Ungdom i selvrealiseringens tid.

Transkript

1 Ungdom i selvrealiseringens tid. Sammenhengen mellom individualiseringsidealer og depresjon blant ungdom. Mattias Øhra MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

2 Ungdom i selvrealiseringens tid 1. Dagens ungdom. Veltilpasset og stressa. Skolen som arena for tilpasning eller danning? 2. Psykisk stress som generasjonskjennetegn? 3. Den nye familien (Prosjektfamilien) 4. Samfunnskritikk versus selvkritikk 5. Utfordre elevenes hverdagsverden MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 2

3 Samfunnsendringer på 50 år? Før Solidaritet, omsorg, sosiale bånd og samfunnsansvar Nasjonalstaten Leve i samfunn med markedsøkonomier (markedet som verktøy) Demokrati Velferdsstat Fellesskap og samfunnsansvar Frihetsforståelse kombinert med plikt og ansvar Menneskesyn Samfunnsstrukturer Nå Forestillingen om mennesket som et primært individualistisk, konkurrerende og fleksibelt vesen. Globalisering Leve i markedssamfunn (markedet blir toneangivende for hvordan vi lever våre liv) Tempokrati (kampen om tiden) Konkurransestat Radikalisert individualisme Frihetsforståelse basert på begjær og krav om autentisk selvrealisering MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 3

4

5 DAGENS UNGDOM. Veltilpasset og stressa! Der vi tidligere så ungdom mer opprørsk og i konflikt med foreldrene, ser vi nå en ungdomsgenerasjon som er mer veltilpasset og i en mer positiv relasjon til sine foreldre. De er mer hjemmekjære, de er svært fornøyde med foreldrene sine og opplever dem som viktige støttespillere. Omfanget av atferdsproblemer, ungdomskriminalitet, rus og vold er blitt mindre og ungdommen slutter i større grad opp om skolearbeidet. De opplever i større grad at skolen er et godt sted å være og færre elever er involvert i konflikter med lærerne. Videre ser vi at ungdom i større grad tilbringer mer av fritiden hjemme. Store deler av fritiden brukes til digitale medier (Nova 2014 og Øya og Vestel Øya 2013) MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 5

6 DAGENS UNGDOM. Veltilpasset og stressa! I løpet av en tjueårsperiode har det skjedd en revolusjon når det gjelder ungdoms digitale mediebruk. Digitale medier spiller i dag en sentral rolle i de unges sosiale liv. De kommer i kontakt med jevnaldrende på nye måter og mye av den sosiale tiden leves ut via sosiale medier (Ibid). Denne sammensmeltningen av menneske og teknologi har revolusjonert ungdoms livsverden og på 20 år totalt forandret kommunikasjons og interaksjonsmønsteret gjennom det vi kan kalle en digitalisering av det sosiale og relasjonelle område. Vi ser i dag en positiv, flink og veltilpasset ungdomsgenerasjon MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 6

7 Skolen som arena for tilpasning eller danning? En veltilpasset ungdomsgenerasjon bør i utgangspunktet være en seier for humanistiske verdier hvor vi ser en respekt og tillit mellom generasjonene. Dette er uten tvil en sentral del av en oppdragelseskamp som har vært og er viktig. Baksiden av medaljen er tendensen til en mer lydig generasjon hvor vi ser en tendens til at ungdom sier at det å ha klare standpunkter ikke lenger har så stor status. Derimot har kreativiteten i og rundt selvfremstillelse byttet plass med sterke meninger og holdninger. I forhold til tema iscenesettelse av seg selv på sosiale medier stiller Jens Ludvigsens spørsmålet om vi har en generasjon hvor det er viktigere å kreere enn å stå for noe (Ludvigsen 2014) MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 7

8 Psykisk stress som generasjonskjennetegn? Der det store bilde av ungdom viser en ny og veltilpasset generasjon kommer det også klart at vi har å gjøre med en stresset ungdomsgenerasjon. I den årlige rapporten fra Ungdata (NOVA 2014) kommer det fram at en av fire jenter mellom 15 og 16 år viser depressive symptomer I tillegg viser en studie fra NTNU (Strandheim. mfl. 2014) at en av seks ungdommer i videregående skole har selvmordstanker. Det er spesielt jentene som topper statistikken. Det er nå først og fremst er de ungdommene som ikke er spesielt godt tilpasset på skole-, familieog fritidsarenaene, som i størst grad rammes av dårlig psykisk helse (UngData 2015:4) MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 8

9

10 Den nye prosjektfamilien Det nye (middelklasse)familieprosjektet er et gjør det selv prosjekt hvor det gir mening å gjøre alle oppgaver og arbeidet sammen i stedet for å kjøpe tjenester utenfra. I en slik protestantisk etikk gjenskapes familien som et eksotisk prosjekt hvor selve aktivitetene parene utfører sammen er selve meningen med å være hjemme Ikke bare kjører de til fotballtrening og korøvelse; de er fotballtreneren, kordirigenten og teatergruppelederen. De deltar i skolekorpsets loppemarkedskomité og er involvert i barnas skolehverdag, hvor flere av dem har ulike verv slik at de kan bygge nettverk med andre foreldre i nærmiljø og skole (Aarseth:2010:35). Et nytt familiefellesskap som baserer seg på realisering av en protestantisk selvutfoldelsesromantikk (Aarseth:2010). «Prosjektmennesket vurderes ikke på sin lydighet, men på sitt initiativ» (Øhra 2015) MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 10

11 Samfunnskritikk versus selvkritikk En psykologisering og individualisering av lidelser mennesker er påført av samfunnet bidrar til at individet ikke retter et sinne utover, men snarere retter sinne innover. Et opprør forutsetter imidlertid at man definerer en fiendtlig kraft utenfor seg selv. Mange av de ikkeopprørske opplever at fienden ikke er der ute i samfunnet, men inni dem selv; i sinn, moral, kropp, bukfett, hofte og legger, som en mangel eller svakhet. Tilpasning og bedre prestasjoner blir strategien (Skårderud 2014). Det at vi selv ikke lever opp til prestasjonspresset og dermed vender kritikken inn mot oss selv gjør at vi mister samfunnskritikken som et sentralt fundament for et demokratisk samfunn. Slik er det et alvorlig demokratisk problem at ungdomsgenerasjonen i dag i så liten grad synes å knytte samfunnskritikk til sin identitet men har erstattet samfunnskritikk med selvkritikk (Willig 2007). Hver tredje jente (15-16 år) er lite fornøyd med seg selv (Ungdata juni 2015) MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 11

12 Glemme seg selv for å finne seg selv! Istedenfor at elevene reduseres til kunder (Kvale 2004), skal de få hjelp av lærere til å koble seg på noe som er større enn dem selv. Det er skolens oppgave, i en slik situasjon å utfordre elevenes egenverden (Ziehe 2007) og ta dem i større grad ut av denne, og til åpent å møte andre perspektiver og nye måter å være og se verden på. Lærerens klasseledelse skal ikke fundamenteres i en ny liberalistisk management teknologi, hvor mantra er konkurranse. Vi skal snarere være forpliktet i skolens grunnleggende formål og danningsmandat hvor sentrale grunnverdier må bygges på det å framelske selvovervinnelsen framfor det å vinne over andre. Slik kan vi tilrettelegge for at elevene i skolen kan glemme seg selv for å finne seg selv MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 12

13 Utfordre elevenes hverdagsverden (T. Ziehe 2006*) Det bliver derfor skolens kerneopgave, at støtte eleverne i at åbne op og i at tilsidesætte deres hverdagsrutiner. Udfra denne tese ser lærerens professionelle arbejde som følgende: 1. Læreren kunne tematisk være en guide til uvante sanseverdener 2. være værner af settingen 3. motivationelt være igangsætter af forventningens glæde *Thomas Ziehe 2006: Indlæringskultur, de unges mentalitetsskifte og relativeringen af deres egen verden. Psykologisk pædagogisk rådgivning, Årg. 43, nr. 3 (2006). Danmark MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 13

14 Utfordre elevenes hverdagsverden Læreren kunne tematisk være en guide til uvante sanseverdener Lærerne er nu nødt til altid først at reklamere for, at andre verdener eller tilgange til verdenen, som afviger fra den vante hverdag, overhovedet har betydning som eksempelvis fiktionslitteraturens verden Elevene skal støttes i å se sin hverdagsverden fra andre perspektiv Være værner af settingen Det er strengt nødvendigt, at indbygge symbolske modvægte til hverdagens almindelige fænomener som habituel distraktion, koncentrationsproblemer, manglende struktur og form MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 14

15 Lærerens stil Motivationelt være igangsætter af forventningens glæde Stilen er absolut noget andet end en god undervisningsmetodik. Den forestiller den æstetisk-performative side af den professionelle optræden. En vellykket stil kan måske blive en model for, hvad eleverne selv kunne finde på i fremtiden (Ziehe 2006). Stilen skal bevise at man tror på sine tanker, at man ikke bare tenker dem, men også føler dem ( F. Nietzsche. Om stillære) MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 15

16 Å være eller å lære Skolen må gjenfinne en autoritativ rolle og plass hvis vi fortsatt vil at formålsparagrafen skal gjelde. Når den nyliberale livspolitikken tvinger elever ut av felleskapsstrukturene med marsjordre om å være fleksibel, omstillingsvennlig og kreative (Willig 2005,2007 og 2013) overlates den enkelte til sitt individuelle identitetsstrev. Nestekjærlighet, demokrati og kritisk tenkning er grunnleggende verdier i skolen og må gjenreises som noe mer enn et markedstilpasset delmål i et teknokratisk system. Skolen må gi elevene kritiske og intellektuelle ressurser slik at de kan frigjøre seg fra selfienes eget fangenskap. Gjennom et nytt fellesskap i skolen skal elevene kobles av den virtuelle autentisitets- og selvrealiseringsideologien MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 16

17 Ta testen

18 Er du et voksent menneske? Ikke glem den store kaketesten Bak en fantastisk kake. Ikke fortell det til noen. HOME - LOVE & HAPPY FAMILY LISSOM MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 18

19 Øhra, M. 2015: Ungdom i selvrealiseringens tid. I: Red: Høihilder, E.K. og Gulbrandsen O.A. 2015: PEL i GLU Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskoleutdanningen: Gyldendal Akademisk Forlag. Tusen takk for oppmerksomheten MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 19