Muntlige spørsmål. Bergen bystyre behandlet saken i møtet 210909 sak 159-09: Fra Frank W. Hansen (Pp): "Representanten etterlyste svar på spørsmål stilt i bystyret 15.9.08. Byrådsleder ba å få spørsmålet oversendt for å undersøke saken. Så vidt jeg har brakt i erfaring er ikke spørsmålet pr. dd besvart. Det ble i et senere møte gjort et stort nummer av at et lite antall personnummer var gjort offentlig tilgjengelig fra byrådsavdeling for skole. Er det ikke langt mer alvorlig når store deler av byens befolkning får offentliggjort sine personnummre? 86. Fra Johan J. Horn (H): "En herværende avis i Christian Michelsensgate omtalte 11. september det viktige Nærværsprosjektet i kommunen og at sykefraværet i Bergen kommune nå har gått ned for fjerde kvartal på rad! Når vi ser på de store pengebeløp som er involvert i sykefravær i så vel offentlig som privat virksomhet, er naturligvis dette svært gledelig. Er der noen sektorer som lykkes spesielt bra? Og er der andre sektorer byråden mener vil kunne ha godt potensiale for reduksjon? Videre hører jeg gjerne byrådens oppfatning om type arbeid relatert til sykefravær. Og endelig hva mener byråden er noen helt sentrale elementer i Nærværsprosjektet?" 87. Hallgeir Utne Hatlevik (A): "Rundt 500.000 kvinner arbeider deltid. 59.000 av disse jobber ufrivillig deltid, ifølge Statistisk sentralbyrå. Arbeidsforskningsinstituttet(AFI) mener på sin side at 90.000 kvinner arbeider uønsket deltid. To tredeler av de ansatte i kommunehelsetjenesten jobber deltid. Hele 90 prosent av omsorgspersonell i Finland jobber full tid, er tallet i Norge kun 38 prosent Undersøkelser viser at 45 prosent av de som jobber deltid har barn under 16 år, mens 42 prosent av de som jobber deltid ikke har barn eller barn over 16 år. I Finn.no's jobbannonser for Bergen kommune er hovedtyngden av de utlyste stillingene innen helse =omsorg deltidsstillinger. 1
Vil byråden instruere resultatenhetene til å lyse ut hele stillinger innen pleie/omsorg framfor brøkstillinger?" 88. Fra Åge Chr. Jacobsen (SV): "10. juli i år hadde Bergen Tidende et oppslag om at 21. Giardia-ofre er klare til å møte Bergen kommune i rettsappparatet etter at de hadde fått avslag på krav om oppreisningserstatning. I samme oppslag sier advokatene for disse 21 personene at de har et visst håp om at det skal være mulig å komme i en ny dialog som fører til at man slipper å gjennomføre en rettssak. Det er nå gått fem år siden Giardia-epidemien rammet et stort antall bergensere og ennå sliter noen med helseproblemer. Dersom saken skal behandles i opp til tre rettsinstanser, vil det ta flere år til før den er ferdigbehandlet. Helseforhold og personlig økonomi vil da kunne være utslagsgivende for hvor lenge den enkelte makter å være i rettsprosessen. Vil byrådsleder ta et initiativ i forhold til bystyrets organer for å få til en "politisk" løsning på saken slik en gjorde i "barnehjemssaken?". 89. Fra Terje Walther Gilje (KrF): "Miljøfyrtårn i Bergen kommune Det praktiske miljøarbeid mister så lett fokus bl.a. fordi vi politikere har så mye fokus på de overordnete linjer. Men det er etter min oppfatning svært viktig å ha miljøfokus i hverdagen - i alt det vi foretar oss. Vi skal faktisk forvalte denne jorden på en bærekraftig måte. Dette handler mye om holdninger og om praktisk tilrettelegging for miljøarbeid. Norge er en sinke i det europeiske miljøarbeid. Det er ikke spesielt imponerende de krav som settes i nye TEK 2007 innenfor energiforbruk, materialvalg, sporbarhet og vugge til vugge prinsipp i bygg, spesielt når vi vet at våre byggerier står for 40 % av verdens energibruk, 40 % av forbruk av naturressurser og 40 % av alt avfall. Et av de få verktøy vi i Norge har for å måle, følge opp og rapportere er det vi i dag kaller Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn har fortsatt en del svakheter, men det er etter min vurdering noe med det beste vi har. Kan byråden gi en status på hvordan det praktiske miljøarbeidet løses i Bergen kommune og vil eller har byråden tatt noe initiativ for å sertifisere Bergen kommune som en miljøfyrtårnbedrift?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 90. Fra Hans-Carl Tveit (V): "Videre utvikling av Torget. Etter å ha gjennomført en arkitektkonkurranse for utforming av Mathall på Torget er en kommet et stykke videre med revitaliseringen av denne viktige markedsplassen for 2
Bergen og bergenserne. Det gjenstår imidlertid å få avklart hvordan resten av Torget skal se ut og disponeres. I tidligere tider var det vanlig med salg av fisk og annen sjømat fra båter som la til kai. Kommunen har også tidligere fått invitasjon om et samarbeid om å bygge en reketrapp ved torgutstikkeren. Vil byrådet i det videre arbeidet med planleggingen av Torget åpne opp for salg av sjømat fra båter ved kai og vil kommunen fortsatt ta imot tilbudet om å få etablert en "reketrapp"?" 91. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): Sparing til kostnadserverv kutt i endå ei helsesøsterstilling i Fyllingsdalen. I Sydvesten 1. september 2009, samt seinare oppslag kjem det fram at bydelen Fyllingsdalen mister ei helsesøsterstilling i tillegg til den som vart teke frå bydelen for 2 år sidan. Spørjaren er klar over at situasjonen truleg er verre i Ytrebygda og at stilling difor blir flytta dit, men undrar seg over om det er rett å la Fyllingsdalen gå frå vondt til verre. I samhandlingsreforma som regjeringa no legg fram er satsing på førebygging køyrt fram som satsingsområdet. Her går byrådet motsatt veg. Delar av Fyllingsdalen kom dårleg ut i levekårsgranskinga som byrådet la fram tidlegare i år. Spørjaren er derfor svært uroleg for om dette kuttet ikkje vil medføre at i framtida vil få større utfordringar i helsesektoren og at ein på sikt derfor vil få høgare kostnader på sikt. Ein sparar seg til framtidige kostnader både økonomisk og menneskeleg. Meiner byrådet at fjerninga av helesysterstillinga er fagleg forsvarleg og kan byråden garantere at kommunen med dette ikkje får auka helsekostnader i framtida som følgje av dette? Kan også byråden gje bystyret eit oversyn over kvar dei 10 nye helsesøsterstillingane som vart vedteke oppretta i 2007 blei av? " 92. Fra Frank W. Hansen (Pp): "Ved utlevering av valgmateriell til beboere ved kommunens institusjoner opplevde Pensjonistpartiet at det ble nektet å ta imot materiell med begrunnelse om at det ble så mye papir. Dette betyr i praksis at beboerne ved institusjonene blir avskåret fra den informasjon om valget som ellers sendes ut i samfunnet idet det antas at disse beboerne heller ikke får uadressert informasjon som sendes ut via posten. Når en i ettertid ser at det klages over at betjeningen på institusjonen skal ha stemt for beboere, blir det enda mer mistenkelig når det samme personalet nekter å utlevere informasjon om valget til beboerne. 3
Synes ordføreren at det er tilfredsstillende at beboerne på byens institusjoner blir nektet informasjon om de politiske partiene som stiller til valg. Hva vil ordføreren gjøre for å sikre at dette ikke gjentar seg ved neste valg?" Ordfører Gunnar Bakke besvarte spørsmålet. 93. Fra Geir Kaland (H): "Bergen hjemmetjenester og 6 timers dagen. Her i Bergen har vi som kjent hatt en prøverordning med 6-timersdagen i Bergen Hjemmetjenester. I bystyremøte 25 mai i år ble det vedtatt at ordningen ikke skulle videreføres. Fra 1. juli gikk man tilbake til ordinær arbeidstid. De eldste i foretaket fikk dog videreført 6 timers dagen. Kan byråden gi en generell orientering om hvordan tilbakeføringen til ordinær arbeidstid har gått? Og siden jeg stiller spørsmålet til byråd for helse, så er det med tanke på tilbakeføringen og forholdet til nærværsprosjektet." 94. Fra Pål Hafstad Thorsen (A): "Hvordan forebygge nye overfall? I forbindelse med flere tilfeller av blotting, overfall og voldtekt omkring månedsskiftet august/september så har det blitt problematisert at dette forekommer gjentatte ganger i samme områder. Spesielt har områdene sentrum, Nygårdshøyden, Møhlenpris og Puddefjordsbroen blitt trukket frem. Beboere i nærmiljøet, studenter og andre bergensere som beveger seg i området føler seg utrygge fordi det gjentatte ganger forekommer tilfeller av frihetsberøvelse. Politiet lover nå å være mer tilstede og synlige, sette inn resurser på det forebyggende arbeidet. Samtidig trekkes det frem at bedre belysning og beskjæring av trær og busker kan ha en effekt på å gjøre områdene mer oversiktlige. Det tillegger Bergen kommune et stort ansvar i så henseende, sammen med eiere av privat eiendom, Universitetet i Bergen og andre aktører i området. Hvordan vurderer byrådet følgende: - Handlekraft i forhold til bedre belysning og andre tiltak som skissert - Koordinering og fordeling av ansvar for å gjøre områdene tryggere - Mulighetene for videoovervåkning i de mest trafikkerte traseene" Byrådsleder Monica Mæland og Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 4
95. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "I valdebatt hos Døvesenteret i Bergen vart det målbore som eit problem at heimehjelper og heimesjukepleiarar ikkje kan kommunisera med døve når dei ikkje kan teiknspråk. Det er ikkje vanskeleg å skjøna at den høyrslehemma kan oppleva seg avmektig, frustrert og nedverdiga i ein slik situasjon. I ein stor kommune som Bergen skulle det vera mogleg å avhjelpa slike vanskar anten ved at somme tilsette heimehjelper og heimesjukepleiarar får opplæring i teiknspråk, evt. ved at døvetolk vert nytta. Korleis vurderer byrådet situasjonen for døve/sterkt høyrslehemma som treng hjelp/pleie i heimen - og kva vil byrådet gjera for å sikra at dei får kommunisert med tenesteytarane på teiknspråk? 96. Fra Kjersti Toppe (Sp): "Fysisk aktivitet kan brukes i behandling av psykiske lidelser og rusproblemer. For mange kan det være vanskelig å komme i gang med trening på egenhånd. Hordaland Fylkeskommune driver i samarbeid med kommunene utdanning av treningskontakter, som er en utvidelse av støttekontaktordningen i kommunene. En treningskontakt kan hjelpe brukerne å komme i gang med aktivitet. Treningskontaktene har gjennomført et 40-timers kurs der de får innføring i både psykiatri og rusproblematikk, anatomi, fysiologi, treningslære og hvordan tilrettelegge for ulike aktiviteter. Treningskontaktene skal motivere og følge opp den enkelte bruker og delta aktivt i treningen. Jeg er blitt gjort kjent med at utdannede treningskontakter har vansker med få tildelt arbeid i Bergen kommune." Hvor mange utdannede treningskontakter er det i dag i Bergen kommune? Hvor mange har fått tildelt oppgaver/arbeidskontrakt? Hva gjør byrådet for å sikre bruk av treningskontakter i det forebyggende arbeidet." Representanten ba om skriftlig besvarelse. Byrådsleder Monica Mæland ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse. 97. Fra Per E. Stiegler (A): "Har Bergen kommune klar tiltak for bruk av de tiltaksmidler kommunen er tildelt i forbindelse med finanskrisen?" 5
98. Fra Lillian Blom (SV): "Driften av 4H-gården på Garnes. Det var gledelig å lese i Bt torsdag 17. september, at Ordfører Gunnar Bakke lover penger som trengs for videre drift av det tilbudet som 4H- gården på Garnes gir til barnehagebarn og skoleelever fra hele Bergen. Ordføreren sier at et så godt tilbud som dette og som så mange barn har stor glede og nytte av, må vi strekke oss langt for å beholde. Det er spørrer helt enig i. Ordføreren sier videre at det ikke er tatt høyde for dette i budsjettet. Det er Byrådet som sitter på pengesekken, er det slik at Byrådet også vil sette av midler til drift av 4H- gården i budsjettet? Vil Byrådet legge disse midlene inn som en fast post i budsjettet for de neste år?" Byråd Tomas Moltu besvarte spørsmålet. 6