STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV VOKSNE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5.desember 2012 Revisjon godkjent av rektor 8. mars 2019
1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder, og i de seneste år har fagområdet hatt en betydelig kunnskapsutvikling både nasjonalt og internasjonalt. For å øke rettsikkerheten og fremme en mer effektiv straffesaksbehandling er det viktig at denne kunnskapen tilegnes og omsettes i praktisk politiarbeid. Siden 2000 har ukeskurset utdanning i avhørsteknikk, trinn 1 1, vært tilbudt ansatte i Politi- og lensmannsetaten både sentralt ved Politihøgskolen og lokalt i politidistrikt og særorgan. Fra 2012 inngår innholdet i K.R.E.A.T.I.V.-kurset i flere emner i Bachelorutdanning politiarbeid, og er hermed blitt en del av generalistkompetansen for politiansatte. Det er viktig at etterforskere videreutvikler avhørskompetansen. Politihøgskolen vil bidra til dette ved å tilby egne videreutdanninger i avhør. Denne utdanningen omhandler avhør av voksne og gir 10 studiepoeng. 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet blir bedre kvalifisert til å gjennomføre avhør med høy kvalitet. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1. Målgruppe Målgruppen er ansatte i politiet som har avhør som én av sine primære oppgaver. 1 Udatert kursplan Studieplan for videreutdanning i avhør, godkjent 2012 revisjon 2019 Side 1
3.2. Opptakskrav Søkere må dokumentere følgende formelle krav Utdanning: bestått bachelor i politiutdanning/ 3-årig politiutdanning gjennomført kurs i Avhørsteknikk K.R.E.A.T.I.V., eller tilsvarende utdanning bestått Politihøgskolens utdanning i Generell etterforskning (modul1) 2 eller Videreutdanning i etterforskning 3 Ansettelse, praksis og andre krav: ansettelse i politi- og lensmannsetaten minimum 1 års praksis med etterforskningsoppgaver etter gjennomført kurs i avhørsteknikk- K.R.E.A.T.I.V., eller tilsvarende utdanning gjennomført minst 5 avhør med lyd eller lyd og bilde med rapportskriving etter avhør Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: Bestått 2-årig utdanning fra Politiskolen og enten minimum 60 studiepoeng/1680 timer etterutdanningskurs eller 5 års praksis erstatter kravet til bachelor i politiutdanning/3-årig politiutdanning. Minimum 2 års praksis 4 i etterforskning kan erstatte kravet til videreutdanning i etterforskning 2 Etter studieplan godkjent i høgskolestyret november 2004, revidert 21. oktober 2008 3 Etter studieplan for videreutdanning i etterforskning godkjent i høgskolestyret 01.06.2011 eller 16.09.2015 4 I tillegg til det generelle kravet om minimum 1 års praksis med etterforskningsoppgaver etter gjennomført kurs i avhørsteknikk- K.R.E.A.T.I.V., eller tilsvarende utdanning Studieplan for videreutdanning i avhør, godkjent 2012 revisjon 2019 Side 2
4. Læringsutbytte 4.1 Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: fremstå med økt innsikt og trygghet i rollen som avhører identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidsutførelsen vise selvstendig ansvar for anvendelsen av avhør i etterforskning reflektere kritisk over praksis belyst med både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap 4.2 Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypet kunnskap om: avhørets faser i K.R.E.A.T.I.V.-modellen og sammenhengen mellom disse formelle rammer for avhør vitnepsykologi relatert til avhør fremmende og hemmende kommunikasjon avhøret som potensielt bevis Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: prosessrettferdighet strategisk bruk av potensielle bevis dokumentasjon og protokollering avhør av traumatiserte kognitiv avhørsmetodikk vitnekonfrontasjoner SAF- selvadministrert forklaring tolk i avhør betydningen av ulik sosiokulturell bakgrunn Studieplan for videreutdanning i avhør, godkjent 2012 revisjon 2019 Side 3
4.3 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning kommunisere formålstjenlig med voksne i avhør planlegge, gjennomføre og evaluere avhør planlegge, gjennomføre og evaluere avhør med tolk identifisere, sikre, vurdere og anvende potensielle bevis taktisk utforme rapport tilpasset etterforskningens behov for detaljer vurdere kognitive teknikker og anvende disse hensiktsmessig drøfte utfordringer og problemstillinger i egen praksis ved bruk av teori 5. Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 6 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 280 timer. Samlingene utgjør inntil 70 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i avhør, som kobles til relevant teori. Det forventes derfor at deltakerne gjennomfører avhør under studieperioden. Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, caseoppgaver, øvingsoppgaver, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan for videreutdanning i avhør, godkjent 2012 revisjon 2019 Side 4
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: evaluere eget avhør etter gjeldene retningslinjer og identifisere inntil tre utviklingsmål før første samling, samt skrive et refleksjonsnotat (1200 ord). planlegge og gjennomføre et avhør med lyd og bilde etter samling 1, i en prioritert sak ved eget tjenestested. Studentene skal evaluere hverandres avhør og på bakgrunn av evalueringen redefinere utviklingsmål. skrive en avhørsrapport og et refleksjonsnotat (på 1200 ord) om rapporten 6. Vurdering Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte. Studiet avsluttes med en individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i et avhør av voksne. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (511 sider) 5-520 sider Bøhn, H. & Dypedahl, M. (2009) Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: kap. 5 og 6. I alt 27 sider. Diesen, C., Lernestedt, C., Lindholm, T. & Pettersson, T. (2005). Likhet inför lagen. Stockholm: Natur och Kultur. Pensum: s. 424-429. I alt 5 sider. Gamst, K. T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler: Å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 6 og 8. I alt 28 sider. 5 Pensum revidert i juni 2017. Nye forslag i rødt Studieplan for videreutdanning i avhør, godkjent 2012 revisjon 2019 Side 5
Gabbert, F., Hope, L. & Fisher, R.P. (2008) Protecting Eyewitness Evidence: Examining the Efficacy of a Self-Administered Interview Tool. Law Hum Behav. DOI 10.1007/s10979-008-9146-8. I alt 9 sider. Johnsen, B. (1999). "Hva ser jeg når jeg ser? Og hva sier jeg at jeg ser?": oppmerksomhet, observasjon, tilbakemelding (2. utg.). Bekkestua: Høgskolen i Akershus, s.1-32. I alt 32 sider. Granhag. P. A. & Christianson, S. Å. (Red.). (2008). Handbok i rättspsykologi. Stockholm: Liber. Pensum: Kap. 5, 13, 16, 18, 19, 20. I alt 89 sider. Granhag, P. A., Strömwall, L. A., Willen, R. M. & Hartwig, M. (2012). Eliciting cues o deception by tactical disclosure of evidence: The first test of the Evidence Framing Matrix. Legal and Criminological Psychology. DOI: 10.1111/j.2044-8333.2012.02061.x. I alt 14 sider Kassin, S. M., Meissner, C. C. & Norwick, R. J. (2005). I d know a false confession if I saw one : A comparative study of college students and police investigators. Law and Human Behavior, 29(2), 211-227. I alt 26 sider. Kassin, S. M., Goldstein, C. C. & Savitsky, K. (2003). Behavioral confirmation in the interrogation room: On the dangers of presuming guilt. Law and Human Behavior, 27(2), 187-203. I alt 16 sider. Kripos. (Kontinuerlige oppdateringer). Etterforskning av voldtektssaker: Nasjonal veileder. Tilgjengelig i KO:DE, s. 47-84. I alt 37 sider. Magnussen, S. (2004) Vitnepsykologi. Pålitelighet og troverdighet i dagligliv og rettssal. Oslo: Abstrakt forlag. Pensum: 99-113. I alt 14 sider. Ôhrn, H.J. (2005) Berätta din sanning: en forhörsledares projekt i forhör med misstänkt person. (Doktoravhandling, Stockholm Universitet) Pensum: s.4-8. Rachlew, A. (2008). En kommentar til Mads Wibe-Lunds refleksjoner. I H. Bekken (Red.), Fengselsliv og menneskeverd: Tekster om skyld og sorg, soning og forsoning Oslo: Verbum. Pensum: (s. 66-68). I alt 3 sider. Rachlew, A. (2009) Det er han, tror jeg om utpeking av gjerningsmenn. I: Justitsfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og forskningsbaserte Studieplan for videreutdanning i avhør, godkjent 2012 revisjon 2019 Side 6
mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub (Artikkel 1, s. 153-189). I alt 36 sider. Skaaden, H. (2013) Den topartiske tolken. Lærebok i tolking. Universitetsforlaget. Pensum: kap. 1,3,4,6,7,9 og 12. I alt 155 sider. Shepard, E. (2007). Investigative interviewing: The conversation management approach. Oxford: Oxford University Press. Pensum: Kap. 5. I alt 12 sider 12 sider. Wibe-Lund, M. (2008). I: H. Bekken (red) Tanker om politiavhøret, I: H. Bekken (red), Fengselsliv og menneskeverd, Verbum Forlag, s. 62-65. I alt 4 sider. 7.2 Forutsettes kjent Bjerknes, O.T. & Williksen, E. (2012) Politirapport (3. utg.). Nesbru: Vett & Viten. Pensum fra Politihøgskolens utdanning i Generell etterforskning (modul1) 6 eller Videreutdanning i etterforskning 7 6 Etter studieplan godkjent i høgskolestyret november 2004, revidert 21. oktober 2008 7 Etter studieplan for videreutdanning i etterforskning godkjent i høgskolestyret 01.06.2011 eller 16.09.2015 Studieplan for videreutdanning i avhør, godkjent 2012 revisjon 2019 Side 7