Arkeologisk undersøkelse av hulveg Råstad østre Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold Vestfold fylke Sandefjord kommune Råstad østre 63/2 Terje Gansum Vestfold Fylkeskommune & Statens vegvesen Vestfold Rapport 2000:4
2 Innhold Innledning.. 3 Bakgrunn 3 Landskap og kulturmiljø 3 Eldre kartmateriale. 5 Problemstillinger og målsetning. 8 Valg av metode. 9 Beskrivelse/observasjoner 9 Beskrivelse av lokaliteten. 9 Sjakt 1 14 Sjakt 2 16 Sjakt 3 17 Sjakt 4 19 Steinkonsentrasjon 20 Referanserute 22 Tolkning og diskusjoner.. 23 Sjakt 1 23 Sjakt 2 23 Sjakt 3 26 Sjakt 4 27 Steinkonsentrasjon 28 Tømmerveg.. 28 Skisse til et kommunikasjonssystem 28 Konklusjon.. 30 Referanser. 32 Muntlig referanser 32 Forsiden: Fotografiet viser den kasseformete veg A. Personen på bildet er Lars Erikstad (NINA) Vedlegg 1. Funn. 33 2. Naturvitenskapelige prøver. 34 3. Tegnforklaring 35 4. Kvartærgeologisk tegnforklaring 36 5. Registrerte kulturminner. 37
3 Innledning Bakgrunn Hulvegprosjektet i Vestfold er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vestfold, Norsk vegmuseum, Vestfold fylkeskommune og Universitetets Oldsaksamling. Prosjektet er toårig og ble initiert i 1995 og igangsatt fra og med juli 1998. Prosjektets målsetning skulle være å ta for seg de eldste vegfarene i Vestfold, og hovedmålene ble skissert i et prosjektforslag datert april 1997: Det skal utvelges et antall områder hvor hulveger inngår som enn del av det kulturhistoriske miljøet. Gjennom en utredning av de valgte lokalitetene skal det dannes grunnlag for bedre vern og sikring av hulveger i forbindelse med kulturminneforvaltningen, samt iverksettes formidlingstiltak rettet mot Vestfolds befolkning. Det skal dessuten arbeides med problemstillinger i forhold til veienes alder, funksjon og betydning i relasjon til samfunnsutviklingen i førreformatorisk tid. Det er både skrevet om og gravd hulveger i Sverige, Danmark og Norge. Utgangspunktet for prosjektet er basert på erkjennelse av at kunnskapen om hulvegene er mangelfull. Forvaltningen har behov for kunnskap for å kunne trekke opp prinsipper for vern og skjøtsel. En av strategiene for å bygge kunnskap er å gjennomføre målrettede arkeologiske undersøkelser. Innberetningen fra prosjektet legger fram grunnlagsmateriale, samt drøfter og tolker dokumentasjonen preliminært. Ytterligere bearbeiding og tolkninger vil bli presentert samlet i en av prosjektets sluttrapporter. Feltarbeidet begynte 02.11.1999 og ble avsluttet 10.11.1999. Den 2 og 3 november deltok doktorand Ylva Stenqvist Millde, Stockholms Universitet, på gravingen. Terje Gansum arbeidet på lokaliteten 2, 3, 5, 9 og 10 november. Den 8 november ble det åpnet en sjakt med gravemaskin. Landskap og kulturmiljø Landskapet i området er småkupert med lave fjell og lange dalganger i nord-sydgående retning. Landskapet struktur oppfattes slik at ferdsel som krysser høydedrag og ned i ny dalgang gir inntrykk av å gå på tvers. I bunn av dalgangene renner det bekker. Lokaliteten ligger i utmark, et stykke unna kjente gårdstun. Det er registrert kulturminner ved gårdene, men det er ikke registrert andre kulturminner i nærheten.
4 Fig 1. Utsnitt av Statens Kartverk, kartblad 1813 III, 1:50.000, Sandefjord Lokaliteten er merket med sirkel. Lokalitetens plassering er markert med sirkel, og gjennom sirkelen er det5 stiplet en sti på kartet. Denne kartmarkeringen sammenfaller med plassering og retning for hulveg A som er undersøkt arkeologisk.
5 Fig 2. Utsnitt av kvartærgeologisk kart, kartblad 1813 III, 1:50.000, Sandefjord Lokaliteten er merket med sirkel. Området er preget av marine avsetninger. Det er stor lokal variasjon med hensyn til hvordan massene er deponert rundt fjellformasjonene. Det kvartærgeologiske løsmassekartet i målestokk 1:50 000 fanger ikke opp alle disse lokale variasjonene. Eldre kartmateriale Det foreligger eldre kart materiale som dekker området Råstad østre. Store deler av søndre Vestfold lå under Laurvik grevskap som i 1805 ble kjøpt av kong Frederik 6. Samme år ble det besluttet å utarbeide detaljkart over grevskapet. Kartene var ferdigtegnet i 1818 (Lærde 1980). Det eldste kartet over området er grevskapskartet. Til norske forhold å være er grevskapskartene meget gode. Kartene er triangulerte og i målestokk 1:4000.
Fig 3. Utsnitt av grevskapskartet 9D2 over Råstad østre, tegnet av Høyer & Capt. Bøndom, datert 1813. 6
7 På grevskapskartet (fig 3) tilsvarer den øst-vestgående inntegnede vegen fylkesveg 272 (Østre Råstadvegen) på økonomisk kartverk (fig 4). Deler av vegnettet som er gjengitt i 1813 finner vi ennå spor av ute i terrenget. Traktorvegen som er markert på fig 4. tilsvarer en sydgående veg på grevskapskartet. Hulvegene og de kasseformete hulvegen som er registrert i området er ikke tegnet inn på grevskapskartet. Fig 4. Utsnitt av Økonomisk kartverk 1:5000 (CK 028-5-3). Det er ikke noen R markeringer på utsnittet. På det økonomiske kartverket er den undersøkte hulvegen stiplet som sti.
8 Problemstillinger Vegen på Råstad østre er betegnet som en kasseformet hulveg. Den har et bredt planum (bunn/ traubunn), og det ser ut til at traubunnen er bred nok til kjøring med hest og kjerre. Følgende problemstillinger danner utgangspunkt for undersøkelsen, og har vært drøftet i det arkeologisk fagmiljøet: 1. Hvordan er kasseformete hulveger dannet? Er de karakteristiske kassetverrsnittet, skråningenes vinkel mot planum, resultat av kjøring med hjulredskap eller er det resultat av utspaing av løsmasser, altså vegarbeid. Problemstillingen bærer i seg et avgjørende skille med hensyn til om man skal anse den kasseformete hulvegen som en konstruksjon eller om den har fått formen som følge av endret bruk av transportredskap. Det er flere delproblemstillinger i relasjon til den skisserte hvovedproblemstillingen: Kan det påvises rydding av stein i vegens kanter? Finnes det jordlag som overlagrer eldre markoverflater i vegens kant? Kan det påvises skjæring av løsmasser i vegens indre sidekanter? Kan det påvises hjulspor i vegens planum? Fra 1600 og 1700 tallet kjennes det flere instruksjoner om veghold og vegforbedringer. Da ble en rekke hulveger spadd ut og tilpasset kjøring med vogn og kjerre. Kan den kasseformete vegen på Råstad østre være berørt av slike bestemmelser? Det er og en mulig tolkning at disse kasseformete hulvegene kan ha blitt til som følge av tømmertransport. Hvilke data kan støtte opp omkring at slike veger er tømmerveger fra 1800 -og 1900-tallet? Det er også ganske tydelig at den kasseformete vegen har vært en hulveg med et mer U- formet profilsnitt. Det kan observeres ved å måle ytre bredde, ved å trekke en snor fra slitasjekant på den ene siden av vegen og over til slitasjekanten på den andre (Gansum & Skarre in prep). Oftest har de kasseformete vegene et begynnende U profil. Det er først i nedre del av skråningenes mot planum at vinkelen nærmer seg 90 0. Det kan derfor være relevant å stille spørsmål om når en eventuell endring av vegen fant sted. 2. Kan den kasseformete hulvegen dateres? I forbindelse med registrering av vegene i området er det naturlig å spørre om hvor denne dype vegen leder hen. 3. Er det spor i terrenget som kan forklare den kasseformete hulvegens retning og plassering?
9 Valg av metode Den omtalte kasseformete hulveg (A) var flere steder skåret over av dreneringsgrøfter. Profilet i søndre skjæring ble renset opp med graveskje og fotodokumentert (sjakt 4). Det ble gravd to sjakter for hånd. En på tvers av den kasseformete hulvegens lendgeretning (sjakt 2), og en frakant av vegens planum og gjennom skråningen, forbi slitasjekanten og ut i maroverflaten ved siden av vegen (sjakt 1). Det ble ikke gravd stratigrafisk. Massene i sjaktene ble tømt med spade i en bredde av 0,3 meter. Sjaktene 1 og 2 ble lagt ut på tvers av den kasseformete hulvegens lengderetning, hvor høydeforskjellen mellom vegens planum og markoverflaten var størst. Det ble ytterligere gravd en sjakt på tvers av den kasseformete hulvegens lengderetning (sjakt 3). Denne sjakten ble gravd med gravemaskin. Den kasseformete hulvegen var her skadd av en dreneringsgrøft, som nå ble renset opp med maskin. For å klargjøre den fra naturens side avsatte stratigrafien, gravde vi en referanserute på 0,5 x 0,5 meter og 0,47 meter dyp. Ruta ligger ca 10 meter nord nordøst for sjakt 2 østre ende. Lagene ble beskrevet og dokumentert ved mål og fotografering. Tegning av profiler er i målestokk 1:20. I innberetningen er tegningene rentegnet og scannet samt påført + for hver meter slik at målestokken er angitt på figurene. Det ble fotografert i farge og sort-hvit. Hulvegene omtales som smale og brede. Det er ytre bredde det siktes til, det vil si fra slitasjekant til slitasjekant (Gansum & Skarre in prep). Hvis den ytre bredde overstiger ca 2,0 meter så omtales vegen som bred. Det er ikke innhentet mål for bredde, lengde og dybde for hver enkelt hulveg. Hulveg er bare del av en veg, og det er ikke alltid enkelt å skille hulveg fra sti, men tverrprofilet på markoverflaten skiller seg ved at stien er grunnere og ikke har et U-formet tverrprofil. Foruten arkeologiske dokumentasjonsrutiner, ble det tatt ut 1 serier med pollenprøver, i alt 8 prøver (vedlegg 2). Prøvene ble tatt ut av Helge Høeg. Kvartærgeologiske observasjoner av profilene er foretatt av geolog Rolf Sørensen (Sørensen in print). Det ble tatt ut tre prøver til 14 C dateringer under steiner som lå i en konsentrasjon, for om mulig datere når steinene ble lagt i konsentrasjon ved kanten av veg A. Beskrivelse/observasjoner Beskrivelse av lokaliteten På flaten mellom to lave fjellformasjoner som strekker seg i nord-sør retning er det registrert hulveger og kasseformete veger (fornminne nummer ID 18755). Registreringen er foretatt av Tom Skarre 1996. Øvrige kulturminner i området er registrert i nærheten av gårdstunet på Råstad østre, se fornminneregisteret ID 001024 og 001391. Siden lokaliteten ble registrert i fornminneregisteret, har det skjedd endringer i terrenget. Området hvor de arkeologiske undersøkelsene fant sted ble befart 09.12.1998 av Terje Gansum. Da ble det påvist en hulveg med kasseformet tverrsnitt tilpasset kjøring med
10 hjulredskap, og en mulig smal, grunn hulveg, som stedvis hadde karakter av sti da den ikke var skåret ned gjennom trærnes røtter og ned i grunnen. Grunneier hadde lagt en dreneringsgrøft inn i nordre delen av den kasseformete hulvegen. Likeså hadde han gravd en lang grøft i retning nord-sør, noen meter vest for hulvegen/stien. Området var skogbevokst og et mye benyttet turterreng. I løpet av januar/februar 1999 ble hele området utsatt for flatehogst samt grøfting. Det som i 1998 var hulveg/sti, og som hadde leie vest for den undersøkte kasseformete hulvegen, var nå forsvunnet i hjulspor og kvist. Fig 5. Fotografi tatt 09.12.1998. Bildet viser den kasseformete vegen, og er tatt fra sør mot nord. Ved å sammenligne figur 5 og 6 så får en et visst inntrykk av forandringene. Ved registreringsarbeidet i området ble fragmentene av de kasseformete hulveger tegnet inn på kart. Det ble registrert en grind. Grinda var formet av to lange stående stein, med jernbolter til grindoppheng. En av steinene var veltet, kanskje på grunn av grøftearbeidet. Grinda har stått slik at den kunne sperre av en kasseformet hulveg. Under arbeidet med gravemaskin på lokaliteten, den 08.11.1999, ble den veltete steinen gjenreist slik at grinda nå er synlig som et vegmerke, se figur 7.
11 Flere av de kasseformete vegene er grøftet og gjort om til dype dreneringsgrøfter. Terrenget er mindre tilgjengelig enn før og har mistet den rolige avdempete atmossfæren som skogen kan gi. De kasseformete vegene som ble registrert er tegnet inn på kartet (figur 8, og vedlegg 5). Fig 6. Fotografiet er tatt i november 1999 og viser samme veg som figur 5. Bildet er tatt fra nord mot sør. Fig 7. Bildet nedenfor viser den gjenreiste grinda og den utgrøftete kasseformete hulvegen. Bildet er tatt fra nordvest mot sørøst og i forlengelsen av den kasseformete hulvegen.
12 Det ble tegnet kart over de registrerte kasseformete vegene i området. Følgende kasseformete veger ble registrert: A: Bred kasseformet hulveg som strekker seg i retning nord-sør, i en buet form. På det meste er den 1,3 meter dyp. Den ligger klart markert i terrenget. B: Bred kasseformet hulveg, klart markert i terrenget. Denne vegen ligger orientert øst-vest og runder nordspissen av et høydedrag. Denne kasseformete hulvegen har sammenheng med veg A og er fortsettelsen av denne (vedlegg 5). Mellom veg A og veg B er det gravd grøft, og det er ganske klart at det er vegen som er grøftet. C: Veg som har kasseform i deler av strekningen, og form av bred sti. Vegen er klart markert i terrenget mot øst og nord, mindre markert i terrenget i vest. Vegen ligger inn mot fjellformasjon og er orientert øst-vest. I øst stiger terrenget. Her ligger deler av steingjerde, og vegen har antydning til oppbygd skulder. Over det lille høydedraget vegen fører, er det skrinnere med løsmasser, og vegen antar form av en bred sti med mye røtter i overflaten. I vestre delen av vegen har den igjen kasseformet tverrsnitt. Den kasseformete vegen C blir skåret av en traktorveg, men fortsetter et lite stykke før den blir skåret av fylkesvegen. D: Bred kasseformet hulveg som fører mellom grindstolpene. Øst for grinda er vegen fullstendig ødelagt av grøfting (se fig 7). Vegen er kun bevart vest for grinda, og bare et meget kort stykke, kanskje 5-6 meter. I vest er vegen ødelagt av dyp dreneringsgrøft. Retningen på vegstubben viser at den har gått der fylkesvegen ligger videre mot vest. E: Bred kasseformet hulveg, svært uklart markert i terrenget, sterkt ødelagt av stor dreneringsgrøft i vest. I øst synes vegen å ha gått i retning som vil føre den gjennom grinda. Det er uklart om grinda har strukturert vegen eller om vegen har ligget der før grinda ble lagd. F: Bred kasseformet veg. Vegen ligger fortsatt i granskog. Vegen har retning nord-sør og ligger som en buet form ut fra den eksisterende traktorvegen. Traktorvegen som før førte fra fylkesvegen og sørover i skogen, er ikke synlig i området som er avvirket. Det er altså kasseformete hulveger som synes å dominere i området. Den registrerte hulvegen/stien som ble registrert i 1998, noen meter vest for A, i nord, er ikke lenger synlig på grunn av kvist og hjulspor etter flatehogsten.
Fig 8. Utsnitt av økonomisk kartverk (CK 028-5-3), nedfotografert til ca 1:2000. De kasseformete veiene er gitt signatur med store bokstaver. Sjakten er markert med tall. Grind og prøverute er markert med røde rektangler. 13
14 Sjakt 1 Lagbeskrivelse sjakt 1, nordprofil L 1 Mørkebrunt til svart, torv og humus. L 2 Askegrått utvasking, podsol, inneholder grus og siltholdig sand. Utvaskingen er avgrenset som lag for å tydeliggjøre skillet i stratigrafien. L 3 Rødbrunt, rustfarget, grus og siltholdig sand. L 4 Mellombrunt til rødlig, noe humus, grus og sandholdig silt. L 5 Gråblå leire, som inneholder noe sand og grus nede i laget. L 6 Mellombrunt til rødlig, noe humus, grus og sandholdig silt. L 7 Gråblek grus og siltig sand. L 8 Brunlig til rødlig, blekt, humus, grus, sand og silt. L 9 Blågrå grus og sandig leire. L10 Askegrå utvasking, podsol. Utvaskingen er avgrenset som lag for å tydeliggjøre skillet i stratigrafien. Fig 9. Tegning av sjakt 1, nordprofil (tegn Y.S.M).
Fig 10. Tegning av sjakt 2, nordprofil. 15
16 Sjakt 2 Lagbeskrivelse, sjakt 2, nordprofil L 1 Mørkebrunt til svart, torv og humus. L 2 Askegrått utvaskningslag, podsol, inneholder grus og siltholdig sand. Utvaskingen er avgrenset som lag for å tydeliggjøre skillet i stratigrafien. L 3 Rødbrunt, rustfarget, grus og siltholdig sand. L 4 Sennepsgul silt. L 5 Gråblå leire, som inneholder noe sand og grus nede i laget. L 6 Mellombrunt til rødlig, noe humus, grus og sandholdig silt. L 7 Brunt, humus, grus og sandig silt. L 8 Mellombrunt til rødlig, noe humus, grus og sandholdig silt. L 9 Gulrødt, silt som inneholder noe formullete røtter. L 10 Gulgrått, småstein og svakt grusholdig sandig silt. L 11 Svak gultbrunt, siltig leire. L 12 Brungrå leirig silt. L 13 Mellombrunt, svakt humøst, noe småstein, noe gruset sandig silt. L 14 Mørkt, dels ikke omdannet organisk materiale som barnåler og kvist, dels humus. L 15 Blågrå grus og sandig leire. L 16 Blågrå grus og sandig leire. L 17 Mørkt, sand og humusholdig grus og stein i småstein. L 18 Ikke omdannet organisk materiale, barnåler, løv og kvist. L 19 Mørkebrunt til svart, torv og humus. L 20 Askegrått utvaskningslag, podsol, inneholder grus og siltholdig sand. Utvaskingen er avgrenset som lag for å tydeliggjøre skillet i stratigrafien. Sjakt 3 Lagbeskrivelse, sjakt 3, sørprofil L 1 Torv med rotvev over svart muld L 2 Askegrått utfelling, podsol, grus og sand. Utvaskingen er avgrenset som lag for å tydeliggjøre skillet i stratigrafien. L 3 Brunt til svart, humus, grus, siltig sand. L 4 Gulbrunt spettet lag, en del røtter, nevestore stein, grus og sand. L 5 Brungrått, en del røtter, svakt humøst, småsteinrikt, siltig sand. L 6 Blågrått, sandig slitig leire. L 7 Mørkt grått til brunlig, noe humus, stein, grus og leireholdig sand. Stort innslag av røtter. L 8 Lyst grått, noen småstein, innslag av sand i leire. L 9 Gulbrunt til rustfarget, svakt humøst, siltig sand. L 10 Brunt til svart, humus, grus, siltig sand. L 11 Gulgrått, grus og sand. L 12 Øvre del, grått til gulbrunt, småstein, grus og siltig sand. Nedre del, noe rustrød jernutfelling i striper fra 2,5 til 4,5 meter, grus og steinholdig sandig leire. Massene har en bølget struktur. L 13 Grått til brunt, noe humus vasket ned fra L 1, sand, grus, stein på størrelse med store knyttnever. Formen på laget synes å antyde to hjulspor samt tråkk/renne i senter. L 14 Lys beige siltig sand. L 15 Brungrått, grus og grov sand.
17 L 16 L 17 L 18 L 19 Lys grå grus og svakt siltig fin sand. Brun til gulbrunt, store stein, små stein, grov grus og sand. Linser med noe finere materiale. Laget er sterkt vannførende. Brungult, noe jernutfelling som kan følges inn i østprofilen, småstein, grus og grov sand. Mellomgrått litt grusholdig, siltig sand.
Fig 11. Tegning av sjakt 3, sørprofil. 18
19 Sjakt 4 Sjakt 4 ble ikke gravd som ledd i den arkeologiske undersøkelsen. Grunneier har lagt en dreneringssjakt gjennom den kasseformete veg A, hen i mot dennes sørlige del. Vi renset derfor opp profilene der hvor grøften skar vegen. Det er mye stein og grus i grunnen. Slike masser transporterer mye vann og det er mye jernutfellinger i den relativt kompakte grunnen. Profilene ble av tidshensyn ikke dokumentert ved tegning, men fotografert. I figur 12 og 13 vises bilde av henholdsvis sør og nordprofil. Fig 12. Fotografi av sjakt 4, sørprofil. Det er mer jernutfelling der vegen har gått. Det skyldes vanntransport i grunnen.
20 Fig 13. Fotografi av sjakt 4, nordprofil. Steinkonsentrasjoner Flere steder oppe på kanten av hulveg A ligger det steinkonsentrasjoner. Steinene stikker opp av markoverflaten. Steinene ligger ikke i et naturlig avsatt strata. Det ble tatt i tre prøver til 14 C datering av organisk materiale under tre steiner som lå i en konsentrasjon, for om mulig datere en bakre grense for når steinene er blitt lagt på siden av vegen. Steinene lå i en konsentrasjon som vist på figur 14. Det ble tatt ut tre prøver og fotodokumentert. Fig 14. Utsnitt av dagbok II, den 03.11.1999.
21 Steinkonsentrasjonen hvor det ble tatt ut prøver til 14 C dateringer lå i vestre kant av veg A noen meter sør for sjakt 1. Prøvene er omtalt i funnlisten, vedlegg 1. Fig 15. Fotografi av Ylva og steinkonsentrasjonen i vegkanten.
22 Referanserute For å dokumenterer de naturlige strata i marken ved siden av veg A, gravde vi en referanserute på 0,5 x 0,5 meter og 0,47 meter dyp. Ruta ligger ca 10 meter nord nordøst for sjakt 2 østre ende. Lagene ble beskrevet og dokumentert ved mål og fotografering. Den naturlige stratigrafien oppviser to tykke lag, det er torvlaget (L1, L2) og undergrunnen (L3- L6), men ved å sjikte og beskrive variasjonen i stratigrafien blir det et mer beskrivende bilde av situasjonen. Lagbeskrivelse: L 1 Mørkebrunt til svart, torv og humuslag. 10 cm. L 2 Askegrått utvaskningslag, podsol, grus og siltholdig sand. 6,5 cm. Utvaskingen er avgrenset som lag for å tydeliggjøre skillet i stratigrafien. L 3 Mellombrunt til rødlig, noe humus, grus og sandholdig silt. 4 cm. L 4 Rødbrunt gruset sandig silt. 6 cm. L 5 Mellombrunt til rustrødt, noe småstein, sandig silt. 6 cm. L 6 brungult til rustrødt, svakt gruset og sandholdig silt. 15 cm. L3, 4, 5 og 6 skilles altså ved farge mer enn komponenter. De er variasjon over ett og samme tema. L3 som er svakt, svakt humusholdig, slikker seg ut, men L2 som er et blekjordslag/podsolag har endret seg og humus i L3 kan skyldes nedvasking av humus forut for podsoldannelsen. Fig 16. Fotografi av referanseruten.
23 Tolkning og diskusjoner Tolkningene (ikke beskrivelsene) av jordprofilene er gjort i diskusjon med Rolf Sørensen, NLH, Ås. Det var en stor hjelp å ha med en erfaren kvartærgeolog i besiktigelsen og tolkningen av profilsnittene i den kasseformete hulveg A. Det var hulveg A som stod i fokus for de arkeologiske undersøkelsene. Det er denne vegen som er mest markert, og som det var knyttet problemstillinger til. Det ble i alt renset opp 4 profiler. Sjakt 1 Nordprofilet i sjakt 1 viser at vegen har slitt seg gjennom flere naturavsatte lag. Det er ingen gamle markoverflater i området mellom 0 og 2 meter. Hvis vegen hadde blitt spadd ut og masse kastet opp på siden av vegen, ville slike masser overlagret en eldre overflate. Det kan heller ikke observeres skjæring i hulvegens skråning mot planum. Det er ett forhold som kan indikere en lett form for veghold. Steinen i L1 er antagelig ryddet ut av vegen. Slik steinrydding må ses på som en helt uorganisert arbeidsoperasjon utført av de som brukte vegen. Det er en liten linse med podsol (L10) som ligger under L6. Det er imidlertid vanskelig å forklare hvorfor denne linsen med utvasket materiale ligger som den gjør i en ellers naturlig avsetningsrekkefølge. Sjakt 2 Tegningen av nordprofilen i sjakt 2 viser at vegen har slitt seg gjennom naturavsetninger. Lagenes stratigrafiske rekkefølge viser en naturlig avsetningsprosess. Det er ikke påvist masseflyttinger eller overlagring av gamle markoverflater. Det er imidlertid et par mindre forhold som kan tolkes som former for veghold. Det er steinen som ligger i L1og L2 ved 1 meter. Denne steinen ligger helt på grensen mellom overgangen mellom L2 og L3. Enten ligger den i et naturlig leie, hvis den ikke gjør det kan en stille opp følgende resonnement: Hvis denne steinen er ryddet ut av vegbanen, så har den blitt lagt der forut for utviklingen av podsolprofilet. Hvis podsolutviklingen (L2) hadde kommet langt før steinen ble lagt der, ville steinen hatt deler av podsolet under seg. Det synes dog mest sannsynlig at steinen ligger i naturlig stratigrafisk leie. I følge Rolf Sørensen har det tatt noen hundre år å utvikle et slikt podsolprofil. Det er kildekritisk vanskelig å bruke utvikling av podsol i dateringsøyemed, men det kan gi indikasjoner på at vegen er av en viss alder. Ser vi nærmere på podsolet (L2) så følger det hulvegformen for eksempel mellom 4 og 4,5 meter (se figur 17). Utviklingen av podsolet, i hulvegens skråning indikerer at vegen må ha eksistert over flere hundre år. Rydding av stein kan ha funnet sted som naturlig fjerning av hinder i vegen, enten den ble brukt til riding eller kjerrer. Stein i jordmassene vil bli vasket fram etter som ferdselen slet seg ned i massene. Det er og et annet forhold som er verd å kommentere, og det er i vegens skråning mot planum mellom 1,6 og 2 meter. Ser vi nøye etter så er grenseflaten mellom L1 og L5 verd å merke seg. Det er rette hakk i trinn (se figur 17). Over hakkene ligger L1. Slike hakk finnes ikke på motsatt side av vegen. Det kan tenkes flere mulige forklaringer på observasjonen: En mulig tolkning er at de er spor etter kjerrer eller vogner som har skapt slike spor som følge av kjøring i hulveg. Veg A er buet og har følgelig en ytre- og indre sving. Hvis vi ser for oss
24 en hest og kjerre, så vil massen som blir fraktet bli påvirket av sentrifugalkraft, i sær hvis transporten er på veg nordover og har hellingen med seg. Det vil følgelig være skråningen i ytre sving av vegen som vil få belastninger i form av hjul som sliter. En annen mulig tolkning er at hakkene representerer en skjæring ved bruk av spade. Det er mulig å tenke seg at her visste de som brukte hulvegen at kjerrene kjørte seg fast, og forbedret hulvegen ved å gjøre den litt beredere med spade. Massene de spadde løs kan de ha dumpet direkte i vegens planum/traubunn. Hvorvidt det er snakk om pålagt veghold eller tilfeldig forbedring er vanskelig å avgjøre. I den kasseformete hulvegens planum er det et par grenseflater som en bør være oppmerksom på, mellom L5 og L15, L16 og L17 (se figur 17). I senter av den kasseformete hulveg A, ligger L17 som er et småsteinslag. I senter av planum er vanntransporten av småpartikler kraftigst. I tillegg er det her hesten har tråkket. L 15 og L16 inneholder mindre partikler, noe som er naturlig på siden av tråkket. På yttersidene av L15 og L16, altså grenselinjen mellom L5 og L17 har form som to forsekninger. Disse er tolket å representere hjulspor. Hjulsporet mellom 2,25 og 2,5 meter måler 33 cm i bredde og er 20 cm dypt. Hjulsporet mellom 3,2 og 3,5 meter er 30 cm i bredde og 20 cm dypt. Fra ytterkant til ytterkant av hjulsporene er det 1,15 meter, og avstanden mellom senter av hvert hjulspor er 0,95 meter. Det indikerer akselbredde for de kjerrene eventuelt bredden på dragene som har vært benyttet i vegen før den gikk ut av bruk som veg. Det ble tatt ut en serie med pollenprøver. Prøvene ble tatt inn av Helge Høeg. Pollenprøvene vil ikke bli analysert innenfor dette prosjektet.
Fig 17. Podsolprofilet kan følges langt ned i den kasseformete hulvegens skråning. Grenselinje som markerer hakk i skråning samt hjulspor. 25
26 Sjakt 3 Profil 3 var en opprensing av det inngrepet grunneieren hadde gjort i 1998 for å drenere ut vannet av den kasseformete hulvegen. Sjakt 3 sørprofil ble diskutert med Rolf Sørensen. Hans analyse var at lagene fra 0 til 0,2 og fra 2,8 til 4,7 bestod av masser hvor kornfordeling og sammensetning var avsatt som følge av naturlige geologiske prosesser. Lagene viste ikke tegn til masseflytting eller noen form for overlagring eller utkasting av masser fra den kasseformete vegen. Også i denne profilen var det flere forhold som skal kommenteres nærmere: Det er også her grenseflater med form av forsenkninger i vegens planum som tolkes å representere hjulspor (se figur 19). Mellom 1,25 og 1,6 meter, under L1 er det en konsentrasjon med stein. På profiltegningen er det stiplet en avgrensning mellom L17 og L13. Denne avgrensningen betegner en blanding av L17 og L13, ved en overgang som ikke lar seg fange ved en klar trukket linje. Forsenkningen er 37 cm i bredde og 14 cm dyp. Dette representerer det ene hjulsporet. Mellom 2,2 og 2,5 meter er det en grenseflate ned i L12 som er fylt av L13. Grenseflaten er en forsenkning i L12. Forsenkningen er 28 cm i bredde og 12-14 cm dyp. Fra ytterkant til ytterkant av forsenkningene som er tolket å representere hjulspor er det 1,25 meter. Avstanden mellom senter av hvert hjulspor er 0,90 meter. I profil 3 en det en stein som synes ryddet ut av vegbanen. Steinen ligger ved 3,4 til 3,8 meter i L1. Steinens plassering i humussjiktet tyder på at den er flyttet dit, og ikke avsatt der. Steinen ligger over et utviklet podsol i profilet. Mellom sjakt 2 og 3 i vegkantens vestre side ligger det mye stein i torvlaget langs vegen. Det indikerer at vegen er blitt ryddet når stein har vært til hinder for ferdselen (se nedenfor). Fig 18. Fotografi av sjakt 3, sørprofil. Forsenkningene er tolket å være hjulspor og de trer tydelig fram på fotografiet.
27 Fig 19. Utsnitt av sørprofil sjakt 3 med markering av grenseflater. Sjakt 4 Geologien spiller en avgjørende rolle med hensyn til om det vil bli dannet hulveg i terrenget eller ei. Det ble meget tydelig da sammenligningen mellom profilene i sjaktene var mulig. I sør ved profilene i sjakt 4, var ikke den kasseformet hulveg så dyp, men det var ingen tvil om hvor vegen hadde gått. Det er ikke sannsynlig at det har vært mindre ferdsel i denne delen av hulvegen enn 100 meter lenger nord. Denne observasjonen demonstrerer at dybden i en hulveg ikke avspeiler mengden ferdsel, men forhold i grunnen hvor ferdselen har gått. I sjakt 4 viste det seg vanskelig å få noe entydig og lett forståelig sammenheng mellom profildokumentasjonen og den kasseformete hulvegen. Sjakt 4 ble ikke gravd som ledd i den arkeologiske undersøkelsen. Grunneier hadde ført en dreneringsgrøft gjennom den kasseformete veg A, hen i mot dennes sørlige del. Vi renset derfor opp profilene der hvor grøften skar vegen. I dette området var det ganske andre geologiske forhold enn rundt sjaktene 1 og 2. Det var mye stein og grus i grunnen her. Slike masser er langt mer stabile og lar seg i liten grad transportere med vann, da massene er svært dårlig sortert. Massene transporterer derimot mye vann og det er mye jernutfellinger i den relativt kompakte grunnen. Vi visste helt bestemt hvor vegen hadde ligget, men det var lite sammenheng mellom det vi observerte på markoverflaten og de lagdannelsene som kunne dokumenteres i grunnen. Vi så en klar senket vegbane i forhold til terrenget. Den kasseformete hulvegen var snittet av dreneringsgrøften, men i observasjonen og fotodokumentasjonen av profilene var det ikke mulig å tolke lag som hadde direkte sammenheng med hulvegen, verken bortslitte eller avsatte lag. Det var kraftigere jernutfelling i massene under vegen. Dette skyldes større transport av vann i grunnen, som gjør at jernet i grunnen bindes til grusen. Det er mulig at en forsenkning som ikke ligger helt i senter av vegbanen, og hvor jernutfellingen er spesielt kraftig, avspeiler et tråkk (se fig 12), men det er vanskelig å slå entydig fast. Profilene ble av tidshensyn ikke dokumentert ved tegning, men fotografert. I figur 12 og 13 vises bilde av henholdsvis sør og nordprofil.
28 Steinkonsentrasjoner Flere steder oppe på kanten av hulveg A ligger det steinkonsentrasjoner. Især mellom sjakt 2 og 3 i vegkantens vestre side ligger det mye stein i torvlaget. Steinene stikker opp av markoverflaten. Det indikerer at vegen er blitt ryddet når stein har vært til hinder for ferdselen. Når en eventuell rydding av stein fra vegen har funnet sted vet vi ikke. Derfor ble det tatt tre prøver av organisk materiale (til 14 C dateringer) under noen av steinene. Den omtalte steinkonsentrasjonen lå i vestre kant av veg A noen meter sør for sjakt 1. Steinene lå i en konsentrasjon som vist på figur 15. Vi løftet opp stein nummer 3, fotograferte og tok ut prøve F1 og F2 fra L1. F1 inneholder humus og ikke omdannet organiske materiale, blant annet biter av barnåler. F2 som ble tatt litt dypere i L1, består av mer formuldet, torvaktig materiale (humus). Under stein nummer 3 lå det to stein. En liten stein som og lå i L1, og en stor stein som lå i L2 (podsolet). Det ble tatt inn en prøve fra L2 under den store steinen (F3). I og med at F1 inneholder barnåler tyder det på at steinen er lagt på plass i sitt nåværende leie for relativt kort tid siden. F2 lå noe dypere og materialet bestod av mer omdannet organisk materiale. Bevaringsforholdene skulle være relativt like for F1 og F2, så det kan tyde på at det var et etablert humussjikt da stein nummer 3 ble lagt på plass. Under stein nummer 3 lå ytterligere to stein, som ble løftet bort, og disse steinene lå i podsolerte masser. Utvasking har funnet sted forut for steinens plassering. Det tar noen hundre år å utvikle et slikt podsolprofil. Vi observerte ikke hvor langt ned i utvaskningsmassene steinen lå, da vi ikke gravde dypere. Det er imidlertid klart at steinen lå i øvre del av de utvaskete (podsol) massene. Disse observasjonene i seg gir ikke noe klart svar på når stein er blitt lagt der, men det er sannsynlig at det har skjedd i løpet av det siste hundre og femti årene. I spørsmålet om en skulle forsøke å datere det organiske materialet under steinene, så kan følgende momenter trekkes fram: 14 C dateringer har standardavvik som gjør dateringene lite egnet til bruk for tidsperioder som ligger nær vår tid. Materialet fra F1 synes meget ungt og selv en datering av F3, som kan være noe eldre, synes ikke berettiget når en skal foreta en overveiing ressursforbruk. Det kunne vært interessant i seg å forsøke å datere slike prøver, for på den måten å få en datering som uavhengig av resonnementet over kunne bekrefte eller sette spørsmål ved slutningsrekken. 14 C dateringer av F1, F2 og F3 vil imidlertid ikke bli prioritert innenfor prosjektet. Tømmerveg Grunneieren Kåre Bjørn Sanna (60 år) har ikke minner av at noen har brukt vegen. Han har snakket med sin far, Arne Sanna på 90 år. I følge Arne Sanna, så brukte de vegen til tømmerkjøring. Det var i følge Kåre Bjørn Sanna ikke mer foreldrene husket i forbindelse med vegen. Informasjonen fra grunneierne kan tyde på at den kasseformete hulvegen har vært i bruk fram til 1920-tallet. Den siste bruken av vegen har vært som tømmerveg. Skisse til et kommunikasjonssystem I forbindelse med registrering av vegene i området er det naturlig å spørre: Hvor leder vegen hen? Sporene i terrenget er bare biter av vegene. De angir retning og man kan sette opp sannsynlige mål, men det vil være et ubestemt forhold mellom vegens retning og målene man stiller opp. Relasjonene kan bare sannsynliggjøres ved argumentasjon. Slik situasjonen er så kan man anta at vegforbindelsen øst-vest, forbinder gårdene Rove søndre og Skåren i vest med Råstad østre i øst. Den nord-sør gående forbindelsen har retning mot Helgerød, men kan ikke på langt nær følges så langt. Det er derfor vanskelig å avgjøre om den forbinder gårder, eller har en annen transportmessig funksjon.
29 Registreringene av veger i nærområdet ga informasjon som er verdifull for forståelsen av stedet. Det leder kasseformete hulveger fra øst, vest og sør til stedet. Grinda som ble gjenreist viser og at området var utnyttet og avgrenset med hensyn til bruk og utnyttelse. Ser man på grevskapskartet fra 1813, så er det kun i sammenheng med grind og grenser man har mulighet til å sannsynliggjøre en sammenheng mellom den registrerte vegen (D) og vegen på grevskapskartet. En hypotese kan være at eiendomsgrensen som møtes i vegen og der gjør en knekk, kan være stedet hvor grinda står. Sikker kan man ikke være, men muligheten er absolutt tilstede. Hvis dette stemmer, avspeiler det hvor sjablonmessig grevskapskartet er med hensyn til detaljer om vegforløpene og ikke minst hvilke veger som er tatt med. Det kan synes noe underlig at den undersøkte vegen (A) ikke er tegnet inn på grevskapskartet. Enten kan vegen i daværende form ikke ha vært regnet som nyttig, eller så har den fått en renessanse etter 1813. Ut i fra ovenstående resonnement om tiden det tar å utvikle et podsolprofil som delvis kan følges ned i hulvegens skråning, synes det usannsynlig at hulvegen er yngre enn 1813. Den kasseformete hulveg C har muligvis dreid av slik som fylkesvegen og vegsignaturen på grevskapskartet gjør og ført ned mot bekken i vest. Fig 20. Utsnitt av grevskapskartet fra 1813. Strekene som møtes, i den bredere signaturen for veg, er eiendomsgrenser. Kanskje kan dette eiendomsskillet knyttes til grinda?
30 Konklusjon Hvordan er kasseformete hulveger dannet? Det er usannsynlig at vegen er et resultat av større vegarbeid, da det i sjakt 1 kun er påvist slitasje og ikke spor etter bruk av spade. Det er imidlertid spor som kan indikere former for vegarbeid. I Sjakt 2 og 3 er det hakk i den kasseformete hulvegens skråning. Disse sporene kan enten skyldes kjøring med hjulredskap eller bruk av spade. Det er ikke utenkelig med en kombinasjon av disse forklaringene. Hvis en kjerre kjørte seg fast i hulvegens skråning, så kunne kjørerene ved bruk av spade få løs kjerra. Det er og mulig at hulvegen akkurat i disse partiene er bevisst gjort bredere for at kjørerene skulle unngå å kjøre seg fast. Massene som eventuelt er spadd løs kan være dumpet i vegens planum. Sammenhengen mellom kasseformet hulveg og bruk av hjulredskap synes klar. De kasseformete hulvegene kan ikke i sin helhet anses som konstruksjoner. Spørsmålet om vegen er å anse som konstruksjon eller slitasje synes ikke å kunne besvares entydig. Det er imidlertid ikke noe som indikerer at det har vært gjennomført et større organisert arbeid. Det er mulig at spørsmålet om konstruksjon eller ei, ikke er så godt formulert, og at det er kombinasjoner av forklaringer som dekker deres tilblivelse på en mer nyansert måte. Kan det påvises rydding av stein i vegens kanter? Ja, det er påvist ryddig av stein i kant av den kasseformete hulveg A. Finnes det jordlag som overlagrer eldre markoverflater i vegens kant? Nei, det er ikke påvist utspadde masser eller jordlag som overlagrer eldre markoverflater i kant av den kasseformete hulveg A. Kan det påvises skjæring av løsmasser i vegens indre sidekanter? Det er spor i sjakt 2 og 3 som kan indikere bruk av spade, i begrensete områder i hulvegens skråning ned mot planum. Kan det påvises hjulspor i vegens planum? Ja, i sjaktene 1, 2 og 3 er det forsenkninger som tolkes som klare hjulspor. Fra 1600 og 1700 tallet kjennes det flere instruksjoner om veghold og vegforbedringer. Da ble en rekke hulveger spadd ut og tilpasset kjøring med vogn og kjerre. Kan den kasseformete vegen på Råstad østre være berørt av slike bestemmelser? Da det ikke er påvist eldre, overlagrete markoverflater i kanten av vegen og vegen ikke er avmerket på grevskapskartet fra 1813, er det usannsynlig å knytte den kasseforemete hulveg A til historisk kilder om veghold fra 1600- og 1700-tallet. Det er og en mulig tolkning at disse kasseformete hulvegene kan ha blitt til som følge av tømmertransport. Hvilke data kan støtte opp omkring at slike veger er tømmerveger fra 1800 - og 1900-tallet? Informanter som er født rundt 1910 opplyste via sin sønn at de har benyttet vegen til transport av tømmer. Sønnen som er født i 1930, har ingen minner om bruk av vegen. Samlet sett så er det sannsynlig at den kasseformete hulvegen var i bruk som tømmerveg inntil 1920-tallet. Kan den kasseformete hulvegen dateres? Det vegholdet som kan dokumenteres med noenlunde sikkerhet er rydding av større stein. Steinkonsentrasjon ligger flere steder i den kasseformete hulvegens vestre kant. Det vil være mulig å sende inn daterbart materiale som er hentet inn under noen av disse steinene, for om mulig å tidfeste ryddingen. Slike dateringer vil være beheftet med store kildekritiske
31 problemer og vil ikke bli prioritert. Flere av steinene ligger over eller i et velutviklet podsolprofil. Rolf Sørensen som var med på befaring mente at det vil ta noen hundre år å bygge opp et slikt podsolprofil. Mer presis ønsket han ikke være. Trolig er steinene ryddet i løpet av de siste 150 år, da steinene synes å ligge i torvlaget og noen delvis nede i podsolet som finnes over store deler av lokaliteten. Det er også dokumentert at den kasseformete vegen har vært hulveg med et mer U-formet profilsnitt forut for det kasseformete utseende. I sjakt 2 kan podsolet følges nedover fra slitasjekanten og nedover hulvegens skråning. Det er ikke sannsynlig at laget har seget og fulgt formingen av hulvegen, men at laget er dannet etter at slitasjeprosessene har skapt terrengformasjonen. Hvis vi med Rolf Sørensens noen hundre år beregner 200 år, så var det en velutviklet hulvegen der da utviklingen av podsol startet. Det kan gi en pekepinn om at hulvegens alder. Rolf Sørensen mente at det ville ta lang tid å danne en slik dyp hulveg, selv om sedimentene i området hvor hulvegen var som dypest lett ville transporteres med erosjonen. Nedslitingsprosessene (ferdsel og erosjon) har slitt bort sedimenter, og denne slitasjen kan ikke dokumenteres direkte, da prosessene etterlater seg negative stratigrafiske enheter. Når hulvegen gikk over til å få kasseformet tverrsnitt, lar seg ikke direkte datere, men det henger sammen med bruken av hjulredskap. Bruk av kjerrer og vogner ble ikke vanlig før 1750 i Vestfold. Det kan være en bakre grense for kasseformete hulveger i kommunikasjonsmessig lite sentrale strøk. Slep av tømmer vil ikke skape kasseformet tverrsnitt med mindre det blir benyttet hjulredskap i slepingen. Er det spor i terrenget som kan forklare den kasseformete hulvegens retning og plassering? Området hvor de kasseformete hulvegene møtes viser at dette var et kryssningspunkt. Den kasseformete hulveg A som fører sørover kan ikke med sikkerhet settes inn i et vegnett som forbinder gårder, men hulveger er bare del av en vegstrekning, og manglende fysiske spor i terrenget kan ikke tas til inntekt for at det ikke har gått ferdsel. Foreløpig er det vanskelig å knytte vegene i område til et kommunikasjonssystem med kjente mål. Det er lite trolig at hulvegene bare skal knyttes til tømmerkjøring, som representerer den siste kjente bruksfase for hulvegen som veg.
32 Referanser Fornminneregisteret: http://www.dokpro.uio/~holmen/fornminner/niku.html Gansum & Skarre in prep: Hulveger, forslag til begreper og terminologi. Braut 2. Høyer & Capt. Bøndom(?), 1813: Grevskapskart kartblad 9D2. Olsen, K.S. & Løwe, A. 1984: Sandefjord 1813 III, kvartærgeologisk kart M, 1:50 000. Norges geologiske undersøkelse. Statens Kartverk 1993: Sandefjord, M711, Blad 1813 III, utgave 4NOR. 1:50 000. Sørensen, R. in print: Sedimentologiske undersøkelser ved fire hulvei -lokaliteter i søndre Vestfold. Institutt for jord- og vannfag. Norges Landbrukshøgskole, Ås. Rapport nr 1/2000. ØK: Økonomisk kartverk. Muntlige referanser Erikstad, Lars. Er geograf med spesialfelt innen geofag, landformer (geomorfologi) og kvartærgeologi. Han arbeider ved NINA, Norsk institutt for Naturforskning, Oslo. Befaring 01.11.1999. Millde, Ylva Stenqvist. Er doktorand i arkeologi ved Stockholms Universitet. Hun studerer veger og landeveis kommunikasjon. Hun var med å grave 02-03.11.1999. Sørensen, Rolf. Er førsteamanuensis ved Norges Landbrukshøgskole, institutt for jord og vannfag på Ås. Hans spesialområde er kvartærgeologi. Befaring 18.11.1999.
33 Råstad østre 62/3 Sandefjord kommune, Vestfold Vedlegg 1 Funnliste F nr Lag nr Kontekst* Funnmateriale F 1 1 Under stein 3, i vestre vegkant av veg A Kan 14 C dateres F 2 1 Under stein 3, i vestre vegkant av veg A Kan 14 C dateres F 3 2 Under stor stein under stein 3, i vestre vegkant av veg A * se skisse og beskrivelse i rapporten. humus og ikke omdannet organiske materiale, f eks biter av barnåler. formuldet, trovaktig materiale, humus Jordprøve Kan trolig ikke dateres Lagnummer og beskrivelse overensstemmer med beskrivelsen av profil 1.
34 Naturvitenskapelige prøver Vedlegg 2 Pollenprøver Det ble tatt ut en serie pollenprøver i vestre sjakt 2, nordprofil ved 0,85 meter fra 0 punkt. Lagnummereringen forholder seg til lagbesrivelsen for sjakt 2, nordprofil. Prøvene er tatt inn av Helge Irgens Høeg. Prøvenumrene og deres mål fra markoverflaten er som følger: Pollenprøve nummer Dybde fra markoverflate Lag nummer 1 47 cm 5 2 37 cm 7 3 32 cm 7 4 26 cm 3 bunn 5 19 cm 3 topp 6 12 cm 2 mitt 7 7 cm 1 bunn 8 2 cm 1 topp I og med at jordprofilet er naturavsetninger, så vil det ikke bli gjennomført pollenanalyser.
35 Tegnforklaring Vedlegg 3 Kartsignatur for hulveger Hulvegene har nå fått en kartsignatur. Signaturen angir hvilken veg terrenget og hulvegen heller, i form av skrå streker ut fra en linje. Linjen markerer planum og senterlinje for hulvegen. Skråstrekene tegnes fra senterlinjen og markerer skråningen mot slitasjekant. De skrå strekene kan tegnes korte eller lange, og de angir hulvegens ytre bredde, samt vinkelen på linjen angir dybde for hulvegen. Jo spissere vinkel fra linjen dess dypere er hulvegen. Eksempler: Hulveg, flat mark Hulveg, hellingsretning ( ) jevnt bred hulveg Hulveg, hellingsretning ( ) hulvegen blir bredere Hulveg, hellingsretning ( ) hulveg bred og dyp Denne utformingen av kartsignaturen viser hvilken veg terreng og hulveg faller/stiger, og hvor hulvegen passerer topper og flater.
Kvartærgeologisk tegnforklaring Vedlegg 4 36
37 Registrerte kulturminner Vedlegg 5 Registreringen er gjort av Tom W. Skarre i 1996. TERRENGETS-ART: I ØNØ heller terrenget mot Ø og NØ, og i SSV mot NV og fylkesvei 272, fra et. N-S gående høydedrag V for Rovebekken. Barskog med innslag av løvtrør. Gress og mose. Høy bonitet for skog. I ØNØ fjell i dagen i VSV. I SSV fjell i dagen Ø for veien. Noe utsikt mot dyrket mark og Ø-V gående FV i N. ORIENTERING: Hulveiens ende i ØNØ ca 95 m VNV for E-bro over Rovebekken, og ca 120 m ØSØ for den Ø-driftsveiens X med FV 272. Hulveiens ende i SSV ca 660 m ØSØ for våningshuset på gården, og ca 130 m SSV for FV X med den V- driftsveien. UTSTREKNING: Del av hulveisystem FORNMINNEBESKRIVELSE: Ca 15 m S for et punkt liggende 110 m V-over langs FV 272 fra E-bro over Rovebekken, utgår: Hulvei, orientert ØNØ-VSV i ca 11 meter, før veien overgår i en gru forsenkning i VNV-retning i 10-15 m, før veien flyter ut i terrenget. Hulveien er tydelig markert med karakteristisk tverrprofil. Største bredde ca 2,8 m. Største dybde ca 0,5 m. Ca 33 m inn fra FV på den Ø-driftsveien utgår: Hulvei orientert VSV-ØNØ i ca 13 m, før veien flyter ut i terrenget. Profilet er utflytende og noe kantet. Største bredde i toppen ca 2,8 m og i bunn ca 2,6 m. Veien brytes i VSV av driftsveien, som har ca 2,5 m bredde, men fortsetter som Hulvei først orientert ca NØ-SV i ca 40 m, så ØSØ-VNV i 10-15 m, som et grunnt veifar, før det flyter ut i terrenget. Den første delen av veien har et utflytende og stedvis noe kantet tverrprofil. Største bredde ca 3,0 m. Bunnbredde ca 1,5 m. Største dybde ca 0,5 m. Ca 11 m S for fylkesveien og ca 18 m V for driftsveien i Ø utgår: Hulvei orientert ØNØ-SSV i ca 194 m. Veien fortseter i SSV-retning som driftsvei, med en deling straks etter. I ØNØ som skogssti frem til driftsveien i Ø. Fra ØNØ-ende og ca 100 m mot SV er veien stedvis tydelig og stedvis fremtrer den med et grunnt terrengspor. Profilet er stedvis noe kantet på denne delen av veien. Fra X med den V-driftsvei og ca 100 m mot SSV-ende er hulveien klart markert med svakt kantet tverrprofil. Noe mindre stein i veifaret i X med V-driftsvei. Varierende bunnbredde er 1,25-1,7 m. Største bredde ca 3,5 m. Største dybde 1,25 m. I hulveiens ØNØ ende og mot V, før veien dreier mot SSV, går veien stedvis i våt og myret mark. Den forrige hulveien, noe lenger mot S, går i tørrere lende og har nok fungert som sekundærvei i lengre perioder med mye nedbør og snøsmelting. Derav dette parallellspor som bør sees på som en del av den samme vei.
38