Alle henvendelser om tiltaksprogrammet kan rettes til: Vannregionmyndigheten for Vannregion Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 7468 Trondheim E-post: postmottak@fmst.no Merk gjerne e-posten med Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag. Tiltaksprogrammet er utarbeidet av Vannregionmyndigheten Trøndelag i samråd med Vannregionutvalget bestående av følgende organisasjoner: Vannregionmyndigheten /Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkeskommunene i Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag Fiskeridirektoratet region Trøndelag Kystverket Midt-Norge Mattilsynet NVE region Midt-Norge Statens Vegvesen region midt Bergvesenet Reindriftsforvaltningen Jernbaneverket Foto forside: Kulturlandskap på Byneset. Foto: Jan Habberstad Robåter ved Svean i Klæbu. Foto: Jan Habberstad Forvaltningsplanen gjelder for Vannregion Trøndelag og de delene av grensevassdragene i som drenerer fra Storlien til Stjørdalsvassdraget. Forvaltningsplanen for 2010-2015 har i første planperiode hatt fokus på vannområdene: Gaula Nidelva med tilløpselver nedstrøms Selbusjøen Foldafjorden Stjørdalsvassdraget Oversendt fylkestinget i Sør-Trøndelag for vedtak som regional plan 1. september 2009. For mer informasjon: Prosjektleder Jan Habberstad, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tlf. 73 19 90 06/ 73 19 92 24 Planprogrammet, vesentlige utfordringer, tiltaksanalyser og annen informasjon om helhetlig vannforvaltningen i vannregion Trøndelag finnes på www.vannportalen.no/trondelag For informasjon om EUs rammedirektiv for vann og forskrift om rammer for vannforvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå, se den sentrale nettsiden www.vannportalen.no. Refereres som: Vannregionmyndigheten Trøndelag, 2009. Tiltaksprogram for Sør-Trøndelag 2010-2015. Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 2
Forord Arbeidet med vanndirektivet skal sikre god økologisk tilstand i de aller fleste vannforekomster innen 2015. Dette gir stor mulighet for å oppnå et kvalitetsstempel for norske vannforekomster. Et slikt grønt kvalitetsstempel bør kunne utnyttes aktivt i markedsføring av og framtidig bruk av vannforekomstene. Den enestående posisjonen Norge har internasjonalt med mange og gode vannkilder, kan altså ytterligere styrkes gjennom arbeidet med vanndirektivet. Verdien av å produsere varer og tjenester med nærhet til en friskmeldt vannforekomst bør neppe undervurderes i framtida. Dette dokumentet utgjør tiltaksprogram for de to vannområdene Gaula og Nidelva i Sør- Trøndelag, Vannregion Trøndelag. Programmet er grunnlaget for tiltakene som er prioritert i forvaltningsplanen som skal vedtas av fylkeskommunen i regionen før de godkjennes av regjeringen. Et sammendrag av tiltaksprogrammet inngår i forvaltningsplanen, mens selve tiltaksprogrammet vil ha status som underlagsmateriale til forvaltningsplanen. Et sammendrag av tiltaksprogrammet foreligger som vedlegg til forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet bygger i stor grad på forslag fra vannregionmyndigheten. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet var på en bred høring i perioden jan-juni 2009. Etter høringsperioden er dokumentene bearbeidet av vannregionmyndigheten basert på de høringsinnspillene som kom forelå. Programmet er behandlet i Vannregionsutvalget, før det oversendes fylkeskommunen for vedtak. Forvaltningsplan med tiltaksprogram skal godkjennes av regjeringen innen utgangen av 2009 og planen er gjeldende fra 2010-2015. Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 3
INNHOLD FORORD. 3 1. INNLEDNING... 5 2. MYNDIGHETSANSVAR FOR GJENNOMFØRING AV TILTAK OG BEHOV FOR NYE VIRKEMIDLER 6 3. UTFORDRINGER OG MILJØPROBLEMER... 11 3.1 Overgjødsling (eutrofiering).. 11 3.1.1 Landbruk........13 3.1.2 Kommunalt avløp....17 3.1.3 Spredt avløp.....19 3. 1.4 Andre kilder til overgjødsling.. 21 3.2 Miljøgifter.22 3.3 Gruveforurensning..28 3.4 Fremmede og trua arter. 31 3.5 Fysiske inngrep 34 3.6 Andre miljøbelastninger utfordringer 39 4. MILJØMÅL OG UNNTAK 40 5. PRIORITERTE TILTAK INNEN HVERT VANNOMRÅDE...41 6. KOSTNADER..41 APPENDIKS 1. Matrisetabeller med forslag til tiltak for hver vannforekomst i vannområde Gaula og Nidelva (kommunevis) Klæbu kommune Trondheim kommune Melhus kommune Skaun kommune Midtre Gauldal kommune Holtålen kommune Rennebu kommune Røros kommune Malvik kommune 2. Matrisetabeller med forslag til tiltak for vannforekomst i Trondheim Havn (vannområde Nidelva) 3. Forslag til tiltaksanalyser for SMVF utarbeidet av NVE (februar 2009) 4. Forslag til tiltaksprogram for Trondheim kommune. Omfatter elver og vann i vannområdene Nidelva og Gaula. Versjon 2, 20.05.09 (Trondheim kommune). Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 4
1. INNLEDNING Noe av det mest sentrale med vannmiljøforvaltningen er å planlegge, og gjennomføre tiltak for å oppnå fastsatte miljømål. Intensjonen om god økologisk tilstand i alt vann innen utgangen av 2015 skal legges tilgrunn ved planlegging, prioritering og gjennomføring av tiltak. Hensikten med tiltaksprogrammet er å prioritere tiltak slik at miljømålene for vannforekomstene oppnås innen 2015, eller ved et senere tidspunkt dersom det er gitt utsatt frist for enkelte vannforekomster. Miljømålene skal fastsettes samtidig med dette tiltaksprogrammet. Tiltaksprogrammet er avgrenset til å gjelde vannforekomster som har risiko for å ikke oppnå god status i 2015 i vannområdene Gaula og Nidelva. Tiltaksprogrammet skal oppsummere alle relevante fastsatte tiltak og alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene i forvaltningsplanen. Det skal også fremgå av tiltaksprogrammet hvem som er tiltakshaver og hvilken myndighet som har ansvar for gjennomføring av tiltaket. Tiltaksprogrammet skal bygge på tiltaksanalyser dvs. en opplisting og faglig vurdering/ rangering av relevante tiltak i et avgrenset område, normalt et vannområde. Det vil normalt være en arbeidsgruppe (vannområdegruppe) knyttet til det enkelte vannområde som utarbeider tiltaksanalysen, som vil være et faglig innspill til arbeidet på vannregionnivå med å sette sammen et tiltaksprogram. Av tiltaksprogrammet fremgår det skisserte tiltak, og hvilken myndighet som har ansvaret for gjennomføringen. Tiltaksprogrammet er basert på regional og lokal kunnskap anvendt under utarbeidelsen av tiltaksanalyser/matriser i samråd med berørte kommuner, sektormyndigheter, næringsorganisasjoner, øvrige interesseorganisasjoner etc. samt sentrale myndigheter. Programmet inneholder en tematisk oversikt over miljøproblemer og det lister opp (prioriterte) tiltak i de ulike vannområdene. Ansvarlig for finansiering og praktisk gjennomføring av tiltakene er skissert i hvert enkelte tilfelle. Det er forsøkt beskrevet kostnader knyttet til tiltakene, men tallmaterialet er ikke fullstendige. Vannforskriften understreker at det er sektorene som innenfor sine ansvarsområder skal gjennomføre nødvendig tiltak for å bedre vannkvaliteten i de områdene hvor vannkvaliteten er dårlig. Behovet for tiltak innen de ulike sektorene og øvrig virksomhet i vannområdene må sammenlignes mhp forventet effekt, konsekvenser, kostnader og gjennomførbarhet. Med det som utgang må en se på muligheten for kombinasjoner av tiltak for ulike typer vannforekomster og deres avrenningsområder i vannforvaltningsområdene. En sentral del av tiltaksprogrammet er å avklare for hvilke vannforekomstene det er nødvendig å søke om fristutsettelse til 2021 med å nå miljømålene. En oversikt over kandidater til SMVF som det må søkes fristutsettelse foreligger i appendiks 5 i forvaltningsplanen. Vannregionmyndigheten har justert listen etter gjennomgang av høringsuttalelsene til forforvaltningsplanen og tiltaksprogrammene. Dette framkommer ved at listen er påført kommentarer, og ved at status i Vann-Nett er endret. Vannregionmyndigheten anbefaler å evaluere listen over kandidater til SMVF i en revisjon av tiltaksprogrammet i 2010. Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 5
Tiltaksprogrammet er en viktig premissleverandør for den regionale forvaltningsplanen. Et sammendrag av tiltaksprogrammet inngår i forvaltningsplanen, mens hele tiltaksdokumentet vil ha status som vedlegg til forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet skal revideres og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, men VRM anbefaler at programmet revideres allerede i 2010-2011. Tiltakene skal være operative senest tre år etter at forvaltningsplanen er vedtatt. Forvaltningsplan med tiltaksprogram og øvrige vedlegg er lagt ut på både Vannportalen/trondelag.no og nettsidene til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Av redigeringsmessige årsaker er tiltakene i Malvik som ligger i kystområdet til Stjørdalsvassdraget, omtalt i tiltaksmatrisen for Malvik kommune. Disse er appendiks til tiltaksprogrammet. 2. MYNDIGHETSANSVAR FOR GJENNOMFØRING AV TILTAK OG BEHOV FOR NYE VIRKEMIDLER Med virkemidler menes styringsredskaper av juridisk, økonomisk eller administrativ art som er nødvendig for å utløse og gjennomføre tiltak. Det er viktig at ambisiøse vannkvalitetsmål følges opp med ambisiøse virkemidler. Der hvor det mangler sentrale virkemidler for å kunne gjennomføre prioriterte tiltak blir dette synliggjort i dette tiltaksprogrammet. Mangel på virkemidler for å løse miljøutfordringene vil også bli presentert i forvaltningsplanen for hele vannregionen og vist regjeringen. Det forventes at viktige sentrale virkemidler knyttet til gjennomføringen vil bli utviklet i forbindelse med gjennomføringen av første forvaltningsplanperiode. Ulike virkemidler mhp. tiltak er skissert i kapittel 3 i dette tiltaksprogrammet. For mer detaljer og beskrivelse av de ulike tiltakene henvises det derfor til egne kapitler i dette dokumentet. I det følgende presenteres de ulike myndigheters ansvar for gjennomføring av tiltak og forslag til nye virkemidler. Regjeringen - Legge til rette for at de ulike sektormyndigheters oppgaver som listes opp under blir gjennomført (nye juridiske virkemidler, økte ressurser) - Arbeide for internasjonale avtaler på områder som reduserer belastningen på vassdragene - Innføre nasjonale reguleringer for å forby og begrense bruken av prioriterte miljøgifter (også internasjonalt) - Innføre prispolitikk for vannbruk - Gjennom budsjettbehandlingen sette av nok ressurser til å følge opp arbeidet med vanndirektivet, både organisatorisk og kunnskapsgrunnlag (overvåking med mer) - Gjennom jordbruksforhandlingene skaffe de nødvendige midler til Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Direktoratet for naturforvaltning - Kartlegge og iversette tiltak for å fjerne fremmede arter som belaster vannmiljøet - Få på plass og drifte basisovervåking i vannforekomstene Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 6
- Følge opp vilkår i vassdragskonsesjoner innenfor sitt myndighetsområde - Sette av nødvendige midler til tilskudd til miljøtiltak i vassdrag Statens Forurensingstilsyn - Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser, tilsyn og pålegg etter forurensningsloven - Sørge for at forurensende virksomhet finansierer overvåking av resipientene - Kartlegge og øke kunnskapsgrunnlaget for begrensning av skader fra prioriterte stoffer - Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslipp av prioriterte stoffer - Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven - Gi pålegg om opprydding i forurenset grunn og sedimenter Norges Vassdrags og Energidirektorat I. Konsesjon a) etter vannressursloven - Vurdering av konsesjonsplikt - Vedtak om konsesjon til vassdragstiltak m/vilkår - Tidsbegrensing og revidering av konsesjon etter vannressursloven - Omgjøring av konsesjonsvilkår - Innkalling til konsesjonsbehandling, konsesjonsfrie og eldre tiltak - Fastsette kvalitetsmål - Gi pålegg om retting ved overtredelse av den lovfestede aktsomhetsplikten og forvalteransvaret - Kriterier i konsesjon for vannuttak over et vist nivå(inkl uttak av grunnvann) - Utsette konsesjonsbehandling i påvente av samlet planlegging i vassdraget b) etter vassdragsreguleringsloven - Hvilke tiltak faller innenfor loven om vassdragsreguleringer? - Vedtak om konsesjon til vassdragsreguleringsanlegg m/vilkår - Revisjon av reguleringskonsesjon - Fornyelse av reguleringskonsesjon II. Sikring av skade - Kreve sikringstiltak blant annet av hensyn til miljøet - Pålegge undersøkelsesplikt for konsekvensene av et tiltak - Iverksette akuttiltak i alvorlige faresituasjoner III. Nedlegging av vassdragsanlegg - Kreve nedlegging og opprydding IV. Gjennomføring av loven og vedtak i medhold av loven - Pålegg om retting der et tiltak eller en aktivitet er i strid med lovens bestemmelser - Iverksette tiltak dersom tiltakseier ikke gjør det V. Andre ordninger, myndigheter og lover - Ulike støtteordninger - Deler av vannresursloven hvor NVE ikke er vassdragsmyndighet - Innsigelsesrett mht. plan- og bygningsloven Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 7
Statens landbruksforvaltning - Prioritere fordelingen av SMIL midler slik at de fylkene som har størst behov for tiltak mot vannforurensing blir tilgodesett - Vurder innføring av krav om begrensning i fosforgjødsling på fosforrike areal - Vurdere behovet for virkemidler som er uavhengige av produksjonstilskuddet, for eksempel forskrifter under jordloven - Sørge for utarbeidelse av nye erosjorisikokart hvor endrede temperatur- og nedbørsforhold er innarbeidet Statens vegvesen - Kartlegge veianleggenes betydning for vannlevende organismer - Gjøre nødvendige tiltak for å redusere veianleggenes negative konsekvenser for vannlevende organismer - Etablere fangdammer og renseparker for å håndtere overvann/avrenning - Skaffe oversikt over sårbare vannforekomster i nærheten av veianlegg - Salte, drifte og vedlikeholde veiene på en måte som ikke skader vannmiljøet. - Sette av nødvendige midler til miljøtiltak i vassdrag i egne budsjetter. (Statens vegvesen har innarbeidet behov for investering til tiltak langs stamveger i Handlingsprogrammet 2010-2013 (NTP), finansiering av tiltak på dagens fylkesvegnett og de riksveger som overføres til fylkeskommunene etter forvaltningsreformen (1.1.2010) er fylkeskommunens ansvar). Jernbaneverket - Kartlegge jernbaneanleggenes betydning for vannlevende organismer - Gjøre nødvendige tiltak for å redusere jernbaneanleggenes negative konsekvenser for vannlevende organismer - Skaffe oversikt over sårbare vannforekomster i nærheten av jernbaneanlegg og vedlikeholde jernbaneanleggene på en måte som ikke skader vannmiljøet Sette av nødvendige midler til miljøtiltak i vassdrag i egne budsjetter Mattilsynet - Iversette tiltak for å begrense smittefare fra gyrodactilus salaris/lakselus - Øke fokus på bruk av plantevernmidler og spredning til vannforekomster - Øke fokus og innsats for å hindre innførsel og spredning av fremmede arter - Bekjempe fremmede arter som har store skadevirkninger på vassdragsmiljøet - Ha økt fokus på kvalitet og uttak av drikkevann Kystverket - Sørge for at havner og lignende gjør tiltak for å nå miljømålene - Få på plass regelverk som reduserer faren for skadevirkninger fra ballastvann - Sørge for tiltak mot forurensning fra skipsvrak Fylkesmannen - Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser, tilsyn og pålegg etter forurensningsloven - Revidere kommunale utslipptillatelser på avløpssektoren ved behov, tilsyn og kontroll - Følge opp nedlagte deponier med undersøkelser Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 8
- Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslipp av prioriterte stoffer - Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven - Gi pålegg om opprydding i forurenset grunn og sedimenter - Gi pålegg for å redusere sigevann og restutslipp fra fyllplasser - Utarbeide retningslinjer for dumping, mudring og utfylling - Innlemme krav om overvannshåndtering som en del av tillatelser etter forurensingsloven, kan være behov for rensekrav - Bruke RMP og andre tilskuddordninger aktivt for å stimulere tiltak i jordbruket for å redusere forurensing av vassdragene - Fordele kalkingsmidler til prosjekter som retter seg mot ivaretakelse av restbestander - Ha en strategi for å unngå å kalke naturlig sure vannforekomster - Legge til rette for gjenintroduksjon av arter som har blitt borte som følge av forsuring - Gjennom innspill og uttalelser til andre sektorers planer komme med innspill for å sikre nødvendige miljøhensyn i vassdragene - Bruke eget lovverk for å sikre gode levevilkår for fisk og andre vannlevende organismer - Legge større vekt på ivaretakelse av kantvegetasjon jfr. vannressursloven - Bruke tilskuddsordninger aktivt for å bedre leveforholdene for fisk og andre vannlevende organismer i vassdragene - Oppfølging av vilkår i vassdragskonsesjoner Kommunene - Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser, tilsyn og pålegg etter forurensningsloven - Jobbe aktivt og målrettet for å redusere utslipp fra kommunale avløpsanlegg (renseanlegg og avløpsnett) - Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å unngå miljøødeleggende inngrep i vassdrag - Være aktsom på risiko for påslipp av miljøgifter når det fastsettes krav til påslipp fra næringsvirksomhet, fylkesmannen er myndighet for evt. utslippstillatelse av prioriterte stoffer - Tilsyn og kontroll i bygg- og anleggsbransjen for å redusere utslipp av prioriterte stoffer - Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven - Innføre lokale forskrifter for å rydde opp i utilfredsstillende renseanlegg for spredt bebyggelse, tilsyn og kontroll - Sette krav om etablering av mottaksplasser for septik fra fritidsbåter i store båthavner - Øke andelen boliger knyttet til kommunalt nett - Sette krav om lokal overvannshåndtering i vedtak etter plan- og bygningsloven - Bruke plan- og bygningsloven for å hindre nye bekkelukinger og reetablere åpne vannveier - Oppfølging av konsesjonsfrie kraftverk etter bestemmelsen i plan- og bygningsloven - Kontrollere oppfølging av vilkår stilt i vedtak om tillatelse til bekkelukking iht. forurensningsforskriften kap.4 (om planeringsfelt) Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 9
- Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å fremme erosjonssikring av kanaler og bekkeløp, kan være aktuelt med SMIL midler - Ny forvaltning av kravet om behovstilpassing i forskrift om gjødselplanlegging - Gjøre vedtak om restriksjoner i bruk av organisk gjødsel hjemlet i forskrift om gjødslingsplanlegging og forskrift om organisk gjødsel - Følge opp forskrift om miljøplaner, kontroll, tilsyn og veiledning - Kontroll og tilsyn etter forskrift om organisk gjødsel for å avdekke punktutslipp. - Bruke SMIL midlene aktivt for å fremme tiltak for forurensing av vassdrag - Kartlegge lokalisering av nedgravde oljetanker, tilsyn og kontroll I vannforskriften 8 heter det at miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand i utgangspunktet skal nås innen 6 år etter at første forvaltningsplan har trådt i kraft, dvs. innen 2015. Dette krever en høy grad av oppslutning og stor gjennomføringskraft for alle nødvendige tiltak. Det må derfor forventes at alle virkemidler er på plass senest innen 2012. Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 10
3. UTFORDRINGER OG MILJØPROBLEMER Vassdragene Nidelva og Gaula er hovedsakelig belastet med tilførsler av næringssalter (fosfor og nitrogen), organisk stoff, partikler, bakterier samt tungmetaller og miljøgifter. Forurensingen kommer primært fra utslipp fra jordbruket, kommunale avløpsanlegg og spredt bebyggelse. Det er også tilførsler av fosfor og partikler fra naturlig erosjon og fra annen virksomhet i nedbørfeltet. I tillegg er det tilførsler av andre forurensninger fra veganlegg og annen næringsvirksomhet i nedbørfeltet. Dette kapittelet er en utdyping av de miljøutfordringene som er oppsummert i kapittel 4 i Forvaltningsplanen. Under følger en mer tematisk oppsummering av forurensningsbelastningene i vannområdene. I tabellene 1-7 presenteres aktuelle tiltak sektorvis. Det er gjort rede for juridiske og til en viss grad økonomiske virkemidler. De enkelte tiltaksalternativene er gitt fortløpende en egen tiltakskode. Tiltak med tiltakskode benyttes i matrisetabellene for den enkelte vannforekomst i de to vannområdene (jf. kapittel 5 og vedlegg 1, 2 og 3). Tabellene er ikke uttømmende så andre tiltak kan også være aktuelle. 3.1 Overgjødsling (eutrofiering) En betydelig del av tilførselen av næringsstoffene nitrogen og fosfor i vannområdene skriver seg fra menneskelig aktivitet som diffus avrenning fra jordbruk, samt avrenning fra spredt bebyggelse og fritidsboliger. Utfordringene i vannområdene med hensyn til overgjødslingsproblematikk kan knyttes til - stort omfang av bakkeplanerte arealer og hydrotekniske anlegg i dårlig forfatning - store arealer blir liggende blottlagte for erosjon over lengre tid uten at det er etablert tilstrekkelig med fangdammer, etc., ved utbygginger - økt erosjon fra ravineområdene og jordbruksarealer, også knyttet til hyppigere ras og flomsituasjoner, pga. klimaendringer Overgjødsling (eutrofiering) kan bla. gi fiskedød, ødelagte gyteområder og fravær av bunndyrsamfunn. Effekten og konsekvensen av næringstilførselen til vassdragene avhenger av mengde biologisk tilgjengelig næring, samt når på året næringstilførselen skjer. Dette vil variere veldig avhengig av type forurensingskilde. De viktigste kildene til tilførsler av fosfor er knyttet til avrenning og utslipp i landbruket og kloakkutslipp fra kommunale avløpsanlegg. I noen områder er også tilførslene fra boliger som ikke er knyttet til noe renseanlegg en stor kilde. Fosfortilførslene fra de to sektorene har ulik virkningsgrad på økosystemene i vassdragene. Mens mye av fosforet som stammer fra landbruket er knyttet til jordpartikler, er kloakktilførslene oppløst i vannet og på en form som er veldig lett tilgjengelig for algene. Det er vanlig å si at fosfor fra avløp er tre ganger så tilgjengelig for alger som fosfor bundet til jordpartikler, men dette varierer mye og alle tilførsler av fosfor til vassdrag med overgjødslingsproblemer er uheldig. Problemene som følger av store tilførsler av fosfor til vassdragene har vært kjent lenge, og i mange områder har man jobbet målrettet for å redusere dem. Det finnes mye kunnskap om både tiltak og effekter. Tiltak for å hindre jordtap og tilførsler fra naturlig erosjon gjennom f.eks. steinsetting av bunn og elvekanter er ikke vurdert, da naturlige erosjonsprosesser i ravinene må sies å være i tråd med ideen om god økologisk tilstand. Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 11
Overgjødsling er som nevnt en av hovedutfordringene i vannområdene. Total fosfor er en nøkkelparameter i Statens forurensningstilsyn, SFT sitt klassifiseringssystem fra 1997. I de lavereliggende og leirutsatte områdene i Trondheimsregionen antar en imidlertid at total fosfor også kan gjenspeile naturlig og bundet fosfor som følger med leirpartikler ut i bekkene. Undersøkelser foretatt av bla. Trondheim kommune gjennom biologiske undersøkelser, registreres det at høye verdier av total fosfor nødvendigvis ikke har medført forventet og påviselige forstyrrelser på økologisk tilstand. Mulige effekter på økologien vil være direkte koblet mot den bioaktive fraksjonen av fosfor; ortho-fosfat. Andelen ortho-fosfat av totalt fosformengde er derfor avgjørende for økologisk effekt. SFT sitt system anses som noe upresist i forhold til innhold av fosfor og konsekvenser av eutrofiering i vannforekomster som har høyt innhold av leire. Hver bekk må vurderes individuelt der nedbørfeltets karakteristiske trekk mht geologi og bonitet må vurderes nærmere. I påvente av utvikling av et nasjonalt verktøy har vannregionmyndigheten valgt å legge metodikk utarbeidet gjennom IKS- prosjektet til grunn for vurdering/ klassifisering av økologisk tilstand for fisk og bunndyr (jf. IKS-rapport oktober 2008). Verdier helt opp til 50 µg P/l kan være et realistisk miljømål for typiske leirbekker. I SFT sitt system tisvarer dette dårligste klasse (meget dårlig). NIVA har på oppdrag fra SFT utarbeidet forslag til naturtilstand og klassegrenser for fysiskkjemiske parametre i norske innsjøer og elver, inkludert leirvassdrag, samt forslag til nye kriterier og grenseverdier for egnethet for drikkevann, bading og jordvanning. Disse foreløpige grenseverdiene for fysisk-kjemiske og bakteriologiske parametre er et supplement til veilederen i økologisk klassifisering (jf. NIVA rapport l.nr. 5708-2008). Trondheim kommune sine allerede fastsatte miljømål stemmer godt overens med de grenseverdiene som NIVA har foreslått i nevnte rapport. Flere vannforekomster i Nidelva og i Gaulas kystfelt på Byneset som ligger under marin grense har naturlig høyt innhold av fosfor. I følge SFT sitt klassifiseringssystem har altså disse bekkene meget dårlig vannkvalitet mhp. fosfor. Likevel er laksefisk tilstede i mange av disse bekkene. Enkelte av bekkene viser små tegn på negative effekter av eutrofiering (eks. Leirelva, Trondheim). Det kan derfor være vanskelig å fastslå hvor stor grad av eutrofiering i vannforekomster som har høyt innhold av leire. I vannområde Gaula viser dataene at de fleste bekkene som drenerer landbruksarealer og bebyggelse er utsatt for tilførsel av næringssalter. Særlig utsatt er bekker på Byneset, som Ristbekken og Eggbekken, Søra, samt bekker i Melhus (Langbekken og Varmbubekken). Næringssaltinnholdet i samtlige av disse bekkene tilsvarer Meget dårlig vannkvalitet. Det er funnet lave verdier for fosfor og nitrogen i flere bekker bla. Gaua, Henda, Herjåa og Gynnilda. Felles for disse er at nedbørfeltene er lite preget av potensielle forurensningskilder. Måledataene indikerer at øvre deler av bekkene er mindre utsatt for tilførsler av næringssalter, og at vannkvaliteten er synes generelt å være tilfredsstillende. Målinger viser at de fleste bekkene i vannområde Nidelva har høyere konsentrasjoner av næringssalter enn det som er naturlig for denne vanntypen. Flertallet av bekkene har vannkvalitet karakterisert som Meget dårlig. Særlig er det utfordringer i Amundbekken og Osbekken. Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 12
3.1.1 Landbruk Jordbruksarealene i de nedre deler av vannområdene Gaula og Nidelva brukes hovedsakelig til kornproduksjon, men det er også en relativt stor andel som brukes til grasproduksjon. Jordbruksarealene i de nedre delene av vannområdene Gaula og Nidelva er av stor betydning for matproduksjonen i Sør-Trøndelag. Her er det gammel kulturmark med relativt høyt avlingspotensial, og der er også her vi finner størstedelen av arealene for kornproduksjon i fylket. I tillegg dyrkes det gras på store områder. Sett i lys av det økende behovet for produksjon av mat i verden er det av stor interesse at disse områdene holdes i produksjon, men at produksjonen foregår på en måte som fører til minst mulig forurensing av vannressurssene. Andelen kornareal av totalt fulldyrka jord var i 2007 73 % i Trondheim, 54 % i Melhus, 48 % i Skaun og 44 % i Klæbu. I de øvre delene er grasproduksjon dominerende arealbruk. Det har i de siste årene vært en betydelig strukturendring i husdyrproduksjonen. Antall gårdsbruk med melkeproduksjon har sunket betraktelig, men produksjonsvolumet er stort sett opprettholdt. Foretakene har fått stadig større produksjonsvolum, enten gjennom etablering av samdrift eller utvikling av enkeltbruk. Produksjon av fjørfekjøtt har økt betraktelig, særlig i kommunene Midtre Gauldal, Melhus og Holtålen (fig. 1). Figur 1. Kyllingfjøs Erosjon fra åpen åker er ei utfordring i deler av vannområdene Gaula og Nidelva. Mesteparten av arealene som egner seg for kornproduksjon ligger under marin grense, med næringsrik jord som til dels er utsatt for erosjon. For å unngå erosjon er det innført tilskudd for å stimulere til at jordarbeiding utsettes til våren. Håndtering og bruk av plantevernmidler har blitt atskillig bedre etter at ordningen med autorisasjonskravet ble innført i 1997. Bruken av plantevernmidler har også sunket betraktelig som følge av relativt høye kostnader og en dreining av salget mot lavdosemiddel. Et annet forhold som har betydning for Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 13
miljøbelastningen, er at miljøskadelige plantevernmidler er blitt erstatta med mindre skadelige midler. Det er gjennomført analyser av vannprøver fra fem grunnvannsbrønner i Melhus kommune i 2007, uten at det vart påvist forhøyede verdier av plantevernmidler. Føre var prinsippet taler likevel for at en prøver å finne alternative til kjemisk plantevern. Det er derfor innført tilskudd til ugrasharving av kornareal. Punktutslipp fra landbruket har minsket betraktelig de senere årene, men utslipp kan forekomme som følge av lekkasjer fra gjødsellager eller fra større innhengninger med husdyr, fra vaskevann eller mjølkeromsutslipp eller silosaft som ikke håndteres forsvarlig. Det er store variasjoner for avrenning av jordpartikler og næringsstoffer fra dyrkajord. Faktorer som gjødslingspraksis, dreneringstilstand, hellningsforhold, jordart og agronomi spiller inn her. God agronomi vil medføre at næringsstoffer i større grad blir transportert vekk som avling, slik at de ikke renner av og havner i grunnvann eller vassdrag. Avrenning av næringsstoffer fra åkermark skjer hovedsakelig i forbindelse med pløying og/eller gjødsling om høsten, helst i sammenheng med mye nedbør eller snøsmelting (fig. 2). Figur 2. Avrenning fra dyrka mark Lekkasje av nitrogen og fosfor skjer både ved overflateavrenning og til grøfter og grunnvann. Jordbruksaktivitet er en betydelig bidragsyter med hensyn til utslipp av fosfor og nitrogen i vannområdene. Jordbruksdriften er særlig konsentrert til områdene Byneset, langs Børselva, Laugen og Vigda i Skaun og i hele Melhus i vannområde Gaula. I Nidelva er særlig Klæbu kommune og søndre deler av Trondheim brukt til aktiv jordbruksdrift. Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 14
I jordbruksområdene har det vært mye grøfting, kanalisering, bakkeplanering, bekkelukking osv. med sikte på å gi et grunnlag for effektiv jordbruksdrift. Effekten av kornproduksjon for grunnvann og vassdraget er avhengig av de hydrologiske forholdene i området. Faren med forurensing fra kornproduksjon har sammenheng med bruken av gjødsel og sprøytemiddel. For grunnvannet sin del kan nitrogengjødsel være problematisk og den vanligste årsaken til forurensing av grunnvann er ofte at forhøyede verdier av nitrat øker. For mye gjødsling i forhold til det plantene kan klare å ta opp (overgjødsling) kan føre til lekkasje av fosfor til vassdragene. Skogbruket påvirker i liten grad vannkvaliteten, men det kan for eksempel etter store flatehogster oppstå situasjoner med erosjon og forhøyede verdier av nitrogen i vassdrag. Virkemidlene innen landbruket utformes gjennom jordbruksforhandlingene. Staten forhandler der med avtalepartene i jordbruket (Bondelaget og Bonde- og småbrukerlaget). Fylkesmennenes landbruksavdeling gir innspill til Statens landbruksforvaltning (SLF) og LMD på temaer Fylkesmannen mener bør være en del av forhandlingene herunder forslag til forbedringer, forslag til nye tiltak osv. SLF og LMD avgjør hva som skal bringes inn i forhandlingene, og resultatet av forhandlingene er det LMD og avtalepartene som avgjør. Aktuelle tiltak innen landbrukssektoren er summert opp i tabell 1. Tab. 1 Tiltak og virkemidler mot påvirkninger fra landbruket. JURIDISKE ADMINISTRATIVE TILTAK VIRKEMIDLER VIRKEMIDLER A. Tiltak for å redusere avrenning og erosjon Endret jordarbeiding (i stubb) på åpenåkerareal (avhengig av erosjonsrisiko) Direktesådd høstkorn Fangvekster på åkerarealer Omlegging fra kornproduksjon til gras- eller skogproduksjon på de mest erosjonsutsatte arealene/ Bruk av flerårig eng i vekstskifte Vegetasjonsbelter mellom vassdrag og åpenåker Permanent grasdekke i vannveier FM kan innføre forskrift om bestemte jordarbeidings rutiner med hjemmel i forskrift om produksjonstilskudd Vannressursloven (FM) Plan- og bygningsloven (Kommunen) Veiledning og dialog Veiledning og dialog Kommunen bistår i avtaler om bortleie av jord til eng. Avtaler om skifte i produksjoner (vekstskifte) Veiledning og dialog Veiledning og dialog ØKONOMISKE VIRKEMIDLER Miljøtilskudd til jordbruket i Sør- Trøndelag Miljøtilskudd til jordbruket i Sør- Trøndelag Miljøtilskudd til jordbruket i Sør- Trøndelag SMIL-midler til skjøtsel og/eller reetablering Miljøtilskudd til jordbruket i Sør- Trøndelag TILTAKS- KODE A1 A2 A3 A4 A5 A6 Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 15
Grasdekte buffersoner langs vassdrag Oppgradering av hydrotekniske anlegg - avskjæringsgrøfter - overvannskummer - lukka grøfter Forur. forskriften kap. 4 (planeringsfelt) med tekniske retningslinjer (Kommunen) Evt vilkår i vedtak om lukking av bekker (kommunen) Veiledning og dialog Veiledning til kommunene TA 1802 Veiledning og dialog Miljøtilskudd til jordbruket i Sør- Trøndelag Mulig støtte gjennom SMIL A7 A8 B. Tiltak for å redusere tilførsel av fosfor og nitrogen i jorda Miljøtilpassa/ redusert gjødsling Forskrift om gjødselplanlegging (Kommunen) Nasjonale gjødselnormer Veiledning B1 Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel Bruk av avløpsslam og kjøttbeinmel C. Rensetiltak Etablere fangdammer og rensetiltak i grøft/bekkeløp D. Andre aktuelle tiltak Forebygge og stanse punktutslipp Rydde søppel Utbedre kulverter og andre Forskrift om gjødselplanlegging (Kommunen) Gjødselvareforskrifte n (Mattilsynet/ Kommunen) Forskrift om gjødselplanlegging (Kommunen) Gjødselvareforskrifte n (Mattilsynet/ Kommunen) Vannressursloven (NVE) Gjødselvareforskrifte n (Kommunen) Forurensningsloven (Kommune) Vannresurssloven (NVE) og Laks- og - Nasjonale gjødslingsnormer - Dialog og veiledning - Avtaler med enkeltbruk om transport av gjødsel ut av spesielt sårbare nedbørsfelt - Nasjonale gjødslingsnormer - Dialog og veiledning Veiledning Avtaler Kontroll og tilsyn. Veiledning og dialog Veiledning til kommunene (forsøpling og avfallsopprydding, TA 1713/2000) Veiledning og dialog SMIL-midler (investeringsstøtte på 70%) Tilleggskostnader ved utforming som styrker biologisk mangfold kan dekkes 100% Kan støtte oppgraderingstiltak gjennom SMILmidler B2 B3 C1 D1 D2 D3 Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 16
vandringshindre som følge av tekniske anlegg i jord- og skogbruk Etablere leplanting/miljøpla ntinger med sikte på å unngå vinderosjon. innlandsfiskeloven (FM) Veiledning og dialog D4 3.1.2 Kommunalt avløp Forurensning gjennom kloakkavløp kan skape uakseptable hygieniske forhold. Høye konsentrasjoner av bakterier har ikke direkte effekt på den økologiske tilstanden i vassdraget, men måling av bakteriologisk vannkvalitet indikerer om det er knyttet vesentlig kloakk eller landbruksforurensning til vannforekomsten. Høy konsentrasjon med bakterier gir uhygieniske forhold og gjør vassdrag uegnet til en del bruksformål, som friluftsbad og jordbruksvanning. I vannområdet Nidelva utgjør Trondheim by den største befolkningsandelen. X% er tilknyttet det kommunale kloakkledningssystemet mens andelen spredt bebyggelse utgjør x%. Avløpet fra kloakk føres til dyputslipp i Trondheim havn, og belaster Nidelva periodevis ved overløp, samt ved generelle lekkasjer og feilkoblinger. For øvrig bosetninger som i Klæbu er det tilrettelagt for lokale avløpsløsninger. I Klæbu kommune føres det meste av avløpsvannet fra Klæbu sentrum og områdene rundt sentrum og til Ostangen renseanlegg. Utover dette har Klæbu kommune flere mindre kommunale avløpsrenseanlegg. Kommunen har i senere år satset sterkt på avskjærende tiltak og samling av avløp fra spredt bebyggelse. Største delen av avløpsvannet i de større sentrumsområdene i de berørte kommunen i vannområde Gaula er knyttet til kommunalt nett (fig. 3). Renseanleggene har utslipp enten til Gaula direkte eller via mindre sidebekker. Også i vannområde Gaula er andelen spredt boligbygging høy. Flere av de involverte kommunene har iverksatt arbeid med opprydding og avkloakkering av flere områder med bebyggelse. I Skaun kommune er det vurdert etablering av to nye avløpsrenseanlegg i Børsa og Buvika. Melhus kommune vurder bygging av et nytt avløpsanlegg som skal erstatte dagens Varmbo renseanlegg. Alternativt vil avløpsvannet overføres til Høvringen avløpsrenseanlegg i Trondheim. I tillegg til de tiltakene som er beskrevet i tabell 2 foregår det kontinuerlig en utskifting av ledningsnett i de ulike kommunene og noen av kommunene har planer om å oppgradere/nedlegge sine renseanlegg. Det foregår nå en kartlegging av statusen til de hydrotekniske anleggene i nedbørfeltet og en beregning av effekten og kostnadene og oppgradere disse. Dette kan gi en annen rangering av tiltakene, vurdert ut fra kostnadseffektivitet. Det er påvist særlig høyt bakterietall i Søra, Uglabekken og Heimdalsbekken i vannområde Nidelva og Eggbekken i vannområde Gaula er periodevis utsatt for høye bakterietall. Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 17
Figur 3. Ålen avløpsrenseanlegg. Målinger viser at bakterienivåene varierer mye gjennom året (jf. IKS-prosjektet). Flere bekker synes imidlertid å ha stabil og gunstig bakteriologisk vannkvalitet. Her nevnes Litjelva i vannområde Nidelv og bekkene Henda, Gaua, Herjåa, Gynnilda og Klefstadbekken i vannområde Gaula. Tilsig fra avløpsvann er hovedårsaken til forurensning av grunnvann i bebygde områder. Lekkasje til grunnvannet kan forårsake for eksempel sjukdommer forårsaka av mikrober som havner i grunnvannet med oppholdstider på flere måneder. Det er også fare for avsig til grunnvannet fra avløpsnett som er i dårlig forfatning og ved at det ikke eksisterer tilfredsstillende avløpsrensing. Utenfor bebyggelsen finns det normalt sett ikke avløpsnett, mens det her benyttes infiltrasjon i stedegne masser eller andre separat avløpsløsninger for eksempel minirenseanlegg. Flere steder i Gaula er det grusmasser med meget god infiltrasjonsevne. Flere registrerte grunnvannsforekomster er enten i drift som kilder til grunnvannsforsyning, eller potensielt viktige framtidige forsyningskilder. Det gjelder å unngå skadelig påvirkning av disse. 3.1.3 Spredt avløp Antall fritidsboliger i Trøndelag har økt betraktelig de senere år på lik linje med trenden på landsbasis. Kravene til sanitær standard og boflate har økt betydelig de siste 10 20 årene. I mange områder er det også en økt bruk av fritidsboligene. Hyttene som bygges har innlagt vann til vask og dusj, og flere ønsker oppgradering av standarden på eldre hytter. Dette betyr at de også har et utslipp av forurenset gråvann. Den alt overveiende smitterisikoen er knyttet til svartvannet, selv om det også i gråvannet kan finnes et høyt innhold av Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 18
sykdomsfremkallende bakterier foruten organisk stoff. Der et større antall hytter leder urenset avløpsvann til overflatevann, feks. en liten innsjø, kan det medføre algevekst med økt eutrofiering, oksygensvikt i vannet og eventuelt fiskedød foruten estetiske ulemper. Biologiske toaletter er et alternativ til oppsamling i tanker og transport til behandlingsanlegg. I forhold til fare for vannforurensninger er det miljømessig svært fordelaktig dersom en kan unngå å bruke vann som transportmedium for toalettavfall. Enkelte kommuner som Melhus og Klæbu har utarbeidet og fastsatt lokal forskrift som et virkemiddel for å rydde opp i spredt avløp. Hensikten er å ivareta vannkvaliteten i vannforekomstene samt forbedre vannkvaliteten der den er vurdert til å være dårlig. Lokale forskrift er et er et egnet verktøy for å ivareta både miljøhensyn og brukerinteresser i vassdragene. Det er kun i få tilfeller vurdert vannforekomster med påvirkning fra fritidsbebyggelse. Et viktig tiltak i sammenheng vil være kontroll og fornying av sandfilteranlegg. Tab. 2 Tiltak og virkemidler mot overgjødsling fra avløpsfeltet. JURIDISKE ADMINISTRATIVE TILTAK VIRKEMIDLER VIRKEMIDLER E. Kommunalt avløpsnett Sanering av eldre avløpsnett og områder med feilkoplinger. Forur.sforskriften kap. 13 og 14 (Kommunen kap 13, FM kap. 14) Utslippstillatelser Kommunale krav til egen virksomhet ØKONOMISKE VIRKEMIDLER TILTAKS- KODE E1 Redusere/stanse innlekking av fremmedvann Oppgradering/ rehabilitering av kommunale renseanlegg Felles standard for utforming av nye avløpsnett m.v. Systematisk tilsyn og oppfølging av kommunalt avløpsnett Tiltak på ledningsnett og renseanlegg mhp konsekvenser av klimaendringer Bygging av fordrøyningsbasse ng for overløpsutslipp Plan- og bygningsloven Forur.forskriften kap. 13 og 14 (Kommunen kap 13, FM kap. 14) Internkontroll forskriften jf. Forur.forskriftens kap. 13 og 14 (Kommunen kap 13, FM kap 14) Forur.forskriften kap. 13 og 14 (Kommunen kap 13, FM kap. 14) Forur.forskriftens kap. 13 og 14 (Kommunen kap 13, FM kap 14) Utslippstillatelser Tilgjengelig mal for VA-norm Kommunens egne krav til egen virksomhet (vannmiljøplaner, hovedplan avløp og lignende.) Utslippstillatelser Kommunens egne krav til egen virksomhet (vannmiljøplaner, hovedplan avløp og lignende.) Utslippstillatelser Kommunale krav til egen virksomhet E2 E3 E4 E5 E6 Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 19
Infiltrasjon og/eller rensing av overvann i dammer Forur.forskriftens kap. 13 og 14 (Kommunen kap 13, FM kap 14) Utslippstillatelser Kommunale krav til egen virksomhet E7 F. Spredt avløp (private avløpsanlegg) Oppgradering av anlegg med utilfredsstillende rensegrad Tilsyn/kontroll med private anlegg Tilsyn/kontroll med private ledningsnett Øke antall abonnenter knyttet til kommunalt avløpsanlegg Etablering av nye renseanlegg Forurensningsloven, Forurensningsforskrif ten kap 12 (Kommunen) Lokale forskrifter (Kommunen) Forurensingsforskrift en kap. 12 og 13 (Kommunen) Plan- og bygningsloven (Kommunen) Forurensningsloven, Plan- og bygningsloven (Kommunen) Forurensingsforskrift en kap. 12 og 13, Plan- og bygningsloven (Kommunen) Utslippstillatelser Krav om sanering av avløp Krav om søknad om utslippstillatelse Utslippstillatelser Lokale forskrifter Kommunens krav til egen virksomhet (vannmiljøplaner, hovedplan avløp og lignende.) Kommunens krav til egen virksomhet (vannmiljøplaner, hovedplan avløp og lignende.) Kommunens krav til egen virksomhet Utslippstillatelser Lokale forskrifter Kommunens krav til egen virksomhet (vannmiljøplaner, hovedplan avløp og lignende.) F1 F2 F3 F4 F5 G. Tiltak mot forurensning fra tette flater Samle/rense avrenning fra tette flater Renstiltak mhp overvann i tettsteder/byer Plan- og bygningsloven (overvannshåndtering ) (Kommunen) Forurensingsloven (FM og kommunen) Vurdering av planer, søknader etc. Kommunens krav til egen virksomhet (vannmiljøplaner, hovedplan avløp og lignende.) Kommunens krav til egen virksomhet (vannmiljøplaner, hovedplan avløp og lignende.) Utslippstillatelser G1 G2 Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 20
3.1.4 Andre kilder til overgjødsling I tillegg til landbruk og avløpssektoren er det mange andre kilder til tilførsel av næringsstoff til vassdragene. Hovedsakelig dreier det seg tiltak for å redusere tilførsler av jord- og leirpartikler knyttet til flom og erosjon, utslipp av avløpsvann fra fritidsbåter, avsig fra deponier. (fig. 4). Denne siste gruppen tiltak er ikke rettet mot å redusere tilførslene, men å redusere de negative konsekvensene av overgjødsling. Aktuelle tiltak er skissert i tabell 3. Figur 4. I flere områder er tilliggende areal langs vassdragene flomutsatt i perioder av året, her vist ved Børselva i Skaun. Tab. 3 Tiltak og virkemidler mot overgjødsling fra andre kilder. JURIDISKE ADMINISTRATIVE TILTAK VIRKEMIDLER VIRKEMIDLER H. Tiltak for å redusere tilførsel av næringsstoffer til vassdrag Erosjonssikring/ steinsetting av kanaler og bekkeløp Redusere fare for flom/ oversvømmelse på dyrka mark pga regulering Redusere fare for flom/ oversvømmelse på dyrka mark Vannressursloven (FM og NVE) Plan- og bygningsloven (Kommunen) Vassdragsregulerings -loven Vannressursloven (NVE) Vurderes gjennom kommunal planbehandling Dialog med rettighetshaver Dialog med rettighetshaver Dialog med rettighetshaver ØKONOMISKE VIRKEMIDLER TILTAKS- KODE H1 H2 H3 Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 21
Åpne tidligere gjenlagte bekker, remeandrering på kanaliserte strekninger Vannressursloven (FM og NVE), Planog bygningsloven (Kommunen) Vektlegges gjennom kommunal planbehandling Dialog med rettighetshaver Mulig støtte gjennom SMIL H4 3.2 Miljøgifter Vannforskriften stiller konkrete krav om at nødvendige tiltak med sikte på gradvis reduksjon eventuelt opphør av utslipp av prioriterte stoffer til vann skal vektlegges. Tilsvarende skal det gjennomføres tiltak med sikte på å stanse utslippene av farlige stoffer til vann. Vanndirektivets liste over prioriterte miljøgifter omfatter 33 konkrete stoffer/stoffgrupper der utslipp skal reduseres vesentlig innen konkrete frister. Det er viktig at det arbeides videre med å begrense utslippene av de prioriterte stoffene siden det er knyttet miljørisiko til stoffene. Dette gjør det viktig å forhindre at disse tilføres vannmiljøet og avløpsslam. Hovedregelen er at selv om det påvises lave konsentrasjoner i vassdrag og sjø, stilles det strenge krav til utslipp av miljøgifter uavhengig av tilstand og hvilken resipient utslippene går til. Konsekvensene kan bli så alvorlige at det er nødvendig å ha fortsatt høye ambisjoner på dette feltet. Industri Industrien var tidligere den største kilden til utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer gjennom produksjonsprosesser. I dag er fokuset på utslipp fra små virksomheter og diffuse utslipp. Statlige myndigheters arbeid med miljøgifter dreier seg stort sett om en mer restriktiv holdning til bruk av de farligste stoffene i produkter. Å forby eller begrense bruk av de farligste kjemikaliene gjennom nasjonale reguleringer og internasjonale avtaler vil bli svært viktig fremover. Derved vil man få mindre helse- og miljøfarlige stoffer i produkter, i produksjonen og i avfallet. Bidrag fra bruk av kjemiske plantevernmidler i landbruket, samt bidrag fra tette flater i urbane områder og biltrafikk utgjør viktige kilder som det må fokuseres på. For kommunene og Fylkesmannen vil oppgavene fremover være å identifisere kildene og å hindre utslipp. Kommunene kan gjennom påslippsavtaler regulere hva som slippes inn på det kommunale avløpsnettet, vurdert ut fra driftsforhold, krav til slamkvaliteten og krav til utslippene fra de kommunale renseanleggene. Fylkesmannen/SFT har ansvar for å sette utslippskrav til de kommunale/interkommunale renseanleggene, samt til næringsvirksomheter som har utslipp direkte til resipienten. Det er også viktig at man får kartlagt eventuelle virksomheter som lagrer farlige kjemikalier og avfall og som kan representere en risiko for uhellsutslipp. Kommunen må ha fokus på totalutslipp, ikke bare oljeutslipp fra bensinstasjoner, vaskehaller og verksteder som de er myndighet for. Under er det listet opp aktuelle bedrifter med utslipp til vannforekomster i de fire vannområdene med risiko eller mulig- risiko (jf. tabell 4). Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 22
Tab. 4. Industribedrifter med utslipp til vannforekomster med risiko/mulig risiko. Virksomhet Bransjetype Type utslipp (stoffer) Berørt vannforekomst Avvinor Trondheim Lufthavn Værnes Stav Metall AS Glen Dimplex Nordic AS Miljøtek Hasopor AS, Meråker Eidsmo Slakteri/ Melhus Norsk Kylling/ Midtre Gauldal NorTekstil/ Midtre Gauldal Hugaas Rugeri/Midtre Gauldal Veolia Miljø/ Melhus Asfaltverk Frøsetøran*/ Midtre Gauldal Risiko/ mulig risiko Risiko VANNOMRÅDE STJØRDALSVASSDRAGET Avisning av rullebane og fly Overflatebeh. metall/ galvano Overflatebeh. el-artikler/ galvano Lager isolasjonsma t. av Hgholdige lysstoffrør/ glass Slakteri Slakteri Vaskeri Rugeri Avfallsanlegg Asfaltverk Formeat (bane), glykol (flyavisning) Cr, Ni, Zn, Cu og CN Zn, P, Fe, skjæreolje VANNOMRÅDE FOLLAFJORDEN Moen Slipp AS Skipsverft Zn, Cu, spillolje Kolvereidvågen Stjørdalselva, gammelt elveleie Stjørdalsfjorden Stjørdalsfjorden Kandidat til SMVF Kandidat til SMVF Kandidat til SMVF Ansvarlig mynd./ utslippstill. FMNT (JA) FMNT (JA) FMNT (utslippstill. med påslipp til kommunalt nett) FMNT (utslippstill. med påslipp til kommunalt nett) Hg Stjørdalselva Ingen risiko SFT (JA) VANNOMRÅDE GAULA Organisk stoff, (fett), SS, ph, næringssalter, Organisk stoff, (fett), SS, ph næringssalter, Organisk stoff, SS, ph, næringssalter Organisk stoff, SS, ph, næringssalter PAH, olje, tungmetaller Gaula Mulig risiko FMST (JA) Gaula/ Enganbekken Mulig risiko FMST (JA) Bua/Gaula Mulig risiko FMST (JA) Haukdøla Risiko FMST (JA) Lundesokna/ Mulig risiko SFT (JA) Gaula Olje Gaula Mulig risiko FMST (JA)* Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 23
VANNOMRÅDE NIDELVA Forset Pukk-verk/ Partikler/ Nidelva Risiko FMST (JA) Grus/Klæbu Slammottak? Evt.organisk stoff, bakterier næringssalter, Lia Pukkverk Pukkverk Partikler, olje Eklesbekken/ Risiko FMST (JA) Nidelva Nordre avlastningsveg Anleggsvirk somhet Partikler, tungemtaller, Nidelva/ Ilabassenget/ Risiko FMST (JA) SINTEF Brannlaboratorium olje Oljeforurenset vann PAN Landskap Slammottak Organisk stoff, næringssalter, partikler, bakterier Brattøra Nidelva Risiko FMST (JA) Nidelva/ Eklesbekken *) Har hatt 3 midlertidige tillatelser siden 2003, siste fram til 2009, muligheter for ny drift Risiko FMST (JA) Deponier Gamle nedlagte kommunale fyllinger og deponier for forurensede masser er potensielle kilder for tilførsler av tungmetaller og andre miljøgifter. Det er viktig at disse blir kartlagt og at nødvendige tiltak blir gjennomført. I vannområdene Gaula og Nidelva er det flere aktive deponier som mottar kommunalt avfall foruten flere nedlagte deponier. På avfallsdeponiene havner de fleste produkter som menneskene har produsert. Mange av disse produktene inneholder kjemiske stoffer som gir opphav til miljøproblemer ved deponering. I deponiet vil det skje en nedbrytning og omdanning av avfallet som forårsaker utslipp i form av gass og sigevann som dannes når regnvannet infiltrerer i avfallet. Det kan være organiske forbindelser, tungmetaller og næringssalter som lekker ut med sigevannet og forurenser overflatevann og grunnvann (fig. 5 og 6). Det er krav til miljøovervåkning av utslipp fra mange deponier. Analyseprogrammene omfatter kun en begrenset andel av skadelige forbindelsene som kan finnes i sigevannet. Det er også begrenset kunnskap om deponienes levetid med hensyn til utslipp. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil fremover følge opp aktuelle deponier og fyllinger med de berørte kommunen gjennom egne pålegg om kartlegging og avklaring av forurensningstilstanden ved de enkelte deponiene. Prøvetaking av oppsamlet sigevann og diffus avrenning til grunnvann må foretas. Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag 24