Evaluering av sykehjem 20. november 2003 Karin Høyland SINTEF Arkitektur og byggteknikk 2003-11-27 1
Ny sykehjemsmodell, et bedre tilbud? Erfaringer fra tre nye sykehjem. Desember 2001 Oppdragsgiver: Bergen kommune. Problemstillingen var tverrfaglig og er derfor utført av et tverrfaglig team ved SINTEF og Holte prosjekt. Prosjektet er finansiert av Husbanken, Kommunenes Sentralforbund og Sosial og helsedepartementet 2003-11-27 2
Prosjektets målsetting Prosjektets mål er å bidra til økt kunnskap om sammenhengen mellom drift av tjenestetilbudet, den fysiske utforming av bygget og brukertilfredshet. Kravene til utforming trekker i flere retninger: 1. hensynet til en lav investeringsramme 2. hensynet til effektiv drift 3. hensyn til brukervennlighet 2003-11-27 3
Kort om metoder: Intervju med styrer og 4 ansatte alle tre sykehjemmene. Spørreskjema ansatte. Spørreskjema pårørende. Intervju/spørreskjema 8 klare beboer på hvert sykehjem. Deltagende observasjon. Befaring og vurdering av bygg, utarbeide sjekkliste. Skritt teller registrering. Gjennomgang av driftskostnader oktober, november desember 2000. Gjennomgang og bearbeiding av annleggskostnader for å gjøre dem sammenlignbare. 2003-11-27 4
Hvem har gjort hva? Prosjektleder og forfatter av sluttrapporten er SINTEF Arkitektur og byggteknikk, ved forsker / siv. arkitekt Karin Høyland. SINTEF Unimed, Inovasjon, seniorforsker Greta Bolstad (brukerkrav og utarbeidelse av spørreskjema) SINTEF Unimed, Pasientklassifisering og finansiering. Ved Marit Pedersen, Cand.polit ( Økonomi til drift) HOLTE prosjekt v / Tommy Sand ( Sammenligning av anleggskostnader.) 2003-11-27 5
Hus vil alltid bare danne rammer, det er hvordan mennesker møtes som alltid vil være det viktigste. 2003-11-27 6
2003-11-27 7
2003-11-27 8
2003-11-27 9
2003-11-27 10
Evaluering av: Funksjonalitet Praktisk og godt tilrettelagt for ansattes arbeidsoppgaver. Tilgjengelighet for beboere (tilrettelagt svaksynte, blinde, bevegelseshemmede osv. Arealbruk Teknisk kvalitet Anleggskostnader Driftskostnader. 2003-11-27 11
Hvordan bygget legger til rette for: De gylne øyeblikk Inspirasjon Mestring Møte mellom beboer og personale Møte mellom beboer og pårørende Verdighet, bekreftelsen Opplevelsen av trygghet 2003-11-27 12
2003-11-27 13
2003-11-27 14
Kort presentasjon av de tre sykehjemmene. 2003-11-27 15
Skjoldtunet sykehjem, Bergen 2003-11-27 16
Eier av bygget: Bergen kommune. Drifter av tjenestetilbudet: Bergen kommune. Antall plasser: 64 (Brukes i dag til 68) beboere. Arkitekt: Anna og Jostein Molden Areal pr. beboer (bruksareal): 64,4m2 Areal totalt: 4122,7m2 Andre funksjoner i bygget: Dagtilbud 10 brukere, fysioterapi og frisør også for eksterne brukere. Anleggskostnader pr. plass inkludert dagtilbud: kr. 1 34 4 310 (2000 tall) Anleggskostnader pr. m2: kr. 18 228 kr Kostnader til drift pr. plass pr. år 2000: kr.34 673 pr. beboer Skrittellinger: 1,0km på dag, 1,04 på kveld og 4,25 km på natt 2003-11-27 17
Plan 2003-11-27 18
Åstveit sykehjem, Bergen 2003-11-27 19
PL Plan 2003-11-27 20
Byggeår: 1999 Arkitekt: Ulf Røstøen AS Antall plasser: 60 Eier av bygget: Bergen kommune. Drifter av tjenestetilbudet: Bergen kommune. Areal pr. beboer (bruksareal): 64,8m2 (uten dagtilbud, base for hjemmetjenesten)* Areal totalt: 3887,1 m2 (uten dagtilbud, base for hjemmetjenesten)* Andre funksjoner i bygget: Dagtilbud for eksterne brukere. Base for hjemmetjenesten i distriktet. To trygghetsplasser, ikke i bruk. Anleggskostnader pr. plass innkludert dagtilbud og sonekontor: Kr. 1 460 340. Anleggspkostnader pr. m2: Kr. 19 401 Kostnader til drift pr. plass 2000 tall: Kr 32 944 pr mnd. omregnet fra regnskapstall okt. nov. des. (Usikre tall på grunn av oppstart) Skritt- tellinger: 2,8km på dag og 2,9km på kveld 2003-11-27 21
Moholt sykehjem, Trondheim 2003-11-27 22
998 Arkitekt: Per Solems arkitektkontor. Entreprenør: Maja Eiendom. Antall plasser: 24 plasser. Eier av bygget: Trondheim kommune. Drifter av tjenestetilbudet: Norlandia. Areal pr. beboer (bruksareal): 63,9m2 Areal totalt: 1533,4m2 Andre funksjoner i bygget: Nei Anleggskostnader pr. plass. Kr 1 377 450 (2000 tall) Anleggspkostnader pr. m2: kr. 19 401 Kostnader til drift pr. plass 2000 tall: Omregnet fra driftstall okt. nov. des: 35 779 pr. måned, (Trondheim kommune betalte 32 982 i gjennomsnitt til Norlandia samme år.) Skrittellinger: 2,8km dag, 2,9km på kveld og 2,9km på kveld. 2003-11-27 23
Plan 2003-11-27 24
Enerom, unødvendig luksus? :" Er veldig glad jeg har liker å være for meg selv, men har fortsatt mulighet til selskap hvis jeg ønsker det." Jeg synes det er et bra sted å bo, fordi alle får lov å være det de er." 2003-11-27 25
Sykehjem Antall brukere Personellinns ats/ bruker. Personellinnsats Moholt 24 0,91 21,9 sykehjem Skjoldetunet 68 0,93 63 sykehjem Åstveit Pater Halvard Rieber 60 Mohn: Jo 0,99 svakere og 59,7mer ydmyket et sykehjem menneske er i sin kropp sitt sinn og i sin livssituasjon, desto viktigere er vernet omkring dets person og egenart. 2003-11-27 26
Pårørendes vurdering: "Færre beboere pr. enhet. Roligere på avdelingene. Får bedre kontakt med de ansatte." (pårørende Åstveit) "Alt er bedre, spesielt at det er mindre boenheter, og at betjeningen er mer sammen med de syke beboerne i dagligrommet." ( pårørende Åstveit) "Mindre enhet. Synes måten det er på er trivelig for den som kommer på besøk også. Lettere for han å orientere seg i avdelingen" (pårørende Moholt) "Beboerne blir behandlet som mennesker. Beboerne utsettes ikke for overgrep slik som på "tidligere sykehjem". Pårørende føler seg trygge. Beboer får tilbake sosiale, mentale og fysiske funksjoner". (Pårørende Skjoldtunet) 2003-11-27 27
Ansattes vurdering av gruppeinndelingen:. På spørsmålet om i hvilken grad er det en god løsning for deg at avd. er delt i mindre grupper svarer 93% i "svært stor grad" eller "stor grad". Vi er jo i nærheten om vi holder på med noe annet, og dette tror jeg oppleves trygt. Jeg har mindre dårlig samvittighet nå når jeg går hjem enn det jeg hadde da jeg jobbet på det sykehjemmet jeg jobbet på før. Ennå jeg tror vi var like mye bemanning der." (Hjelpepleier Skjoldtunet) 2003-11-27 28
Måltider: De ansatte synes den største forskjellen fra de gamle sykehjemmene er at de små gruppene gjør måltidene til hyggelige stunder. Måltidene trekker gjerne ut i tid, man blir kjent med og prater med hver enkelt beboer. God tid ved måltidene stimulerer til egenmestring. 2003-11-27 29
Er det dyrere å drive på denne måten? Kostnader til drift: 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Moholt Skjoldtunet Åstveit Nygård gjennomsnitt Andre kostnader Medisinsk forbruksmatriell Vask av tekstiler Utgifter til mat og kjøkken Brukerettet innsats Fordelinger av kostnadene. NB! Kostnader til rengjøring er ikke med i Nygårds tall. (her er tall fra oktober, nov. des. omregnet til hele året etter reelle tall fra Skjoldtunet) Rapport utgitt av Ressursenteret for omsorgstjenester Sammenligning av kostnader til drift av 14 sykehjem. 2003-11-27 30
Inndeling i mindre grupper: Sammenlignet med Sykehjem som er organisert med mindre bogrupper gir mer nærhet mellom beboer og pleier, noe både beboere og pårørende opplever som en kvalitetsheving. gjennomsnittet av 14 andre sykehjem er også disse noe billigere å drive. Dette forutsetter at organiseringen av tjenestene tilpasses gruppemodellen* 2003-11-27 31
Om å komme ut: De fleste beboerne ønsker å komme mere ut. Beboerne svarer at det hjelper på humøret å komme ut en tur. Hvor ofte beboerne kommer ut avhenger av hvor godt utearealene er lagt til rette for det. 2003-11-27 32
Mange like dager! 2003-11-27 33
Kafe`og fellesarealer står mye ubrukt. Det trengs først og fremst flere hender, ikke flere m2 til aktivitetsrom. De fleste aktiviteter foregår i bogruppene. Må man spare areal så prioriter areal i bogruppene. 2003-11-27 34
2003-11-27 35
2003-11-27 36
Utgifter pr beboer pr. år. kr 83 800 kr 420 000 Byggekostnader,pr. beboer fordelt på utgifter til å betjene HB lån Driftskostnader til tjenestetilbudet, pr. beboer pr. år. 2003-11-27 37
Fremdeles en del upraktiske løsninger. 2003-11-27 38
Trygghet = nærhet til personalet. Kontor, vaskerom, kjøkken bør ligge sentralt inne i bogruppa. 2003-11-27 39
1. ANLEGGET: Tilrettelegging for bevegelseshemmede: Rullestolbruker: Ja Nei X Terskelfritt, unngå kanter, unngå tunge dører. X X X Manøvreringsareal generelt el. (Stol 170). (trangt i ganger osv.) Beliggenhet nær adkomst med bil, drosje. Turmulighet inne. Sikthøyde ut fra rullestol 125 cm. Redusert gangfunksjon: Ja Nei X Korte avstander mellom punkter man beveger seg ofte. Max x m. Viktige forbindelseslinjer: boenhet- fellesrom max x meter X X X Forbindelseslinje fellesstue toalett. Max x meter Nærhet til adkomst med bil, drosje Etablert hvilemuligheter: Turmulighet inne- Tilrettelegging for demente: Ja Nei X Små oversiktlige enheter. X X Få veivalg å ta stilling til X X (forskjellige rom ulik karakter) X Rom i kjente og trygge dimensjoner. Lett å kjenne seg igjen ulike steder Muligheter for å gå "ringrute" inne Fysisk Arbeidsmiljø ansatte: Ja Nei X Avstander mellom ulike funksjoner. Rom /lager Viktige forbindelseslinjer: Rom /kjøkken mindre enn x meter. Viktige forbindelseslinjer: Kontor/ felles stue mindre enn x meter. Oversiktlighet: Ja Nei X X God oversikt for nattevakt. (???) Elektroniske hjelpemidler. Varsling av åpne dører. Generell funksjonalitet: Ja Nei X Boenhetene er organisert i grupper på 5-10 enheter (Gr. På 6) Hver bogruppe har sin egen inngang. Ikke gjennomgang gjennom andre bogrupper (HB) X X Vaskerom i sykehjemmet X Noen boenheter som har større areal min 30m2. X Et fellesbad med karbad (Rom men ikke innredet ennå. X Lagerrom for rent og skittent tøy til hver beboergruppe. (til grupper på 12) X Sengeheis min 110x220 Vindusareal 15-20% av golvareal Tilrettelegging for svaksynte: Ja Nei Hierarkisk oppbygging. (?) X Få veivalg fra en sentral adkomst til boenhet? (2) Holdepunkter til å orientere seg etter. (Dagslys i korridor) Til noen av gruppene. X Ledelinjer å orientere seg etter. (?) X Generelt god belysning. (?) X Heis, merking av etasjer med blindeskrift. X Ikke motlys i korridor. Skjønnsmessig vurdering ved befaring: 3 2 1 0 1 2 3 Lite x Stort Praktisk X Upraktisk Godt planlagt X Tilfeldig Tiltalende X Lite tiltalende Eksklusivt X Billig Hyggelig X Utrivelig Hjemlig X Institusjonspreg Stimulerende X Kjedelig 2003-11-27 40
1. UTEAREALENE: Tekst: Planer: Foto: Generell funksjonalitet: X X X X X X x X Et sted man kan spise ute. Et sted man kan sitte å nyte solen store deler av dagen. Et sted man kan sitte i skyggen på varme dager. Lagerplass for utemøbler. Ute oppholdssted skjermet for trekk. Personale sine uteklær nærheten, lettvint å gå ut en tur. (noen har uteklær i bogruppa) Beboerne sine uteklær, hvor lettvint er det å gå ut en tur. (bogruppene oppe har dårlig tilgang) Tilrettelegging for svaksynte/ blinde: Markerte ledelinjer. Kanter å orientere seg etter X Unngå kanter hull eller skråninger man kan gå utfor Planter med lukter, lyder som stimulerer og kan gi holdepunkter for svaksynte. Hvis trapper, rekkverk som gir markerer om når trappen begynner og slutter. God belysning av gangstier og trapper. Lett å finne inngangsdøren. Kontrastfarger / lyssetting. Tilrettelegging for bevegelseshemmede: Rullestolbruker: Hardt belegg til å trille på. Subbus /asfalt (mye plen) X X X Unngå ramper og terskler / kanter. Maks 2,5 cm.. Terskelfritt. Manøvreringsareal (snuplass) på stier og plasser med jevne mellomrom. X Stigning på ramper og terreng max 1:20 Utebord som man kan trille inntil med rullestol. X Plantekasser i sitte høyde. Tilrettelegging for demente: X X X Muligheter for å gå uten følge. (Avgrenset uteareal) Adgang til lengre tur med følge: Ingen stier som oppfordrer til frustrasjon mot port osv.)? Planter og busker som kan gi kjente assosiasjoner, rips blomster osv. "Ringrute". X X Planter/trær som vises inne som forklarer årstider. Tilrettelegging for hørselshemmede. X Bakgrunnsstøy som vanskeliggjør forholdene for bruk av høreapparat. Tilrettelegging for gode arbeidsforhold:. X Nærhet til uteareal. Plassering som krever liten grad av organisering. Skjermet uteareal hvor beboere kan gå uten tilsyn. Oversiktlighet/trygghet: X x Mulighet for å ha oversikt over utearealene, mens man gjør arbeidsoppgaver inne. Mulighet for å tilkalle andre hvis uhell/ ulykker skulle forekomme ute. Skjønnsmessig vurdering ved befaring: 3 2 1 0 1 2 3 Romslig X Trangt Praktisk X Upraktisk Godt planlagt X Tilfeldig Tiltalende X Lite tiltalende Eksklusivt X Billig Hyggelig X Utrivelig Hjemlig X Institusjonspreg Stimulerende X Kjedelig Redusert gangfunksjon: 2003-11-27 41
2003-11-27 42
2003-11-27 43
2003-11-27 44
2003-11-27 45
Og så litt om barnehager til slutt... 2003-11-27 46
Vi former bygningene og så former bygningene oss... Strategisk arkitektur 2003-11-27 47
Ethvert skoleanlegg rommer en pedagogisk ide Steen Larsen. 2003-11-27 48
Barnet som egentlig skulle vært hjemme... 2003-11-27 49
Eksempler på andre strategiske mål Barnet som skal redde kloden. Barnehagen som lærebok for miljøadferd. Det forskende barnet. Barnet som skal forstå likeverd og deltagelse for alle. Universell utforming. Like muligheter for alle. Det skapende barnet. Det kompetente barn. Barnet i nærmiljøet. it takes a willage (to raise a child) Barnet som mestrer klima og natur. 2003-11-27 50
Barnet som skal redde kloden. Barnehagen som lærebok for miljøadferd. 2003-11-27 51
Utnyttelse av dagslys Ventilasjon basert på oppdrift og vind. Varmegjenvinning Solenergi til oppvarming og kjøling 2003-11-27 52
Barnet som skal redde kloden. Barnehagen Eksempler som lærebok for på miljøadferd. strategiske mål Barnet som skal forstå likeverd og deltagelse for alle. Universell utforming. Like muligheter for alle. Det skapende barnet. Det kompetente barn. Barnet i nærmiljøet. it takes a willage (to raise a child) Barnet som mestrer klima og natur. 2003-11-27 53
2003-11-27 54
Barnet som skal redde kloden. Barnehagen Eksempler som lærebok for på miljøadferd. strategiske mål Barnet som skal forstå likeverd og deltagelse for alle. Universell utforming. Like muligheter for alle. Det skapende barnet. Det kompetente barn. Barnet i nærmiljøet. it takes a willage (to raise a child) Barnet som mestrer klima og natur. 2003-11-27 55
2003-11-27 56
Videre inn i barnehagen... 2003-11-27 57
Med utgangspunkt i stoppestedene Garderoben. Lek og utforskning Garderoben kan være et sted egnet for lek og utforskning. Spesielt hvis man har knapt med areal. Det forutsetter orden på klær og utstyr. Godt egnet for lek på gulvet. Dette forutsetter kasser e.l. til oppbevaring av lek og utstyr. Og et sted disse kan trilles. (Mange bruker garderobe som samlingsstund, bør dette primært kunne foregå et annet sted??) - Skitt og lort tas vare på i grovgarderobe. - Golv som er lunt å sitte på - Dagslys. 2003-11-27 58
2003-11-27 59
2003-11-27 60
2003-11-27 61
2003-11-27 62
Garderoben. Sanseopplevelser og skapende aktivitet. Garderoben kan være et utstillingssted. - Hyller til utstilling av ting. - Veggplass til utstilling tegninger. - Et vindu til utstilling for folk som kommer forbi. Garderoben kan være et litt grovere rom som tåler litt mer robust lek? - Gulv som tåler at det faller en hammer i gulvet. - Kan vaskes med terpentin (malingsflekker o.l.) - Dagslys - Noe armplass. Sanseopplevelser - Estetiske opplevelser. 2003-11-27 63 - Lyd. En uro eller lignende for å gi blinde /svaksynte en knagg (eller er det nok lyd??)
2003-11-27 64
2003-11-27 65
Det ikke noe problem å "trene vekk" tretti år på en 85-åring i fysiologisk forstand. Fysisk alderssvekkelse henger nøye sammen med inaktivitet. Det verste vi kan gjøre mot eldre er derfor er å tilby dem et passivt liv i gyngestolen. Ingen har fortjent "å sette seg ned å nyte" de siste åra. Da svinner de hen. Nei, gi meg et sykehjem, oppfordrer Helgerud, og lover i så fall å trene ellers friske beboere dobbelt så sterke og tretti år yngre på 10 uker...! Takk for meg. 2003-11-27 66
2003-11-27 67