Livsmestring i selvrealiseringens tid

Like dokumenter
Livsmestring i selvrealiseringens tid.

Livsmestring i selvrealiseringens tid.

Livsmestring i selvrealiseringens tid.

Felleskap og gyldige vi

Hva kjennetegner dagens studenter, og hvordan kan lærerutdannere i praksis best møte og veilede studentene gjennom profesjonsutdanningen?

Nye perspektiver på mobbing

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Barn og unges psykiske helse

Ungdom i selvrealiseringens tid.

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Mobbeteorier og gode strategier for fellesskapsbygging

Blinde flekker i skolemiljøarbeidet

Kropps- og prestasjonspress. Kari Løvendahl Mogstad Anne Kristine Bergem

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Ungdommer i Verdal kommune

Statlig balansekunst. Barn, medier og beskyttelse

Ella Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1

Ungdom. Inkludering og utenforskap. Mira Aaboen Sletten

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

NFSS Trondheim mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Psykiske plager blant ungdom

MadeToGrow. Gi de unge best mulige forutsetninger for framtida gjennom å få et vekstorientert tankesett

DEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk Høgskolen i Nesna

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Storteamsamling

Utdanningsvalg Identitet og danning Unni Høsøien Hamar

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Livsmestring og karakterdannelse

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Gode fagfolk vokser: Personlig kompetanse i arbeid med mennesker

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl

Psykiske plager blant ungdom

Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Woody Allen, Zelig, Natallia B Hanssen

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

F O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

«Jeg gidder ikke bry meg mer»

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:

Ungdata i Nord-Troms

Fleire vegar til målet? Robert Lorang Hansen Ungdomskoordinator Lindås kommune

Skolemiljøarbeid: Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Introduksjon til mindfulness

Forutsetninger for medborgerskap i barnehagen

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 1-7), Pedagogy and Pupil-related Skills 3

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

«Læring for livet» i Drammen kommune

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Hume Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Ikke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Innledning til kurs for lærere om undervisningsopplegget ROBUST

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

Hvordan forstår vi organisasjon?

INFO SMØRBLOMSTENE OKTOBER 2017

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte

Transkript:

Livsmestring i selvrealiseringens tid Trender i samfunnet å vere alminnelig er helt OK Mattias Øhra 31.03.2019 Mattias Øhra 1

31.03.2019 Tittel på foredraget 2

Men hvem vil være voksen? 31.03.2019 Tittel på foredraget 3

Da jeg vokste opp var jeg alminnelig! Jeg lærte å tåle ubehaget ved å ikke alltid være et fantastisk menneske 31.03.2019 Tittel på foredraget 4

31.03.2019 Tittel på foredraget 5

31.03.2019 Tittel på foredraget 6

31.03.2019 Tittel på foredraget 7

Senmoderne individualisering- 3 nivåer* 1. Institusjonell individualisering Handler om at man som individ stilles ovenfor mange flere valg eks forbruksvarer, tv-kanaler, fritt sykehusvalg, elverk leverandør, utdanningsvalg etc. 2. Individualisering på individnivå Individets valgmuligheter og identiteter er mindre grad enn tidligere bestemt av yrke, kjønn, sosial klasse, bosted, familierelasjoner, medfødte egenskaper etc. 3. Individualisering som kulturelt ethos individet forstått som den kulturelle verdien av og fortellingen om individet forstått som frisatt fra kulturelle og samfunnsmessige strukturer. Unge blir fortalt at de er frie og oppfatter seg som om de er frie individer. *Krange, O., & Øia, T. (2005). Den nye moderniteten: ungdom, individualisering, identitet og mening. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 8

Den moderne refleksive individualitet Individualiseringen skaper et større ansvar for hver enkelt å forme sin identitet. Man må administrere sitt eget liv (Giddens 1991*), og må ta ansvar for egen skjebne Et resultat av dette ansvaret er økt oppmerksomhet på seg selv og forsterkning av et kritisk og evaluerende indre blikk Dette kaller Giddens for refleksivitet eller selvrefleksjon. * Giddens, A. (1991). Modernity and self-identity. Self and society in the late modern age. Stanford: Stanford University Press. Hvordan bli den beste versjonen av seg selv? 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 9

Fra velferdsstat til konkurransestat? Der selvrealisering før kunne være en form for motstand mot systemet er selvrealisering blitt selve legitimeringsgrunnlaget for systemet (Honneth 2004)*. *Axel Honneth 2004: Organized Self-Realization. Some Paradoxes of Individualization. European Journal of Social Theory 7(4): 463 478 Utseendepress? Skolepress? 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 10

Nye samfunnskrav: Utseendepress skaper stress Skole press skaper stress «det å få 3 på en prøve kan ødelegge for den totale karakteren på karakterkortet, og da er alt ødelagt». Ensomhet skaper stress 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 11

Eksklusjonsangst - Prestasjonsangst Presentasjonsangst 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 12

Dagens samfunn og arbeidsliv stiler nye krav til vår karakter: Denne nye karakteren styres av det umiddelbare øyeblikk. Krav: fleksibilitet, omorganisering, risikotaking, kortvarig gruppearbeid, nettverksbygging osv. (Sennet 2001) Alltid tilgjengelig alltid fleksibel 31.03.2019 13

Hjernen er ikke fleksibel men plastisk Arv miljø = epigenetikk Fleksibel og elastisk. Ut fra en allerede gitt og statisk form Plastisk = foranderlig, formbar, til en viss grense. Cathrine Malabou 2018: Hva skal vi gjøre 31.03.2019 Tittel på foredraget med hjernen? H/O/F 14

S t r e s s Vedvarende stress kan skade hippocampus. Hippocampus er den delen av hjernen som er viktig for hukommelse og romlig orientering. Årsaken til stress kan rett og slett være at vi er så organiserte og samtidig har få ytre trusler å forholde oss til. Dermed får vi for god tid til å tenke og til å skape stress, ifølge Robert Sapolsky ved Stanford University. Sapolsky oppdaget blant annet at bavianene som klarte å skille en ekte trussel fra en ufarlig situasjon, var mindre stresset enn de andre. 31.03.2019 15

Fokusskifte? Fra fokus på hvem du er til hva du gjør Det du fokuserer på er det du ser Stol alltid på dine følelser? Motgang og nederlag alltid et tegn på svak og mislykkethet? 31.03.2019 16

Er menneske (hjernen) skapt fleksibel? Nei! Hjernen vår er plastisk. 31.03.2019 17

Kan stress og mangel på søvn kobles til multitasking? Multitasking er en myte! Hjernen kan bare fokusere på en ting av gangen 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 18

Drömsamhället Om ungas syn på livet i gränslöshetens tid En sammanfattning av den internationella ungdomsstudien Drömsamhället 2016. Kairos Future 31.03.2019 19

Dyplesning Dyplesning: konsentrerte, kontemplative lesinger av lengre resonnementer. Forutsetning for dyp tenking og refleksjon 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 20

Forebygge stress: Sosial støtte og forutsigbarhet 31.03.2019 21

Bli sett Sitte fast i andres blikk Å se og følge med Gå glipp av Hverdagspynting Restylane og plastisk kirurgi Være flink Flink er det absolutte målet på alt *Øiestad, G. 2018. Barometerfasen. Tittel på foredraget Klassekampen 24/8 22

Sunn Sunnhetsperfeksjonisme Spesiell Hvert menneske er unikt. Derfor er det alminnelig å være spesiell. 31.03.2019 Tittel på foredraget 23

Evolusjonsbiologi..å slå til lyd for opprør «mot de egoistiske replikatorenes tyranni». Vi, det vil si våre hjerner, er atskilte og uavhengige nok fra våre gener til å gjøre opprør mot dem. Som vi allerede har påpekt, gjør vi det i liten målestokk hver gang vi bruker prevensjon. Det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne gjøre opprør i stor skala også. (Richard Dawkins 2011:396. Det egoistiske genet. Humanist Forlag) 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 24

Egoisme versus Altruisme? Altruisme er en etisk doktrine og filosofi som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener en annen eller samfunnet som helhet. Altruismens motpol er egoisme, som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler. (https://no.wikipedia.org/wiki/altruisme) Biologisk effekt av altruisme: Fører til produksjon av serotonin som roer oss ned og gjør oss mindre bekymret. Dopamin som øker følelsen av velvære. Frigjør kjærlighetshormonet oxytocin som både øker optimismen og selvfølelsen og senker blodtrykket. Warneken & Tomasello: https://youtu.be/z-eu5xzw7cu 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 25

B A L L A N S E Konkurranse Samarbeid 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 26

Seksualisering av ungdomskulturen 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 27

Hva med en ny klokke? 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 28

31.03.2019 MATTIAS ØHRA 29

Hvordan bli den beste versjon av seg selv? Hver tredje jente (15-16 år) er lite fornøyd med seg selv (Ungdata juni 2015) 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 30

Kommer guttene etter? 31.03.2019 31

Samfunnskritikk versus selvkritikk Det at vi selv ikke lever opp til prestasjonspresset og dermed vender kritikken inn mot oss selv gjør at vi mister samfunnskritikken som et sentralt fundament for et demokratisk samfunn. Slik er det et alvorlig demokratisk problem at ungdomsgenerasjonen i dag i så liten grad synes å knytte samfunnskritikk til sin identitet men har erstattet samfunnskritikk med selvkritikk (Willig 2007 i Øhra 2015). 32

Selvfølelsespaien EtterYngvild Aamådt 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 33

Selvfølelsespaien EtterYngvild Aamådt 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 34

Skamkompasset (Donald Nathanson: Compass of Shame/ Yngvild Aamodt) Gjemmer meg (unngår nærhet, holder meg hjemme, prøver å gjøre meg usynlig) Blir sint på andre (kritiserer, håner, mobber) SKAM Blir sint på meg selv (fordømmer meg selv, skader meg selv, latteliggjør meg selv, setter andres behov før mine, vil være perfekt ) Nekter for skammen (gjør meg usårbar, skifter tema, blir overfokusert på andre ting, blir skamløs)

OPPRYDDING! Bygge klassen som et kollektiv og «gyldig vi». Mobilisere og aktivisere normer og holdninger som forventer empati og sosialt ansvar. Empati (fra gammelgresk, empatheia) er evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv. Holdninger betegnelse for vedvarende beredskap til å reagere positivt eller negativt overfor spesielle objekter, ideer og verdier. Holdninger kommer til uttrykk gjennom oppfatninger og meningsytringer, som følelsesmessige reaksjoner, og i handlinger. 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 36

Eksklusjonsangst Når gruppemedlemmer opplever at deres sosiale tilhørighet blir truet, kan den sosiale eksklusjonsangsten tippe over i sosial panikk som kaller på en lindring. Da kan produksjon av forakt for og ekskludering av andre oppleves som et mulig svar: en definerer og skiller ut noen som «de(n) andre» som ikke lenger er gjenstand for empati (abjisering). NOVA 14/2015:130 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 37

VENNEGRUPPE- Gyldig vi uformelt og verdibasert Uformelt og selvvalgt fellesskap av likesinnede Individuelle verdier (pluralisme) Vennegruppetilhørighet sier mye om hvem en er. Vennegrupper er stort sett homogene fellesskap Gjøres gyldig uformelt gjennom at elevene velger de som de liker best Inkludering - ekskludering posisjonering - hierarkisering tilhørighet til mindre inn-grupper som de opplever likhet med, i og utenfor klassen Verdier: etiske forestillinger i forhold til egen livsførsel SKOLEKLASSE Gyldig vi formelt og normbasert Normer etablert av skolen/læreren/elever kontinuerlig diskutert og reflektert åpent rundt av elever og lærere. Utvikle og reforhandle overordnede normer. Individuelle verdier alene må ikke legge føringer for hva som er legitimt i skolen og i klasserommet Fortelling om hvem klassen er. (Vi har det bra sammen fordi vi er forskjellig). Mer formelt fellesskap basert på diversitet Holdning og norm: Kameratskap står over vennegrupper normer etablert av læreren/skolen for hva som er akseptabelt og ønskelig i denne klassen, normen hemmer sosial eksklusjonsangst. Norm og holdninger: DIVERSITET Du må ta i mot den andre som unik selv om dere ikke er like (subjektivering). Normer: moralske regler for det riktige som alle skal forholde seg til for alles skyld

Diversitet Verdsette det at vi er forskjellige og at verden er mangfoldig 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 39

Kultur & Helse? Roger Ballen. Crying Boy. Helse = greie hverdagens krav Kunst = Lære å tenke verden på nytt 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 40

31.03.2019 MATTIAS ØHRA 41

Litteratur: Album, D. (1996) Nære fremmede. Pasientkulturen i sykehus. Otta, TANO as Bakken, A. (2016) Ungdata 2016. Nasjonale resultater. NOVA rapport 8/16. Oslo, NOVA Bakken, A, Danielsen, K. (2011) Gode skoler gode for alle? En casestudie av prestasjonsforskjeller på seks ungdomsskoler. NOVA rapport 10/11. Oslo, NOVA Bakken, A., Sletten, M. A. (2016) Psykiske helseplager blant ungdom tidstrender og samfunnsmessige forklaringer. NOVA-notat 4/16. Oslo, NOVA Bauman,Z. 2006. Flytende Modernitet. Erasmus. Eva Dragland og Jostein Alberti-Espenes 2016. Klasseledelse og antimobbearbeid Pedlex Dufour, Danny-Robert 2008: The Art of Shrinking Heads: The New Servitude of the Liberated in the Era of Total Capitalism. Polity Press. Dufour, Danny-Robert 2008: Den nye fellesegoismen. LE MONDE diplmatique. 01.02.08. Eriksen, I. M, Lyng, S. T. (2015) Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. NOVA-rapport 14/15. Oslo, NOVA. (http://www.hioa.no/content/download/108496/2529476/file/skolers-arbeid-med-elevenes-psykososiale-miljo-nova-r14-15.pdf) Forås, Per Bjørn & Vetlesen, Arne Johan 2012: Angsten for Oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Universitetsforlaget Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press Giddens, Anthony. 1996: Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzels Forlag. København Giddens, Anthony. 2003: Intimitetens forandring. Hans Reitzels Forlag. København Folkehelseinstituttet (2016) Digital mobbing. Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak. Rapport nr. 3. Knapstad, M, Ulriksen, R. Oslo, Folkehelseinstituttet. Kofoed, J. & Søndergaard, D. M., 2013, Mobning gentænkt, Hans Reitzels Forlag Lyng, S. T. (2004) Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen. Oslo, Universitetsforlaget Rabøl Hansen, H. & Schott, R. M., 2009, Nye øjne på mobning, Asterisk 46, mai 2009: http://edu.au.dk/aktuelt/asterisk/magasinetasteriskarkiv/arkivtidligere-numre/asterisk-46/ Løgstrup, K.E (1961) Formløshedens Tyranni. I: Kunst og etik. København : Gyldendal. Madsen, O.J. 2018: Generasjon Prestasjon. Hva er det som feiler oss. Universitetsforlaget Rose, N. (1996). Inventing our selves: Psychology, power and personhood. Cambridge:Cambridge University Press. Rose, N. (1999). Governing the soul: The shaping of the private self (2. utg.). London: Free Association Books. Schott, R. M. og D. M. Søndergaard (2014). School Bullying: New Theories in Context. Cambridge, Cambridge University Press Wilson David Sloan (2015) Finnes altruisme? kultur, gener og andres velferd i serien Cappelens upopulære skrifter Ziehe. T. 2011: Post-avtrtadisjonalisering Betraktninger rundt den endrede stemningsleiet som preger dagens ungdom. I Kvernbekk.T. (Red) Humaniorastudier i pedagogikk. Oedagogisk filosofi og historie. Abstrakt Forlag. Ziehe, T. (2007) Øer af intensitet i et hav af rutine. København, forlaget politisk revy Øhra, M. (2015) Ungdom i selvrealiseringens tid. I. Høihilder, E. K. og Gulbrandsen O. A. 2015 PEL: GLU Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskoleutdanningen. Gyldendal akademiske forlag. (http://wordpress.hbv.no/moh/wpcontent/uploads/sites/151/2017/08/mattias_%c3%98hra_ungdom-i-selvrealiseringens-tid-2015.pdf ). Øiestad, G. 2018. Barometerfasen. Klassekampen 24/8 31.03.2019 MATTIAS ØHRA 42