ÅRSPLAN FOR STORSLETT BARNEHAGE 2018/2019 1
INNHOLD Innledning/frrd s. 3 Barnehagens frmål s. 4 Mål fr kmmunale barnehager i Nrdreisa s. 5 Presentasjn av barnehagen s. 9 Barnehagens mål g satsingsmråder s.10 Danning gjennm msrg, lek g læring s.13 Lek s.14 Barns medvirkning s.17 Likestilling g likeverd s.17 Ssial kmpetanse s.18 Likestilling s.20 Prgresjn s.20 Hvrdan jbber barnehagen med de 7 fagmrådene s.21 Tilvenninger g verganger s.27 Planer fr vergang barnehage skle s.29 Freldresamarbeid - freldres medvirkning s.30 Hvrdan barnehagen dkumenterer, vurderer g justerer praksis s.33 Pedaggisk dkumentasjn g vurdering s.35 Skierri samisk avdeling s.38 Vedlegg - Prgresjnsplan - Plan fr vergang barnehage skle - Handlingsplan mt mbbing fr kmmunale barnehager 2
INNLEDNING «Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver» er en frskrift til lv m barnehager. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedaggiske leder g det øvrige persnalet en frpliktende ramme fr planlegging, gjennmføring g vurdering av barnehagens virksmhet. Rammeplanen redegjør fr barnehagens samfunnsmandat, g innhldet skal synliggjøres i årsplanene til barnehagene. Alle barnehager er pålagt gjennm lv g Rammeplan å skrive en årsplan. Den skal presentere barnehagen på en slik måte at det tydelig kmmer fram hvrdan persnalet jbber med mrådene i rammeplanen. I denne årsplanen er kapitlene bygd pp slik: Henvisninger til hvilke krav rammeplan g barnehagelven setter i frhld til ulike mråder i årsplanen Beskrivelse av hvrdan persnalet i definerer de ulike mrådene g begrepene i rammeplanen Beskrivelse av hvilke mål g metder vi vil gjennmføre Alle sm jbber i barnehagen er pålagt taushetsplikt g må skrive under på et taushetsløfte i frhld til infrmasjn vedrørende barn, freldre/fresatte g persnalet. Videre må alle sm ansettes legge fram plitiattest ved tiltredelse. Attesten skal vise m vedkmmende er siktet, tiltalt eller dømt fr seksuelle vergrep. Barnehagen har mange samarbeidspartnere sm; Pedaggisk Psyklgisk Tjeneste (PPT), Familiesenteret (herunder helsestasjn, barneverntjeneste mfl), skler, Universitetet i Trmsø (herunder gså campus Alta) etc. Barnehagen har en lvpålagt pplysningsplikt til barnevernstjenesten angående frhld de blir kjent med der barns helse g utvikling står i fare. Freldre vil alltid bli infrmert g invlvert i saker sm gjelder deres barn. Dette gjelder imidlertid ikke dersm det er mistanke m vld eller misbruk.. 3
BARNEHAGENS FORMÅL Barnehage g skle har fra 2010 endret sine frmål slik at der er mer i samsvar med hverandre. Den nye frmålsparagrafen ivaretar vår kulturelle tradisjn g mangfld g uttrykker felles verdier. Barnehagens frmål slår fast at barnehagen skal stå fr et helhetlig læringssyn der msrg g lek, læring g danning skal være grunnlag fr barns allsidige utvikling. Frmålsbestemmelsen tydeliggjør barnehagens samfunnsmandat, g det stilles høye krav til barnehagepersnalet sm skal praktisere disse verdiene i daglig samspill med barna g i samarbeid med freldrene. Barnehagelven 1. Frmålet «Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg, lek g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt fr menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd g slidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kmmer til uttrykk i kristen g humanistisk tradisjn g i ulike religiner g livssyn, g slik de er frankret i menneskerettighetene. Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagens skal møte barna med tillit g respekt g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering» Nrdreisa er et flerkulturelt tettsted med et mangfld når det gjelder livssyn g religin. Dette møter vi gså i barnehagen. Barnehagen skal lære barn m tr g verdier g inkludere alle barn i dette arbeidet. Religiøs ppdragelse er freldrenes ansvar. Barnehagens besøk i kirke, samt markering g frmidling av høytider må skje i nær frståelse med barnas hjem. Det er derfr viktig å invlvere de fresatte g samarbeidsutvalget m barnehagens planer. I : Har vi flere nasjnaliteter g kulturer representert. Samarbeider vi med freldre g fresatte gjennm samtaler g møter i frhld til deres ønsker i frhld til ulike trssamfunn. Familier sm ikke ønsker at barna deres skal delta på religiøse aktiviteter møtes med respekt g frståelse. Så langt det lar seg gjøre, gis barn sm ikke skal delta under kirkebesøk g prestebesøk et annet tilbud mens aktivitetene pågår. 4
Besøker barna på 3-6 års avdelinga Nrdreisa kirke g deltar på adventsstund. Hvis mulig drar i tillegg de eldste fra 0-3 års avdelinga gså, men dette varierer fra år til år, avhengig av antall 2-3 åringer g persnalressurser. Får vi besøk av prest i barnehagen i frbindelse med påskehøytiden. Er målet å gi barna et innblikk i både kristent g andre religiners livssyn g tradisjner. Vi jbber fr å skape frståelse hs barna fr at det finnes mange ulike trsretninger. Vi jbber gså med å skape frståelse fr at alle er like mye verdt uansett hva man trr på, g m man trr eller ikke. Dette gjøres gjennm samtale, bøker g frtellinger, samlingsstunder g diskusjner med barna Mål fr kmmunale barnehager i Nrdreisa kmmune: Visjn: I Nrdreisa kmmune står vi sammen fr trygghet g trivsel» Trygt g tilpasset læringsmiljø sm inviterer til lek g utfldelse Kmpetente, engasjerte g dyktige medarbeidere Barns medvirkning skal påvirke hverdagen Gjenspeiling av det flerkulturelle samfunnet vi lever i Det pedaggiske arbeidet skal bygge på lkale frtrinn sm natur, kultur g miljø Fkus på fysisk aktivitet g ksthld I Nrdreisa er det 5 kmmunale g 4 private barnehager 5
STORSLETT BARNEHAGE Vår Visjn «Lek, lær g vks sammen» I skal alltid trygghet, trivsel g tillit være grunnleggende faktrer g utgangspunkt fr all pedaggisk virksmhet. Begrepene har nær tilknytning til hverandre, g vil sammen med lek, msrg, danning g læring danne et gdt utgangspunkt fr å sikre hvert enkelt barn en allsidig utvikling fram mt sklestart. Trygghet At barna skal bli kjent med barnehagens inne- g utemråde, hverandre g de vksne, g at de skal ha venner blant de andre barna. Alle skal ha respekt fr hverandre g gdta hverandres ulikheter. At barna skal tørre å være seg selv g kunne vise følelser, både sinne, srg g glede. Sm vksne må vi være bevisst at nen barn er innadvendte g trenger lang tid fr å bli trygg på rutiner g i barnehagen, mens andre barn glir lett inn i gruppa g føler seg trygge på persnalet etter krt tid. Barnehagen skal være et sted der barnet føler seg velkmmen. Hvrdan jbbe fr trygghet: Vi sm vksne må være bevisst på at alle barn er frskjellige persnligheter, g vi må kunne ivareta det enkelte barns individualitet. Skal barn tørre å vise følelser må de vite at deres følelser blir tatt alvrlig av persnalet. Det å kunne være en trygg vksen persn sm barna vet at de kan stle på, g sm de vet er tilstede når barnet trenger det (fr eksempel det at det er en vksen sm lytter til meg g trøster meg når jeg trenger det), er en viktig faktr fr ss. 6
Trivsel Fr at man skal trives må i utgangspunktet de grunnleggende behv være dekket, så sm trygghet i ulike situasjner, mat, søvn g veltilpassede klær. Deretter kan man gi fantasi g kreativitet spillerm gjennm lek/materiell, samt inspirerende inne -g utemiljø. Humr g det å føle seg verdsatt i hverdagen er viktig. At man føler at man med sitt nærvær er ønsket g betydningsfull fr andre. Hvrdan jbbe fr trivsel: Det aller første persnalet g freldre må sikre er at alle barn får dekket sine grunnleggende behv. Dernest vil vi bestrebe ss på at alle barn i alle fall har en gd venn g føler tilhørighet i barnegruppa. Vksne i fellesskap med barna tar initiativ til lek g ulike aktiviteter, der vi veksler på å bestemme hva vi skal gjøre g hvrdan. Vi tar barna med på praktiske gjøremål der dette er mulig, sm fr eksempel hjelpe til på kjøkkenet, rydde av brd, rydde g dele leker/utstyr, hjelpe hverandre med på/avkledning sv. Humr, stlthet g glede ver egne g andres prestasjner skal være en naturlig del av miljøet i barnehagen. Det å føle at man har medbestemmelsesrett g daglig kan tøyse, kse g dele pplevelser sammen er viktig enten man er barn eller vksen. 7
Tillit: Skal man kunne føle tillit er det viktig at man føler at man blir tatt på alvr. Følelsen av å bli respektert g akseptert fr den man er. Å kunne kmme hverandre i møte g vise gjensidig respekt. Det å kunne vise nen tillit er det samme sm å kunne stle på nen, g fr å kunne det, må man være trygg både på seg selv g den andre. Fr eksempel er tillit sterkt frbundet med at barna pplever at de vksne hlder det de har lvet. Har man gitt et løfte, så skal man bestrebe seg på g hlde det. Dersm man sm vksen ikke kan hlde det man har lvt barna, vil vi alltid gi dem frklaring på hvrfr ikke. Hvrdan jbbe fr tillit: Når vi vksne snakker med barn, er det å sette seg på huk g få øyenkntakt med barnet eller ta barnet på fanget viktige metder fr å skape nærhet g vise barnet at vi ser dets behv fr å bli sett/hørt. Persnalet må være ppmerksmme på krppsspråket vårt i slike situasjner. Sier rdene våre ne g krppsspråket ne annet, vil barnet bli frvirret g mest sannsynlig frhlde seg til det sm krppsspråket vårt uttrykker. Vi skal sm vksne rllemdeller være lyttende g la barna være eksperter på egne følelser. Samtidig skal vi vksne være ærlige verfr barna g kunne gi knstruktiv kritikk/tilbakemelding. Vi skal være anerkjennende i vår væremåte sm vksen g vise barna tleranse g respekt. På samme måte sm barna skal vise det samme fr seg selv, g andre barn g vksne. I ser vi barnehagen sm en helhet g de vksne hjelper g tar ansvar fr alle barna så langt dette er mulig, uavhengig av hvilken avdeling barna går på. 8
PRESENTASJON AV STORSLETT BARNEHAGE startet pp i 1974 sm den første barnehagen i Nrdreisa g sm 1- avdelings barnehage med avdelinga Nasse Nøff. Men allerede etter 1 år viste det seg at innbyggerne i Nrdreisa hadde et større behv fr barnehageplasser enn kmmunen kunne tilby, så barnehagen måtte bygges ut. Vinteren 1978 ble Knll & Ttt avdelingen bygget g ble til en 2- avdelings barnehage. Fram til 1986 var det 16 barn pr. avdeling med 4 persnale (1 førsklelærer, 2 assistenter g 1 praktikant). Fra g med 1987 ble det endret til 18 barn pr. avdeling g 3 persnale (1 førsklelærer g 2 assistenter). Fra g med høsten 2004 ble avdeling Nasse Nøff mgjrt til 0-3 års avdeling, g har i dag plass til 9 barn. Avdeling Knll g Ttt har plass til 17 barn i alderen 3-6 år. Fra g med høsten 2018 ble en tre-avdelingsbarnehage. Skierri (samisk nrsk avdeling), ble verflyttet til. Skierri er en 0-6 årsavdeling med 11 plasser g har fkus på å ivareta samisk språk, kultur g identitet. Skierri har t samisktalende persnale. Nasse Nøff g Knll g Ttt er samlkalisert i samme bygning, mens Skierri ligger i lkalene til nedlagte Snjatun barnehage. Selv m alle tre avdelingene ikke er samlkalisert, vil vi møtes jevnlig g ha aktiviteter sammen. ligger i gangavstand til Strslett sentrum samt biblitek, gymsal g Grsman sm vi bruker jevnlig. Barnehagen har et strt g allsidig utemråde. I barnehagens nærmråde har vi en skg sm blir flittig brukt, her har vi mulighet fr allsidige g varierte aktiviteter. Avdeling Nasse Nøff g Knll g Ttt, Arnestad Avdeling Skierri, Snjatunveien 9
BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGSOMRÅDER ÅRETS SATSINGSOMRÅDE: SPRÅKUTVIKLING OG SPRÅKMILJØ Frskning viser at et gdt språk g språkarbeid i barnehagen er viktig fr (Lesesenteret (nasjnalt senter ved Universitetet i Stavanger)): - Utvikling av vennskap - Deltagelse i lek - Samhandling med andre barn g vksne - Kmmunikasjn - Opplevelser - Læring - Å skape et slid grunnlag fr seinere lese- g skrivemestring i sklen Mål: - har sm mål å gi hvert enkelt barn muligheter til å utvikle sitt verbal- g krppsspråk i et variert språkstimulerende miljø. - Tidlig språkstimulering er viktig fr barnets språkfrståelse g tale/skriftspråk, ne persnalet er bevisst på g jbber utfra hver dag. Dette både i planlagte aktiviteter med barna g ellers i hverdagen. Dette innebærer blant annet at vi tilpasser vårt språklige uttrykk etter barnas alder g individuelle utviklingsnivå. I følge rammeplanen (kap 9) skal barnehagen bidra til at barna får utfrske g utvikle sin språkfrståelse, språkkmpetanse g et mangfld av kmmunikasjnsfrmer. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symbler g tekst g stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet g utvikling. 10
Metder g materiell vi skal ta i bruk: Persnalet setter rd på egne g andres handlinger/ følelser ved hjelp av rd/mimikk fr at barna selv skal kunne sette rd på egne pplevelser, behv g følelser Persnalet skal være bevisst på å ta imt g støtte barnets spntane ytringer Bruke naturen aktivt g være tilstedeværende vksne sm deler pplevelser med barna Etter å ha vært med i prsjektet «ute mat på bål» vil vi gså framver ha strt fkus på å bruke barnehagens utearealer g nærmiljø til både utfrskning g eksperimentering med matlaging på bål. Persnalet ser nytteverdien av å bruke naturen sm kjøkken g sm ett rikt g variert språkmiljø fr barna. Naturen byr på mange sanseinntrykk g er utgangspunkt fr felles pplevelser, undring g et gdt utgangspunkt fr samtale, lek g læring. (Barnehagen skal legge til rette fr at barna kan få et mangfld av naturpplevelser g få ppleve naturen sm arena fr lek g læring (Rp, 2017). Ta utgangspunkt i barnas alder g mdenhet Persnalet merker utstyr/inventar i barnehagen g veksler mellm å si hva sm står på de ulike tingene g å få barna til å si hva sm står der Persnalet mtiverer barna til å bruke språket aktivt ved å sette rd på det barna pplever i det daglige. Være bevisst på å lytte aktivt når andre prater. Øve på å samtale med hverandre Daglig synge sanger både med g uten bevegelser til Bruke sangkrt både i planlagte g spntane sammenhenger Bruke ulike typer bildebøker tilpassa ulike utviklingsnivåer Bruke bøker der barna selv kan øve på å skrive tall g bkstaver Bruk av legtavler med bkstaver g tall Øve på ulike frmer (rund, firkant, trekant) La barna få tilgang til datamaskiner med spill g eventyr på ulike språk Munnmtriske øvelser Høytlesning, dramatisering av eventyr Flanellgraf Bk-kffert Bruke rim g regler Bruke bøker sm Språklek, Språksprell, Bravleken.l. i samlingsstunder g ellers Knytte språktrening til ssial trening (f.eks. ppmuntre barna til å bruke rd fr å løse knflikter, arbeide videre med bka «Steg fr Steg»). Frtsette å bruke bibliteket g bkbussen (Førsklegruppa har ansvar fr å låne/levere bøker på bibliteket) 11
Bruke deltagende bservasjn g bservasjnsskjemaet Alle Med (evt. TRAS v/behv) fr kartlegging av barnas språkutviklingsnivå. Kartlegging gjennmføres kun med samtykke fra freldre/fresatte. ÅRETS SATSINGSOMRÅDE: LIVSMESTRING OG HELSE Barnehagen skal ha en helsefremmende g frebyggende funksjn g bidra til å utjevne ssiale frskjeller. Barnas fysiske g psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til at barnas trivsel, livsglede, mestring g følelse av egenverd g frebygge krenkelser g mbbing. Om et barn pplever krenkelser eller mbbing, må barnehagen håndtere, stppe g følge pp dette. Barna skal få støtte i å mestre mtgang, håndtere utfrdringer g bli kjent med egne g andres følelser. Barna skal ha mulighet til r, hvile g avslapping i løpet av barnehagedagen. Barnehagen skal være en arena fr daglig fysisk aktivitet g fremme barnas bevegelsesglede g mtrisk utvikling. Måltider g matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag fr å utvikle matglede g sunne helsevaner. Vi legger til rette fr sve- g hviletid i barnehagen. Nen sver i vgn, andre på inne på madrasser. Videre har vi perider på dagen hvr vi har rlige aktiviteter sm å lese bøker, tegne, pusle, bruke plastelina mm. Vi vil ha fkus på inkluderende barnehagemiljø g vksenrllen i arbeidet med livsmestring g helse. 12
DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Det helhetlige synet på læring er ifølge rammeplanen spesielt fr barnehagen sm pedaggisk virksmhet. Barn lærer gjennm msrg, lek g danning. Hva vi legger i begrepet danning: En livslang prsess sm bl.a. handler m å utvikle evne til å reflektere ver egne handlinger g væremåter Handler m menneskets frhld til seg selv, verden g samfunnet Danning handler m alle psitive g negative pplevelser barna har i sitt samspill med andre barn, vksne g persnalet i barnehagen, hjemme g nærmiljø. En gd danningsprsess vises ved at barna ser på seg selv sm verdifulle, g får mulighet til å være nysgjerrige g søkende i frhld til mverdenen. Handler m å la barna få bruke den tida de trenger til å finne ut av ting g gjøre egne erfaringer Overføring av verdier, hldninger g tanker mellm mennesker. Hvilke metder skal persnalet bruke i frhld til barnas danningsprsess: Gi barna rm g tid til å finne ut av ting i sitt eget temp Gi barna msrg, frståelse g nærhet samtidig sm vi gir dem kjennskap til barnehagens g samfunnets nrmer g regler. Være lydhøre, lekne g undrende i samspill med barna Være engasjert i hvert enkelt barns pplevelser g utvikling Sette tydelige grenser g veilede barna i ulike sammenhenger Opparbeide tillit mellm seg selv g enkeltbarnet Være bevisst våre egne hldninger g egen atferd i samspill med andre, g være psitive rllemdeller fr barna. Rse g ppmuntre barna når de klarer å vise msrg, selvkntrll g frståelse i ulike ssiale sammenhenger. Hva vi legger i begrepet msrg: At alle har mtanke fr seg selv g andre Barna skal både få g lære å vise msrg At hvert enkelt barn føler seg trygg g trives sammen med andre barn g vksne At alle barna føler seg tatt vare på av persnalet både med hensyn til psitiv ppmerksmhet, hjelp g trøst At barna får dekket sine daglige behv fr nærhet, mat, stell, riktige klær g nk hvile 13
At alle i barnehagen pplever at de blir møtt på en anerkjennende måte, der respekt g frståelse preger hver enkelt sin atferd Metder persnalet skal benytte seg av fr å kunne vise barna msrg: Kunne ta seg tid til å bservere, lytte til g tlke barnas uttrykk (både verbale, krppslige g kunstneriske) Må kunne vise andre både respekt g frståelse Leve seg inn i barnas følelser g pplevelser Jbbe bevisst fr å utvikle g ppretthlde en tlerant, åpen g anerkjennende hldning til samfunnet g mennesker vi mgås i dagliglivet Klare å avgjøre i hvilke sammenhenger barna trenger rs g ppmuntringer slik at barna utvikler en psitiv selvfølelse. Gi barna varme g nærhet samt hjelp til å gjennmføre daglige gjøremål LEK Hva vi legger i begrepet lek: Lystbetnt aktivitet sm er mtiverende i seg selv Leken er spntan, frivillig g styrt av barnets indre frestillinger, erfaringer g fantasier Lek er barnas viktigste arena fr å få bearbeidet inntrykk, pplevelser g følelser Er en metde vi vksne kan benytte ss av fr å pparbeide trygghet g tillit mellm ss g enkeltbarnet En metde sm kan benyttes fr å gi barna ny kunnskap g nye erfaringer En aktivitet sm utvikler barnas fantasi g kreativitet En aktivitet der barna lærer seg en del ssiale spilleregler, bl.a. å vente på tur, samarbeide, frhandle, løse knflikter, ta ulike rller g gå inn g ut av lekeverdenen. En arena der barna selv kan styre innhldet g hvr ting skjer på barnas premisser (interesser, utviklingsnivå etc). Lek mellm barn kan bidra til at det ppstår vennskap dem i mellm «I leken blir barna et hde høyere enn seg selv» (Lev Vygtsky (Russisk psyklg med fkus på ssikulturell læringsteri)) 14
Leken utvikler mange sider hs barnet: Evne til å frstå reglers gjensidighet Opplevelser systematiseres Fantasi Samrdning av syn g hørsel Utprøving av vksenrller Evne til å ta mt g gi instrukser Tankevirksmhet g kunnskap Grunnleggende begreper Sanser Språk Livslyst g livsglede Mtrikk Spntanitet Bearbeiding av inntrykk Ønsker g drømmer sammenhenger Samarbeidsevner Ssial samhandling Evne til å frstå Kjennskap til lekekulturen Omtanke fr gjenstander, materiell, leker g utstyr 15
Metder persnalet skal bruke fr å gi barn i vår barnehage et allsidig lekemiljø: Vi skal vise vilje g evne til innlevelse i andres pplevelser g barnas fantasiverden Vi må kunne ta en rlle i leken Vise barna at vi klarer å gi fra ss kntrllen, g lar barna styre leken Gi tips g kmme med innspill slik at barnas lek utvikler seg Hjelpe barna med tilrettelegging av tid, rm g materiale Vi skal vise barna hvrdan de kan inkludere andre i leken, men gså gi rm fr å leke alene eller i mindre grupper. Avbryte leken minst mulig, g på en så smidig g psitiv måte sm mulig Være viktige støttespillere g veiledere når barna har behv fr det Hva vi legger i begrepet læring: Det å finne mening i det daglige samspillet med andre mennesker Læring fregår både i frbindelse med lek, ppdragelse, msrg g pedaggisk tilrettelagte aktiviteter. Barns læring påvirkes av både det fysiske g ssiale miljøet i barnehagen Innebærer at man utfrsker, undrer seg, er nysgjerrig g eksperimenterer Skal gi barna en følelse av å mestre ulike utfrdringer Hva kreves av persnalet fr å gi barna et gdt læringsmiljø: At vi jbber bevisst i frhld til våre egne hldninger g atferd i samspill med andre At vi undrer ss g utfrsker ulike fenmener (f.eks snø) sammen med barna At vi ppmuntrer barna til å uttrykke egne ideer g tanker m ting de er pptatt av At vi bserverer g tar hensyn til barnas egne interesser g spørsmål når temaer g læringsprsesser skal planlegges g gjennmføres. At vi tilrettelegger det fysiske læringsmiljøet både inne g ute i barnehagen At vi frmidler variert kunnskap g lar barna tilegne seg ulike ferdigheter sm kan fremme deres utvikling. 16
BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har jmf 3 i barnehagelven rett til å gi uttrykk fr sitt syn på barnehagens daglige virksmhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging g vurdering av barnehagens virksmhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder g mdenhet. Hva legger vi i begrepet medvirkning: At barna skal få mulighet til å påvirke barnehagens daglige aktiviteter, f.eks gjennm samtaler, innhld i temagrupper g samlingsstunder, valg av aktiviteter under frilek, bestemme hva slags pålegg de vil ha på brødskiva med mer. Hvrdan skal persnalet tilrettelegge fr barns medvirkning i hverdagen: Persnalet må være anerkjennende i dialg med barna. Blant annet innebærer dette å være åpen, frståelsesfull g tlerant. Ved å lytte til g være bevisst på å støtte barnas pplevelser, g vise barna at deres meninger g spørsmål er av betydning. Observere g tlke barnas ulike frmer fr uttrykk (verbalspråklige, krppsspråklige g estetiske) Ta hensyn til barnas interesser g behv under planlegging av f.eks temaarbeid g gjennmføring av daglige rutiner La barna få ansvar fr å gjennmføre ulike arbeidsppgaver i dagliglivet, samt rse dem når de mestrer disse. Gjennmføre barnesamtaler/barnemøter Likestilling, INKLUDERING OG LIKEVERD Vi ønsker å skape en barnehage der barnet, persnalet g freldrene føler seg inkludert i fellesskapet g barnehagehverdagen. Dette krever at persnalet møter barna, freldrene g hverandre med anerkjennelse g respekt. Ved å lytte, støtte g gi barna utfrdringer g mestringspplevelser, håper vi at alle vil ppfatte seg selv sm betydningsfulle g unike. Barnehagen skal fremme psitive handlinger sm mtvirker avvisning, krenking, mbbing g vldelig atferd. Det er utarbeidet en egen handlingsplan mt mbbing fr de kmmunale barnehagene i Nrdreisa sm innehlder definisjn på mbbing, mål fr barnehagens arbeid g infrmasjn m hva vi jbber med fr å frebygge mbbing. Se vedlegg. 17
Ssial kmpetanse Jfr. Rammeplan fr barnehager handler ssial kmpetanse m å kunne samhandle psitivt med andre i ulike situasjner, eller kunsten å mgås andre mennesker. Barna i tilegner seg denne kmpetansen i samspill med hverandre g ss vksne, i tillegg til erfaringer de gjør i sitt nærmiljø sammen med familie g venner. Ssial kmpetanse gjenspeiles i barnas evne til å ta initiativ til samvær g ppretthlde vennskap. Persnalet jbber kntinuerlig med barnas ssiale kmpetanse i frbindelse med hverdagsaktiviteter (samtaler, frilek inne/ute, måltider.l.), mens mer planlagte frmer der Nasse Nøff g Knll g Ttt, tar utgangspunkt i et pedaggisk pplegg sm heter «Steg fr steg» benyttes deler av året. Nen metder persnalet bruker i hverdagen fr å støtte barna i frhld til deres ssiale utvikling: Persnalet ppmuntrer barna (spesielt de eldste) til å selv finne løsninger når det ppstår knflikter, men hjelper g veileder barna når det trengs. Vi bruker regelleker g sangleker tilpasset de ulike utviklingsnivåene barna befinner seg på (øver på frståelse av lekeregler, g skaper glede g samhørighet blant barna) Oppmuntrer flere barn til å leke sammen, g inkludere nye sm kmmer til der det er rm fr det Øver med barna på å uttrykke g kntrllere egne følelser både gjennm rd, krppsspråk g handlinger Gir barna psitive tilbakemeldinger når de gir klemmer, stryker på, hjelper eller trøster andre. Er barnas rllemdeller ved å selv gjøre det samme. Gir barna psitiv respns når de tar i bruk humr, høflighet g tleranse i samspill med andre. Vi rser handlinger g følelser sm vi ønsker å løfte fram, ne sm gjør at barnet ser seg selv i et nytt lys. Barna skal få kjenne seg verdifulle, ppleve mestring g utvikle et psitivt selvbilde. Frtelle m barnas suksesser til andre, gjerne i barnets påhør La barna vise det de kan til andre, g eventuelt lære det videre Fkusere ppmerksmheten vår på det vi ønsker mer av Lytte til barna, vise dem tillit, tr på dem g feire små suksesser 18
«Steg fr steg»: Den grunnleggende drivkraften i Steg fr Steg er å bygge videre på det psitive barnet gjør i stedet fr å fkusere på det negative. Steg fr Steg består av ft/plansjer sm brukes sm utgangspunkt fr samtale mellm barna g ss vksne. Vi bruker gså rllespill, leker g dkkespill sm metde i frmidlingen. Steg fr Steg leksjnene er delt inn i tre deler: 1. Empatitrening der barna trener på: Kjenne igjen tegn på følelser, slik at det er lettere å frstå hva en selv g andre føler. Sette seg inn i andres sted Viser medfølelse g mtanke fr andre 2. Mestring av sinne, hvr barna trener på: Legge merke til hvrdan sinne føles Legge merke til hva sm gjør en sint Trene på å bruke taktikker fr å dempe sinne 3. Prblemløsning, hvr barna trener på: Bruke metde fr prblemløsning i ssiale situasjner Trene på ssiale ferdigheter Mens 2-3 åringene på Nasse Nøff jbber med punkt 1 i «Steg fr steg» sm mhandler å gjenkjenne g uttrykke samt frhlde seg til ulike følelser hs seg selv g andre, jbber 3-6 åringene på Knll g Ttt med alle punktene. I arbeidet med Steg fr Steg er det barna selv sm reflekterer rundt prblemstillinger g kmmer med frslag til løsninger. Den vksne stiller spørsmål sm åpner fr refleksjn, g barna kmmer frem til m løsningsfrslagene vil fungere eller ikke. MÅLET ER Å GJØRE BARNET TIL DEN BESTE UTGAVE AV SEG SJØL! 19
LIKESTILLING Hvrdan arbeider barnehagen med likestilling? Likestilling mellm kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedaggikk. Barnehagen skal ppdra barn til å møte g skape et likestilt samfunn. Gutter g jenter skal ha like muligheter til å bli sett g hørt, g de skal ppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagens materiell g utstyr må stimulere til allsidig lek. Barnehagen skal legge til rette fr at barn kan pparbeide mt g selvtillit til å være seg selv g velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de frventninger sm ligger i kjønnsrllene. I barnehagen lærer gutter g jenter m hvem de er g ikke minst m hvem de kan bli. En reflektert hldning til kjønnsrller i persnalet er derfr avgjørende. I får barna like muligheter g tilbud m like ting uavhengig av m de er gutter eller jenter. Dette gjør vi gjennm at: Barn sm stadig velger vekk nen typer aktiviteter eller pplevelser utfrdres til å prøve dette fr å ha muligheten til å erfare at det kan være gøy Persnalet i barnehagen gjør ppgaver sm ikke er typiske fr et tradisjnelt kjønnsrllemønster, g er på denne måten i nen situasjner rllemdeller fr barna Vi har fkus på at det er mange måter å være jente på g mange måter å være gutt på Barnehagen legger til rette fr at alle barna kan leke med det de har lyst til, delta i ulike rller i lek etc. Det er ikke spesielle jente- eller gutteting. Det jbbes aktivt fr at både gutter g jenter skal få like mye ppmerksmhet g frventninger ut fra hvem de er g ikke ut fra kjønn Vksne har fkus på den gde leken hs barna uavhengig av kjønn PROGRESJON Antall år i barnehage før sklestart kan variere. Likevel skal aktivitetene tilpasses g frbehldes de enkelte aldersgrupper. Alle behøver ikke være med på alt. Aktivitetene i barnehagen skal bidra til prgresjn fr barna. Bana skal ppleve at hvert barnehageår innebærer nye pplevelser, erfaringer, utfrdringer, samtidig sm ne skal gjenta seg. Barnehagen skal gi barna pplevelser sm mestring tilpasset dere alder, mdenhet g individuelle utvikling. Barna skal til enhver tid ha ne å strekke seg etter. Opplevelser, aktiviteter g utfrdringer skal øke i takt med alder g mdning. Det er de ansattes ansvar at denne prgresjnen finner sted. 20
Vi har delt arbeidet i de 7 fagmrådene fra Rammeplanen inn i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt prgresjn. Det betyr imidlertid IKKE at vi islerer arbeidet innenfr en aldersgruppe g slutter å arbeidet med disse mrådene etter hvert sm barnet blir eldre. Arbeidet vårt, vil så langt det er mulig, tilpasses det enkelte barn. Prgresjnen skal følge barnet. Prgresjnsplanen er laget med utgangspunkt i hva Rammeplan fr barnehagen sier m barnehagens innhld. Den enkelte avdeling utarbeider sine planer med utgangspunkt i Rammeplan fr barnehagen g prgresjnsplanen. Sammen vil disse gi en gd beskrivelse av hva barnehagen gir barna av innhld, utfrdringer g pplevelser. Prgresjnsplanen ligger sm vedlegg. HVORDAN JOBBER BARNEHAGEN MED DE 7 FAGOMRÅDENE Rammeplanens beskriver 7 fagmråder med mål fr barna g hva persnalet må gjøre fr å nå disse. Hvert fagmråde dekker et vidt læringsfelt. Ofte vil flere av fagmrådene være representert samtidig i temaarbeid, i frbindelse med hverdagsaktiviteter eller temapplegg. Vi skal tilpasse fagmrådene til barnas alder, interesser, barnegruppas sammensetning g lkale frhld. Alle barn skal få like muligheter til å møte utfrdringer sm svarer til deres utviklingsnivå. Årsplanen vil hvert år utdype innhldet g metdene i arbeidet. Fagmrådene er i str grad de samme sm barna senere møter sm fag i sklen, g barnehagen ønsker å gi barna et psitivt frhld til fagene, samt mtivere dem til å lære mer. Fr å ivareta gleden ver å lære, har vi i valgt å jbbe med fagmrådene på en fleksibel måte. Dette innebærer at vi både fletter dem inn sm tema i planlagte aktiviteter, g gså trekker dem inn spntant der vi ser det er aktuelt i ulike samspillsituasjner med barna Hver avdeling lager hver sine temaplaner/peride/månedsplaner der det beskrives hvilke temaer, fagmråder, mål g arbeidsmetder/materiell avdelingene skal jbbe med i løpet av hver peride 21
Kmmunikasjn språk g tekst Krpp, bevegelse mat g helse Hvis vi blir glade i naturen ønsker vi å bevare den når vi blir stre Hvr mange skal du ha? Dette er den største Vi bygger med klsser, baller sv, slik blir vi kjent med frmer Barnehagen hører til i en sammenheng g er en del av et nærmiljø Vi har årlige tradisjner Vi verdsetter mangfld vi undrer ss sammen g stiller stre spørsmål Vi vil eksperimentere g leke med utrykk g materialer. Det gir skaperglede I leken kmmuniserer vi g utvikler språket Vi vil leke g bevege ss hele dagen. Klarer du å følge ss? Område 1: Kmmunikasjn, språk g tekst Mål: All samhandling er kmmunikasjn. Å utvikle språket, både verbalt g nn-verbalt, er av str betydning. Barna skal få varierte g psitive erfaringer med å bruke språket sm kmmunikasjnsmiddel, sm redskap fr tenkning g sm uttrykk fr seg selv. Språket gir identitet g tilhørighet. Barna får begynnende kjennskap til symbler sm bkstaver g tall Persnalet må: Oppmuntre til å lytte til, samtale med hverandre, mtivere til å bruke språket på barnas premisser. Bruke variert litteratur g sanger g bruke bibliteket g bkbuss Leke med rd, lyder, rim g regler. Tulle g tøyse. Bruke språket aktivt i hverdagssituasjner. Tenke språkstimulering aktivt i rutinesituasjner g lek Planlegge begrepstrening g bkstavlek Støtte barns initiativ til lek, telling g lesing Tilrettelegge miljøet, slik at det fremmer barns språk (ha bøker g bilder tilgjengelig, ha lesekrk, bkstaver, merke ting med navn g øve på å uttale disse m.m) 22
Oppmuntre flerspråklige barn til å både bruke mrsmålet sitt g nrsk Øke vår kmpetanse på språkutvikling Område 2: Krpp, bevegelse, mat g helse Mål: Barn er fysisk aktive g de uttrykker seg mye gjennm krppen. Barna skal gjennm fysisk aktivitet g bevegelse utvikle grunnleggende mtriske ferdigheter, krppsbeherskelse g en psitiv selvppfatning. Gjennm krppslig mestring utvikler barn en psitiv selvppfatning g bevissthet m krpp g helse. Barna skal tilegne seg gde vaner g få begynnende kunnskap m hvrdan de kan ivareta egen krpp, helse g velvære Persnalet må: Legge til rette fr en dagsrytme med variasjn mellm aktivitet, måltider, hvile g turer Bruke naturen g lekeplassen, g tilrettelegge fr fysiske aktiviteter både ute g inne Servere grønnsaker g frukt hver dag g være bevisst hva et sunt ksthld er Tilrettelegge fr at barna kan sve eller hvile Bevisstgjøre barna på å kle seg etter vær g vind Oppmuntre barna til å kle på seg selv, øve på knapper, glidelåser, sk, trekke ver strikken Legge til rette fr finmtriske utfrdringer ved å ha ulikt frmingsmateriell tilgjengelig; blyanter, saks, perler, vever, dupl/leg, maleutstyr m.m Ha fkus på hygiene g håndvask sammen med barna 23
Område 3: Kunst, kultur g kreativitet Mål: Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. Et mangfld av kulturuttrykk vil gi barn verdifulle inntrykk g lære dem å uttrykke seg gjennm de mange kulturelle språk. Barna utvikler g styrker sin kreativitet g skaperglede gjennm musikk, frming g drama/bevegelse. Barna pplever psitivt ssial fellesskap Barna trener pp språklig uttrykksevne g ppøver sansen fr rytme g musikalitet Barna lærer å uttrykke følelser g stemninger på andre måter enn med rd Persnalet må: Tilrettelegge fr varierte kunst g kulturelle aktiviteter sm sang, musikk, dramatisering, teater, frming g lkale tilbud Ha et bevisst frhld til samspillet mellm kunst, kultur g barns lek Være lyttende til barnas kulturelle uttrykk Delta på frestillinger sm teater, knserter g utstillinger så langt dette praktisk lar seg gjennmføre. Besøke bibliteket Henge kunst g barnas prdukter på veggene La barna få bearbeide inntrykk gjennm fr eksempel frming g drama Ha tilgang på utstyr sm frmingsmateriale, naturmateriale, musikk, utkledningstøy g bøker 24
Område 4: Natur, miljø g teknlgi Mål: Naturen gir rm fr et mangfld av pplevelser g aktiviteter til alle årstider g i all slags vær. Friluftsaktiviteter g utelek er en del av barnehagens hverdagsliv. Nærmiljøet gir muligheter fr ulike erfaringer i frhld til å lære m samspill i naturen, mellm mennesket g naturen. Barna får grunnleggende erfaringer, respekt g kunnskaper m natur, miljø, planter g dyr. Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere g samtale m fenmener i den fysiske verdenen g videre erfare hvrdan teknikk kan brukes i leke g hverdagslivet. Barna får erfaringer med nen tekniske hjelpemidler sm vi har i barnehagen Persnalet må: Sette turer på planen g ved anledning gå på spntane turer Hjelpe barna å se frandringer i naturen g utfrske sammen med barna Vise glede ved å være ute g være bevisste sin mdellrlle Bruke nærmiljøet fr å lære m dyr, fisker, fugler g planter Kildesrtere avfall g gi barna erfaring med dette Bruke ting m igjen, bruke naturmaterialer Bruke verktøy sm f.eks. skrujern/maskin g hammer Bruke PC, kamera, printer, kpimaskin mm sammen med barna Område 5: Etikk, religin g filsfi Mål: Nrge er i dag et flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere g respektere det mangfldet sm er representert i barnegruppen, samtidig sm den skal ta med seg verdier g tradisjner i den kristne g humanistiske kulturarven. Barnehagen skal gi rm fr undring g samtaler g møte barnas spørsmål med respekt. Barna skal utvikle respekt fr andre g fr samfunnet 25
rundt ss Barna skal få en innsikt i samfunnets grunnleggende nrmer g verdier, sm bygger på de kristne grunnverdier (sm at vi ikke skal lyve, stjele, slå). Barna skal få kunnskap m samfunnets tradisjner g ppleve gleden ved høytidsfeiring. Barna får lv til å stille spørsmål, bli tatt alvrlig, ppleve at deres/freldrenes livssyn respekteres g verdsettes. Persnalet må: Være bevisste på hvilke verdier vi frmidler g ppmuntre til psitive handlinger Møte barna med alvr g respekt Skape rm fr undring g samtaler g bidra til frståelse g tleranse fr andres livssyn Støtte barna i å utvikle empati Støtte barna i utvikling av egen identitet g respekt fr andre Løfte frem g verdsette ulikheter hs hverandre lære å respektere ulikheter Markere kristne høytider sm jul g påske Arrangere kirkebesøk før jul g besøk av prest i barnehagen til påske Markere andre religiøse g kulturelle høytider sm er representert i barnehagen 26
Område 6: Nærmiljø g samfunn Mål: Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfr familien med tillit g nysgjerrighet. Vi skal legge vekt på å styrke kunnskap m g tilknytning til lkalsamfunnet, natur, kunst g kultur, arbeidsliv, tradisjner g levesett. Gjennm barns erfaring med medvirkning til barnehagen får de en første kjennskap til demkratiske prinsipper. Slik utvikles tillit til egen deltagelse i, g påvirkning av fellesskapet. Barnehagen skal utvikle frståelse fr ulike tradisjner g levesett. Det innebærer blant annet at vi blir kjent med at samene er Nrges urbeflkning g får kjennskap til deler av samisk kultur g hverdagsliv. Barna skal gjennm egne erfaringer få bli kjent i nærmiljøet Barna skal utvikle respekt fr andre g fr samfunnet rundt ss Persnalet må: Ta med barna på turer i nærmiljøet g i vårt daglige arbeid Lære m kultur g histrie til steder i nærmiljøet Besøke bedrifter g institusjner i nærmiljøet La barna få erfare at de er verdifulle g viktige i fellesskapet uansett kulturelle frskjeller Markere kulturelle merkedager sm f.eks. Sameflkets dag g Lucia. Arbeide med likestilling Jbbe fr at barna skal bli demkratiske gjennm å støtte barna i å stå pp fr egne meninger g ønsker, samtidig sm de må ta hensyn til g vise msrg fr andre Snakke m hva trafikk er, hvr g hvrdan vi skal gå, hvr bilene skal kjøre, skilt, bilvei, sykkel- g gangsti, refleks, trygge lekeplasser, sykling. Når vi er på tur kan vi studere det stre trafikkbildet 27
Område 7: Antall, rm g frm Mål: Lek er drivkraften i all læring, gså i utviklingen av barns frståelse fr matematiske begreper. Barna utfrsker disse begrepene i leken, g leken utvider frståelsen. I arbeidet med antall, rm g frm får barna erfaringer med klassifisering, rdning, srtering g sammenligning. Barnehagen skal legge til rette fr at barna har tilgang til g tar i bruk ulikt materiell sm spill, tellemateriell, klsser, IKT, teknlgi. Barna skal ppleve glede ver å utfrske tall, frmer, mønster g sammenhenger Barna skal lære matematiske begreper sm f.eks. ver, under, større, mindre Persnalet må: Stimulere barnas matematiske kmpetanse gjennm lek, hverdagsaktiviteter g eksperimentering, fr eksempel dekke brdet, hvr mange er vi i dag? Oppmuntre til g legge til rette fr barnas utfrskning g undring g undre seg sammen med barna, fr eksempel jakte på gemetriske figurer Være bevisst egen begrepsbruk m matematiske fenmener Støtte g legge til rette fr barnas matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser g uttrykksfrmer Bruke rim, regler g sanger Frtelle eventyr, fr eksempel «De tre bukkene bruse» g «Geitekillingen sm kunne telle til ti» Ha spill, puslespill g klsser tilgjengelig Synliggjøre tall g frmer på avdelingene Hjelpe barna med rydding g srtering Være på «frmjakt» når vi er på tur. Hva kan vi finne sm har trekant, firkant eller sirkel frm Stimulere barna til å fundere rundt avstander, vekt, vlum g tid. Ha barna med i aktiviteter sm baking g ppmåling av ppskrifter. Prate m spørsmål sm: Hvr langt er det å gå? Hvr lang tid tar det? 28
Tilvenninger g verganger En gd tilvenning er viktig fr at barna skal få en trygg g gd start i barnehagen. En gd start gir et gdt grunnlag fr en trygg g frutsigbar hverdag. Barn er ulike g det er individuelle frskjeller på hvr raskt et barn venner seg til nye mgivelser. Fr de yngste barna er barnehagen fte deres første møte, med et annet miljø enn hjemmet. Når barnet begynner i : Tilvenninga skal skje i nært samarbeid med freldrene g barnehagen skal tilpasse rutiner g rganisere tid g rm slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjner g knytte seg til persnalet g andre barn. Vi ønsker at det brukes gd tid på tilvenning g anbefaler 3-5 tilvenningsdager, hvr freldrene er med barnet g deltar i barnehagehverdagen. Barnehagen har en fast kntaktpersn sm barnet g freldrene frhlder seg mest til i ppstarten. Vi har en ppstartsamtale en av de første dagene etter ppstart, hvr vi skal få infrmasjn m barnet slik at vi kan ivareta barnet på best mulig måte. Vi sender ut et velkmstbrev til nye barn på våren g inviterer på besøk før ferien, slik at de kan få sett på barnehagen g bli litt kjent før ferien. Overganger innad i : Nasse Nøff g Knll g Ttt ligger i samme bygg. Vi har samme utemråde, felles aktiviteter g er på «besøk» på hverandres avdelinger. Ved vergang fra Nasse Nøff til Knll g Ttt, skal vi se til at barn g freldre får tid g rm til å bli kjent g knytte relasjner med barna g persnalet. Siste dagen de er på Nasse Nøff før vergangen til Knll g Ttt, vil vi følge barna ver med klær g utstyr g finne den nye garderbehylla til barnet. Freldrene må hente barna sine på den nye avdelinga siste dagen før ferien. Overgangen mellm barnehage g skle: Nrdreisa kmmune har laget en plan fr vergang mellm barnehage g skle g i denne er et verføringsskjema fr hvert barn sm skal utarbeides sammen med freldrene. Dersm det er behv fr spesiell tilrettelegging fr enkeltbarn/barn med nedsatt funksjnsevne, har vi en egen plan fr dette. Planen deles ut til alle freldre sm har førsklebarn i barnehagen. Målet med planen er å lette vergangen mellm barnehage g skle fr enkeltbarnet g fr gruppa/klassen både faglig g ssialt. Videre vil vi gjennm samarbeidet sikre at barna blir kjent med lkalitetene, innhldet i sklen, SFO-rdninger g de ansatte på skle g SFO. Sklen g 29
barnehagen får infrmere hverandre, gjensidig gjøre seg kjent med de stre linjene g hva sm bør vektlegges før g ved sklestart. Denne planen deles ut hver til førsklebarnas freldre. FORELDRESAMARBEID Freldres medvirkning Freldrenes medvirkning er nedfelt i barnehagelven. Freldre skal ha mulighet til innflytelse g til å medvirke i planleggingsarbeidet gjennm samarbeidsutvalg, freldreråd, freldremøter, freldresamtaler g brukerundersøkelser. Oppdragelse er ifølge barneknvensjnen g barnelven freldrenes ansvar. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Både freldre g persnale må frhld seg til at barnehagen har et samfunnsmandat g verdigrunnlag sm det er persnalets ppgave å frvalte. Barnehagen må frhlde seg til freldre enkeltvis, g samtidig sm gruppe. Freldre skal være trygge på at barna deres får msrg, blir sett g respektert g at de får delta i et fellesskap sm gjør dem gdt. 30
I fregår freldresamarbeidet på flere arenaer: I det daglige: Den daglige kntakten mellm persnalet g freldrene er svært viktig fr samarbeidet mkring enkeltbarnet. Her samtaler g infrmerer vi hverandre m det sm vedrører deres barn. Dersm det f. eks. er ønskelig å ta pp ne sm ppleves sm vanskelig g sm ikke passer fr alle ører, er det bare å si dette til den av persnalet dere ønsker å prate med. Da kan vi avtale tid fr samtale eller gå inn på et rm der vi kan samtale ufrstyrret. Både freldre g persnale må være bevisste på hvilke samtaler vi fører i garderben. Dette av hensyn til barna. Vi har sm mål at alle barn g freldre skal føle g velkmmen g at det skal være gde muligheter fr å utveksle infrmasjn begge veier. Det er dere freldre sm kjenner barna best g gir ss i barnehagen verdifull infrmasjn m hvrdan barnet har det. Dette bruker vi i hverdagen, slik at vi kan ta best mulig vare på hvert enkelt barn. Vi ønsker at alle freldre skal ppleve at de blir møtt med respekt, åpenhet g humr. Men vi vet at nen ganger kan hverdagen være hektisk. Det kan ppstå misfrståelser, g freldre kan ppleve at de ikke blir møtt på den måten de ønsker. Da er det viktig fr ss at dere sier fra! Vi kan da jbbe fr å finne en bedre løsning sammen. Freldre samtaler Vi har hvedsakelig 2 samtaler i året. Men m vi eller dere pplever at behvet er større, tas det initiativ til flere. På freldresamtalene utveksles det infrmasjn m barnets trivsel g utvikling. I frkant av freldresamtalene går hele persnalgruppa på avdelingen igjennm bservasjner gjrt av hvert enkelt barn, ved å ta i bruk deltagende bservasjner vi har gjennmført, g bservasjnsskjemaet «Alle med». I tilfeller der det er behv fr ytterligere bservasjner, tas skjemaet TRAS i bruk. Dette fr å sikre ss at flest mulige sider g pplevelser av barnets utviklings- g mestringsnivå skal kmme fram under freldresamtalen. Freldremøter Om høsten inviterer vi til freldremøte der infrmasjn m barnehageåret g andre aktuelle tema belyses. Ne er felles fr alle g resten fregår avdelingsvis. Om våren er det mulighet fr freldremøte eller vi kjører brukerundersøkelse. 31
Freldrerådet FAU er en frkrtelse fr Freldrerådets arbeidsutvalg. Alle freldre/fresatte sm har barn i barnehagen er medlemmer av Freldrerådet. Hvert år velges en representant med vara fra alle avdelingene i barnehagen til et arbeidsutvalg FAU. Disse blir gså representanter i samarbeidsutvalget (SU). Målet er å fremme fellesinteresser g bidra til at samarbeidet mellm barnehagen g freldregruppen skaper et gdt barnehagemiljø. FAU må sikre at de uttaler seg på vegne av flertallet i freldrerådet. Barnehagen står til dispsisjn sm møtelkale fr rådet. Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget består av freldre/fresatte g ansatte i barnehagen, slik at hver grupper er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. I deltar styrer/virksmhetsleder sm sekretær g har kun uttalerett (ikke stemmerett). Samarbeidsutvalget skal bli frelagt g har rett til å uttale seg i saker sm er av viktighet fr barnehagens innhld, virksmhet g frhldene til freldrene. Det kan være saker sm gdkjenning av årsplan, innspill angående budsjett, driftsendringer, utnyttelse av ute g inne arealer m.m. Freldrerepresentantene kan ta pp enkeltsaker g temaer fra freldreråd. Knfidensielle saker tas ikke pp på FAU møter eller SU møter. Hyppighet av møter vil avhenge ne av saker, men vi bør ha minimum 1 på høsten g 1 på våren. Freldrerepresentantene i vår barnehage har ansvar fr å ta med seg barnehagens 17.mai-fane dagen før, g frdele ansvar fr bæring av denne blant freldrene sm deltar i tget på Strslett. Aktiviteter fr hele familien Gjennm året har barnehagen tradisjnsrike aktiviteter fr hele familien. Vi har flere freldrekaffer, slsikkeaksjn g smmerfest. Mer infrmasjn m dat g innhld finner dere på perideplaner, infrmasjnstavlene, samt i barnehagens årsversikt sm følger sm vedlegg 32
HVORDAN BARNEHAGEN DOKUMENTERER, VURDERER OG JUSTERER PRAKSIS Dkumentasjn Dkumentasjn er en infrmasjn m hva barna pplever, lærer g gjør i barnehagen. Dkumentasjn er grunnlag fr persnalets vurderingsarbeid g danner grunnlag fr persnalets planlegging g individuell tilrettelegging. Samtidig er dkumentasjn et middel fr å få fram ulike ppfatninger g åpne fr en kritisk reflekterende praksis. Barnehagens dkumentasjn skal gså være med på å gi freldre, lkalmiljø g kmmunen infrmasjn. Vurdering Virksmheten vil bli vurdert frtløpende av persnalet. Barn g freldres vurderinger g tilbakemeldinger blir tatt hensyn til i dette arbeidet. Her kan nevnes planer, medbestemmelse, barnegruppa, enkeltbarn g freldresamarbeid. Vi dkumenterer barnehagehverdagen gjennm bilder (presentert på ulike måter), måneds/perideplaner, evalueringer, barnas permer g dagsrapprter. Barnehagen har ulike møter gjennm uka g måneden. På slike møter er planlegging, gjennmføring g vurdering av barnehagens virksmhet sentralt. Dkumentasjn er viktig fr å se utviklinger av barnehagens pedaggiske praksis. Justering av praksis Barnehagen skal være en lærende rganisasjn sm har rutiner g metder fr å sikre at man hele tiden lærer av egen praksis. Vi skal dkumentere hva barna pplever, hvrdan de trives g hva de lærer i barnehagen. Dette bør brukes til refleksjn g eventuelt føre til endret praksis. Et etisk perspektiv må legges til grunn når barnehagen dkumenterer g vurderer barns lek g læring. Sentrale spørsmål kan være: Hva skal vurderes? Hvem skal vurdere? Hvrdan skal det vurderes? Når skal vi vurdere? 33
PLAN FOR SYSTEMATISK DOKUMENTASJON OG VURDERINGSARBEID. Hva Hvrfr Hvrdan Arkiveres Den daglige samtalen Ansatte snakker med freldrene g barna. Vise interesse, ppriktighet g engasjement. - Hjelpe barna med avskjeden g eventuelt inn i lek g aktiviteter Utveksling av infrmasjn mellm freldre/fresatte g persnalet Muntlig. Skriftlig når infrmasjn skal bringes videre (skrive i dagbk) Skrive plan der mål g metder fr aktiviteter /temaer kmmer fram. Flette inn fagmrådene. Månedsplan/perideplan Freldre får utdelt planene. Skriftlige vurderinger av planer gjennmføres på avdelingsmøter Arkiveres i permer på avdelingene Freldresamtaler Freldre får tilbud m samtale 2 ganger i året, flere ved behv Persnalet g freldre utveksler infrmasjn m barnets utvikling i frhld til alder g mdning, trivsel g vennskap Referat ppbevares i arkivskap 5 år etter at barnet har sluttet i bhg Freldremøter Freldre inviteres 2 ganger i løpet av barnehageåret (på våren kan møtet erstattes av brukerundersøkelse der freldre får vurdere barnehagens innhld Infrmasjn gis til freldrene. Freldrene gis mulighet til å medvirke i frhld til barnehagens innhld g årsplan. Felles diskusjner. Felles mål Referat leveres til freldrene g legges i arkivet 34
Bilder g dagsrapprter Vise barn g persnale i ulike situasjner fra barnehagehverdagen. Krt inf m dagen i dag (dagsrapprt-tavle) Dkumentere hverdagspplevelser, satsingsmråde g temaarbeid ved hjelp av bilder g rd Bildene arkiveres på minnepenn/mbil Inf på tavle frnyes daglig Samtaler med barna En til en samtale eller i små grupper (gjelder de sm har utviklet verbalspråk) Gi barna mulighet til verbalt å uttrykke seg. Evaluering i planarbeidet g ved freldresamtaler Barnas mapper i arkivskap Medarbeidersamtaler Utviklingssamtaler (avklaring g bevisstgjøring/refleksjner ift. persnlige mål g arb.ppgaver) Skal gjennmføres 1 gang i året. Styrer/virksmhetsleder gjennmfører disse med hver ansatt Arkivskap Brukerundersøkelse, både til freldre g persnale 1 gang i året Evalueringsskjema av inneværende år, til bruk sm grunnlag fr neste Arkiveres i arkiv /permer på kntret I dkumenterer vi på mange måter gjennm året: Dagsrapprt. Hver avdeling har en tavle der de skriver litt m hvrdan dagen generelt har vært g viktige beskjeder. I tillegg har persnale g freldre/fresatte kmmunikasjn hver dag. Digital ftramme. Her viser vi bilder fra barnehagehverdagen, temaarbeid g tradisjner. Mbil med bilder sm kan vises fram/sendes sm sms til freldrene. Månedsplan/perideplan. Hver avdeling skriver månedsplan/perideplan. Her setter vi pp planer fr videre temaarbeid g skriver inn når bl.a. bursdagsfeiringer, kursdager/planleggingsdager, freldrekaffer med mer skal gjennmføres. «Alle med» g «TRAS». Dette er t kartleggingsskjema sm vi fyller ut etter å ha gjrt bservasjner av barna, fr å finne barnets styrker g ressurser. Vi dkumenterer hvr barnet er i sin utvikling g ser hvr vi kan støtte det ekstra fr å kmme videre i utvikling. Skjemaene er utgangspunkt fr freldresamtalene. «Alle med» viser helheten g tar fr seg; Lek, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansing/mtrikk, språk g ssi-emsjnell utvikling. 35
TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) ser på språkutvikling hs barn. Vi går ikke i gang med kartlegging uten samtykke fra freldre/fresatte. Hjemmeside. På hjemmesida vil det legges ut infrmasjn g bilder. Bilder; Vi viser bilder fra hverdagen eller spesielle aktiviteter på avdelingene. Barnas arbeider; Tegninger, malerier g ting barna har laget henges pp på vegger g plasseres på avdelingene fr å dkumentere ne av det de gjør i barnehagen. Disse sendes hjem etter hvert. Vi vurderer jevnlig: Temaer g aktiviteter Læringsmiljøet Barnas utvikling Arbeidets utvikling Barnehagens rutiner Freldresamarbeid Persnalsamarbeid Arbeidsmiljø Fr å vurdere dette bruker vi: Brukerundersøkelser i freldregruppen Medarbeiderundersøkelser Medarbeidersamtaler Samtaler g diskusjner på avdelings- g persnalmøter Tilbakemeldinger/innspill fra SU g freldre Observasjner Samtaler med barna 36
Pedaggisk dkumentasjn g vurdering Barnehagens dkumentasjn kan gi freldrene, lkalmiljøet g kmmunen sm barnehagemyndighet infrmasjn m hva barn pplever, lærer g gjør i barnehagen Rammeplanen kap. 7 Evaluering: Hva fungerer bra, hva kan vi bli bedre på? Hvrdan har barna det? Hvrdan har persnalet det? Gjennm refleksjn g dkumentasjn skal vi få innsikt i hva sm bør endres g hva vi ønsker å behlde. Det sm fungerer kvalitativt gdt skal vi bevare, g vi skal prøve å endre på det sm bremser fr kvalitetsutviklingen. Det skal settes av tid på persnalmøter, avdelingsmøter g planleggingsdager. Det skrives referat fra alle møter. Regelmessig bservasjn: Å bservere betyr å iaktta g undersøke hvrdan ne frhlder seg. Vi skal systematisk samle inn infrmasjn med fkus på samhandling. Vi bserverer hvrdan våre arbeidsmåter påvirker barna. Observasjnene skal danne grunnlag fr refleksjn. Bruker «Alle med» fr kartlegging av aktivitet g utviklingsnivå Deltagende bservasjner Bruker TRAS fr språkregistrering ved behv 37
Skierri SAMISK ÅRSTIDSHJUL/PEDAGOGISK INNHOLD Skierri er en samisk/nrsk 0-6 års avdeling. Vi starter pp med en tilvenningsperide ver 2 mnd. Denne periden brukes til å samkjøre barnegruppa slik at alle er trygge på mgivelsene, andre barn g persnalet. Fr å gi alle et ptimalt tilbud vil vi dele barnegruppen pp alt etter hva slags aktivitet vi jbber med. Satsningsmrådet er språkutvikling. Vi har sm mål å stimulere g ppmuntre til generell språkutvikling fr alle barn. Vi må rganisere barnehagedagen slik at språkstimuleringstiltak er en del av hverdagen. Eks. på tiltak er lesegrupper, rim, regler, lek med tall g bkstaver, sang g musikk. Alt vi gjør på Skierri skal innehlde prgresjn, da nen av barna er hs ss i 4-5 år. Vi bruker ett pedaggisk verktøy i språkpplæring. Brav leken er et språkverktøy sm er utviklet med frankring i nyere hjernefrskning. Effekten vises i frm av økt rdfrråd g bedre språkfrståelse. Språkverktøyet freligger på nrsk g samisk. Vi vil ta den i bruk i September. Prgrammet legger pp til en økt på 15 min. hver dag. Skierris mål er å styrke barnas samiske identitet. I hvedsak er det gjennm språket g kulturfrmidling at den kulturelle identiteten utvikles g styrkes. Dette blir sentrale mråder fr vår virksmhet. Ved å bruke samisk språk mest mulig synliggjør vi dette g hever statusen venfr resten av barnehagen g samfunnet generelt. Vi har barn med ulikt kmpetansenivå mht samisk språk. Nen har samisk sm førstespråk, mens andre bare hører språket i barnehagen. Målet fr språkpplæring blir derfr ulikt fra barn til barn. Fr barn sm er fullt ut tspråklige, skal Skierri være en språklig arena hvr de skal få muligheten til å praktisere samisk. Fr barn sm har ne eller ingen kjennskap til språket skal Skierri gjøre barna interessert g nysgjerrig på språket. De skal lære seg dagligdagse rd g uttrykk sm hilsing, presentasjn m.m. Aktiviteter g språkpplæring på samisk skal tilpasses det enkelte barns mdenhet, bakgrunn g utviklingsnivå. 38
Et viktig mål fr Skierri er å være en psitiv frmidler av det samiske her i Nrdreisa. Gjennm vårt arbeid synliggjør vi kulturen venfr freldre g deres nettverk. Vi har samisktalende persnale tilstede på avdelingen hele tiden. Ssial kmpetanse handler m å samhandle psitivt med andre i ulike situasjner. Vi skal kunne sette ss inn i andres følelser, ta hensyn til andre, hjelpe andre, men samtidig hevde egne rettigheter, meninger g behv. Vi skal kunne kntrllere egne impulser, følelser g frustrasjner. Arbeidet med ssial kmpetanse finner sted gjennm hele barnehagedagen. Vi jbber bevisst med vi følelsen på Skierri. Vi skal være en gruppe med individuelle behv. Gjennm mtriske aktiviteter vil vi stimulere til bevegelse. Turer er en del av hverdagen. Vi skal frmidle samisk språk g kultur gjennm hele året. Samisk årstidshjul Gjennm samisk årstidshjul frmidler barnehagen samiske verdier, språk g kultur. Skierri legger den samiske årstidskalenderen til grunn fr arbeidet i barnehagen. Vi vil lære barna å ferdes g å bli glad i naturen. Det er viktig å frmidle hvrdan vi bruker naturen i ulike årstider. Vi jbber hele året med betydningen av navn på måneder g årstider, naturbruk g dudji. Fagmrådene fra Rammeplanen skal være med i alle temaene selv m enkelte fagmråder pririteres i de ulike månedene. 39
Årstid Mål Tema/innhld Čakčageassi/sensmmer August -Bli kjent med de andre barna, vksne g nærmiljøet -utvikle ssiale relasjner, trygghet g vennskap Turer i nærmrådet Individuell tilvenning fr nye barn Čakča/høst September Čakča/høst Oktber -Tilvenning -Lære m innhøsting av mat -lære jaktteknikk -sage vinterbrensel -lære m trekkfugler Ptetpptaking, bærplukking, plukke naturmaterialer Rypejakt i Kildalen Felle trær, hugge pp g lagre fr vinteren Følge med på fugletrekk Skábma/høstvinter Nvember -Lære m mørketid -Lære m meg selv g min familie Mørketidsfest «Familiebka mi» Dálvi/vinter Desember -Lære m tradisjner knyttet pp mt jula -Lucia samiske julesanger Julefrberedelser Lucia g grøtfest Dálvi/vinter Januar -lære m slens tilbakekmst -frberedelser til sameflkets dag, samiske symbler (flagg, kfte ) Slfest Bruke kunstteknikker fr å uttrykke seg; flagg, kfte, lavv Dálvi/vinter Februar -Styrke sin kulturelle identitet Sami Albmtbeaivi/sameflkets dag 6/2. 40
Giđđádálvi/vårvinter Mars Giđđádálvi/vårvinter April -Bli glad i å være ute m vinteren -lære m vinterfugler g vinterdyr, spr -lære fangsteknikk -Lære m tradisjner rundt påska -Lære fangstteknikk Turer, bruke ski Se etter spr, ekskrementer mm Snarefangst av ryper Påskeaktiviteter Isfiske Giđđá/vår Mai -Lære m våren g frandringer i naturen -lære m grunnlvsdagen Se på fuglelivet rundt barnehagen 17. mai Giđđágeassi/vårsmmer Juni Geassi/smmer Juli -Lære å trives ute ver lengre tid -Bli kjent med hva sm skjer i naturen -Trivsel i barnehagen m smmeren Uteuka Turer i nærmiljøet Spntane turer Smmerbarnehage 41
Planleggingsdager/kursdager Vi har 6 kurs/planleggingsdager dette barnehageåret. Fr at disse skal la seg gjennmføre med deltakelse av hele persnalgruppa er barnehagen stengt disse dagene. Høst 2018: 6. g 7. august: planleggingsdager 20. nvember: Felles kurs dag fr ansatte Vår 2019: 02 januar: planleggingsdag/kursdag 19. mars: Felles kursdag fr ansatte 31 mai: planleggingsdag Vedlegg Prgresjnsplan Plan fr vergang barnehage - skle Handlingsplan mt mbbing fr de kmmunale barnehagene i Nrdreisa KONTAKTINFORMASJON FOR STORSLETT BARNEHAGE 42
BESØKSADRESSE: ADRESSE: E-POSTADRESSE: Arnestad 2B, Strslett/Snjatunvn 23-29 (Skierri) Pstbks 174, 9156 Strslett strslett.barnehage@nrdreisa.kmmune.n Barnehagens telefnnummere: Kntr: 77588390 (Strslett bhg) 77588395 (Avd Skierri) Avdeling Nasse Nøff: 77588391 Mbilnr: 960 95 111 Avdeling Knll g Ttt: 77588392 Mbilnr: 960 95 110 Avdeling Skierri: 77588399 Mbilnr: 400 35 594 ÅPNINGSTID Barnehagens åpningstid er fra 07.30-16.30, men vi kan hlde åpent fra kl. 06.45 ved behv. De sm har behv fr gryåpning, skriver barnets navn g klkkeslett på egne skjemaer sm henger på infrmasjnstavlene på avdelingene. Dette ppfrdres til å gjøre minst 3 dager i frveien. 43