Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Like dokumenter
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Årsplan i matematikk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Årsplan matematikk 8. trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild

Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 2015/2016

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

FAG: Matematikk TRINN: 10

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2013 / 2014

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Matematikk. Arbeidsgruppe: Revidert :

Årsplan matematikk 9.klasse 2017/2018

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Lokal læreplan. Lærebok: Gruntall. Læringsstrategi

ÅRSPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅR

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Årsplan matematikk 10. trinn

plassere negative hele tall på tallinje

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Halvårsplan høst trinn

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2014 / 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i matematikk for 9. trinn

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Årsplan matematikk 10. trinn

MATEMATIKK - PLAN FOR TREÅRIG LØP

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tavleundervisning

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. Negative tall.

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Målark 1. Kapittel 1 God start. Navn: Delmål Kan Må arbeide mer med. TUSEN MILLIONER 6A Målark. Kunne forskjellen på siffer og tall

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2017/ 2018

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

Metoder og læringsressurser Faktor 8 Grunnbok kap. 1 Oppgavebok kap. 1 Alt. Oppg.bok kap. 1

Transkript:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7

Periode 1: UKE 34 - UKE 37 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, og uttrykke slike tall på varierte måter og vurdere i hvilke situasjoner ulike representasjoner er hensiktsmessig Bruke faktorer, potenser, kvadratrøtter og primtall i beregninger Utvikle, bruke og gjøre rede for ulike metoder i hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning med de fire regneartene Analysere sammensatte problemstillinger, identifisere faste og variable størrelser, koble sammensatte problemstillinger til kjente løsningsmetoder, gjennomfører beregninger og presentere resultatene på en formålstjenlig måte Benytte de fire regneartene med både positive, negativ tall, hele tall og desimaltall til å løse både oppsatte regnestykker og tekstoppgaver Kjenne igjen ulike typer tall og forklare hva som kjennetegner disse Forklare plassverdisystemet i titallsystemet og benytte dette til å skrive tall på utvidet form Forklare begrepene primtall, faktor og potens. Kunne primtallsfaktorisere et tall Forklare og bruke egne strategier i hoderegning Bruke de fire regneartene med enkle tall uten tekniske hjelpemidler Runde av hele tall og desimaltall Reglene for overslagsregning og anvende det i praktiske situasjoner Regne med flere regnearter på en gang Regne med de naturlige tallene og si noe om de ulike gruppene de er delt inn i Avgjøre hvilken verdi et siffer har i et tall og skrive tall på utvidet form Bestemme hva som er sammensatte tall og primtall Faktorisere tall og forklare hva primtallfaktorisering er Avrunde hele tall Utvikle gode metoder for hoderegning Si noe om hva desimaltall er og hvilken plassering tallene har etter komma Regne med desimaltall Multiplisere og dividere med 10 Avrunde desimaltall Regne ved å gjøre overslag Si noe om hva negative tall er og kunne regne med negative tall Si noe om hva en potens er å regne med potenser Reglene for regning med flere regnearter på en gang og bruke dette ved å løse oppgaver Side 2 av 7

Periode 2: UKE 38 - UKE 43 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, og uttrykke slike tall på varierte måter og vurdere i hvilke situasjoner ulike representasjoner er hensiktsmessig Regne med brøk, utføre divisjon av brøker og forenkle brøkuttrykk Vite hva en brøk er og navngi elementene i en brøk Bruke de fire regneartene i regning med brøk, og i utviding og forkorting av brøker Sammenlikne brøker og gjøre om blanda tall til uekte brøk og omvendt Forklare begrepene brøk og prosent og se sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent, og vurdere når det er hensiktsmessige å bruke de ulike formene i presentasjon av tall. Finne prosenten av et tall Side 3 av 7

Periode 3: UKE 47 - UKE 50 Undersøke og beskrive egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke egenskapene i sammenheng med konstruksjoner og beregninger Utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske ideer, og gjøre rede for geometriske forhold som har særlig mye å si i teknologi, kunst og arkitektur Bruke koordinater til å avbilde figurerer og utforske egenskaper med geometriske former med og uten digitale verktøy Gjøre greie for tallet π og bruke det i beregninger av omkrets, areal og volum Forklare forskjellen på linje, stråle og linjestykke Forklare hva vi mener med parallelle linjer Gjenkjenne og navngi ulike geometriske figurer Regne ut ukjente vinkler i trekanter og firkanter ved hjelp av vinkelsummen til figuren Finne omkretsen av mangekanter og av sirkelen Finne areal og omkrets av ulike geometriske figurer Resonnere seg fram til hvordan man finner omkrets og areal av sammensatte figurer Regne volum og overflate av to- og tredimensjonale figurer Kjenne til egenskaper ved likesidet og likebeint trekant, sirkel, trapes, kvadrat, rombe, rektangel og parallellogram Bruke, passer, linjal og dynamisk geometriprogram til å konstruere 90 0 og 60 0, halvere vinkler, opprette normal, midtnormal, nedfelle normal og lage hjelpefigur til konstruksjonen. Skrive forklaring til konstruksjonen. Utføre, beskrive og begrunne geometriske konstruksjoner med passer og linjal og dynamisk geometriprogram Utforske og eksperimentere med ulike geometriske figurer Se sammenhenger mellom ulike figurer og formulere logiske resonnement Se sammenhenger mellom ulike geometriske figurer og gjenkjenne disse i teknologi, kunst og arkitektur Markere punkter i et koordinatsystem, når de to koordinatene er oppgitt Finne koordinatene til et gitt punkt i et koordinatsystem Avbilde figurer i et koordinatsystem Tolke og gjøre rede for egenskapene til avbildningene Forklare hvordan vi finner π ut fra omkrets av en sirkel hvis du kjenner diameter/radius i en sirkel Bruke tegnet i formler hvor π inngår Side 4 av 7

Periode 4: UKE 1 - UKE 6 Analysere sammensatte problemstillinger, identifisere faste og variable størrelser, koble sammensatte problemstillinger til kjente løsningsmetoder, gjennomfører beregninger og presentere resultatene på en formålstjenlig måte Gjennomføre undersøkelser og bruke databaser til å søke etter og analysere statistiske data og vise kildekritikk Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, presentere data med og uten digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillinger og hvilke inntrykk de kan gi Kunne presentere resultater i søyle, stolpe og linjediagram, ved hjelp av Excel. Lese enkle statistiske data Samle inn og bearbeide data i en enkel frekvenstabell Framstille data i enkle diagrammer som søyle /stolpediagram med og uten digitale hjelpemidler Beregne sentralmål og variasjonsbredde Samle inn og bearbeide data i en enkel frekvenstabell Framstille data i enkle diagrammer som søyle-/stolpe- og linjediagram med og uten digitale hjelpemidler med nødvendige titler og dataetiketter Fremstille sektordiagram digitalt Finne gjennomsnittet, median og typetall Side 5 av 7

Periode 5: UKE 7 - UKE 14 Behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knytte uttrykkene til praktiske situasjoner, regne med formler, parenteser og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningene Løse ligninger og ulikheter av første grad og ligningssystemer med to ukjente og bruke dette til å løse praktiske og teoretiske problem Bruke tall og variabler i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsing og i prosjekter med teknologi og design Kunne forskjell på et talluttrykk og et algebrauttrykk Lage uttrykk med variabler Sette tall inn i bokstavuttrykk Trekka sammen enkle bokstavuttrykk Knytte algebrauttrykk til praktiske situasjoner Forstå begrepet likninger Løse enkle likninger ved bruk av de fire regneartene Sette prøve på en likning Bruke tall og variabler i enkle forsøk Side 6 av 7

Periode 6: UKE 15 - UKE 20 Tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkter med og uten digitale verktøy Gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetetthet og bruke og endre målestokk Velge hensiktsmessige måleenheter, forklare sammenhenger og gjøre om mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerhet Tolke og lage enkle arbeidstegninger med og uten digitale verktøy Gjøre overslag og beregne lengde, omkrets, areal og volum av enkle geometriske figurer Gjøre overslag og beregne vinkler, navngi hovedtypene. Inndelingen av klokka, beregne tid i timer og minutter og omgjøre fra timer til minutter og fra minutter til timer Beregne fart Bruke de mest vanlige måleenhetene for lengde, areal, volum og tid, og gjøre om mellom måleenhetene Bruke enkle måleredskaper som linjal, målebånd, gradskive, passer og klokke Periode 7: UKE 21 - UKE 24 Repetisjon Side 7 av 7