Tillatelse til tiltak i sjø ved Nodeviga Kristiansand kommune

Vår dato: Vår ref.: 15.02.2019 2018/8490 Deres dato: Deres ref.: Agder Energi Varme AS Postboks 603 Lundsiden 4606 KRISTIANSAND S Saksbehandler, innvalgstelefon Liudmila Pechinkina, 37017847 Tillatelse til tiltak i sjø ved Nodeviga Kristiansand kommune Fylkesmannen i Agder gir Agder Energi Varme AS tillatelse til mudring av inntil 165 m 3 masser og utfylling av inntil 165 m 3 rene masser i sjø ved Nodeviga i Kristiansand kommune. Tillatelsen gis på en rekke vilkår med hjemmel i forurensningsforskriften 22-6. Vilkårene har som mål å minimere miljøkonsekvensene av tiltaket. Vi fatter samtidig vedtak om saksbehandlingsgebyr. Et gebyr på kr 12 800 skal betales for vår behandling av søknad om tillatelse. Vedtakene kan påklages innen tre uker. Vi viser til Agder Energi Varme AS sin søknad med vedlegg av 22.11.2018 om å mudre og fylle ut masser i sjø i forbindelse med nedgraving av ny sjøledning i Nodeviga, Kristiansand kommune, og til øvrig kommunikasjon med tiltakshaver. Sakens bakgrunn Tiltakshaver, Agder Energi Varme AS, søker om mudring av ca. 150 m 3 masser og videre tilbakefylling av ca. 150 m 3 rene masser i Nodeviga i Kristiansand kommune. Formålet med tiltaket er å grave en ca. 25 m lang, 1,8 m dyp og 3 m bred grøft i sjøbunnen for å legge ned deler av ny sjøledning for fjernkjøling som skal ilandføres ved gnr/bnr 150/1735. Resten av ledningen skal legges direkte på sjøbunnen. Sjøbunnsarealet som skal berøres av tiltakene, er ca. 100 m 2. Det skal graves fra lekter med en miljøgrabb eller lukket gravemaskinskuffe. Mudringsdybden er 1,8 m. Dybdene i tiltaksområdet varierer fra ca. 1 til 3 m. Muddermassene er planlagt avvannet og transportert på lastebil med tett plan/konteiner til godkjent deponi. Rene masser skal benyttes til tilbakefylling i grøften. Utfyllingen skal skje fra lekter. Norconsult AS har i forbindelse med de omsøkte tiltakene tatt fire sedimentprøver ved fire prøvepunkter i Nodeviga. Ett av prøvepunktene er innenfor tiltaksområdet. I dette punktet er det påvist forurensning av tributyltinn (TBT), kobber og enkelte polysykliske hydrokarboner (PAH) i tilstandsklasse V (svært dårlig), kvikksølv i tilstandsklasse IV (dårlig), samt polyklorerte bifenyler (PCB), nikkel og sink i tilstandsklasse III (moderat), jf. Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann. E-postadresse: fmagpost@fylkesmannen.no Sikker melding: www.fylkesmannen.no/melding Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstads vei 1 Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65 Telefon: 37 01 75 00 www.fylkesmannen.no/ag Org.nr. 974 762 994

Side: 2/7 Sedimentet i tiltaksområdet har et relativt høyt innhold av finstoff (ca. 38%). Andel av organisk materiale er lav (ca. 5%). Tiltaksområdet er i reguleringsplanen 1105 Odderøya, Museums- og festivalområde av 14.05.2008 avsatt til trafikkområde i sjø og vassdrag. Tiltakshaver har søkt om og fått tillatelse av Kristiansand havn KF til å legge vannrør i sjøen. Høringsuttalelser Norconsult AS sendte på vegne av Agder Energi Varme AS søknad om å grave ned sjøledning i Nodeviga på høring til aktuelle offentlige etater. Følgende uttalelser ble oversendt Fylkesmannen: Kystverket Sørøst skriver i brev av 27.11.2018 at de ikke har noen vesentlige merknader til søknaden. Tiltaket ligger i kommunens sjøområde, og det er Kristiansand Havn KF som skal vurdere tiltaket etter havne- og farvannsloven. Norsk maritimt museum skriver i e-post av 05.12.2018 at de ikke har merknader til søknaden, men minner om meldeplikt i henhold til kulturminneloven 14 tredje ledd. Kristiansand kommune ved plan-, bygg- og oppmålingsetaten skriver i e-post av 23.01.2019 at de i utgangspunktet ikke har noen merknader til tiltaket, men at det ikke er enkelt å vurdere tiltaket på land når det ikke er vedlagt situasjonskart. Lovgrunnlag Tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning, kan gis tillatelse til med hjemmel i lov 13.03.1981 nr. 6 om vern for forurensning og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 7. Tillatelse til mudring og plassering av materiale i sjø fra fartøy gis etter forskrift 01.06.2004 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 22-6, jf. 22-1 første ledd. I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensningen fører til skader eller ulemper, jf. forurensningsloven 16. Når Fylkesmannen avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter forurensningsloven 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre. Saken er også vurdert etter miljørettslige prinsippene i 8-12 i lov 19.06.2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og 4 og 12 i forskrift 15.12.2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Miljødirektoratet har utarbeidet Veileder for håndtering av sediment revidert 25. mai 2018 M- 350/2015, som omtaler de viktigste forholdene i behandlingen av søknader om mudring og dumping. I tillegg er det utarbeidet en veileder for klassifisering av miljøparametere i vann, Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Tiltak i sjø som mudring og utfylling vil alltid påvirke det akvatiske miljø til en viss grad. Virkningene varierer avhengig av lokale forhold som f.eks. type masser, innhold av miljøgifter samt når og hvordan tiltak gjennomføres. Både mudring og utfylling kan føre til spredning av miljøgifter dersom sedimentene er forurenset. Frigjøring av miljøgifter kan også føre til opphoping (bioakkumulering) av enkelte stoffer i organismer siden noen miljøgifter er mer biotilgjengelige i oppløst form. I tillegg vil habitatene til vannorganismene bli enten permanent ødelagt eller forandret ved tiltak i sjøbunnen. Dette er vurdert i det som følger.

Side: 3/7 Norconsult sin Tiltaksplan for håndtering av forurensede sedimenter. Etablering av ny sjøledning i Nodeviga, Kristiansand kommune av 22.11.2018 viser at sedimentene i tiltaksområdet er sterkt forurenset. TBT, kobber, fluoranten og antracen er påvist i konsentrasjoner som tilsvarer tilstandsklasse V (svært dårlig), mens konsentrasjonene av kvikksølv, acenaftylen, pyren, krysen, benso(a)pyren og flere andre PAH tilsvarer tilstandsklasse IV (dårlig), jf. Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann, 11.11 Tilstandsklasser for sediment. I tillegg er det påvist forurensning med metallene sink og nikkel, PCB, naftalen, acenaften, fluoren og fenantren i klasse III (moderat). I praksis betyr det at det kan oppstå kroniske, akutt toksiske og omfattende toksiske effekter ved eksponering for stoffer i henholdsvis tilstandsklasse III, IV og V. Miljøgifter er i hovedsak knyttet til små partikler og organisk materiale som synkes og lagres i sedimenter over lang tid. Mange miljøgifter kan derfor gjenfinnes i sedimentene flere tiår etter at de er tilført. Forurensningen påvist i tiltaksområdet skyldes sannsynligvis historisk og nåværende industrivirksomhet og at det lenge har vært småbåthavn i Nodeviga. Mudring og utfylling kan føre til at miljøgifter frigjøres fra partikler de er bundet til og spres i vannmassene. Sedimentene i tiltaksområdet har et forholdsvis høyt innhold av finpartikulært materiale (ca. 38%). Vi vurderer derfor at det er en betydelig fare for spredning av forurensede partikler og en risiko for skade på marine organismer under mudring i tiltaksområdet. Utfylling vil trolig ikke medføre en betydelig partikkelspredning fordi massene skal benyttes til å dekke ledningen i grøften og dermed ikke vil berøre sjøbunnen i vesentlig grad, men noe oppvirvling utelukkes ikke. Etter vår mening bør bruk av avbøtende tiltak som siltgardin settes som vilkår i tillatelsen for å hindre og/eller redusere at den påviste forurensningen spres og skader naturmiljøet. Utfyllingsmasser kan være en potensiell forurensningskilde. Tiltakshaver opplyste på møte 08.02.2019 at finknuste steinmasser (8-16 mm) trolig blir benyttet rundt ledningen og noe finere masse (f.eks. skjellsand) over det. For å unngå at utfyllingsmasser medfører risiko for nevneverdige skader eller ulemper og forsøpling mener vi det er rimelig å stille vi krav om at massene skal være rene og ikke inneholder stoffer som overskrider tilstandsklasse II (jf. Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann, 11.11 Tilstandsklasser for sediment). Dersom det skal brukes skjellsand, skal tiltakshaver påse at skjellsanden har opphav fra lovlige uttak. I Nodeviga er det registrert en forekomst av ålegrassamfunn som er en lokalt viktig naturtype. Forekomsten er beskrevet som tette enger med kraftige planter. Under sedimentprøvetakingen ble det observert at forekomsten er mye større enn avgrensningen i Naturbase. Dette var en av grunnene til at tiltakshaver valgte bort en alternativ ledningstrasé. De omsøkte tiltakene vil påvirke naturtypen både direkte (habitatreduksjon) og indirekte (tilslamming av vannmassene). Ålegrasenger er svært viktige bl.a. pga. stort artsmangfold knyttet til dem. Vi anser det som uheldig at ålegrassamfunnet i Nodeviga blir berørt av tiltakene. Tiltakene er imidlertid av begrenset omfang og varighet, og forekomsten er definert som lokalt viktig. Etter vårt syn må miljøkonsekvensene som tiltakene kan volde, anses som akseptable sammenstilt med de samfunnsmessige fordelene. Det er likevel viktig at tiltakene ikke berører areal større enn det som er omsøkt, og at de gjennomføres i perioden utenom ålegrasets vekstsesong som foreslått i tiltaksplanen. Støy under tiltaksgjennomføringen kan påvirke adferd hos vannorganismer og fugl. Støy kan også redusere verdien av friluftsliv. Ifølge kartløsningen Miljøstatus er flere fuglearter av særlig stor forvaltningsinteresse som er oppført på norsk rødliste (f.eks. hettemåke, fiskemåke, taksvale og stær), registrert i nærheten av tiltaksområdet. Ut fra tiltakenes omfang og tatt i betraktning at området ellers er eksponert for støy, vurderer vi effekter fra støy som begrenset i det aktuelle tilfellet.

Side: 4/7 En hovedregel er at tiltak i sjø ikke tillates i perioden fra 15. mai til 15. september av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon. I denne perioden er også den biologiske produksjonen i vannmassene stor, og det er ikke ønskelig med negativ påvirkning av vannmassene. Det forutsettes at tiltaket skal utføres på en mest mulig skånsom måte for å unngå unødig skade på og forringelse av vannmiljøet og dets biologiske mangfold. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger (jf. naturmangfoldloven 8). Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Fylkesmannen har bl.a. lagt følgende databaser til grunn for vurderingen: Naturbase kart (https://kart.naturbase.no/), Artskart (https://artskart.artsdatabanken.no), Vannmiljø (https://vannmiljo.miljodirektoratet.no/) og Vann-nett (https://vann-nett.no/portal/). Når det gjelder effekter av påvirkningen, er miljøkonsekvenser av mudring og utfylling godt kjent gjennom erfaringer fra lignende tiltak. Det finnes også omfattende forskning på effekter av miljøgifter på det akvatiske miljø. Grenseverdiene og klassegrensene i veilederen for grenseverdier er f.eks. fastsatt basert på tilgjengelig informasjon om miljøgiftenes virkning på organismer. Vi anser dermed at naturmangfoldloven 8 er tilstrekkelig ivaretatt. På bakgrunn av dette tillegger vi føre-var-prinsippet noe mindre vekt. Føre-var-prinsippet er en retningslinje for håndtering av usikkerhet knyttet til et tiltaks miljøkonsekvenser, jf. naturmangfoldloven 9. Etter naturmangfoldloven 10 skal tiltakets påvirkning på økosystemet vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er, eller vil bli, utsatt for. De omsøkte tiltakene vil gi en midlertidig negativ miljøeffekt under gjennomføringen. Som nevnt ovenfor, vil tiltakene også påvirke ålegrasforekomsten bl.a. gjennom reduksjon av habitatet. Vi mener imidlertid at den samlede belastningen på økosystemet ikke vil øke i nevneverdig grad som følge av de omsøkte tiltakene dersom det iverksettes avbøtende tiltak under gjennomføringen. Det må likevel påvises aktsomhet med hensyn til ukjente miljøproblemer i området. Tiltakshaver skal i henhold til naturmangfoldloven 11 dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Avbøtende tiltak er et eksempel på det. Disse kan omfatte bruk av siltgardin som reduserer spredning av forurensede partikler, og mudringsutstyr med lukkede løsninger (f.eks. en lukket grabb) som reduserer oppvirvling av partikler. Videre sier naturmangfoldloven 12 at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vilkår om innskrenket tidsperiode og bruk av avbøtende tiltak for å hindre unødig miljøforringelse, er å anse som slike driftsmetoder. Vi anser ikke vilkår som disse for å være urimelige. Dette er løsninger som isolert sett er det beste for miljøet. Vannforskriften har som hovedformål å beskytte, og om nødvendig forbedre eller gjenopprette, tilstanden i vannforekomster, herunder kystnære områder. Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, jf. vannforskriften 4. Tiltaksområdet er en del av vannforekomsten Østergapetindre registrert med ID 0130010301-2-C i Vann-nett. Den kjemiske tilstanden er definert som dårlig som bl.a. skyldes høye konsentrasjoner av enkelte metaller (f.eks. bly, kvikksølv og nikkel) og PAH (f.eks. antracen, naftalen, benso(a)pyren). Den økologiske tilstanden er definert som god. Det er risiko for at miljømålet for forekomsten ikke vil nås innen 2021. Fylkesmannen mener at det er rimelig å anta at de omsøkte tiltakene ikke vil forringe miljøtilstanden i vannforekomsten i

Side: 5/7 nevneverdig grad eller ha innvirkning på hvorvidt vannforekomsten når miljømålet eller ikke (jf. vannforskriftens 4 og 12) forutsatt at tiltaket gjennomføres i samsvar med tillatelsens vilkår. Vedtak Fylkesmannen i Agder gir med hjemmel i forurensningsforskriften 22-6 Agder Energi Varme AS tillatelse til mudring av inntil 165 m 3 masser og utfylling av inntil 165 m 3 rene masser i sjø ved Nodeviga, Kristiansand kommune. Det er satt vilkår i tillatelsen. Samlet sett vurderer vi at de positive fordelene ved tiltaket overveier de negative miljøeffektene som kan oppstå. Brudd på vilkår i en tillatelse kan medføre straffeansvar etter forurensningsloven, jf. 78. For å sikre at bestemmelsene i forurensningsloven eller tillatelsen blir overholdt kan forurensningsmyndigheten fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningsloven 73. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endringen ønskes gjennomført. Vilkår for tillatelsen 1. Det kan mudres inntil 165 m 3 masser over et areal som anvist i tiltaksplanen vedlagt søknaden. Muddermassene skal håndteres på en forsvarlig måte og leveres til et godkjent mottak. Fylkesmannen skal ha kvittering på levering av masser. 2. Inntil 165 m 3 rene masser kan fylles ut i tråd med beskrivelsen i søknaden. Tiltakshaver skal vurdere utfyllingsmassenes egnethet med hensyn til innhold av helse- og miljøfarlige stoffer og potensiale for forringelse av vannmiljøet. Massene skal ikke inneholde stoffer som overskrider tilstandsklasse II, jf. 11.11 Tilstandsklasser i sediment i Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann). Plast og annet ikke naturlig materiale skal innen rimelighet fjernes før utfyllingen. Dersom det skal brukes skjellsand, skal tiltakshaver påse at skjellsanden har opphav fra lovlige uttak. 3. Det skal benyttes mudringsutstyr med lukket løsning eller utstyr med tilsvarende effekt for å redusere oppvirvling av forurensede partikler. 4. Siltgardin, eller andre spredningsbegrensende tiltak med tilsvarende effekt, skal brukes under mudringen. Siltgardinet skal så langt det er mulig omslutte hele tiltaksområdet og kontrolleres for funksjon. 5. Det skal utføres visuell kontroll med partikkelspredning i vannmassene rundt tiltaksområdet. Kontrollen skal gjennomføres før arbeidene starter samt under arbeidene. Kontrollen skal gjennomføres med jevne mellomrom og loggføres. Fotodokumentasjon på partikkelkontroll skal legges ved sluttrapporten. 6. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner eller brukerkonflikter, skal arbeidet stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltak kan berøre miljøet negativt. 7. Vannkvaliteten skal ikke forringes, jf. vannforskriften 4. 8. Den som utfører arbeidet, skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelsen på arbeidslokaliteten inntil tiltaket er avsluttet.

Side: 6/7 9. Før tiltaket iverksettes og minimum en uke før skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart, samt hvem som er ansvarlig entreprenør. Det kan bli ført tilsyn under arbeidene. 10. Tiltaket skal ikke foregå i tidsrommet 15. mai til 15. september. 11. Internkontroll for aktiviteten må være utarbeidet, jf. forskrift 06.12.1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeide i virksomheter (interkontrollforskriften). Interkontroll skal bl.a. inneholde rutiner for håndtering av muddermasser, rutiner for vurdering av utfyllingsmasser samt rutiner for sortering av masser med hensyn til plast og annet ikke naturlig materiale. Alle avvik skal loggføres. 12. Dersom det viser seg at tiltakene medfører alvorlige miljømessige problemer, tas det forbehold om at arbeidene stanses og Fylkesmannen kontaktes. Fylkesmannen kan skjerpe vilkårene. 13. Sluttrapport skal sendes Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder innen seks uker etter at tiltaket er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen, er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Rapportskjema følger vedlagt. 14. Tillatelsen er gjeldende i to år f.o.m vedtaksdato. Ansvarsforhold Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Tiltakshaver, Agder Energi Varme AS, er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere m.m. Tiltakshaver er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt. Privatrettslige forhold forutsetter vi er avgjort før tiltaket finner sted. Vi minner for øvrig om meldeplikt til Norsk maritimt museum ved eventuelle funn av kulturminner under anleggsarbeidet. Vi gjør oppmerksom på at tillatelsen ikke fritar tiltakshaver fra plikter i henhold til annet lovverk. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. forurensningsloven 10 og 17. Denne avgjørelsen kan etter forvaltningsloven 29 påklages til Miljødirektoratet innen tre uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Klageskjema følger vedlagt. Vedtak om saksbehandlingsgebyr Som forhåndsvarslet i brev av 05.12.2018, skal søker betale gebyr for vår behandling av søknaden (jf. forurensningsforskrift kapittel 39-3). Ut fra den tiden som er brukt på behandling av søknaden, skal saken plasseres i gebyrsats 7, jf. 39-4. Saksbehandlingsgebyret i sats 7 gjeldende for 2018 er kr 12 800,-. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes av Miljødirektoratet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Vedtaket om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker etter at dette brevet er mottatt, jf. forurensningsforskriften 41-5. Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i

Side: 7/7 samsvar med ovenstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert. Med hilsen Veronica Skjævestad (e.f.) faggruppeleder forurensning Liudmila Pechinkina rådgiver Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Rapportskjema 2 Klageskjema Kopi uten vedlegg til: Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Kristiansand Havn KF Postboks 114 4662 KRISTIANSAND S Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Norconsult AS Henrik Wergelands gate 27 4612 KRISTIANSAND S Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Norsk maritimt museum Bygdøynesveien 37 0286 OSLO Kristiansand kommune Postboks 417 Lund 4604 KRISTIANSAND S Naturvernforbundet i Agder Postboks 718 4666 KRISTIANSAND S