Velkommen til brukermøte

Velkommen til brukermøte 21. oktober 2014 M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Program: Kl 10.00 Velkommen v/divisjonsdirektør Turid Ellingsen Kl.10.10 Kl.10.45 Kl.12.00 Kl.13.00 Kl.13.45 Kl. 14.00 Kl. 14.15 Kl.14.30 Ny grunnbok felles grunnbok for fast eiendom og borett v/tjenesteleder Tomas Martin Holtan Tjenester og leveranser Ny forskrift Se eiendom og Se grunnbok Elektronisk tinglysing v/prosjektleder Jan Olav Knutsen Milepælsplan og planlagt pilotering Saksflytskisse Kommunikasjon med kontaktpersoner - teknisk Lunsj Nytt om lov og forskrifter v/juridisk tjenesteleder Jens Christian Leonthin Kommunikasjon mot fagansvarlig Kommunikasjonsaktiviteter v/opplærings- og kommunikasjonsrådgiver Kristin Schnell Rolfsøn Film Nettside Innspill til nye aktiviteter? Kommunikasjon mot utnevnte kontaktpersoner fremover Analyse og tiltak gjennomført ved feilsendt post, jf. tema forrige møte, v/seksjonsleder Marianne Hagen Innmeldte tema Advokatassistentforeningen Norges Eiendomsmeglerforbund Veien videre, neste brukermøte? Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 1

Status e-tinglysing Brukermøte 21. oktober 2014 E-tinglysing Ny Grunnbok Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 2

Utvikling definert over 5 milepæler Milepæl 1 1. februar 2015 Systemet har støtte for klargjøring av meldinger for et begrenset sett med rettsstiftelsesoperasjoner inklusiv minst en av de operasjoner som skal støttes for ekstern innsending i første versjon av systemet. For meldinger som tinglyses lager systemet en kvittering i form at en usignert grunnboksutskrift i PDF/A format. Milepæler Milepæl 2 Systemet tildeler prioritet til meldinger i den rekkefølge de mottas og behandling av meldinger skjer slik at tildelt prioritet respekteres. Meldinger blir enten tinglyst, avvist eller feiler. Nekting støttes ikke. Meldinger som feiler får ikke prioritet og er ikke mottatt av systemet. Disse meldinger kan sendes på nytt og evt. endres før de sendes. Meldinger som er mottatt får status Behandling inntil de er ferdigbehandlet. Systemet har ingen støttet for spesialhåndtering av klargjorte meldinger som alle skal ha samme prioritet i denne versjonen. Klargjorte meldinger får prioritet i henhold til rekkefølgeinnsendelsesrekkefølge. Systemet håndterer at samme melding blir sendt flere ganger til systemet og svarer tilbake med tildelt prioritet samt en angivelse av om meldinger allerede er mottatt. Innholdet av første melding som ble mottatt brukes i den videre behandlingen og etterfølgende meldinger kastes. Dato: 15. juni 2015 Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 3

Milepæler Milepæl 3 Systemet implementerer alle rettsstiftelsesoperasjoner, men det kan fortsatt være uklarheter rundt valideringsregler og parameterkombinasjoner for noen rettsstiftelser. Systemet implementerer nekting med etterfølgende manuell tinglysing eller fjernelse av melding på et senere tidspunkt. Systemet avviser automatisk alle meldinger som inneholder rettsstiftelsesoperasjoner som omhandler rettighetsobjekter med nektede rettsstiftelsesoperasjoner. Systemet støtter kun at en melding er nektet per rettighetsobjekt i denne versjonen. Systemet tildeler samme prioritetstidspunkt til alle klargjorte meldinger og behandler dem i parallell så lenge meldingene ikke omfatter de samme rettighetsobjektene. Klargjorte meldinger som omhandler felles tinglysingsobjekter behandles i en samlet meldingsgruppe og i den rekkefølge de ble mottatt. Ved behov for manuell behandling for en av meldingene sendes gruppen samlet manuell behandling. Ved konflikt ved ny tinglysing går meldingene samlet til manuell behandling på nytt. Saksbehandler kan evt. prøve en annen rekkefølge eller avvise alle meldingene i gruppen. Dato: 15. september 2015 Milepæler Milepæl 4 Systemet støtter enkel retting av meldinger som er under behandling, men ikke komplekse paragraf-18 rettinger. Dvs. kun rettinging som ikke berører rettsstiftelsesobjekter som inneholder tinglyste meldinger med lavere prioritet. Systemet lagrer arkiv historikk (men grunnboks API er ikke oppdatert til å støtte historiske spørringer) Systemet utgjør en minimumsløsning som kan brukes for fullskala testing av all kjerne funksjonalitet Grunnboksutskrift viser ikke meldinger som er under behandling, men det finnes et API for å hente ut overordnet informasjon om slike meldinger Fullskala testing er gjennomført. Dato: 15. desember 2015 Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 4

Milepæler Milepæl 5 Denne milepæl er p.t. en samlemilepæl for restfunksjonalitet som muligvis må med i en første versjon. Avhengig av størrelse må denne splittes opp i flere milepæler. Analysere muligheten for å tinglysing av meldinger ute av sekvens, dvs. tinglyse meldinger selv om det finnes meldinger med høyere prioritet som fortsatt er under behandling for rettstiftelsesobjekter som berøres av meldingen. Herunder analysere muligheten for at noen rettsstiftelsesoperasjoner registreres i rettighetsregistret før meldingen er ferdigbehandlet. Endre grunnbokutskriften til å vise meldinger som er på vei inn i systemet, hvis nødvendig. Dato: 1. halvår 2016! Framdriftsplan Prosjektledelse, rapportering, administrasjon Behovsanalyse Kravskriving Løsningsbeskrivelse Iterativ konstruksjon Testing Overlevering drift Faggruppen IT gruppen IT gruppen Begge Rutinegruppe -Brukerhistorier -Valideringsregler -Datamodell -Språk -Regina opplæring -Testing NG -Konvertering -Se Eiendom -E-handel -Brukerinvolvering -Arkitektur -Design -Modul plan -Funksjonell forståelse -Datamodell -GUI -Estimering -Replanlegging -Brukerinput -Detaljert design -Programmering -Grensesnitt -Web tjenester -Enhetstesting -Klientutforming -Faglig interaksjon -Testplanlegging -Brukeravklaringer -Systemtest 2 m -Akseptanse 2 m -Pilotering 2 m -Ytelsestesting -Feilretting -Regresjonstest -Driftsrutiner -Dokumentasjon -Opplæring -Informasjon Målsetting: Akseptansetest / Pilotering mars 2016. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 5

E-tinglysing - systemarkitektur Enhets- Registreringsmotor Web Service APIer Portalløsning registeret Tinglysingsmotor Rapporter Signering Fakturering Inndata eksterne registre Folkeregisteret Domenemodell og tjenester Endringsmanager Matrikkelen Grunnbok Skattetaten Presentasjon av modernisering av Folkeregisteret Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 6

Folkeregisterets omgivelser (produsenter) Modernisering av Folkeregisteret 11.11.2014 Planlagte leveranser Modernisering av Folkeregisteret 11.11.2014 Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 7

Hva Hvorfor og hvordan Gjøre Gjennomføringsplan Analyse Design, utvikling, produksjonssetting Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt Kartlegging - Dagens situasjon - Behovene Definere omfang 2012 Forretningsmodellering Krav og løsningsbeskrivelser Planlegge for gjennomføring og innføring 2013-14 Anskaffe Design, utvikling, test Regelverksutvikling Pilot Innføring og mottak 2015 18 Generelt Gjennomføringsperiode 4 år, 2015 2018 Modernisert løsning i full produksjon f.o.m. 2019 Gradvis overgang fra eksisterende til ny løsning/tidvis koeksistens Minst ett pilotprosjekt, muligheter for prøvedrift Foreløpig inndeling i 3 hovedleveranser (hver HL leveres gjennom en rekke sprinter) Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 8

Sikker digital posttjeneste Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret Direktoratet for forvaltning og IKT Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 9

Mål for utbredelse 2014 15 % av de registrerte i kontakt- og reservasjonsregisteret har valgt postkasse for digitale brev fra offentlig sektor ila. 2014 2015 35 % av de registrerte i kontakt- og reservasjonsregisteret har valgt postkasse for digitale brev fra offentlig sektor ila. 2015 2016 60 % av de registrerte i kontakt- og reservasjonsregisteret har valgt postkasse for digitale brev fra offentlig sektor ila. 2016 Direktoratet for forvaltning og IKT Løsningsskisse Sikker digital posttjeneste Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 10

Brukermøter 2014 Flere områder: Brukermøtet 21. oktober Programvare leverandører 18. november Kommunikasjon Tentativt 2. desember Agenda Samhandling: Validerings- og veiledningstjenester! Dokumentgrensesnitt Meldinger Signeringsløsninger Protokoller og formater XML, PDF, SDO, varsling. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 11

Elektronisk tinglysing - status avdelingsdirektør Jens Christian Leonthin Nærmere om endringsloven - bakgrunn Bakgrunn for lovforslaget Arbeidsgrupperapport ( Elektronisk tinglysing forslag til endringer i tinglysingsloven mv. for å tilrettelegge for elektronisk tinglysing ) Høringsrunde Lovproposisjon Prop. 53 L (2013-2014) Endringer i tinglysingsloven mv. (elektronisk tinglysing) Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 12

Nærmere om endringsloven - endringene Endringslov Lov av 20.06.2014 nr. 45 om endringer i tinglysingsloven mv. (elektronisk tinglysing) Endrer tre lover Tinglysingsloven Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 13

4 Registerføreren skal føre 1. dagbok over de dokumenter som forlanges tinglyst, 2. grunnbok for dokumenter som gjelder fast eiendom, 3. - - -. 4. - - -. 5. - - -. Registerføreren skal føre et tinglysingsregister for fast eiendom, grunnboken. Grunnboken kan føres som et elektronisk register. Registreringer som nevnt i første ledd kan isteden skje i elektronisk register (edb-register). Det som i lov eller forskrift er bestemt om registrering i dagbok og grunnbok, gjelder i så fall tilsvarende for registrering i edb-register. Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruken av edb-registre ved tinglysing. 4 a Kongen kan ved forskrift bestemme at kommunikasjon ved tinglysing som etter loven skal skje skriftlig, også kan skje elektronisk. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra lovbestemte krav til skriftlig kommunikasjon ved tinglysing når kommunikasjonen skjer elektronisk. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om elektronisk kommunikasjon ved tinglysing, herunder regler om signering, autentisering, integritet og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra saksbehandlingsregler fastsatt i eller i medhold av tinglysingsloven ved prøveordninger for tinglysing av elektroniske dokumenter. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 14

5 Tinglysing foregår ved at et utdrag av dokumentet føres inn i dagboken, og at dokumentet anmerkes i grunnbok. Tinglysing foregår ved at dokumentet registreres i grunnboken. 6 Den som forlanger noe tinglyst, skal foruten dokumentet innlevere gjenpart (herunder avskrift) av det, med mindre annet er bestemt ved forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi forskrift om at gjenparten skal være bekreftet og om hvem som kan gi slik bekreftelse. Likeså kan departementet bestemme at det skal leveres flere gjenparter når dokumentet gjelder flere eiendommer. Gjenparten oppbevares på den måten som departementet bestemmer. Departementet kan gi forskrifter om gjenpart av hjelpedokument. Den som forlanger noe tinglyst, skal sende dokumentet til tinglysingsmyndigheten. Dokumentet kan sendes elektronisk i den form og med den fremgangsmåte som er bestemt av departementet. Skriftlighetskrav i lov eller avtale er ikke til hinder for slik elektronisk innsending. Ved elektronisk innsending av et dokument skal det benyttes en betryggende metode som autentiserer innsenderen og sikrer meldingens integritet. Departementet fastsetter ved forskrift hvilke krav som gjelder for elektronisk kommunikasjon ved tinglysing, herunder regler om signering, vitnepåtegning, autentisering, integritet, bruk av elektronisk sertifikat og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon, og regler om erstatningsansvar for sertifikatutsteder. Departementet kan i forskrift fastsette krav om innlevering av gjenpart av dokumentet som skal tinglyses, at gjenparten skal være bekreftet, hvem som kan gi slik bekreftelse og hvordan gjenparten skal oppbevares. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 15

7 første og andre ledd Dokument som kreves tinglyst, skal snarest mulig føres inn i dagboken for den dag det kommer inn, og skal anses som dagbokført denne dag (dagbokføringsdato). Dog skal dokument som kommer inn etter et av departementet fastsatt klokkeslett føres inn i dagboken for den påfølgende dag. Ser registerføreren når han mottar et dokument at det ikke kan tinglyses, gjør han oppmerksom på det. Blir dokumentet ikke tatt tilbake, skal det føres inn i dagboken og i tilfelle nektes tinglyst, jfr. fjerde ledd. Er det åpenbart at dokumentet ikke kan tinglyses, kan det uten dagbokføring returneres til den som har krevd tinglysing. Han skal samtidig gjøres kjent med hvorfor dokumentet ikke kan tinglyses, og med at det ikke er dagbokført. Likeså skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli dagbokført dersom dette kreves. Framsettes slikt krav, dagboksføres dokumentet den dag kravet kommer inn, jfr. første ledd. Et dokument som kreves tinglyst, skal registreres når det kommer inn. Departementet fastsetter i forskrift et klokkeslett for når et dokument som ikke er sendt inn elektronisk, skal regnes som registrert etter loven her. Frem til det er avgjort at vilkårene for registrering er oppfylt, skal det fremgå at registreringen ikke er endelig. Er det åpenbart at dokumentet ikke kan tinglyses, kan det uten at det registreres, returneres til den som har krevd tinglysing. Han skal samtidig gjøres kjent med hvorfor dokumentet ikke kan tinglyses, og med at det ikke er registrert. Likeså skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli registrert dersom dette kreves. Framsettes slikt krav, registreres dokumentet fra det tidspunktet kravet kommer inn, jf. første ledd. 7 tredje, fjerde og femte ledd Foreligger vilkårene for tinglysing, skal dokumentet anmerkes i vedkommende tinglysingsregister innen 2 uker etter dagbokføringsdato. Foreligger ikke vilkårene, skal dokumentet nektes tinglyst. Avgjørelsen treffes på grunnlag av dokumentet selv og de andre dokumenter og bevis som foreligger. Når registerføreren finner grunn til det, kan han selv innhente opplysninger. Departementet kan bestemme at opplysninger eller attester som det finner nødvendig av hensyn til registerførerens kontroll, skal gis på fastsatt måte. Foreligger vilkårene for tinglysing, skal dokumentet registreres endelig i vedkommende tinglysingsregister innen to uker etter registreringstidspunktet. Foreligger ikke vilkårene, skal dokumentet nektes tinglyst. Avgjørelsen treffes på grunnlag av dokumentet selv og de andre dokumenter og bevis som foreligger. Når registerføreren finner grunn til det, kan han selv innhente opplysninger. Departementet kan bestemme at opplysninger eller attester som det finner nødvendig av hensyn til registerførerens kontroll, skal gis på fastsatt måte. Departementet kan også gi forskrift om gjenpart av hjelpedokument. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 16

9 første ledd Blir et dokument nektet tinglyst, gjøres anmerkning om det i dagboken. Den som har forlangt tinglysingen, skal straks i rekommandert brev underrettes om nektelsen og grunnen til den samt om adgangen til anke og fristen for det. Er det andre som saken direkte gjelder, skal slik underretning samtidig gis til dem. Blir et dokument nektet tinglyst, gjøres anmerkning om det i grunnboken. Den som har forlangt tinglysingen, skal straks underrettes om nektelsen og grunnen til den samt om adgangen til anke og fristen for det. Underretningen sendes elektronisk til avsenderens oppgitte elektroniske adresse, eller i rekommandert brev til avsenderens postadresse dersom saken er innkommet på papir. Er det andre som saken direkte gjelder, skal slik underretning samtidig gis til dem. 10a første ledd Erklæres anke over at et dokument er nektet tinglyst etter utløpet av fristen etter 10 første ledd første punktum eller i tilfelle tredje punktum, kan anken ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har fått dagbokført et dokument etter at det dokument som ble nektet tinglyst, var innført i dagboken. Erklæres anke over at et dokument er nektet tinglyst etter utløpet av fristen etter 10 første ledd første punktum, kan anken ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har fått registrert et dokument etter at det dokument som ble nektet tinglyst, var registrert. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 17

10a andre ledd, første og andre punktum Er det senere dagbokførte dokument en pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, kan en anke heller ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har ervervet obligasjonen etter utløpet av fristen i 10 første ledd første punktum. Innehaveren av en slik pantobligasjon som er dagbokført etter det dokument som anken gjelder, plikter etter pålegg av registerføreren å innlevere obligasjonen til påtegning om anken eller til oppbevaring under saken. Er det senere registrerte dokument en pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, kan en anke heller ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har ervervet obligasjonen etter utløpet av fristen i 10 første ledd første punktum. Innehaveren av en slik pantobligasjon som er registrert etter det dokument som anken gjelder, plikter etter pålegg av registerføreren å innlevere obligasjonen til påtegning om anken eller til oppbevaring under saken. 11 På ethvert dokument som er tinglyst, gir registerføreren attest om tinglysingen. Når et dokument som gjelder fast eiendom inneholder opplysninger som avviker fra det grunnbok viser, skal det i attesten gjøres anmerkning om det. Når det tinglyses pantobligasjon eller skadesløsbrev, skal det samtidig gis attest om panterett som er tinglyst samme dag eller tidligere og om andre tinglyste heftelser som etter sin art og sitt omfang antas å redusere panterettens dekningsmulighet. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hva attestene skal inneholde av anmerkninger og på hvilken måte de skal gis. På samme måte kan det gis forskrift om anmerkning av andre tinglyste forhold enn heftelser. For ethvert dokument som er tinglyst, gir registerføreren attest om tinglysingen og en bekreftet utskrift av grunnboken for vedkommende registerenhet. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hva attestene skal inneholde av anmerkninger og på hvilken måte de skal gis. Departementet kan gi forskrift om melding til rettighetshaveren når det blir tinglyst rettsstiftelser eller sletting av et dokument på registerenheten. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 18

12 Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen. Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare registreres i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom. 13 første, andre og tredje ledd Gir dokumentet uttrykk for en rettshandel, kan det ikke anmerkes i grunnboken uten at utstederen har grunnbokshjemmel eller samtykke av hjemmelsinnehaveren. Et tvangssalgsskjøte kan ikke anmerkes dersom hjemmelshaveren på det tidspunkt avgjørelsen om tvangssalg ble anmerket, ikke var saksøkt under tvangssalget eller var varslet om salget etter tvangsfullbyrdelsesloven 11-8 første ledd. Erklæring om overføring til panthaver etter konkursloven 117c kan bare anmerkes dersom konkursskyldneren var hjemmelshaver på det tidspunkt konkursåpningen ble anmerket. Et skifteskjøte kan ikke anmerkes dersom den hvis midler skiftes, mangler grunnbokshjemmel. Gir dokumentet uttrykk for en rettshandel, kan det ikke registreres i grunnboken uten at utstederen har grunnbokshjemmel eller samtykke av hjemmelshaveren. Et tvangssalgsskjøte kan ikke registreres dersom hjemmelshaveren på det tidspunkt avgjørelsen om tvangssalg ble registrert, ikke var saksøkt under tvangssalget eller var varslet om salget etter tvangsfullbyrdelsesloven 11-8 første ledd. Erklæring om overføring til panthaver etter konkursloven 117c kan bare registreres dersom konkursskyldneren var hjemmelshaver på det tidspunkt konkursåpningen ble registrert. Et skifteskjøte kan ikke registreres dersom den hvis midler skiftes, mangler grunnbokshjemmel. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 19

13 fjerde, femte og sjette ledd Når det ikke er bestemt ved lov, kan en dom ikke anmerkes, medmindre den er bindende for en som har grunnbokshjemmel. Dokumenter vedrørende rettshandler som krever samtykke eller tingrettens tillatelse etter ekteskapsloven, kan bare anmerkes når samtykke eller endelig tillatelse foreligger. Et dokument som gjelder sameiernes felles rettigheter og plikter i et eierseksjonssameie, kan anmerkes i grunnboken hvis det er underskrevet i samsvar med eierseksjonsloven 43 første ledd eller av hjemmelshaverne til alle seksjonene. Når det ikke er bestemt ved lov, kan en dom ikke registreres, medmindre den er bindende for en som har grunnbokshjemmel. Dokumenter vedrørende rettshandler som krever samtykke eller tingrettens tillatelse etter ekteskapsloven, kan bare registreres når samtykke eller endelig tillatelse foreligger. Et dokument som gjelder sameiernes felles rettigheter og plikter i et eierseksjonssameie, kan registreres i grunnboken hvis det er underskrevet i samsvar med eierseksjonsloven 43 første ledd eller av hjemmelshaverne til alle seksjonene. 15 andre ledd Er en leierett til en del av eiendommen anmerket i grunnboken og den grunn som leieretten omfatter, i medhold av bestemmelser som departementet gir, behandles som en særskilt eiendom og har eget blad i grunnboken, regnes den som har grunnbokshjemmel til leieretten også for å ha grunnbokshjemmel som eier av bygninger på den leiede grunn. Er en leierett til en del av eiendommen registrert i grunnboken og den grunn som leieretten omfatter, i medhold av bestemmelser som departementet gir, behandles som en særskilt eiendom og har eget blad i grunnboken, regnes den som har grunnbokshjemmel til leieretten også for å ha grunnbokshjemmel som eier av bygninger på den leiede grunn. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 20

17 første punktum Skal et skjøte eller pantedokument som ikke er utstedt av offentlig myndighet, kunne anmerkes i grunnboken, må underskriften være bekreftet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Skal et skjøte eller pantedokument som ikke er utstedt av offentlig myndighet, kunne registreres i grunnboken, må underskriften være bekreftet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. 18 første ledd Dersom registerføreren blir opmerksom på at en innføring i grunnboken er uriktig eller at det på annen måte er gjort feil, skal han rette feilen. Har nogen på grunn av feilen fått uriktig oplysning, skal registerføreren så vidt det er mulig gi ham underretning om rettelsen i rekommandert brev. Dersom registerføreren blir oppmerksom på at en innføring i grunnboken er uriktig, eller at det på annen måte er gjort feil, skal han rette feilen. Har noen på grunn av feilen fått uriktig opplysning, skal registerføreren så vidt det er mulig gi ham underretning om rettelsen i rekommandert brev eller på annen betryggende måte. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 21

18 nytt andre ledd Departementet kan fastsette forskrift om retting av et dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom, og om betaling av tinglysingsgebyr for slik retting. Første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. 20 Når et dokument er innført i dagboken, går det rettserhverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserhverv som ikke er innført samme dag eller tidligere. Rettserhverv som er innført i dagboken samme dag, er likestillet; dog går utleggs- og arrestforretninger foran annet rettserhverv. Er flere utleggsforretninger innført samme dag, går den eldste foran. Når et dokument er registrert, går det rettserverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserverv som ikke er registrert samtidig eller tidligere. Rettserverv som er registrert samtidig, er likestillet. Utleggs- og arrestforretninger går foran andre rettserverv som er registrert samme dag. Er flere utleggsforretninger registrert samme dag, går den eldste foran. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 22

21 første ledd Et eldre rettserverv går uten hensyn til 20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett. Et eldre rettserverv går uten hensyn til 20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble registrert, kjente eller burde kjenne den eldre rett. 21 tredje ledd første punktum Rettsstiftelse som skjer gjennem forbehold ved avhendelse eller annen eiendomsovergang, går uten hensyn til 20 foran rettserhverv som utledes fra den nye eier såfremt forbeholdet enten fremgår av den nye eiers hjemmelsdokument eller innføres i dagboken senest samme dag som dette. Rettsstiftelse som skjer gjennom forbehold ved avhendelse eller annen eiendomsovergang, går uten hensyn til 20 foran rettserverv som utledes fra den nye eier såfremt forbeholdet enten fremgår av den nye eiers hjemmelsdokument eller registreres senest samme dag som dette. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 23

23 For at en rett som er stiftet ved avtale skal kunne stå seg overfor konkurs, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i 21 tredje ledd og 22 være innført i dagboken senest dagen før konkursåpningen. Har det vært åpnet forhandling om tvangsakkord under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jf lov om fordringshavernes dekningsrett 1-4 sjette ledd, må rettsstiftelsen være innført i dagboken senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Når rettsstiftelsen er foretatt med samtykke av gjeldsnemnda, er likevel dens gyldighet overfor konkursboet ikke avhengig av tinglysing. For at en rett som er stiftet ved avtale skal kunne stå seg ved tvangsakkord, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i 21 tredje ledd og 22, være innført i dagboken senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå seg overfor konkurs, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i 21 tredje ledd og 22, være registrert senest dagen før konkursåpningen. Har det vært åpnet forhandling om tvangsakkord under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jf. lov om fordringshavernes dekningsrett 1-4 sjette ledd, må rettsstiftelsen være registrert senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Når rettsstiftelsen er foretatt med samtykke av gjeldsnemnda, er likevel dens gyldighet overfor konkursboet ikke avhengig av tinglysing. For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå seg ved tvangsakkord, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i 21 tredje ledd og 22, være registrert senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. 24 Når et dokument som er innført i dagboken, senere nektes tinglyst, blir det ved anvendelsen av 20 og 23 å anse som om det ikke hadde vært innført. Når et dokument som ikke er registrert endelig, senere nektes tinglyst, blir det ved anvendelsen av 20 og 23 å anse som om det ikke hadde vært registrert. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 24

25 Dersom et dokument er anmerket i grunnboken på uriktig måte eller ikke er anmerket 2 uker etter at det ble ført inn i dagboken, kan det ved dom bestemmes at dokumentet skal stå tilbake for et senere tinglyst rettserverv ved avtale. Vilkårene for dette er a) at erververen av den senere tinglyste rett var i god tro ved innføringen i dagboken, b) at erververen om hans rett skulle stå tilbake, ville bli voldt uforskyldt tap fordi han har stolt på grunnboken, og c) at tapet for erververen ville være vesentlig større enn for den annen om dennes rett måtte vike, eller at det ville føre til vesentlige forstyrrelser i senere tinglyste rettsforhold om den tinglyste, men feilaktig innførte rettighet skulle gå foran. Dersom et dokument er registrert endelig i grunnboken på uriktig måte eller ikke er registrert endelig to uker etter at det ble registrert i grunnboken, kan det ved dom bestemmes at dokumentet skal stå tilbake for et senere tinglyst rettserverv ved avtale. Vilkårene for dette er a) at erververen av den senere tinglyste rett var i god tro da dokumentet ble registrert, b) at erververen om hans rett skulle stå tilbake, ville bli voldt uforskyldt tap fordi han har stolt på grunnboken, og c) at tapet for erververen ville være vesentlig større enn for den annen om dennes rett måtte vike, eller at det ville føre til vesentlige forstyrrelser i senere tinglyste rettsforhold om den tinglyste, men feilaktig registrerte rettighet skulle gå foran. 26 Blir det i grunnboken anmerket et dokument som ved en feil ikke først er dagbokført, får anmerkningen også den virkning som efter 20 og 23 en innføring i dagboken har. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 25

27 første ledd, første punktum Overfor den som har tinglyst en rett han har ervervet ved avtale med innehaveren av grunnbokhjemmelen, og som var i god tro da innføringen i dagboken fant sted, kan den innsigelse at grunnbokhjemmelen skyldes et ugyldig dokument, ikke gjøres gjeldende. Overfor den som har tinglyst en rett han har ervervet ved avtale med innehaveren av grunnbokhjemmelen, og som var i god tro da dokumentet ble registrert, kan den innsigelse at grunnbokhjemmelen skyldes et ugyldig dokument, ikke gjøres gjeldende. 28 tredje ledd Tinglysing av påtegning på et tidligere tinglyst dokument avbryter ikke den frist som er nevnt i første ledd, når påtegningen ikke inneholder en uttrykkelig gjentagelse av rettsstiftelsen. Som sådan regnes forhøielse av beløpet i et pantedokument. For å avbryte fristen i første ledd må den nye tinglysingen inneholde en uttrykkelig gjentagelse av den opprinnelige rettsstiftelsen. Som uttrykkelig gjentagelse av rettsstiftelsen regnes forhøyelse av beløpet i et pantedokument. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 26

34 første ledd, første punktum I Løsøreregisteret kan anmerkes dokumenter som ikke er nevnt i 12, dog bare såframt tinglysingen ved lov er tillagt rettsvirkning, eller tinglysing er pålagt ved lov. I Løsøreregisteret kan registreres dokumenter som ikke er nevnt i 12, dog bare såframt tinglysingen ved lov er tillagt rettsvirkning, eller tinglysing er pålagt ved lov. 35 Når nogen lider uforskyldt tap på grunn av tinglysingsfeil, har han rett til erstatning av staten såfremt tapet skyldes a. at han har stolt på en tinglysingsattest eller pantattest, b. at et dokument ikke er blitt tinglyst eller er blitt tinglyst for sent, c. at et dokument efter 25 må stå tilbake for et senere tinglyst dokument, d. at et dokument som nevnt i 27 annet ledd er blitt tinglyst og noen i god tro har fått dagbokført en rett han har ervervet ved avtale i tillit til at det tinglyste dokument var gyldig. Like med tinglysingsfeil anses ved anvendelsen av første ledd bokstav a at en heftelse som i samsvar med 11 tredje ledd annet punktum er unnlatt anmerket i attesten på pantedokumentet, senere viser seg likevel å redusere panterettens dekningsmulighet. Når noen lider uforskyldt tap på grunn av tinglysingsfeil, har han rett til erstatning av staten såfremt tapet skyldes a) at han har stolt på en tinglysingsattest, b) at et dokument ikke er blitt tinglyst eller er blitt tinglyst for sent, c) at et dokument efter 25 må stå tilbake for et senere tinglyst dokument, d) at et dokument som nevnt i 27 annet ledd er blitt tinglyst og noen i god tro har fått registrert en rett han har ervervet ved avtale i tillit til at det tinglyste dokument var gyldig. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 27

37 andre ledd Når en frist skal regnes fra tinglysingen av et dokument, regnes den fra den dag da dokumentet er innført i dagboken. Når en frist skal regnes fra tinglysingen av et dokument, regnes fristen fra den dagen dokumentet ble registrert. 38 første ledd, første punktum Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvordan dagbok, grunnbok og Løsøreregisteret skal innrettes og føres, og om framgangsmåten for øvrig ved tinglysing. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvordan grunnbok og Løsøreregisteret skal innrettes og føres, og om framgangsmåten for øvrig ved tinglysing. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 28

Kraftledningsregisterloven 1 Tinglysingsmyndigheten skal føre et register (kraftledningsregistret) for høispente sterkstrømsledninger som er anlagt for statens regning eller med hjemmel av en konsesjon. Departementet kan nærmere bestemme hvor slik registrering skal skje. - - - Tinglysingsloven 2 og 3 og 7 til 10 b gjelder tilsvarende så langt de passer. Tinglysingsmyndigheten skal føre et register (kraftledningsregistret) for høyspente sterkstrømsledninger som er anlagt for statens regning eller med hjemmel av en konsesjon. Departementet kan nærmere bestemme hvor slik registrering skal skje. Tinglysingsloven 2 og 3 og kapittel 2 gjelder tilsvarende så langt de passer. Kongen kan i forskrift fravike bestemmelsene i tinglysingsloven. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 29

3 andre ledd Kongen gir forskrifter om hvilke oplysninger begjæringen skal inneholde og hvilke dokumenter og attester skal følge med, samt nærmere regler om innretningen av kraftledningsregistret. Kongen gir forskrifter om hvilke oplysninger begjæringen skal inneholde og hvilke dokumenter og attester som skal følge med, samt nærmere regler om innretningen av kraftledningsregistret. 8 Med ethvert dokument som innsendes til registrering efter 7 skal der følge en tydelig avskrift, hvis overensstemmelse med originalen skal være bekreftet av den, som begjærer registreringen. Avskriften forblir ved registerførerens kontor. Dokumentene skal så vidt mulig registreres samme dag de innkommer, eller - hvis de innkommer på en helligdag - den nærmest følgende søknedag. Dokumentene registreres i den orden de innkommer. På ethvert dokument som er registrert, skal registerføreren gi attest om registreringen. Attesten skal gi opplysning om registrerte heftelser som kan øve innflytelse på den rettsstiftelse dokumentet gir uttrykk for. Inneholder dokumentet opplysninger som står i strid med det som registret viser, skal det alltid gjøres anmerkning om det. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 30

9 Tinglysingsloven 20-23 får tilsvarende anvendelse for så vidt angår rettsvirkningen av registreringen, likevel slik at den innbyrdes fortrinnsrett mellom forskjellige registrerte atkomster og heftelser bestemmes ved registreringsdagen istedenfor ved dagbokføringen. Tinglysingsloven 20-23 får tilsvarende anvendelse for så vidt angår rettsvirkningen av registreringen. Burettslagslova Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 31

6-4 første ledd Registreringsdag Eit rettserverv skal registrerast same dag som krav om registrering kjem inn. Registreringa skal likevel skje den følgjande dag dersom kravet kjem inn seinare enn eit klokkeslett som skal fastsetjast i forskrift. Registreringstidspunktet Eit rettserverv skal registrerast når krav om registrering kjem inn. Departementet fastset i forskrift eit klokkeslett for når eit rettserverv som ikkje er sendt inn elektronisk, skal reknast som registrert etter lova her. 6-5 andre ledd Kolliderer fleire registrerte rettserverv, blir rekkjefølgja avgjord etter dagen for registreringa. Rettserverv som er registrerte same dagen, er likestilte, likevel slik at utlegg og arrest går framom andre rettsstiftingar. Er fleire utlegg registrerte same dagen, går det eldste først. Kolliderer fleire registrerte rettserverv, blir rekkjefølgja avgjord etter tidspunktet for registreringa. Rettserverv som er registrerte samtidig, er likestilte. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 32

6-5 nytt tredje ledd Utlegg og arrest går framom andre rettsstiftingar som er registrerte same dagen. Er fleire utlegg registrerte same dagen, går det eldste først. 6-17 andre ledd Det skal reknast som registreringsfeil etter første ledd nr. 1 at eit hefte ikkje er påført i attesten på pantedokumentet, og dette seinare viser seg å redusere høvet til dekning av panteretten. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 33

Forskrift Flere nye forskriftsbestemmelser i endringsloven Behov for oppdatering av eksisterende forskriftsbestemmelser Forskriftsendinger vi jobber med Krav til sikkerhetsnivå for elektronisk kommunikasjon av tinglysingsdata. Det må vurderes bestemmelser om signering, vitnepåtegning, autentisering, integritet, bruk av elektronisk sertifikat og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon, herunder erstatningsansvar for sertifikatutsteder. Det må vurderes om og når det skal gjelde et krav om kvalifisert sertifikat. Forholdet til esignaturloven må også vurderes. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 6 første ledd.) Bestemmelser om standardisert nettskjema ved elektronisk tinglysing. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 6 første ledd.) Bestemmelser om innlevering av gjenpart ved papirtinglysing. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 6 annet ledd.) Bestemmelser om klokkeslett for når et dokument som ikke er sendt inn elektronisk, skal regnes som registrert. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 7 første ledd.) Eventuelle bestemmelser om melding til rettighetshaver når det blir tinglyst rettsstiftelser eller sletting av et dokument på registerenheten. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 11 tredje ledd.) Bestemmelser om tinglysingsattest for elektronisk tinglysing og papirbasert tinglysing. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 11 fjerde ledd). Bestemmelser om retting av et dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom, herunder inkuriepåtegninger og betaling av tinglysingsgebyr for slik retting. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 18 annet ledd.) Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 34

Behov for andre regelverksendringer? Konsesjonsregelverket? Matrikkelregelverket? Dokumentavgiftsregelverket? Tvangsfullbyrdelsesloven? Spørsmålet er; MÅ det endres eller BØR det endres? Kommunikasjon Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 35

Kommunikasjonsaktiviteter Film om e-tinglysing: https://www.youtube.com/watch?v=ez7tx37qysy Nettside e-tinglysing: http://www.kartverket.no/e-tinglysing Kommunikasjonsaktiviteter forts. Planlagte aktiviteter: Milepælsmarkeringer Statusmøter hver måned for hele Kartverket USB-armbånd til utdeling både internt og eksternt Julekort eksternt Nyhetsbrev eksternt Kommunikasjon mot kontaktpersoner Innspill til nye aktiviteter?.... Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 36

Feilsendt post Analyse og tiltak ved feilsendt post - DNB Eiendom Mottatt 20 saker som er feilsendt Puttet i feil konvolutt er hovedårsak, men også feil ved journalføring Tiltak: Hver medarbeider sitter kortere tid med oppgaver som journalføring og postpakking, slik at det er lettere å holde konsentrasjonen oppe for å unngå feil Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 37

Innmeldte tema Tema : Advokatassistentforeningen Vi har ofte kompliserte tinglysningsspørsmål hvor vi har behov for å snakke med erfarne folk på tinglysningen. Vi opplever ofte at de som sitter på førstelinje på telefonen ikke nødvendigvis har kunnskap nok til å kunne svare på våre spørsmål, og enkelte er også lite behjelpelig når vi spør om vi kan få snakke med noen som kan dette. Det hadde vært ønskelig at Kartverket da kunne tatt imot informasjon om problematikken og fått en med kunnskap om spørsmålet til å ringe oss tilbake. Dette kan gjelde bl.a. etablering av nye eiendommer i sjø, omdanning av borettslag til sameier, deling av seksjonerte eiendommer, opprettelse av ulike typer anleggseiendommer, større reseksjoneringer. Svar: Ved telefonhenvendelser til Kartverkets kundesenter er vår rutine at spørsmål som kan besvares i førstelinje, skal besvares i førstelinje. Dersom kundebehandleren i førstelinje ikke kan gi tilfredsstillende veiledning er vår rutine at han/hun skal overføre problemstillingen til en annen som kan gi innringeren et svar på spørsmålet, herunder rådgiver eller jurist. Denne rutinen skal sikre at henvendelser sluses til rett person i Kartverket, slik at innringer får en optimal tilbakemelding. En forutsetning for smidig og effektiv behandling av henvendelsene er at alle problemstillinger presenteres i førstelinjen. Kundebehandleren vil derfor alltid be om å få presentert saken, og vil deretter ta stilling til om han/hun kan svare på spørsmålet direkte, eller om henvendelsen skal overføres til en rådgiver eller jurist med særlig kjennskap til fagområdet. Dersom saken må overføres videre kan dette skje enten ved at telefonhenvendelsen settes over der og da, eller at kundebehandler noterer kontaktinformasjon og videreformidler problemstillingen. Innringer vil da bli tilbakeringt når rådgiver eller jurist har fått sett på saken. På bakgrunn av deres henvendelse forstår vi at dere opplever at dere ikke har fått tilfredsstillende svar på enkelte av spørsmål dere har rettet til kundesenteret. Vi vil derfor repetere disse rutinene med våre kundebehandlere slik at alle henvendelser blir sluset til rett person i Kartverket, slik at innringer får en tilfredsstillende tilbakemelding på sin problemstilling. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 38

Tema : Norges Eiendomsmeglerforbund a) Ved bestilling av kopi av tinglyste erklæringer/dokumenter fra grunnboka sendes disse i dag ut fra Kartverket pr. post. Er det mulig å få tilsendt disse dokumentene elektronisk i stedet? Vi har som regel ikke bruk for originaldokumentene, kun behov for å lese, vurdere og videreformidle innholdet. Det burde vært slik at man kan velge oversendelsesmåte, da oversendelse elektronisk vil være tidsbesparende, mer miljøvennlig og kostnadsbesparende (porto, papir, konvolutter) for alle parter. Rettslig sett skal all e-post kommunikasjon med fødselsnummer krypteres. Slik tilgangsordning er også teknisk utfordrende, men noe vi kan se på i nytt system b) Når vi bestiller flere tinglyste erklæringer/dokumenter på én enkelt eiendom, pakkes disse ofte enkeltvis og i flere konvolutter. Det hadde vært fint å få erklæringene som er bestilt samlet på én eiendom, i én og samme konvolutt/forsendelse. Teknisk utfordrende å få til et slikt system i bestillingen Spørsmål 2 Når vi har kompliserte tinglysingssaker ev. inkuriesaker, burde det vært mulig å få en forhåndsuttalelse fra Kartverket før utarbeidelse, signering og innsending av dokumentene. Svaret vi får fra Kartverket i dag er at vi må sende inn de ferdig signerte dokumentene, før de kan gi en uttalelse i saken. Vet at dette har vært tatt opp med Kartverket tidligere, men synes at dette er en så viktig sak at det bør tas opp pånytt! Vi gir god veiledning, men kan ikke ta avgjørelsen før vi er forelagt de konkrete dokumentene. Et greit forvaltningsrettslig prinsipp og vi har også erfaring for at saken kan være noe annerledes når dokumentasjonen blir forelagt oss. Kartverket - Brukermøte 21. oktober 2014 39