Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/449 ELI103 Dato: 10.06.2014 MØTEINNKALLING Til: Programstyret medisin Møtetid: 13. juni 2014 kl. 12:15-14:00 Møtested: MH L11.2012 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. PM 21-14 2010/6164 Endringer i Utfyllende bestemmelser for gjennomføring og godkjenning av MED-3501 Praksis i sykehus og MED-3502 Praksis i kommunehelsetjeneste PM 22-14 PM 23-14 2014/3044 Rammer for opptak for Profesjonsstudiet medisin 2014. Fullmakt for revidering av arbeidskrav. Orienteringssaker: 1) Utfordringer knyttet til godkjenning av signaturer i Arbeidskravboka. 2) Evaluering MED-300 Delemne 10 Gastro 3) Høringssvar om Finnmarkspakken. Videre saksgang. Elin Holm rådgiver elin.holm@uit.no 77 64 54 87 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2010/6164 ARO026 Dato: 06.06.2014 Sak PM 21-14 SAK PM 21-14 Til: Møtedato: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2014/3071 Dato: 06.06.2014 NOTAT Til: Programstyret medisin Orienteringssak: Ufordringer knyttet til godkjenning av signaturer i Arbeidskravboka I arbeidet med å gå gjennom arbeidskravbøker for MED-300 (MK11) for registrering av arbeidskrav før eksamen, oppdaget studiekonsulent Elin Holm at flere av arbeidskravbøkene hadde falske underskrifter. Av 88 arbeidskravbøker hadde 20 av disse en eller flere signaturer fra «Keith Richards» og «Jimmy Page». Etter samtale med studiekonsulenter ved IKM, kom det frem at det visstnok er navngitte leger ved IKM som bevisst har skrevet under med falsk navn. Bakgrunnen for dette er at vedkommende synes konseptet med arbeidskravboka er for dårlig, og at det er enkelt for studentene å jukse til seg underskrifter da det er liten kontroll på hvem som underskriver. Da denne feilen skyldes en lærer, ikke studentene selv, ble det besluttet av studieledelsen at studentene ikke skulle straffes for dette, men likevel få signaturene godkjent. Med under en uke igjen til eksamen var det ikke så enkelt å skulle få nye signaturer for et delemne som var ferdig for flere måneder siden. I prodekanens fravær sendte studieplansjef Torsten Risør og studiekonsulent Elin Holm en felles e-post til alle involverte studenter, og ba om tilbakemelding på hvem som hadde skrevet under med falsk navn. Det kom totalt 5 tilbakemeldinger, hvorav én av studentene kunne navngi aktuell lærer. Navnet på læreren stemte overens med personen studiekonsulentene ved IKM hadde nevnt tidligere. Samtidig med dette fikk Elin Holm også en e-post fra en student fra MK10 som informerte om at det var flere studenter på MK10 som ikke la skjul på at de skrev under selv dersom de var borte fra obligatorisk undervisning (arbeidskrav). Hun nevnte i tillegg en situasjon der en PKU-lærer skrev under på at en student hadde vært til stede på undervisningen, selv om vedkommende student sa at hun hadde vært bortreist. Etter at forholdet med falske underskrifter ble avdekket, har studiekonsulenter gått gjennom alle arbeidskravbøker for studieåret 2013/2014 for 1., 2. og 4. årsstudentene. Det er ikke avdekket andre tilfeller av falske underskrifter enn det førstnevnte. Inger Njølstad Elin Holm rådgiver Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Prodekan utdanning medisin og odontologi UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
Programstyret 16052014 Fagområdet Medisin UiTø Kursrapport for kurs X Gastrointestinaltraktus 13/14. Kurs X ble avviklet med små endringer i forhold til siste års kurs. Målbeskrivelsene er nå godt oppdatert for alle fag. Det ble for tredje året på rad ikke avholdt kursprøve da det har vært meget lav deltagelse fra tidligere år. Dette ble studentene orientert om ved starten av kurset. Det ble avholdt en kursevaluering av studenter. Studentene var meget fornøyd med kursets innehold og undervisningstilbudet. I år som tidligere år ligger det største forbedringspotensialet i klinikkdagene. Det er fortsatt sterkt ønske fra studentene om at undervisning av type kasuistikkundervisningen slik den fremgår ved Gastromedisin er en svært egnet og nyttig undervisningsform. Kursleder tok opp et spesielt forhold som muligens kan bli aktuelt i den reviderte kursplanen: parallelle undervisninger av forelesning og klinisk tjeneste. Årsaken ligger i at den kliniske tjenesten tar mye av undervisningstiden. Det var en betydelig skepsis til dette. Konklusjon Kurset ble gjennomført på en tilfredsstillende måte, og den generelle responsen fra studentene var god. Kurskomiteen som har ansvaret for kurset i 2015 vil følge den reviderte studieplan som allerede er kommet langt i sitt arbeide.. Med hilsen Jon Florholmen Leder i kurskomiteen DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KLINISK MEDISIN Gastroenterologisk laboratorium Universitetet i Tromsø, N-9037 Tromsø, tlf 77 62 68 31, telefaks 77 62 66 70 epost: jon.florholmen@unn.no
Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2011/5096 ESK004 Dato: 11.06.2014 Sak PM 23-2014 SAK PM 23-2014 Til: Programstyret for medisin Møtedato: 13.juni 2014 Mandat studieplansjefen for redigering av arbeidskrav Bakgrunn Programstyret vedtok i møte 16.mai 2014 «Retningslinjer for definering, gjennomføring og godkjenning av arbeidskrav i 2012 Studieplanen» (se vedlegg) etter at disse hadde vært utviklet av administrasjonen og gjennomgått i SPU. Retningslinjene sier følgende om arbeidsdeling mht arbeidskrav: Retningslinjene har vært tema i SPU og i møter for emnekomiteen på 1. og 2. studieår og de står i «Håndbok for ledere ved legeutdanningen i Tromsø». Hvorvidt de har vært tema i delemnekomitéer er uvisst. Erfaringer fra inneværende studieår tilsier at retningslinjene ikke har vært fulgt godt nok og det råder stor usikkerhet blant studenter, administrasjon og til dels også lærere når det gjelder godkjenning av arbeidskrav. Før oppstart av Med-2510 Medisin år 3, er det behov for en gjennomgang av arbeidskravene i MED-1501, MED-2501 og MED-2510 for å sikre at - Rett undervisningsaktiviteter er definert som arbeidskrav jfr. vedtatte retningslinjer - Strukturen for godkjenning er klar og at det er gjentaksmuligheter for de som var syk/borte - Summen av arbeidskrav er overkommelig Dette må skje før studiestart 2014 (11.august). Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Forslag til vedtak: «Programstyret gir studieplansjefen fullmakt til å foreta redigering i emne og delemnebeskrivelser mht hva som er vedtatt av arbeidskrav. Fullmakten omfatter også redigering av detaljerte arbeidskravs lister for de enkelte emner og delemner. I må skje i samråd med administrasjon på fakultet og institutt, og den grad det er mulig, i samråd med delemneledere og faglærerepå instituttene.» Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Elin Skog Seksjonsleder elin.skog@uit.no 77 64 68 57 Vedlegg: «Retningslinjer for definering, gjennomføring og godkjenning av arbeidskrav i 2012 Studieplanen» UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
PM 8-2013 Vedlegg 1 Versjon 6.mai 2013 Veiledning og retningslinjer for definering og godkjenning av arbeidskrav i 2012 studieplanen Godkjent av programstyret for medisin 16.mai 2013 Dette dokumentet er utarbeidet for lærere, delemneledere og emneledere. Det kombinerer veiledende tekst og programstyrets retningslinjer (retningslinjer satt i tekstboks) for arbeidet med arbeidskrav. UiTs kvalitetssikringssystem har mange krav til hva en emnebeskrivelse skal inneholde. Disse må delemnekomiteene gjøres seg kjent med da disse også gjelder for de nye delemnene. Man skal bla angi undervisnings- og arbeidsformer og arbeidskrav. Det er viktig at disse ikke blandes sammen. Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være godkjent / ikke godkjent. Obligatorisk undervisning defineres for medisinstudiet på dette viset: undervisningsaktivitet knyttet til godkjenning av arbeidskrav. Man kan ha arbeidskrav som ikke innebefatter obligatorisk deltagelse (eks. innlevering og godkjenning av essay i Hel-Fel eller labbjournaler). Man kan ha arbeidskrav hvor godkjenning knyttes til deltagelse i spesifikk undervisning, ergo blir deltagelse i undervisningen obligatorisk. Man kan ikke ha obligatorisk undervisning som ikke er knyttet til arbeidskrav. Hvorfor har vi arbeidskrav? For å sikre læring som studentene ikke kan tilegne seg like bra på egenhånd. Disseksjoner og prosedyretrening er gode eksempler. For å sjekke ut kunnskaper, holdninger eller ferdigheter som ikke prøves gjennom eksamen. Dette er særlig viktig for 1.-4.studieår hvor eksamensformen per i dag skriftlig eksamen. I 2012 studieplanen beskrives det at studentene skal ta ansvar for egen læring. Det er derfor et mål å redusere mengden obligatorisk undervisning og heller definere arbeidskrav som studentene skal oppnå enten gjennom deltagelse i timeplanfestet undervisning eller egeninnsats. - Godt fremmøte i undervisningen skal sikres gjennom god undervisning, ikke gjennom å gjøre den obligatorisk.
Definering/beskrivelse av arbeidskrav I arbeidet med definering av arbeidskrav, må man ta stilling til hva skal til for å få arbeidskravet godkjent. Å ha møtt opp? Å ha prøvd? Å ha vist at man behersker en ferdighet til et vist nivå? Forskjellen kan illustreres slik: Være med på å legge inn venflon oppmøte gir godkjenning Legge inn venflon å ha prøvd selv gir godkjenning Beherske innlegging av venflon en viss ferdighet gir godkjenning. Dersom beskrivelsen er Beherske innlegging av venflon krever det at der er veileder til stede som vurderer den enkelte students ferdighet (meget aktuelt for praksis 5.studieår). I 2012 studieplanen skal arbeidskravene være beskrevet med; undervisningsform (hvis det er knyttet til konkret undervisning), kobling til læringsmål, og krav for å få arbeidskravet godkjent. Undervisning bør ikke knyttes til arbeidskrav og derved være obligatorisk, uten at studentene individuelt, eller som gruppe, får en tilbakemelding på, eller en vurdering av sin innsatts. Eksempel på definering av større arbeidskrav: Studentene skal vise grunnleggende laboratorieferdigheter i biokjemi. Godkjent arbeidskrav fordrer deltagelse i minst 8 av 10 mulige laboratorieøvelser i delemnet To eksempler på definering av arbeidskrav på emnenivå: 1)Basisgruppemøter: Dette arbeidskravet bør defineres på emnenivå da basisgruppemøter ikke er jevnt fordelt på delemnene. Studenten skal kunne.godkjent arbeidskrav fordrer deltagelse på 3 av 4 basisgruppemøter i emnet MED-1501 2)Case-undervisning: Skal dette være arbeidskrav, bør det defineres på emnenivå Midt uke samlingen gjøres obligatorisk fordi gruppeprosess er en del av læringsmålet. Godkjent arbeidskrav fordrer deltagelse i x av Y midtukesamlinger i emnet MED-1501 Delemneprøver: Delemneprøver kan defineres som arbeidskrav i de delemner man finner det hensiktsmessig. Også her skal vurderingen være godkjent / ikke godkjent. For nærmere beskrivelse av delemneprøve og hvordan denne skal brukes og lages, viser vi til saksdokument fra programstyret PM 20-2009 (ephorte 2009/3583-5).
Godkjenning av arbeidskrav Dokumentasjon på godkjente arbeidskrav: Hvordan arbeidskrav skal dokumenteres er et annet sentralt tema. I gammel studieplan har studentene innhentet signaturer fra leger ansatt på UNN og UiT (også på øvrige sykehus på 5. og 6.studieår). Arbeidskrav som gjennomføres i små grupper (f.eks PKU undervisning) dokumenteres per i dag av mange ulike kliniske lærere (sykehusets leger) som ofte tar undervisningsoppdraget på svært kort varsel. Noen enkel elektronisk løsning på dokumentasjon av arbeidskrav har vi derfor ikke kommet opp med. Dokumentasjon kan være som i dag, dvs at hver enkelt student får lærerens underskrift i sin Arbeidskravbok, eller veileder/lærer kan gjøres ansvarlig for å levere inn lister over studenter som har fått godkjent arbeidskravet (dette praktiseres også i dag f.eks ved labb og oppmøte i basisgrupper). Når delemnets arbeidskrav defineres, må arbeidsdeling mht godkjenning av arbeidskrav, og form for dokumentasjon også avklares på delemne og emnenivå. Før et emne starter opp om høsten, må emnekomiteen ha avklart den totale arbeidsdelingen for godkjenning av emnets arbeidskrav (arbeidskrav for alle delemnenes + langsgående tema). Alle bør være beskrevet i ett dokument (arbeidskravsbok). Fravær fra og manglende godkjenning av arbeidskrav: Uavhengig av mengden arbeidskrav, vil det alltid være en student som sliter med å få godkjent arbeidskravene på delemnet eller emnet. Helsefak er ikke pliktig å gi undervisningsaktiviteten flere ganger innenfor ett semester/år for studenter som ikke møter opp. Vi bør imidlertid strekke oss litt for å få studentene igjennom studiet, dog innenfor det som er praktisk gjennomførbart. Den enkelte lærer eller delemneleder bør, ved oppstart av emnet, ha en klar formening om: a. Skal oppsamlingsheat arrangeres?(har vært praktisert for lab) b. Er det andre måter studentene kan godtgjøre at han/hun har disse ferdighetene? c. Dersom en student er vurdert og har fått ikke godkjent på et arbeidskrav (eksempel underkjent labjournal), har han/hun rett til å forsøke igjen én gang til før eksamen såfremt det er praktisk gjennomførbart. Kommunikasjonen til studentene ved oppstart av emnet må være tydelig på at undervisningen gis én gang, men at ved godtgjort sykefravær kan muligens noen aktiviteter arrangeres på nytt eller på andre måter (jfr teksten over).
Hvem gjør hva: Definere og godkjenne de enkelte arbeidskrav faglærer. Utarbeide samlet oversikt over delemnets arbeidskrav delemneleder i samråd med delemnekomité. Utarbeide samlet oversikt over emnets arbeidskrav emneleder i samråd med emnekomité. Beskrive prosess for dokumentasjon av arbeidskrav. inkl. hvem godkjenner hva, form for dokumentasjon (lister, arbeiskravbok etc) ) studiekonsulent i samråd med emneleder/emnekomité. Informere studentene om gjeldende arbeidskrav og prosess rundt godkjenning delemneleder via undervisning og studiekonsulent via FORNTER. Alle arbeidskrav må være godkjent 14 dager før emneeksamen. Dette legger føringer for hvor tett opptil eksamen man kan ha undervisningsaktiviteter som er knyttet til arbeidskrav og hvor sent man kan sette innleveringsfristene for skriftlige arbeider (labbjournaler etc). Elin Skog 6.mai 2013
Forslag om endring av tittel på UNNs id-kort og DIPS-tilganger til legestudent I løpet av andre studieår får alle medisinstudentene utdelt id-kort til UNN og opprettet egen DIPStilgang. På id-kortene brukes stort sett tittelen med stud, mens det i DIPS er stor variasjon: både stud.med., medstud., medisinstudent og medisinerstudent forekommer (også innad på samme kull!) Valget av tittel ser ut til å være foretatt av den it-administratoren som oppretter tilgangen. Jeg vil i ta til orde for at man enhetlig går over til å bruke tittelen legestudent i kliniske sammenhenger. Det er flere grunner til at dette er hensiktsmessig. Først og fremst vil det for de aller fleste være helt utvetydig hva tittelen betyr; nemlig en som studerer til å bli lege. Etter min og mange medstudenters oppfatning er det ikke alle pasienter, og særlig ikke en del eldre, som har klart for seg hva medisinstudent faktisk betyr. Jeg har selv blitt spurt av pasienter om jeg da skal bli både farmasøyt og sykepleier. Enda mer forvirring skaper sannsynligvis den varierende bruken av ulike forkortelser på id-kort og i innkomstjournaler. Betegnelsen legestudent er utvetydig, kort og trenger ikke forkortes i praktisk talt noen sammenhenger. Temaet ble også drøftet i Språkspalten i Tidsskrift for Den norske legeforening (1) i august 2012. Artikkelen følger vedlagt. Konklusjonen her er også at legestudent bør benyttes i forbindelse med klinisk praksis, fordi det er lett for pasientene å forstå og vanskelig å misforstå. Av artikkelen fremgår det at OUS Rikshospitalet og Ullevål gjennomgående bruker legestudent, mens tittelvalget er noe mer varierende ved de andre oslosykehusene. Så vidt jeg vet, brukes også legestudent ved St. Olavs hospital i Trondheim. Mitt forslag er altså at UNN oppfordres til å bruke tittelen legestudent på alle ny id-kort som utstedes og i alle nye DIPS-tilganger som opprettes. Studenter med eksisterende id-kort og tilganger som har et sterkt ønske om å få endret tittelen til legestudent, bør også få anledning til dette. Tromsø, 11.06.14 Eivind Lied, MK-11 Studentrepresentant i Programstyret for medisin Litteratur 1. Gjersvik P. Fra stud.med. til legestudent. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1781.
Språkspalten SPRÅKSPALTEN Fra stud.med. til legestudent Titlene studentene bruker om seg selv er blitt mindre formelle med årene. Har stud.med., medisinsk student og medisinerstudent gått ut på dato? Min far var stud.med. Han studerte medisin i Oslo i en tid da studentene var kledd i dress og slips og titulerte sine lærere professor Monrad-Krohn og prosektor Brodal. Det var stas å være medisinsk student og naturlig å kalle seg stud.med. Det var status å være akademiker og bære svart studenterlue på 17. mai. Da jeg studerte medisin i Oslo i 1970- årene, var det ikke like naturlig å kalle seg stud.med. Dette var studentopprørets tid, og mange akademikere ville solidarisere seg med arbeiderklassen. Enkelte leger foretrakk å kalle seg helsearbeider fremfor lege. Var man student, fikk det holde med student. For dem som ville markere hvilket fag man studerte, ble det til at man kalte seg medisinerstudent. Stud.med. var blitt for stivbeint og gammeldags. Da studentene i 1986 organiserte seg i en forening under Den norske legeforening, ble navnet Norsk medisinerstudentforening. Skrivemåten «medisiner-» som første ledd i et sammensatt ord er nokså konservativ på samme måte som «studenter-» er det. Sammensatte ord som studenterlue, studenterhjem og studentereksamen (1) vil nok oppfattes av de fleste som nokså gammelmodige. Nå skriver vi heller studentby, studentopprør og studentopptak (2). Ved andre Stud.med. Sven Kjetil Fiane Christensen er legestudent og tillitsvalgt i Norsk medisinstudentforening, som inntil 1993 het Norsk medisinerstudentforening. Foto Petter Gjersvik fakulteter blir studentene kalt jusstudenter og teologistudenter ikke juriststudenter eller teologstudenter (3, 4). Med andre ord: fag + student. Foreningsnavnet ble endret til Norsk medisinstudentforening i 1993. Begrunnelsen skal ha vært et ønske om modernisering (Bjørg Bakke, leder i Norsk medisinstudentforening, personlig meddelelse). Navneskiltene Som lærer på Rikshospitalet i et klinisk fag forsøker jeg så godt det lar seg gjøre å bli kjent med studentene. Da må jeg se på navneskiltene hva de heter. Det slo meg at de færreste brukte betegnelser som stud.med., medisinerstudent, medisinstudent eller student på navneskiltet. Det sto Legestudent på de fleste. Denne betegnelsen ble også brukt i tittelen på en bok fra 2002 om medisinstudiet i Oslo (5). Var dette uttrykk for en språklig utvikling i studentmassen? For å få vite mer om dette sendte jeg en e-post til alle studentene på et kull for å kartlegge valg av tittel på navneskiltet og begrunnelse for valget. Av svarene jeg fikk, fremkom det at teksten var bestemt av det administrative personalet på hvert sykehus, og at praksisen varierte både på samme studiested og fra studiested til studiested. På Rikshospitalet og Ullevål sykehus var Legestudent nesten enerådende. På Akershus universitetssykehus hadde noen fått Medisinerstudent eller Medisinstudent på navneskiltet sitt. På Aker sykehus forekom også Med.student, Med.stud., Stud.med. og Student og leietaker (!). Av dem som ga uttrykk for hvilken betegnelse de selv ville ha valgt dersom de var blitt gitt muligheten, ville de fleste valgt legestudent, dernest medisinstudent. Mange mente at legestudent var lettest å forstå for pasientene. Noen fortalte at ordet medisinstudent av enkelte pasienter blir oppfattet som en betegnelse på en som studerer farmasi, ettersom medisin ofte brukes synonymt med legemiddel. Andre ville unngå betegnelsen medisinstudent, fordi det nå finnes kortere studier i medisin, bl.a. ved en privat høyskole i Oslo og på Universitetet i Tromsø (6, 7). Greit å vise at man ikke går der, men at man skal bli lege. Legestudent Hvilken betegnelse bør man så bruke? Ordbøkene gir varierende råd. I Tanums store rettskrivningsordbok står kun oppført medisinstudent (3), mens i Store Norske Ordbok står kun medisinerstudent (4). Tidsskriftets egen ordliste følger Tanums ordbok (8). Substantivet medisiner kan ifølge ordbøkene brukes om både leger og medisinstudenter (3, 4, 9). Jeg mener at de fleste av de omtalte betegnelsene fortsatt er aktuelle. Det er omstendighetene som er avgjørende for ordvalget. På sykehus og legekontorer der studentene har klinisk praksis, er nok legestudent det som passer best det er lett å forstå for pasientene og vanskelig å misforstå. Medisinstudent er kanskje mest passende i akademiske sammenhenger det fremhever faget (medisin) fremfor det kommende yrket (lege). I studentkretser kan man gjerne kalle seg medisiner. Medisinsk student, medisinerstudent og stud.med. har nok i stor grad gått ut på dato. Stud.med. kan fortsatt være aktuelt i svært formelle sammenhenger, men slike er det jo ikke mange igjen av. Petter Gjersvik petter.gjersvik@medisin.uio.no Institutt for klinisk medisin Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Jeg takker studentene som besvarte e-posten og Erlend Hem for nyttige innspill og god hjelp. Petter Gjersvik (f. 1952) er førsteamanuensis og undervisningsleder i dermatologi og venerologi ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og medisinsk redaktør i Tidsskriftet. Litteratur 1. Knudsen T, Sommerfelt A. Norsk riksmålsordbok. Bd. 2 (skjønn-åvokster). Oslo: Aschehoug, 1957: 2278 9. 2. Noreng H. Norsk riksmålsordbok. Bd. 6 (hohenstaufer-å-y). Oslo: Kunnskapsforlaget, 1995: 2341. 3. Wangensteen B. red. Tanums store rettskrivningsordbok. 9. utg. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2005: 523. 4. Guttu T. red. Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok: riksmål og moderat bokmål. 2. utg. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2005: 474 5. 5. Larsen Ø. Legestudent i hovedstaden. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2002. 6. Atlantis Medisinske Høgskole. www.amh.no/ (31.5.2012). 7. Universitetet i Tromsø. For studiesøkere. http:// uit.no/for-studiesokere?ar=2012&semester=h (31.5.2012). 8. Ordliste M. Forfatterveiledningen. Tidsskrift for Den norske legeforening. http://tidsskriftet.no/ Innhold/Forfatterveiledningen/Spraak/Ordliste/M (29.5.2012). 9. Bokmålsordboka. www.nob-ordbok.uio.no/perl/ ordbok.cgi?opp=medisiner (29.5.2012). Mottatt 31.5. 2012 og godkjent 4.6. 2012. Medisinsk redaktør Raida Ødegaard. Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening. Tidsskr Nor Legeforen nr. 15, 2012; 132 1781 120 Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 11.06.2014