurderingen når områdets verdi og miljøstatus skal vurderes. I et moderne miljøsyn forventes det at en nasjonalpark har en naturtilstand som er lik det opprinnelige (inngrepsfritt), og framstår som et naturområde av høy nasjonal og internasjonal kvalitet. Det betyr inngrepsfritt, som også var hjemlet i naturvernloven, og nå naturmangfoldsloven. I et slikt perspektiv, med dagens miljøoppfatninger, er det ikke tvil om at et inngrep av den typen som er gjort i Mollisjavri må søkes «avbøtet og tilbakeført» så langt som mulig. Saksbehandlingen slår fast at tilbakeføring ikke er mulig, nye inngrep svarer ikke til nytteverdien. Da er opprettelsen av et miljøfond et konkret og riktig virkemiddel for å iverksette og lete fram muligheter for en bedret miljøtilstand i framtida. Mer informasjon via linken:
http://webfileservice.nve.no/api/publishedfiles/download/201501323/2343514 VEDLEGG 1