AREALPLANLEGGING VED HJELP AV KARTBASERT SJEKKLISTE Eva Forsgren NVE Region nord

NVE høringspart for arealplaner og tiltak som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder Vassdragsmiljø Verna vassdrag Energianlegg/ kraftledninger

Arealplan og Naturfare Kort om vannressursloven og inngrep i vassdrag Kompetanse for fagkyndig og kvalitet på utredninger Kartbasert sjekkliste

Hva er et vassdrag? Breivikelva Tromsø

Hva er et vassdrag? - Kvalvikelva - Lyngen

Hva er et vassdrag? Men det kan også være litet eller til og med en grøft som bærer preg av vannføring. i deler av året Hva sier loven? Bleikvassdraget

Hva er et vassdrag? Vannressursloven 2 Stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, inntil høyeste vanlige flomvannstand. Vannløp uten årssikker vannføring som skiller seg tydelig fra omgivelsene

Hva er et vassdrag? Selv om et vassdrag på enkelte steder renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag.

Generell aktsomhetsplikt for tiltak i vassdrag Enhver skal opptre aktsomt slik at skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser unngås (vrl 5).

Allmenne interesser i vassdrag biologisk mangfold (elvemusling, kreps, ål m.m) fisk flom- og erosjonsfare kulturverdier landskap friluftsliv i tilknytning til vassdrag og grunnvann

Overvann og vannressursloven Økt tilførsel av vann til vassdrag, kan medføre skader og ulemper i form av økte flomproblemer og oversvømmelse Vrl 7 :» Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov.

Overvann og vannressursloven Økt tilførsel av vann til vassdrag, kan medføre skader og ulemper i form av økte flomproblemer og oversvømmelse Vrl 7 :» Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov. Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndighet (her: kommunen) kan gi pålegg om tiltak som kan gi bedre infiltrasjon i grunnen» Ved tiltak i bekker må det påsees at dreneringsmønsteret ikke endres slik at avrenningen i enkeltbekker øker.

Konsesjonsplikt for tiltak i vassdrag Et vassdragstiltak er ifølge vrl 8 konsesjonspliktig i de tilfeller der det kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdrag Også grunnvann kan være konsesjonspliktig (jf. 45)

Vassdragstiltak? Vannressursloven 3 (definisjoner) Vassdragstiltak som etter sin art er egnet til å påvirke vannføringen, vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske eller kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn forurensing b)

Eksempler på tiltak i vassdrag Uttak og utfylling av masser Bruer, brygger, kulverter Bekkelukking, endring av bekker og åpning av vassdrag Vannuttak (jf. VRL 10)

Samordning av tillatelser til vassdragsinngrep Vannressursloven 20 gir mulighet for samordning: 20 åpner for at tiltak som er tillatt i reguleringsplan etter planog bygningsloven kan erstatte en tillatelse etter vannressursloven

Samordning av tillatelser til vassdragsinngrep Vannressursloven 20 gir mulighet for samordning 20 åpner for at tiltak som er tillatt i reguleringsplan etter planog bygningsloven kan erstatte en tillatelse etter vannressursloven Når det er sannsynlig at det ville bli gitt tillatelse etter VRL-loven og behandling etter PBL-loven ivaretar relevante hensyn Fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet

Vassdrag og kantsoner Vannressursloven 11 Kantvegetasjon Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr

Husk - Verna vassdrag 20 15. mar. 2019

Verna vassdrag Salangen Rikspolitiske retningslinjer- RPR omfatter hovedelv, sideelver, bekker, sjøer og et område på inntil 100 meter rundt disse samt andre deler av nedbørsfeltet som er dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi Lakselv - Senja Reisavassdraget 21 15. mar. 2019

Viktigst Å styre arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelaterte farer

Kvalitet på rapporter 23

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan Hva sier utbygger

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan Hva mener konsulenten

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan Hva sier aktsomhetskartene

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan Hvordan ble Faresonekartleggingen?

Å det var jo bra det 2019201 9 2019

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan Hva sier lovverket?

Minner om kravene i PBL 28-1 Byggegrunn, miljøforhold (jf. også generelle utredningskrav PBL, 4.3, TEK 17 7.3) Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

Minner om kravene i PBL 28-1 Byggegrunn, miljøforhold (jf. også generelle utredningskrav PBL, 4.3, TEK 17 7.3) Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal NB..Gjelder alle type tiltak også de som er unntatt krav om søknad..nb.

Hvordan vet kommunen om det «er tilstrekkelig sikkerhet mot fare»? Byggegrunn må alltid vurderes, og dokumentasjon skal foreligge seinest på siste plannivå! Er tiltaket i et utløpsområde for naturfare : flom, skred i bratt terreng, kvikkleireskred eller erosjonsutsatt. Kan tiltaket bidra til å øke naturfaren: Utløse skred, flom, erosjon eller kvikkleireskred

Hvordan vet kommunen om det «er tilstrekkelig sikkerhet mot fare»? En vurdering/utredning skal alltid svare på om kravene i TEK 17 kap. 7, er ivaretatt. For å vurdere dette kreves kompetanse og kjennskap til lover og kartleggingsmetoder.

Kvalitet på vurderinger av naturfare Aktsomhetsområde Aktsomhetsområde Kan være fare Ikke tallfestet Kommuneplannivå Kommunen kartlegger

Kvalitet på vurderinger - Hvilken kompetanse kreves? Aktsomhetsområde I enkelte tilfeller kan også «ikke fagkyndige» vurdere om tiltaket ligger utenfor aktsomhetsområde for naturfare. Men. Det skal vises til kjennskap og bruk av krav (PBL/TEK 17) og veiledere. Vurderingene skal grunngis, dokumenteres samt være etterprøvbare j

Kvalitet på vurderinger Fler konsulenter på banen bra. men ikke alltid. Flere mindre firmaer enkelt personer med «kunnskap om alle typer skred» har kommet på markedet Noen av rapportene har utførlig overordnet geologisk beskrivelse, men lite bruk av anerkjente metoder for kartlegging => Friskmelder potensielle fareområder Svarer ikke på kravene i TEK 17 ( det gjør ikke heller alltid større firmaer) Har med relevant litteratur på referanselisten men bruker den ikke alltid

Kvalitet på vurderinger Fler konsulenter på banen bra. men ikke alltid. Ingen eller ufullstendig sidemannskontroll, kvalitetssikring Ikke etterprøvbart Blir fort kjent som billige og har kapasitet => gjør at de opparbeider seg «referanseprosjekt» => Vanskelig for kommunen å vurdere kvalitet på rapporten

Kvalitet på vurderinger - Hvilken kompetanse kreves? Aktsomhetsområde Vurderingene skal grunngis, dokumenteres samt være etterprøvbare Bruke anerkjente fremgangsmåter og kjent informasjon eks: Aktsomhetskart, NGUs løsmassekart,.. Eksisterende faresonekart Rapportmal I for skred i bratt terreng, gir svar på om området ligger innenfor aktsomhetsområde skred eller om fagkyndig må inn. Prosedyre 4.5 i NVEs veileder 7/2014 (Ny 1/2019)Gir svar på om og når geoteknikker må in for å vurdere om det er fare for kvikkleire.

Kvalitet på utredning av naturfare Faresoner Faresoner Reell fare Sannsynligheter (TEK17) I hovedsak reguleringsplan og byggesak Utført av fagkyndig (geolog, geotekniker)

Fare for kvikkleireskred (K1-K4 -tiltak) Ved utredning og kvalitetssikring av utredninger av stabilitet i områder med kvikkleire (samt andre jordarter med sprøbruddegenskaper) kreves: Foretak med formell kompetanse innen fagområdet geoteknikk, et geoteknisk fagmiljø og dokumentert erfaringer fra skredfarevurderinger i kvikkleireområder, jf. NVE Retningslinjer 2/2011, kap. 7.3. Vi Kvalitet på utredninger Hvilken kompetanse kreves? Faresoner

Kvalitet på utredninger Hvilken kompetanse kreves? Faresoner Fare for kvikkleireskred (K1-K4 -tiltak) Utredning og kvalitetssikring av utredninger av stabilitet i områder med kvikkleire (samt andre jordarter med sprøbruddegenskaper Foretak med formell kompetanse innen fagområdet geoteknikk, et geoteknisk fagmiljø og dokumentert erfaringer k fra skredfarevurderinger i kvikkleireområder, jf. NVE Retningslinjer 2/2011, kap. 7.3. Fagansvarlig bør være erfaren geotekniker (min. 5-10 års erfaring) som må kunne fremvise relevante referanseprosjekter med utredning av skredfare i kvikkleireområder i hht NVE 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» kap 5.3. NB Kommunen kan om de er usikre på kvaliteten kreve en kvalitetssikkring.

Kvalitetssikring - Fare for kvikkleireskred K1-K2 Kvalitetssikres av kollega med tilsvarende eller bedre kompetanse K3-K4 Vurderinger og utredning kvalitetssikres av uavhengig anerkjent foretak, med geoteknisk kompetanse jf.kap.5.3 i NVE s Veileder 7/2014. K Kvalitet på utredninger Hvilken kompetanse kreves? Faresoner

Kvalitet på utredninger Hvilken kompetanse kreves? Faresoner Kvalitetssikring - Fare for kvikkleireskred K1-K2 Kvalitetssikres av kollega med tilsvarende eller bedre kompetanse K3-K4 Vurderinger og utredning kvalitetssikres av uavhengig anerkjent foretak, med geoteknisk kompetanse jf.kap.5.3 i NVE s Veileder 7/2014. Kontroll bør gjennomføres så tidlig som mulig da premissene for videre undersøkelser, vurderinger og prosjektering blir lagt.

Kvalitet på utredninger Hvilken kompetanse kreves? Faresoner Skred i bratt terreng jf. NVEs retningslinje 2/2011 kap 7.3: Ingen konkret krav til utdanning men ulike mulige kombinasjoner av kompetanse eks. ingeniørgeologi/naturgeografi, geologi/ingeniørgeologi/geoteknikk For planar om bygging i aktsemdsområde må detaljert faresonekartlegging utførast av eit firma som har dokumentert fagkyndig flaum- eller skredfagleg leiing og fagmiljø. j

Kvalitet på utredninger Hvilken kompetanse kreves? Faresoner Skred i bratt terreng jf. NVEs retningslinje 2/2011 kap 7:3: Ingen konkret utdanning men ulike mulige kombinasjoner av kompetanse eks. ingeniørgeologi/naturgeografi, geologi/ingeniørgeologi/geoteknikk For planar om bygging i aktsemdsområde må detaljert faresonekartlegging utførast av eit firma som har dokumentert fagkyndig flaum- eller skredfagleg leiing og fagmiljø. Vurderingane må underleggast fagleg kontroll, anten av ein sidemann eller ein uavhengig part med tilstrekkeleg kompetanse. Den faglege kompetansen bør dokumenterast gjennom ei referanseliste som skildrar relevante utførte oppdrag i firmaet/institusjonen dei siste 5 åra. dokumenterast med ein CV.

Kvalitet på utredninger Hvilken kompetanse kreves? Faresoner Skred i bratt terreng forts : NVE har utarbeidet en prosedyrebeskrivelse og to rapportmaler for avklaring av skredfare i bratt terreng, tilpasset behovene på kommuneplan- og reguleringsplannivå (går også at bruke på byggesak). NVE anbefaler at rapportmalene benyttes, da det vil gi rapporter med entydige og gode nok svar på avgjørende spørsmål i plansaken.

Retningslinjer og veiledere for vurdering av naturfare i plan og byggesak NB NY 1/2019 Kartbasert sjekkliste - DEMO

Kartbasert sjekkliste - DEMO 48

Kartbasert sjekkliste - Demo

Kartbasert sjekkliste Farekart Flom - Demo

Kartbasert sjekkliste Aktsomhet flom -Demo

Kartbasert sjekkliste Farekart skred i bratt terreng -Demo

Kartbasert sjekkliste Aktsomhet marine avsetninger - Demo 55

Kartbasert sjekkliste kartlagt Kvikkleire - Demo 56

Kartbasert sjekkliste verna vassdrag - Demo 57

Takk for meg 58