Skredfarevurdering for fritidsboliger

Karl Erik Tørlen Skredfarevurdering for fritidsboliger gnr. 144, bnr. 42 og 44, Overøye Stordal kommune Byggesak 2017-08-22

Oppdragsgiver: Karl Erik Tørlen Oppdragsgivers kontaktperson: Karl Erik Tørlen Rådgiver: Norconsult AS, Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Oppdragsleder: Torgeir Sandøy Fagansvarlig: Ingvar Tyssekvam Andre nøkkelpersoner: J01 2017-08-22 Skredfarevurdering, for bruk T. Sandøy I. Tyssekvam T. Sandøy Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2017-08-22 Side 2 av 21

Sammendrag Norconsult AS har på oppdrag fra Karl Erik Tørlen gjennomført en skredfarevurdering for gnr. 144 og bnr. 42 og 44 på Overøye i Stordal kommune. Vurdert område ligger innenfor NGI sitt aktsomhetskart for snøskred og steinsprang samt NVE sitt aktomshetskart for jord- og flomskred. I henhold til bestemmelser i plan- og bygningsloven med tilhørende byggteknisk forskrift TEK17 gir dette krav om vurdering av skredfare. Det finnes per i dag to fritidsboliger på området, men det er planlagt å føre opp flere fritidsboliger her. I henhold til veiledningen til TEK17 vil tiltaket havne inn under Sikkerhetsklasse S2 som gjelder for inntil 10 boenheter. Krav til største årlige nominelle sannsynlighet for skred er 1/1000. Befaring og kartlegging av området er gjennomført av ingeniørgeolog Torgeir Sandøy fra Norconsult AS den 7. september 2016. Det vurderes ikke å være reell fare for steinsprang eller steinskred for vurdert område. Vurdert område tilfredsstiller krav til sikkerhet mot skred for jord-, flom- og sørpeskred. Snøskred vurderes å være dimensjonerende skredfare. Det er kartlagt flere løsneområder for snøskred opp mot Kollen. Det vurderes generelt at det her forekommer hyppige mindre snøskred, typisk våtsnøskred, som vil ha begrenset utløpslengder. Observasjoner i felt og fra ortofoto tyder på at snøskred vil avsettes i øvre del av terrenget. Det kan ikke utelukkes at det ved ekstrem værsituasjon kan medføre snøskred med langt utløp, men det vurderes å være mest sannsynlig at dette vil stoppe før det når vurdert område. Vurdert område vurderes å tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred for Sikkerhetsklasse S2. 2017-08-22 Side 3 av 21

Innhold Innledning 5 Bakgrunn og hensikt 5 Gjeldende retningslinjer og styrende dokumenter 6 Grunnlagsmateriale 6 Utførte undersøkelser 7 Forutsetning for skredfarevurdering 7 Grunnforhold og observasjoner 8 Områdebeskrivelse og topografi 8 Geologi og løsmasser 10 Aktsomhetskart 11 Historiske skredhendelser 11 Tidligere utførte skredfarevurderinger 12 Klima 13 Vurdering av skredfare 15 Steinsprang og steinskred 15 Jord- og flomskred 15 Snø- og sørpeskred 15 Potensielle løsneområder 16 Vurdering av utløpslengde for skred 16 Endring av skredfare ved tiltak på tomt 18 Konklusjoner 19 Referanser 20 Vedlegg 21 2017-08-22 Side 4 av 21

Innledning Bakgrunn og hensikt Norconsult AS er engasjert av Karl Erik Tørlen for å gjennomføre en skredfarevurdering for gnr. 144 bnr. 42 og 44 på Overøye i Stordal kommune. Vurderingen utføres for eksisterende fritidsboliger samt for planlagt utskilling av nye tomter for fritidsbolig. Avgrensing av vurdert område i foreliggende rapport er gitt i Figur 1. Figur 1: Avgrensning av vurdert område for denne skredfarevurderingen. Vurdert område ligger innenfor NVE sine aktsomhetsområder for skred og skredfare må derfor vurderes i henhold til plan- og bygningsloven med tilhørende byggteknisk forskrift TEK17. Hensikten med denne rapporten er å gjennomføre en vurdering av skredfaren for aktuelt område og deretter vurdere om krav til sikkerhet er ivaretatt i henhold til krav i TEK17. Observasjoner og kartlagte data fra befaring er sammenstilt med tilgjengelig grunnlagsdata og tidligere utførte vurderinger i området. 2017-08-22 Side 5 av 21

Gjeldende retningslinjer og styrende dokumenter Krav til sikkerhet som skal legges til grunn ved regulering og byggesak er gitt i plan- og bygningsloven (PBL) 28-1 og 29-5 med tilhørende byggteknisk forskrift (TEK17) 7-3 «Sikkerhet mot skred». NVE sine retningslinjer «Flom- og skredfare i arealplaner» beskriver hvordan skredfare bør utredes og innarbeides i arealplaner og hvordan aktsomhetskart og faresonekart kan brukes til å identifisere skredfareområder (NVE, 2014a). Til retningslinjene er veilederen «Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak» tilknyttet, som gir anbefalinger til hvordan skredfare bør vurderes og kartlegges i bratt terreng på ulike plannivå etter PBL (NVE, 2014b). I henhold til TEK 17 skal byggverk og tilhørende uteareal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred slik at krav til nominelle årlige sannsynlighet ikke overskrider kravet til sikkerhetsklassen som tiltaket tilhører, se Tabell 1. Retningsgivende eksempler til bestemmelse av sikkerhetsklasse er beskrevet i TEK 17. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområder Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 Innenfor vurdert område er det per i dag to fritidsboliger og det er planlagt å oppføre flere fritidsboliger. Antall boenheter vil være under 10, noe som medfører at tiltaket i henhold til TEK17 vil havne inn under Sikkerhetsklasse S2 med krav til største nominelle årlige sannsynlighet for skred 1/1000. Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale danner grunnlag for denne rapporten: Topografiske kart hentet fra www.skrednett.no Flybilder og 3D-terrengmodell fra www.norgeibilder.no og www.norgei3d.no Helningskart fra http://skredkart.ngi.no Berggrunn- og løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU, 2016) Aktsomhetskart for steinsprang, flom- og jordskred og snøskred (NVE, 2016) Oversikt over historiske skredhendelser (NVE, 2016) Det er i tillegg utført en skredfarevurdering for aktuelt område i 2001. Norconsult AS har ikke tilgang på selve vurderingen, men faresonekart er tegnet og vedlagt i Vedlegg A. Videre er det kjent at det har blitt gjennomført en skredfarevurdering for skianlegget og hyttefelt vest for skianlegg på Overøye. Her er det utført skredsikringstiltak i form av støttegjerder i løsneområdet ovenfor hyttefelt. 2017-08-22 Side 6 av 21

Utførte undersøkelser Befaring til Overøye ble utført 7. september 2016 av ingeniørgeolog Torgeir Sandøy. Det var blå himmel og fint vær under befaringen. Terrenget ble befart til fots opp til bunn av potensielt løsneområde på Kollen, som ligger ovenfor vurdert område. Forutsetning for skredfarevurdering I henhold til NVE sine retningslinjer vurderes skredfaren i henhold til dagens situasjon med hensyn til terreng, vegetasjon, bebyggelse osv. 2017-08-22 Side 7 av 21

Grunnforhold og observasjoner Områdebeskrivelse og topografi Vurdert område ligger rett nord for Heimste Tverrelva og skianlegget på Overøye, se Figur 2. Aktuell tomt ligger ca. mellom kote 410-420. Figur 2: Bilde tatt mot øst fra øvre del av terreng. Rød pil indikerer vurdert område. Gul pil viser skianlegget. Terrenget ovenfor vurdert område stiger opp til Kollen, som er en terrengrygg nord for Øravatnet og nordøst for fjellet Auskjeret, se Figur 3. Terrenget er relativt slakt (<20 grader) opp til ca. kote 480, før det stiger med 20-25 grader opp til kote ca. 555. Deretter slaker terrenget noe ut igjen (<20 grader) opp til kote 600 før det stiger opp til ca. kote 890 med terrenghelning opp mot 60 grader på det bratteste, se Figur 5. 2017-08-22 Side 8 av 21

Figur 3: Kart som viser terrenget rundt vurdert område (gult polygon). Figur 4: Helningskart som viser bratthet i fjellsiden opp mot Kollen. Vurdert område angitt med rød sirkel. 2017-08-22 Side 9 av 21

Figur 5: Bilde av øvre del av fjellsiden som er brattest opp mot Kollen. Geologi og løsmasser Bergarten i området er av Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlagt til å være diorittisk til granittisk gneis, for det meste kvartsdiorittisk og noen steder migmatittisk. Kvartærgeologisk kart fra NGU viser at nedre del av fjellsiden er kartlagt til å være bart fjell, mens fjellsiden oppover er kartlagt å inneholde morenemateriale stedvis med stor mektighet, se Figur 6. Under øverste del av fjellsiden er det kartlagt et sammenhengende dekke av skredmateriale som stemmer godt med observasjoner fra befaring da det er urmasser fra historiske skredhendelser under den bratteste fjellsiden. Opp mot kollen dominerer videre eksponert berg. 2017-08-22 Side 10 av 21

Figur 6: Løsmassekart fra NGU. Vurdert område markert med rødt. Aktsomhetskart Aktsomhetskart viser potensielle fareområder. De kan ha ulik detaljeringsgrad og faregrad er ikke tallfestet innenfor aktsomhetsområdene. Vurdert område er innenfor Norges geotekniske institutt (NGI) sitt aktsomhetskart for snøskred og steinskred. For deler av landet finnes det snø- og steinskredkart utarbeidet av NGI. Disse er basert på tilsvarende modell som de landsdekkende aktsomhetskartene. I tillegg er det gjennomført befaring med vurdering av terrengforhold, skogdekke og andre lokale forhold som kan påvirke utløpsområdet. I følge retningslinjene til NVE, kan kartene til NGI brukes til å avgrense aktsomhetsområdene for snøskred og steinsprang/steinskred i stedet for de nasjonalt dekkende aktsomhetskartene. Vurdert område er i tillegg innenfor NVE sitt aktsomhetskart for jord- og flomskred som vist i Figur 7. Historiske skredhendelser I NVE sin skreddatabase er det registrert en skredhendelse (vått flakskred) fra 2015 i skianlegget sør for vurdert område, men registreringen har ingen beskrivelse eller nøyaktig stedsangivelse. Det er i tillegg to registrerte hendelser «skavlfall» øverst i Heimste Ørabotnen i terrenggryte under Auskjeret. Det er kjent at det tidligere har gått skred fra Øranakken som har resultert i at løsneområdet er sikret med støtteforbygninger. Det er i tillegg også informert om historiske skredhendelser langs elveleiet Fremste Ørabotnen nord for vurdert område. 2017-08-22 Side 11 av 21

Figur 7: Vurdert område (blått polygon) er innenfor NGI sitt aktsomhetskart for snøskred og steinskred (øverst) samt innenfor NVE sitt aktsomthetskart for jord- og flomskred (nederst). Tidligere utførte skredfarevurderinger På gjeldende reguleringsplan for området er det inntegnet og henvist til skredfarevurdering fra 2001. Det er ikke tilgjengelig noen rapport eller vurderinger fra aktuell skredfarevurdering, men kart med inntegnet faresonegrenser for 1/1000 er tilgjengelig, se Figur 8. Vurdert område er her plassert innenfor faresonegrense for 1/1000. Se Vedlegg A for kart. 2017-08-22 Side 12 av 21

Figur 8: Utsnitt fra faresonekart fra skredfarevurdering 2001. A: Faresonegrense 1/1000. B: Trolig aktsomhetsområde fra NGI. C: Omtrentlig plassering av vurdert område. Se også Vedlegg A. Klima I forbindelse med NVE sin faresonekartlegging i Norddal kommune er klimadata fra nærliggende værstasjoner sammenstilt (NVE, 2015). Data herifra er vist i Figur 10 og Figur 9. Figur 9: Årlig, maksimal snødybde registrert ved Norddal (28 moh), Tafjord (11 moh), Grønning (312 moh), Linge (34 moh) og Stordal-Overøye (398 moh) (NVE, 2015). 2017-08-22 Side 13 av 21

Figur 10: Årsnedbør for nærliggende værstasjoner (NVE, 2015). 2017-08-22 Side 14 av 21

Vurdering av skredfare Steinsprang og steinskred Det ble registrert gamle steinskredavsetninger under eksponerte berghammere opp mot Kollen. Bergmassen har overflateparallell oppsprekking noe som gir svaflater som stedvis var avbrutt av steiltstående tverroppsprekkinger. Oppsprekkingen i bergmassen medfører blokkig berg og det ble observert flere løsneområder for steinsprang. Horisontalavstand fra vurdert område til løsneområdene er derimot så stor (>700 meter), og terrenget mellom slakt, slik at eventuelle utfall vil stoppe i terrenget. Under befaringen ble det ikke observert mindre lokale berghammere som kan medføre steinsprangfare for vurdert område. Det vurderes ikke å være reell fare for steinsprang eller steinskred for vurdert område. Jord- og flomskred Jordskred utløses normalt ved terrenghelninger større enn 27 grader. Terrenget oppover fra vurdert område er generelt under 25 grader frem til det begynner å stige på opp mot Kollen. Et eventuelt jordskred må derfor løsne i dette området. Her dominerer imidlertid gamle skredavsetninger (urmasser). Potensialet for utløsning av jordskred fra terrenget ovenfor vurdert område vurderes derfor å være lite. Større potensiale vil det være for utglidninger inn mot Heimste Tverrelva, men eventuelle skred her vil mest sannsynlig gå inn i elveløpet og følge dette som går sør for vurdert område. Det er ingen større bekker eller elver som renner direkte ned mot vurdert område, men det er enkelte mindre bekker som kan ventes å ha større vannføring enn ved befaringstidspunktet ved snøsmelting og/eller store nedbørsperioder. Det ble ikke observert spor etter flomskred i terrenget eller tegn til historiske kanaliserte flomskredløp. Det vurderes ikke å være fare for flomskred ned mot vurdert område. Det vurderes av aktuelt område tilfredsstiller krav til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S2 for jord- og flomskred. Snø- og sørpeskred Klimatisk ligger det til rette for snøskred på Overøye med registrert maksimal snødybde på ca. 275 cm ved målestalsjon Stordal-Overøye, se Figur 9. Det er kjent at det dannes skavler på østvendte skråninger i området, noe oppdragsgiver kan informere oss om er vanlig i løsneområdet. Dette ser en også fra løsneområde sør for skianlegget hvor sikringstiltak er gjenomført. Sørpeskred kan utløses i områder hvor det kan oppstå vannmettet snø. Skredene kan derfor utløses ned i svært liten terrenghelning. Potensielt løsneområder over vurdert område er bratt og snø vil skli ut før den blir for vannmettet. Terrenget opp mot Kollen er slakere, men dette er en terrengrygg (konveks form) som medfører at dreneringsfeltet er beskjedent og snøsmelting/vann vil ledes til hver side av 2017-08-22 Side 15 av 21

terrengryggen. Det vurderes ikke å være reell fare for sørpeskred for vurdert område. Snøskred vil derimot utløses regelmessig fra øvre løsneområde og og vil være dimensjonerende skredype for vurdert område. Faren for snøskred må derfor vurderes nærmere. Potensielle løsneområder Snøskred løsner generelt i terreng brattere enn 30 grader, men tørre flakskred kan ved ustabilt snødekke løses ut ned mot 26 grader. Som tidligere nevnt er generell terrenghelning under 25 grader opp til ca. kote 600. Terrenget blir først brattere enn 30 grader ved ca. kote 660-700. Opp til hit er terrenget vegetasjonsdekt. Selv om skogen består av ung løvskog vil denne ha positiv effekt med hensyn til utløsning av snøskred. Ovenfor dette er det indentifisert fire potensielle løsneområder for snøskred, se Figur 11 og Figur 12. Løsneområde A Løsneområde A er preget av svaflater samt skarpe markerte kanter i topp på grunn av tverroppsprekking av svaflater. I løsneområdet er terrenghelningen generelt 36-45 grader og det er her potensiale for utløsning av snøskred. Det er to markerte tynne skredbaner synlig i terrenget ned fra løsneområdet som vist på Figur 11. Skred herifra vil ledes mot Heimste Tverrelva, eller gå i en ravine parallelt med elveløpet som indikert i Figur 12, og dermed ledes inn mot Heimste Tverrelva sør for vurdert område. Dette kan være et gammelt skredløp, noe ortofoto fra 1965 tyder på. Løsneområdet er helning på 36-45 grader generelt. Løsneområde B Potensiale for oppbygging av skavler og steinsprang. Løsneområdet er bratt (46-60 grader) og snø vil derfor gli ut før store mengder kan ansamles. Begrenset størrelse på løsneområdet. Skred vurderes her å få kortere utløpslengde enn løsneområde A og C. Løsneområde C Markert konkav terrengform med tydelig kanalisert skredbane som angitt på Figur 11 og Figur 12. Det ble observert en del vann ned langs svaflater under befaring, og en kan tydelig se av ortofoto at vann fra høyere terreng (Kollen) drenerer inn i løsneområde C. Terrenghelning på 31-45 grader gjør at det vil være potensiale for snøskred her. Løsneområde D Brattere løsneområde med markerte berghammere. Terrenghelning på 41-60 grader. Potensiale for skavldannelse, men som for Løsneområde B vil det her være sannsynlig at snø løsner hyppigere enn for Løsneområde A og C. Vurdering av utløpslengde for skred Utløpslengde for snøskred vil avhenge av mange faktorer som type snøskred, helning i løsneområdet, helning i utløpsområder, vegetasjon, kanalisering av skredløp m.m. For små og våte snøskred vil vanligvis snøskred bremses opp når terrenget er mellom 15-25 grader. Store tørre snøskred vil derimot ha større hastighet og nedbremsing vil vanligvis ikke skje før helningsvinkelen kommer under 10 grader. Som helningskartet i Figur 4 viser, så ligger terrenghelningen under løsneområdet på 15-25 grader. Helningen kan deles i tre soner. Først et parti under 20 grader (15-20 grader) og deretter et parti med 20-25 graders helning, før side del ned mot vurdert område blir gradvis enda slakere (10-25 grader) ned mot 10 graders helning. 2017-08-22 Side 16 av 21

NGI har utviklet en alfa-beta-metode for å angi maksimal utløpslengde for snøskred, men modellen er utformet på grunnlag av store kanaliserte snøskred med lang utløpslengde. I henhold til denne modellen vil snøskred fra gitte løsneområder nå dalbunnen. Figur 11: Sammensatt bilde fra løsneområdet over vurdert område. Fire markerte løsneområder (A-D). Figur 12: Løsneområder og skredbaner angitt på ortofoto fra 2012/2013. 2017-08-22 Side 17 av 21

Løsneområdene er derimot relativt små. Skred fra løsneområde C vil ha direkte retning mot vurdert område og området har en konkav terrengform som kan gi ansamling av store snømengder. Det er markerte spor etter skred i skredløpene under løsneområdet. Men disse er relativt smale og markert. Fra kartlegging i felt og ortofoto kan utløp av skred ses tydelig, som vist i Figur 13, hvor spor etter skred tyder på at disse bremses ned i terrenget. Transport av løsmasser (morene), ødelagt skog ble kun observert i områdene rett under løsneområdene. Figur 13: Spor i terrenget og registreringer fra feltarbeid tyder på at snøskred bremser opp i terrenget under løsneområdet. Ut ifra klimatiske hensyn med relativt milde vintre og korte kuldeperioder antas det at det hovedsakelig vil være våte snøskred som utløses. Observasjoner og tegn på ortofoto kan tyde på at det her gjerne går hyppige, men mindre snøskred fra løsneområdet. Ved ekstrem klimasituasjon kan det ikke utelukkes at et snøskred vil kunne få lang utløpslengde, men det vurderes å være mest sannsynlig at snøskred vil stoppe før det når vurdert område. Vurdert område vurderes derfor å tilfredsstille krav til sikkerhetsklasse S2. Det er derfor ikke tegnet eller fastsatt faresonegrenser da faresonegrense for S2 vil gå utenfor vurdert område. Endring av skredfare ved tiltak på tomt Utbygging av fritidsboliger på vurdert område vil foregå på flatt terreng og vil ikke medføre endret skredfare for tredjeperson eller områder nedenfor i terrenget. 2017-08-22 Side 18 av 21

Konklusjoner Dimensjonerende skredtype er snøskred. Vurdert område tilfredsstiller krav til sikkerhet mot skred for Sikkerhetsklasse S2 2017-08-22 Side 19 av 21

Referanser Direktoratet for byggkvalitet. (2016). Veiledning om tekniske krav til byggverk. NGU. (2016). Norges Geologiske Undersøkelse. Hentet fra Kart og data - Berggrunnskart og løsmassekart: www.ngu.no/kart-og-data/kartinnsyn NVE. (2014a). Flom- og skredfare i arealplaner. Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE. (2014b). NVE-veileder nr.8-2014. Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Oslo: Norges vassdrags og energidirektorat (NVE). NVE. (2015). Skredfarekarlegging i Norddal kommune. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Rapport nr. 25-2015. NVE. (2016). Skrednett. Hentet fra www.skrednett.no 2017-08-22 Side 20 av 21

Vedlegg A Faresonekart 2001, fra fylkesgeologen i Møre og Romsdal 2017-08-22 Side 21 av 21

' \? )?..J [._?,=; [' (D... CD Ul N... ['- N...,;ti....-. L1, "f?. C ' 1:-.??1""? i <.?: ', '-l \ _l... )rs. rr??li ::::,, a???? 1fx?1, ; l 1 -? l <D... 6"1 i,? \ 1! l ;,u.?!ii l l,w?\)i.?"t? l l 01 f;\\o l J?\? l Ul? <D!??t l.. l l i:: l e l c'.3 t. 0 C.".!?Jj L-t: - l.l.. - 0"'... -..., \?f.? - l..1... l. ' /..?-.' i? l \- t..i1! f.. ( r- l. l \.., :,;.,... HA\! -- '../--L 'l 44 l 11

.D l SJ '? ' Il.D n!i z.-i SJ.-i J) '- \J SJ '- Sl 1' ::) :> ::r l l t f'ji I rr-?1rir11,, 1 lf'lc.,(" z?/.111v 1111 1 1111ti? "'t-... Jr. 1---;?- 1v tr-....,, 11 1 1.n, 1 r, 1. 1 r, r,c. /,, 1, f., r a4/ /l, 1 " 1 11 1 1 nj u?1_ 1, 1?\......_.,., fl<... -? 11 1 11 '-- '---., r, 1 11.. -?"J) ::) ll l'. ll Il )'.'. E : E l l l J l li J U l 1/ JJ\j l ll J l 11 ( (fr'.llll Il l LW/"..C.1'?;11..r:R>l'.- "1lllZ_ 1./..,_ l,-ry H. {?:"-.J 11.?.L --???l?xl???j '-.. r,,, st..-i :-l.l..-i. Sl SJ "\l....( J '1 Ar,,- SJ '1. ' \ J-- c-l. l., l l