Handlingsprogram 2013 og årsrapport 2012

Transkript

1 Handlingsprogram 2013 og årsrapport 2012 Forvaltningsplan Glomma/ Indre Oslofjord

2 Vannregion Glomma dekker store deler av Østlandet, 101 r og 9 fylker. Vannregion Glomma strekker seg fra Glommas kilder nord for Aursunden i Sør-Trøndelag, til utløpet i Fredrikstad i Østfold. Regionen omfatter også de områdene som drenerer til Glomma og Indre Oslofjord, grensevassdragene, vassdragene øst for Oslofjorden og Hurumlandet i Buskerud fylke, kystområdene i Indre Oslofjord og langs Østfoldskjærgården. Vannregionen er inndelt i tretten vannområder og et prosjektområde for Ytre Oslofjord. Vannregionmyndigheten for Vannregion Glomma er Østfold fylkes. Kontakt Vannregion Glomma Østfold fylkes Postboks Sarpsborg E-post: Sentralpost@ostfoldfk.no Mer informasjon på: 2 Handlingsprogram 2013 og årsrapport 2012 Vannregion Glomma

3 Tiltak for godt vannmiljø Forvaltningsplanen ligger til grunn for regionale myndigheters virksomhet og for statlig planlegging og gjelder for perioden Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet følges opp av Vannregion Glomma i et årlig handlingsprogram. I år har vi laget et felles dokument for handlingsprogram og årsrapport for å se gjennomførte og planlagte tiltak i sammenheng. Vi startet på denne prosessen i forbindelse med Handlingsprogrammet for Rapporten omfatter de åtte prioriterte vannområdene eller delvannområdene: Enningdalsvassdraget Haldenvassdraget Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa) Bunnefjorden med vassdrag (Pura) Leira Lysakerelva Hunnselva Femund-/Trysilvassdraget og Røgden. Styringsgruppen for vannregion Glomma behandler rapporten i møte 24. mai Handlingsprogrammet og årsrapporten skal behandles i Akershus, Buskerud, Hedmark Oppland, Østfold fylkesr og Oslo i juni. Handlingsprogrammet og årsrapporten er for øvrig lagt ut på og kan lastes ned. Samtidig med oppfølgingen av tiltaksprogrammet for gjeldende forvaltningsplan, er vi i gang med rullering av gjeldende forvaltningsplan. I 2012 er miljøtilstanden i kystvannet og vassdragene blitt kartlagt, og de viktigste utfordringene for å kunne oppnå et godt vannmiljø er belyst gjennom dokumentet Vesentlige Vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Glomma. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål danner grunnlag for vannområdenes tiltaksanalyser som gjennomføres i Vi vil for øvrig benytte anledningen til å takke alle som har bidratt med innspill til årets handlingsprogram og årsrapport. Vi retter også en takk til prosjektledere, fylkesr, Fylkesmenn og øvrige sektormyndigheter for deres arbeid gjennom året som har gått. Dette arbeidet utfordrer nettopp forvaltningen til å arbeide helhetlig, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Per Inge Bjerknes Leder Vannregion Glomma Sarpsborg Handlingsprogram 2013 og årsrapport 2012 Vannregion Glomma 3

4 Innhold Tiltak for godt vannmiljø... 3 Innhold Tiltaksgjennomføring 1. planperiode Tiltaksområder Tiltakskostnader Utfordringer Samhandling og prosess Vedlegg 1. Tiltakskostnader i vannområdene Vedlegg 2. Vannområder i planfase Vedlegg 3. Vannområdenes handlingsplaner Haldenvassdraget Enningdalsvassdraget Vansjø Hobølvassdraget (Mora) Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (Pura). 46 Leira Lysakerelva Hunnselva 75 Femund-/Trysilvassdraget og Røgden 82 4

5 1. Tiltaksgjennomføring 1. planperiode Handlingsprogrammet for vannregion Glomma 2013 er forvaltningsplanens 1 handlingsdel og bygger på tiltaksprogrammet til gjeldende forvaltningsplan for vannregion Glomma. Handlingsprogrammet gir en oversikt over prioriterte tiltak som sektormyndigheter og r skal gjennomføre i Tiltaksrapporteringen viser status for gjennomføring av tiltak i vedtatt tiltaksprogram i Det regionale tiltaksprogrammet omfatter tiltak som må gjennomføres for at miljømålene skal kunne nås innen utgangen av I tråd med vannforskriften 25 skal tiltakene være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, dvs. innen Handlingsprogrammet 2013 og årsrapporteringen (tiltaksrapporteringen) for 2012 er i år slått sammen til et dokument. Vi mener at dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere gjennomføringen av tiltak og oppfølging av gjeldende planer. Vannregionmyndighetene har innrapportert status for gjennomføring av tiltak til nasjonale myndigheter i november Hensikten med rapporteringen var å gi innspill til nasjonal midtveisrapportering om tiltaksgjennomføringen til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Rutinen med årlige handlingsprogram og årsrapporter for vannregionen lettet denne rapporteringen fordi det allerede var innhentet opplysninger om påløpte kostnader fra sektormyndigheter og r. Vannregion Glomma utarbeider årlige handlingsprogrammer og har årlige tiltaksrapporteringer. Vannregionmyndigheten i Glomma har derfor en god oversikt over tiltaksgjennomføringen i vannregionen. I det kombinerte handlingsprogrammet og årsrapport gis det en oversikt over kostnadene for tiltakene, også pr. tiltaksområde på vannområde og vannregionnivå. Dokumentet gir også en beskrivelse av utfordringer som må håndteres dersom miljømålene skal nås. Dokumentet omfatter de åtte vannområdene eller delvannområdene som inngår i forvaltningsplanen: Enningdalsvassdraget Haldenvassdraget Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa) Bunnefjorden med vassdrag (Pura) Leira Lysakerelva Hunnselva Femund-/Trysilvassdraget og Røgden Morsa og Haldenvassdraget er blant de nasjonalt prioriterte vassdragene som får midler over statsbudsjettet til miljøforbedringer. Det er kun tre vassdrag som har denne statusen. Samlet sett fikk Morsa og Haldenvassdraget tilsammen 6.5 mill. kr i Haldenvassdraget er forespeilt det samme beløpet i 2013 som i fjor, mens for Morsa er det forespeilte beløpet noe lavere. Disse vannområdene søker årlig KLIF 2 om midler til overvåking, innhenting av kunnskap, tiltak og til spredning av informasjon. 1 Forvaltningsplanen med tiltaksprogrammet for Glomma/Indre Oslofjord ble vedtatt fylkesvis som en regional plan etter plan og bygningslovens bestemmelser 8-4 høsten Forvaltningsplanen ble godkjent ved Kongelig resolusjon 11. juni Klif: Klima- og forurensningsdirektoratet 5

6 2. Tiltaksområder Handlingsplanene for vannområdene omfatter 7 tiltaksområder, inkludert andre tiltak. Under er det gitt en oppsummering av hovedtrekkene i handlingsplanene for det enkelte tiltaksområdet. Jordbruk Vannområdene i Akershus og Østfold har jordbruk som prioritert tiltaksområde. I Haldenvassdraget, Leira, Pura og Morsa er hovedmålet å redusere erosjon og avrenning av fosfor fra dyrka mark til vassdragene. For å nå dette målet, er det planlagt tiltak for å øke åkerarealet som overvintrer i stubb, anlegge grasdekte buffersoner og fangdammer, og utbedre hydrotekniske anlegg. Samtlige vannområder har fokus på avrenning og erosjon fra dyrka mark, og sju av åtte vannområder planlegger tiltak for å motvirke dette. Kommunalt avløp Alle vannområdene skal gjennomføre tiltak for å begrense utslipp fra kommunale avløpsanlegg. Det satses på rehabilitering og utbedring av ledningsnettet, samt å oppgradere og øke kapasiteten på eksisterende renseanlegg. Nedleggelse av eksisterende renseanlegg og overføring til nye anlegg er også aktuelle tiltak. Spredt avløp Avløp fra spredt bebyggelse er også et prioritert tiltaksområde. I flere vannområder er det vedtatt lokale forskrifter for opprydding i slike avløp. Dette følges opp i de fleste ne gjennom pålegg om oppgradering av egne avløpsløsninger eller påkobling til kommunalt nett. Enkelte vannområder, som Morsa, er i sluttfasen, mens andre vannområder er i startfasen med oppgradering av anlegg og har få som er satt i drift. Forsuring Tiltak rettet mot forsuring er begrenset til kalking for å opprettholde tilstanden i innsjøer og tilførselsbekker i forsuringsutsatte områder. Sju av åtte vannområder har kalkingsprogrammer som videreføres og har pågått over flere år. Vassdragstiltak: Biotoptiltak og hydromorfologi Tiltaksområdet omfatter biologiske, fysiske og hydrologiske tiltak i vassdragene. I de fleste vannområdene satses det på: Forbedringstiltak for fiskebestander og andre sårbare arter. Tiltak for å gjenskape egnede vegetasjonsbelter langs vassdragene. Slike tiltak kan også redusere avrenningen fra dyrka mark og utglidninger i elveløp. (Viktige tiltak for Haldenvassdraget, Leira og Hunnselva). Tiltak rettet mot konsekvensene av endret vannføring og manøvrering av regulerte vassdrag. Hensikten er enten å dempe flommer og motvirke oversvømmelser eller sikre tilstrekkelig minstevannføring for å bevare økosystemer. I Røgden ble det i 2012 igangsatt en prosess for å revidere konsesjonsvilkårene for kraftproduksjon. Fylkesmannen i Oppland har startet opp prosessen for revisjon av manøvreringsreglementet for to av kraftverkene i Hunnselva. Prosjektet med å gjeninnføre Vänerlaks startet opp i Femund-/ Trysilvassdraget i Det er et er flerårig EU-prosjekt og har en kostnadsramme på i overkant av 30 millioner kroner. 6

7 Miljøgifter, inkludert kartlegging og overvåking I fem av vannområdene er det gjennomført kartlegging knyttet til miljøgifter, og for tre av vannområdene videreføres kartleggingen i Foruten å følge utviklingen, er hensikten å øke kunnskapsgrunnlaget for å kunne vurdere om miljømålene kan nås. Hunnselva: Utlekking av miljøgifter fra landfyllinger, industriutslipp og nedlagte gruver. Overvåkingen videreføres i Haldenvassdraget: Kartlegging av miljøgifter fra kilder og utlekking fra sedimenter i Iddefjorden. Kartleggingen videreføres i Pura: Sammenstilling av data for miljøgifter i sjøsedimenter - kan utvide kan utvides til overvann, overløp, avrenning fra tette flater m.m.. Prosjektet videreføres i Leira: Undersøkelser av metylkvikksølv i fisk og utlekking fra fyllinger. Undersøkelsen er gjennomført. Morsa: Kartlegging av kilder som lekker miljøgifter til elv og bekk og som forårsaker forurensede sedimenter i Mossesundet. Kartleggingen rapporteres i Lysakerelva Det planlagte miljøgiftprosjektet er utsatt og starter trolig i Kartleggingen av den økologiske tilstanden i Lysakerelva ble fulgt opp med biologisk overvåking i Overvåkingen videreføres i 2013 og inkluderer miljøgifter. Pura har kvalitetssikret grunnlagsdataene fra tiltaksanalysen og testet forskjellige modeller for tilførselsberegninger for jordbruksavrenning i 2012/2013. Resultatene rapporteres i Resultatene har kommet de øvrige vannområdene til gode og legger grunnlaget for tilførselsberegninger for vannregion Glomma. Andre tiltak For Lysakerelva er det utarbeidet en delplan hvor man forsøker å sikre de viktigste naturområdene og kulturlandskapene langs vassdraget. Planen er foreløpig ikke vedtatt. I Haldenvassdraget ble det i 2012 satt i gang opprydning i forsøpling og skipsvrak. Tiltaket videreføres i Arbeidet med utarbeiding av retningslinjer for dumping, mudring og utfyllinger i Iddefjorden er ikke igangsatt. 3. Tiltakskostnader I dette kapittelet blir planlagte og akkumulerte kostnader sett i forhold til beregnede kostnader i tiltaksanalysene 3 da det gir indikasjoner på gjennomføringsgrad. Oversikten under viser kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak for 7 av 8 vannområder. Femund- Trysilvassdraget og Røgden utgår på grunn av for dårlig datagrunnlag. Det er viktig å merke seg at dette er grove tall, og at det er mangelfulle data fra enkelte vannområder, blant annet fra Leira 4. 3 I tabellen er det beregnet behov for årlige utgifter og investeringer hentet fra tiltaksanalysen for hvert av vannområdene, jf. tiltaksprogrammet for Vannregion Glomma. 4 Mangler planlagte tiltakskostnader for landbruk (investeringer), kommunalt og spredt avløp i

8 Tiltaksområder Beregnet i tiltaksanalysen Planlagt brukt 2013 Akkumulerte kostnader Årlige driftskostnader og tilskudd mill. kr mill. kr mill. kr Investeringer Driftskostnader og tilskudd Investeringer Driftskostnader og tilskudd Investeringer Jordbruk 70, ,64 12,32 112,17 33,511 Spredt avløp 66,4 566,8 0,00 122,25 2,18 312,26 Kommunalt avløp* 58,4 1437,3 15,00 330,69 1,80 514,68 Forsuring 1,86 0,2 1,66 0,00 3,96 0,00 Hydromorfologi og biotoptiltak 1,05 157,55 0,20 0,90 1,19 1,10 Miljøgifter 0 0 1,5 0 2,445 0 Sum 198, ,85 54,00 466,16 123,74 866,55 Tabell 4.1 Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak Der det er brukt intervaller for tiltakskostnader i tiltaksanalysene, er de høyeste verdiene benyttet, jf tabellene for vannområdene i vedlegg 1. Årlige driftskostnader i raden «Jordbruk» omfatter kun tilskudd som gis til bønder som ikke pløyer om høsten eller anlegger vegetasjonssoner langs vassdrag. I tiltaksanalysen er det beregnet årlige driftskostnader og investeringer over en 6-årsperiode. Anslåtte investeringskostnader for tiltaksgjennomføring i perioden er om lag 2266 millioner kroner hvorav tiltak innen sanering av spredt avløp og kommunalt avløp står for 89 % av kostnadene. Årlige driftskostnader er beregnet til om lag 199 millioner kroner, og her utgjør kommunalt avløp og spredt avløp 62% av beløpet. For flere av vannområdene er det gjort nyere utregninger i ettertid som viser et større behov for midler enn hva tiltaksanalysene tilsier. Det er for tiltaksområdene Jordbruk, Spredt avløp og Kommunalt avløp vi har mest fullstendig datagrunnlag, og det er disse områdene som gir best grunnlag for vurderinger. For hele vannregionen var det i 2012 et betydelig løft på tiltak innen kommunalt avløp og spredt avløp sammenlignet med tidligere år i perioden. For 2013 er den planlagte aktiviteten for kommunalt avløp høyere enn i 2012, mens den for spredt avløp er lavere. For kommunalt avløp ligger en langt etter planen for investeringer, og det samme gjelder for spredt avløp. Når det gjelder tiltak i jordbruket ligger en langt etter hva som er beregnet i tiltaksanalysen både når det gjelder årlige driftstilskudd og investeringer. Det er det samme beløpet som avsettes til tiltak fra år til år. Dersom anslaget i tiltaksanalysen var fulgt, skulle de akkumulerte beløpene lagt på rundt 212 mill. kroner og 52 mill. kroner for henholdsvis årlige tilskudd og investeringer. Selv om datagrunnlaget ikke er fullstendig, har det skjedd svært lite på området vassdragstiltak (Hydromorfologi og biotoptiltak) i 2012 og det er ikke nevneverdig økning i satsingen for Her ligger en langt etter planen når det gjelder investeringer. Tiltak mot forsuring gjennomføres som planlagt, men heller ikke her er alle kostnader ført opp. 8

9 Når det gjelder miljøgifter, er kostnadsbildet uavklart. Dette skyldes at vannområdene ikke har kostnadsoverslag i tiltaksanalysene. Framdriften er derfor ikke kommentert. Status igangsatte tiltak ESA rapporteringen (tiltaksrapporteringen) som ble gjennomført høsten 2012 sier imidlertid ikke noe om hvor langt vannområdene er kommet i tiltaksgjennomføringen eller effekten av tiltakene. Under er det gitt en kort oppsummering av hovedtrekkene i tiltaksrapporteringen. For kommunalt avløp og spredt avløp er mange av tiltakene igangsatt, ca. 85%, for jordbruk er andelen noe lavere, ca. 76%. Prosentandelene som er oppgitt er ikke eksakte da måten/nivået tiltakene angis på, varierer betydelig fra vannområde til vannområde. Dette gjelder særlig for landbrukstiltakene. Kommunalt avløp Innenfor kommunalt avløp ligger flesteparten av tiltakene i kategorien «pågår», etterfulgt av «gjennomført», og til slutt tiltak i kategorien «ikke startet». Spredt avløp Alle vannområdene har iverksatt tiltak for å kartlegge og redusere forurensning fra spredt avløp. Hovedtyngden av tiltakene er satt i kategorien «pågår», og det er kun et fåtall som er markert som gjennomført. Jordbruk Jordbrukstiltakene pågår i syv av åtte vannområder/vassdrag. Svært mange av tiltakene er i kategorien «pågår» etterfulgt av kategorien «ikke startet». Ingen av tiltakene er gjennomført. Vassdragstiltak (Biotoptiltak og hydromorfologi) Under dette tiltaksområdet er mange av tiltakene «ikke startet». Tiltak som ikke er startet opp utgjør hele 38% av tiltakene. Deretter følger gruppen «tiltak pågår» (33%). 15% av tiltakene er ikke lenger aktuelle og 13% av tiltakene er gjennomført. Miljøgifter Tiltaksrapporteringen viser at 52% av tiltakene ikke er startet opp, 29% av tiltakene pågår mens 4% av dem er gjennomført. 4. Utfordringer Årets handlingsprogram bygger på fjorårets dokument, da det ikke foreligger noen mal fra statlig myndighet. Vi er i en pilotfase hvor det skal høstes erfaringer og etableres gode rutiner for rapportering fra r og sektormyndigheter. Hovedutfordringer ved gjennomføringen av forvaltningsplanen er: Manglende ressurser til gjennomføring av tiltak innen kommunalt avløp, spredt avløp og tiltak i jordbruket Virkemiddelapparatet innen jordbrukssektoren Prioriteringen av flom- og erosjonssikring Ressurser og fremdrift for saksbehandling innen vannkraftsaker Kunnskap om effekt av tiltakene Handlingsplanene viser at aktivitetsnivået i vannområdene i 2013 vil være omtrent på samme nivå som i Fra 2011 til 2012 hadde vi en aktivitetsøkning. Det hadde vi også hatt behov for i år. Ifølge vannforskriften skulle alle nødvendige tiltak være igangsatt ved 9

10 årsskifte. ESA-rapporteringen viser at en del tiltak ikke er igangsatt og for enkelte vannområde utgjør dette en stor andel. De øvrige rapporteringene viser at tilstrekkelige ressurser ikke er satt inn. Som det framgår av vannområdenes rapporteringer, tar tiltaksgjennomføringen gjennomgående lengre tid enn planlagt. Fordi tiltakenes virkning i stor grad er udokumentert, er det i mange tilfeller vanskelig å vurdere om målet om god miljøtilstand vil kunne nås i planperioden. Våre vurderinger bygger derfor på erfaringer med tempo og gjennomføringsgrad i vannområdenes arbeid, samt planlagte og akkumulerte kostnader. De fleste vannområdene prioriterer jordbrukstiltak høyt. Det er gode grunner for det kostnadsberegninger viser at man finner de mest kostnadseffektive tiltakene innenfor dette tiltaksområdet. Det er imidlertid klare indikasjoner på at pågående jordbrukstiltak ikke er tilstrekkelige, og at det i de fleste vannområdene må settes inn atskillig sterkere virkemidler og tiltak dersom målet om god miljøtilstand skal nås innen utgangen av Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) er det mest sentrale virkemiddelet for å kunne nå miljømålene i flere vannområder. Programmet er rullert og det nye regelverket er operativt fra Vassdragene i første planperiode 1 er fortsatt prioritert. Etter instruks fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) i desember 2012, er kravet om at om at hver gård skal la minst 60 prosent av jorda være upløyd om høsten fjernet fra forskrift om miljøkrav for sårbare og prioriterte vassdrag. Regelen var et tiltak for å begrense avrenningen til Vansjø og Haldenvassdraget. I høringsforslaget for RMP i Oslo- og Akershus var det foreslått at denne regelen også skulle omfatte vannområdene PURA og Leira fra 2013 og Endringen er begrunnet i at tiltaket ikke anses å være tilstrekkelig målrettet og er for generell sett opp mot prinsippet om å sette inn tiltak der de har størst effekt. Det skal nå igangsettes miljørådgiving mot den enkelte gård i sårbare vassdrag. Fylkesmennene har fått ekstra midler til miljørådgiving i 2013, og midlene vil bli fordelt til vannområdene etter søknad. Avrenning fra jordbruket utgjør en stor kilde for tilførsler av fosfor og partikler til vassdragene våre. Det er derfor viktig at omfanget av tiltaket «areal i stubb eller gras» ikke reduseres selv om de juridiske virkemidlene endres. At kravene differensieres i forhold til miljøtilstand i vannforekomstene og arealenes beliggenhet i forhold til vassdrag, synes å være en riktig vei å gå. Kravet om at hver gård skal la minst 60% av jorda være upløyd om høsten, burde imidlertid gjelde inntil det er utarbeidet en miljøplan som dekker det enkelte gårdsbruk i forhold til tiltak. I tillegg til jordbruk prioriterer vannområdene avløp fra spredt bebyggelse og oppgradering av kommunale renseanlegg og ledningsnett. Det satses betydelige beløp innenfor kommunalt avløp i 2013 og satsingen er større enn i Det har ikke vært mulig å få avklart hvilke tiltak som skyldes oppfølging av vannforskriften og hvilke som ligger inne i tidligere planer. Det satses også på spredt avløp. Avløpstiltakene finansieres over kommunale avgifter eller av private husholdninger. Gjennomføringen innebærer store kostnader for ne, og kravene i vannforskriften legger press på ne for å bedre avløps- og overvannshåndteringen i byer og tettsteder. For å øke innsatsen kan avgiftene økes, men flere r har allerede et høyt avgiftsnivå. En forutsetning for å lykkes vil derfor trolig være at kostnadene fordeles mellom stat og. 10

11 Flom- og erosjonssikring er prioritert i flere av vannområdene. Revisjon av manøvreringsreglement for to reguleringsmagasiner og kraftverk er meldt inn fra Fylkesmannen i Oppland. NVE har ikke hatt kapasitet eller ressurser til nødvendige tiltak og det er heller ikke planlagt større tiltak i Tiltak i de regulerte vassdragene tar lenger tid å få igangsatt og gjennomført Forvaltningsplanen med tiltaksprogram er svært ufullstendig med hensyn til miljøgifter. Flere vannområder gjennomfører kartlegging eller overvåking av miljøgifter. Her ser vi at over 50% av tiltakene ikke er startet opp, trolig på grunn av manglende ressurser. I to av de kartlagte vannområdene er det konstatert behov for opprydning i grunn eller sedimenter (Mossesundet i Morsa og Toten cellulose i Hunnselva). Foreløpig er det ikke prioritert statlige midler til slik opprydning. Vannområdene har behov for økte midler til overvåking og dette er gjentatte ganger signalisert fra vannregion Glomma inn mot sentrale myndigheter. For 2013 er det på landsbasis avsatt 1.9 mill. kroner mer til tiltaksorientert overvåking enn i 2012, mens rammen for overvåkingsmidlene er den samme som i Det er behov for langt større midler dersom overvåkingen skal tilfredsstille kravene i vannforskriften. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever ekstra ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes betydelig opp. Det haster å få dette på plass dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av Samhandling og prosess Vannforskriften legger opp til flernivåstyring og partnerskap i vannforvaltningen. Etter revisjon av forskriften deles myndigheten, med virkning fra 2010, mellom fylkes (prosessansvar) og Fylkesmann (fagansvar). Vannregionutvalget er vannregionens øverste organ og består av regionens r, fylkesr, fylkesmenn og sektormyndigheter. Det møtes normalt en gang årlig, sist gang 14. juni I vår vannregion har en valgt en modell hvor regional referansegruppe møter sammen med utvalget. På regionnivå har vannregionmyndigheten opprettet en politisk styringsgruppe 5 med sju medlemmer. Den følger arbeidet i vannregionen og kan være pådriver overfor regjering og storting en mulighet som benyttes. Administrativt har vannregionmyndigheten (VRM) dessuten løpende kontakt med Direktoratet for naturforvaltning som koordinerende, nasjonal myndighet. Styringsgruppen har hatt to møter i Vannregionen har også en administrativ arbeidsgruppe som rapporterer til styringsgruppen og bidrar til oppfølging av tiltaksprogrammet. Den består av fylkesr, fylkesmenn og sektormyndigheter på regionalt nivå. Arbeidsgruppen har hatt to møter i 2012 og har gitt innspill til saker som skal behandles i styringsgruppen. Samarbeidet mellom fylkesne er tettere og koordineres av VRM. 5 Styringsgruppen består av én politisk representant fra hver av fylkesne med betydelig areal i vannregionen (Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag). Den ledes av politisk representant fra vannregionmyndigheten. Styringsgruppen innstiller til Vannregionutvalget (VRU) og gjennomfører de forskriftsfestede oppgavene på vegne av Vannregionutvalget. 11

12 Figur 5.1. Organisering av vannregion Glomma På fylkesnivå har fylkes og Fylkesmann en kontinuerlig dialog. Oppfølgingen av vannområdene er fordelt mellom fylkesne i vannregionen. Fylkesne følger opp arbeidet gjennom deltakelse i vannområdeutvalg, og prosjektgruppe og temagrupper under vannområdeutvalget. Vannområdeutvalget er vannområdets styringsgruppe. I de fleste vannområder har vannområdeutvalget en politisk sammensetning. Arbeidet i vannområdene følges også opp gjennom deltakelse i det regionale prosjektlederforumet hvor VRM fra 2011 har tatt et fastere grep. Dette skal bidra til god kommunikasjonsflyt og samarbeid mellom regionalt og lokalt nivå. Vannregionmyndighetene har innkalt til to møter i prosjektlederforumet og deltatt på ett av møtene med orienteringer. VRM og fylkesne skal påse at det legges til rette for bred medvirkning og åpne planprosesser. Den regionale referansegruppen består av representanter fra organisasjoner, berørte rettighetshavere, private og allmenne interesser på regionalt nivå, totalt ca. 55 medlemmer. De får tilsendt informasjon og deltar på møter i vannregionutvalget. Medvirkning fra berørte interesser i vannområdene er særlig viktig med tanke på forankring og kunnskap om lokale forhold. Flere vannområdeutvalg har opprettet en egen referansegruppe med lokale interessenter, andre har løst dette gjennom å invitere interessenter med i faggrupper eller vannområdeutvalg. Unntaksvis er behovet for kommunikasjon med sivilsamfunnet løst ved hjelp av åpne møter. Møtene legges til kveldstid, slik at flest mulig kan delta. Et effektivt arbeid i vannområdene hviler på god problemforståelse og gjennomføring. Det er derfor viktig å stimulere ne, sektormyndighetene og andre sentrale aktører slik at de føler eierskap til vannområdet, og deltar aktivt i arbeidet. I 2012 har det vært flere aktiviteter og planprosesser som har bidratt til dette, herunder Handlingsprogrammet 12

13 årsrapporteringen, ESA-rapporteringen og høringsdokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» 6. I 2013 arbeides det med å øke sektormyndighetenes involvering i vannforvaltningen, spesielt i forhold til tiltaksanalysearbeidet i vannområdene. Her tar vannregionmyndigheten og fylkesne et ansvar for møter mellom sektormyndigheter og prosjektlederne i vannområdene, og bistår i prosessen. Primært bør involveringen skje med medvirkning i vannområdene. Som prosessmyndighet arbeider fylkesne for en best mulig lokal forankring og kommunikasjon. Denne oppgaven krever at fylkesn integrerer vannforvaltning i sitt øvrige arbeid som planmyndighet, og overfor ne benytter planforum som en viktig arena. Informasjon og formidling er et prioritert område som krever kompetanse, ressurser og oppfølging fra fylkesne og VRM. Dokumenter og maler tilrettelegges for vannområdene for å forenkle og normere arbeidet i regionen. Økonomisk styrkes vannområdene ved drifts- og tiltaksmidler fra fylkesne og fra Fylkesmannen. Dessuten bidrar staten med midler som fordeles av VRM. Fylkesne prioriterer økonomisk støtte til prosessrelaterte tiltak som bidrar til gode prosesser og lokal forankring, blant annet informasjonsarbeid og drift av egne nettsteder. 6 I dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal man beskrive vannmiljøtilstanden, påvirkningene og deres effekt. Det inneholder en oppsummering det miljøfaglige grunnlagsarbeidet som fylkesmennene er ansvarlige for. Dokumentet utarbeides av VRM og sendes på høring

14 Vedlegg 1. Tiltakskostnader i vannområdene I tiltaksanalysene for vannområdene er årlige driftskostnader og investeringer beregnet over en 6-årsperiode. På de neste sidene følger en grov oversikt over hva tiltakene er beregnet til å koste, hva som er brukt i perioden og planlagt brukt i Dette gjelder både årlige drifts- og tilskuddsmidler og investeringer. Alle vannområdene har i tiltaksanalysene forsøkt å vise hva det vil koste å nå miljømålene for vannforekomster som er med i første planperiode. Grunnlaget for kostnadsberegningene er usikre og bygger i stor grad på en kombinasjon av erfaringer og ekspertvurderinger. På grunn av manglende veiledningsmateriale og felles retningslinjer, har vannområdene ikke brukt de samme kostnadskalkylene, eller hatt det samme vurderingsgrunnlaget. Beregningene varierer derfor fra område til område, og kostnadsnivået mellom vannområdene kan ikke uten videre sammenlignes. Kostnadsberegningene for vannområdene er hentet fra tiltaksprogrammet til forvaltningsplanen side Mer opplysninger om utregning av tiltakskostnader finnes i kapittel 8 og 9 i tiltaksprogrammet. I tabellene nedenfor oppsummeres kostnadsanslagene for hvert vannområde. I etterkant av tiltaksanalysen er det i en rekke vannområder gjennomført nye beregninger. Disse er ikke tatt med i tabellene, men er nevnt i fotnoter under hver tabell. Årlige driftskostnader og driftskostnader i tabellene omfatter også tilskudd som gis til bønder som ikke pløyer om høsten og/eller anlegger vegetasjonssoner langs vassdrag. Årlige driftsog tilskuddsmidler i landbruket består hovedsakelig av RMP- midler 7, mens investeringer er knyttet til SMIL-midler 8. Det rapporteres ikke på årlige kostnader knyttet til investeringer. Enkelte vannområder har oppgitt flere tiltaksområder i sine handlingsplaner enn vist i tabellene RMP-midler: Tilskuddsmidler fra Regionalt miljøprogram for jordbruket, regionale midler 8 SMIL-midler: Tilskuddsmidler til Spesielle miljøtiltak i jordbruket, kommunale midler 14

15 Haldenvassdraget 2013 Tiltaksområder Beregnet i tiltaksanalysen mill. kr. Årlige drifts- Investeringer kostnader og tilskudd Planlagt brukt 2013 mill. kr. Driftskostnader og tilskudd Investeringer Driftskostnader og tilskudd Akkumulerte kostnader mill. kr. Investeringer Jordbruk ,75 5, ,4 Spredt avløp ,85 100,4 Kommunalt avløp ,1 106,3 Forsuring 0,8 0,45 0,25 Hydromorfologi? og biotoptiltak Miljøgifter? 0,670 Tabell 1. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannområdet Haldenvassdraget. Arbeidet med opprydding innen spredt avløp går etter vedtatt plan i ne med fullføring innen utløpet av Stubbarealet i Østfoldne utgjorde i % av arealet, mot 89% i 2011.I Aurskog-Høland lå stubbarealet i 2012 på 70 % mot til 79 % i Høsten 2011 var preget av mye nedbør og bøndene fikk ikke sådd høsthvete som planlagt. 9 Endret fra årlige driftskostnader til investeringer i forhold til tiltaksanalysen kr per anlegg 15

16 Enningdalsvassdraget Beregnet i tiltaksanalysen Planlagt brukt 2013 Akkumulerte kostnader Tiltaksområder mill. kr. mill. kr mill. kr. Årlige drifts Investeringer Driftskostnadekostnader Drifts- Investeringer kostnader Investeringer og tilskudd og tilskudd og tilskudd Jordbruk - 1 0,25 0,08 1,05 0,3 Spredt avløp - 2 0,1 Kommunalt 3,0 avløp Forsuring 0,2 0,970 Hydromorfolog i og biotoptiltak Miljøgifter Tabell 2. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannområdet Enningdalsvassdraget. 1 I etterkant er det beregnet et behov på 0,5 mill. kr. 2 I etterkant er det beregnet et behov på 13 mill. kr. 16

17 Vansjø- Hobølvassdraget - Morsa Tiltaksområder Beregnet i tiltaksanalysen mill. kr. Årlige driftskostnader og tilskudd Investeringer Planlagt brukt 2013 mill. kr. Driftskostnader Og tilskudd Investeringer Driftskostnader og tilskudd Akkumulerte kostnader mill. kr. Investeringer Jordbruk ,5 Ca. 35 7,1 Spredt avløp 77,5 59, Kommunalt avløp ,2 Forsuring 0,035 0,04 0,16 Hydromorfologi og biotoptiltak 0,8 Miljøgifter 0,6 Flomtiltak 70 0,2 0,3 Erosjonssikring 73 0,6 0,15 0,4 Tabell 3. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannområdet Morsa Inkludert i beløpet er private investeringer til fornying av stikkledninger 17

18 Leiravassdraget Tiltaksområder Beregnet i tiltaksanalysen mill. kr Årlige drifts- Investeringer kostnader og tilskudd Planlagt brukt 2013 mill. kr. Driftskostnader og tilskudd Investeringer Driftskostnader og tilskudd Akkumulerte kostnader mill. kr Investeringer Jordbruk ,7 3 31,21 9,2 Spredt avløp* 18,6 i.a 4 0,9 48,55 Kommunalt avløp* i.a. i.a. 5 1,8 18,6 Overvann 6,6 i.a 6 1,5 Forsuring 1,0 7 0,2 0,85 2,42 Hydromorfologi og biotoptiltak 0,2 8 0,3 0,1 0,2 Miljøgifter ,2 Annet i.a 0,85 9 0,23 0,03750 Tabell 4. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannområdet Leiravassdraget Mangler data fra Gjerdrum i.a. ikke angitt i tiltaksprogram eller tiltaksanalyse 1 Gjelder kun endret jordarbeiding 2 I etterkant av tiltaksanalysen er det beregnet et behov for investeringer til hydrotekniske tiltak på mill. kr. 3 Tallene er ikke fullstendige da tallene på planlagt bruk av SMIL midler i ne ikke er tatt med. 4 Oppgradering/sanering av 1465 anlegg kostnadsberegnes til 146 mill. kr. samlet 5 Det er planlagt å anlegge felles renseanlegg for Fet, Sørum og Gjerdrum. Kostnadene for dette prosjektet er ikke inkludert her, men vil bli inkludert senere. 6 I etterkant er det beregnet et behov på 39,6 mill. kr. 7 I etterkant er det beregnet et behov på 6 mill. kr. 8 I etterkant er det beregnet et behov på 1,8 mill. kr. 9 Vassdragsovervåking 18

19 PURA Tiltaksomr. Beregnet i tiltaksanalysen mill.kr. Årlige drifts- Investeringer kostnader og tilskudd Planlagt brukt 2013 mill. kr Driftskostnader og tilskudd Investering er Akkumulerte kostnader mill. kr. Driftskostn Investerin ader og ger tilskudd 2,723 1 Jordbruk 1,5 2 17,0 1,8 3 0, ,55 3,505 Spredt 101 8,8 25,1 46,76 avløp Kommunalt 21,8 329,0 5 79,79 136,98 avløp Tabell 5. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannområdet PURA 1 Omfatter areal i stubb, buffersoner, grasdekte vannveier og gras på erosjonsutsatt areal 2 Hydrotekniske tiltak 3 Sum RMP- og SMIL-midler 2012, antatt samme nivå i Sjablongverdi. Tallet er hentet fra Handlingsplan for PURA 2012, der det under tiltaksområde Jordbruk er ført opp investeringskostnader for fjerning av fosfor. Det koster 5000 kr å fjerne ett kg P fra jordbruket, jmf. Tiltaksanalyse for PURA, tab. 7a s 49. Summen for vannforekomstene blir kr Beregnet i etterkant 398,42 mill.kr. 19

20 Lysakerelva Tiltaksområder Beregnet i tiltaksanalysen mil. kr Årlige drifts- Investeringer kostnader og tilskudd Planlagt brukt 2013 mill. kr Driftskostnader og tilskudd- Investeringer Driftskostnader og tilskudd Akkumulerte kostnader mill. kr. Investeringer Jordbruk 0, Spredt avløp 18, Kommunalt avløp 40, Forsuring Hydromorfologi og biotoptiltak 0,2 13, Miljøgifter Tabell 6. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannområdet Lysaker Sørkedalsvassdraget. 6 Her er det planlagt å øke aktiviteten ved å søke SMIL-midler, kr , i perioden da det viser seg at landbruket påvirker vassdraget en god del. 20

21 Hunnselva Tiltaksområder Beregnet i tiltaksanalysen mill. kr. Årlige drifts- Investeringer kostnader og tilskudd Planlagt brukt 2013 mill. kr. Driftskostnader og tilskudd Investeringer Driftskostnader og tilskudd Akkumulerte kostnader mill. kr. Investeringer Jordbruk?? 0,04 0,15 Spredt avløp 37 0,8 1,28 11,1 + Private anl.kostnader Kommunalt avløp 207,5 4,0 28,2 Forsuring 0,02 0,02 0,057 Hydromorfologi og biotoptiltak 0,6 1,2 0,035 Miljøgifter 1,5 0,975 Elvemusling 0,05 0, Tabell 7. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannområdet Hunnselva Jordbruk: Ingen konkrete jordbrukstiltak er foreslått. Utgifter er knyttet til kontroll og tilsyn. I den opprinnelige tiltaksanalysen mangler fullgod oversikt over ev. nødvendige tiltak. Spredt avløp: Driftskostnader og tilskudd for er knyttet til kontroll, tilsyn og kartlegging. Hydromorfologi og biotoptiltak: Noe av investeringene er gjort som dugnad i regi av lokal JFF, bl.a. utlegging av stor stein - kostnad usikker. Gjennomført overvåking kr ,-. Mange tiltak fortsatt ikke startet (NVE) eller tiltak ikke aktuelt (SVV). Miljøgifter: Utgifter er knyttet til overvåking og videre kartlegging. Uavklart kostnadsbilde og dels manglende detaljoversikt, spesielt når det gjelder oppfølgende overvåking ved Raufoss Industripark (helt ny utslippstillatelse med overvåkingsprogram). Elvemusling: Det går flere år mellom hver gang NINA er i Hunnselva og overvåker denne arten.

22 Femund-/Trysilvassdraget og Røgden Tiltaksområder Beregnet i tiltaksanalysen mill. kr Årlige drifts- Investeringer kostnader og tilskudd Planlagt brukt 2013 mill. kr Driftskostnader og tilskudd Investeringer Driftskostnader og tilskudd Akkumulerte kostnader mill. kr. Investeringer Jordbruk 0,41 0,006 Spredt avløp 0,35 0,35 28 Kommunalt avløp 150 Forsuring 0,9 3,38 Hydromorfologi og biotoptiltak 1,1 Miljøgifter Tabell 8. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannområdet Femund- /Trysilvassdraget og Røgden Det er få kostnadsbeløp som er rapportert til fylkesn fra r og sektormyndigheter. 28 Røgden:Påkobling til kommunalt nett 22

23 Vedlegg 2: Vannområder i planfase 1 Figur 2: Vannområder eller delvannområder som inngår i forvaltningsplanen for Glomma/Indre Oslofjord 23

24 Vedlegg 3: Vannområdenes handlingsplaner og årsrapporter Her presenteres vannområdenes handlingsplaner og årsrapport. I sitt oppdrag til vannområdene har vannregionmyndigheten benyttet følgende terminologi: Virkemiddel: Brukes om føringer, insentiver (støtteordninger), lover, forskrifter, planer, vedtak og planlegging som har som mål å utløse tiltak for å endre tilstanden i en eller flere vannforekomster. Informasjon kan også være et virkemiddel Tiltak: Brukes her om planlagt virksomhet hvor det foreligger en beslutning eller vedtak på politisk-administrativt nivå. Det beskriver en planlagt handling (fysiske tiltak) som har som mål å endre tilstanden i en eller flere vannforekomster til et definert mål eller nivå. Informasjonskampanjer eller kartlegginger kan også være tiltak. Miljøendringer etter gjennomførte, fysiske tiltak kan skje med varierende hastighet etter hvilke typer fysiske tiltak det er snakk om, hvilke endringsmål man har satt seg, og vannforekomstenes beskaffenhet før et tiltak settes i gang. Vannforskriften krever at "tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt" for å oppnå ønsket effekt i planperioden som avsluttes i

25 Handlingsplan for Haldenvassdraget 2013 Innsjøer og bekker i ne Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden Hovedmål: Redusere næringstilførselen av fosfor og oppnå god økologisk vannkvalitet i de fleste av vannforekomstene Haldenvassdraget er sterkt eutrofiert, spesielt i de øvre områdene. Landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler påvirker vannkvaliteten sammen med sanitæravløp fra befolkningen. Det er jevnlig oppblomstring av blågrønnalger i Bjørkelangen, Skulerudsjøen og Rødenessjøen hvis vi har en god sommer. Iddefjorden også utfordringer med for stor næringstilførsel. I tillegg kartlegges miljøgiftproblematikken. Undersøkelser viser også at det er oksygensvikt på bunnen. Det biologiske mangfoldet i Haldenvassdraget er unikt ved et stort biologisk mangfold med blant annet mange rødlistearter. Handlingsplanen for 2013 tar tak i utfordringene i Haldenvassdraget. Haldenvassdraget er blant de prioriterte vassdragene som får midler over statsbudsjettet til miljøforbedringer. Haldenvassdraget fikk tildelt 3.5 mill. kr i 2012 og er forespeilet det samme beløpet i Vannområdet har søkt KLIF 1 om midler til overvåking, innhenting av kunnskap, tiltak og til spredning av informasjon i Dette forutsettes å gi økt aktivitet i vannområdet. Jordbruk Landbrukstiltakene som har fokus på redusert avrenning av leirpartikler, styres med forskrifter og stimuleringstiltak. Vannområdeutvalget ser det vanskelig å nå målene om god vannkvalitet øverst i vassdraget og har hovedfokuset på å klare målet i Rødenessjøen og sydover innen Vannområdeutvalget uttrykker også bekymring for mangel på ekstra tiltak øverst i vassdraget som en mener er nødvendig for å nå målet om god vannkvalitet i Rødenessjøen i Marker. Vi har også et mål om god vannkvalitet i bekkesystemene våre, også jordbruksbekkene, hvor kun få av bekkene har tilfredsstillende vannkvalitet i dag. Årlig oversvømmes dekar jordbruksareal, noe som også skaper problemer. Spredt avløp Oppryddingen i spredt avløp går etter vedtatte planer i alle r unntatt Aremark som utreder muligheter for utvidelse av kommunalt anlegg. I 2015/2016 skal alle boliger ha godkjente renseløsninger og en beregner en reduksjon i fosfortilførselen til vassdraget på ca. 4 tonn. Resultater av denne oppryddingen vil en kanskje se raskest i bekkene. Vassdragstiltak: Biotop- og hydromorfologi Erosjon i bekkekanter og utglidninger i elveløp øker betydelig med økt nedbør slik vi har hatt de siste årene. Denne utviklingen gjør det også vanskelig å se resultater av redusert næringstilførsel fra landbruket, noe som skaper vanskeligheter med å få aksept for ytterligere tiltak i denne næringen. Forsuring Haldenvassdraget har også en stor del utmark med mange større og mindre sjøer. Disse vannforekomstene har god vannkvalitet dersom en vedlikeholds kalker. 1 Klif: Klima- og forurensningsdirektoratet 25

26 Miljøgifter Denne problematikken er gjeldende i Iddefjorden. Det er gjennomført en undersøkelse i området nærmest Halden by som sier at det som ligger av miljøgifter i bunnsedimentene, men at disse ligger stort sett i ro. Det gjenstår viktige undersøkelser som forteller om hva som evt. lekker ut av miljøgifter fra avfallsdeponier, grunnforurensning, fyllinger og tette flater. Dette er en prioritert oppgave i Overvåkning Overvåkning av vannforekomstene våre er et svært viktig arbeid. Det er vårt viktigste redskap for å følge med i utviklingen på vannkvaliteten. I 2012 ble det startet overvåkning i 20 bekker øverst i Haldenvassdraget fra Ørje og nordover. Målet var å kartlegge næringstilførselen til vassdraget. Overvåkingen videreføres i

27 Vannområde Haldenvassdraget PLANLAGTE TILTAK STATUS FOR GJENNOMFØRING PLANLAGTE TILTAK 2013 Tiltak Vann-forekomst Ansvarlig myndighet Jordbruk Reduksjon i fosforinnholdet i jorda. Redusere bruk av handelsgjødsel Reduksjon i fosforinnholdet i jorda. Investering i 12 mnd. gjødselslagre Ikke jordarbeiding om høsten Ikke jordarbeiding om høsten Grasdekte buffersoner og vannveier Grasdekte buffersoner og vannveier Gras på erosjonsutsatte og flomutsatte arealer Alle vannforekomster med landbrukspåvirkning Alle vannforekomster med landbrukspåvirkning Alle vannforekomster med landbruks-påvirkning Alle vannforekomster med landbruks-påvirkning Kommunene. Fylkesmennene LMD/Mattilsynet Status for gjennomføring innen utgangen av 2012 Tiltak ikke startet Annet administrativt virkemiddel Informasjon Påløpte tiltakskostnader mill. kr. - - Finansiering av tiltaket Planlagte tiltak i 2013 Kostnad i mill.kr. 250 bønder skal ha oppdatert miljøplan hvor riktig gjødsling er et viktig kriterie Avventer fortsatt revidering av forskriften FM Østfold Tilskudd Tilskudd RMP 120 bønder skal ha oppdatert miljøplan hvor jordarbeiding er et viktig kriterie FM Oslo og Akershus FM Oslo og Akershus , Tilskudd Tilskudd RMP l Tilskudd Tilskudd RMP 150 bønder skal ha oppdatert miljøplan hvor buffersoner og vannveier er viktige kriterier FM Østfold Tilskudd Tilskudd RMP 120 bønder skal ha oppdatert miljøplan hvor buffersoner og vannveier er viktige kriterier FM Oslo og Akershus Tilskudd RMP 150 bønder skal ha oppdatert miljøplan hvor flom er et viktig kriterie

28 Siste sådato høstkorn Fylkesmannen Tiltak ikke startet Redusert jordpakking Alle vannforekomster med landbruks-påvirkning Tiltak ikke startet - blir ikke startet opp - strykes blir ikke startet opp Økologisk landbruk Alle vannforekomster med landbruks-påvirkning Tiltak ikke startet Tilskudd - blir ikke startet opp Bygging og restaureringav kumdammer/fandammer/hydr oteknikse tiltak Bygging og restaureringav kumdammer/fandammer/hydr oteknikse tiltak Bygging og restaureringav kumdammer/fandammer/hydr oteknikse tiltak Bygging og restaureringav kumdammer/fandammer/hydr oteknikse tiltak Alle gårdbrukere skal ha godkjent bindende miljøplan Renseanlegg ved utløpsgrøfter Alle vannforekomster med landbruks-påvirkning Alle vannforekomster med landbruks-påvirkning Alle vannforekomster med landbruks-påvirkning Alle vannforekomster med landbruks-påvirkning Alle vannforekomster med landbruks-påvirkning Alle vannforekomster med landbruks-påvirkning Aurskog -Høland Tilskudd Tilskudd SMIL-midler 3.4 mill. kr. og 1.0 mill.kr. private midler Marker Tilskudd Tilskudd SMIL-midler 1.6 mill. kr. og 1.6 mill.kr. private midler Aremark Tilskudd Tilskudd SMIL-midler 0.6 mill. kr. og 0.6 mill.kr. private midler Halden Tilskudd Tilskudd SMIL-midler 1.1 mill. kr. og 1.1 mill.kr. private midler FM A+O+Ø Tiltak ikke startet Tilskudd Kommunene Tiltak ikke startet Tilskudd - - starter arbeidet i 2013 forskning pågår

29 PLANLAGTE TILTAK STATUS FOR GJENNOMFØRING PLANLAGTE TILTAK 2013 Tiltak Vann-forekomst Ansvarlig myndighet Kartlegge behovet for hydrotekniske tiltak Alle vannforekomster med landbruks-påvirkning Status for gjennomføring innen utgangen av 2012 Annet administrativt virkemiddel Påløpte tiltakskostnader i kr. Finansiering av tiltaket Planlagte tiltak i 2013 Vannområdet Klif-midler 250 bønder skal ha oppdatert miljøplan hvor jordarbeiding er et viktig kriterie Kostnad i.kr. Redusere erosjon i bekkekanter Alle vannforekomster med landbruks-påvirkning Vannom-råde Haldenvassdraget Klif-midler 250 bønder skal ha oppdatert miljøplan hvor jordarbeiding er et viktig kriterie Kommunalt avløp Oppgradering av kommunalt ledningsnett Oppgradering av kommunalt ledningsnett Aurkog-Høland Aremark Oppgradering av kommunalt ledningsnett Marker Oppgradering av kommunalt ledningsnett Spredt avløp FM Østfold/Halden Kommune Innsigelse PBL Reduksjon i utslipp fra spedt bebyggelse og hytter Alle vannforekomster påvirket av kloakk Auskog -Høland Private midler 130 anlegg

30 Reduksjon i utslipp fra spedt bebyggelse og hytter Alle vannforekomster påvirket av kloakk Marker Private midler 40 anlegg Reduksjon i utslipp fra spedt bebyggelse og hytter Alle vannforekomster påvirket av kloakk Aremark Private midler avventer rapport Reduksjon i utslipp fra spedt bebyggelse og hytter Økt kontroll av minirenseanlegg Forsuring Innsjøkalking og kalkdoser i bekker Innsjøkalking og kalkdoser i bekker Biotoptiltak og hydromorfologi Modellering av vassdraget mht flomproblematikken/scenario Alle vannforekomster påvirket av kloakk Alle vannforekomster påvirket av kloakk Vannforekomster i skog og utmark Vannforekomster i skog og utmark Halden r Private midler Kommunene FM Oslo og Akershus Statlig støtte Statlig finansiering FM Østfold Statlig støtte Statlig finansiering Hele vassdraget NVE Tiltak gjennomført Private og fylkeskommunale midler Steinsetting i bekker NVE Tiltak ikke startet 210 anlegg Etablere vandringshindre for signalkreps Mattilsynet Tiltak ikke aktuelt 30

31 Etablere vandringsveier for fisk Etablering av vegetasjon skygge for fisk FM Østfold / Østfold FK Tiltak ikke startet FM har myndighet for laks og sjøørret. FK for innlandsfiskene FM Østfold FM O+A+Ø Gjenintroduksjon av arter FM Østfold Tiltak ikke startet Miljøgifter Kartlegge miljøgifter og utlekking i sedimenter Redusere sigevann og restutslipp fra fyllplasser og kommunale avløpsanlegg i Halden Iddefjorden Støtte fra Klif Iddefjorden pluss kystbekker FM Østfold plan- arbeid Utarbeide retningslinjer for dumping, mudring, utfylling Iddefjorden FM Østfold Tiltak ikke startet - Hav møter land - prosjekt Samle/rense overvann fra tette flater Iddefjorden Halden r Tiltak ikke startet - Fjerning av skipsvrak og forsøpling i Iddefjorden Iddefjorden Svenske myndigheter - Adm. kostnader MS Hamen er fjernet fra Iddefjroden Forbud mot utslipp av ballastvann og vaskevann fra skip Iddefjorden Kystverket - Andre tiltak 31

32 Egen tiltaksplan for Bjørkelangen-sjøen Fjerning av siv Bjørkelang-sjøen Vannområde Haldenvassdraget Vannområde Haldenvassdraget Tiltak ikke startet Tiltak ikke startet - - Sedimentkjerneprøver Avskjærings-grøfter, punktutslipp, stikkrenner langs/under veier Statens vegvesen Tiltak ikke startet - Etablering av mottak kloakk fra båter, 2 anlegg Iddefjorden Halden r Tiltak gjennomført Redusere salttilførselen fra vei Statens vegvesen Tiltak ikke startet - 32

33 Handlingsplan for Enningdalsvassdraget 2013 Hovedmål: Opprettholde tilfredsstillende vannkvalitet. Målinger viser at vi i overveiende grad har god vannkvalitet. Utfordringen er forsuring og en har et kalkingsprogram som ivaretar denne problematikken. Enningdalselva ligger i grenseområdene helt syd-øst i Norge og har sine kilder i skogsområdene ved Nordre og Søndre Boksjø. Elva renner vekselvis i norske og svenske områder og noen steder går riksgrensen i elva. Enningsdalselva munner ut innerst i Iddefjorden, og avgrenses mot Vannområde Haldenvassdraget ved Bakke i Iddefjorden. I Norge er det Halden de største arealene i nedbørfeltet. Aremark har også arealer, i hovedsak utmark som i svært liten grad benyttes. På svensk side drenerer vassdraget Dals-Ed, Munkedal, Tanum og Strømstad r. Vassdraget er varig vernet i "Verneplan IV for vassdrag" og har status som et "Nordisk vernevassdrag" i regi av Nordisk ministerråd. Enningdalselva har også status som nasjonalt laksevassdrag, hvor laksen skal ha et spesielt vern. Det er etablert et godt samarbeid med myndigheter på svensk side.. I 2012 har en primært jobbet for å få til et mer helhetlig arbeid på svensk og norsk side. Arbeidet på svensk side har primært blitt gjort gjennom Enningdalselven vattenråd. EU-prosjektet «Enningdalen» ble avsluttet i Målet var å bedre de biologiske forholdene i elva gjennom felles planlegging, samarbeid og tiltak for å bedre gyteforholdene for laks. Halden har i 2012 gjennomført arbeidet med å knytte boliger til kommunalt renseanlegg ved Prestebakke. Det er gitt pålegg om godkjent renseløsning for campingplass ved Ørsjøen. Det er noe landbruk i den nederste delen av elva, før utløpet i Iddefjorden, som medfører næringstilførsler. Landbruket i dette området følger imidlertid svært godt opp stimuleringsordningene som ligger i Regionalt miljøprogram. Handlingsplanen for Enningdalselva inneholder ikke de store tiltakene i 2013 fordi vannkvaliteten i hovedsak er tilfredsstillende. Området er fortsatt utsatt for forsuring og hovedtiltaket er kalking for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet med ph på om lag 6,0.. 33