1
Innhold Innledning 3 Fornybar energi og grønt karbon Styrk norsk vindkraftindustri 4 Bygg Havvind 5 Investeringsstøtte solceller 6 Illustrasjoner 7 Klimavennlig oppvarming 8 Statlige plusshus 9 Skattefradrag for energieffektivisering 10 Gratis energirådgivning 11 Bioplast 12 Industri Invester i klimateknologi 13 Styrk fastlandsindustrien 15 Virkemiddelapparatet..16 Utlys konkurranse for CO2- fangst og lagring 16 Øk CO2- avgiften på sokkelen 17 Transport Styrk Transnova 18 Øk CO2-avgift på fossilt drivstoff 19 Fjern biodieselavgifta 20 Ladbare hybrider 21 Engangsavgifta 22 Garanti for avgiftsfritak 23 Offentlig sektor Finansiering av lokale klimatiltak 24 Miljø og klima i offentlige anskaffelser 25 Statens Pensjonsfond Utland Reduser den fossile eksponeringa 26 Invester i fornybar energi 27 Garantiinstitutt for investeringer 28 2
Innledning Norge må være blant de fremste landene i å utvikle og ta i bruk ny teknologi som vil bidra til reduserte utslipp, og bygge opp tidligmarkeder for klimaløsninger. Dette vil være en viktig start på omlegging til utslippsfrie løsninger. Stortingets klimaforlik er ikke tilstrekkelig til å gjøre Norge til et nullutslippssamfunn, ei heller til å utvikle og ta i bruk nødvendig klimateknologi. Forliket må derfor forsterkes, for å sikre ytterligere utslippskutt fram mot 2020. Samtidig må kursen for klima- og energipolitikken fram mot 2030 stakes ut denne stortingsperioden. Det grønne skiftet innebærer et mangfold av virkemidler. Kvotesystemet i Europa, EU ETS, som Norge er en del av, skulle sette en maksgrense på utslipp. I stedet tolkes kvotesystemet i Norge som en maksgrense for tiltak, og blir en bremsekloss for teknologiutviklingen. Energisektoren er sentral både for norske arbeidsplasser og klimagassutslipp. Viktigheten av ren norsk energiproduksjon vil øke i tiden som kommer og Norge har her store muligheter for grønn verdiskapning, industri og næringsutvikling. Fokus bør ligge på mulighetene for en god næringspolitikk som oppfyller våre klimaforpliktelser, og på hvordan klimapolitikken kan brukes til å skape varige arbeidsplasser i Norge. «Business as usual» kan ikke være et alternativ i energiog klimapolitikken. Det betyr også at den norske petroleumspolitikken må veies mot langsiktig klimarisiko og investeringstempoet må reduseres av hensyn til utvikling av grønne næringer. Norge har ledertrøyen i grønn transportpolitikk. Denne må videreføres og forsterkes, og vi må bidra til å skape markeder for neste generasjons nullutslippsdrivstoff. «Overgangen til et nullutslippssamfunn krever at vi driver fram utviklingen av nye teknologier og skaper markeder for disse» 3
Styrk norsk vindkraftindustri Hoveddelen av våre klimagassutslipp kommer fra fossil energibruk, og økt bruk av fornybar energi til erstatning for fossil energi er avgjørende i klimakampen. Gjennom den norsk-svenske ordningen med elsertifikater er det sikret en betydelig produksjon av ny fornybar energi. Ordningen bygger på at markedet velger de beste prosjektene blant de som gjennom konsesjonsbehandling pekes på som aktuelle. Dette er en samfunnsøkonomisk fornuftig måte å bygge fornybar energi på. Mens sertifikatsystemet har utløst småkraftprosjekter i Norge, bygges det i dag det mye mer vindkraft i Sverige enn i Norge. Dette skyldes ikke at de svenske prosjektene har lavere kostnad eller bedre vindforhold det skyldes at de gis bedre rammebetingelser. En Thema-rapport fra 2012 anslo forskjellen til ca 6 øre pr kwh et betydelig bidrag når vi vet at dagens vindkraftverk trenger 45-50 øre pr kwh totalt for å være lønnsomme. Vi får med andre ord mindre vindkraft i Norge, uten at det for samfunnet som helhet er billigere prosjekter som realiseres. ZERO ønsker likere rammebetingelser for norsk og svensk vindkraft, for å sikre at de beste prosjektene velges og for å bidra til mer vindkraft i Norge. Forslaget «Grønne avskrivningssatser» for vindkraft Kapittel 5501 post 72 Det innføres nye avskrivningssatser for vindkraft ved at satsen for nye investeringer i vindkraft økes med 7,5 prosent over en fireårsperiode. Vårt forslag tilsvarer forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. O. nr. 43 (2008-2009), utenom at det kun er vindkraft som i vårt forslag omfattes. 4
Bygg havvind Det er behov for en forsterket virkemiddelbruk for å sikre både teknologiutvikling, en ny fornybar verdikjede, og utvikling av nye eksportnæringer. Havvind vil spille en betydelig rolle i framtidens nullutslippssamfunn. Teknologien er fortsatt umoden, men med gode støtteordninger etableres likevel havvindparker i flere land. Norsk energiklynge og maritim industri har stor kompetanse innenfor dette området. Når vi lykkes med å få ned kostnadene for denne teknologien, åpnes et enormt potensial for disse bransjene. Norske myndigheter er i prosess med å åpne havområder for kraftproduksjon. En utvikling av en ny havvind-næring fordrer en støtteordning som går lenger enn dagens grønne sertifikater. Åpningen av havområder bør derfor følges opp med en finansieringsordning som sikrer markedsintroduksjon av havvind. Dette vil både fremme ny kraftproduksjon, og legge til rette for en ny næring med globalt potensiale. Forslaget Styrk fondet for Energiomlegging, energiog klimateknologi Kap 4825 post 85 Enova kan i dag gi støtte til testprosjekter med opptil to-tre turbiner, hvis det er viktig med flere enn én turbin for å teste teknologien. Det vil si at små testparker på over to-tre turbiner i dag faller utenfor Enovas støttemuligheter. ZERO foreslår å bruke 300 mill/årlig de neste 3 årene for å finansiere mindre demonstrasjonsanlegg. Vi foreslår videre at det etter disse tre årene, etter utlysning av områder for havvind (i tråd med Havenergilova) settes av midler til å bygge en fullskala flytende vindpark. Midlene tildeles av Enova, etter samme modell som som når Enova støttet vindparker i årene før 2012. Den nødvendige fondsavsetningen vil avhenge av renten som legges til grunn velger man en rente på 4 prosent tilsvarer 300 millioner/år en avsetning på 7500 millioner. 5
Investeringsstøtte for solceller Den enorme veksten i bruk av solceller i Europa, og det dramatiske prisfallet som har fulgt i kjølvannet av dette, viser kraften i det grønne skiftet. Solceller på bygg gir en fornybar strømproduksjon uten nye naturinngrep, og vil i Norge ha en betydelig produksjon mens fyllingsgraden i vannmagasinene våre er på sitt laveste. I våre naboland er markedet for kjøp og salg av bygningsmonterte solceller i ferd med å ta av Danmark så 1000 % vekst og 50 % reduksjon i kostnader i løpet av 2011-2012 etter at en støtteordning ble innført. I Norge står markedet på vent, og prisen på solceller montert på bygg i Norge er høyere enn i våre naboland. Ordningen med grønne sertifikater fungerer bra for landbasert vindkraft og for småkraft, og er et godt politisk virkemiddel for økt fornybar energiproduksjon. Men ordningen fungerer dårlig for solceller, dels fordi dette er små anlegg i forhold til hva sertifikatsystemet er dimensjonert for og dels fordi vi trenger å sette i gang markedet. Forslaget Investeringsstøtte for installasjon av solceller Kap 1825 ZERO foreslår en engangsbevilgning på 180 millioner som gis i 2015, men kan overføres, og som forvaltes av Enova. Når disse midlene er utdelt, evalueres ordningen og markedsstatus med tanke på om det er behov for en (mindre gunstig) videre støtteordning eller om markedet er selvgående. Selv om en støtteordning til solceller vil ha en høy pris pr. kwh for de første 1 000 anleggene, vil dette sette i gang et marked og dermed ha effekt ut over de anleggene som får støtte. En generøs, midlertidig investeringsstøtte for solceller på 40 pst. vil være i kjernen av Enovas samfunnsoppdrag. Dette må tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og Enova. Investeringsstøtten bør være på 40 % av totalkostnaden for å sikre tilstrekkelig incentiv til å få markedet i gang. Videre vil vi foreslå et krav om at anlegget er montert på bygg, for å sikre nærhet til eksisterende energibehov. 6
Prisen til sluttkunde for solcellestrøm har falt dramatisk i Tyskland fra 2006 til 2013. Japan er ett av landene som satser på flytende havvind. Bildet er hentet fra http://www.tu.no/kraft/2013/11/04/fullskala-flytende-havvindturbin-i-gang-utenfor-japan 7
Klimavennlig oppvarming Det er ingen grunn til å varme opp bygg med fossil olje. De fossile oljefyrene representerer en vesentlig andel av flere lokale og regionale klimagassregnskap. Dette er unødvendige utslipp, det finnes et mangfold av gode fornybare oppvarmingskilder, som verken gir CO2-utslipp eller lokal luftforurensning. Høyre/FrP- regjeringen har vedtatt en utfasing av fossile oljefyrer i alle offentlige bygg i 2018. For å nå målet trengs kartlegging, koordinering, rådgivning, støtteordninger og gjennomføringsplaner. For eksempel har Statsbygg i dag rundt 117 eiendommer med fossil fyring, men klarer kun å fase ut omkring 5 årlig, da det ikke finnes ekstrabevilgninger til oppgaven. Det bør vurderes å etablere alternative finansieringsmekanismer for dette formålet, samt presiseres i oppdragsbrevet til Statnett at oljefyrene skal fases ut. Det pågår en utredning om gjennomføringen av forbudet mot oljefyr, som skal avklare hvilket lovverk som skal benyttes. Det er viktig at utredningen ferdigstilles raskest mulig, og at gjøres i tråd med regjeringserklæringen, slik at lovforbudet kan vedtas i 2014. Bare slik kan vi nå vedtatte mål til 2018 og 2020. Forslaget Kap. 5542 post 70 og Kap. 5508 post 70 Fossil fyringsolje Det må bevilges tilstrekkelige midler til å lage utfasingsprogrammer for alle statlige, fylkeskommunale og kommunale fossile oljefyrer. Dette arbeidet kan man ikke vente med til 2017 om man vil nå målet. ZERO har med interesse sett på arbeidet med å fase ut fossile oljefyrer i Sverige, og ser at en stor del av jobben er gjort gjennom en stadig økning i avgiftsnivået på fossil fyringsolje. ZERO foreslår at avgiftstrykket (dvs mineralolje og CO2 avgift) settes opp til svensk nivå. I dag er den samlede avgiften i Norge på 2,52 kr/l, mens den samme avgiften i Sverige er på 4,87 kr/l. Mao må den samlede avgiften settes opp med omkring 2,00 kr/l. Fossil gass Overgangen fra fossil til fornybar oppvarming må ikke reverseres av at fossil gass tas i bruk til oppvarming. Fossilgass til oppvarmingsformål (brukt direkte eller via fjernvarme) må derfor ilegges en CO2-avgift. Avgiftsnivået på fossil gass må økes til samme totale avgiftsnivå som for fossil fyringsolje. Zero foreslår at det i første omgang innføres grunnavgift på gass til oppvarming ( 1,55 NOK/SM3), og at avgiftstrykket deretter økes til samme nivå som foreslått for fossil fyringsolje. 8
Statlige plusshus Plusshus er et ekstremt energigjerrig bygg som produserer mer energi enn det forbruker. Dette inkluderer materialer, oppføring, og drift over byggets livsløp. (www.powerhouse.no). Norges første rehabilitering til plusshus står klart på Kjørbo første kvartal 2014. Gjennom Powerhouse- samarbeidet beviser man at en kan gjøre nybygg og rehabiliteringer til en energistandard som er langt forbi dagens tekniske krav, med kjente produkter og løsninger. Powerhouse- samarbeidet består av Snøhetta, Sapa, Hydro, Entra, Skanska, Asplan Viak og ZERO. Vi ser at private aktører ligger langt foran de beste statlige byggene. Når myndighetene nå stiller strenge energikrav til byggebransjen, må de vise med handling at de tar sin del av ansvaret. ZERO anbefaler at det bygges et statlig plusshus. Dette vil være et viktig signal, om at miljøvennlige bygg er både et privat og offentlig ansvar. Offentlige byggherrer må i større grad bestille nullenergibygg og plusshus. Forslaget Kap 1825 Det må bygges et statlig signalbygg som er en klimaspydspiss. Statsbygg neste store prosjekt burde derfor være et plusshus. ZERO foreslår at Staten gir øremerkede ekstrabevilgninger til Statsbygg for byggingen av det første statlige eide plusshuset. Kommunal- og moderniseringsdepartementet må også gi Statsbygg klare signaler om at dette er en ønsket utvikling. Foto: Snøhetta. Powerhouse Kjørbo ferdigstilles første kvartal 2014 9
Skattefradrag for energieffektivisering ZERO ønsker en rask innføring av en skattefradragsordning for enøk i husholdningene, slik Stortinget vedtok innført i desember 2013. Nordmenn bruker hvert år 60 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av sine boliger. En skattefradragsordning vil vri en større andel av investeringene mot å gjøre norske hjem mer energismarte. Når enøk-ordningen presenteres fra myndighetene må forbrukerne samtidig få informasjon om når ordningen kommer, hvilke tiltak som kvalifiserer for skattefradrag og hvordan forbrukeren skal gå frem. En rask og forutsigbar innføring vil redusere risikoen for midlertidig svikt i markedet. ZERO vil bidra med innspill til hvilke enøk- tiltak som bør forhåndsgodkjennes og kvalifisere for skattefradrag. Vi anbefaler at målgruppe for Skattefradrag for enøk er husholdninger som eier egen privatbolig eller er boligeier gjennom boligselskap (sameier, borettslag, aksje- og andelsselskap). Vi anbefaler at fritidsboliger ikke omfattes av ordningen. Forslag Utløse flere energieffektiviseringstiltak i bygg Enøk omfatter i vårt forslag alle tiltak i egen bolig som reduserer behov for tilført energi og som reduserer bruk av fossil energi - solenergi er med andre ord innenfor ZERO anbefaler at tiltakets kostnad for arbeider og materialer skal være fradragsberettiget i ordningen. Ved å omfatte både arbeid og materialer møter ordningen best den uttalte energi- og klimapolitiske hensikten. Ordningen kan, for eksempel, innrettes slik at skatteyterne (i dette tilfellet husholdningene) får et fradrag i skatten for en gitt prosentsats av utgiftene, begrenset til et maksimalt beløp per husholdning pr år. Vi har vurdert at fradraget bør ligge over 25 % for at ordningen skal være utslagsgivende for å gjennomføre et eller flere enøk-tiltak. Ved å sammenligne mot det allerede etablerte fradragsnivået på alminnelig inntekt, foreslår vi et skattefradragsnivå på 27 %. Vi anbefaler at skattefradraget begrenses oppad, maksimal skatterabatt kan eksempelvis være kr. 100 000 pr husholdning pr år. Vi anbefaler at fradragsretten knyttes til husholdningen for bl.a. å sikre lik fordeling i boenheter i boligselskaper. Husholdningens dokumenterte kostnader fordeles da på personlige skatteytere i husholdningen etter eierbrøk (slik vi kjenner fra f. eks fordeling av gjeld, renter og driftskostnader). 10
Gratis energirådgivning Gratis energirådgivning vil senke terskelen betraktelig for å ta det viktige første skrittet mot å gjøre noe med energibruk i egen bolig. En bevilgning til gratis rådgivning for energieffektivisering åpner også på en annen måte for oppsøkende rådgivningsvirksomhet vi foreslår derfor å bruke mer penger enn det som gis til rådgivning i dag, og at ENOVA og kommune-norge aktivt forvalter dette gjennom å bidra til å få nøytrale energirådgivere der folk gjør viktige boligvalg. Energibruken i norske boliger har ikke gått ned, på tross av mye snakk om energieffektivisering (kilde: NVE) 11
Fra svart til grønt karbon- bioplast Fossilt råstoff brukes ikke bare til energi, men også som råstoff, for eksempel til plast. Totalt utgjør klimagassutslippene fra produksjon og bruk av plast globalt rundt 1,4 milliarder tonn CO2ekvivalenter, mer enn global flytrafikk. De fleste viktige typene plast i bruk i dag kan erstattes med fornybare bioplast-typer. I Norge ble det generert 478 000 tonn plastavfall i 2011. Omlag ⅓ av dette er plastemballasje. Dette er en stor nok andel av plastbruken til at økt bioplastbruk til emballasje vil gi viktig drahjelp til utviklingen av markedet for bioplast, med påfølgende muligheter for teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner. Det er gjort mye godt arbeid på resirkulering av emballasje. Det er viktig å satse på bioplast som kan inngå i eksisterende systemer for resirkulering. Det er også viktig med en virkemiddelbruk som fremmer en kombinasjon av bioplast og materialgjenvinning målet er å redusere bruken av ny fossil råvare. Drikkevareemballasje har i dag et høyt avgiftsnivå. Avgiften har en miljøbegrunnelse, men er ikke treffsikker i forhold til å redusere klimagassutslipp. Det er mulig å gjøre en provenynøytral avgiftsveksling som kan gi større klimaeffekt enn denne avgiften har i dag, uten å undergrave de andre målene på emballasjefeltet. Forslaget Økt bruk av plast fra biologisk materiale i Norge til erstatning for fossilplast Kap 5559 post 70-74 ZERO foreslår at dagens avgifter på emballasje til drikkevare erstattes av en avgift på all emballasje etter fossilandel. Startnivået på avgiften settes slik at denne endringen blir provenynøytral. Avgiften utformes etter modell av dagens miljøavgift. Det innebærer at avgiften graderes etter måloppnåelse, slik at det med høy grad av resirkulering og lav bruk av nytt fossilt råstoff er mulig å få null i avgift. Samtidig vedtas en opptrappingsstige slik at nivået som må oppnås for nullavgift gradvis øker, med sikte på utfasing av all fossil plast i emballasje innen 2020. Bioplast er allerede i bruk til emballasje i en rekke produkter på det norske markedet 12
Invester i klimateknologi ZERO sin visjon er en lønnsom, innovativ nullutslippsindustri i Norge i 2050. Målet er både å produsere materialer og produkter som verden trenger uten klimagassutslipp og minst mulig energibruk per produserte enhet og å etablere ny industri i Norge, gjerne industri som produserer klimaløsninger. Klimatiltak i industrien handler i stor grad om investeringer. Målet er å fase ut fossil energibruk og utvikle nye løsninger for prosessene. Myndighetene bør støtte investeringer i klimateknologi i fastlandsindustrien. Umoden teknologi og markeder innebærer ofte en langt høyere risiko enn på de etablerte markedene. Usikre rammevilkår gjør det langt vanskeligere for prosjekter innen fornybar energi og miljøteknologi å tiltrekke seg investeringskapital enn prosjekter innen mer etablerte virksomheter. Derfor er det avgjørende at myndighetene bidrar med risikoavlastning. Miljøteknologiordningen har vært en stor suksess. Ordningen har vært utløsende for viktige teknologiprosjekter i selskaper. Disse to støttesystemene utfyller hverandre ved at miljøteknologiordningene støtter pilot- og demonstrasjonsprosjekter, mens Enova støtter fullskala anlegg og markedsintroduksjon. Forslag Doble avkastningen av «Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging» Kap. 4825, Post 50 ZERO foreslår at avkastningen av fondet settes til 4 prosent. Dette er i tråd med enigheten fra Samarbeidsavtalen, og Representantforslag 132 S Dokument 8:132 S (2012-2013) Fondet må bidra til utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer. Forslag Styrk miljøteknologiordningen Kap 2421, Post 76 ZERO foreslår at det bevilges 500 millioner kroner til miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge, med mål om opptrapping til 1 milliard kroner. 13
Virkemiddelapparatet
Styrk fastlandsindustrien Gitt at industrien i Norge er blant de beste i verden på klimagassutslipp og energibruk gir det å ha industri i Norge en klimagevinst. Da må Norge ha et konkurransedyktig investeringsklima. Klimatiltak i industrien handler i stor grad om å investere. Realisering av ny teknologisk framgang betyr å bytte ut utstyr. Forbedrede avkastningsregler vil legge forholdene bedre til rette for investeringer. Lav avskrivingstakt er investeringsfiendtlig og gjør det mindre attraktivt å investere i klimateknologi, og kan føre til forsinkelser i innovasjonstakten i industrien. Avskrivingssatsen for saldoavskrivning er i dag på 20 % og er lavere enn våre naboland, for eksempel Sverige. For å sikre at norsk kraftforedlende industri ikke skal tape i den globale konkurransen om eksport av aluminium, ulike metall-legeringer, produkter fra norsk treforedling osv har et samlet Storting i 2013 vedtatt at Norge skal ta i bruk EUs regler om CO2 kompensasjon for å hindre økte globale utslipp av klimagasser. Dette er bunnplanken i en pakke som skal sikre at verdens mest grønne prosessindustri skal kunne utvikle seg videre i Norge. Forslag Nye avskrivningsregler for fastlandsindustrien ZERO foreslår å øke den årlige avskrivingssatsen for saldoavskrivning for industrien til 30 prosent. Forslag CO2-kompensasjonsordningen må fredes fram til 2020 ZERO foreslår at regjeringen freder CO2- kompensasjonsordningen fram til 2020 for å sikre forutsigbarhet i industrien. Forslag Prosess 2050 Industrien selv har tatt initiativ til at det legges en nasjonal strategi for prosessindustrien etter modell av OG21. Målet er å lage en strategi som kan legge premisser for myndighetenes og næringens samlede innsats for utvikling og miljø. ZERO foreslår at det opprettes en nasjonal strategiprosess for prosessindustrien kalt «Prosess 2050» 14
Utlys konkurranse for CO2-fangst og -lagring Det er fortsatt stort behov for karbonfangst og lagring for å løse klimaproblemet. Klimaforliket slår fast at det skal realiseres et fullskala CO2-fangstanlegg innen 2020. Regjeringserklæringen til Høyre/FrP- regjeringen gjentar denne ambisjonen. Regjeringen bør utlyse en konkurranse hvor et prosjekt får statsstøtte for å bygge et karbonfangst-anlegg innen 2020. Utslippskilden må selv dokumentere en langsiktig forretningsmodell. Transport og lagring av CO2 bør staten ta ansvar for. Konkurransen bør åpne for utenlandske anlegg for å sikre tilstrekkelig mengde aktuelle prosjekter. Forslaget ZERO foreslår at det utlys en konkurranse hvor ett prosjekt får statsstøtte for å bygge et karbonfangstanlegg innen 2020. Tilstrekkelig med midler for å gjennomføre dette i 2015 må bevilges Regjeringen må også legge frem en overordnet plan for CO2-fangst og lagring fram mot 2030. Boundary Dam CCS- anlegg i Canada 15
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Økt CO2- avgift på sokkelen Petroleumsvirksomheten sto i 2012 for om lag 26 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge. For å nå de norske utslippsmålene for innenlandske utslipp er det avgjørende at utslippene i oljeindustrien reduseres betydelig. CO2- avgiften for petroleumsindustrien ble innført i 1991 og målet var å redusere utslippene av klimagasser fra virksomheten. I 1998 var avgiften på sitt høyeste nivå så langt, på 605 kr. (inflasjonsjustert til 2012- verdi). I Statsbudsjettet for 2013 ble CO2- avgiften økt med 200 kr/tonnet opp til 410 kr/tonn. I budsjettet for 2014 sto nivået på stedet hvil. Forslag Reduser utslippene fra oljeindustrien Kap. 5543, post 70 ZERO foreslår å øke CO2- avgiften til 1000 kr/tonnet i 2015, for deretter å fortsette med en opptrapping. Regjeringen må fjerne den negative koblingen som i dag er gjort mellom CO2- avgiften og prisen på kvoter i det europeiske kvoteregimet, som innebærer at CO2- avgiften vil reduseres hvis prisen øker. En eventuell økning i kvoteprisen vil da ikke få noe effekt på utslippene, da den totale utslippskostnaden vil være uendret ved at CO2-avgiften da settes ned. 700 600 500 400 300 200 CO2- kostnad offshore 1991-2013 CO2- kostnad inflasjonsjustert CO2- avgift inflasjonsjustert Fritaket for CO2- avgift på petroleumsanleggene på land må fjernes, da disse er betydelige kilder til norske klimagassutslipp og det er helt naturlig at også disse må betale for egne utslipp. 16
Styrk Transnova Pilotprosjekter og utbyggingen av infrastruktur er sentralt for å sikre en overgang til en transportsektor med nullutslipp. For å kunne få nullutslippsbilparken er det et sterkt behov for økt utbygging av infrastruktur for lading, hydrogenfylling og biodrivstoff. Skal man nå vedtatte mål for utslippsreduksjoner må dette på plass innen 2020. For å kunne gi insentiv til denne infrastruktursatsingen må rammene for Transnova økes betydelig. En infrastruktursatsing som holder tritt med utviklingen av kjøretøy vil koste flere hundre millioner årlig fram mot 2020. Transnova bør bli et organ på linje med Enova, med mandat og midler til å støtte utrulling av teknologi, i tillegg til pilotprosjekter og infrastrukturutbygging. Forslaget Økt utbygging av klimavennlig transport Kap. 1301, post 72 ZERO foreslår en gradvis opptrapping av støtte til Transnova. Dette foreslås gjort gjennom en øremerking av deler av bruksavgiftene på fossilt drivstoff. Det foreslås for kommende år at 10 øre per liter av drivstoffavgiftene på fossilt drivstoff øremerkes Transnova. Dette vil gi Transnova en økt ramme på ca. 400 millioner kroner i 2015. Utgiftene knyttet til forslaget dekkes inn med god margin av ZEROs forslag om økt CO2-avgift for fossilt drivstoff. ZERO foreslår også at infrastrukturfondet og Transnovas mandat innrettes slik at det på sikt kan finansiere Transnovas støtte til utrulling av infrastruktur for nullutslippskjøretøy (lading, landstrøm, hydrogenstasjoner og biodrivstoff) over hele Norge. 17
Øk CO2- avgift på fossilt drivstoff Til tross for at bilene som kommer på markedet slipper ut stadig mindre CO 2 per kjørte kilometer, er ikke utslippene fra transportsektoren redusert. En økning i avgiften for CO 2 vil gjøre det dyrere å forurense, noe som favoriserer biler med lavere utslipp og mindre kjøring. Drivstoffavgiftene må innrettes slik at de beskatter CO 2 -utslipp fra fossile drivstoff og belønner biodrivstoff. Forslaget Øke avgiften på CO 2 fra transportsektoren Kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70 ZERO foreslår å øke avgiften på CO 2 på fossilt drivstoff til 500 kr./tonn fra 2015 Alle fossile drivstoff må betale både veiavgift og høyere CO 2 -avgift per tonn CO 2, både bensin, diesel og naturgass. Klimakur anbefaler et avgiftsnivå for CO 2 på 1000 kr/tonn innen 2020, - helst innen 2018. 18
Fjern biodieselavgifta for høyinnblanda biodiesel Biodrivstoff er én av de viktigste virkemidlene for å få ned utslippene i transportnæringen. Næringen ønsker å bruke biodrivstoff, men for å få til dette trengs det konkurransedyktige priser og infrastruktur for bruk av biodrivstoffet. Biodrivstoff er i dag dyrere å produsere og dyrere å bruke enn fossilt drivstoff. På grunn av de tekniske egenskapene er biodrivstoff per i dag det eneste mulige alternativet for tungtransport. Forslaget Innfasing av biodiesel i norsk transport Kap. 5538, post 71 ZERO foreslår at høyinnblanda biodiesel fritas for veibruksavgift. Det foreslås at forslaget ikke gjelder drivstoff berammet av omsetningspåbudet eller lavinnblanda biodiesel. ZERO foreslår å frita høyinnblanda biodiesel for veibruksavgift. Dette vil kunne gjøre biodiesel konkurransedyktig med fossil diesel. Dette muliggjør en overgang for transportsektoren og gir industrimuligheter for produksjon av norsk biodiesel. Biodrivstoff er i dag eneste mulige klimavennlige alternativet for tungtransport, og en innfasing vil gi raske utslippskutt Foto: Mari Gisvold Garathun 19
Ladbare hybridbiler Ladbare hybridbiler er den teknologien som kan bidra til at Norge når klimaforlikets mål om 85 gram CO2 per km fra nybilsalget i 2020. Ladbare hybrider kutter utslippene fra bilkjøring drastisk, uten at forbrukeren må endre vaner. Husholdninger med kun én bil vil i mange tilfeller være avhengig av denne teknologien for å kunne kjøre miljøvennlig. Ladbare hybrider har i dag ikke insentiver som er kjøpsutløsende. For å legge til rette for økt salg av denne nøkkelteknologien, må bilene gjøres rimeligere i innkjøp, enten ved redusert moms eller redusert engangsavgift. I tillegg bør politikken stimulere til økt bruk av ladbare hybrider i firmabilsegmentet. Både ZERO og bransjen selv mener ladbare hybrider kan ta store markedsandeler her: I Nederland har man redusert firmabilbeskatning på ladbare biler, og dette har ført til en betydelig innfasing. Forslaget Sikre insentiver som gjør ladbare hybridbiler rimeligere enn fossile biler Kap. 5521 70 Merverdiavgift og 5501 Skatt på formue og inntekt ZERO foreslår Halv firmabilbeskatning for ladbare hybridbiler. Halv moms (12,5%) for ladbare hybrider i en begrenset periode; fra 2015 til 2020, med mulighet for forlengelse. Subsidiært, hvis det er krevende å få til halv moms, er å gi plug-in-hybrider 25 % redusert vektavgift. Dette vil slå positivt ut for flere av volummodellene, men ikke for alle. I tillegg bør CO2-komponenten i engangsavgiften skjerpes, i tråd med forslagene på neste side. Virkemidlene ZERO foreslår vil være med på å gjøre de ladbare hybridbilene konkurransedyktige, men ikke så fordelaktige at de vil konkurrere ut fullelektriske biler. FOTO: MAGNUS BLAKER (MEDIEHUSET NETTAVISEN) 20
Engangsavgiften Det er avgjørende at nullutslippsbiler og ladbare hybrider ikke er dyrere i innkjøp og bruk enn bensin- og dieselbiler. Derfor må avgiftssystemet brukes aktivt til å gi konkurransefordeler til biler som går på fornybare drivstoff. Dagens avgiftssystem gjør biler med utslipp under 105 gram per kilometer svært rimelige, slik at disse mindre bensin- og dieselbilene utkonkurrerer ladbare biler på pris. Grenseverdien for når man får belønning for lave utslipp bør derfor skjerpes gradvis, år for år. Forslaget Flere nullutslippsbiler i transportsektoren Kap. 5536 - post 71 ZERO foreslår en skjerping av CO2-komponenten i engangsavgiften, slik at innslagspunktet for når man får belønning for lave utslipp reduseres fra dagens 105 gram til 95 gram per km, og at belønningen per gram for utslipp under 50 og 95 gram økes, mens avgiften per gram økes tilsvarende for utslipp over 95 gram, se eksempel på nye verdier under: Øvre grenseverdi CO2 Sats 50-1 000 95-900 115 850 155 900 225 1 900 resten 3 000 21
Garanti for avgiftsfritak Avgiftsfritakene som eksisterer for nullutslippsdrivstoff og nullutslippsbiler er med på å gjøre de klimavennlige alternativene konkurransedyktige. For aktører som vurderer å investere i alternative drivstoff eller kjøretøy er det viktig å reduseres risiko ved å garantere en viss langsiktighet og forutsigbarhet for avgiftsfritakene. Det er store investeringer som skal foretas, - både for transportaktører og produsenter, og det trengs derfor en garanti for avgiftsfritakene fra vei/drivstoffavgiften (både for biodrivstoff, hydrogen og elektrisitet) varer ut 2025, at avgiftsfritakene for elbil/ladbar hybrid varer ut 2020 og for hydrogenkjøretøy ut 2025. Forslaget Sikre forutsigbarhet for aktører som ønsker å investere i nullutslippsteknologi Kap. 5538 (merknad) ZERO foreslår at avgiftsfritakene for biodrivstoff garanteres å vare ut 2025. ZERO foreslår at elbilfordelene garanteres å vare ut 2020 ZERO foreslår at ladbare hybridbilers fordeler garanteres å vare ut 2020 ZERO foreslår at hydrogenbilers fordeler garanteres å vare ut 2025 Gjeldende garantier er for kortsiktige til at det gir investorer tilstrekkelig handlingsrom. 22
Finansiering av lokale klimatiltak Mangel på drivere er viktigste årsak til manglende klimatiltak i kommunene. Som eksempler på slike drivere nevnes samordning av statlig politikk, klare og konsistente styringssignaler og insentiver for klimariktige løsninger i form av målrettede statlige støtteordninger. Dagens storbymidler til kollektivtrafikk og klimaprogrammet Framtidens Byer er reservert de 13 største byene. Transnova kan dekke forbilde- prosjekter og Enova gir noe støtte til energitiltak. Dette er gode virkemidler, men det er behov for virkemidler som rettes mot tettsteder og mindre byer og som utløser klimatiltak innenfor alle sektorer og med et større volum. I følge beregninger fra KS har kommunene et årlig potensial for klimakutt på 2-4 mill. tonn til 2020. Klimatiltak innen avfallssektoren, deponigass, biogass, lokal biodrivstoff produksjon og knutepunktutvikling er noen av tiltakene dagens ordninger ikke dekker. Dette er tiltak som bare kan utløses ved aktiv deltagelse fra aktørene i kommunesektoren. Forslaget Flere grønne og smarte lokale løsninger Kap 5543, post 70 ZERO foreslår at det etableres en støtteordning med sikte på å utløse flere lokale klimatiltak. En ordning der kommunene får betalt for sine kvantifiserbare utslippskutt vil gi en sektorovergripende og forutsigbar løsning der kommunene ut i fra lokale forutsetninger kan gjøre de smarteste klimatiltakene, og på den måten være med å bygge Norge som nullutslippssamfunn. ZERO støtter KS sitt forslag om KVIKT og KLOKT. Ordningen bør prøves ut i 15 kommuner i 2015, og trappes gradvis opp over den neste årene. En utrulling hvor kommunene tar ut det anslåtte kuttpotensialet på 1,3-4 millioner tonn vil ha en kostnad på anslagsvis 330-950 millioner. Vi foreslår at man over budsjettet for 2015 setter av 30 millioner, som over tid trappes opp til 330 mill. 23
Miljø og klima i offentlige anskaffelser Offentlig sektor er en stor innkjøper av varer og tjenester både lokalt og nasjonalt. Bevisst bruk av denne kunderollen kan gi et betydelig bidrag til utslippskutt og til å øke markedet for viktige klimaløsninger. Det er bred politisk oppslutning om viktigheten av at offentlig sektor gjør de rette innkjøpene, noe som reflekteres blant annet av at det i regjeringserklæringen heter at regjeringen vil «Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger». Samtidig krever det kompetanse å gjøre de riktige valgene i innkjøpssituasjonen. Dette er en kompetanse som mangler i mange kommuner. Å gjøre denne kompetansen lett tilgjengelig er derfor et viktig grep for alt fra bioplast til bilpark. Forslaget Miljø i offentlige anskaffelser Kapittel 1407 Post 21 ZERO foreslår en bevilgning til Direktoratet for forvaltning og IKT på 10 millioner for å videreføre deres arbeid med miljø og klima i offentlige anskaffelser. Forslaget innebærer en gjeninnføring av en tidligere bevilgning. Da bevilgningen ble kuttet i fjorårets statsbudsjett, var det et element i diskusjonen at Difi nå hadde produsert en rekke veiledere som kunne brukes. Det er viktig å være klar over at miljø- og klimateknologi er i rask utvikling, og det er derfor behov for både å kunne lage nye veiledere og å oppdatere eksisterende veiledere jevnlig. ZERO mener Direktoratet for forvaltning og IKT sitt arbeid med miljø i offentlige anskaffelser er et godt redskap for å koordinere og bidra til miljøvennlige og klimasmart innkjøp i offentlig sektor. At staten tar ansvar for å skaffe til veie og koordinere kunnskap, er sannsynligvis billigere og mer effektivt for offentlig sektor som helhet enn om hver kommune må gjøre denne jobben alene. 24
Reduser oljefondets eksponering mot fossile aksjer Innenfor et karbonbudsjett i tråd med togradersmålet vil 2/3 av verdens fossile energireserver bli liggende i bakken. Dette betyr nødvendigvis at noen taper. Karbonbudsjettet innebærer at store deler av verdiene i børsnoterte selskaper innen både kull, olje og gass ikke har noen verdi under togradersmålet. Den norske stat er en betydelig investor i fossil energi. Om lag 25 prosent av statens totale investeringer gjennom Statens direkte økonomiske engasjement, Statoil, andre statlige selskaper og Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sine andeler i børsnoterte energiselskaper, er i fossil energi. I tillegg til den direkte finansielle eksponeringen, er norsk økonomi generelt svært oljeavhengig. Dagens investeringspraksis, ved bruk av referanseindeks som mål for risiko og avkastning, er ment som en politisk nøytral og trygg finansfaglig forvaltning av SPU. Imidlertid gir praksisen en høyere risiko enn det som er tilfelle for tilsvarende pensjonsfond, på grunn av oljeprisens betydning for tilførselen til fondet. Eksponeringen mot olje, når vi inkluderer oljeinntektene som tilføres fondet, er et veddemål mot markedet, og dermed i strid med kravet til moderat risiko. Hvis vi tar inn over oss at selskaper innen fossil energi er overpriset som følge av at markedet ikke har tatt innover seg at ressursene må bli liggende i bakken, taler også finansiell ansvarlighet for nedsalg i fossil energi. Forslag Robustgjøre porteføljen til Statens Pensjonsfond Utland ZERO foreslår at SPU selger seg ut av fossil energi. Det er ingen grunn til at ikke SPU skal kunne selge seg ut av alle fossile aksjer gjennom en ganske kort tidsperiode. Til tross for fondets massive størrelse, er mesteparten av eierandelene svært likvide aksjer. Vi anbefaler Regjeringen å starte en prosess for å endre forskriften for Norges Banks forvaltning av SPU, slik at den reflekterer følgende: - Forskriften bør reflektere risikoen forbundet med at over ⅔ av verdens påviste fossile reserver må bli liggende i bakken. Dette er reserver som allerede reflekteres i selskapsverdi. Verdien av disse reservene gir selskapene et kraftig incentiv for å arbeide mot en klimapolitikk som begrenser global oppvarming til 2 grader. - Forskriften bør reflektere risikoen forbundet med at så mange sektorer av det norske samfunnet er eksponert mot prisen på fossil energi. Forskriften bør i større grad reflektere et mandat for å redusere systemrisikoen i samfunnet ved et fall i olje- og gassprisen. Regjeringen bør gi tydeligere uttrykk for bekymring over SPUs eksponering mot den systemrisiko som eksisterer i finansmarkedene forårsaket av misforholdet mellom påviste menger utvinnbare fossile reserver og målet om å begrense global oppvarming til 2 grader. 25
Program for investeringer i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi Etterspørselen etter fornybar energi vil være voksende i årene framover, og med det etterspørselen etter kapital. SPU skiller seg fra mange andre fond både i størrelse og med sin langsiktige investeringshorisont. Dagens investeringsstrategi, som begrenser SPUs investeringsunivers til børsnoterte aksjer, obligasjoner og eiendom, utnytter i for liten grad SPUs særtrekk. Ettersom fondet ikke har løpende likviditetsbehov er det særlig godt egnet til å bære risikoen og høste potensielle gevinster ved investeringer i lite likvide aktiva som infrastruktur og unoterte aksjer. SPU er med andre ord unikt posisjonert for å gjøre direkteinvesteringer i infrastruktur, som kan være fornybar energiproduksjon og -distribusjon, fra et rent finansielt perspektiv og av hensyn til bærekraftig utvikling. En slik utvidelse av SPUs investeringsunivers vil kunne bidra til å redusere eksponeringen for klimarelatert risiko, og samtidig kunne bidra til høyere avkastning fra fondet fordi det kan innebære en bedre utnyttelse av SPUs unike særtrekk som investor. Forslag Zero foreslår å åpne for at SPU kan investere direkte, eller indirekte via egenkapitalbevis, i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi. Dette bør gjøres ved å opprette to investeringsfond, der det ene fondet investerer i modne markeder som Europa, USA og deler av Asia, mens det andre fondet investerer i umodne markeder i utviklingsland. De to fondene kapitaliseres med tilsammen 5 prosent av SPUs forventede kapitalbeholdning i 2020. Det er sentralt at de to fondene ikke brukes til å investere i aksjer i selskaper som produserer innsatsfaktorer for produksjon av fornybar energi, men direkte i infrastruktur. 26
Opprettelse av garantiinstitutt for investeringer i fornybar energi Forslag Utbygningen av vind, vann- og solkraft krever store investeringer up front, mens kostnaden pr. produsert kwt etter at anlegget er ferdigstilt er lav. Den viktigste utgiften etter at anlegget er satt opp er renteutgifter knyttet til kostnaden ved å bygge anlegget. Lavere renteutgifter på investeringen vil derfor ha stort utslag på prisen på kraften fra anlegget. ZERO foreslår å opprette et garantiinstitutt for investeringer i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi, hvis formål er å redusere kapitalkostnaden ved investeringer. Ved å bruke den samme logikken som ligger bak opprettelsen av GIEK kan man redusere renteutgiftene og slik sikre at flere investeringer i fornybar energiproduksjon blir gjennomført. En positiv tilleggseffekt er at prisene på kraften som leveres fra anlegget vil kunne være lavere. 27
Mer informasjon Internasjonalt Astrid Huitfeldt 975 83 277 Astrid.huitfeldt @zero.no Fornybar energi Siri Hall Arnøy 924 64 844 Siri.arnoy@ zero.no Offshore og industri Gøril Andreassen 995 62 669 goril.andreassen @zero.no Transport Kåre Gunnar Fløystad 951 80 221 Kari Asheim 908 41 606 Bygg og energieffektivisering Ida Spjelkavik 917 06 514 Ida.spjelkavik@ zero.no Lokale klimatiltak Ingvild Kilen Rørholt (97727115) Jenny Skagestad (92610995) Generelt Kari Elisabeth Kaski 909 901 31 Kari.elisabeth.kaski@z ero.no 28