Rapport for landbruksprosjektet «Midtdalsbonden inn i framtida» Rapporten er skrevet med grunnlag i punktene i prosjektskissa for prosjektet, datert 24. januar 2013. 1. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er uendret, og arbeidet som er gjort har hele tiden vært basert på de punktene som ligger til grunn for prosjektet. 2. Mål, strategier, målgrupper og suksesskriterier Prosjektet har jobbet for å bidra til å nå målene som er satt for landbruket i Midt- Gudbrandsdalen. 2.1 Mål Ved deltagelse på arrangement som har et annet publikum enn landbruket ønsker prosjektet å opplyse, bidra til bedre forståelse og vekke interesse rundt landbrukets betydning i regionen hos et besøkende publikum. Informasjonsstand på Gålå under Peer Gynt i 2014 var et slikt tiltak. Det har vært et mål med positive artikler om landbruket i lokale og regionale media. Det har siden mars 2013 og fram til dags dato vært rundt 50 artikler i lokalavisa Dølen og GD der prosjektet har vært nevnt. Media har generelt vært flinke til å ta med pressemeldinger som er sendt inn. Lokalavisa Dølen har i forbindelse med prisen Årets Midtdalsbonde hatt store artikler om de nominerte som representerer ulike deler av næringa. Sosiale media (Facebook) og hjemmesiden for landbruket i Midt-Gudbrandsdalen (www.midtdalsbonden.no) er brukt for å formidle informasjon, både om tiltak og relevante nyheter. For landbruket i Midt-Gudbrandsdal er det satt konkrete mål som prosjektet skal bidra med til å nå. Tabell 1 viser matproduksjon fra 2012 til 2014. Det nasjonale målet er å øke eksisterende produksjoner med minst 1 % pr år i snitt. I 2013 var det flom i regionen og dette påvirket planteveksten i utsatte områder, og dette påvirket også fôrtilgangen vinteren 2013/2014. Tabell 2 viser areal fulldyrket jord, der målet var å opprettholde/øke arealet. Tabell 3 viser at det de siste årene er flere som har søkt støtte fra Innovasjon Norge enn det er som får innvilget søknadene sine. Med utgangspunkt i de eksisterende resursene i regionen og på de enkelte bruka, har prosjektet bidratt med ideer, kontakter og teknisk hjelp for å styrke næringsgrunnlaget. 1
Tabell 1. Matproduksjon fra 2012 2014 samlet for Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu. Melk, levert kjøtt (alt kjøtt levert, inkludert storfe- og sau) og korn. Endringer i prosent fra år til år. Kilde: www.slf.dep.no Regnearkliste, kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu, tidsperioder: 012012-122012, 012013-122013, 012014-122014. *LEV300, ** LEV400, ***LEV200 Melk (liter)* Levert kjøtt (kg)** Storefekjøtt (kg)** Sauekjøtt (kg)** Korn (kg)*** 2012 25 511 998 3 432 322 1 307 245 620 459 2 667 790 2013 25 929 947 (+1,6 %) 3 562 676 (+3,7 %) 1 439 536 (+10,1 %) 643 598 (+3,7 %) 1 382 307 (-51,8 %) 2014 25 769 742 (-0,6 %) 3 611 894 (+1,3 %) 1 363 074 (-5,3 %) 685 385 (+6,5 %) 1 871 920 (+35,4 %) Tabell 2. Registrert areal fulldyrket jord (daa) i kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu fra 2012-2015. Grønne tall viser stabilt eller økt areal fra forrige år, røde tall viser redusert areal. Tall i parentes er fulldyrket jord (daa) ute av drift. Kilde: Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket, PT900, www.slf.dep.no Nord-Fron Sør-Fron Ringebu 2012 34401 (331) 27386 (130) 35432 (129) 2013 34232 (237) 27483 (260) 35548 (88) 2014 33150 (500) 27813 (471) 35706 (95) 2015 32968 (446) 29877 (470) 35725 (74) 2
Tabell 3. Oversikt over antall BU-søknader innsendt og innvilget i Midt-Gudbrandsdalen samlet. Summen av tilskudd i parentes. I tillegg er det innvilget rentestøtte og lån til flere søkere. Prosjektet har vært involvert i 9 prosjekt som kan regnes som ny aktivitet og/eller nye produksjoner i regionen. 3 av disse prosjektene har fått innvilget BU-midler, mens 6 prosjekter er under utarbeidelse. BU-søknader Nye aktivitet Ny produksjon innsendt/innvilget (beløp) 2013 23/17 (7,4 mill. kr) Jordbærsaft Catering & høytørke 2014 22/16 (5,6 mill. kr) 2015 19/12 (8,56 mill. kr) Nytt sauefjøs (økt produksjon) Under planlegging Økologiske grønnsaker «Ullprosjekt» Bed n breakfast «Seterprosjekt» Setring Restaurert seterfjøs Nytt sauefjøs Ammeku Kjekjøtt Aktiviteten i skogen er i stor grad avhengig av tømmerprisene. Aktiviteten avhenger av tilgang på skogsmaskin, så noe variasjon vil være forventet fra år til år i de ulike kommunene. Skogbruksplanene for kommunene har satt mål om en viss aktivitet. Prosjektet har i størst mulig grad har bidratt til å påvirke aktiviteten. Tabell 4 viser mål og den årlige aktiviteten i 2013 og 2014. Det har ikke vært mulig å finne registreringer for ungskogpleie. Tabell 4. Aktivitet i skogbruket i Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu. Kilde: www.slf.dep.no, arbeidsbøker, SKAS 40, MGL Årsmelding *2014, ** O. J. Skjærli, *** G. J. Groven. Tallene for 2015 er ikke endelige. Kommune Ungskogpleie, daa Markberedning, daa Planting, stk Avverking, m3 Nord-Fron Årlig mål 600 1 000 120 000 30 000 2013 530*** 974 30 650 30 757 2014 145*** 724 92 350 38 548 2015 97*** 1 027 35 075 15 996 Sør-Fron Årlig mål 400 500 100 000 15 000 2013 376* 0 64 750 5 519 2014 615* 0 38 775 15 700 2015 331** 45 55 051 10 563 Ringebu Årlig Mål 700 700 150 000 35 000 2013 114* 486 100 810 21 122 2014 497* 0 112 075 42 130 2015 269** 0 64 145 18 384 3
2.2 Strategier I de tiltakene prosjektet har vært involvert i har det vært fokus på å tenke positivt, realistisk og framover. Bruk av eksisterende resurser og økt kompetanse for å fremme eget næringsgrunnlag har stått sterkt. 2.3 Målgruppe Det har vært avholdt tiltak rettet mot de største produksjonene i regionen. I tillegg har det vært fokus på unge/nye og kommende gardbrukere. Prosjektleder har i størst mulig grad kontaktet nye gardbrukere. 2.4 Suksesskriterier Det har hele tiden vært enighet om at prosjektet skal konsentrere seg om å se positive løsninger, og har jobbet ut fra de rammene som er i landbrukspolitikken. Det har vært avholdt arrangement i alle tre kommunene, i ulike lokaler alt etter hva som har vært passende for de ulike arrangementene, og rettet mot de største produsentgruppene i regionen. Årlig har prosjektet invitert til et større arrangement med innlegg som har vært relevant for næringa og regionen. Arrangementet har vært gratis og målet har vært å samle gårdbrukerne på en faglig og sosial arena. De to siste årene har det vært utdeling av prisen «Årets Midtdalsbonde» og markering av voksenagronomene under disse arrangementene. 4
3. Tiltak Fagmøter og andre aktiviteter har vært rettet mot ulike målgrupper og i samarbeid med ulike aktører innen næringa og relaterte organisasjoner som har den ønskede kompetansen. Det var tenkt ut 3 faser for tiltak, og dette har fungert greit. Fase 2 (workshop, se tabell 5, og kontakt med nye brukere) har vært i bruk hele tiden, mens fase 1 ble avsluttet etter kartlegging av ønskede tema. Fase 3 tok seg opp ca. 1,5 år ut i prosjektet da det ble spørsmål om hjelp for å lage forretningsplan for tilleggsnæringer. Tabell 5. Det er avviklet tiltak innen alle de store produksjonene og rettet mot flere ulike grupper. Det har vært hyret inn kompetanse utenfra for å kunne bidra med kunnskap som er ønskelig for gårdbrukerne. Antall deltagere i parentes. Tema Samarbeidspartner Kompetanse Grovfôrkurs: Jord og planter (40) Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdal Optimalt bruk av kunstgjødsel (19) Grovfôr til sau (25) Grovfôr til melkeku (10) Grovfôr til ammeku (10) Beite i utmark hos sau (8) Beiteparasitter hos sau (50) Kusignaler og ventilasjon i husdyrbygg (14) Fra bås til løsdrift i 2024 (15) Kalvestell (25) Setertur til Valdres (15) Gjerdetur til Østerdalen (20) Løsdrifttur til Toten (30) Datakurs 2 (10 + 5) Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdal Nortura Tine Nortura NMBU (tidl. UMB) Animalia, Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdal, BondeGLØd NMBU (tidl. UMB) Q-meieriene, Fjøs Systemer Fron Avløserlag, Tine BondeGLØd BondeGLØd BondeGLØd Jordloven, felles møte for alle SLF politiske utvalg Lokalmat Inspirasjon til oppstart (14 enheter) Fossekall as Kjekjøtt (alle melkegeitprod.) Karriere Oppland, Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Næringsforening Nettverk Unge og nye gardbrukere (15) Primærnæringsutvalget Kommende gardbrukere (20) Lokalmat BondeGLØd Midt-Gudbrandsdal Næringsforening Rekruttering Eierskiftekurs (25 enheter) Oppland Bondelag Skogdag for 9. klassinger 2 (20 + 50) Info. om landbruksutdanning, Vinstra Ungdomsskule 2 (8. trinn) lokale resurser, Skogeierlaget Nord-Fron Bondelag 5
Fase 1 Alle gårdbrukere i Midt-Gudbrandsdal har fått informasjon om prosjektet, og det er i hovedsak bruk e-post for å formidle informasjon om kommende arrangement. Annonser i avis og på sosiale medier også brukt. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse i starten på prosjektet, og resultatet av den ga en pekepinn for hvilke tema som var ønskelig å jobbe med (se figur 1). Figur 1 Oversikt over de ønskede temaene prosjektet skulle jobbe med. Grovfôrproduksjon og bedriftsøkonomi er viktige tema som gjelder hele næringa uavhengig av produksjon. Gårdbrukere som ønsker hjelp av prosjektleder ble oppmuntret til å ta kontrakt. Fase 2 Som vist i tabell 3 har det vært interesse fra flere om hjelp fra prosjektet. I tillegg til de nevnte punktene har prosjektet bistått nye brukere med å komme i kontakt med andre produsenter. Figur 1 viser hvilke tema som ble lagt som utgangspunkt for planleggingen av arbeidet, og tabell 5 er en oversikt over alle gjennomførte tiltak. Fase 3 4 brukere har brukt prosjektets konkrete hjelp for å utarbeide driftsplan og skrive BUsøknad. Flere brukere har søkt hjelp fra prosjektleder, men har i stor grad skrevet søknader selv eller med hjelp fra andre rådgivere. Prosjektleder har vært i kontakt med ca. 80 gårdbrukere (av 610 registrert med søknad om produksjonstilskudd), og de som har hatt behov for hjelp videre har blitt bedt om å ta kontakt. Dermed har det til en viss grad vært opp til gardbrukerne om de ønsker mer hjelp. Totalt så langt har 25 brukere fått hjelp av prosjektleder med konkrete spørsmål av ulik grad. 6
4. Prosjektorganisering 4.1 Prosjekteier Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal er eier av prosjektet og har blitt oppdatert om prosjektets arbeid gjennom leder for styringsgruppa og ved at prosjektleder har vært med i en regional nettverksgruppe i regi av regionrådet. 4.2 Styringsgruppe Styringsgruppa har bestått av Tabell 6. Styringsgruppa per 1. november 2015 Representant Vara Ringebu kommune Erik Odlo (leder) Ole Asmund Sylte Sør-Fron kommune Ole T. Muriteigen Jens M. Larshaugen Nord-Fron kommune 1 Jan Roger B. Øien (nestleder) Terje Sørlie Bondelaget Wenche Kvebu Marthe Dypdalen Bonde- og småbrukarlaget Anne Saglien 2 Kjell Erik Brandstadmoen Skogeierlaget Hans Amund Braastad 3 4.3 Faggrupper Det har ikke vært etabler faggrupper, men styringsgruppa har delvis tatt denne funksjonen sammen med landbrukskontorene. 4.4 Prosjektleder Marthe Norbye Dybos startet som prosjektleder 1. mars 2013. Hun var sykemeldt i perioden 10. september 1. november 2015, og arbeidet med prosjektet ble i den perioden noe redusert. Prosjektleder har hatt fast kontorplass ved MGL, og har ca. to dager i måneden hatt kontor på landbrukskontoret på Vinstra. Dette for å ha et bedre samarbeid med landbrukskontoret og for å komme nærmere gårdbrukerne i Nord-Fron. Prosjektleder har vært med på alle tiltakene som er gjennomført, og stått som ansvarlig for gjennomføringene. 1 Terje Sørlie og Jan Roger B. Øien byttet roller 15. mai 2013. Etter valget 2015 er Finn Hellebergshaugen representant og Marie Underdalshaugen vara. 2 Geir Grosberg trakk seg 11. juni 2013, og Anne Saglien overtok. 3 Hans M. Ulberg satt som vara fram til april 2014. Jon Olav Skurdal overtok som vara ca. 1. november 2015. 7
4.5 Samarbeidspartnere Tabell 5 viser hvilke samarbeidspartnere som har bidratt på ulike tiltak. Det har i tillegg vært samarbeid med rådgivertjenesten i Tine (livslinjevalg). Enkelte av tiltakene som prosjektet har generert kan videreføres uten prosjektet. Dette gjelder skogdag for ungdomskolene, som primærnæringsutvalget sammen med skolene kan holde ved å hyre inn Skogselskapet. Markering av voksenagronomer og prisen «Årets Midtdalsbonde» kan primærnæringsutvalget vil kunne avholde sammen med Dølen og Sparebank1Gudbrandsdalen. I oktober 2015 ble det sendt en oppfordring til alle de lokale faglagene om å komme med en evaluering av prosjektet. Disse ligger som vedlegg 1. 4.6 Rapportering Det er levert rapport til regionrådet i mars 2014 og mars 2015. 4.7 Tidsperspektiv/prosjektperiode Prosjektet avsluttes etter tre år, og ut fra den informasjonen som har kommet fram og det arbeidet som er gjort vil videre arbeid rettet mot storfe og beiteressurser være viktig for regionens landbruk og utvikling. Det bør vektlegges å jobbe fram mot krav om løsdrift i 2024 og produksjon av storfekjøtt, i tillegg til bedre utnyttelse av eksisterende beite ressurser. I tråd med ønsker og krav fra forbrukere vil det være god næringsutvikling i å bistå i prosesser for produksjon av lokalmat. Det er også ønskelig med større fokus på enkeltbrukere for å bistå til næringsutvikling på de enkelte bruk. Om ønskelig kan styringsgruppa komme med innspill til hvilke områder det behov for videre fokus og satsing på dersom en videreføring/nytt prosjekt er aktuelt. 5. Økonomi Tabell 7 viser budsjett og regnskap for hele prosjektperioden. Budsjettposten «drift av styringsgruppa» er ført under «Prosjektleder (løn + sos.utg. + kontor)». De grønne postene viser midler som er tildelt i tillegg til de opprinnelige budsjetterte midlene, og utgjør 231.295 kroner som har gått til konkrete tiltak. Per 1.11.15 står det igjen 470.500 kroner som ubrukt. Ut fra det budsjettet som ble lagt fra står det igjen 152.024 kroner per 1.11.15. 318.476 kroner er per 1.11.15 tilgjengelig til videre drift av prosjektet. Dette er tilstrekkelig med midler for å drifte videre i 6 måneder (ut april 2016), dvs to måneder etter planlagt avslutning som tilsvarer den tiden prosjektleder var sykemeldt høsten 2015. 8
Tabell 7. Økonomisk oversikt med budsjett og regnskap for hvert år (i kroner). Markert i grønt: midler det ikke ble budsjettert for. Budsjett Regnskap Budsjett Finansierer Hele prosjektperioden 2013 2014 t.o.m. 01.11.2015 Sum Rest Regionrådet for Midt- Gudbrandsdal kr 1 800 000,00 kr 500 000,00 kr 500 000,00 kr 500 000,00 kr 1 500 000,00 kr 300 000,00 Bygdeutviklingsmiddel (Fylkesmannen i Oppland) kr 450 000,00 kr 150 000,00 kr 100 000,00 kr 87 500,00 kr 337 500,00 kr 112 500,00 Eigeninnsats kommunane, regionrådet, Fylkesmannen, 1 000 t 300 kr/t kr 300 000,00 kr 100 000,00 kr 100 000,00 kr 100 000,00 kr 300 000,00 kr - Fra forrige år kr 55 470,60 kr 108 380,92 kr 7 654,95 Fylkesmannen i Oppland Oppland Fylkeskommune, RULL-midler lokalmat kr 42 360,00 kr 42 360,00 BU-midler kr 30 000,00 kr 30 000,00 Grovfôrkurs kr 10 000,00 kr 10 000,00 Optimalt bruk av kunstgjødsel kr 16 584,00 kr 16 584,00 Skogdag kr 12 267,00 kr 20 584,00 kr 32 851,00 VOX kr 135 000,00 kr -67 000,00 kr 68 000,00 kr 50 000,00 Egenandel arrangement kr 6 500,00 kr 25 000,00 kr 31 500,00 kr 8 000,00 Sum eksterne midler kr 231 295,00 Sum kr 2 550 000,00 kr 811 970,60 kr 1 038 007,92 kr 690 322,95 kr 2 368 795,00 kr 470 500,00 9
Kostnadspost Hele prosjektperioden 2013 2014 t.o.m. 01.11.2015 Sum Rest Prosjektleder (løn + sos.utg. + kontor) = 600 pr år 3 år kr 1 800 000,00 kr 469 917,78 kr 553 233,72 kr 421 879,68 kr 1 445 031,18 kr 354 968,82 Innleid konsulent kr 150 000,00 kr 39 823,48 kr 211 278,35 kr 51 516,00 kr 302 617,83 kr -152 617,83 Arrangement (møte, fagturer m.m.) kr 150 000,00 kr 92 986,00 kr 147 442,79 kr 100 773,40 kr 341 202,19 kr -191 202,19 Drift av styringsgruppa kr 125 000,00 kr - kr - kr - kr - kr 125 000,00 Administrasjon, diverse kr 25 000,00 kr 862,42 kr 6 131,11 kr 117,31 kr 7 110,84 kr 17 889,16 Eigeninnsats kommunene, regionrådet, Fylkesmannen, 1 000 t 300 kr/t kr 300 000,00 kr 100 000,00 kr 100 000,00 kr 100 000,00 kr 300 000,00 kr - Sum kr 2 550 000,00 kr 703 589,68 kr 1 020 099,97 kr 674 286,39 kr 2 397 976,04 kr 152 023,96 Forventet tilgjengelige midler 1.11.15 kr 318 476,04 10